LÆRDOM

Det er så fint å kunne lære

Jeg liker det, å lære

Lære nye ting

Det må ikke være så vanskelige ting

Det må ikke være universitetspensum

Det kan være læren om livet

 

Det kan og være læren om menneskene

Hvordan vi er, hvordan vi kommuniserer

Eller læren om meg selv

Det å lære om seg selv kan være en forunderlig reise

Det er en ltt merkelig skole

Den tar aldri slutt heller

Man er elev på heltid og hele livet

 

Men det er nå litt fint og da

Det var ei som sa til meg at hvis vi ikke tviler på noe, da lærer vi ikke noe

Jeg syntes det var så fint sagt

Hun la til at tvilen gjør at vi utvikler oss, modnes

Det er jo nettopp sånn det er

Livet er sånn

Stadig nye utfordringer, stadig noe nytt å lære

 

Vi får oss noen ubehagelige overaskelser fra tid til annen

Også i det faget som heter lære oss selv å kjenne

Det er ikke alle timer som er like morsomme

Av og til har vi nok lyst til så skulke time

Kunne vi bare funnet et sted å gjemme oss

Gjemme oss fra resten av omverdenen

Bli usynlig for en stund

 

Det er lov det av og til

Når man har behov for det, er det lov å stikke hodet i sanden litt

Finne tilbake egen styrke

Av og til ligger motet litt godt gjemt

Vi må lete litt før vi finner det igjen

Men så er vi klar for ny lærdom

Nye oppgaver, blanke ark og fargestifter til

Det er kjekt å lære

Livet er lærdom

I dag

SKAL VI MODNES, MÅ VI AV OG TIL TVILE


Ja hjertet har de fleste svarene, men skal vi modnes tror jeg at vi av og til må tvile, at vi må tenke. Om ikke, vil det ikke komme påfyll til sjelen. Det må den ha tror jeg? Skal visdom bli bedre må den hele tiden få litt påfyll, og det må den ha av både glede, og tristhet. Vanja

http://inneuteferdig.blogg.no/

 

Denne kommentaren ble gitt meg på bloggen min

Den er så fin synes jeg

Den grep meg

Den grep meg i hjertet mitt

Jeg elsker disse medmenneskene som er der

De jeg kjenner og ikke kjenner

Vi griper inn i hverandres liv

Vi hjelper hverandre til endring, selv om vi aldri har møttes

 

Jeg elsker å bli gitt sånne fine ord

De er så vis

De er så sanne.

Alt i livet kan ikke gå på skinner

Vi må tvile, vi må tenke, vi må erfare

Vi må feile, for igjen gjøre det rette

Hvis ikke, får ikke sjelen vår påfyll

Den vil ikke utvikles

Den vil ikke modnes

Derfor er ikke alt rosenrødt til enhver tid

Da vil vi ikke bli et menneske som har lært noe om livet

 

Ingen har sagt oss at livet skal være ren og skjær lykke

En lang reise med lykkelige øyeblikk satt sammen til en drømmetilværelse

Da ville vi ikke lært noe som helst

Vi ville ikke satt pris på det heller

Vi ville ta ting for gitt

Vi trenger å lære både om gleden og om smerten og om sorgen

Vi er her for å lære å være menneske

Derfor tviler vi, derfor feiler vi

Det gir oss lærdom

I dag

POESIEN ER TILBAKE

 

Dikt av Geir Ålien

Akvarell Eva-Christin Hillestad

https://www.facebook.com/EvasAkvareller?fref=ts

 

Ja, det er merkelig dette livet

Det å leve er mer som et under

Det å ha kontakt med seg selv er et enda større under

Ihvertfall for meg

Jeg har fått lære forskjellen

Forskjellen mellom hode og hjerte

 

Det var nok derfor poesien ble gitt meg i fingrene

Når fingrene flyr over tastaturet lekende lett

Når ordene daler ned av seg selv

Uten at det går en tanke foran og leder vei

Når jeg bare kan få gitt et ord og det er nok

Et ord, et ord som poesi

Det blir gitt meg og fingrene danser avsted

 

De danser over tastaturet

De gir meg ordene jeg ikke vet hvor de kommer fra

Lekende lett flyr de avgårde

Poesien ble gitt meg, for så å bli tatt fra meg

Jeg fant den ikke igjen

Ordene ble igjen analyserende, vurderende og grublende

Det var hodet som igjen fikk overtaket

Hodet tok over poesien

Hodet gjemte ordene langt inne i den venstre siden av hodet mitt

 

Jeg måtte lære det

Jeg måtte lære hvorfor den blir borte

Jeg måtte lære hva som skjer når jeg ikke er i kontakt med meg selv

Da blir poesien borte

Jeg får ikke tak i den, den blir usynlig, gjemt

Gjemt innerst i den venstre siden av hodet mitt,

I den tenkende delen av hjernen min

 

Jeg måtte lære meg igjen å finne igjen stemmen i hjertet mitt

Det er der poesien sitter

Det er der de fine ordene kommer fra

De ordene som kommer av seg selv

De som flyter over tastaturet

De som danser avgårde uten å bli vurdert eller justert eller rettet på

Det er hjertets stemme

Det er glede i hjertet mitt

Det blir igjen hørt

I dag

HVOR BLE POESIEN AV

Bildet er malt av Akvarellmaler Hanna Jacobsen og er valgt i dag ene og alene fordi jeg synes det er så fint.

https://www.facebook.com/AkvarellmalerHannaJakobsen

Av og til er jeg i min egen lille boble med bilder i hodet mitt.

Da kan det være vanskelig for andre enn de som tenker likedan å skjønne hva jeg skriver.

Dette innlegget kom fordi jeg var for en stund siden helgas blogg på blogg.no

Der ble jeg kalt poesiblogg

Akkurat da hadde jeg mange innlegg som ble skrevet på en poetisk måte,  men så var det stopp, det kom ikke flere.

Dette innlegget handler derfor om når jeg skjønte hvorfor poesien forsvant og hva jeg kunne gjøre for at den kom tilbake:)

 

Vi er så merkelige vi mennesker

Det er ikke så enkelt å forstå alt

Nå lurer jeg på hvor poesien ble av

Den er borte fra hodet mitt

 For en måneds tid tilbake, kom ordene dalende ned på tastaturet

Jeg ble inspirert av alt jeg så rundt meg

Tog, elver, dører, hav, båter, ja alt mulig

Hvor ble den inspirasjonen av

Borte vekk

 

Jeg er jo så glad i å skrive

Men jeg må  ha ord

Hvor er de hen

Hodet mitt er jo hele tiden fullt opp at tanker og funderinger

Jeg har bestandig noe å skrive om

Det blir likevel ikke det samme

Jeg savner flyten i ordene

Jeg savner når de kommer ned helt av seg selv

De gjør jo det nå og på et vis, men……

Vanskelig å forklare

 

Nå kommer de liksom fra tanker i hodet

Ja, sånn er det

Noen innlegg kommer fra informasjon som er samlet i hodet

Sikkert den venstre hjenehalvdel som funderer, analyserer og sammenligner

Hele tiden holder den på

Eureka, nå skjønner jeg det

Hurra, jeg skjønner det

På denne måten skriver jeg ut løsninger

Ordene gir meg svarene

Jeg starter å skrive og så kommer svarene jeg funderer på,helt av seg selv

Vi har alle svarene inni oss, vi må bare få de ut, tolke dem riktig

Det er derfor vi av og til trenger andre mennesker for at vi skal forstå

Vi ser det ikke selv med en gang

Da får vi læremestere som trigger oss litt, både på gode og vonde måter

På den måten finner vi løsningene vi har behov for

 

 

Nå er vi snart i farta igen

Englekunstner Eivor Johansen

 

Noen innlegg kommer fra den venstre hjernehalvdel ja

Den logisk tenkende, den vurderende, analyserende

De andre innleggene kommer fra hjertet

Det er da jeg skriver uten å vite hva jeg skriver om, før jeg leser det selv

De slipper jeg sjelden å redigere også, de kommer fiks ferdig

Da er det nok den høyre hjernehalvdelen jeg bruker

 

Selvfølgelig sånn er det

Jeg har ikke vært noe flink til å meditere i det siste heller

Roe ned hjernen

Derfor er den litt febrilsk og grublende og stresset

Jeg tok en test her en dag, en sånn artig en på facebook og jeg fikk et score på 83% på venstre hjernehalvdel

Nå først skjønte jeg den ja, det går av og til litt tregt serru med alle disse koblingene

Jeg får jo tegnene ned foran nesen min, så jeg kan finne svarene på det jeg lurer på

Hjernetesten kom for å vise meg dette

Det gjelder å koble riktig

Jeg bruker for mye den venstre for tiden, jeg må skifte til høyre

Den testen dalte ned foran meg for å fortelle meg det

Jeg skjønte det bare ikke, ikke før nå

Hurra

Jeg må mediterere, jeg må nyte, jeg må kose meg

Jeg må finne igjen stemmen inne i hjertet mitt

Da kommer vel poesien tilbake tenker jeg

I dag

 

 Her er testen jeg tok med et score på 83% venstre. Det er nok ikke noe vitenskaplig test for du endrer damen bare med tankene og svarene kan nok også variere

http://en.sommer-sommer.com/braintest/

Funksjonene til den høyre og venstre hjernehalvdel

http://ndla.no/nb/node/111057

http://www.webpsykologen.no/artikler/test-dine-hjernehalvdeler/

 

Da satser vi på at vi svinger oss i ordvalsen igjen snart

https://www.facebook.com/AkvarellmalerHannaJakobsen

MEDFØLELSE OG STAKKARSLIGGJØRING, DEL 2

Når det er snakk om oppmuntring, da tyr vi til koselige bilder fra Eivor Johansen

https://www.facebook.com/EivorJohansensBilder

Jeg skriver jo denne bloggen for å bevisstgjøre mine egne sannheter

Hvordan henger ting sammen for meg

Jeg er jo en evig grubler med min høysensitive hjerne

Etter innlegget i går kom flere tanker

For de som ikke leste de, kan dere lese her

 http://lillasjel.blogg.no/1385990637_medflelse_og_stakkars.html

Jeg fikk mange fine kommentarer og snakket med flere etterpå, som gav meg gode innspill

Det føltes veldig riktig for meg de tankene jeg hadde

 

Det er likevel en sår ting å snakke om

Det er og litt vanskelig å forklare hva jeg mener

Jeg vil derfor prøve å billedgjøre det litt mer, med eksempler for at folk skal forstå

Noen trodde at jeg mente at man ikke skal ha empati

Det er ikke det jeg mener

Empati er kanskje også et mye bedre ord enn medfølelse og synes synd i

Når man har Empati, kan man forstå hvordan den andre har det

Det jeg ville frem til i går var at vi skal lytte, vi skal forstå, men vi skal ikke trekke noen lenger ned

Det gjør vi ved å synes synd i dem

 

Hvis du møter noen på butikken som sitter i rullestol og du ser at vedkommende prøver å nå tak i noe denne ikke rekker opp til

Da spør du fint og hyggelig om du skal hjelpe

Selvfølgelig skal du det

Det du ikke skal gjøre og som jeg vil frem til

Du skal hverken si eller tenke, stakkars deg da som ikke når opp,huffa meg hvor fælt du har det, det må være ille å være deg

DET er å stakkarsliggjøre og slik vil ingen bli behandlet, for da drar du ned energiene

Behandle denne personen som en hvilken som helst annen person du møter

Hvor ofte hører vi ikke om handicappede som opplever at når folk skal snakke til de, så snakker de til den som er med dem istedetfor

De ser dem ikke inn i øynene og  prater ikke direkte til dem

Slik skal det ikke være

 

 

 

Si at du går forbi en som selger =Oslo, gatemagasinet i Oslo

Hvis vedkommende spør om du vil kjøpe, så svar høflig

Se vedkommende inn i øynene, og smil

Om du kjøper eller ei, det er ikke det som er poenget

Si eventuelt nei takk med et smil eller si ja takk, gjerne og takk for handelen

Det er respekten det er snakk om

Respekten for et medmenneske

Den personen ønsker ikke at du skal stakkarsliggjøre han, synes synd i han

Han har ikke bruk for det, for det drar han ned

Vis respekt

 

Disse episodene er enkle å forklare, men det finnes andre som er litt vanskeligere

Har du en venn med en alvorlig diagnose, snakk med vedkommende

Si at når som helst du vil snakke, så er jeg her for deg

Hvis vedkommende da vil snakke, så lytt og prøv å forstå

Hvis du føler at du ikke greier å snakke om det, da er det en ærlig sak og du kan si det og

Si bare fra at jeg greier ikke å snakke om sånne ting, det er helt ok

Si at hvis det er noe praktisk jeg kan gjøre, så stiller jeg opp

Vær deg selv mest mulig, vær som om vedkommende hadde vært frisk

Snakk til vennen din som en frisk oppegående person

Det er kanskje der det ligger

Hvis du begynner å synes synd i , og stakkarsliggjøre, da vil du også forandre deg

Du vil forandre talemåte, stemmebruk og du vil synke i energi

Jeg vet om flere som har valgt ut hvem de vil tilbringe tid sammen med, når de syke

De orker ikke dem som drar dem ned

Hvis vedkommende er lei seg og gråter, så er det likevel  ikke feil om du også feller tårer

Det er naturlig, det er ikke det jeg mener, du skal ikke være iskald, men være deg selv

Det er dette som er så vanskelig å forklare

 

 

 

Vi kan gjøre et lite eksperiment, et tankeeksperiment

Blir du med?

Les først

Synes synd i, synes synd i, stakkars

Så leser du

Empati og forståelse, empati og forståelse

Kjenner du forskjellen i ordene

Kjenner du at det ene gjør at du synker litt sammen, blir tristere, at du automatisk uten å tenke det, forandrer noe i hodet ditt

Med empati og forståelse, skjer det motsatte, du lyser mer opp, blir automatisk litt mer gladere i hodet

Eller er det bare i mitt hode, det er sånn

Uansett om du kjenner det eller ei, er det nettopp sånn ordene virker på hjernen  vår

Negative og postive ladede ord

I og med at vi ønsker best mulig for våre medmennesker, ønsker vi dem jo det beste, det å løfte dem

Negativt ladede ord, de drar deg ned, mens de postive løfter energiene dine

 

Hvis du ser for deg at du skal snakke med en venn som er alvorlig syk

Du står utenfor døren og tenker, uff hvor synd det er i han, stakkars, så fælt han må ha det

Så går du inn til han og sier hei

Tenk deg situasjonen, hvordan vil han føle deg i det du kommer inn tror du

Tror du at du vil se oppmuntrende ut

Hva hvis du heller tenker

Nå skal jeg være meg selv, en god venn, jeg skal vise empati og forståelse og respekt, for det fortjener han

Kjenner du forskjellen

Så snart du sykeliggjør noen, så forandrer du både kroppsspråk og talemåte og energiene dine synker

Det har ingen godt av

 

 

Slik er det også med naturkatastrofer eller ulykker som skjer langt fra oss

Disse tankene vi sender ut, har nemlig vibrasjoner

Jeg vet at dette kan være høytflyvende og virke dumt på noen

Hopp da elegant over det

Tenk gode tanker, send postive tanker

Send dem ønsker om gode hjem, god helse, velvære og glede

De tankene  går på de postive frekvensene og vil øke energiene

Det vil gi ringer i vann og skape bedre forhold

Det betyr ikke at ingenting vondt skjer i verden, livet er ikke bare solskinn

De tankene drar ingen ned

Tanker er energier som skaper ringer i vann i hele universet

Akkurat som Anne Grete Preus synger om i Sommerfulgvinger

I dag

 

Hviis du vil lese mer om Empati, klikk på linken under

http://ndla.no/nb/node/4055

MEDFØLELSE OG STAKKARSLIGGJØRING

Vi mennesker har lett for å synes synd på oss selv

Mange av oss ihvertfall

Mest av alt synes vi synd i mange andre, som vi mener ikke har det så bra

I likhet med alle mine innlegg, er dette bare mine tanker

Sånn jeg føler det

Jeg sier ikke at det er riktig for andre

 

Jeg har tenkt litt i det siste om det å synes synd på

Jeg har kommet frem til at jeg liker det ikke

Jeg liker ikke uttrykket synes synd i

Jeg liker ikke at noen synes synd i meg, for det er ikke synd i meg, jeg har det godt

Jeg liker heller ikke å synes synd i andre, for jeg tror ikke de har godt av det

Jeg er opptatt av energier for tiden

Jeg er opptatt av å høyne de energiene som er rundt oss

Jeg lever nemlig i den troen at det går an

De gode tingene, de gode tankene, tankene på muligheter og løsninger, de liker jeg

De har en høyere svingningsfrekvens

 

 

 

Ja da, jada, jeg hører dere, dere tror ikke noe på dette

Det er helt i orden for meg, jeg skriver til meg selv, for jeg tror mer og mer

Jeg tror fordi jeg ser det fungerer for meg

Jeg tror mer på en ting til også

Klarer vi å høyne energiene rundt oss, så tiltrekker vi oss mer av det gode

Jeg har nå fundert på loven om tiltrekning en stund

Jeg tror det har noe for seg

 

Jeg tror at det jeg fokuserer på, det blir stort sett virkeliggjort

Det betyr nok ikke at jeg får alt jeg har lyst på

Hvorfor ikke

Jo, fordi det er neppe bra for meg

Da mister jeg bakkekontakten

Jeg må nok også igjennom hendelser i livet som skal forme meg

Jeg tror jo og at jeg er her på jorden får å lære å være menneske, utvikle sjelen

Men er jeg positiv, så holder jeg meg friskere og gladere og alt legger seg mer til rette for meg

Har jeg nededager, ja da blåser jeg de ut med en gang og klatrer opp igjen

 

 

 

Hva har det med å synes synd i noen å gjøre, vil du vel vite

Jo, synes du synd i noen, da forsterker du det negative som er i dennes liv akkurat nå

De negative energiene blir forsterket

Det er lettere å være lei seg i de lavere energifrekvensene, det er lettere å bli syk også, immunforsvaret svekkes

Vi vil da få mer av det samme

Ja, hjelper du noen da

Nei, du gjør ikke det

Du stakkarsliggjør dem, drar dem ned i energi

 

Så sier du , man må da ha medfølelse

Selvfølgelig har man det, men likevel ikke, i ordets rette forstand

Ja, man forstår hvordan noen har det, man lytter og tror på dem

Man vet at de har det ille

Men man føler ikke med dem, i den forstand at vi tar inn de samme følelsene

Vi går ikke ned på ja uffa meg, stakkars deg, så ille, det er så synd i deg som har det sånn, og ringer dem hver dag for å spørre hvor ille de har det

Går man ned på da nivået, da forsterker man de vonde følelsene

De kan og risikere å bli der lenger eller å få mer av sammen sorten

Man kan heller ringe og spørre om det er noe de ønsker hjelp til eller noe de vil snakke om

Man kan nemlig være en bedre samtalepartner når man ikke stakkarsliggjør

 

 

Har du opplevd å gi penger til noen fordi de trenger det og så får de bare mer og mer uforutsette ting som skjer

Jeg har opplevd det

For all del, jeg mener at vi skal hjelpe hvis vi kan

Jeg mener at vi skal være der for hverandre

Men………

Vi skal være der i glede og i kjærlighet, nestekjærlighet

Ingen  stakkarsliggjøring

Er man nede for telling, av ulike grunner, så vil man gjerne bli løftet

Det blir man ikke hvis noen synes synd i en

Joda, det kan føles godt i det øyeblikket noen ser deg, og sier stakkars deg

Men så snart den som trøster trår ned i samme følelses, da manifesteres følelsen enda sterkere

 

Tenk over det neste gang du møter et medmenneske som har det vondt

Drar du dem ned eller løfter du opp

Dette gjelder også befolkning i land som er utsatt for tragedier

Send dem gode tanker om gode løsninger, ikke sitt og synes synd i dem

De har ikke bruk for det

Ja, selvfølgelig er det trist at triste ting skjer, men det gjør de jo

Da er det viktig å ha fokus på det som kan gjøre ting bedre, ikke verre

Det var mine tanker om medfølelse og stakkarsliggjøring

I dag

 

 

 

GLEDER VI OSS TIL JUL

Adventstid
Raushetens tid. Livet i adventstiden er sårbare saker. Det er fylt med glede, men også av sorg og lengsel. Hele julen er som et forstørrelsesglass for følelser.


Disse ordene la en venn ut i går

De inspirerte meg, for de var så fine, selv om de var triste

De sa så mye med få ord

Det er en kunst jeg ikke kan, jeg bruker bestandig mange ord, av og til for mange ord

Her får vi det forklart sårt og enkelt

 

Mange er i full gang med juleforberedelser

De gleder seg masse og fyller denne førjulstiden med ting de gleder seg over

Mange har til og med startet julen

Noen gleder seg og gruer seg

Som ordene over her sier, så er julen et forstørrelsesglass for følelser

Selv om mange av oss ikke har disse vonde følelsene, kan vi likevel forstå

Hvis jeg tar mine mest såre følelser og setter forstørrelsesglass foran, ja da skjønner jeg at det må gjøre vondt

En gledens tid for så mange,kan være så vondt og sår for andre

 

 

 

Det er viktig å anerkjenne disse følelsene

Man kan ikke fortrenge dem, da vokser de

Det er derfor fint å lese de ordene, fylt med glede men også sorg og lengsel

Adventstiden rommer alt på en gang

Det betyr ikke av de som kun gleder seg, skal glede seg mindre

Det vil ikke hjelpe

Gleden løfter energierne og vil dermed lette det som er tungt

Vi må bare forstå inni oss at kanskje ikke alle er like forventningsfulle som oss selv

Være der for hverandre med et åpent sinn

Det er vel også nettopp det julens budskap handler om

 

Mange gruer seg til jul, fordi julen slett ikke er noen god familietid

En høytid kan i mange familier bringe med seg noe helt annet enn glede og omsrog og kjærlighet

For de som har mange såre og vonde juler bak seg, er det ikke enkelt å glede seg

Man gleder seg jo ikke til å gå en tid i møte man vet er vanskelig

Er man barn , er man ganske hjelpesløs

Vet du om barn som trenger omsorg og omtanke i julen, så vær der for dem

Tenk over om det er noe du kan gjøre

Det triste er at mye av det er usynlig

De små hjelper de voksne med å dekke over, å late som om alt er ok

De klarer ikke å ta del i den rausheten og gleden som andre viser i førjulstiden

 

 

 

Når man er voksen, kan man ta regien selv

Man kan lage sien egne juletradisjoner

Tenke litt over hvordan man vil feire julen

Hva ønsker man å få ut av den

Ta over kontrollen, se at du er sjefen og at du herfra kan lage en god jul for deg selv og dine

Du vil nok likevel ikke kunne rømme unna alle de såre følelsene

Kanskje må man også sette noen grenser for seg selv

Det kan være en tøff oppgave

 

Julen er også en tid som skiller de som har mye og de som har lite

Man kan ikke la være å glede seg fordi noen har mindre enn en selv

Takknemlighet er viktig

Raushet er også viktig, det er jo raushetens tid

Det vi kan gjøre er jo nettopp det å være raus

Det er mange måter å være raus på, det må ikke være mange penger involvert

Det kan være å bake noen julekaker og gå på julebesøk

Det kan være et varmt smil, en klem, en god samtale

En kopp kaffe sammen på kafe

En anonym julehilsen hengt på døra til en du har lyst til å glede

Det må ikke være så mye, litt sjokolade, en juleblomst, eller et kort med ønske om et godt nytt år

 

 

 

Mest av alt kunne jeg ønsket meg at det var en tid da vi er gode medmennesker

Det at vi kan se hverandre, anerkjenne hverandre, lytte til hverandre

Det er ikke bestandig vi klarer helt å forstå

Vi er ikke nødt til det

For å forstå helt, må vi helst ha opplevd det samme og sånn er det ikke

Vi har hver våre opplevelser

Det vi kan gjøre , er å forstå at vedkommende føler det sånn

Ikke avfeie andres følelser, men tro på dem og ta dem på alvor

La oss være litt glade i hverandre

Overse litt ulikhetene og heller lovprise mangfoldet

Vi skal ikke være likedan, tenke likt om alt

Vi er mennesker

Jeg avslutter der jeg begynte

Adventstid
Raushetens tid. Livet i adventstiden er sårbare saker. Det er fylt med glede, men også av sorg og lengsel. Hele julen er som et forstørrelsesglass for følelser.

I dag

 

 

KJÆRE MENNESKEBARN


https://www.facebook.com/observingthesoundsoftheworld?fref=ts

 

Kjære menneskebarn

Lær dere å lytte

Hører dere ikke stemmen inni dere

Stemmen fra sjelen

Sjelen snakker med hjertets røst

Den er bare god

Det kommer aldri ondskap når det kommer fra hjertet

 

Kjære menneskebarn

Dere har en hjerne som så gjerne vil blande seg inn

Den analyserer og vurderer, den grubler og tenker

Hjertet bare vet

Lytter du til hjertet, da få du alle svarene

Da trenger du ikke å tvile

Du trenger ikke å vingle hit og dit og være usikker

Du trenger ikke spørre andre eller lete etter svar

Du bare vet

Hjertet ditt har alle svarene

 

Kjære menneskebarn

En ufattelig mengde med visdom ligger lagret inn i deg

Det er bare å hente det ut

Dere er alle gamle sjeler

Dere må bare stole på dere selv

Dere må lytte og ikke la dere lure

I dag

ENERGIENE ER I ENDRING

Energiene er i endring

Ja, nå kommer enda en sånn sær åndelig greie

Hopp over, hopp over, alle dere der ute som ikke tror

Alle dere som ikke tror at vi alle utstråler energier

Energier som andre kan plukke opp

 

Jeg befinner meg på en reise i den åndelige verden

For tiden lærer jeg om energier

Både blant de som går på jorden i menneskesko og de som har gått over

Disse energiene er nemlig ikke likedan

De kjennes forskjellig ut på kroppen

 
I dag skal jeg snakke litt om de levende menneskers energier

Kan også være litt interessant for dere som ikke tror

Dere har kanskje opplevd at dere møter noen dere ikke liker

Dere trenger ikke å ha snakket med vedkommende før

Dere har aldri møttes, og likevel kjenner du at du vil ikke være sammen med denne

 

 

Likedan når du kommer inn der noen bor

Det er ikke noe koselig å være der

Jo da, de kan ha det så fint som bare det, men du trives ikke

Ja, nå kan det ha med å gjøre at det finnes energier der fra åndeverdenen, men det var ikke de jeg skulle snakke om

Som vanlig sklir jeg ut

Fingrene drar avgårde på tastaturet

De er liksom på sin egen reise

 

De menneskelige energier ja

Det var der vi var

Du liker ikke noen

I og med at jeg har åpnet mye mer opp, er jeg  mer følsom enn før

Jeg vet bare inni meg ting

Jeg skygger unna de som sender ut energier jeg ikke liker

Disse kan også føles om man ikke er i samme rom

Jeg treffer jo mange online, gjennom grupper på facebook

Da er det enkelte jeg bare kjenner  på kroppen at jeg skal unngå

 

Nå skjer det imidlertid en endring

Det er så rart

Jeg har oppdaget at flere av de jeg har kjent negativitet hos, har endret seg

De har blitt mildere

De er ikke så hard lenger, de har latt på en måte forsvarsveggen sin falle litt

De slapper mer av, er ikke i angrepsposisjon

Ja, jeg tror at det er ofte det som skaper negativitet

Man har vært utsatt for opplevelser som gjør at kroppen er i alarmberedskap

Man er klar til å gå i forsvar

Automatiske forsvarstanker styrer hele kroppen

24 timer i døgnet er de på vakt, i tilfelle noen angriper dem

Angrep er jo det beste forsvar, sies det

Hvis vi angriper først ,ja da er vi tryggere, tror hodet

 

 

Nå kjenner jeg at dette endrer seg

Disse menneskene holder på å senke garden

De tar mer inn det gode

De har kjempet en kamp inne i seg, som de nå kjenner de kan la være

Ja, jeg tror ikke de er klar over det selv

Det skjer nok ubevisst

Og noen kan jo si at det kun er noe jeg innbiller meg i mitt tullete hode

Det kan det jo og være

Men jeg tror ikke det

Jeg tror vi er på vei til sakte men sikkert, millimeter for millimeter, å snu verden

Blir neppe i min generasjon, men det må starte for at det skal skje noe

 

Vær klar over at her kan alle bidra

Hver en positiv og glad tanke som sendes ut i periferien, blir tatt i mot av andre

Vi kommuniserer mer telepatisk i dag, via følelsene våre, vi tar inn hverandres sinnstemninger

Tenk derfor over hvilke tanker du vil putte i verdenssekken

Sekken med alle energiene

Jo flere gode tanker som kommer i den sekken, jo større blir den

Det brer seg som ringer i vann

Hver en dråpe som faller i vannet skaper en ring

Mange dråper ,større ringer

Hvilke dråper vil du dryppe i verdenshavet

Den store bevisshetsendringen er i gang, til gode for oss alle

I dag

 

HVOR LANGT KAN DU TØYE STRIKKEN

 Bildene i dag er bilder som har vært postet på Lillasjelsiden min  men som godt tåler et gjensyn:)

Foto Eva Berg Alnes

 

Jeg har aldri prøvd å hoppe i strikk

Jeg tror heller ikke at jeg skal det noengang, men man vet aldri

Livet har en tendens til å by på mange overraskelser

Ikke alle er like hyggelige

Det er mange som ikke liker at man snakker om muligheter istedenfor begrensninger

De ramser opp sine begrensninger

Jeg går i fellen selv, gjerne mange ganger på en dag

Mens jeg snakket med en fbvenn i dag så dukket det opp et bilde i hodet mitt

Et bilde av en strikk

 

 

Foto Eva Berg Alnes

 

En strikk ja

Sånn er det

Hele livet vårt , er vi  i en strikk

Hos noen er den strikken innmari tøyelig

De kan strekke den ut akkurat så mye de ønsker uten problem

Som lite barn får vi ikke tøyet den så mye,  men med årene kan vi ofte strekke litt mer og litt mer

Ja kanskje de til og med hopper i den, det går helt fint

For mange andre er det litt annerledes

 

Noen  kan nesten ikke tøye strikken

Kanskje bare kjenne litt på elastisiteten, fornemme at den kan tøyes litt

Andre kan tøye bittelitt

Ja, ser dere dette bildet foran dere

Alle mennesker er inne i hver sin strikk

Noen kan tøye strikken langt, andre kortere

Noen tøyer faktisk strikken så langt at den smeller i stykker

Da må den møysommelig føyes sammen igjen

For mange blir den like god, hos andre blir den litt mindre elastisk

 

 

Foto Sissel Simonnes

 

Så var det hvor langt vi kan tøye vår egen strikk

Prøver vi å strekke den litt, eller holder vi oss i komfortsonen

De som da ikke ser mulighetene, de har ikke oppdaget at strikken kan tøyes

De tror at de er inne i et tau

Helt uten elastikk

Heldigvis er det ikke sånn

Vi er inne i strikken og den kan tøyes

Den kan være stram ja, men noen kan tøye litt ,noen få cm

Andre finner ut at kanskje de har en mer tøyelig strikk enn de var klar over

 

 

Foto Mona Therese Puntervold

 

Finn ut hvilken type strikk du har

Kjenn på elastisiteten

Se på hvordan du kan nå litt lenger enn du nådde forrige uke, forrige måned, i fjor eller året før eller 10 år tilbake

Det er kun du selv som kan gjøre det

Det rareste er at strikken er fysisk rundt deg, men mekanismen for å strekke den sitter i hodet

Det er der vi må bestemme oss for om den kan tøyes og hvor langt

Det er der vi ser alt vi kan gjøre med den lengden på strikken som vi har i dag

Å se mulighetene er å se hvor mye du kan gjøre med den lengden på strikk du har

Kanskje kan den ikke tøyes akkurat nå

Da er det ingen vits i å gi fokus til det området som er utenfor vårt område

Selvfølgelig kan det være leit å være inne i en strikk som ikke går så langt, men det må vi arbeide med å godta

Da kan vi gjøre alt som er mulig innen den radiusen vi når

Akkurat nå

I dag

 

Foto Eva Berg Alnes