Lillasjel

Livet med pensjonisten er mye mer travelt enn før han ble pensjonist.
Ja, det føles ihvertfall sånn.

Det er slutt på at jeg kan gjemme mer her i gostolen hele dagen.

 

 

Han har prosjekter på gang hele tiden.

Nå er det nye garasjeporter som skal på plass.

 

 

Slik var de gamle.

De er egentlig ok, men de ble skeive, ett eller annet har skjedd.

Da er det greit med nye.

 

Han er ferdig med den ene porten.

 

 

Selv er jeg begravd i bokhauger.

Det begynner å bli bra, men disse får jeg ikke på plass før den nye seksjonen kommer til neste helg.

Og da er vi i Kristiansund.

Disse leseeksemplarerene kom fra Kagge forlag i dag. De skal jeg lese før vi skal på Osterøy krimfestival i september.

Dit kommer nemlig Sara Strømberg også.

Middag til gubben i dag er en burrito til forrett, svinestek med saus og potet til hoverdrett.

 

Selv er jeg på siste diettdag for denne gang.

Jeg har stort sett alltid avsluttet med grønn 2b, for grønnsaksuppen er innmari god.

Det er deilig å ha noe veldig godt siste dag.

Og det er så mye suppe at jeg dropper en rett, frisk salat, og deler heller suppeporsjonen i to.

Kjøleskapsgrøt med ghiafrø og kokosmelk, synes jeg er rett og slett grusomt, men den skal ned.

Å sulte litt fjør ihvertfall at man får inspirasjon til matlaging.

Du verden hvor mye jeg planlegger å lage i ukene fremover.

Jeg skal gjeninnføre Marianns matkasser, der jeg kommer med middagsideer til hver dag i uka.

Marianns Matkasse nummer 13

Jeg gleder meg innmari til å lage mat igjen.

 

Jeg postet denne bloggen tidligere i dag.

Jeg bare spør

 

Når jeg nå flytter rundt på bøkene, finner jeg noen jeg har ventet så lenge med å lese.

Vet ikke når jeg skal få de inn på leseplanem.

 

Blant de er alle bøkene til Jodi Picault og Joyce Carol Oates. Og ikke å forglemme Stefansson.

Og når det gjelder krim.

Jeg holder å å lese meg opp på Jørgen Jæger, Gunnar Staalesen, Jan Mehlum og Tom Egeland.

Av de tre første tror jeg at jeg har de fleste, men ikke av Egeland, så han får vente litt.

 

Jeg skal også se over selvutviklingsbøker og bøker med spirituelle temaer. Her er det kanskje noe jeg kan kvitte meg med.

Det er ikke alt jeg er enig med i disse bøkene. Mange gamle oppfatninger om ting.

 

Jeg leste ut denne i går og den fikk omtale i dag.

Myriam Bjerkli, Samiras død

 

 

Fortsatt sliter jeg med å ha plass.

Jeg måtte derfor være litt kreativ i stablingen i hylla.

Ikke ideelt, men jeg tror jo jeg får bedre plass etterhvert som jeg leser.

Men jeg gjør jo ikke det, for det kommer stadige nye.

Jeg innrømmer at jeg er avhengig.

Ja, det er meg et styr her hos bokidioten.

I dag

 

 

 

Myriam Bjerkli, Samiras død

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Bjerkli er en annen forfatter vi begge leser her i huset. Samiras død har fått gode kritikker.
Grønnøyd monster, er den eneste jeg ikke har lest. Lille Linerle og Elskede Emilie, er de jeg har likt best.

 

Lille Linerle, Myriam H. Bjerkli

Myriam Bjerkli, Stella Polaris

Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel

Myriam Bjerkli, Engelens fall

Myriam Bjerkli, Elskede

 

Bjerkli gjør det igjen. Hun tar opp de vondeste temaene, og hun forteller hvordan alt foregår, uten å pakke det inn.

Ja, det smerter å lese.

Det handler om alt det umenneskelig vonde flyktninger må igjennom, før de kommer seg til tryggheten.

Og der mange ikke kommer til trygghet, men et nytt helvete.

Hun snakker om overgrep, både fysiske og seksuelle.

Og hun snakker om mobbing.

Fra du åpner første side, til du har tørket tårene på siste side, er det ingen dødpunkter, ingen utenomsnakk, bare rett på sak.

Og det er vondt å lese. Men du dras videre, for du må bare vite hvordan dette ender.

 

Det er virkelighet og vi må tåle det.

Det jeg spør meg selv, er om det kan bli for mye på en gang.

Skremmes vi slik at det blir for vondt å ta fatt på neste bok hun gir ut?

Kunne vi fått et tema i gangen?

Jeg vet ikke.

Det er viktig at vi får øynene opp for hva som skjer rundt oss, men samtidig må vi greie å ta det inn.

Dette er ikke boken for sarte sjeler.

Likevel er det en roman man bør lese.

Ja, man bør lese den, også om man ikke er en krimelsker, for dette er like mye et virkelighetsdrama, mer enn en vanlig krimgåte.

Det er ingen snill Agatha Christie bok, der du koser deg, småhumrer og krøller deg ned i gostolen, med tekoppen din.

Nei, du sitter på tå hev hele boken igjennom.

Er du interessert i hva som skjer i verden, les.

Dette er ikke bare fantasi, det er realitet og det skjer hver eneste dag.

Vi kan ikke lukke øynene og late som det ikke eksisterer.

 

 

 

Håkon Haakonsen er lykkelig sammen med kjæresten Sigrid og hennes sønn David. Så forsvinner begge.

Sigrids voldelige ekskjæreste Muhammad har rømt fra fengselet, og en eldre dame blir kjørt ned og drept på en øde vei utenfor Sandefjord uten at noen melder seg. David har også hatt større problemer på skolen enn Håkon har kunnet forestille seg. Har alt dette noen sammenheng?

Mens tiden er i ferd med å renne ut for de to menneskene som står ham nærmest, står en ting klart for ham: Han har aldri kjent den kvinnen han elsker.

 

Jeg leser:

Therese Aasvik, Ingenstedsøya

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

I og med at jeg jobber med healing, møter jeg foreldre som er bekymret for barn som ikke vil gå på skolen. Derfor er dette et tema som interesserer

 

Jeg gir ikke opp før jeg har prøvd alt. Men hva er alt? Hva om mitt alt bare er en svak skygge av det andre foreldre får til? Det yrer av liv på den lille øya, men i huset til Tora er det stillstand. Datteren hennes, Maja, er syk. Ikke sånn syk som man blir frisk av etter kort tid, eller som det er enkelt å snakke med andre om. Maja klarer ikke å gå på skolen. Tora forsvinner inn i en altoppofrende omsorgsrolle, mens Toras egen mor har andre meninger om hva som er best for barnebarnet. Uansett blir Maja bare dårligere, og utsiktene til et vanlig ungdomsliv med skole og venner forvitrer. Ingenstedsøya er en aktuell og virkelighetsnær roman om ufrivillig skolefravær og fortvilelsen foreldre opplever når barn isolerer seg.

 

 

Og på senga:

Kristine T.G. Hardeberg, De fordømte

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Denne gleder jeg meg veldig mye til, for den forrige, De uskyldige var helt fantastisk. Har du ikke lest den, anbefaler jeg den varmt. Jeg har derfor store forventninger.

Kristine T. G. Hardeberg, De uskyldige

 

«Noe kaldt ilte nedover ryggen hennes, og før han rakk å si mer, visste hun at hun var fremme ved kilden. Det var her hun skulle male. Verdens første renessansebygning. Så vakker at det var til å gråte av, tenkte hun, og overrasket seg selv. Gjenfødelse, mumlet hun. Nytt liv.»

Eva tilbringer sommeren 1960 i Firenze, omgitt av den evige kunsten, men hva er det hun reiser fra, og hva skjedde egentlig da hun var liten, da det var krig i Norge?

Flere tiår senere legger Sandra ut på en helt annen reise sammen med sønnen Daniel. En avgjørelse må tas, og hun søker hjelp i både nåtid og fortid.

De fordømte handler om relasjoner mellom mennesker. Om den skjøre tilliten og den kompliserte kjærligheten, og om sårene vi bærer med oss, enten vi vet det eller ikke. Boken tar også for seg skyldens natur, og hvor vanskelig det kan være å tilgi.

I denne frittstående oppfølgeren til De uskyldige møter vi mennesker som strever med livet og med rollene de er tildelt. Hvordan forstår vi egen og andres historie? Og sannheter, er de absolutte?

Vi beveger oss fra Firenzes gater til en strand i Norge, og mens måkeskrikene overdøver både stemmer og hammerslag, nøstes fortellingen opp – og danner et bilde som alltid inneholder mer enn det vi først trodde.

 

April:

Lesestabel april 24, tema Nyheter, Kvinnelige forfattere

Merete Junker, Redebyggeren

Marit Reiersgård, Liksteinen

Katja Oskamp, Marzahn mon amour

 

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

 

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

 

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

 

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

 

Jeg lytter til regnet

Hver en liten vanndråpe

Tror du de konkurrerer om hvem som er størst og best og har mest verdi

Tror du de sloss om oppmerksomheten, prøver å presse seg frem

Hvem er penest i verden her

Hvem har størst verdi?

Nei, de gjør jobben sin uten å stille spørsmål

 

Hver en liten fugl synger sin tone, sin lille sang

Tror du de konkurrerer om hvem som er størst og best og har mest verdi

Tror du de sloss om oppmerksomheten, prøver å presse seg frem

Hvem er penest i verden her

Hvem har størst verdi?

Nei, de gjør jobben sin uten å stille spørsmål

 

Hver en liten blomst som titter frem

De vakreste rosene, den gjenstridige løvetannen

Tror du de konkurrerer om hvem som er størst og best og har mest verdi

Tror du de sloss om oppmerksomheten, prøver å presse seg frem

Hvem er penest i verden her

Hvem har størst verdi?

Nei, de gjør jobben sin uten å stille spørsmål

 

Hva med oss mennesker?

Hva med deg?

Jeg bare spør.

I dag

Jeg prøver jo så godt jeg kan, å inspirere til lesing.

Å lese bøker, er jo bare helt fantastisk.

Man reiser rundt i hele verden og i alle tidsaldre.

Men det er flere i familien jeg ikke greier å inspirere til lesing.

Blant annet, denne frøkenen.

Jeg ser så mange bilder av katter og hunder med bøker foran seg.

Dette har jeg prøvd å fortelle henne, men hun bryr seg ikke.

Hun bare sover.

Det må da være gudsjammerlig kjedelig?

Nå er det ikke utevær heller.

Hun bruker å våkne opp litt da.

Og når hun må på do.

Da spinner hun rundt her som en galning, opp og ned trapper.

Jeg holder på å rydde i bøkene mine og spurte om hun ikke kunne hjelpe til, men nei.

Det var bare så vidt hun gadd å se opp.

Jeg får vel gjøre det alene.

 

Ja pensjonisten slipper ikke til.

Her skal kjerringa ha eget system.

Men få på plass hyller, da er han god å ha.

I dag ringte jeg og bestilte en seksjon til, som vi skal hente neste fredag.

 

 

Mye rart dukker opp, når jeg begynner å flytte på bøkene, blant annet denne gamle boken.

Den er fillete, så er nok ikke noe verd i penger.

Allerede den tid, var de bekymret, for at det norske språket skulle forsvinne.

Nå i dag er nok det enda mer faretruende.

Ungdommer som kun snakker engelsk seg imellom.

Vårt barnebarn på 8 år, spiller på sin iPad og snakker høyt på engelsk.

Når vi var 8 år, hadde vi knapt sett engelske ord.

Hjemme hos oss, hadde vi ikke tv en gang, før jeg var nesten 14 år.

 

 

 

 

 

Jeg har bare så vidt begynt på ryddingen.

Jeg må bruke tid, for kroppen er sulten og slapp.

Her er dagens meny.

I dag har jeg vært veldig sulten, men som min gode venninne sier, så er det bare ubehagelig, ikke noe en har vondt av.

Ja ihvertfall ikke når man tåler det helsemessig.

Og jeg er drittlei menyene.

Men heller ikke det er noe å bry seg om, for man må ikke alltid like alt man spiser.

Det er bare sunt å kunne bli litt takknemlig for den overflod man ellers lever i.

Etter at jeg har blogget fra meg, er klokken 15.30 og jeg kan begynne på frokosten.

Jeg har drukket kaffe, så det er ikke synd i meg. Litt te også.

 

Men litt har jeg fått gjort.

Dette er det jeg kaller gubbestabelen.

Dette er bøker gubben har lest, men ikke jeg.

Derfor må jeg ha en stabel snart, der jeg leser kun gubbebøker.

Dessuten kommer det nå en oppfølger til Jeg er Pilgrim.

Den boken er den eneste gubben bruker å anbefale, når noen spør han om gode bøker.

Alle de andre han har lest, ganske mange, ja de husker han ikke titlene på.

Men han husker mange av forfatterne.

Når det gjelder krim, følger vi jo mange av de samme seriene.

Han leser kun krim.

Det er en bok der, Ingen kjenner mitt navn, som jeg lurte innpå han og trodde var krim.

Det fikk jeg høre ja, men han leser ut bøkene, uansett om han liker de eller ei.

Det gjør ikke jeg.

Kerstin Ekman, Hendelser under vann, er vel den eneste han har klagd på.

Den falt ikke i smak.

 

 

De fleste nyere kokebøkene, har blitt samlet.

Jeg var medlem av Hjemmets kokebokklubb for mange år siden.

Jeg har en stabel av dem i kjelleren.

De skal jeg jaggudet ta opp og bla i.

Jeg liker jo å bla i kokebøker og bli inspirert.

Oppdrag til gubben, hent opp kokebøkene mine.

Ja, jeg kan si, vær så snill også.

 

 

Denne fant jeg.

Den gjemte seg faktisk på ei hylle på kjøkkenet.

Den skal jeg også la meg inspirere av.

 

Butterchicken er det første jeg skal lage, kanskje allerede lørdag?

 

Vi fikk dette servert når vi var på cruise i vinter og det er det beste jeg noen gang, har smakt.

Hmmm, men usikker.

Jeg har jo en plan om å spise rester fra fryseskapet oppe.

Der er det rester av fritert kylling og noen scampi i en pose.

Det blir middag lørdag sammen med ris og en mango/avocadosalat.

Sukk, aldri er det lettere å finne på middager, enn når man er sulten.

Bare prøv.

Søndag skal jeg koke kjøttsuppe av fenalårsknoken, pinnekjøtt og litt fersk kjøtt.

Det blir det flere middager av.

Og så blir det jo fisk og fiskemat, som det plutselig er blitt i overflod av her.

Jeg tror jeg aldri har noen som helst problemer med å finne ut hva jeg skal lage til middag.

Der er jeg steika god.

Men selvfølgelig hjelper det på å ha det meste i hus.

Vi er heldige sånn.

 

 

Lenger kom jeg ikke i dag.

Foreløpig skal romaner opp dit.

Hva som skjer videre, ja det vet jeg ikke enda.

I dag

 

 

Katja Oskamp, Marzahn mon amour

Leseeksemplar fra Forlaget Press

 

Denne kom også overraskende i postkassa. Bestandig gøy med slike overraskelser. Noen bokvenner syntes den var grusomt ekkel, mens andre har syntes den er fantastisk, så da gjenstod det å se hva jeg syntes.

Jeg likte boken godt jeg. Det var ikke noe ekkelt der for meg. Det er bare stell av føtter.

Det var en fin bok, med både humor, varme og kjærlighet. Vi får høre historien til mange mennesker. Mens de får stelt føttene sine, forteller de både fra fortid og nåtid.

Den er nok ekstra interessant for de som kjenner dette området, drabantbyen Marzahn, for vi hører en del om hvor de bor. Men mest om hva de har opplevd på godt og vondt. Det er også fint å lese om vennskapet mellom de tre som jobber sammen.

Men det er ikke noen bok jeg vil huske for livstid. Så sterkt grep den meg ikke, men en koselig lesestund var det.

172 sider.

En kvinne på vei inn i de «usynlige årene» som middelaldrende forlater sin mislykkede skrivekarriere for å omskolere seg til fotpleier i forstaden Marzahn, hvor DDRs middelklasse flyttet inn i nybygde betonghøyhus i utkanten av Berlin på 1970-tallet. Mens føtter files, vaskes og smøres

forteller kundene sine livshistorier.

Marzahn, mon amour er en fortelling om en bydels forvandling fra et hverdagslig perspektiv. En hjertevarm beretning om det livet som var, det som kunne ha vært og det som gjenstår fortalt gjennom et rikt persongalleri: herr Paulke som var en av de første innbyggerne i Marzahn for førti år siden; fru Guse som går baklengs bort fra verden; herr Pietsch, eksfunksjonæren med sixpencelua. Historier fulle av medmenneskelighet og humor, underverk om mennesket selv – observert fra deres føtter.

 

Leser nå:

Myriam Bjerkli, Samiras død

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Bjerkli er en annen forfatter vi begge leser. Og Samiras død har fått gode kritikker.
Grønnyd monster er den eneste jeg ikke har lest.Lille Linerle og Elskede Emilie, er de jeg har likt best.

 

Lille Linerle, Myriam H. Bjerkli

Myriam Bjerkli, Stella Polaris

Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel

Myriam Bjerkli, Engelens fall

Myriam Bjerkli, Elskede

 

Håkon Haakonsen er lykkelig sammen med kjæresten Sigrid og hennes sønn David. Så forsvinner begge.

Sigrids voldelige ekskjæreste Muhammad har rømt fra fengselet, og en eldre dame blir kjørt ned og drept på en øde vei utenfor Sandefjord uten at noen melder seg. David har også hatt større problemer på skolen enn Håkon har kunnet forestille seg. Har alt dette noen sammenheng?

Mens tiden er i ferd med å renne ut for de to menneskene som står ham nærmest, står en ting klart for ham: Han har aldri kjent den kvinnen han elsker.

 

Og:

Therese Aasvik, Ingenstedsøya

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

I og med at jeg jobber med healing, møter jeg foreldre som er bekymret for barn som ikke vil gå på skolen. Derfor er dette et tema som interesserer

 

Jeg gir ikke opp før jeg har prøvd alt. Men hva er alt? Hva om mitt alt bare er en svak skygge av det andre foreldre får til? Det yrer av liv på den lille øya, men i huset til Tora er det stillstand. Datteren hennes, Maja, er syk. Ikke sånn syk som man blir frisk av etter kort tid, eller som det er enkelt å snakke med andre om. Maja klarer ikke å gå på skolen. Tora forsvinner inn i en altoppofrende omsorgsrolle, mens Toras egen mor har andre meninger om hva som er best for barnebarnet. Uansett blir Maja bare dårligere, og utsiktene til et vanlig ungdomsliv med skole og venner forvitrer. Ingenstedsøya er en aktuell og virkelighetsnær roman om ufrivillig skolefravær og fortvilelsen foreldre opplever når barn isolerer seg.

 

Kristine T.G. Hardeberg, De fordømte

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Denne gleder jeg meg veldig mye til, for den forrige, De uskyldige var helt fantastisk. Har du ikke lest den, anbefaler jeg den varmt. Jeg har derfor store forventninger.

Kristine T. G. Hardeberg, De uskyldige

 

«Noe kaldt ilte nedover ryggen hennes, og før han rakk å si mer, visste hun at hun var fremme ved kilden. Det var her hun skulle male. Verdens første renessansebygning. Så vakker at det var til å gråte av, tenkte hun, og overrasket seg selv. Gjenfødelse, mumlet hun. Nytt liv.»

Eva tilbringer sommeren 1960 i Firenze, omgitt av den evige kunsten, men hva er det hun reiser fra, og hva skjedde egentlig da hun var liten, da det var krig i Norge?

Flere tiår senere legger Sandra ut på en helt annen reise sammen med sønnen Daniel. En avgjørelse må tas, og hun søker hjelp i både nåtid og fortid.

De fordømte handler om relasjoner mellom mennesker. Om den skjøre tilliten og den kompliserte kjærligheten, og om sårene vi bærer med oss, enten vi vet det eller ikke. Boken tar også for seg skyldens natur, og hvor vanskelig det kan være å tilgi.

I denne frittstående oppfølgeren til De uskyldige møter vi mennesker som strever med livet og med rollene de er tildelt. Hvordan forstår vi egen og andres historie? Og sannheter, er de absolutte?

Vi beveger oss fra Firenzes gater til en strand i Norge, og mens måkeskrikene overdøver både stemmer og hammerslag, nøstes fortellingen opp – og danner et bilde som alltid inneholder mer enn det vi først trodde.

 

April:

Lesestabel april 24, tema Nyheter, Kvinnelige forfattere

Merete Junker, Redebyggeren

Marit Reiersgård, Liksteinen

 

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

 

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

 

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

 

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Det er vår, men slutt på finværet.

Det er grått og regner.

Det fine med det er at nå blir det grønt i superfart.

I dag måtte vi en tur til Molde, for bmw har kalt inn bilen for å skifte egr-kjøler.

Og det tok tid.

Vi ventet 3,5 time.

Vi kunne jo dradd på shopping, men jeg er i diettuke og da prøver jeg å være i ro, mest mulig.

Men to ærend hadde vi, Biltema og Bohus.

Jeg har jo ventet med lengsel på bokhyllene mine.

Ikke alle forstår at man kan bli tussete av glede over nye bokhyller, men slik er det hos bokidioten.

 

Det er bra mye vind utaskjærs.

 

 

Nå blir det.

 

Pensjonisten fikk streng beskjed om at dette må prioriteres og etter et par ostesmørbrød, er han i gang.

Jeg lager jo ikke mat denne uken, men noen ostesmørbrød kunne jeg stille opp med.

Det var nemlig en til som var sulten.

Han satte i gang og monterte i superfart.

 

 

 

 

Endelig fikk jeg frokost.

Valgte lilla meny, dag 2 a, i dag, for det ble enklest.

Kun to måltider som jeg deler i fire.

Først klokken 16.00 ble det frokost, men det gikk fint.

 

Se der ja.

Nå har jeg sittet og glodd på dem en stund og funderer over hvilket system jeg skal ha.

Jeg prøver å skille mellom de jeg har kjøpt selv/fått av venner og de som kommer fra forlagene.

Det er jo slik at når man blogger bøker, plikter man i følge markedsføringsloven, å si fra hvis man har fått en bok fra forfatter eller forlag.

Da er det reklame og skal kalles Leseeksemplar.

Som regel er de stemplet også.

Det er ikke lov å selge slike bøker, for man skal ikke tjene penger, for da kommer gjerne skattetaten og banker på døra.

Slik det er i dag, slipper man å betale skatt av bøker man får.

Allerede har jeg funnet ut at jeg må ha ei bokhylle til.

Jeg skal ringe i morgen så jeg kan plukke den opp neste fredag, for da skal vi på bytur igjen.

Først skal jeg på linsekontroll, deretter drar vi til Kristiansund på årsfest.

Nå skal jeg fortsette grublingen på hvordan bøkene skal flyttes.

Og så er det MasterChef.

 

Jeg leste ut Samiras død, mens vi ventet på bilen.

Tre bokomtaler skal skrives, men det blir ikke nå.

I kveld skal jeg begynne på debutboken til Inger Johanne Øen.

Jeg har så vidt begynt og det virker lovende.

 

På nattbordet venter denne.

I dag

I dag vil jeg skrive om noe jeg ikke har greie på

Jeg kan ikke vite noe om hvordan det er, da jeg ikke har opplevd det

Jeg vet at mange må stå i det ofte

Ja noen opplever hvordan dette sterkt begrenser hverdagen deres

Vi snakker om angst, panikkangst, sosial angst, ja angst i alle versjoner

 

Jeg kan ikke vite hvordan dette kjennes på kroppen

Derfor kan jeg  heller ikke dele ut noen gode råd

Jeg kan ikke føle hvordan det er når kroppen nekter å samarbeide, når den på et vis lammes

Jeg vet ikke noe om hvor ille det er når man så gjerne vil, men får ikke til

Når kroppens nervesystem slår seg vrang og roper panikk panikk, du er i fare, uten at du har tenkt en negativ tanke

Jeg slipper å høre alle de velmenende rådene som egentlig er helt rævva om at man innbiller seg ting, man må tenke positivt, man må ta seg sammen

Egentlig vet jeg ikke hvordan jeg skulle kunne taklet dette

Når kroppen fysisk går til streik og spenner bein på deg og nekter å samarbeide og folk står rundt deg og du ser de nedlatende blikkene

Hvordan kan jeg vite hvordan dette er som aldri har opplevd det

Det har nok ikke de som kommer med alle de gode rådene heller, men de tror de vet best

 

De tror de vet best, noe de ikke har peiling på

Akkurat slik som meg, tror vi at vi har løsningen

Er ikke det ganske dustete egentlig

Kan vi ikke bare være støttende?

Spørre om det er noe vi kan gjøre for å hjelpe

Godta det når det ikke er det

Lytte og ihvertfall prøve å forstå så godt vi kan

Ja, for det er helt umulig å forstå noe du ikke har peiling på

Det vi bør forstå er at de som sliter med angst, må være sterke mennesker

De må være enormt sterke som hele tiden må sloss mot kroppen som tror den er i krig

Og ofte har de sterke og vonde opplevelser i tillegg, i bagasjen, som har ført til at kroppen er i alarmberedskap hele døgnet

Og dagene er helt uforutsigbare

Hvordan leve med en hverdag du ikke vet noe om

Plutselig slår det bare til og alt du har planlagt går i vasken

Så ble det ikke noe av denne gangen heller

 

Jeg kan heller ikke sette meg inn i hvor vond den må være angsten for angsten

Redselen for å planlegge noe, si ja til noe, når du ikke vet om kroppen din står klar til å spenne beina under deg

Hvordan man etterhvert vegrer seg for å si ja

Hvordan men isoleres, når man ikke makter å gå ut

Når man bare vil gjemme seg, for alt føles umulig

I tillegg følelsen av udugelighet, mislykkethet, bli mistrodd, sett ned på

Dette var det jeg ville si om det jeg ikke egentlig kan si noe om.

For jeg er en av de heldige som slipper å kjempe mot kroppen på denne måten

Jeg slipper å føle hjelpesløsheten når det igjen lammer en

Men det jeg kan gjøre er så vise respekt til alle de som rammes av dette

Alle de som lever med angst i sin hverdag

Jeg bukker i respekt

Jeg vil prøve så godt jeg kan å forstå

Alle gode tanker sendes

I dag

 

I går hadde vi en nydelig dag. Ja i dag også, selv om det skyte mer over.

 

Jeg fikk besøk av en venninne og lagde derfor til et provisorisk rede til oss, siden det ikke er vasket ute enda.

Pledd over stolene var deilig.

Det likte denne frøkenen også.

Jeg og Tutta, satt ute hele dagen.

Middag til kvelds, ble marokkansk tomatsuppe, etter den blå menyen.

Det er denne boken jeg bruker. Jeg er ikke sponset, har kjøpt selv.

I dag kom gubben hjem med 2,8 kg lyrfilet og en liten rogn.

Da var tiden inne til å snu fiasko til suksess

Startet med suksess, endte med fiasko

Sjelden har jeg fått så mange fine innspill som etter den bloggen.

Det jeg tok til meg, var at jeg må lage små porsjoner og steke etterhvert.

Ikke arbeide deigen for mye og holde alt kaldt.

I dag lagde jeg kun av 500 gr fisk, 1/2 ss salt, litt pepper. Kjøres seigt i foodprosessor, et egg blandes i, spes forsiktig med vel 1 dl fløte.

Dette er slik jeg har gjort det før, men forrige gang fikk jeg 6 kg filet og lagde all deigen først.

Får jeg så mye flere ganger, skal jeg lage små porsjoner og heller la fisken vente i kjøleskapet.

Nå var det kjempelett å lage fiskekaker. Jeg lagde i 5 omganger.

 

Jeg kom på noe kjempelurt, for å unngå å få alt fiskerusket i sluket etterpå.

Jeg skylte av alt over denne sila.

Ser de ikke fantastisk ut?

Rogna blir dampet. Jeg fikk ikke på induksjonsovnen og måtte ut i garasjen og hente pensjonisten.

Han kom på at dette hadde skjedd før. Alle platene stod det L på. Barnesikring, sa han. Jeg hadde nok satt på det, når jeg vasket ovnen.

Han hentet bruksanvisning og vi fikk den av.

 

51 fiskekaker.

Tror du de var gode?
Vel, gubben fikk smake og han sa ja, det var de.

Her er min frokost. Den nytte jeg, etter at jeg var ferdig. Ironi.

Sukk, det er ikke synd i meg.

 

Etter fiskekakestekingen, veide jeg opp dagens måltider.

 

Slik ser min dag ut. Ingen fiskekaker.

30 gikk i fryseren, 20 til sønnen.

 

17.50 begynner MasterChef. Dette var feil. Ikke episode 1, men 6.

Det var fullstendig krise i heimen i lang tid.

Min venninne fortalte at MasterChef Australia hadde begynt og selv om jeg har prøvd å følge med, har jeg ikke fått det med meg.

Jeg har nemlig søkt i programmene og ikke funnet det.

Når jeg skulle se, ville ikke programmet starte.

Dette er det ene programmet jeg kunne byttet ut alle andre programmer med, hvis jeg kunne se bare ett i året.

Jeg var så stresset at jeg nesten fløy over stolen.

Via chat på Discovery, fant vi ut at jeg måtte abonnere på Discovery live, for å se TLC direkte.

Og det blir ikke streamet, før om noen uker.

Da kan man søke det opp.

Inn på profilen min, oppdatere abonnement og endelig kunne jeg dra pusten.

Jeg hadde mistet nesten en halv time, men det går i reprise søndag.

De første fem episodene får jeg ikke sett før det blir streaming.

Skitt altså, men i det minste er det i gang.

 

Nå skal jeg lese ut disse to.

Så skal jeg se MasterChef.

Og etter manges oppfordring, har jeg fortsatt å se Spillet.

Det er faktisk litt gøy.

Men gubben streiker, han vil ikke se.

Han har egentlig flyttet ut i garasjen uansett.

Derfor tar jeg en tv-ettermiddag alene.

I dag

 

Marit Reiersgård, Liksteinen

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Bitte Røed har vært aktiv her i huset i det siste, så nå er både jeg og gubben ajour.

Liksteinen er nummer fem i rekken og jeg har kun sett gode kritikker så jeg gledet meg.

 

Marit Reiersgård, Stolpesnø

Marit Reiersgård, Jenta uten hjerte

Marit Reiersgård, Paradisbakken

Marit Reiersgård, Det de døde vet

Liksteinen var spennende fra første til siste side.  Jeg trodde jeg skjønte hvem som stod bak ganske tidlig, men kunne ikke være sikker, så her var det rom for spekulasjoner. Hvordan jeg skjønte det? Nei, det røper jeg ikke.

Men spennende var den. Mange løsninger lå i luften, stadig nye vendinger. Akkurat slik en god krim skal være.

Velskrevet uten utenomsnakk, helt fabelaktig.

Nok en roman du nødig legger fra deg før den er ferdig lest. Dramatisk helt til de siste sidenem men ikke rått og makabert.

Har du ikke lest krimromanen til Reiersgård, anbefaler jeg de varmt.

Og nå er jeg anjour men ikke gubben. Godt at jeg kan ligge litt foran innimellom.

 

 

 

I en leilighet i Drammen blir en mann funnet død innelåst i en rosemalt kiste fra 1800-tallet. Drapsofferet var en aktiv jeger, og jaktlaget mannen tilhørte, viser seg å ha forbindelser til alvorlig miljøkriminalitet. Etterforskningen avdekker etter hvert en tragisk familiehistorie som strekker seg gjennom generasjoner. Etterforskerne Bitte Røed og Verner Jacobsen skimter snart et sterkt motiv og frykter at flere liv står i fare. Samtidig skaper deres gjensidige tiltrekning skyld og dårlig samvittighet overfor Verners gravide kone. Det hele ender i et iskaldt drama i en liten bygd i Hallingdal.  

 

Leser nå Samiras død og Ingenstedsøya på dagtid

Myriam Bjerkli, Samiras død

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Bjerkli er en annen forfatter vi begge leser. Og Samiras død har fått gode kritikker.
Grønnyd monster er den eneste jeg ikke har lest.Lille Linerle og Elskede Emilie, er de jeg har likt best.

 

Lille Linerle, Myriam H. Bjerkli

Myriam Bjerkli, Stella Polaris

Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel

Myriam Bjerkli, Engelens fall

Myriam Bjerkli, Elskede

 

Håkon Haakonsen er lykkelig sammen med kjæresten Sigrid og hennes sønn David. Så forsvinner begge.

Sigrids voldelige ekskjæreste Muhammad har rømt fra fengselet, og en eldre dame blir kjørt ned og drept på en øde vei utenfor Sandefjord uten at noen melder seg. David har også hatt større problemer på skolen enn Håkon har kunnet forestille seg. Har alt dette noen sammenheng?

Mens tiden er i ferd med å renne ut for de to menneskene som står ham nærmest, står en ting klart for ham: Han har aldri kjent den kvinnen han elsker.

 

Og

 

Therese Aasvik, Ingenstedsøya

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

I og med at jeg jobber med healing, møter jeg foreldre som er bekymret for barn som ikke vil gå på skolen. Derfor er dette et tema som interesserer.

Jeg har lest halve boken og det er svært bra, synes jeg. Skal lese den ut i morgen. Liker å lese litt ulike ting, ikke for tungt før leggetid.

 

 

Jeg gir ikke opp før jeg har prøvd alt. Men hva er alt? Hva om mitt alt bare er en svak skygge av det andre foreldre får til? Det yrer av liv på den lille øya, men i huset til Tora er det stillstand. Datteren hennes, Maja, er syk. Ikke sånn syk som man blir frisk av etter kort tid, eller som det er enkelt å snakke med andre om. Maja klarer ikke å gå på skolen. Tora forsvinner inn i en altoppofrende omsorgsrolle, mens Toras egen mor har andre meninger om hva som er best for barnebarnet. Uansett blir Maja bare dårligere, og utsiktene til et vanlig ungdomsliv med skole og venner forvitrer. Ingenstedsøya er en aktuell og virkelighetsnær roman om ufrivillig skolefravær og fortvilelsen foreldre opplever når barn isolerer seg.

 

 

Og på senga:

Kristine T.G. Hardeberg, De fordømte

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Denne gleder jeg meg veldig mye til, for den forrige, De uskyldige var helt fantastisk. Har du ikke lest den, anbefaler jeg den varmt. Jeg har derfor store forventninger.

Kristine T. G. Hardeberg, De uskyldige

 

«Noe kaldt ilte nedover ryggen hennes, og før han rakk å si mer, visste hun at hun var fremme ved kilden. Det var her hun skulle male. Verdens første renessansebygning. Så vakker at det var til å gråte av, tenkte hun, og overrasket seg selv. Gjenfødelse, mumlet hun. Nytt liv.»

Eva tilbringer sommeren 1960 i Firenze, omgitt av den evige kunsten, men hva er det hun reiser fra, og hva skjedde egentlig da hun var liten, da det var krig i Norge?

Flere tiår senere legger Sandra ut på en helt annen reise sammen med sønnen Daniel. En avgjørelse må tas, og hun søker hjelp i både nåtid og fortid.

De fordømte handler om relasjoner mellom mennesker. Om den skjøre tilliten og den kompliserte kjærligheten, og om sårene vi bærer med oss, enten vi vet det eller ikke. Boken tar også for seg skyldens natur, og hvor vanskelig det kan være å tilgi.

I denne frittstående oppfølgeren til De uskyldige møter vi mennesker som strever med livet og med rollene de er tildelt. Hvordan forstår vi egen og andres historie? Og sannheter, er de absolutte?

Vi beveger oss fra Firenzes gater til en strand i Norge, og mens måkeskrikene overdøver både stemmer og hammerslag, nøstes fortellingen opp – og danner et bilde som alltid inneholder mer enn det vi først trodde.

 

 

April:

Lesestabel april 24, tema Nyheter, Kvinnelige forfattere

Merete Junker, Redebyggeren

 

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

 

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

 

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

 

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Det kom dumpende inn litt fisk, både i går og i dag.

Ikke de store mengdene, men vi har snart fulle frysere, så det er begrenset hva vi kan fryse.

I går lagde jeg fiskegryte.

Så enkelt og så godt.

Man trenger ikke oppskrift for sånt.

 

Jeg surret litt spansk pølse, salchiccon først.

Deretter hadde jeg i 1 paprika, 3 vårløk, 1 hvitløksfedd, 1 chili, 2 gulrot.

Jeg rører inn litt mel, sper med fløte og vann. Jeg hadde litt kraft fra jeg kokte rogn
Nå har jeg løst gåten med rognkoking.

Det var bare at den trengte lenger tid for å bli ferdig.

Sausen får litt salt og pepper og koke noen minutter.

 

Så får fisken koke forsiktig med i sausen de siste minuttene.

 

Potetene tok lengst tid.

Istedetfor å koke hele poteter, kunne jeg delt de i biter, surret og kokt de i sausen, sammen med grønnsakene.

Kjempegodt ble det.

 

Pensjonisten kom med litt fisk i dag også.

Sei for det meste.

Vi spiste opp nesten all seien vi hadde, når hele familien var her i påsken, så kjekt å fylle på med litt seifilet.

Ja det er ikke så lenge siden jeg satt her og ønsket meg fersk fisk og nå strømmer det på.

 

Mor! Mor, Det er sol og mildt. Jeg venter på deg.

 

Jeg kommer.

Du verden hvor jeg gleder meg til å ha våren og sommeren her.

Men det må spyles, for her lukter det at vi har hatt kattebesøk og kattpisslukt liker vi ikke.

Tutta har jo ikke vært ute og hun tisser ikke hjemme, så hun er uskyldig.

 

 

Hurra.

Nå er vi på plass.

Ja, ikke helt.

Teltet skal opp og jeg sitter vanligvis ikke her, men foreløpig.

Gubben snakker om at han skal beise balkonggulvet i etasjen over først.

Vi har en liten balkong der.

Den glemmer jeg av, men den kan jeg jo bruke.

 

 

Det begynner så smått å bli grønt.

Vi byttet jo vinter med sør-Norge i år.

De fikk den vinteren vi bruker å ha og det har ikke gått stille for seg.

Vi bruker jo vanligvis å få en meter over natta i mars og gjerne halvmetern minst, i april, men foreløpig nei.

Uansett forsvinner den raskt igjen nå.

 

Se hvor grønn naboens plen er blitt.

Vi ser bort til gondolen.

Vi må kjøpe oss årskort igjen og ta en tur opp dit.

Vi har kommunekort, vi betaler 1539, som er kommunenummeret.

Da tar vi den så ofte vi vil hele året.

 

Den deilige frokosten jeg bruker å ha, glimrer ved sitt fravær.

Det er diettuke igjen.

 

 

Denne uken har jeg valgt blå meny de første tre dagene.

 

Deretter Lilla. I lilla meny lages kun to retter. Jeg deler middagen i to.

 

Blir det vanskelig og jeg blir matlei, lager jeg grønnsakssuppe, for den er nydelig.

 

 

Postleveandøren, var også snill i dag.

Hva heter det nå når vi ikke skal bruke postmann?

3 bøker fra Cappelen som ser helt fantastisk ut, forfattere jeg liker svært, svært godt.

Utfordringen min er at når gubben er hjemme, går dagene fortere.

Merkelig dette, men nå er det jo slutt på venting.

Før måtte jeg fordrive tiden og da er jo lesing fantastisk.

Jeg satt jo gjerne alene hele uka.

Nå flyr dagene avsted fortere enn jeg klarer å telle dem.

Og det blir mer tv-titting. Før satt jeg jo gjerne hele kvelden og leste.

 

Rekkverket har han også fått på.

Han er flittig og jeg er rolig, slik er det bare.

Han fyker ut før klokka er 7 ut på sjøen.

Så kommer han hjem, spiser litt og så er det ut igjen.

Nå er det sønnen som har bruk for han på verkstedet.

Noe som skulle bygges eller støpes eller ett eller annet.

Bare så vidt jeg vet om jeg kan mase om å få vasket bort noe kattpisslukt.

 

 

Tutta har stukket av.

Jeg trodde hun hadde gått inn igjen, men nei, hun koser seg under bordet.

Er nok lunt og godt der.

Jeg håper vi kan tilbringe dagene mye ute nå.

 

 

Og i det jeg skriver dette, slår det meg.

Lyden!!

Jeg hører Canadagjessene skvaldring.

Nå har de første kommet.

Men jeg hører også noe annet.

Nemlig suset fra Steinelva.

Hurra!!!!

Nå er det vår!

I dag