Anna kom på besøk i dag

 


Av og til blir energiene sterke.

Jeg tenker at er det slik mange kjenner det når de mener de har angst?

En klump fyller magen, jeg trykkes ned i stolen, det er tungt å puste.

Det er bare sånn.

Norn ganger er det kanskje noen som vil fortelle sin historie.

Nå skriver jeg bare det som kommer, uten å tenke.

 

Den som vil fortelle noe i dag, er Anna

Anna levde et langt og forholdsvis godt liv

Hun var en gammel dame når hun døde, hun ble akkurat 95

Hun hadde feiret bursdagen sin dagen før

Hun følte selv hun var mett av dage som det så fint heter

Hun følte seg sliten

Det var midt på vinteren, det nærmet seg jul, alltid en tung tid for Anna

Hun hadde aldri likt mørket

De mørke dagene var trykkende

Og det var kaldt

Det hadde vært en frostperiode som syntes aldri å ta slutt

Anna følte seg kald helt inn i margen

 

De dullet og stelte rundt henne på dagen hennes

En stor familie hadde hun, to døtre og to sønner og 14 barnebarn og 2 oldebarn

Og de var samlet alle denne gangene

Det var sjelden alle kom på en gang

Den eldste datteren, Signe, hadde organisert og styrt i dagevis

Sosakjøtt og karamellpudding og kaker til kaffen

De ville så gjerne feire henne og hun satte pris på det, men aller helst ville hun være alene

Det var som om all støyen rundt henne dundret inn i henne

Det ble vanskelig både å høre og å puste

Men de ville jo henne bare vel og å begynne å klage ville hun derfor ikke

 

Men å få legge seg i sengen sin når alt var over, det var delig

Hun følte på et vis at dette var slutten

Hun var klar til å gå

Hun følte en fred inni seg som var ubeskrivelig god

Hun hadde jo i lengre tid visst at de ventet på henne

Det hadde hun heller ikke kunne snakket om

Da ville de vel muret henne inne eller trappet i henne beroligende

Men hun kjente de samlet seg for å ta imot henne

Hun så dem ikke fysisk, men det var som om de fylte hjertet hennes

De kom etter tur nær henne

Ord behøvdes ikke

Hun så dem inni seg og hun hørte dem

 

Hun hørte den eldste søsteren hennes gjenopplive minnet om den stripete katten de hadde

Du verden hvor de sørger når den ble ihjelkjørt

Det var første gangen de følte på sorg

De pakket den inn i et banankasse med et gammelt håndkle rundt

I hagen under syrinbusken

Lillebror Fredrik stakkar ble hundset og kjeftet på og måtte grave plass til “kisten”

Og det var jo ikke noe lite hull de trengte, kassen var stor

Men en grav ble de og de sang tre sanger og la på blomster

 

En etter en kom de og gjenoppfrisket minner

Det var så fint

Det var besteforeldre, noen av dem nådde hun ikke å møte i dette livet, men hun visste likevel hvem de var

Foreldrene, tanter, onkler, søskenbarn og søsken

Ja til og med den lille som ikke nådde å se dagens lys, men døde inni henne

Alle samlet de seg rundt henne

Uten noe støy, bare med masse varme

Ettersom dagene gikk, var hun mer og mer sammen med dem

Det var som om de gled sammen i en masse av kjærlighet

Hun kjente varmen inni deg og forstod at hennes tid nærmet seg

Hun var forundret når hun våknet dagen etter festen

Hun hadde vært så sikker på at tiden var inne

Det var sånn en vakker dag

Det så nesten ut som om det var lysere enn ellers

Småfuglene danset rundt på fuglebrettet

Hun spiste frokosten de hadde gjort klar for henne

Det smakte godt

Kaffen etterpå var også nydelig

Hun følte fred, tenkte tilbake på selskapet dagen før

Hvor heldig hun var som hadde så fin familie, hvor takknemlig hun var

Med ett ble hun så uendelig trøtt igjen, mye ståk hadde det vært

Hun lukket øynene, en hvil ville nok gjøre godt

Vi lyser fred over Annas minne

I dag

 

Greide det i dag også


Det ble en skogstur igjen i dag.

Gubben kjører. Heldig jeg.

Vi startet 10.23 kom tilbake 10.44.

Gikk ganske fort i dag.

Det er bygd opp på begge sider for det er en skytterbane der vi starter.

Derfor er det inngjerdet.

Fint er det.

Hjem for å sette på brøddeig.

 

Naboen har hengt opp bling bling for å slippe målene som har vært litt innpåslitne i det siste.

Skjora som har reir i hagen deres syntes der var fint.

Nydelig. Er det noe jeg elsker så er det nystekt brød.

Tutta ville ha healing.

Akkurat sånn satt svartepus også i sin tid.

Hun brukte å være med når jeg mediterte.

Da satt hun sånn, litt fjern

Men å fortsette seansen på stuebordet?

Nei, det er ikke lov,

Middag var reprise fra i går og enda er det nok til i morgen.

Vi var heldig å ha en gjest i dag.

 

Så kjørte vi han hjem og fikk besøkt de små også.

Heldige er vi som har noen av våre nærmeste her i nærheten.

 

 

Det var litt vind i dag.

Det skulle sjøsettes i dag, men måtte utsettes.

 

En liten tur og så hjem igjen.

 

Omtale skrevet.

Johanne Rogndal, Instukid

Jeg har fått meg ny fotmasserer.

Jeg begynte å få strøm av den gamle.

Så dummet jeg meg ut når jeg bestilte og bestilte hos cdon.com og de har ingenting, de bare videreformidler salget.

Jeg bestilte denne som er så tynn og lett at den skal få bli med på ferier.

Jeg hovner ofte i beina og da vil denne bli super.

Jeg bestilte en dyrere en, men har ikke fått leberingsbekreftelse på den.

Denne kan du få helt ned i kr 350,-

Funker ypperlig.

 


Nå ser vi på den engelske krimserien Ludvig på nrk.

Kjempefornøyelig.

Og siden det er helg er det vel lov med litt snacks.

Enda en god dag

I dag

 

Johanne Rogndal, Instukid

 

Johanne Rogndal, Instukid

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Denne slukte jeg. Jeg greide ikke legge den fra meg. Med tårer i øynene leste jeg og leste.

Heldigvis vet du fra starten at det går bra, men jeg er rystet og tror dette er en av de bøkene jeg ikke kommer til å glemme.

Det er forfatteren som forteller sin historie. Hun slet psykisk som tenåring og ønsket å komme på institusjon for hun håpte at de kunne hjelpe henne men endte opp med å bli mye mye verre.

Nå har ikke jeg noe greie på slik behandling men det høres helt idiotisk ut for meg. Jeg blir rystet.

Og igjen, som jeg har sagt før, når jeg leser slike historier så berømmer jeg de som greier å se mennesket bak oppførselen. De som viser at de er glad i vedkommende og ønsker de alt vel.
Vi ser hvor mye disse menneskene betyr for de som sliter.

Jeg får tårer i øynene når jeg skriver omtalen så les ber jeg dere.

Dette er en bok alle brølere for plutselig kan det være en av dine som sliter og trenger hjelp.

 

 

Instukid  er en rystende og litterær fortelling fra innsiden av barne- og ungdomspsykiatrien, sett gjennom øynene til en 15 år gammel jente, som senere skulle bli klinisk psykolog.

Der TV-serier som Instukids på NRK har gitt oss historier om ungdom på barnevernsinstitusjoner, gir Johanne Rogndal en dypere innsikt i hvilke utfordringer pasienter og behandlere møter i psykisk helsevern for barn og unge. Gjennom hennes rå skildringer får vi innblikk i livet på en ungdomsavdeling, hvor hun som femtenåring tilbrakte nesten to år. På den ene siden låner Rogndal oss blikket til den sårbare ungdommen, på den andre siden stiller hun som psykolog nødvendige, kritiske spørsmål til behandlingen av ungdom på institusjon, og viser hvordan hennes opplevelser av tvangsbruk og isolasjon har formet hennes syn på sårbarhet og menneskeverd.

Instukid er en bok om å være ung og uten stemme i et system som risikerer å svikte de mest sårbare. Det er en historie om overlevelse, motstandskraft og om verdien av å bli hørt og sett. Den viser hvorfor det å bli forstått er avgjørende, og den viser hvordan det å ikke bli forstått kan få dyptgripende og langvarige konsekvenser.

 

 

Jeg har tre dager igjen av måneden og da er det mulig å få lest disse tre på dagtid, så fremt jeg ikke ser mye tv.

Ingen stort mer enn 200 sider, så det må vel gå 🙂 Jeg er i gang med dem, noen av de er litt tunge så derfor fint å bytte litt på.

Fra omslaget:Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne heim, uansett hvor herpa heimen måtte være. Det er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet. Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá.

På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen forestiller seg at noe kriminelt har skjedd, men påfølgende høst ankommer likevel førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo bygda for å etterforske dødsfallet. Huuva er oppsatt på å avdekke sannheta om bygda, om hans egen fars krakelerte familie og om hvem eller hva tykjen som kuer bygda, egentlig er. På veien møter han den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva, urfrosken Čuoppomáddu og en imponerende rekke innmatbaserte måltider. Men kommer førstebetjent Huuva seg, hvis man skal være ærlig, egentlig av flekken i etterforskninga? For hvordan avdekker man sannheta i ei bygd hvor sannheta for lengst er fortrengt og fortiet?

 

 

Gater jeg har levd:

Fra omslaget: En hverdag i Oslo rundt år 2000: Å vaske seg i vann fra en bøtte om vinteren. Å stjele strøm fra naboen med en skjøteledning tredd gjennom et hull i ytterveggen. Å ruse seg sammen med foreldrene sine. Bli fratatt barndomshjemmet, trave gatelangs i kulda, alltid skitten, konstant på jakt etter et sted å sove.

Gater jeg har levd er en fortelling om skammen ved å mangle det grunnleggende og samtidig holde sammen i beinhard familielojalitet. Nikolai Torgersen reflekterer klokt om arvelig fattigdom, utenforskap og sykdom i et språk som er like energisk og springende som det er velformulert. Det handler om hvordan det faktisk er å lære seg å svømme på egenhånd, og om en skapertrang som gjør det mulig å bryte ut av et helvete.

 

Heidrunsgate, fra omslaget!

Fra omslaget:

Eva og Lars møtes tilfeldig utenfor Gimle kino, en februardag i 1960. Etter et knapt år er de gift, og får sitt første barn. Senere kommer det to barn til, og gjennom seksti- og syttitallet beveger familien seg sømløst fra arbeiderklasse til middelklasse.

Selv om de vokser opp under nær ideelle forhold, sliter likevel de tre barna med å tilpasse seg voksenlivet. Den eldste ender opp som en statist i sin kones familie, den neste gifter seg med en fastlege som viser seg å være inkompetent, mens yngstemann bruker halve livet på å forstå at han ikke kommer til å bli en stor filmskaper. Årene går, og når foreldrene blir gamle og faller fra, er det lite som binder søsknene sammen, bortsett fra leiligheten i Heidruns gate på Frogner, som nå er verdt en formue, en leilighet som alle gjerne vil ha, men ingen har råd til å overta. 

Heidruns gate er skarp, nådeløs og morsom, et familieepos som strekker seg over nesten 200

 

Tommy Ueland, Offervilje

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag..

 

Jeg koste meg med den første og gledet meg til neste

Tommy Ueland, Sofienbergmysteriet

Denne har jeg nå tatt med meg opp på senga så jeg kan glede meg hver kveld til å legge meg.

 

 

 

Fra omslaget:
De har levd lenge nok til å kjenne igjen en svindler. Eller?

Når nådeløse svindlere begynner å tømme Oslos veldedighetsorganisasjoner for penger, kan ikke den pensjonerte politimannen Edgar sitte stille. Gamle kolleger står overfor en sak ingen tør å røre, men Edgar nekter å se på mens byens fattigste frarøves det lille de har.

Med eldresenteret som hovedkvarter samler Edgar sitt usannsynlige lag: Barnebarnet Elliot, en løgndetektor i rullestol; den mystiske og skarpe hackeren Rikke; Berit, en paranoid hypokonder med et øye for konspirasjoner; Alma, Norges første FBI-profiler og Per, den konstant sure allmennlegen som hater alle.

Teamet kaster seg inn i en mørk verden av organisert kriminalitet og farlige konspirasjoner. De innser raskt at fienden er mye farligere enn de trodde. Men med rettferdighet som drivkraft, og et glimt i øyet, er Edgar og teamet fast bestemt på å stoppe svindlerne, selv om det betyr å ofre alt.

I Offervilje møter kriminaliteten sitt verste mareritt: En geriatrisk gjeng som nekter å gi seg før rettferdigheten seirer, eller de sjekker ut for godt.

 

 

Mai

Lesestabel mai 25, årets

 

Paul B. Bergquist, Floke

Jorid Mathiassen, Blå som anemonen

Anders og Anette de la Motte, Mysteriet på Capri

Gunn Helene Arsky, Mord i bokhandelen 

Agnes Matre, Evig fred

Martin Tilrem, Et jentebarn 

Karen Forberg, Det første bryllupet 

 

.

 

Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

April:

Bøker lest april 25, 13 bøker

 

Mine 15 best likte krimbøker, lest 2024

Topp 5 krimbøker for meg, 2024

De 25 beste romanene jeg leste i 2024

Mine topp 6 romaner 2024

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Som et Kinderegg igjen


Et Kinderegg er vel tre ting op en gang.

Slik er det her også.

En er utsikten som alt er pakket inn i.

Vakker innpakning.

Fuglene nyter.

 

Jeg elsker når det er stor flo.

Kunne egentlig tenkt meg flo hele dagen.

Ikke noe å si på innpakningen av min dag.

Og inni dagen min er det jo bøker.

Denne kom i postkassa i dag.

Jeg leser fire totalt forskjellige bøker.

Jeg strever med denne for mye forstår jeg ikke.

 

Fra omslaget:Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne heim, uansett hvor herpa heimen måtte være. Det er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet. Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá.

På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen forestiller seg at noe kriminelt har skjedd, men påfølgende høst ankommer likevel førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo bygda for å etterforske dødsfallet. Huuva er oppsatt på å avdekke sannheta om bygda, om hans egen fars krakelerte familie og om hvem eller hva tykjen som kuer bygda, egentlig er. På veien møter han den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva, urfrosken Čuoppomáddu og en imponerende rekke innmatbaserte måltider. Men kommer førstebetjent Huuva seg, hvis man skal være ærlig, egentlig av flekken i etterforskninga? For hvordan avdekker man sannheta i ei bygd hvor sannheta for lengst er fortrengt og fortiet?

 

 

Denne er en sterk historie men veldig rå og intenst, der små porsjoner i gangen er fint.

 

 

Fra omslaget: En hverdag i Oslo rundt år 2000: Å vaske seg i vann fra en bøtte om vinteren. Å stjele strøm fra naboen med en skjøteledning tredd gjennom et hull i ytterveggen. Å ruse seg sammen med foreldrene sine. Bli fratatt barndomshjemmet, trave gatelangs i kulda, alltid skitten, konstant på jakt etter et sted å sove.

Gater jeg har levd er en fortelling om skammen ved å mangle det grunnleggende og samtidig holde sammen i beinhard familielojalitet. Nikolai Torgersen reflekterer klokt om arvelig fattigdom, utenforskap og sykdom i et språk som er like energisk og springende som det er velformulert. Det handler om hvordan det faktisk er å lære seg å svømme på egenhånd, og om en skapertrang som gjør det mulig å bryte ut av et helvete.

 

 

Så begynte jeg i dag også på Heidruns gate som er en historie om en familie. Jeg har akkurat begynt men her fortelles familens historie, både små og større hendelser.
Jeg har akkurat begynt så vet ikke enda, men den er lettlest.

På senga koser jeg meg med denne.

Fra omslaget:
De har levd lenge nok til å kjenne igjen en svindler. Eller?

Når nådeløse svindlere begynner å tømme Oslos veldedighetsorganisasjoner for penger, kan ikke den pensjonerte politimannen Edgar sitte stille. Gamle kolleger står overfor en sak ingen tør å røre, men Edgar nekter å se på mens byens fattigste frarøves det lille de har.

Med eldresenteret som hovedkvarter samler Edgar sitt usannsynlige lag: Barnebarnet Elliot, en løgndetektor i rullestol; den mystiske og skarpe hackeren Rikke; Berit, en paranoid hypokonder med et øye for konspirasjoner; Alma, Norges første FBI-profiler og Per, den konstant sure allmennlegen som hater alle.

Teamet kaster seg inn i en mørk verden av organisert kriminalitet og farlige konspirasjoner. De innser raskt at fienden er mye farligere enn de trodde. Men med rettferdighet som drivkraft, og et glimt i øyet, er Edgar og teamet fast bestemt på å stoppe svindlerne, selv om det betyr å ofre alt.

I Offervilje møter kriminaliteten sitt verste mareritt: En geriatrisk gjeng som nekter å gi seg før rettferdigheten seirer, eller de sjekker ut for godt.

Og det tredje er jo mat.

Og slik går dagene i tillegg til bestillinger og besøk.

I går marinerte jeg kylling. Tikka masala.

Jeg må bruke oppskrift når jeg lager indisk for jeg er ikke familiær med krydderne.

https://www.matprat.no/oppskrifter/kos/kylling-tikka-masala/

Jeg hadde 1,5 kg kyllingfilet så det tok litt tid.

Sikkert nok til minst 6 personer.

Raita og salsa lagde jeg i går og det var bra, for det er trening for meg å stå på kjøkkenet.

Nanbrød har jeg aldri fått skikkelig til så nå kjøpte vi ferdig men de var ikke bedre så vi får prøve på igjen.

Det var innmari godt. Skikkelig namnam.

 

 

Nå erjeg ferdig med kinderegget mitt.

Det er fridag i morgen, kanskje skeier vi ut med en aperol til MasterChef.

Og jeg fant en for oss ny svensk serie, Veronika.

Vi finner frem godis og potetgull og tar det som en fredag.

I dag

Tenker du ikke på annet, sa han


I dag kom det pakke på posten.

Nå gleder jeg meg til pocketsommer i juli.

Helen Cox, Dødelig budskap 

Jeg likte så godt nok nummer 1.

Ja da, jeg vet vi ikke har begynt på juni enda.

Juni er nesten ferdig planlagt,  men i dag fikk jeg vite av forlaget press at de hadde fått en bok i retur som de hadde sendt meg.

Men jeg har ikke fått melding.

De ville sende den på nytt og jeg vet ikke hvilken det er.

Spennende.

De ville vente til i morgen for da fikk de med denne.

Så spennende! Aldri hørt om forfatteren men det står hun er en av Englands største nålevende forfattere.

Fra omslaget:Fire søsken med sine familier møtes for den årlige familieferien – tre lange, varme sommeruker i besteforeldrenes hus på landet. Det elskede, forfalne huset er fylt med minner, men dette kan være deres siste sommer der.

Roland kommer med sin nye kone, som søstrene ikke liker. Alice har med seg ekskjærestens tjue år gamle sønn, som legger planer om å forføre Rolands seksten år gamle datter. Fran kommer med sine to barn, men uten deres far som heller prioriterer å turnere med bandet. Og den eldste søsteren Harriet kommer med et selvbilde som blir smadret når lidenskapen slår til.

Søsken er en livsklok fortelling om en uforglemmelig søskenflokk og deres oppgjør med fortidens idealer. En medrivende roman om store følelser, gamle minner og en sommer hjemsøkt av oppbrudd og fortidens spøkelser – fra en av Storbritannias største nålevende forfattere.

 

 

Denne har fått omtale i dag.

Karen Forberg, Det første bryllupet 

Fantastisk underholdende.

Denne skal få i morgen. Svært gripende og rystende.

Jeg har begynt på denne, men den er rimelig spesiell, så jeg er usikker.

Jeg har lest 60 sider og skal prøve litt mer i morgen.

Kanskje har jeg bedre konsentrasjon da.

Jeg skal heller prøve meg på denne, for første side grep meg.

Akkurat som jeg skrev om her forleden, om tankene som kverner.

Gleder meg til å fortsette når jeg har blogget ferdig.

Bøker og mat.

Tenker du ikke på annet enn mat, sa gubben i går når jeg ramset opp hva vi kunne ha til middag i dagene som kommer.

Nei, sa jeg. Natt og dag, tenker jeg mat.

I dag marinerte jeg kylling til tikka masala i morgen.

Jeg lagde raita og mangosalsa, så er det unnagjort.

Og broccolisalat.

En kombinasjon av at jeg har en broccoli i kjøleskapet og kroppen min sier den vil ha rå broccoli.

Jeg er ikke så glad i kokte og rå grønnsaker er bra for blodsukkeret.

Vi spiste halve til middagen.

Selv om det egentlig var nok grønnsaker.

Den var smelle god.

Broccoli, mais, mango, paprika, vårløk, epleeddik, olivenolje, litt rømme, sitronsaft, pepper og salt.

Tror faktisk det kan være godt til potetgullet fredag kveld jeg.

 

Sei i form i ovnen til middag.

Jeg surret hvitløk, chili, spinat, paprika og purre bittelitt.

Jeg liker å varmebehandle spinaten litt før jeg har den i ovnen, sikkert unødvendig.

I form sammen med en squash, rester av chilimajones og litt avocadodip, salt og pepper.

Og sitron oppå fisken, sei i dag.

30 min i ovnen.

Aldeles nydelig.

Jeg sa faktisk at hadde jeg fått dette på restaurant ville jeg vært svært fornøyd.

Og det kommer tips hele tiden på Facebook.

Jeg skal kjøpe meg slike muffinsformer.

Disse så også gode ut.

 

Spille litt har jeg også gjort.

Jeg fikk ny fabrikk i dag, det er gøy.

Og det er ny samling av kort.

Da er det tid for byttehandel igjen.

Er litt barnslig moro det også.

Jeg følger Fru Nesje skriver på insta og hun greier å si mye fornuftig med få ord.

Få ord er jo noe jeg aldri har fått til.

Det er så mange som har ut av seg så mye stygt i kommentarfeltene at jeg blir rett skremt.

 

 


Jo her brukte jeg ikke så mange ord.

Se heller etter om du kan glede et menneske.

I dag

 

Leseeksemplar i innlegget men jeg er ikke pålagt å lese eller betalt for det. Ikke betalt for å blogge heller. Det er bare tidsfordriv.

 

Karen Forberg, Det første bryllupet 

 

Karen Forberg, Det første bryllupet 

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Debutant, ny historisk serie, fra en spennende tid i Norgeshistorien.

Allerede etter 100 sider irriterer jeg meg over Nicolai og Ellas oppførsel,  mens jeg er blitt glad i Maria og Olav.

Skjerp dere, sa Jeg til de to første i går kveld og gubben skvatt, der han lå fordypet i De la Mottes Rustskogen.

Dette er en roman der du blir veldig glad i noen og irriterer deg over andre. Ja, du lever deg inn i det og tror de er virkelige.

 

Dette er en underholdningsbok, men den er så mye mer enn det.

Det er en solid, utrolig velskrevet roman og nesten en historieleksjon.

Dette er den første i en serie og jeg ser for meg at dette er en praktserie å ha i bokhylla, slik vi har samlet på Undset og Henriksen og Wassmo og mange av de gode forfatterne.

Her er kjærlighet, utroskap og bedrag, ja det hører til i en underholdningsroman.

Men det er ikke på en slik måte at romantikkallergien min slår ut, neida, det er akkurat passe til at de som elsker kjærlighetsromaner, vil elske den. Det er nok historie til at alle oss som elsker historiske bøker vil elske den.

Og det er en lese sakte bok, ikke en bok du fyker gjennom på et øyeblikk.

Ikke noe overfladisk lovestory.

Folk og landskap, selskapeligheter og hverdagsliv, det er så fint beskrevet at du ser det for deg, som om du ser en film.

Lett humor er det også, så du humrer litt over beskrivelsene, ikke noe tungt og dystert, selv når det er alvorlige ting som skjer.

Og huttetu, jeg er så spent på fortsettelsen.

Hvordan vil vel dette gå? Vil de miste gården eller kommer de seg gjennom krisen?

Jeg får mange Leseeksemplarer, og bruker heller pengene jeg før kjøpte bøker for, på å reise på bokmøter, men den neste i denne serien, ville nok blitt et unntak. Den må jeg bare ha. Skal tro hvor lenge det blir å vente.

Anbefales varmt hvis du liker historiske slektsromaner og jeg tenker at dette må da vel bli filmatisert.

 

 

Fra omslaget:Det første bryllupet er første bok i serien Miraklenes tid, et gripende slektsdrama fra de omveltende tiårene før og etter mirakelåret 1814. Kjærlighet og svik, vennskap og fiendskap veves sammen i en fargerik fortelling om menneskeskjebner i en verden i endring.

En junidag i 1793 glir en staselig bark innover mot Christiania. Om bord står rederdøtrene Maria og Eleonora Wilhelmsen, som skal giftes bort. I motsetning til søsteren lengter Eleonora etter å se sin utkårede, og det aller første møtet med den blåøyde Olav Austad blir en suksess.

Nikolai Austad ankommer storgården først tre dager senere, og også han blir straks betatt – av den samme søsteren som Olav allerede har tapt sitt hjerte til.

Det blir et år fylt med misforståelser, ulykker og intriger, med naturens skiftende skjønnhet og menneskenes omskiftelige lidenskaper.

 

Johanne Rogndal, Instukid

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Denne slukte jeg. Jeg greide ikke legge den fra meg. Med tårer i øynene leste jeg og leste.

Heldigvis vet du fra starten at det går bra, men jeg er rystet og tror dette er en av de bøkene jeg ikke kommer til å glemme.

Egen omtale kommer.

 

Instukid  er en rystende og litterær fortelling fra innsiden av barne- og ungdomspsykiatrien, sett gjennom øynene til en 15 år gammel jente, som senere skulle bli klinisk psykolog.

Der TV-serier som Instukids på NRK har gitt oss historier om ungdom på barnevernsinstitusjoner, gir Johanne Rogndal en dypere innsikt i hvilke utfordringer pasienter og behandlere møter i psykisk helsevern for barn og unge. Gjennom hennes rå skildringer får vi innblikk i livet på en ungdomsavdeling, hvor hun som femtenåring tilbrakte nesten to år. På den ene siden låner Rogndal oss blikket til den sårbare ungdommen, på den andre siden stiller hun som psykolog nødvendige, kritiske spørsmål til behandlingen av ungdom på institusjon, og viser hvordan hennes opplevelser av tvangsbruk og isolasjon har formet hennes syn på sårbarhet og menneskeverd.

Instukid er en bok om å være ung og uten stemme i et system som risikerer å svikte de mest sårbare. Det er en historie om overlevelse, motstandskraft og om verdien av å bli hørt og sett. Den viser hvorfor det å bli forstått er avgjørende, og den viser hvordan det å ikke bli forstått kan få dyptgripende og langvarige konsekvenser.

 

 

Jeg har fem dager igjen av måneden og da er det mulig å få lest disse tre på dagtid, så fremt jeg ikke ser mye tv.

Ingen stort mer enn 200 sider, så det må vel gå 🙂

Fra omslaget:Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne heim, uansett hvor herpa heimen måtte være. Det er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet. Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá.

På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen forestiller seg at noe kriminelt har skjedd, men påfølgende høst ankommer likevel førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo bygda for å etterforske dødsfallet. Huuva er oppsatt på å avdekke sannheta om bygda, om hans egen fars krakelerte familie og om hvem eller hva tykjen som kuer bygda, egentlig er. På veien møter han den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva, urfrosken Čuoppomáddu og en imponerende rekke innmatbaserte måltider. Men kommer førstebetjent Huuva seg, hvis man skal være ærlig, egentlig av flekken i etterforskninga? For hvordan avdekker man sannheta i ei bygd hvor sannheta for lengst er fortrengt og fortiet?

 

 

Gater jeg har levd:

Fra omslaget: En hverdag i Oslo rundt år 2000: Å vaske seg i vann fra en bøtte om vinteren. Å stjele strøm fra naboen med en skjøteledning tredd gjennom et hull i ytterveggen. Å ruse seg sammen med foreldrene sine. Bli fratatt barndomshjemmet, trave gatelangs i kulda, alltid skitten, konstant på jakt etter et sted å sove.

Gater jeg har levd er en fortelling om skammen ved å mangle det grunnleggende og samtidig holde sammen i beinhard familielojalitet. Nikolai Torgersen reflekterer klokt om arvelig fattigdom, utenforskap og sykdom i et språk som er like energisk og springende som det er velformulert. Det handler om hvordan det faktisk er å lære seg å svømme på egenhånd, og om en skapertrang som gjør det mulig å bryte ut av et helvete.

 

Heidrunsgate, fra omslaget!

Fra omslaget:

Eva og Lars møtes tilfeldig utenfor Gimle kino, en februardag i 1960. Etter et knapt år er de gift, og får sitt første barn. Senere kommer det to barn til, og gjennom seksti- og syttitallet beveger familien seg sømløst fra arbeiderklasse til middelklasse.

Selv om de vokser opp under nær ideelle forhold, sliter likevel de tre barna med å tilpasse seg voksenlivet. Den eldste ender opp som en statist i sin kones familie, den neste gifter seg med en fastlege som viser seg å være inkompetent, mens yngstemann bruker halve livet på å forstå at han ikke kommer til å bli en stor filmskaper. Årene går, og når foreldrene blir gamle og faller fra, er det lite som binder søsknene sammen, bortsett fra leiligheten i Heidruns gate på Frogner, som nå er verdt en formue, en leilighet som alle gjerne vil ha, men ingen har råd til å overta. 

Heidruns gate er skarp, nådeløs og morsom, et familieepos som strekker seg over nesten 200

 

Tommy Ueland, Offervilje

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag..

 

Jeg koste meg med den første og gledet meg til neste

Tommy Ueland, Sofienbergmysteriet

Denne har jeg nå tatt med meg opp på senga så jeg kan glede meg hver kveld til å legge meg.

 

 

Fra omslaget:
De har levd lenge nok til å kjenne igjen en svindler. Eller?

Når nådeløse svindlere begynner å tømme Oslos veldedighetsorganisasjoner for penger, kan ikke den pensjonerte politimannen Edgar sitte stille. Gamle kolleger står overfor en sak ingen tør å røre, men Edgar nekter å se på mens byens fattigste frarøves det lille de har.

Med eldresenteret som hovedkvarter samler Edgar sitt usannsynlige lag: Barnebarnet Elliot, en løgndetektor i rullestol; den mystiske og skarpe hackeren Rikke; Berit, en paranoid hypokonder med et øye for konspirasjoner; Alma, Norges første FBI-profiler og Per, den konstant sure allmennlegen som hater alle.

Teamet kaster seg inn i en mørk verden av organisert kriminalitet og farlige konspirasjoner. De innser raskt at fienden er mye farligere enn de trodde. Men med rettferdighet som drivkraft, og et glimt i øyet, er Edgar og teamet fast bestemt på å stoppe svindlerne, selv om det betyr å ofre alt.

I Offervilje møter kriminaliteten sitt verste mareritt: En geriatrisk gjeng som nekter å gi seg før rettferdigheten seirer, eller de sjekker ut for godt.

 

 

 

 

 

 

Mai

Lesestabel mai 25, årets

 

Paul B. Bergquist, Floke

Jorid Mathiassen, Blå som anemonen

Anders og Anette de la Motte, Mysteriet på Capri

Gunn Helene Arsky, Mord i bokhandelen 

Agnes Matre, Evig fred

Martin Tilrem, Et jentebarn 

 

.

 

Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

April:

Bøker lest april 25, 13 bøker

 

Mine 15 best likte krimbøker, lest 2024

Topp 5 krimbøker for meg, 2024

De 25 beste romanene jeg leste i 2024

Mine topp 6 romaner 2024

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innholdsrik og fin dag med overraskelser

 

Postkassa i dag leverte til gangs. Fra Forlagshuset i Vestfold.

Catterina Cattenao, Finne veien hjem, fant veien rett i Lesestabel for juni.

De andre må bare finne seg i å vente.

Leseeksemplarer.

 

 

Og så kom denne fra forlaget Press.

Er det et hint om at jeg bør fremme kreativiteten min igjen?

Begynne å sy igjen?

Det var jo en nydelig inspirerende bok.

 

Hmmm, jeg må i tenkeboksen, for dette var inspirerende.

Jeg begynte en gang på et skogsbilde, applikasjon i silke.

Tenk hvis jeg kunne brodere slike små blomster på det.

Broderigarn har jeg også.

Jeg skrev jo her forleden at det er endringer på vei.

Kanskje?

 

Selv med oppmuntrende postkassa, var kroppen fortsatt sur.

Noe måtte gjøres for å få den i gang.

Jeg hadde bestillinger som ventet.

De kan jeg jo ikke skrive med en sur kropp.

 

Meny for uken ble skrevet i går.

 

Mandag:

Rester lam

Tirsdag:

Fisk i ovn med  grønnsaker

Onsdag:

https://www.matprat.no/oppskrifter/kos/kylling-tikka-masala/

Torsdag:

Pasta med kyllingrester, spinat og purre, i ovnen med mozarella

Fredag

Fiskekaker i brun saus med ertestuing og makaroni

Løkringer og ostesnacks, fritert halloumi kveld

Lørdag:

Tacograteng

Søndag:

Andebryst med rødbeter/fetaost, stekte poteter

Jeg sendte melding til naboen om hun ville være med og gå tur.

Har jeg bedt med meg noen, er det jo vanskeligere å trekke seg.

Jeg har hatt noen hviledager nå, så da prøver vi på igjen.

Det er jo healing i alle fargene.

Og det hadde regnet i natt så det luktet godt i skogen.

Føttene gikk litt raskere i dag.

Kanskje fordi vi skravlet.

Jeg synes det er så herlig å se dyrene gå ute.

Om kvelden når vi legger oss hører vi lammene breke

Nå har de det fint her til de skal slippes til fjells.

Gubben er med som støttekontakt.

Han sikler når han ser denne bjørkealeen.

Litt spinkel for ved denne,  prøver jeg å si.

 

 

I dag jagde jeg ikke han avsted etter bilen.

Lårene var ikke riktig så skjelvne.

 

Da var det gjort for i dag.

 

 

En svipptur ned på kaia for å ta bilder.

Turistskip igjen i dag.

Ser ut som et costaskip.


Andre veien ser vi Isfjorden.

Huset vårt vises ikke her, det ligger til venstre, litt nærmere her vi står.

 

Hjemme igjen.

Stille sjø var det. Nå blåser det.

Fint er det fra balkongen også.

 

Vakkert er det her.

Bestillinger levert, blogg skrevet og nå er det lesetid.

Jeg skal lese ut disse to.

Det første bryllupet har jeg kost meg med på senga.

Liker du historisk feelgood som også er velskrevet roman, der du nesten lukter og smaker gamle dager, da må du bare lese denne.

Det er en lese sakte bok. Ta inn alle inntrykkene, se det for deg.

 

Instukid er gripende trist. Jeg er glad den begynner med at hun har det noenlunde bra i dag, for den handler om forfatterens liv.

Deretter begynner jeg på en av disse.

Hvilken har jeg ikke bestemt.

Jeg har trekt rent på sengene og denne har jeg begynt på og nå får den lov til å være mosebok før jeg sovner.

Da ble det en innholdsrik og fin dag.

I dag

 

 

 

 

Skaper dagen god

Utpå kvelden ble det nydelig

Fuglene koser seg de også

 

Stille og vakkert.

Men var det ikke i går det var tåke? Var det kvelden før?

Uffa det går i surr.

 

Se ut sa jeg til gubben.

Se hvor fint det er.

Han gryntet bare litt.

Opptatt med tv.

 

Jeg lagde pizza i går med kylling og parmaskinke.

 

Det ser godt ut og luktet godt, men…..

Jeg glemte salt på kyllingen og den var litt lite stekt så bunnen ble bløt.

Jeg synes det er godt å være hjemme for tiden.

Nesten så jeg ikke har lyst til Oslo om en uke.

Jo da bare jeg kommer meg på toget, så går det bra.

Det er så deilig å.hå til sengs om kvelden og vite at jeg styrer selv hvor mye krefter jeg skal bruke.

Jeg datt litt sammen igjen etter forrige helgs selskap og to skogsturer.

Tutta synes det er godt også.

Når jeg kommer på badet for tannpussen, gjør hun seg klar også.

Kommer du eller? Jeg skal legge meg.

Hun må jo følges, hun går ikke alene.

Så gleder jeg meg hver eneste kveld til å lese på senga.

Akkurat nå denne herlige historiske romanen.

 

Og så er det ny dag.

Auk-en har begynt å spire.

 

Jeg har jobbet med junistabelen, som ikke er ferdig.

Noen kommer inn og noen må flyttes på nytt.

Det er noen på vei til postkassa også.

 

 

Noen pusser opp vaskerom og da er mor/bestemor god å ha.

Klar for levering.

Det går ikke raskt med strikkingen.

Jeg var nesten ferdig med første forstykke når jeg oppdaget at jeg hadde for mange masker.

Jeg måtte rekke opp igjen og rekke opp fletter er noe dritt.

Men nå er det gjort så pån igjen.

 

Visste du at å spise en bit rå grønnsaker før måltidet gjør at du får mindre blodsukkerstigning?

Det tester vi ut.

Sitter du ikke ute sier gubben når han kommer hjem.

Det er 18 grader ute.

Det kunne jo ikke jeg vite.

Men ut bars det.

Varte ikke så lenge før det skyet over, ble vind og kaldt.

Jeg koser med Offervilje, kosekrim, men tenkte jeg måtte ha noe mer alvorlig også, så jeg begynte på instukid.

Den grep meg fra første side.

Aha, er det derfor jeg har store utfordringer med å takle at jeg innimellom blir misforstått.

Jeg husker jeg var fortvilt som barn at ingen hørte på meg.

 

Astma fra 3 mnd, hoster og ikke blir hørt, huff.

Dårlig samvittighet har jeg for egne unger også, som ikke ble hørt av meg.

I dag hadde vi noe jeg liker godt.

Jeg elsker å fylle kasserollen med mat.

For en rikdom.

Lammekjøtt får koke en time, så har jeg i poteter.

Etter 30 minutter lasser jeg på med deilige grønnsaker.

Med god soppsaus, luksusmiddag av ei pakke fårikålkjøtt

Restene blir lapskaus og kraften fryses til suppe senere.

Det er søndag ettermiddag og jeg skal lese et par timer.

Så blir det kaffe, is og rabarbragrøt.

Nydelig godt har vi det.

I dag

Gjør oppmerksom på at det er Leseeksemplar men jeg har ikke betalt eller er pålagt å lese.

Men i følge markedsføringsloven skal man opplyse om det.

 

 

Martin Tilrem, Et jentebarn 

 

Martin Tilrem, Et jentebarn 

Leseksemplar fra Aschehoug

 

Her har også terningkastene vist høye tall og det er fortjent.

Jeg bøyer meg i støvet for denne unge mannen som kan skrive en slik gripende, historisk roman.

Det er et godt språk, det er rett fra levera, uten noe utenomsnakk.

Det er alle følelser servert på et sølvfat av gripende hendelser.

Det handler om kjærligheten til et barn, til to barn, og hva gjør man i desperasjon over å ikke ha mat til å fø disse etterlengtede skattene. Når man ønsker seg barn så sterkt og man ikke vet hva man kan gjøre for å fø de. Desperasjonen når de sulter.

Og når man verner dem så godt man kan, livredd for at noe skal skje dem, det er jo for dem man strever, men det er ikke nok, de rømmer bort, man er hjelpesløs.

Og for ikke snakke krigens grusomheter. Sende unge gutter ut i kampen for makt. De har ikke en gang nådd å bli voksne.

Og det tristeste er kanskje at nettopp det skjer i dag også, 200 år etter har vi ikke kommet lenger enn at det fortsatt er menn som ofrer tusenvis av liv, på jakt etter makt.

Alt skildrer Tilrem på 202 sider. Og denne gang er det nok. Vi trenger ikke 3,4,500 sider når alt blir fortalt på 200. Hadde det vært hundrevis av sider til ville det ikke føltes så gripende og rått.

Wow, det blir spennende å følge denne forfatteren videre.

Anbefales varmt

 

 

 

Fra omslaget: Året er 1814, og Aslak Broch har akkurat fylt atten år da representanter fra hæren kommer til gården og krever at han melder seg til tjeneste. Foreldrene motsetter seg sønnens ønske om å dra. De har ofret for mye til å la ham dø i strid for en dansk konge.

Aslak har ventet på en slik mulighet hele livet. Han trosser foreldrene, og for første gang blir han kjent med gutter på sin egen alder. Hjemme på gården må foreldrene håndtere angsten for at sønnen skal dø.

Et jentebarn er historien om brorskapet mellom tre unge menn i krig, og to foreldre som blir stående igjen alene med skyldfølelsen etter synden de utførte for å holde sønnen i live.

 

Nå vil jeg lese denne:

 

Tommy Ueland, Offervilje

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag..

 

Jeg koste meg med den første og gleder meg til neste

Tommy Ueland, Sofienbergmysteriet

 

 

Fra omslaget:
De har levd lenge nok til å kjenne igjen en svindler. Eller?

Når nådeløse svindlere begynner å tømme Oslos veldedighetsorganisasjoner for penger, kan ikke den pensjonerte politimannen Edgar sitte stille. Gamle kolleger står overfor en sak ingen tør å røre, men Edgar nekter å se på mens byens fattigste frarøves det lille de har.

Med eldresenteret som hovedkvarter samler Edgar sitt usannsynlige lag: Barnebarnet Elliot, en løgndetektor i rullestol; den mystiske og skarpe hackeren Rikke; Berit, en paranoid hypokonder med et øye for konspirasjoner; Alma, Norges første FBI-profiler og Per, den konstant sure allmennlegen som hater alle.

Teamet kaster seg inn i en mørk verden av organisert kriminalitet og farlige konspirasjoner. De innser raskt at fienden er mye farligere enn de trodde. Men med rettferdighet som drivkraft, og et glimt i øyet, er Edgar og teamet fast bestemt på å stoppe svindlerne, selv om det betyr å ofre alt.

I Offervilje møter kriminaliteten sitt verste mareritt: En geriatrisk gjeng som nekter å gi seg før rettferdigheten seirer, eller de sjekker ut for godt.

 

 

 

På senga koser jeg meg med denne!

Karen Forberg, Det første bryllupet 

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Debutant, ny historisk serie, fra en spennende tid i Norgeshistorien.

Allerede etter 100 sider irriterer jeg meg over Nicolai og Ellas oppførsel,  mens jeg er blitt glad i Maria og Olav.

Skjerp dere, sa Jeg til de to første i går kveld og gubben skvatt, der han lå fordypet i De la Mottes Rustskogen.

 

 

 

Fra omslaget:Det første bryllupet er første bok i serien Miraklenes tid, et gripende slektsdrama fra de omveltende tiårene før og etter mirakelåret 1814. Kjærlighet og svik, vennskap og fiendskap veves sammen i en fargerik fortelling om menneskeskjebner i en verden i endring.

En junidag i 1793 glir en staselig bark innover mot Christiania. Om bord står rederdøtrene Maria og Eleonora Wilhelmsen, som skal giftes bort. I motsetning til søsteren lengter Eleonora etter å se sin utkårede, og det aller første møtet med den blåøyde Olav Austad blir en suksess.

Nikolai Austad ankommer storgården først tre dager senere, og også han blir straks betatt – av den samme søsteren som Olav allerede har tapt sitt hjerte til.

Det blir et år fylt med misforståelser, ulykker og intriger, med naturens skiftende skjønnhet og menneskenes omskiftelige lidenskaper.

 

 

Mai

Lesestabel mai 25, årets

 

Paul B. Bergquist, Floke

Jorid Mathiassen, Blå som anemonen

Anders og Anette de la Motte, Mysteriet på Capri

Gunn Helene Arsky, Mord i bokhandelen 

Agnes Matre, Evig fred

.

 

Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

April:

Bøker lest april 25, 13 bøker

 

Mine 15 best likte krimbøker, lest 2024

Topp 5 krimbøker for meg, 2024

De 25 beste romanene jeg leste i 2024

Mine topp 6 romaner 2024

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Enn så lenge, jeg og mine venner


Det er aldri alt man er fornøyd med i livet.

Slik som været.

Jeg ønsker å sitte ute å lese, istedenfor er vi inne og fyrer.

 

Det er nysnø i fjellene.

Men slik er det, det er ikke alt som blir som vi ønsker oss.

Noen trøkk i trynet blir det.

Og været er i hvert fall ikke noe en trenger å irritere seg over.

Det er rimelig bortkastet.


Istedenfor koser jeg meg under pleddet med bøkene mine.

Jeg får ikke lest så mye som før, men det er ok.

Det er travlere rundt meg, jeg gir healinger, jeg skriver personlige ord til de som ønsker det og gjør annet energiarbeid.
Mange stikker innom på besøk og det er alltid hyggelig.

Men litt leser jeg, kanskje blir det 10 før mai er omme.

Det er i hvert fall målet.

Mysteriet på capri har fått omtale denne uken.

Anders og Anette de la Motte, Mysteriet på Capri.

Evig fred fikk omtale i dag.

Agnes Matre, Evig fred

 

Denne har jeg lest ut i dag og skrevet omtale.

Den vil bli postet i morgen.

Rett og slett fantastisk.

Og herfra plukker jeg nå.

Først ut blir Offervilje, en kosekrim.

Jeg vet gubben er opptatt i morgen, så da kan jeg lese den.

Postkassa har levert denne uka.

I juli planlegger jeg pocketsommer.

Disse skal inn i junistabelen som stort sett blir årets nyheter, med noen få unntak av noen som presser seg på leselysten min.

Her vokser junistabelen.

De jeg ikke når nå i mai, må også få komme hit.

Ja, slik holder jeg på.

obs Leseeksemplar forplikter jeg å si.

Og så spiller jeg litt spill innimellom som avveksling, det er gøy.

Og mat bruker jeg tid på.

Jeg skal sette opp ukesmeny for neste uke.

Denne uken har vi kun spist rester fra 17. mai

Min 17.mai

Her har jeg lagd puré av ramsløk, bittelitt chili, olje og salt.

I fryseren med det.

 

Torsdag fant jeg i alt av restene.

 

Pluss litt bacon som jeg stekte først.

Og litt pasta.

Litt rar farge ble det pga maiskremen, men det var godt og vi spiste opp.

I går forsvant kyllingvingene så nå er det kun kylling igjen fra buffeten og den er i fryseren.

I dag vil jeg lage pizza.

I går dro vi for å besøke småjentene.

Koselig at sauene går ute.

Herlig.

Årskortet på gondolen har gått ut, så vi må fornye.

Vi har vært der lite i det siste.

Enten er været dårlig eller gubben er ute og flyr.

Nå begynner snart lurvelevenet i fjæra når fuglene får unger.

Enn så lenge er det rolig.

 

 

 

 

Om en ukes tid skal jeg på feelgood ved fontenen.

Og da blir det forsyne meg et hyggelig forfattermøte også.

Det gleder jeg meg til.

Enn så lenge, så koser jeg meg hjemme.

Jeg og mine venner bøkene, pluss gubben og katten da, må ikke glemme dem 😍

I dag