Celebrity constellation, dag 6, Messina, sept 25.


I går kveld passerte vi Capri.

Gubben fikk være med på silent disco og var en lykkelig mann.

For de som ikke vet hva det er så deler de ut øreklokker.

Her kan du velge mellom tre diskjockeyer som spiller ulik musikk.

Så danser folk og synger høyt den musikken de hører på.

Det er sabla leven.

I dag er vi i Messina på Sicilia.

Vi var på en busstur og det var gøy.

Vi fikk sett byen fra mange kanter.

Det som var mest fascinerende og som jeg aldri vil glemme, det er trafikken.

Aldri har jeg vært borti noe sånt.

 

Byen er langstrakt, en stripe langs kysten fordi det er fjell bak.

Det er den tredje største på Sicilia.

90 %av byen ble rasert av et jordskjelv i 1908, etterfulgt av en diger tsunami. Så byen er bygd opp igjen i ulike etapper og det kan vi se på de ulike byggestilene. Byen ble bygd flere meter høyere opp.

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Jordskjelvet_i_Messina_1908

 

Trafikkbilder skal dere få innimellom.

Det står biler parkert på begge sider og bussen er stor og ny så det virket som om sjåføren passer på den som sitt eget barn.

Han kjørte som regel langt innpå midtstripen.

En bil stopper og ei dame kommer ut.

Her venter de ikke til det er ledig serru, nei de bare går.

 

Sjåføren vinket henne frem.

Det var ingen bråbremsing, ingen tuting, ingen kjefting.

Neida, rolig parkerte de og gikk ut.

Her to i bredden. Det går jo helt fint.

Vi kjørte til et utsiktspunkt der vi så over til Italia.

Dette er Messinastredet og gubben filmet når vi passerte der før det ble lyst i morges.

Det er ikke langt over til fastlandet men med ferge koster det 40 euro for en bil og det er ikke ofte folk drar over.

De holder seg til Sicilia og kaller seg ikke italienere selv om Sicilia er italiensk.

 

Her er vi på et utsiktspunkt og bussen har parkert ved veikanten, nesten oppå fotgjengerovergangen.

 

 

Kirker er det mange av.

De er bygd opp igjen i gammel stil.

Government

 

Privathusene var  i alle varianter, fra nyoppusset til rønner.

Du kjører lastebilen din inn til siden og parkerer, pakker ut det du selger og folk stopper og handler.

En hadde ei stasjonsvogn som han hadde pakket ut av, men jeg nådde ikke å ta bilde.

 

Tre biler fint parkert.

Det er to innsjøer i byen med en kanal mellom.

I den ene produseres det skjell, i den andre muslinger.

Her ute var det veldig koselig.


 

Ikke verdens fineste strand, men den var visst litt lenger bort.

 

Det var jo en flott parkering.

Her også.

Muslinger

Kanalen mellom innsjøene.

 

Vi hadde et dostopp. En for herrer og en for damer og der var det umulig å trekke ned.

Heldigvis var jeg nummer to i køen.

De hadde mye spennende for salg her, men jeg orker ikke forholde meg til det.

 

 

 

 

 

 

 

 


Så er vi tilbake i byen og katedralbesøk.


Her er hadde de jaggu det mitt emblem.

Dronning Mariann

 

 


 

 

Vi fikk se figurene i tårnet bevege seg.

Jeg tenkte å laste opp film, men jeg var så sliten at jeg orket nesten ikke filme.

Men jeg filmet men nå orket jeg ikke laste opp til YouTube.

Men løven vifter med halen og beveger flagget og brøler og hanen sier kykkekeliky.

Og så roterer de andre fingurene.

Så kjører vi hjem. Der det er mulig å kjøre, der ingen har parkert.

Den grå der har parkert.

 

Mange gikk og tigget i lyskryssene og mange prøvde å selge sjal, vesker og forklær.

Få kjøpte.

Han her sjonglerte når vi stod på rødt lys og klarte å innkasseres noen mynter.

 

Hjem, kjære hjem.

Etter noen timer på tur, er det usedvanlig godt å komme om bord igjen.

I natt sov jeg så dårlig igjen at nå ble det en middagshvil rett etter lunsj.

Pasta lagd når du venter med det du selv ønsker.

Jeg hadde pasta til middag også i kveld.

Klesvasken min levert.

 

På vei ut fra Messina, måtte vi stoppe. Medisinsk emergency

Da kom de om bord.

så får vi håpe vedkommende fikk hjelp.

Vann til fruen.

Vi sitter ute, slik vi ofte gjør etter middag.

Temperaturen er bare aldeles nydelig.

God natt.

Jeg skulle vært i teateret 22.45 for da ser det ut til å være en spennende forestilling men vet du?

Jeg håper å være i senga da.

Det er travelt å være på cruise.

I dag.

 

Celebrity Constellation dag 5, sept 25, Napoli

I går hadde vi en hviledag.

Det er nemlig travelt på cruise, selv om man ikke er med på så mye.

 

Vi var på velkommen tilbake party selv om det ikke er noe stor happening.

Kunne egentlig droppet det.

Til middag i går funderte jeg på om jeg skulle ta chef spesial, som var butter chicken eller lam.

Vel, da kom han jo med begge deler og begge var godt.

Jeg  ble jo mett så det ble bare smakt på lammet.

Vi fikk ikke bordet vi har hatt de første kveldene, men bordet foran, og da byttet de forsynemeg kelnerne, for vi hadde bedt om å få det samme bordet.

 

 

To av de er fra Indonesia, blant annet søte Niti.

Vi satt ute det meste av kvelden.

Gubben var engstelig for de var tom for Hennessy.

Han følger nøye med når de leter.

Men når vi kom tilbake i ettermiddag, hadde de skaffet.

Det går ikke mye cognac om bord.

 

I dag spiste jeg egg Benedict til frokost, en med bacon og en med laks.

Og utsikten , ja den er ny hver dag når man er på cruise.

I dag Napoli.

Vi slapper litt av etter frokost før vi tar turen opp i gamlebyen.

Vi skal se om vi finner igjen det stedet der vi satt i fjor.

 

 

Omtrent der er lugaren vår.

Her gjør de seg klar til å servere vann og gi oss kalde vaskekluter når vi kommer tilbake.

Bare en gang har jeg opplevd å få varm kakao, tror det var på New Zealand i fjor, for det var jo kaldt der.

 

På kaia var det bilde av paven, tror det er den avdøde?

Eller er dette den nye?

På den andre siden var det ihvertfall bilde av den avdøde, i svart hvitt.

 

 

Jeg elsker å titte inn igjennom dører og ta bilder av hverdagsliv.

Her lagde de blomsterbuketter.

Jeg elsker å vandre i slike gater og suge inn inntrykk.

 

 

Wow, de var store.

Kunne tenkt meg et par slik basilikumer ja.

 

 

 

Det var folksomt i starten av gamlebyen i dag.

Det var jo fire cruiseskip i byen.

Smale gater og mye trafikk av både folk, biler og motorsykler.

 


Her er et vannhull vi har sittet to ganger før. Før vi fant gamlebyen.

Vi fant igjen vannhullet fra i fjor.

Det er ikke billig akkurat her i gamlebyen.

14 euro for en Aperol spritz og en øl.

Og her er han, han som sang for oss i fjor.

Det er så morsomt å sitte her og høre hvordan de konverserer med store fakter og utrop.

 

 

 

 

Kanskje et lager fôr blomsterbutikken?

 

 

Små lastebiler må man ha når gatene er smale.

Ikke godt å snu her.

 

Ikke alt i storbyer er like hyggelig.

Det var politi flere steder.

Etter en spasertur og en pitstop, vender vi nesen hjemover.

Nå ser vi hjem.

Her holder de på å grave frem mer fra gammelt, sponset av msc.

Tenkte å ta bilde av han gateselgeren som tok en dubb, men han reiste seg opp i det jeg tok bildet.

Det var regn i luften og de solgte paraplyer.

Vi slapp unna regnbygene.

 

For å komme inn i terminalen spannet de seapasset vårt to steder og vi måtte gjennom en labyrint av en utstilling.

 

 


Velkommen tilbake.

Utsikten til lunsj. I morgen er det Messina på Sicilia og dermed ny utsikt.

Da skal vi på busstur, for der har vi ikke vært før.

 

 

Etter lunsj, balkongen, bloggskriving og en bayleyskaffe og så en bitteliten dubb.

I natt var jeg nemlig oppe hver time på do.

Mye veske, kroppen blir jo helt forfjamset.

 

Enkelte andre i reisefølget er etter egne ord, aldri trøtt.

 

Vi liker å spise middag før klokka 18.00.

Og vi liker å ta en aperitiff i champagnebaren før middag.

I går hadde jeg lest at de hadde pommesgranat Martini og sendte gubben til bardisken og han fikk stavet frem bestillingen min.

Og det ble levert og granateplemartini var innmari godt.

 

Men jeg hadde jo ikke lest det.

Det var bare noe jeg trodde.

Det skulle være passionfruit og det fikk jeg nå.

I dag

Celebrity constellation, dag 3, August 25

I går hadde vi god tid.

Vi skulle bare rusle i land.

Eller rettere sagt, ta en tenderbåt inn til land.

Først frokost.

Å være på cruise er som å bo på et bevegelig sydenhotell.

Uttsikten endres hver dag.

I dag spiser vi frokost utenfor Portofino.

Vi ser de sliter med å få folk om bord i tenderbåtene.

Sjøen er egentlig rolig men det har nok vært mye uvær på havet for det er dønninger.

De hadde derfor forsinkelse med å få folk i land.

Når vi fikk kølapp, hadde vi 53 og de var fortsatt på 35.

Vi vurderte å bli om bord, men plutselig løsnet det og vi var på vei.

Deilig vær, nydelig italiensk riviera.

Portofino.

Vi hadde to mål.
Besøke restauranten til han “gamle”karen vi møtte i fjor som var så morsom.

Det andre var å gå opp mot borgen.

Borgen slo vi fra oss rimelig fort.

Kroppen blir dau som en sild etter få meter og vil ikke ha bakker.

3 dager med mye gåing i varmen røyner på.

Men vi rusler rundt bukta.

 

Neinei, roper gamlesjefen. Vi får ikke bord, vi er bare to, her er det bord til fire.

Tomannsbordene er opptatt.

Cruisedronningen er ikke opprådd.

Jeg spør der de sitter to, ja de er jo to, om det er plass der.

Nei, de hadde bestilt pizza så de trengte plassen.

Jeg spurte på neste, nei de var tre, men sistemann var på shopping.

Vel, jeg ga ikke opp, jeg spurte neste bord og ble ønsket velkommen.

Vi fikk bestilt og koste oss.

Så spør hun som har bordet, om hvor vi er fra.

Norway sier vi, det er vi også, svarer hun.

Har du sett på makan, vi var til og med fra samme fylke.

Slike møter liker vi.

Det var kjempekoselig.

De var på cruise de også, men ikke samme skip som oss.

Jeg prøvde å snakke litt med sjefen, men vet ikke hvor mye han forstod.

Jeg sa vi var der i fjor og da hadde han og jeg likedan sko.

I love you fikk jeg til svar.

Han sa at han var finito, 83 år og utslitt og det kunne vi se.

Han blomstret opp hos noen kunder før han falt ned på stolen igjen.

 

 

Vi handlet ikke her.

Ikke her heller, men det gjorde tydeligvis ingen andre heller.

Men vi handlet ingenting.

Vi er ikke noe på shopping, kun skinke og ost.
Og ost har jeg kjøpt.

Vet ikke om jeg skal kjøpe skinke for når de vakuumerer den, blir den så klistret sammen.

Opp dit var det jeg hadde tenkt meg, men det får vi ha til gode.

Vi rusler en tur i de få gatene som er her.

 

Det er ganske fullt i havna her.

Sjekk han her. Han tar livet med ro.

Der ute ligger skuta vår og vi vil hjem.

Tendens til kø, men det gikk radig.

Men vi lå på sjøen og Ventet en stund før hun fikk lagt til.

Celebrity er opptatt av å ansette kvinner, ikke bare menn.

Bestandig godt å komme om bord igjen.

Under lunsjen fikk jeg endelig tak i en som kunne fortelle om Taj x.

Jeg hadde sett det på nett men fikk ikke til å bestille.

Samme hvem jeg spurte forstod de ikke hva jeg mente.

Men det var i går kveld klokken 19.00

 

Smaksmeny indisk mat.

 

 

45 dollar pr person pluss 15% service.

 

 

Forretter.

Hovedretter. Det var familystyle, så ikke noe sterkt.

Men det var godt. Biffen var best, synes jeg.


Jeg likte de to iskremrettene, men de andre to ble altfor søte for meg.

Det var morsomt, men vet ikke om det var verd en tusenlapp når vi har maten inkludert ombord.

Samtidig må man prøve noe nytt også.

Vi skal på sushi en dag også, det er blitt tradisjon.

Litt avbrekk fra hovedrestauranten.

 

Etter middag satt vi ute til vi la oss.

Jeg blir så gruelig trøtt.

Og det blir lite lest.

Har bestemt meg for å utsette bokbloggen for august.

Det stjeler så mye tid.

 

Nå sitter vi her og slapper av.

Men så ble det visst kino. Musical.

Klokken 13.00 skal vi på welcome back party.

Utenom det skal vi kun slappe av.

Det er eneste dagen vi har sjødag

I dag

Lesestabel september, ferie og ikke ferie, nytt og ikke nytt

 

Så er det sannelig blitt høst.

Jeg gleder meg til sommerlesing på balkongen og simsalabim er det høst og jeg synes det er blitt altfor lite lest.

Mange av bøkene i stabelen er bøker som er gjengangere.

De har vært med i stablene flere ganger.

Jeg leser rett og slett færre bøker, etter at jeg fikk en pensjonist i hus.

Jeg er ikke alene hele uken lenger.

Men bøkene går ikke ut på dato og jeg gleder meg fortsatt over å se dem.

Noen av de er, når dette publiseres, ute på bøljan blå, på cruise.

Ja, noen er kanskje allerede lest i august.

Men siden vi reiser i slutten av august og jeg vil ha presentasjonen klar, blir det kanskje litt overlapping.

Det tåler vi.

Dette er Leseeksemplar fra forlag og forfattere, men jeg er ikke pålagt eller betalt for å lese.

Tekst fra omslag og bildene, er hentet fra internett.

Disse er med på ferie.

Og etter fire dager har jeg ikke nådd å lese ferdig den første.

 

Nilla Kjellsdotter, Himmelgården

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

 

Jeg syntes bok 1 var fantastisk bra og fryder meg over å kunne ha med bok 2 på ferie.

Dette er perfekt ferielesing.

Nilla Kjellsdotter, Jenta i stenparken

Gubben får lese bok 1, mens jeg  begynner på den andre, slik at han kan ta over den, når han har lest den første.

Deretter blir de lagt igjen til glede for andre norske som reiser  med Celebrity Constellation.

Forhåpentligvis er disse allerede lest, når denne bloggen postes.

 

 

 

Fra omslaget:En ung jente blir funnet død i skogen, med en hvit rose i hånden. Det er ingen tvil om at hun ble myrdet. Elin, som har vært savnet før, men som har alltid kommet til rette, har deltatt på leirskolen Himmelgården. Politietterforsker Mija Wadö og kollegaene sliter med å få de unge leirdeltakerne til å åpne seg. Det er også motstand fra de lokale innbyggerne, som virker å ha bestemt seg for hvem som er skyld i Elins død. Da en annen jente fra leirskolen blir funnet drept i skogen, begynner det å haste. Vil Mija Wadö og Österbottenpolitiet klare å løse saken i tide …?

 

 

Catherine Ryan Hyde, Den siste reisen

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Dette er en annen forfatter jeg er veldig glad i og gledet meg over å kunne putte den i kofferten.

 

Catherine Ryanair Hyde, En helt vanlig gutt

Jeg har også lest et par tidligere, som jeg har likt godt.

Catherine Ryan Hyde, Bli her

Catherine Ryan Hyde, Dagen som endret alt

Catherine Ryan Hyde, Et uventet vennskap

Den gis ut rett i pocket og er helt ny så se om du ser den i dagligvarebutikken eller i kiosk. Hvis ikke får du den i bokhandelen.

 

Fra omslaget:En lang biltur med to naboer som ikke kan fordra hverandre, går slett ikke som forventet i denne oppløftende romanen fra New York Times – og Amazon Charts bestselgerforfatteren.

Chester Wheeler er en gammel og syk grinebiter som snart skal dø. Familien bor langt unna, og de leter etter noen som kan hjelpe ham slik at han kan fortsette å bo hjemme. Den de ender opp med å spørre om hjelp, er Lewis, Chesters nabo, en ung, homofil mann som nylig mistet jobben sin. De to kommer ikke overens, for Chester begynner enhver anledning til å skjelle ham ut, men likevel ser det ut til at de blir nødt til å ta til takke med hverandre.

Chester har et siste ønske, og det er å se igjen sin ekskone for første gang på 32 år – og ta farvel. Det innebærer en over 300 mil lang bobilreise, men også en reise gjennom livet og hemmelighetene til en sårbar mann, som Lewis etter hvert begynner å forstå seg på. Et uventet vennskap oppstår, i denne gripende og oppløftende romanen om å knytte bånd til et menneske man ikke føler samhørighet med – bare for å oppdage at det er denne personen som trenger

 

 

E.R. Enoksen, Den falne ridder

Leseeksemplar fra Bok i Nord

 

Av og til er en fantasy gøy, hvis den ikke er for sær, så jeg krysser fingre.

Det er en pocket så den blir med i kofferten.

Fra omslaget:

Ryllian D’farrow var en berømt general i Drageordenen, respektert av allierte og fryktet av fiender. Helt til hun begikk en enorm forbrytelse …

Straffen var sa nadeløs at hun tilbrakte de neste femten arene innelast pa et mentalsykehus med alle minner fra hendelsen slettet. Nå har erindringene om den grusomme fortiden begynt a dukke opp i drømmene. Hun ser manipulasjonen, indoktrineringen og den anstrengte politiske krigen som herjer i vaket etter hennes gjerninger. Venner forsøker a hjelpe, men er deres intensjoner hederlige?

Ryllian er en kriger, et våpen. Kan det bli fred, eller brygger det opp til en ny krig?

 

Michael Katz Krefeld, Dukkene

Leseeksemplar fra Kagge forlag.

Ny forfatter for meg. Møtte han hos Kagge i april.

Første bok i serien.

 

 

 

Fra omslaget:

Kriminalbetjent Thomas Ravnsholdt, populært kalt Ravn, er sykemeldt fra jobben i Station Citys spesialenhet etter at kjæresten Eva brutalt ble drept under et innbrudd. Full av selvbebreidelse har Ravn søkt tilflukt i sin gamle båt i Christianshavn kanal. Her bor han sammen med Møffe, en aldrende engelsk bulldog med kroniske mageproblemer. Dukkene er første bok i Micahel Katz Krefelds populære Ravn-serie, om privatdetektiven Thomas Ravnsholdt, som arbeider med å spore opp savnede personer.

Ravn blir revet ut av sorgen da en nær venn ber ham om hjelp til å finne en ung kvinne som forsvant sporløst to år tidligere. Etterforskningen tvinger ham tilbake på jobb og ned i Københavns underverden. Alt tyder på at kvinnen er solgt til den mektige halliken Slavros, som har et nettverk av bordeller i Europa. Sporene leder etter hvert til Stockholm – til et sted mørkere enn helvete. I kappløp med tiden forsøker Ravn å finne jenta mens hun ennå er i live. Etterforskningen kompliseres av en ukjent drapsmann som har herjet Stockholm i årevis. En sadist som stiller ut ofrene på byens søppelfyllinger, og som nå har blinket ut sitt neste offer.

 

Steffen Jacobsen, Trofé 

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Dette er også første i en ny serie for oss

 

Fra omslaget:Da Elisabeth Caspersen – hovedarving til et dansk industriimperium – finner en amatørfilm i sin avdøde fars safe, hyrer hun privatdetektiven Michael Sander til å undersøke saken. For filmen skildrer kynisk menneskejakt i et arktisk landskap, og en av personene i filmen ligner umiskjennelig på Elisabeths far.

Samtidig tilkalles politiførstebetjent Lene Jensen til et selvmord i Holbæk. En høyt dekorert ekssoldat har hengt seg i hagen. Men hvorfor gjorde han det morgenen etter sitt eget bryllup?

Michael Sander og Lene Jensen er begge ensomme ulver og foretrekker sitt eget selskap, men nå tvinger omstendighetene dem til å samarbeide i en sak der de selv ender som de jagede, og hvor sannheten viser seg å overskride alle grenser.

 

 

Patricia Wilson, Et dyrebart løfte

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Et dyrebart løfte ble gitt ut i 2024.

 

Patricia Wilson, Min greske familie

Patricia Wilson, Kaneltreet

Patricia Wilson, En sommer i Hellas

Patricia Wilson, Flukten til den greske øya.

Patricia Wilson, Santorinis hemmelighet

 

 

Fra omslaget:

En gripende fortelling om familie, krig og hemmeligheter på solfylte greske øyer. Fra forfatteren av bestselgerne En sommer i Hellas og Min greske familie.

1943: Under okkupasjonen av Athen innser Daphne, en ung gresk-jødisk kunstner, at hun er i stor fare. Familien hennes er skrekkslagne vitner til at de tyske styrkene okkuperer byen og deretter iverksetter sanksjoner mot den jødiske befolkningen. Flere jødiske familier blir drevet ut av hjemmene sine og inn på tog på vei mot Polen.

Daphne er forelsket i sin østerrikske kunstlærer, og snart må det unge paret flykte fra Athen for å unnslippe hans mektige fetter, som er SS-offiser. De står foran en farefull flukt gjennom Hellas, med et barn på vei og et verdifullt maleri i kofferten.

2023: Flora har reist til Korfu etter ektemannens nylige bortgang. Hun flykter fra sorgen ved å male et portrett av sin karismatiske bestemor Daphne, som nærmer seg 100 år. Mens Flora maler, forteller Daphne om sin ungdoms kjærlighet og historien om et verdifullt kunstverk, et mesterverk som ga henne friheten, men som kostet henne alt hun hadde kjært.

Mens de to knytter bånd på tvers av generasjoner med sine felles opplevelser av kjærlighet og sorg, avdekker Flora sjokkerende hemmeligheter fra familiens fortid. Og hun får høre alt om reisen som brakte Daphne til Korfu for mange, mange år siden.

 

 

Soraya Lane, Den greske datteren 

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Lane gir ut 7 bøker om 7 døtre, sikkert inspirert av Riley, slik veldig mange andre er blitt, men de taper en etter en, for de er ikke i nærheten av å gjøre like godt jobb som henne, men hun er borte og vi må gi rom for nye.

Jeg leste den første og den ble litt i letteste laget for meg, men jeg satte likevel pris på å lese beskrivelsene om mat og landskap. Nå skal jeg være med til ei gresk øy og det blir nok fint.

7 bøker, 7 døtre, 7 land.

Soraya Lane, Den italienske datteren

 

 

 

Fra omslaget:

Syv døtre. Syv hemmeligheter. Syv lidenskaper. Den greske datteren er den tredje, frittstående romanen i serien De tapte døtre, hvor familiehemmeligheter, tapt kjærlighet og nye begynnelser gir fortryllende leseglede.

London, nåtid: Ella gransker de to ledetrådene som har blitt etterlatt til familien hennes i Hope’s House, et hjem for ugifte mødre. Hun kan ikke forstå hva dette har med henne å gjøre: Et falmet sort-hvitt-fotografi av en ukjent kvinne med et barn, og et gulnet noteark.

Snart får Ella vite at fotografiet er tatt på den idylliske greske øya Skopelos, og at kvinnene på bildet bærer nøkkelen til hennes egen slektsarv. Når hun forteller sin nye flamme Gabriel om oppdagelsen, overtaler han henne til å reise til øya for å finne ut mer. Han vil vente på henne i London.

Ella tviler, men når hun endelig bestemmer seg for å reise, avdekker hun en hjerteskjærende historie om en familie som ble tvunget til å forlate landet sitt for et nytt liv i England – og en jente med et unikt musikalsk talent, som fant den store kjærligheten, men som måtte ofre sin egen lykke for familiens skyld.

Oppdagelsene på den greske øya setter Ellas liv i et nytt lys, og hun stilles overfor egne, vanskelige valg, både når det gjelder Gabriel og henne

 

Ellen Hofsø, Messe for de navnløse

Leseeksemplar fra forlaget Cálliid Lágádus

 

Dette er en ny serie som jeg er veldig spent på. Historier fra Nordkalotten og samene, interesserer meg.

Og jeg har likt godt de to bøkene jeg har lest av Ellen Hofsø.

Ellen Hofsø, Elvesang 

Soldråper:

Bøker lest oktober 2021, 12 bøker.

Fra omslaget:De blir stående i en tett flokk rundt den gudommelige skikkelsen. Vinden river og sliter i dem, snøen virvles opp i store og små fnugg og danser rundt gudinna. Det er som om hun leker en lek med dem, gjemmer seg og kommer fram igjen. De må gni seg i øynene, er hun der eller er hun der ikke? Sola er i ferd med å trenge igjennom skydekket, og snøfokket løser seg opp og blir til florlette skyer som hvirvler rundt Máddargäddge. Så vinner solstrålene, snøen trekker seg tilbake og gudinna sitter der og skinner i rosa, hvitt og grått. Rundt henne svever nesten gjennomsiktige, lysende snøfnugg, som stjerner. «Vi må spørre om hun vil oss noe», sier Sälbmá. De drar fram reinskinn fra pulkene og setter seg. De sier ingen ting, de lytter. Det er som om joiken kommer med vinden, den er i lufta og snøkrystallene, den stryker mildt over dem. Munnen til Sälbmá beveger seg nesten ikke. Hun fanger opp joiken gjennom huden, ørene og øynene, og når den kommer ut av munnen hennes, sprer den seg til de andres munner også. Stille, med lukkete øyne og forsiktige smil, joiker de Máddargäddges joik. Dette er første bok i en serie med utgangs-punkt i den fengslende, og nærmest glemte, historien om pitesamenes liv i Norge og Sverige. To handlingsforløp er flettet inn i hverandre i en dramatisk fortelling om menneskers evne til å holde ut og overleve. På 1600-tallet kjemper pitesamene mot brutale gruveeiere og prester som truer med å ta fra dem deres levesett og tro. I 2005 holdes en messe for navnløse samer på kirkegården i Gildeskål. Kathrine treffer reindriftssamen Lennart, noe som fører til opprivende søking i egen slektshistorie og gir henne overraskende svar.

 

Sara Stridsberg, Farvel til Panic beach

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Sara Stridsberg, Kjærlighetens Antarktis

Jeg likte svært godt Kjærlighetens Antarktis og er derfor veldig spent på om denne er like nydelig.

 

Fra omslaget: Farvel til Panic Beach er en roman om en slekt som lever på en scene der blendende lys og avgrunnsdypt mørke avløser hverandre. I en svimlende fortelling som strekker seg fra 1917 og frem til vår tid, følger vi fire generasjoner som vokser opp i Kungstornet i Stockholm. Om somrene reiser de til Panic Beach, en evighetsstrand fylt av dyreskjelett og ensomme barneleker.

Mange år senere sitter en datter igjen med minnene om en familie fylt av tapere og opphøyde enere, og det skimrende og skremmende skinnet fra Panic Beach blekner.

Sara Stridsberg har skrevet en storartet roman om skyld, sannhet og håp, om å si farvel, til slutt og for alltid.

 

 

Jenny Ashcroft, Fyrtårnets hemmeligheter

Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag.

 

Feelgood, ny forfatter for meg.

En av de jeg ivrer etter å begynne på, men så faller den bak i køen, mye fordi det er så mange nordiske bøker for tiden.

 

 

Fra omslaget:CORNWALL, 1934. Violet Ellis lever i skyggen av farens ødelagte rykte. Så da den velstående enkemannen James Atherton tilbyr henne jobb, legger hun umiddelbart ut på den farlige reisen til den avsidesliggende øya Aoife’s Bay – til tross for ryktene som svirrer rundt James’ rolle i konen Elizabeths død.

Violets takknemlighet overfor James går raskt over i varmere følelser. Men så dukker en rekke anonyme brev opp, brev som truer med å avsløre hva som virkelig skjedde med Elizabeth. Violet får en urovekkende følelse av å bli overvåket, og etter hvert som øyas mysterier blir altoppslukende, begynner hennes nye hjem å føles som et fengsel …

 

Sven Petter Næss, I dødsonen

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Sven Petter Næss, Løvinnen

Sven Petter Næss, Passasjeren

 

Sven Petter Næss, Skyldig

Sven Petter Næss, Skjebnesteinen

Sven Petter Næss, Den stille uke

Fra den nyeste til den første, har jeg likt godt Næss sine krimbøker og denne har hoppet og ristet lenge for å komme inn i en stabel og nå ligger den her.

Det spørs bare hvem som hopper oppi hendene mine når jeg velger for jeg leser færre krim for tiden.

Denne gangen falt den ut fra bildet.

 

 

 

Fra omslaget:Tre sjikanerende brev blir lagt på dørmatten til nordmannen Johan Dahls rekkehus i London. Brevene avslører at ekteskapet hans bygger på en løgn. Da en kvinne blir funnet hengt fra en bro like ved der han bor, blir han fengslet og tiltalt for drap.

London-politiet mener de sitter på fellende bevis. Johan trenger hjelp utenfra, og hans barndomsvenn, den norske politietterforskeren Harinder Singh, blir tilkalt.

Jakten på sannheten fører Harinder inn i et nett av svik, løgner og utroskap i storbyen. Samtidig blir han konfrontert med ubehagelige forbindelser til egen fortid, og til kvinnen både han og Johan en gang elsket.

 

 

Kelly Bowen, Morgendagen tilhører de tapre

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg leser alt som blir utgitt av Kelly Bowen. Jeg prøver å begrense romaner fra andre verdenskrig for det har vært mange av de siste årene, men noen blir det fortsatt.

 

Kelly Bowen, Den magiske hagen

Kelly Bowen, En leilighet i Paris

Rhys Bowen, Jenta fra Toscana

 

Fra omslaget:

Kelly Bowens historiske roman fra andre verdenskrig forteller en emosjonell historie løst basert på livet til Susan Travers, en sosietetskvinne kjent for sine kjøreferdigheter, som ble den første og eneste kvinnen som noen gang tjenestegjorde for den franske fremmedlegionen. Romanen er en hyllest til en dristig kvinne som brukte sitt mot og viljestyrke til ikke bare å redde liv, men å redde landet sitt.

Da krigen bryter ut i Frankrike, ønsker foreldrene til den velstående sosietetskvinnen Violet St. Croix at datteren skal fortsette sitt luksusliv med overdådige fester og couture-kjoler. I stedet reiser hun til London for å slutte seg til de frie franske styrker. Til tross for at hun aldri har jobbet en dag i sitt liv, bruker Violet sine glimrende kjøreferdigheter til sin fordel. Med sine nerver av stål og sin ekstraordinære evne til å navigere under farlige forhold, får hun snart et oppdrag som senioroffiser for den franske fremmedlegionen.

Etter hvert som krigen eskalerer, befinner Violet seg i Nord-Afrika mens de allierte desperat prøver å forsvare seg mot nazistene. Alle kvinner blir beordret til å forlate fronten, men Violet insisterer på å bli. Etter en rekke fiaskoer begynner hun å mistenke at det er en forræder blant deres egne, men det er nærmest umulig å overbevise kollegaene. Sammen med den ene mannen som tror på henne, må hun selv identifisere spionen, noe som viser seg å være den farligste oppgaven av alle.

 

Karin Härjegård, Syersken og friheten
Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Bok to i serien Helenas vaffelkafe. Første boken likte jeg godt . Å isbade blant fjellene.

Det står at bøkene kan leses frittstående.

Karin Härjegård, Isbade blant fjellene

 

Fra omslaget: I Syersken og friheten tar Sveriges nye feelgood-stjerne, Karin Härjegård, leseren med tilbake til Härjedalen og Helenas vaffelkafé. Men også tilbake i tid, til 70-tallet og en gripende kvinneskjebne.

Livet har blitt lysere for Helena, som søkte tilflukt i Härjedalen da livet hennes krasjet. Nå steker hun vafler i den koselige vaffelkaféen, men lengter samtidig etter mer. Når hun får øynene opp for det gamle gule huset der Hilda – kvinnen som tidligere drev vaffelkaféen – en gang bodde, settes tankene i gang.

Hilda lever i et ulykkelig ekteskap på gården Fjällnäs på 70-tallet. Det eneste som holder henne gående, er vaffelstekingen og møtet med gjestene. Det hun aller helst vil gjøre er å sy. Når et filmteam fra Stockholm plutselig dukker opp, blir alt snudd på hodet. Har Hilda motet som kreves for å våge å endre livet sitt?

 

Amanda Geard, Midnattshuset

Leseeksemplar fra Bonnier

 

Feelgood, ser ut til å være av typen jeg liker.

Likevel er den blitt forbigått stakkars. Men leses skal den.

 

En fengslende historie om hemmeligheter, løgner og fortidens spøkelser som har tatt England med storm. Dette er medrivende historisk feelgood – perfekt for lesere av Lucinda Riley og Santa Montefiore!

Mennesker forsvinner. Hemmeligheter forblir …

I 1940 forsvinner lady Charlotte Rathmore sporløst ved innsjøen til Blackwater Hall, og antas å være død. Søsteren, Nancy, mottar kort tid etter dødsfallet et brev som inneholder en hemmelighet forandrer livet hennes for alltid.

År senere, i 1958, flytter Nancys datter Hattie inn i det mystiske herskapshuset, og hun oppdager snart flere urovekkende sannheter fra Blackwater Hall.

I 2019 snubler den vanærede journalisten Ellie over et falmet brev fra Blackwater som kobler fortid og nåtid – og hun avslører et flere tiår gammelt mysterium som kan gi svar på hva som egentlig skjedde med Charlotte …

 

 

Elif Shafak, Det er elver på himmelem

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Jeg skulle lese Fikentreet av henne, men kom aldri så langt. Nå har jeg funnet den frem igjen. Men først leser jeg denne som har fått gode kritikker.

 

Fra omslaget:

I ruinene av oldtidsbyen Ninive ligger fragmenter av Gilgamesjeposet gjemt i sanden.

I 1840, ved den skitne Themsen, blir et ekstraordinært barn født. Arthur Smyths fantastiske hukommelse gir ham lærlingeplass ved et trykkeri. Han får tak i en bok som sender ham på en reise over havet: Ninive og dets levninger.

2014: Narin skal døpes ved Tigris idet dåpen blir brutalt avbrutt. Hun og bestemoren sendes ut på en farefull reise mot jesidienes hellige dal.

2018: Den ulykkelige hydrologen Zaleekhah flytter til en husbåt på elva Themsen. Hun ser for seg et liv uten kjærlighet og mening – inntil en uventet forbindelse til hjemlandet forandrer alt.

Det er elver på himmelen er en svimlende og rik roman om et tapt dikt, to store elver og tre bemerkelsesverdige liv – alle forbundet av en enkelt vanndråpe.

 

Annika Norlin, Tua

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Dette er også en som frister pga gode kritikker

 

Fra omslaget: Hva er det som skjer nede ved vannet?

Emelie har rømt til skogs for å slippe unna livet i byen. Plutselig oppdager hun en gruppe mennesker. Det er syv av dem, hver med sine oppgaver.

En av dem var her først og startet det hele. En annen er så handlekraftig at hun har sittet i fengsel for drap. En av dem, den yngste, holder seg alltid litt unna de andre, Stakkars Jævelen. Og så er det Sara, først og fremst er det nok henne. Alfahunnen. Tua skildrer en gruppe mennesker utenfor samfunnet. Hvordan havnet de der? Og hva skjer når en fremmed dukker opp og truer alt?

Annika Norlins debutroman er en drivende og morsom, mørk og rørende fortelling om kjærligheten og om den uforståelige makten vi mennesker har over hverandre. Boka vant Sveriges Radios Romanpris 2024 og er en av Sveriges bestselgende romaner de siste årene.

 

Valérie Perrin, Tata

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Perrin ble jo veldig populær etter å ha gitt ut Å vanne blomster om kvelden.

Valérie Perrin, Å vanne blomster om kvelden

Valérie Perrin, Glemt på en søndag

Valérie Perrin, De tre

Den syntes jeg var litt treg i starten, men jeg syntes den ble veldig fin etterhvert. De tre ble for omstendelig og langtrukken for meg, mens Glemt på en søndag var tålelig bra. Hun har en tendens til å ville flette mest mulig inn i historien og etter min smak, kunne hun droppet noe uten at det ødelegger.

Nå er jeg spent på Tata. Jeg har ikke sett en dårlig omtale, alle er begeistret.

 

 

Fra omslaget:Agnès forstår ingenting når hun får høre at hennes tata – hennes kjære tante Colette – er død. Det kan ikke være mulig, for tanten døde tre år tidligere, og hun hviler på gravlunden i Gueugnon.

Som nærmeste slektning er det Agnès som må identifisere den døde, og det er ingen tvil om at det faktisk er tante Colette. Men hvem er det da som ligger i graven? Og hvorfor fikk Colette alle til å tro at hun var død i tre år?

Tanten har etterlatt seg notater med sine siste ønsker og en koffert full av lydkassetter. Ved hjelp av kassettene begynner Agnès å nøste i historien om Colette og hennes familie.

Agnès har sett på tanten sin som en kvinne som har gått gjennom livet uten å etterlate seg noe merke, men nå innser hun det vi aldri må glemme: Vi har alle en historie, og Colette har mye å fortelle.

 

Eva Fretheim, Papirdukkene

Leseeksemplar fra Tiden

 

Eva Fredheim, Fuglekongen

Eva Fretheim, Dronningland

Jeg likte bok 1, Fuglekongen og jeg likte bedre bok to, Dronningland. Den fikk hun nettopp Rivertonprisen for.

Er derfor spent på bok 3, Papirdukkene

 

 

Fra omslaget:For få år siden flyttet Alva Olsen tilbake til hjembygda. Nå blir hun funnet brutalt drept i det lille atelieret i låven hun har leid for en slikk og ingenting.

Dermed blir fortiden – en halvt glemt 1980-talls ungdomstid – blåst liv i. Og det viser seg å være en fortid som har satt dype spor i flere av innbyggerne i den lille bygda.

Når politietterforsker Vigdis Malmstrøm blir satt på saken, finner hun flere spørsmål enn svar. Men ett spørsmål blir stående: Hvem er jenta på maleriet Alva jobbet med helt fram til sin død, hun med det nesten helt utviskede ansiktet? Og hva er det hun skjuler?

Vi har alle en historie som har vært avgjørende for hvem vi er blitt. Papirdukkene er en intenst spennende roman om en slik historie. Det er også en sylskarp psykologisk utforskning av skam, anger og hevn; og et svik så stort at det ikke er til å leve

Celebrity Constellation, dag 2. August 25

 

 

 

I dag er vi i La Spezia.

Vi skal på tur til Parma.

Det tordner og lyner.

Det var trolsk når tåkedottene lå mellom trærne og husene.

Men etter hvert lysnet det.

Spesielt for dette området er de små landsbyene som ligger oppe i høyden.

Nå fikk vi forklaringen.

Det er fordi det var mye dump og da er det mygg og da blir det mye sykdom.

Myggen flyr ikke høyt opp, derfor la de bebyggelsen oppe i høydene.

I fjor når vi var her, var vi i byen en dag og vi dro på tur til Firenze.

 

Celebrity Equinox, dag 5…. Tror jeg. La Spezia

Celebrity Equinox, dag 4, La Spezia-Firenze, del 2

 

Celebrity Equinox, dag 4, La Spezia-Firenze, del 1

 

Celebrity Equinox, dag 3, La Spezia

Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 11, La Spezia

Cruise i Middelhavet, Celebrity Edge, dag 7, La Spezia, Italia

La Spezia, Italia, Celebrity Reflection

Her lages Barilla pasta.

Det har vi spist mye av.

Her er det mange små landsbyer.

Karakteristisk samlet rundt et slott og en kirke.

 

Fortsatt har jeg utfordringer med å få opplastet bilder, men det går litt lettere nå.

Der ble mye gåing i dag også.

Parma er hovedstaden i denne regionen.

 

Det var marked i byen og himla mye folk overalt.

Det var markedsboder overalt, i mange gater.

Mursteinene ble henter fra nabobyene og så murte de med leire fra elva.

 

 

Det var litt travelt for meg å traske etter guiden i dag og jeg er ikke så glad i de høytalerne du putter i øret.

Men gøy å se nye steder.

Italia er noe for seg selv.

De beholder de gamle fasadene og pusser de opp innvendig.

Steinlagte gater. Steiner fra elva.

 


Vi hadde 1,5 time på egenhånd.

Etter at jeg var sikker på hvor vi skulle finne igjen bussen, fant vi et vannhull.

 

 

 

Vi ble spurt om vi ville ha aperitiff og det ville vi jo.

Denne gangen fikk vi nydelig spekepølser,sprø toast og potetgull.

Det ble lunsjen vår.

 

Sjekk det toilettet. Det var gøy.

Jeg måtte spørre om hjelp for jeg fikk ikke vannet til å renne.

Det er en pedal på gulvet man må trykke på.

Man lærer så lenge man lever.

Et norsk flagg på veggen på en klesbutikk.

Jeg måtte google.

Det er et italiensk selskap som er inspirert av de norske polfarerne.

Selve navnet er finsk og betyr Artic circle.

https://www.napapijri.com/en-gb/blogs/product-guides/unravelling-the-history-of-napapijri?country=GB

En hage på toppen av huset.


Men målet mitt på denne turen var hit.

En fabrikk som lager parmesan ost, som forresten var et fyord.

Det heter Parmigiano Reggiano, fikk vi beskjed om.

Det var umulig å unngå å se.

800 kuer har de som kun spiser gress.

De får ikke noe annet.

Det var så moro å høre på han.

Hvorfor det ikke var melk der nå?

Fordi de lager ost kun hver morgen.

 

 

Melken blir lagret over natten så fettet siger ned, i de tankene bak der.

Om morgen tar de det som har dannet seg på bunnen og tømmer oppi disse karene.

Så røres det rundt.

Hver ost deles i to og pakkes inn i et slikt klede.

Så legges det et lodd på toppen for å presse ut veske.

Vesken lager de ricotta av.

 

 

så legges et bånd rundt der de preger inn dato og andre opplysninger om produktet.

 

Så blir de dyppet i saltlake i tre uker.

Før de havner på lager.

 

 

Rekke på rekke med ost.

Det er 280 godkjente leverandører av parmigiana reggiana.

Osten kan kun lages i dette området og etter samme oppskrift.

De leveres til store leverandører som igjen sender osten over hele verden.

Så fikk vi smake ost med ulik lagring.

Jeg kjøpte over 2 kg med hjem av 36 måneders.

26 euro for en kg.

 

 

Så gikk turen hjem igjen og nå var det blitt fint vær.

 

 

Ikke ble det silent disco og ikke teater.

Jeg var så trøtt at jeg sov det meste av kvelden.

I dag er vi i Portofino.

Blogg om det kommer i morgen, for i morgen er det sjødag.

I kveld skal vi på en spesiell event.

Vi skal spise indisk.

Det gleder jeg meg til.

I dag

Første dag celebrity constellation

Vi har inntatt lugaren, 7122.

Jeg spiste noe merkelig til lunsj når jeg hadde ost og kjeks.

Jeg ante ikke hva det var så jeg måtte google bildet.

Og det er tørket eple.

Alt vi kan finne ut i disse tider.

12 binds leksikon er ute ja.

 

 

Det gikk alarm på skipet og vi har hørt det før og vet det er melding om sykdom og tilkalling av akutt medisinsk hjelp.

Og en person måtte forlate skipet før avgang.

Det er lege og sykepleiere om bord.

Jeg har selv vært nede hos lege på to av våre cruise.

Jeg hovner lett i beina når det er varmt.

Denne gangen har jeg med fotmasserer.

Den skal jeg bruke før jeg legger meg i kveld.

Til og med gubben er innstilt på å finne horisontalen tidlig i kveld.

I morgen skal vi på langtur tvers over Italia, til Parma.

Når jeg skulle ta en dubb i ettermiddag, kom bagasjen og gubben ble så stresset.

De siste årene har en #lik ny vind blåst over landet.

Plutselig skal han hjelpe til å pakke ut.

Trusene haglet veggimellom så det var vanskelig å sove ja.

Hvor skal det og hvor skal det?

 

Jeg har ikke lest dagens program.

Men hvis du er av de som tror man kan kjede seg på cruise, kan dere få følge med denne uken.

Speilvegg foran senga?

Tja, vet ikke helt jeg.

Heldigvis er jeg ikke dement enda så jeg forstår at jeg ser meg selv.

 

Ved middagsbordet, ser vi Msc Divina seile ut.

Vi gikk tidlig til middag for vi ville ha vindusbord.

Litt styr er det når alle skal presentere seg.

Men vi har lyst til å ha samme bordet hver kveld for det er så deilig å ha de samme servitørene.

Da vet de hva vi liker og ikke liker.

 

Selvfølgelig måtte jeg ha snegler i hvitløkssaus.

 

Men nå har de begynt med noe nytt.

Tilbud om sjefens spesial.

I dag var det kylling teriyaki og det ville jeg svært gjerne ha.

Og det var godt.

Men sjekk de prisene.

22 dollar pluss 20% tips. 19 dollar for ett glass vin.

Det henger ikke på greip.

Vi har derfor alltid drikkepakke for da kommer det ikke noe i tillegg.

Vi oppgraderer den så vi slipper å tenke på hva noe koster.

Vi tar det vi vil ha.

Jeg tok den på toppen men også en scoop eplesorbet for det er så forfriskende.

Ofte spiser jeg kun sorbet til dessert.

 

Gamle gubben grå spiser crème brûlée hver kveld, så godt som.

Ikke helt rolig #jø, men heller ikke noe som merkes stort.

 

Etter middag går vi ut og setter oss.

Det er aldeles nydelig

 

Det vil si etter at vi har vært innom alle barer og de har lovt å bestille opp jegermeister.

Han i casinobaren vrengte flaska og fikk ut den siste.

Men de lovte å skaffe.

En jegermeister etter middag er medisin etter mye mat og drikke.

 

Medbragt fotmassasje for slitne bein.

Anbefales.

 

Se her da.

Nå er jeg kvitt de hersens lakenstyret og har fått egen dyne.

Nå går jeg og legger meg og dukker fornøyd.

I dag

 

Vi går om bord

Han pakket opp kofferten og fant frem cognacen.

Gubben koser seg.

Å bo sånn på hotell, er ok for et par dager, men det er mer slitsomt.

Cruise er bare så fantastisk mye bedre.

Nå skal vi på et skip som er mye mindre enn vi er vant til.

Er det noe jeg er ekstra fornøyd med så er det å bli hentet på flyplassen og kjørt til hotellet.

Og i dag hentet på hotellet og kjørt til skipet.

Sjåføren var stille, han kom 5 min før tiden, bilen var ny og alt var helt perfekt stressfritt.

Jeg er sååå fornøyd at dette vil vi ha når vi skal til Singapore også.

Helt perfekt.

Slippe å styre med drosje, bestille tog, finne frem, osv.

Vi betalte kr 4400,- for all transport.

Fra flyplassen til hotellet, fra hvetemelet til civitavecchia og buss til flyplassen i Venezia.

Bestandig moro å se skipet ligge og vente.

Dette er et lite og gamlere, men oppusset skip så mindre av alt vi er vant til.

Da er vi her.

 

Og der venter de.

Innsjekk nå er superenkelt i forhold til gamle dager.

Og de er jo så super service minded.

Vi må krysse av på forhånd at vi har vært frisk de siste dagene.

Vi har en app og der finner vi absolutt alt.

Vi sjekker inn og der står programmet for dagen.

Vi må innom livbåtstasjonen og krysse av at vi har vært der.

I gamle dager måtte vi stå ute med livvest på klokka 5, til alle var krysset av på en liste.

 

utenfor døra henger en konvolutt der seapassene er.

Det står ikke etasje, sikkert pga sikkerhet.

Det er også deilig om bord. Ikke noen lommetyver.

Dette er en minste lugaren vi har hatt.

Men stort nok til oss.

Så lenge vi har balkong har vi det bra.

Vi har snakket med romrydderen vår og fortalt at dronninga ville ha to dyner.

 

 

Her kommer vi til å sitte mye.

Vanligvis er baren en etasje opp, men her er den utenfor.

Så her blir det både spist og slappet av.

Vi spiser både frokost og lunsj ute.

 

Nå har vi spist lunsj og klokka er ikke mer enn 13.16.

Så deilig å komme så tidlig og stressfritt om bord.

Nå skal vi nyte dagene.

I dag

 

 

Roma i dag

Vi gjør oss klar for en ny turistdag.

Eneste muligheten til å sitte ute på dette hotellet, er mellom 7 og 10, når det er frokost.

 

 

Videoen fra i går.

Målet i dag var Trevifontenen og Spansketrappen.

Vi var heldige med været, der har vært lettskyet og en liten bris.

Hvor mange pitstop det ble underveis, ja det mistet vi tellingen på.

Fortsatt er det vansker med å laste opp bilder til bloggen, men noen kom det i dag også.

Dette er vel stopp nummer to eller tre og her ble det dagens første Aperol spritz.

Se der oppe da!

Noen har dekket på med hvit duk.

 

Så startet ferden mot Trevi.

Første mål var elven ved Castel San Angelo

 

I starten var det samme vei som i går.

Jeg spurte hvorfor det var avsperret en passasje.

Vi så det i går også forbi Peterskirken.

Jeg spurte hun damen som står der i grønn vest.

I går så vi dusinvis av de.

Det er grupper av pilgrimer som skal gå her, sa hun.

Vel, jeg er ingen pilgrim og ikke så jeg noen grupper.

Vi ble også fortalt at august er den måneden det er mest mennesker i byen.

 

Vi følger elven nedover.

 

Se her da! Bibliotekbar.

Det ble pitstop nummer tre.

Dette er før jeg kom ut av tellinga.

Gubben fikk ølen sin og jeg fikk sitrongranita.

Deg er sitronjuice og is.

 

Se så koselig med bøker overalt.

Fruen var veldig fornøyd.

Så begynte det å regne men heldigvis fikk vi plass under tak.

Vi tusler så videre nedover elven for vi skal jo over.

 

Piazza Navona.

Der var ingen portrettmalere her nå som det brukte å være før.

Her kjøpte vi pizza.

 

 

På vei til Trevi var vi innom denne kirken.

 


Det er jo ikke mange byer som har så mye gammel arkitektur som Roma.

 

 

 

Eyter Navona gikk vi til Pantheon.

Vi gikk ikke inn denne gang.

Men også her ble det pitstop med lemonjuice og cappuccino.

 

 

 

Trevifontenen.

På vei dit ble vi lurt inn på en bar eller fristet får man si.

Også der har jeg bilder jeg ikke får lastet opp.

Men skal lage en fotomontasje på insta.

Vi fikk nemlig både pizza og snacks og de sparte oss for en matstopp.

 

 

 

 

 

Dette blir kveldsmat.

Skinke brød, tomater og mozarella.

Aldri har vi møtt en italiener som har hatt større problemer med å forstå bestillingen vår.

Parma ham var uforståelig.

Sliten turistfrue tok taxi hjem. Takk og lov.

I morgen blir vi hentet på hotellet og kjørt til cruiseskipet.

Der skal vi ta tilværelsen helt med ro.

Mange dager i storbyen er ikke noe for oss.

Vi skal på tur lørdag, lang tur til Parm, men da kjører vi buss.

Nå er det avslapping på rommet.

I dag

 

Travelt å være turist

Vi sovnet tidlig, men jeg våknet 03.30 etter å ha vært oppe tre ganger.

Da stod jeg bare opp.

Vi var på flyplassen klokka 4 ca og det var helt greit.

Vi måtte gå fra terminal 1 til 3 for å finne sjåføren vår.

Han tok oss med tilbake til terminal 1 for å finne bilen.

 

Men deilig å slippe å styre med taxi.

Dette er jo forhåndsbetalt så ingen som prøver å kjøre lenger enn de må.

Han har et oppdrag og vet hvor han skal.

Jeg har tatt mange bilder i dag, men de vil ikke lastes opp så jeg gir opp.

Jeg har fått til et knippe ihvertfall.

 

 

 

Her spiste vi lunsj.

Cappuccino må jeg jo ha.

 

Og butikkvinduene er morsomme.

Men det er plastikkfantastisk.

 

 

Vi droppet kirken og museet og hele greia.

Vi har vært her før og i dag er det altfor mye folk.

 

 

 

 

 

Det var fullstendig kaos over alt på Petersplassen.

Men det var visst en feiring av noe slag.

Det så ut som de gjorde seg klar til innslipp av folk.


Det ble mange pitstop i varmen.

Deilig sitronslusj

Her var det mange som spiste.

 

Endelig får vi rommet vårt.

Da blir det en liten hvil.

Restauranten i kveld ble anbefalt av hotellet.

Saltimbocca ala romana.

Typisk rett fra dette området.

Kalvekjøtt i skiver med salvie mellom lagene.

Sausen var god, men er ikke så glad i salvie jeg.

 

Hoder på staur

 

Med dette lyshuset sier vi god natt.

Vi går 11469 skritt i dag, i varmen.

 

Gubben er svært fornøyd med en cognac i plastglass.

Fruen er mindre fornøyd etter å ha strevd med bloggbilder som ikke vil lastes opp.

Er det rart vi har matt?

Det er travelt å være turist.

Vi gleder oss til cruise.

I dag

 

ps

Hvis noen vet hvordan jeg skalerer ned bilder så si fra.

Jeg har prøvd å klippe de, men det hjelper ikke.

Cecilia Klang, Sør i Norrland ventes regn

 

Cecilia Klang, Sør i Norrland ventes regn

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Jeg likte godt første boken til Klang og håpet at denne var like fin og det var den så sannelig.

Cecilia Klang, Kan inneholde spor av Tommy Roos

 

Det er in for tiden å skrive feelgood om voksen kvinne og det er jo kjempebra, for det er jo den største gruppen av feelgoodkjøpere. Bedre enn før,  når det var bare tenåringsromanser.

Koser meg veldig med denne, sånn koseslukebok.

Dette er ikke noe actionbok. Her er det ikke full fres side etter side, det er bare veldig koselig og veldig fornøyelig.

Jeg greide ikke å legge den fra meg, så det ble langt på natt før jeg hadde lest den ut.

Det er fra samme lille stedet som Tommy Roos bor og de blir nevnt mange av de som var med i den boken, men de er bipersoner.

Bøkene er definitivt frittstående.

Det er varmen jeg liker, det medmenneskelige og den lune humoren.

Liker du avslappende underholdningsbøker, se opp for Cecilia Klang.

 

 

 

Fra omslaget:

Susanne Åkesson har tilbrakt det meste av voksenlivet som hjemmeværende. Hun har tatt seg av mann og barn og sin gamle mor. Nå så sønnene flytter ut, moren dør og Lars legger egne planer om pensjonistlivet sitt er det ingen som virkelig trenger henne lenger. Uten egne penger eller en ekte jobb, føler hun at alle i den lille byen Forshammar kaster dømmende blikk etter henne.

Alt hun har er morens sommerhytte. Der kan hun falle til ro mens hun forsøker å gjenfinne seg selv. Men det hun kommer over er barndomsminner og tegn på morens tilsynelatende begivenhetsløse liv. En dag dukker Lotta opp, hun vil gjerne kjøpe hytta. Og så kommer den mystiske naboen fra Stockholm innom. Han leier nabostedet, og vil gjerne ha med Susanne ut og padle kano.

Denne sommeren forandrer alt. Uansett om Susanne er klar for det eller ikke.

 

Nå leser jeg:

Sølvi Nilssen, Koffertene

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Jeg sier som regel nei til noveller fordi jeg er ikke glad i korte historier. Nå ville forfatteren sende meg  boken likevel, selv om hun er advart 🙂 Så da gjør vi et forsøk.

Jeg har lest de to første og syntes at de var veldig bra.

Så jeg gleder meg faktisk til å lese de neste.

 

Fra omslaget:

Hva kan skje om livet treffer oss når vi minst venter det?

Møter vi den store kjærligheten bare én gang, eller kan den komme igjen?

Hvilke hemmeligheter skjuler seg i hytta i skogen?

Og hva skjer med kvinnen som planter rosebusker i byens hager?

Koffertene inneholder tolv magiske, underfundige, vakre og velskrevne noveller.

Historiene gir oss dyp innsikt i menneskesinnet, og løfter frem både det fine og det triste i en skjør balansegang.

Vi bærer alle kofferter – på godt og vondt.

Noen er mer synlige enn andre.

Hva er det som gjør oss til hele mennesker?

Hva holder oss oppe når verden rakner?

Fortellingene i denne novellesamlingen blir sittende i deg – lenge.

Sølvi Nilssen har gitt ut en rekke diktbøker og små noveller. Hun har mange års erfaring med arbeid i barnehage og førskole. Sølvi er også billedkunstner og har hatt en rekke kull- og maleriutstillinger.

Koffertene er et resultat av skrivelyst og gjennomført Master Class på Skriveakademiet AS.

 

 

Nå leser jeg på dagtid:

 

Geir Tangen, Snøengler

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

En annen som også har hoppet litt i hylla, er Geir Tangens nye. Han skriver også kjempebra.

Geir Tangen, Vargtimen

Geir Tangen, Hundedager

Snøengler er del tre i serien om Gabriel Fjell.

 

 

Fra omslaget:Det er januar og kuldebølge i Haugesund. En iskald morgen blir en kvinne funnet frosset i hjel ved Haraldsstøtta, Norges Riksmonument. Hun er kledd naken, dekket av rim og plassert i snøen som om hun har lagd en engel. Kvinnen viser seg å være datteren til en av Norges rikeste og mektigste menn; skipsrederen Fritz Evensen. På funnstedet finner etterforskerne flere spor som peker mot menn som hater kvinner. Et av dem er en plastengel med påskriften St. Elliot – et viktig symbol for incel-miljøet. Så dukker en ny død kvinne opp på akkurat samme måte. Denne gangen i den lille bygda Vikedal, og det er ei 16 år gammel jente.

De grusomme drapene ryster Gabriel Fjell og resten av politikammeret i Haugesund. Fra Oslo får de hjelp fra Kripos-etterforsker Aida Ibrahim, men snart begynner trusselen å peke i retning av at drapsmannen bare så vidt har begynt på sin vendetta. Ingen vet hvem som blir neste offer, og denne gangen kan det ramme Gabriel hardere enn noen gang

 

 

 

Nå leser jeg på senga:

 

Fatma Aydemir, Djinner

Leseeksemplar fra forlaget Press

 

Ny forfatter, ser ut til å være i min gate. Jeg har så vidt begynt. Språket liker jeg godt.

 

 

 

Fra omslaget:

En av de 100 beste tyske romaner de siste 100 år. Spiegel

Året er 1999. I tretti år har Hüseyin arbeidet i Tyskland. Nå kan han endelig oppfylle drømmen om å kjøpe en leilighet i Istanbul. Men på innflyttingsdagen faller han død om og hans kone Emine og deres fire barn Hakan, Perihan, Ümit og Sevda må reise fra Tyskland til Tyrkia for å begrave ham.

Hvis alle familier er et nett av historier, hva kan hullene i nettet fortelle? Trenger vi hullene fordi vi ikke kan se hele sannheten i øynene? Eller vil hullene til slutt ødelegge alt?

Djinner er en fortelling om seks fundamentalt forskjellige mennesker som tilfeldigvis er i familie. De bærer alle på sine egne hemmeligheter, lengsler og sår, men de er forent av følelsen av at noen holder øye med dem i Hüseyins leilighet i Istanbul.

 

 

August

Lesestabel august 25, tema Både det ene og det andre

 

Karen Thommesen, Djeveløya

Trude Teige, Mormors utrolige venninner

Yeon Somin, Keramikk for nybegynnere 

Guri Idsø Viken, Krakk

 

Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

April:

Bøker lest april 25, 13 bøker

Mai:

Juni:
Juli:

Mine 15 best likte krimbøker, lest 2024

Topp 5 krimbøker for meg, 2024

De 25 beste romanene jeg leste i 2024

Mine topp 6 romaner 2024

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh