Vi er så forskjellige vi mennesker. Det er viktig å huske før vi dømmer, før vi slenger utav oss stygge ord om hverandre.
Selv er jeg ganske så kjedelig om dagen. Jeg blir drittlei meg selv. Jeg mangler helt tiltakslyst og det er jeg lei av.
Men kroppen ber meg være tålmodig. Den sier at mens jeg nå fokuserer på diett, skal det være viktigst og så får alt annet vente. Det er så vanskelig når man ikke har fasiten. Skulle jeg bare presset meg i gang liksom. Slik det er nå, får jeg det ikke til. Jeg må bare innrømme det. Jeg tror vi må reise til varmere strøk etter jul slik at jeg kan være mer i bevegelse. Det er lettere da når vi ikke har noe annet. Joda, kunne gjort det nå også, men så kommer jeg ikke i gang. Når noen kommer med forslag om hva jeg kan gjøre, da lukker jeg ørene og vil liksom ikke høre. Jeg er rett og slett ikke flink nok til å gjøre alt jeg kunne ha gjort. Jeg blir bare nedstemt.
Jeg tok meg i hvert fall på tak og begynte litt på.dette skapet.
Jeg har gått igjennom det på øverste hylle.
Jeg har mange bilder av sønnene, når de var barn.
Jeg får høre om de vil ha dem.
Jeg trekte på sengene og Roborock var så vennlig å vaske gulvet.
To vaskemaskiner er ferdig, så litt har jeg gjort.
Jeg bestemte meg jo for å være aktiv på Lillasjelsiden min også.
Det ble med en gang, foreløpig ikke mer.
Sukk.
Men leser gjør jeg denne måneden.
Selv om det er mange på vent.
Bare en uke igjen og det sier seg selv at noen må flyttes til neste måned.
Det er jo ingen som pålegger en å lese, men man kjenner likevel på det når man ikke får lest de så raskt en skulle ønske.
Jeg prøver å bytte på mellom forlagene. Jeg har jo møtt mange av de som sender meg bøker og vil så gjerne bidra. Det er forfattere som gir ut selv og trenger drahjelp og små forlag som ikke når ut i media. Det handler rett og slett om at en ønsker å gjøre en god jobb, selv om den er ubetalt.
Jeg skal lese mye denne uken, men det sier seg selv at alle disse når jeg ikke å lese.
Noen må utsettes.
Jeg leser i disse nå. Akkurat så vidt begynt.
Denne er flyttet til soverommet. Før jeg skal sove lesing.
Jeg skal begynne på julipresentasjonen snart, men vet det er ei pakke på vei, så juli er ikke spikret enda.
Balkonglesing har det vært lite av, men jeg har det godt her på bokrommet mitt også jeg.
Jeg chatter med mange og flere av de har jeg aldri møtt.
I dag utvekslet jeg bilder med ei jeg spiller sammen med og begge hadde litt rot å by på.
Ja jeg er ikke flink til å holde det ryddig heller.
Det jeg derimot er fornøyd med det er matlagingen.
Selv om det oftest er enkelt, lager jeg ukeplan og vet for det meste hva jeg har i fryseren.
I dag ble det fisk. Jeg hadde en boks ramsløkpure som fikk besøk av litt paprika og rødløk, og så hadde jeg fisken i. I morgen blir det kjøttboller fra fryseren med gnocchi.
Jeg må skrive meny ut i uka. Har samlet rekeskall også, til Tom yum suppe.
Ei venninne kom nettopp på døra med en pose også. Jeg sa hun måtte ikke kaste det, jeg skal lage kraft. Aldri gjort det før jeg.
Mange oppskrifter å velge mellom. Jeg har ikke sett på det enda.
Lørdag blogget jeg ikke og da falt jeg ut av topp 10. bloggen i går fikk meg inn på lista igjen. Egentlig spiller det ingen rolle. Det er ikke betaling uansett lenger.
Strout er en av mine favoritter. Hun har en spesiell måte å skrive på. Det handler om hverdagsmennesker og i starten kan man ofte tenke at dette er vel litt kjedelig. Men så vokser historien og blir helt genial. Hvis du liker å lese om hvor forskjellige vi mennesker er og hvordan vi blir preget av våre opplevelser, må du lese Strouts romaner.
Litt som Fredrik Backman, selv om skrivestilen er forskjellig, så handler det om oss vanlige mennesker, på godt og vondt.
Jeg vet ikke hva det er med Strout som treffer meg så inderlig, men det er en nerve inni der som treffer meg og det er gjenkjennelig inni meg, på et vis. Noen vil nok si at det er kjedelig, ja for det skjer ikke så mye, slett ikke action. Likevel handler det om så mye.
Det første som slår meg er hvordan vi setter spor etter oss, hvordan vi påvirker de menneskene vi møter i livet. Jeg vet selv at jeg husker små menneskemøter og også setninger noen har sagt. Setninger som er blitt leveregler for meg.
Et eksempel en yngre arbeidskollega når jeg klagde på at noen tok seg fri hver helg mens jeg sa ja til å jobbe helg etter helg. Når jeg klagde fikk jeg ikke stakkars deg. Nei, hun svarte det er jo opp til deg selv å takke nei.
Og slik påvirker Artie de han møter i denne historien. Han tør å ha en annen innfallsvinkel enn det andre ville hatt. Som lærer møter han mange menneskeskjebner og han setter spor etter seg, uten at han forstår det selv.
Og han lærer selv også. Han får seg noen trøkk i trynet, føler seg ensom og har lyst til å gi opp, men så skjer det hendelser som endrer hele tankesettet hans. Akkurat slik det er i våre liv. Ting skjer og vi må tenke annerledes. Vi utvikler oss, får mer forståelse (forhåpentligvis) og vi modnes med alderen.
Og så handler det også, som tittelen sier, Det vi aldri sier.
Nå må jeg bare vente på ny bok. Det vil nok ta sin tid, men gleder meg jeg.
Fra omslaget:Artie Dam tilbringer dagene med å undervise amerikansk historie på videregående, korrigere elevenes uvitenhet og gi et vennlig ord til de som trenger det mest. Han tilbringer fritiden med å seile i vakre Massachusetts Bay, eller være sammen med sin voksne sønn og kona han har vært gift med i mer enn tre årtier. Men så en dag blir en hemmelighet avslørt for Artie, en hemmelighet som snur hele hans verden opp ned.
Det vi aldri sierer en inspirerende og rørende fortelling om å være et medmenneske. Om vennskap, foreldrerollen, ensomhet og viktigheten av sannhet i en verden som har kullseilt. Med utsøkt prosa og dyp innsikt tar Elizabeth Strout for seg én enkelt manns frykt og ensomhet og gjør den universell – og fanger i samme åndedrag den urokkelige kjærligheten som opprettholder og bærer oss alle.
Innimellom byttet jeg på med litt seriekrim:
Torill Børnes, Tigerhjerte
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Ferdig lest.. Skal lese de tre jeg har i serien før omtalen kommer.
Dette er en helt ny serie og den ser annerledes og spennende ut. Gis ut rett i pocket og jeg går ut fra at den kan fås i abonnement også.
Børnes er en av de som kommer på Osterøy krimfestival i september.
Fra omslaget: Tigerhjerte er en unik og stemningsfull romanserie der handlingen kretser rundt oppklaringen av et brutalt mord. Torill Børnes har skapt en fengslende blanding av historie, kjærlighet, drama og vennskap – en oppslukende sidevender som både berører og får pulsen til å stige!
Bergen, 1900: Lillian er tjue år gammel og har vokst opp i Kina sammen med sin norske far og halvt kinesiske mor. Etter farens plutselige død drar hun til Bergen for å finne ut hva han mente med det siste ordet han sa før han døde: Tigerhjerte.
Lillian averterer etter en assistent som skal hjelpe henne med å gå gjennom farens dokumenter på jakt etter svar, og nitten år gamle Elvira er en av søkerne. Hun bor sammen med moren og to yngre søsken under fattigslige kår, og står uten jobb etter å ha blitt anklaget for tyveri.
Samtidig rystes Bergen av et grufullt mord: En mann blir funnet drept i et bambusbur, et gammelt kinesisk torturredskap. På buret er det risset inn kinesiske tegn, og da Lillian blir hyret til å oversette, får hun sjokk da hun ser at det står Tigerhjerte … Nok en gang har ordet dukket opp i forbindelse med et dødsfall.
Serien Tigerhjerte ble nominert til Taras bokpris 2026.
Jeg holder på med bok 2.
Screenshot
Fra omslaget: Tigerhjerte er en unik og stemningsfull romanserie der handlingen kretser rundt oppklaringen av et brutalt mord. Torill Børnes har skapt en fengslende blanding av historie, kjærlighet, drama og vennskap – en oppslukende sidevender som både berører og får pulsen til å stige!
Betydningen av ordet Tigerhjerte er fremdeles et mysterium, men Lillian og Elvira håper å finne svar i dagbøkene til Lillians far. Det som først var et ønske om å finne ut av omstendighetene rundt farens død i Shanghai, viser seg å være noe langt mer omfattende da Tigerhjerte dukker opp i forbindelse med to brutale mord i Bergen.
Elvira er bekymret for forloveden Peders rolle i det hele, for hvorfor benekter han kjennskap til frøken Høiland? Og hvem har brutt seg inn hos ham? Og ikke minst: Hvor har Peder gjort av seg? Samtidig har Lillian kommet et steg nærmere Liam Ness, som stadig hjemsøker henne i både tanker og drømmer.
Så snart hun lukket øynene, dukket tankebildene opp. Snart var hun tilbake i Villa Lykkeli, så på misjonsstasjonen i provinsen Shensi. Brått så hun Liam Ness komme slentrende i farens hage. Hun satt på benken ved farens lille karpedam, som han hadde laget til henne for at hun skulle bli underholdt av de vakre fiskene. «Hei, Lillian!» hilste Liam og smilte bredt.
Caroline Säfstrand, Mitt løfte til deg
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag
Säfstrand er en av de svenske feelgoodforfatterne som står høyt i kurs hos meg og jeg gledet meg til denne.
Koser meg med denne på senga, men vil lese den ut nå på dagtid. Ferdig lest, omtale kommer.
Fra omslaget!En stormfull kveld på øya Ven flettes livene til to kvinner sammen: Bea var bare atten da moren, Olivia, forsvant sporløst. I flere tiår har hun lurt på hva som egentlig skjedde … Bør hun søke svaret nå før det er for sent?
Den unge frisøren Julia står også ved et veiskille. Rotløs og usikker har hun vendt tilbake til stedet der hun sist var lykkelig. Men leder minnene henne på villspor? Da sannheten om fortiden avsløres, settes alt på spill, men nye dører åpnes også.
Mitt løfte til deg er en gripende og følelsesladet roman der hemmeligheter og savn møter håp.
M.L.Stedman, Lys over to hav
Leseeksemplar fra Aschehoug
Dette er debutboken til Stedman og jeg er svært spent, for jeg fikk gåsehud når jeg tok i den, så da nå det være bra.
Denne blir nå ny “på senga” bok. Jeg hadde den med på senga i går, men den blir dag-bok. Det er et nydelig språk med mange beskrivelser og krever mer konsentrasjon om kvelden. Derfor skal den leses på dagtid.
Fra omslaget:Etter fire år ved fronten, ønsker Tom Sherbourne seg vekk fra alt og alle, og takker ja til den ensomme og farlige jobben som fyrvokter på Janus Rock på Australias sydveslige kyst. Etter hvert finner likevel kjærligheten ham, og unge Isabel forlater gladelig alt for å leve med Tom i havgapet. Men drømmen de to deler om å bli en familie på flere, knuses, igjen og igjen.
En dag driver en båt i land. I den ligger en død mann. I armene hans, et spedbarn som fortsatt lever. Mot alle regler, og ikke uten kvaler, bestemmer paret seg for å ta hånd om barnet som sitt eget. Flere år senere, når de vender tilbake til fastlandet, viser det seg at beslutningen har ødelagt langt mer enn de kunne forestille seg.
M.L. Stedmans høyt elskede debutroman om kjærlighet, skyld og tilgivelse har solgt i over 5 millioner verden over og er utgitt på 45 språk.
Tina Harnesk, Svik som går i arv
Leseeksemplar fra forlaget Pax
Jeg likte godt den første boken til Harnesk og gleder meg derfor til denne, og koser meg med den. Den skal nå bli kveldsbok, lettere å lese enn Lys over to hav.
Majalis har nettopp vendt tilbake til Lappland etter tjue år i Dublin. Faren hennes døde da hun var ung, moren har hun ikke snakket med siden. Nå er også moren død, og Majalis flytter inn i barndomshjemmet og får seg jobb på det lokale biblioteket. At hun venter barn med mannen som nylig dumpet henne, holder hun skjult.
Da hun begynner å bla i morens dagbøker, blir Majalis dratt tilbake til barndommen hun i alle år har forsøkt å rømme fra. Samtidig finner hun uventet glede i vennskapet med de to kranglevorne nabogubbene Stigga og Torsten. Sammen tar de tre opp kampen mot gruveselskapet som driver rovdrift på naturen i nærområdet.
Svik som går i arv er en underholdende og gripende roman om morskap, vennskap og skam – fortalt gjennom tre kvinner i tre tidsperioder. I tillegg til Majalis og moren blir vi kjent med deres formor Nienna, som bodde på samme sted på 1600-tallet. Det skal vise seg at de tre kvinnene har mer til felles enn Majalis
Vi dro på vennebesøk istedenfor og jeg fryder meg over at jeg har venner som kan si velkommen til besøk selv om de ikke har putetrekk på pynteputer. De kommer nok på, men hastet ikke der og da. Det viktigste er at lokket ble satt på malingsspannet, malerkosten lagt bort, til fordel for en god prat.
Så hjem til lunsj med fenalår og flatbrød.
Etterpå var det lesetid.
Etter en konsentrasjonskollaps under dietten, kan jeg nå lese hva det er igjen.
Snart ferdig med denne.
Jeg holder på med disse tre.
Neimen se her, det er rot i bokhyllene på spillet mitt også.
Jeg hadde egentlig tenkt på laks og mangosalat i går kveld, men valgte sushi.
Jeg skulle hørt på stemmen inni meg som ville ha salat.
Jeg orket ikke rulle små sushiruller og det var i hvert fall bra, for alt skar seg.
Risen klebet så lite at jeg trodde jeg hadde tatt risottoris, men det var faktisk sushiris.
Jeg fikk måkt de sammen. De ble altfor store. Jeg måtte ha de så stor skulle de ikke falle sammen.
Det rare er at jeg blir mett i det jeg begynner å spise og det sier meg at det er ikke slik mat kroppen vil ha for tiden.
Vi spiste ikke opp alt, så det blir kveldsmat i kveld.
Jeg inviterte sønn med familie på middag men han hadde brannvakt og kunne derfor ikke komme inn i Isfjorden, for det er for langt unna brannstasjonen. Da blir det take away sa jeg.
Han kokte ris og jeg lagde malaysiskinspirert chicken rendang.
Jeg hadde hakkete nøtter ved siden av, for barna skal jo ikke ha nøtter før de er 5 år.
Jeg synes det er utrolig grønt i år. Kanskje er det slik hvert år?
Men dessverre veldig få fugler å se i våtmarksområdet i år.
Her er det et tema som interesserer meg. Nemlig det å kunne være den personen du er inni deg, ikke gå på autopilot, for å prøve å være slik andre vil du skal være. Det blir du nemlig bare ulykkelig av.
Det er en feelgood dette, vi følger tre venninner, hver med sin historie, men det er ingen lettlest feelgood du pløyer gjennom. Selv om det er en underholdningsbok, er det også en selvutviklingsbok. Nesten et kurs i å feel good inni deg.
Det er en bok du vil lese, for å tenke over hvordan du har det, ikke bare pløye igjennom for underholdningen sin skyld.
Jeg likte den svært godt for den støtter opp om mye av det jeg har jobbet med selv, for å bli tilfreds med den personen jeg er, fremfor prøve å tilfredsstille alle andre.
Det betyr ikke at jeg er enig i alt som står der. Jeg er jo en av de som ikke tror vi har chakraer med farger eller at sjela vår hopper opp og ned i flere liv. Jeg tror vi blir til energi og nye liv skapes av den felles universelle energien. Men selv om jeg ikke tror på alt, forstår jeg at det er en måte å forklare på som er vanlig og man finner en knagg å henge alt på, helt til man oppdager at man trenger ingen knagger. En oppfølger her kunne være kjekt for vi vil jo høre hvordan det går med de tre venninnene og planene de har.
Fra omslaget:Boka handler om Nina som får muligheten til å arve et hus, men kravet i testamentet er klart. Hun må fullføre et årskurs om chakraene på MåneSolen kurssenter. Nina har overhodet ikke lyst til det siden hun ikke tror på energier, men å arve huset vil gi henne mulighet til å komme seg ut av den lille leiligheten hun bor i etter skilsmissen.
Hva skal hun gjøre?
Vi følger Nina i prosessene hun går gjennom og er vitne til hvordan livet hennes endres i takt med hennes indre utvikling. Historien er spennende, full av spøkelser og visjoner, og ikke minst, hvordan hun utvikler intuisjonen sin og finner sin vei i livet.
Innimellom byttet jeg på med litt krim:
Torill Børnes, Tigerhjerte
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Ferdig lest.. Skal lese de tre jeg har i serien før omtalen kommer.
Dette er en helt ny serie og den ser annerledes og spennende ut. Gis ut rett i pocket og jeg går ut fra at den kan fås i abonnement også.
Børnes er en av de som kommer på Osterøy krimfestival i september.
Fra omslaget: Tigerhjerte er en unik og stemningsfull romanserie der handlingen kretser rundt oppklaringen av et brutalt mord. Torill Børnes har skapt en fengslende blanding av historie, kjærlighet, drama og vennskap – en oppslukende sidevender som både berører og får pulsen til å stige!
Bergen, 1900: Lillian er tjue år gammel og har vokst opp i Kina sammen med sin norske far og halvt kinesiske mor. Etter farens plutselige død drar hun til Bergen for å finne ut hva han mente med det siste ordet han sa før han døde: Tigerhjerte.
Lillian averterer etter en assistent som skal hjelpe henne med å gå gjennom farens dokumenter på jakt etter svar, og nitten år gamle Elvira er en av søkerne. Hun bor sammen med moren og to yngre søsken under fattigslige kår, og står uten jobb etter å ha blitt anklaget for tyveri.
Samtidig rystes Bergen av et grufullt mord: En mann blir funnet drept i et bambusbur, et gammelt kinesisk torturredskap. På buret er det risset inn kinesiske tegn, og da Lillian blir hyret til å oversette, får hun sjokk da hun ser at det står Tigerhjerte … Nok en gang har ordet dukket opp i forbindelse med et dødsfall.
Serien Tigerhjerte ble nominert til Taras bokpris 2026.
Jeg holder på med bok 2.
Screenshot
Fra omslaget: Tigerhjerte er en unik og stemningsfull romanserie der handlingen kretser rundt oppklaringen av et brutalt mord. Torill Børnes har skapt en fengslende blanding av historie, kjærlighet, drama og vennskap – en oppslukende sidevender som både berører og får pulsen til å stige!
Betydningen av ordet Tigerhjerte er fremdeles et mysterium, men Lillian og Elvira håper å finne svar i dagbøkene til Lillians far. Det som først var et ønske om å finne ut av omstendighetene rundt farens død i Shanghai, viser seg å være noe langt mer omfattende da Tigerhjerte dukker opp i forbindelse med to brutale mord i Bergen.
Elvira er bekymret for forloveden Peders rolle i det hele, for hvorfor benekter han kjennskap til frøken Høiland? Og hvem har brutt seg inn hos ham? Og ikke minst: Hvor har Peder gjort av seg? Samtidig har Lillian kommet et steg nærmere Liam Ness, som stadig hjemsøker henne i både tanker og drømmer.
Så snart hun lukket øynene, dukket tankebildene opp. Snart var hun tilbake i Villa Lykkeli, så på misjonsstasjonen i provinsen Shensi. Brått så hun Liam Ness komme slentrende i farens hage. Hun satt på benken ved farens lille karpedam, som han hadde laget til henne for at hun skulle bli underholdt av de vakre fiskene. «Hei, Lillian!» hilste Liam og smilte bredt.
På dagtid leser jeg nå:
Tina Harnesk, Svik som går i arv
Leseeksemplar fra forlaget Pax
Jeg likte godt den første boken til Harnesk og gleder meg derfor til denne,
Majalis har nettopp vendt tilbake til Lappland etter tjue år i Dublin. Faren hennes døde da hun var ung, moren har hun ikke snakket med siden. Nå er også moren død, og Majalis flytter inn i barndomshjemmet og får seg jobb på det lokale biblioteket. At hun venter barn med mannen som nylig dumpet henne, holder hun skjult.
Da hun begynner å bla i morens dagbøker, blir Majalis dratt tilbake til barndommen hun i alle år har forsøkt å rømme fra. Samtidig finner hun uventet glede i vennskapet med de to kranglevorne nabogubbene Stigga og Torsten. Sammen tar de tre opp kampen mot gruveselskapet som driver rovdrift på naturen i nærområdet.
Svik som går i arv er en underholdende og gripende roman om morskap, vennskap og skam – fortalt gjennom tre kvinner i tre tidsperioder. I tillegg til Majalis og moren blir vi kjent med deres formor Nienna, som bodde på samme sted på 1600-tallet. Det skal vise seg at de tre kvinnene har mer til felles enn Majalis aner.
Caroline Säfstrand, Mitt løfte til deg
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag
Säfstrand er en av de svenske feelgoodforfatterne som står høyt i kurs hos meg og jeg gledet meg til denne.
Koser meg med denne på senga, men vil lese den ut nå på dagtid.
Fra omslaget!En stormfull kveld på øya Ven flettes livene til to kvinner sammen: Bea var bare atten da moren, Olivia, forsvant sporløst. I flere tiår har hun lurt på hva som egentlig skjedde … Bør hun søke svaret nå før det er for sent?
Den unge frisøren Julia står også ved et veiskille. Rotløs og usikker har hun vendt tilbake til stedet der hun sist var lykkelig. Men leder minnene henne på villspor? Da sannheten om fortiden avsløres, settes alt på spill, men nye dører åpnes også.
Mitt løfte til deg er en gripende og følelsesladet roman der hemmeligheter og savn møter håp.
Elizabeth Strout, Det vi aldri sier
Leseeksemplar fra Forlaget Otess
Strout er en av mine favoritter. Hun har en spesiell måte å skrive på. Det handler om hverdagsmennesker og i starten kan man ofte tenke at dette er vel litt kjedelig. Men så vokser historien og blir helt genial. Hvis du liker å lese om hvor forskjellige vi mennesker er og hvordan vi blir preget av våre opplevelser.
Gledet meg til ny bok av henne og leste halve boken i går, så den vil jeg også lese ut i dag….men når jeg det?
Fra omslaget:Artie Dam tilbringer dagene med å undervise amerikansk historie på videregående, korrigere elevenes uvitenhet og gi et vennlig ord til de som trenger det mest. Han tilbringer fritiden med å seile i vakre Massachusetts Bay, eller være sammen med sin voksne sønn og kona han har vært gift med i mer enn tre årtier. Men så en dag blir en hemmelighet avslørt for Artie, en hemmelighet som snur hele hans verden opp ned.
Det vi aldri sier er en inspirerende og rørende fortelling om å være et medmenneske. Om vennskap, foreldrerollen, ensomhet og viktigheten av sannhet i en verden som har kullseilt. Med utsøkt prosa og dyp innsikt tar Elizabeth Strout for seg én enkelt manns frykt og ensomhet og gjør den universell – og fanger i samme åndedrag den urokkelige kjærligheten som opprettholder og bærer oss alle.
M.L.Stedman, Lys over to hav
Leseeksemplar fra Aschehoug
Dette er debutboken til Stedman og jeg er svært spent, for jeg fikk gåsehud når jeg tok i den så da nå det være bra.
Fra omslaget:Etter fire år ved fronten, ønsker Tom Sherbourne seg vekk fra alt og alle, og takker ja til den ensomme og farlige jobben som fyrvokter på Janus Rock på Australias sydveslige kyst. Etter hvert finner likevel kjærligheten ham, og unge Isabel forlater gladelig alt for å leve med Tom i havgapet. Men drømmen de to deler om å bli en familie på flere, knuses, igjen og igjen.
En dag driver en båt i land. I den ligger en død mann. I armene hans, et spedbarn som fortsatt lever. Mot alle regler, og ikke uten kvaler, bestemmer paret seg for å ta hånd om barnet som sitt eget. Flere år senere, når de vender tilbake til fastlandet, viser det seg at beslutningen har ødelagt langt mer enn de kunne forestille seg.
M.L. Stedmans høyt elskede debutroman om kjærlighet, skyld og tilgivelse har solgt i over 5 millioner verden over og er utgitt på 45 språk.
Åndalsnes feirer Leo. Ikke ofte det er med en innbygger herfra i fotball-VM
Det var tungt og grått når vi dro.
Tenk at nå snur sola snart igjen.
Vi lurer på å ta noen uker i Spania denne vinteren.
Finne en liten leilighet med en balkong med utsikt mot havet.
Det trenger ikke være kjempevarme, bare slik at vi kan være ute.
Jeg hadde med rekesalat og spiste en porsjon utover og en hjem igjen. Tom hybel, klar for å komme hjem, så lenge det varer, før han skal på sjøen som lærling.
Da er vi på vei hjem.
Se der, nå er det blitt blå himmel.
Så mye finere nå enn når vi dro.
Hestene koser seg også.
Jeg har fått handlet til helga.
De hadde salmalaks og jeg fikk lyst på sushi, så allerede er menyen endret.
Vekta er pakket bort for denne gang.
Neste diettrunde i slutten av juli.
Første jeg gjorde når jeg stod opp, var å sette brøddeig.
Så har jeg jeg sådd salat.
Jeg har høstet basilikum.
Fantastisk. Jeg har kommet ut av tellingen hvor mange ganger jeg har høstet fra disse små frøene.
Fryseren er snart full av pesto, så nå må det brukes.
Brødene ble supergode.
Nylagd pesto.potetsalat og italiensk salat. Eggerøre, røykalaks, fenalår.
Jeg ba gjester på fasteavslutningsfeiring.
Hmmmmm. Duken er ikke på. Den tok jeg av når småjentene var på besøk. Er det så nøye. Nei.
Så kaffe på balkongen.
Så kokte jeg chilimarmelade.
Men den er ikke stivnet, ikke enda ihvertfall.
Jeg tror gelatinen klumpet seg.
Tvilsomt om jeg gidder å koke de opp igjen.
Første gang jeg prøver bokhvete, men det kommer jeg til å bruke oftere.
Det var kjempegodt. Tok smak av kraften i panna.
Nå er det bruk opp dager.
Jeg hadde tatt opp en rest med noe kjøttdeig, husker jo aldri på hva som er i boksene.
Gubben lever jo på rester når jeg er på diett, og jeg hadde tatt opp for mye.
Spinat som må spises opp og en åpnet boks med mais.
Jeg surret to sommerkoteletter og la de så på toppen, mens kjøttdeig, mais og spinat fikk surre litt.
Jeg hører mange si at det blir kjedelig uten en jobb å gå til.
Jeg tror ikke jeg har kjedet meg en eneste dag.
Jeg vet at det er mitt ansvar å få dagen til å gå og skape innhold i de, så dagene blir fine.
Jeg prøvde meg jo i flere år i flere bedrifter med arbeidsutprøving.
Hver gang fikk jeg stadige infeksjoner og til slutt sa de i NAV at nå måtte jeg slutte å prøve.
Og jeg innrømmer det falt noen tårer på vei hjem den siste dagen i jobb.
Vemodig og sårt var det å måtte gi opp.
Jeg var hjemme alene i ukedagene. Gubben var hjemme fra torsdag kveld til mandag.
Og jeg satt der alene.
Men ærlig talt, på det tidspunktet var jeg så utmattet at jeg kunne ikke gjøre annet enn å sitte der og hvile.
Ofte stod jeg opp ni og sov igjen i stolen i et par timer.
Nå er jeg mye bedre, jeg har ikke behov for søvn på dagtid, unntatt når jernet stiger igjen.
Og hadde jeg visst om det den tiden, tja, hvem vet om jeg da kunne sluppet å falle helt ned i utslittgryta.
Nå har jeg overskudd til både det ene og andre, når jeg bare passer meg litt.
Det er deilig.
Og jeg har jo Lillasjel, med healing og readinger, så litt jobb har jeg.
Så krysser jeg fingrene for at disse diettene kan få kroppen til å reversere tilstandene som gjør meg sliten, både stoffskifte, insulinresistens og hemokromatose, er slike ting som gjør at en blir lett tom for krefter.
Og i dag, siste dag for denne gang, funderer jeg på om jeg skal bli med gubben til Ålesund og flytte hjem storegutten.
Han er nå ferdig med maritim og skal ha lærlingtiden hos kystvakten.
Kjempeflink er han og vi er så stolte av han.
Men da må jeg ha med niste og jeg var litt usikker på om jeg skulle bli med, hvis de skal ut og spise.
Men da venter jeg i bilen i så fall.
Jeg har iPad og kan ta med ei bok eller kanskje gå på litt shopping.
Jeg har ikke kjøpt et eneste nytt plagg på 1,5 år.
Men jeg tenkte at en rekesalat kunne jeg ta med og spise i bilen.
Så da er planen klar for i dag.
Jeg legger meg nå sånn ca midt mellom de to diettforslagene de opererer med.
Litt mer protein enn den gamle, litt mindre karbohydrater.
30 gr knekkebrød, en liten bit til hvert måltid.
Det er godt med noe sprøtt nå på slutten av dietten.
Jeg renser så jeg får 80 gr reker, fordeler på to måltider.
I tillegg lager jeg en omelett av 1 egg, den deles også i to måltider.
En av de tingene jeg bruker tid på, er mat.
Jeg lager ukesmeny, men likedan som med bokstablene, følger jeg det ikke slavisk.
Stort sett handler jeg en gang i uka.
Nå ser menyen slik ut uken som kommer.
I morgen vil jeg lage chilimarmelade, for det er nesten et must når vi har ost og kjeks.
Jeg skal også lage pesto, siden jeg igjen har mye basilikum.
Bokhvete har jeg aldri brukt, men siden jeg har en pose i skuffen, skal det nå prøves.
Meny
Fredag:
Sommerkoteletter med bokhvete og ovnsbakte grønnsaker
Fra omslaget:Ingrid roer ned bryllupsforberedelsene for datteren Nora med broderier og prøver å nyte livet, men årets sommeridyll blir ingen smul seilas. Ektemannen Eskil, en pasjonert golfer, har også sansen for blomsterdekoratører, skal det vise seg.
Litt på impuls kaprer Ingrid familiens bobil og drar på road trip med hunden Ferdinand. For en gangs skyld gjør hun noe helt for sin egen skyld, og hun vet bare at hun ikke vil nærme seg en golfbane. Men Krabbevik lokker, der er venninnen Line på festival og stedet byr på gode minner.
I Krabbevik møter Ingrid tilknappede Greta, tatoverte Bodil og alternative Selma, mens fortiden treffer henne med full kraft. Ingrid kastes inn i festivalen, slanger seg i kundalini-yoga og breathwork og opplever nok et bryllup. Men hvor er sjamanen som også er brudgom? Og hvilke andre beveger seg rundt bobilveggene?
Mary Montagne, Utfordringen
Leseeksemplar fra forfatteren
Ferdig lest, omtale kommer
Tema som interesserer meg og denne hadde falt ned og rett og slett blitt glemt av, så hurra for at den dukket opp. Og vi skal ikke se bort fra at det ikke var tilfeldig. Kanskje nå er akkurat rett tid i livet til å lese den.
Fra omslaget:Boka handler om Nina som får muligheten til å arve et hus, men kravet i testamentet er klart. Hun må fullføre et årskurs om chakraene på MåneSolen kurssenter. Nina har overhodet ikke lyst til det siden hun ikke tror på energier, men å arve huset vil gi henne mulighet til å komme seg ut av den lille leiligheten hun bor i etter skilsmissen.
Hva skal hun gjøre?
Vi følger Nina i prosessene hun går gjennom og er vitne til hvordan livet hennes endres i takt med hennes indre utvikling. Historien er spennende, full av spøkelser og visjoner, og ikke minst, hvordan hun utvikler intuisjonen sin og finner sin vei i livet.
Innimellom byttet jeg på med litt krim:
Torill Børnes, Tigerhjerte
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Ferdig lest.. Skal lese de tre jeg har i serien før omtalen kommer.
Dette er en helt ny serie og den ser annerledes og spennende ut. Gis ut rett i pocket og jeg går ut fra at den kan fås i abonnement også.
Børnes er en av de som kommer på Osterøy krimfestival i september.
Fra omslaget: Tigerhjerte er en unik og stemningsfull romanserie der handlingen kretser rundt oppklaringen av et brutalt mord. Torill Børnes har skapt en fengslende blanding av historie, kjærlighet, drama og vennskap – en oppslukende sidevender som både berører og får pulsen til å stige!
Bergen, 1900: Lillian er tjue år gammel og har vokst opp i Kina sammen med sin norske far og halvt kinesiske mor. Etter farens plutselige død drar hun til Bergen for å finne ut hva han mente med det siste ordet han sa før han døde: Tigerhjerte.
Lillian averterer etter en assistent som skal hjelpe henne med å gå gjennom farens dokumenter på jakt etter svar, og nitten år gamle Elvira er en av søkerne. Hun bor sammen med moren og to yngre søsken under fattigslige kår, og står uten jobb etter å ha blitt anklaget for tyveri.
Samtidig rystes Bergen av et grufullt mord: En mann blir funnet drept i et bambusbur, et gammelt kinesisk torturredskap. På buret er det risset inn kinesiske tegn, og da Lillian blir hyret til å oversette, får hun sjokk da hun ser at det står Tigerhjerte … Nok en gang har ordet dukket opp i forbindelse med et dødsfall.
Serien Tigerhjerte ble nominert til Taras bokpris 2026.
Jeg holder på med bok 2.
Screenshot
Fra omslaget: Tigerhjerte er en unik og stemningsfull romanserie der handlingen kretser rundt oppklaringen av et brutalt mord. Torill Børnes har skapt en fengslende blanding av historie, kjærlighet, drama og vennskap – en oppslukende sidevender som både berører og får pulsen til å stige!
Betydningen av ordet Tigerhjerte er fremdeles et mysterium, men Lillian og Elvira håper å finne svar i dagbøkene til Lillians far. Det som først var et ønske om å finne ut av omstendighetene rundt farens død i Shanghai, viser seg å være noe langt mer omfattende da Tigerhjerte dukker opp i forbindelse med to brutale mord i Bergen.
Elvira er bekymret for forloveden Peders rolle i det hele, for hvorfor benekter han kjennskap til frøken Høiland? Og hvem har brutt seg inn hos ham? Og ikke minst: Hvor har Peder gjort av seg? Samtidig har Lillian kommet et steg nærmere Liam Ness, som stadig hjemsøker henne i både tanker og drømmer.
Så snart hun lukket øynene, dukket tankebildene opp. Snart var hun tilbake i Villa Lykkeli, så på misjonsstasjonen i provinsen Shensi. Brått så hun Liam Ness komme slentrende i farens hage. Hun satt på benken ved farens lille karpedam, som han hadde laget til henne for at hun skulle bli underholdt av de vakre fiskene. «Hei, Lillian!» hilste Liam og smilte bredt.
På dagtid leser jeg nå:
Tina Harnesk, Svik som går i arv
Leseeksemplar fra forlaget Pax
Jeg likte godt den første boken til Harnesk og gleder meg derfor til denne,
Majalis har nettopp vendt tilbake til Lappland etter tjue år i Dublin. Faren hennes døde da hun var ung, moren har hun ikke snakket med siden. Nå er også moren død, og Majalis flytter inn i barndomshjemmet og får seg jobb på det lokale biblioteket. At hun venter barn med mannen som nylig dumpet henne, holder hun skjult.
Da hun begynner å bla i morens dagbøker, blir Majalis dratt tilbake til barndommen hun i alle år har forsøkt å rømme fra. Samtidig finner hun uventet glede i vennskapet med de to kranglevorne nabogubbene Stigga og Torsten. Sammen tar de tre opp kampen mot gruveselskapet som driver rovdrift på naturen i nærområdet.
Svik som går i arv er en underholdende og gripende roman om morskap, vennskap og skam – fortalt gjennom tre kvinner i tre tidsperioder. I tillegg til Majalis og moren blir vi kjent med deres formor Nienna, som bodde på samme sted på 1600-tallet. Det skal vise seg at de tre kvinnene har mer til felles enn Majalis aner.
Caroline Säfstrand, Mitt løfte til deg
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag
Säfstrand er en av de svenske feelgoodforfatterne som står høyt i kurs hos meg og jeg gledet meg til denne.
Fra omslaget!En stormfull kveld på øya Ven flettes livene til to kvinner sammen: Bea var bare atten da moren, Olivia, forsvant sporløst. I flere tiår har hun lurt på hva som egentlig skjedde … Bør hun søke svaret nå før det er for sent?
Den unge frisøren Julia står også ved et veiskille. Rotløs og usikker har hun vendt tilbake til stedet der hun sist var lykkelig. Men leder minnene henne på villspor? Da sannheten om fortiden avsløres, settes alt på spill, men nye dører åpnes også.
Mitt løfte til deg er en gripende og følelsesladet roman der hemmeligheter og savn møter håp.
Jeg har ikke problemer med å gjennomføre disse fem dagers diettene.
Ikke etter at jeg lager mine egne menyer ut fra hva jeg har lyst på den dagen.
Jeg endrer de stadig vekk.
I dag skulle jeg ha knekkebrød med egg for når jeg la meg i går, fikk jeg veldig lyst på kokt egg.
Men i formiddag tenkte jeg at nei, jeg vil ha tomatsuppe med egg.
Ikke 1 gram hvetemel, men en skje ja, det må rettes opp.
Så det blir to måltider tomatsuppe og to med spinat/purresuppe med fisk og mais.
Når jeg skriver nå så ser jeg tekoppen min. Den har jeg glemt å drikke.
Tomatsausen ble innmari god.
Kanskje har jeg det samme i morgen, kanskje ikke.
Jeg har sett mange episoder av MasterChef i dag.
Selv om jeg ikke synes det er vanskelig med lite mat, påvirker det likevel kroppen min.
Som jeg merket i går, går det utover konsentrasjonen.
Jeg har ikke mye krefter og jeg blir mentalt berørt også.
Det ligger litt psykisk stress i å gå i gang, om og om igjen.
Heldigvis responderer kroppen nå med vektnedgang.
I vinter sluttet jeg jo å gå ned og etter hvert gikk jeg opp to kg.
Selv om jeg gjør dette for å få bukt med insulinresistensen så er det jo kjekt at vekta går ned.
Jeg skal ha en runde til i slutten av juli og så pause noen måneder.
Da håper jeg å være nede på det jeg var, før det stoppet opp.
Men jeg er sulten og får lyst på mat til og med av reklamen på et spill.
I morgen skal jeg planlegge ny ukesmen.
Jeg blir også mer frossen. Ullsokker må på.
Jeg går jo alltid barbeint.
Denne har fått omtale i dag.
Vidar Johan Skagen, Tause patrioter fra Helgeland
Leseeksemplar fra forfatteren
Igjen en bra historisk roman fra Skagen. Jeg har lest de tidligere bøkene Skagen har skrevet også og dette er bøker jeg tror vil falle i smak hos veldig mange. Historisk, inspirert av det norske kystsamfunnet i nord og bygger på virkelige hendelser fra krigens dager.
Det er en blanding av fiksjon og sakprosa. Noe er oppdiktet, men mye er relatert til virkelige hendelser.
Det er også til tider veldig spennende for i og med at det er basert på virkelige hendelser, er det ikke alltid det går bra.
Fra omslaget:I denne romanen skildrer Skagen et kystsamfunn der livspulsen er preget av et naturnært hverdagsliv, og der været og fisken er grunnleggende elementer. Så kommer krigen og kaster om på alt.
Nå må hver og en ta stilling; skal en samarbeide med okkupantene, tilpasse seg eller risikere alt for å vinne tilbake friheten? Her møter vi de som ikke lot seg kue; de som organiserte motstandsarbeidet og de som bidro med å skjule mennesker på flukt uten å kreve noe tilbake. Romanen bygger på dokumenterte hendelser og personlige samtaler og setter Helgeland inn i vår felles krigshistorie på en måte som er ukjent for mange.
Jeg har lest de tidligere bøkene Skagen har skrevet og dette er bøker jeg tror vil falle i smak hos veldig mange. Historisk, inspirert av det norske kystsamfunnet i nord og bygger på virkelige hendelser fra krigens dager.
Det er en blanding av fiksjon og sakprosa. Noe er oppdiktet, men mye er relatert til virkelige hendelser.
Det er enkelt forklart slik det skjedde. Her er det ikke side opp og ned med følelser og intriger, men det fortelles på en helt grei måte og det synes jeg er fint. Det er også til tider veldig spennende for i og med at det er basert på virkelige hendelser, er det ikke alltid det går bra. Fint å lese om motstandskampen på Nordlandskysten. Ekstra gøy synes jeg det var å høre om hvordan de trenerte oppgaver i hverdagen, uten at de ble oppdaget. Som at de vandret rundt med papirer fra kontor til kontor, bare så det skulle se ut som de arbeidde mens de egentlig dro ut tiden for å trenere tyskernes oppgaver. Likedan hvordan de mistet ting så de ble ødelagt og måtte erstattes eller skapte andre uhell med biler og materiell. Man hører oftest om de store sabotasjene, ikke alle de små.
Er du glad i historiske bøker, da anbefaler jeg alle tre bøkene til Skagen. Jeg har en nabo som er fra dette området på Helgelandskysten og hun sier at han beskriver det akkurat slik det var.
Fra omslaget:I denne romanen skildrer Skagen et kystsamfunn der livspulsen er preget av et naturnært hverdagsliv, og der været og fisken er grunnleggende elementer. Så kommer krigen og kaster om på alt.
Nå må hver og en ta stilling; skal en samarbeide med okkupantene, tilpasse seg eller risikere alt for å vinne tilbake friheten? Her møter vi de som ikke lot seg kue; de som organiserte motstandsarbeidet og de som bidro med å skjule mennesker på flukt uten å kreve noe tilbake. Sentralt i fortellingen står «Operasjon Jupiter», Churchills plan for å drive en kile inn mellom de tyske troppene i Nord-Norge og Sør-Norge, og dermed hindre soldatene i nord fra å settes inn i kampene på kontinentet.
Skagen skildrer også naturen, med fjorder og øyer, vær og uvær, og et hverdagsliv som må gå sin gang, selv når okkupasjonen legger hindringer for det meste. Tause patrioter fra Helgeland løfter fram fortellinger om hvordan folket her bidro med det de kunne, og slik gjorde sitt til at landet til slutt ble fritt. Romanen bygger på dokumenterte hendelser og personlige samtaler og setter Helgeland inn i vår felles krigshistorie på en måte som er ukjent for mange. Og han gjør det med en innlevelse og et engasjement som gir gjenklang inn i vår tid.
Innimellom byttet jeg på med litt krim:
Torill Børnes, Tigerhjerte
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Ferdig lest.. Skal lese de tre jeg har i serien før omtalen kommer.
Dette er en helt ny serie og den ser annerledes og spennende ut. Gis ut rett i pocket og jeg går ut fra at den kan fås i abonnement også.
Børnes er en av de som kommer på Osterøy krimfestival i september.
Fra omslaget: Tigerhjerte er en unik og stemningsfull romanserie der handlingen kretser rundt oppklaringen av et brutalt mord. Torill Børnes har skapt en fengslende blanding av historie, kjærlighet, drama og vennskap – en oppslukende sidevender som både berører og får pulsen til å stige!
Bergen, 1900: Lillian er tjue år gammel og har vokst opp i Kina sammen med sin norske far og halvt kinesiske mor. Etter farens plutselige død drar hun til Bergen for å finne ut hva han mente med det siste ordet han sa før han døde: Tigerhjerte.
Lillian averterer etter en assistent som skal hjelpe henne med å gå gjennom farens dokumenter på jakt etter svar, og nitten år gamle Elvira er en av søkerne. Hun bor sammen med moren og to yngre søsken under fattigslige kår, og står uten jobb etter å ha blitt anklaget for tyveri.
Samtidig rystes Bergen av et grufullt mord: En mann blir funnet drept i et bambusbur, et gammelt kinesisk torturredskap. På buret er det risset inn kinesiske tegn, og da Lillian blir hyret til å oversette, får hun sjokk da hun ser at det står Tigerhjerte … Nok en gang har ordet dukket opp i forbindelse med et dødsfall.
Serien Tigerhjerte ble nominert til Taras bokpris 2026.
Jeg holder på med bok 2.
Screenshot
Fra omslaget: Tigerhjerte er en unik og stemningsfull romanserie der handlingen kretser rundt oppklaringen av et brutalt mord. Torill Børnes har skapt en fengslende blanding av historie, kjærlighet, drama og vennskap – en oppslukende sidevender som både berører og får pulsen til å stige!
Betydningen av ordet Tigerhjerte er fremdeles et mysterium, men Lillian og Elvira håper å finne svar i dagbøkene til Lillians far. Det som først var et ønske om å finne ut av omstendighetene rundt farens død i Shanghai, viser seg å være noe langt mer omfattende da Tigerhjerte dukker opp i forbindelse med to brutale mord i Bergen.
Elvira er bekymret for forloveden Peders rolle i det hele, for hvorfor benekter han kjennskap til frøken Høiland? Og hvem har brutt seg inn hos ham? Og ikke minst: Hvor har Peder gjort av seg? Samtidig har Lillian kommet et steg nærmere Liam Ness, som stadig hjemsøker henne i både tanker og drømmer.
Så snart hun lukket øynene, dukket tankebildene opp. Snart var hun tilbake i Villa Lykkeli, så på misjonsstasjonen i provinsen Shensi. Brått så hun Liam Ness komme slentrende i farens hage. Hun satt på benken ved farens lille karpedam, som han hadde laget til henne for at hun skulle bli underholdt av de vakre fiskene. «Hei, Lillian!» hilste Liam og smilte bredt.
Ferdig lest, venter på omtale
Lene Lauritsen Kjølner, To bryllup og en bobil
Leseeksemplar fra Fagervik forlag.
Kjølner må være Norges flittigste forfatter tror jeg. Hun kommer stadig med nye serier og jeg koser meg med å lese de.
Dette er første bok i denne nye serien og allerede etter noen få sider i går kveld, var kosen og humoren der. Må vel legge meg tidligere i kveld.
Fra omslaget:Ingrid roer ned bryllupsforberedelsene for datteren Nora med broderier og prøver å nyte livet, men årets sommeridyll blir ingen smul seilas. Ektemannen Eskil, en pasjonert golfer, har også sansen for blomsterdekoratører, skal det vise seg.
Litt på impuls kaprer Ingrid familiens bobil og drar på road trip med hunden Ferdinand. For en gangs skyld gjør hun noe helt for sin egen skyld, og hun vet bare at hun ikke vil nærme seg en golfbane. Men Krabbevik lokker, der er venninnen Line på festival og stedet byr på gode minner.
I Krabbevik møter Ingrid tilknappede Greta, tatoverte Bodil og alternative Selma, mens fortiden treffer henne med full kraft. Ingrid kastes inn i festivalen, slanger seg i kundalini-yoga og breathwork og opplever nok et bryllup. Men hvor er sjamanen som også er brudgom? Og hvilke andre beveger seg rundt bobilveggene?
På dagtid leser jeg nå:
Tina Harnesk, Svik som går i arv
Leseeksemplar fra forlaget Pax
Jeg likte godt den første boken til Harnesk og gleder meg derfor til denne,
Majalis har nettopp vendt tilbake til Lappland etter tjue år i Dublin. Faren hennes døde da hun var ung, moren har hun ikke snakket med siden. Nå er også moren død, og Majalis flytter inn i barndomshjemmet og får seg jobb på det lokale biblioteket. At hun venter barn med mannen som nylig dumpet henne, holder hun skjult.
Da hun begynner å bla i morens dagbøker, blir Majalis dratt tilbake til barndommen hun i alle år har forsøkt å rømme fra. Samtidig finner hun uventet glede i vennskapet med de to kranglevorne nabogubbene Stigga og Torsten. Sammen tar de tre opp kampen mot gruveselskapet som driver rovdrift på naturen i nærområdet.
Svik som går i arv er en underholdende og gripende roman om morskap, vennskap og skam – fortalt gjennom tre kvinner i tre tidsperioder. I tillegg til Majalis og moren blir vi kjent med deres formor Nienna, som bodde på samme sted på 1600-tallet. Det skal vise seg at de tre kvinnene har mer til felles enn Majalis aner.
Twinrix Adult er en vaksine som brukes til voksne og ungdommer, 16 år og eldre, for å forhindre to sykdommer: Hepatitt A og hepatitt B. Vaksinen virker ved å hjelpe kroppen til selv å produsere sin egen beskyttelse (antistoffer) mot disse sykdommene.
Hepatitt A: Hepatitt A er en infeksjonssykdom som kan ramme leveren. Sykdommen forårsakes av hepatitt A-viruset. Hepatitt A-viruset kan smitte fra person til person gjennom mat og drikke, eller ved å svømme i vann som er forurenset av kloakk. Symptomer på hepatitt A inntreffer tre til seks uker etter kontakt med viruset. Disse består av kvalme, feber og smerte. Etter noen dager kan det hvite i øynene og huden bli gulaktig (gulsott). Symptomene kan variere i styrke og type. Små barn vil kanskje ikke utvikle gulsott. De fleste blir helt friske, men sykdommen er vanligvis alvorlig nok til at mennesker er syke i omtrent en måned.
Hepatitt B: Hepatitt B forårsakes av hepatitt B-viruset. Det medfører opphovning av leveren (betennelse). Viruset finnes i kroppsvæsker som blod, sæd, vaginalsekreter eller spytt fra smittede personer.
Vaksinasjon er den beste måten å beskytte seg mot disse sykdommene på. Ingen av bestanddelene i vaksinen er smittsomme.
Etter det dro jeg på besøk. Jeg er ikke noe flink til å dra på besøk. Men siden jeg allikevel måtte ut med bil, da tok jeg meg på tak.
Og det er jo så koselig så bra det.
Jeg kjøpte meg banan også så når jeg kom hjem, gjorde jeg om menyen og lagde bananplettene igjen.
Og angrer etterpå og tenkte at knekkebrød hadde vært bedre.
Ja det er egentlig en slik dag i dag, drittlei og sulten dag.
Dagens måltider klargjøres.
Ser det mye ut, ja da lyver bildet.
Det er ei fiskekake delt i to halve, 2 bittesmå poteter(60 gram), en kvart løk, (30gr) og 30 gr erter.
Dette skal fordeles på to måltider.
Gubben kom hjem, slengte i seg pizza og vårruller og dro ut igjen.
Jeg skal lese.
Men……. Jeg har 0 konsentrasjon.
Først prøver jeg disse tre.
To ganger leser jeg de første sidene og aner ikke hva jeg leser.
Prøver denne, nei blir for anmasete i dag, ene tale bok må bli en annen dag.
Her blir det to setninger, for liten skrift i dag.
Jeg drar frem den ene etter den andre.
Jeg vet det er gode bøker men når jeg leser navnene på personer i de første sidene, ja da går de ikke inn i hodet.
Så prøver jeg disse.
Til og med om Ruth blir vanskelig, for jeg forstår ikke de første setningene.
Hodet er helt borte.
Denne har jeg begynt på fra før så jeg kjenner noen av personen og det er store bokstaver, så noen sider her går, før jeg faller ut igjen.
Jeg prøver denne.
Hurra første side går fint, optimistisk begynner jeg å tenker yes.
To sider uti, flyr det navn hit og dit, og hvem er gift og hvem er sjef og jeg har ikke peiling.
Jeg når ikke en gang å vente til politiet har kommet på plass.
Prøver Ruth en gang til. Henne kjenner jeg jo.
Men nei, jeg faller ut før jeg har lest ferdig prologen.
Molly da, tjenestepikene. Hun er jeg glad i.
Jeg åpner opp og finner et slektstre.
Å nei, det går ikke.
Tredje bok i denne serien? Disse liker jeg godt.
Nei, feil skrifttype i dag
Denne ligger klar for julilesing. Har fått god omtale.
Ja, denne passer kanskje?
Jeg skal prøve litt.
Men så henter jeg denne som jeg prøveleste og la bort i slutten av mai.
Store bokstaver, kjempeviktig når konsentrasjonen min svikter.
Ordene må suges lett inn.
Ja vi prøver en av de to siste.
Ja slike dager, må jeg lete.
Det er ikke dårlige bøker.
I morgen kan jeg plutselig hive meg over dem.
Det er bare noen dager det kognitive svikter litt.
Nå er det kanskje grunnet lite mat?
Og så sier du kanskje, må du lese da?
Ja, jeg må det.
Ikke Tv når jeg er sliten og kan ikke bare spille.
Jeg må lese.
Lykke til til meg.
I dag
Obs Leseeksemplar bare så det er opplyst om som jeg plikter meg til.
