Dette er personlige ord skrevet til et medmenneske. Hvis du ønsker å få “dine” egne ord skrevet, ta kontakt i meldingsboksen på Lillasjel eller på sms 99467178. Du bestemmer selv om de skal postes anonymt i bloggen.
Dette er lettleste, koselige bøker. Underholdningsbøker. Blanding av en sann historie og fiksjon.
Liker du feelgoodbøker, bør du absolutt lese denne serien.
Selv ville jeg nok ønsket meg litt mer drama og dybde, litt mer om hver situasjon, for vi er innom mange interessante temaer.
Innvandringen, at man må være frisk for å få komme inn i landet. Barn som kommer, må ha familie som kan dokumentere at de har råd til å forsørge dem, ellers sender de dem med skip tilbake, tenk på de stakkars barna, alene i dagesvis, på et skip sammen med fremmede mennesker. Jobbe på sykehuset der, med alle de smittsomme sykdommene, tøffe tak. All ære til alle som jobber frivillig, uten lønn.
Homofili er et annet tema, det var forbudt. Det var hemmelige klubber og razzia der de arresterte de besøkende. Begge brødrene til Paul er i hardt vær.
Og hvor mye lyver Aislynn? Er hun til å stole på? Hva er det som foregår mellom Aislynn og Paul?
Jeg synes også ar det ble en litt hastig slutt, ville hatt litt mer, men jeg har kost meg sammen med Thea i Amerika.
Og vil du ha svarene, ja da må du lese serien. Les dem kronologisk.
Første verdenskrig er over. Thea er tilbake hos familien Vanderbilt på Manhattan. Kjæresten Paul har falt i krigen, og hun har bestemt seg for å vende hjem til Kristiania. Før hun drar, lover hun å hjelpe sin venninne Aislynn med å få datteren Anna inn i landet. Men Anna blir syk på overfarten og isolert på sykehuset på Ellis Island. Thea må utsette hjemreisen.
En dag dukker en mystisk mann med hukommelsestap opp. Gradvis avsløres hemmeligheter om Annas bakgrunn, og Thea blir tvunget til å ta sitt livs største valg.
Sykehuset på Ellis Island avslutter Ellen Vahrs trilogi om bakerdatteren Thea fra Kampen, som reiser til Amerika for å arbeide for den velstående Vanderbilt-familien. De to andre bøkene er Reisen til Idle Hour og Bakeriet i Brooklyn
Nå leser jeg :
Geir Svardal, Ingen skal få se at jeg gråter
Leseeksemplar fra Aschehoug
Dette er nok ikke en koselig avslappingsbok men en sikkert gripende historisk bok, som jeg har lagt i stabel før, men ikke nådd å lese.
Fra omslaget:Onsdag 25. november 1942 banker det på døra til klasse 7A ved Kalvskinnet skole i Trondheim. Utenfor står to menn i Statspolitiets grågrønne uniformer. De er kommet for å hente Cissi. Cissi Klein har mange gode klassevenninner. Hun går på ski i Bymarka, synger i kor og hjelper til i farens butikk Sæbemagasinet. Vi følger Cissis oppvekst og blir med de siste skjebnetunge månedene i livet hennes. Dette er også beretningen om foreldrenes flukt fra pogromene i tsarens Russland, til de endte opp i Trondheim, byen Cissi kalte «den tryggeste plassen på jord». Sammen med broren, foreldrene og de andre jødene i byen blir Cissi sendt med tog til Oslo. Transporten over fjellet blir forsinket, så de rekker ikke avgangen med skipet «Donau» neste dag. De må tilbringe vinteren innesperret i Bredtvet fengsel, til tyskerne har ordnet ny transport til Auschwitz i februar 1943.
De lanserer en ny garntype, Fivel og i den forbindelse inviterte de til event og lokket med omvisning, foredrag, bobler og goodiebag.
ps. Med forbehold om feil i innlegget.
Det åpnet klokken 18.00 og vi var der kvart på.
Se på den køen. Det var et helt fantastisk oppmøte.
Det strømmer på med folk. Så kjekt at folk stiller opp.
Noe bra kom ut av Coronaen og det var at mange begynte å strikke.
Omsetningen hadde en fin økning, spesielt for de norskproduserte kvalitetene, men har nå begynt å dale igjen.
Men det er så flott at de unge igjen har begynt å strikke.
Vi ble fortalt at før hadde de nye kolleksjoner vår og høst, mens kundene i dag er mer kravstore og ønsker nye mønstre hele tiden.
Vi “gamle'” strikkere er mer opptatt av pris enn de unge. De bryr seg ikke med hva det koster.
Her har vi fått billett og er klar for omvisning og foredrag.
Det var så gøy, nesten som å være på cruiseutflukt, men med masse kjentfolk.
Det er jo sånn i små samfunn at nesten alle kjenner alle.
Rauma Ullvarefabrikk ble åpnet i 1927.
Farfar til dagens leder, Erling Digernes var med og startet fabrikken og jeg synes det er så moro å vise hvor lik han er sin farfar, så jeg lånte facebookbildet hans. Her er han iført den nye Spiret genseren. Inspirert av Romsdalsfjella.
Tidlig på 1930-tallet ble det innledet et samarbeid mellom Rauma Ullvarefabrikk og Norsk Husflid. Norsk Husflid produserte på den tiden kofter og gensere av håndspunnet garn, strikket av tusenvis av håndstrikkere rundt om i landet. Det var i hovedsak disse håndstrikkede plaggene som ble solgt, men man kunne også låne en oppskrift mot et depositum på 10 øre. Ble oppskriften levert tilbake i like fin stand, fikk man 10-øringen tilbake.
De har i dag 50 ansatte, ikke alle fulltid, 5 i designavdelingen i Oslo og 15 på Røros-tweed, som de også eier. Der lages det pledd, med garn fra Raumagarn.
Ulla blir først sortert. Ull fra ulike deler av sauen, har forskjellig kvalitet. Dette gjøres der de kjøper ull fra, ikke her på fabrikken. Så må den sendes til England for å vaskes, før den kommer til fabrikken for bearbeiding.
Så skal den gjennom kardemaskinene. Fungerer som når man kardet i gamledager, bare at nå er det maskiner selvfølgelig.
Mykt og deilig, kan også brukes som fyll i puter, osv.
Når den er kardet, får man forgarn. Det finnes ikke sterkt i det hele tatt, man trekker det fra hverandre. Hildegard Digernes var vår flinke omviser. Hun er mor til nåværende daglig leder, Erling.
For å få det sterkere må det tvinnes. Maskiner byttes ut jevnlig. Det nederste viser en av de nyere. Det kreves også mye vedlikehold av alle maskinene i fabrikken.
Fivel består av to tråder.
Det gule er broderigarn til bunader. De lages på bestilling fra butikkene og selges kun i hele partier.
Vevgarn lager de også.
Her viser Hildegard oss noen av de gamleste maskinene som brukes til hesping fortsatt. Noe garn blir fortsatt hespet for hånd.
Så kom vi på lageret og vi hørte mange sukket henført. Jeg var i bokparadis, når jeg var på forlagsbesøk.
Her var vi i garnparadis. Gi oss niste sa jeg så kan vi slå oss ned her lenge. 🤓
Vi ble vist gjennom fargeavdelingen.
Og så fikk vi se denne maskinen. Den var de veldig stolt av for det fantes bare fire av den i hele verden.
En i Sykkylven, en i et annet land, var det Tyskland skal tro. Og så var det to her. Den strikker ferdige gensere.
Likevel er det en del arbeid som må gjøres for hånd. Festing av tråder blant annet.
Noen må også få festet på hals, noe som er pirkete og tidkrevende og selvfølgelig fordyrer plagget.
Her er den nye Spiret genseren i andre farger enn det vi så på bildet av Erling Digernes. Jeg synes denne er fin.
Før strikket jeg masse. 10-12 barnegensere i julegaver, osv. De siste årene har det blitt lite, litt til barnebarna er det blitt. Når lille Ella nå kom til verden, begynte jeg å strikke igjen. Det går ikke unna i full fart lenger, men litt blir det og det føles bra å ha kommet i gang igjen.
Nå strikker jeg dress og håper den blir ferdig før hun vokser fra den. Babyull fra Raumagarn.
Her finner dere kataloger og muligheter til å bestille.
Bøker jeg liker ekstra godt, plukker jeg ut og legger de til salgs i min lille nettbokhandel. Der vil jeg legge til nye cirka en gang i måneden og de sendes direkte fra Ark til din postkasse.
Ahnhem er action fra første til siste side, høyt tempo. Til tider rått og brutalt. Han kan å skrive.
Dette er en fortsettelse fra forrige bok. De jakter på Kim Sleitzner, politisjefen i København.
Nå var jeg lei av han allerede i forrige bok. Det blir rett og slett litt too much og oppbrukt for meg, opprulling av danske menn i høye stillinger.
Jeg er nok av den litt mer enkle typen, som er fornøyd med en vanlig politietterforskning, gjerne med et samfunnsaktuelt tema.
Det er det jo for så vidt her også, politimenn som gjør ting som ikke tåler dagslys, men det blir litt voldsomt.
Men action er det, hvis du digger det, er Ahnhem et kupp. Alle bøkene hans. Nå kommer snart en ny og jeg vil lese den også, men håper nå på nytt tema. Eller blir det mer Kim Sleitzner?
Han har utpresset. Han har mishandlet. Han har voldtatt. Han har gått over lik for å nå helt til topps. Han er foraktelig på alle vis. Han heter Kim Sleizner og jobber som politisjef i København. Dunja Hougaard har gått under jorda for på eget initiativ å etterforske sin tidligere sjef. I månedsvis har hun og teamet hennes samlet inn informasjon. Da en høyt ansett mann innenfor den danske etterretningstjenesten blir funnet sammen med en naken, ukjent kvinne i en bil på havbunnen utenfor Refshaleøen, begynner det endelig å bli klart for å utløse fellen. Spørsmålet er bare for hvem.
Samtidig, på den andre siden av sundet, får den svenske politimannen Fabian Risk en beskjed som forandrer alt.
Synne Sun Løes, Sinnapsykologen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Dette trodde jeg var sakprosa, men jeg ser nå at det er en roman. Litt usikker på om det er min sjanger, men som alltid spennende å prøve det jeg er usikker på. Kan ikke kjøre safe hele tiden. Da går man glipp av mye gøy.
Dette var en av de som ble lagt bort. Jeg er en dønn kjedelig leser. Jeg skal prøve å være en humoristisk person, men når det kommer til bøker, så tar jeg sjelden humoren. Jeg synes det blir anmasende og tenker bare at går det an?
Hva er det med folk, tenker jeg og så blir jeg mer frustrert enn jeg koser meg og da orker jeg ikke.
Men selv om jeg er gørr på det feltet, i likhet med at jeg er allergisk for for mye hjerte og smerte, så ser jeg omtalene er veldig bra. Vanlig folk, de ler godt.
Mandag morgen står en kvinne utenfor DPS (Distriktspsykiatrisk Senter) med en kurv full av egg. Før psykolog Idunn Jæger får tenkt seg om, er hun med på å kaste egg på arbeidsplassen. Mange egg. Det er deilig å se dem knuse mot glassdøra.
Idunn er 49 år og singel. Hun gruer seg ekstremt til at sønnen Gustav snart skal i militæret. Hun er rasende over pakkeforløpet i psykisk helsevern. Hun er sinna på Bent Høie og hans nullvisjon for selvmord, som hun mener er urealistisk og umenneskelig. Det er fristende å legge seg på sofaen og bare gi opp. Men så ringer politiet på døra. Og Freud kryper ut av sofaputen.
Sinnapsykologen er en sviende, satirisk roman der avstanden mellom såkalt normalitet og galskap til tider er syltynn.
Selina Barker, Utbrent
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Dette trodde jeg var en norsk forfatter, aner ikke hvorfor. Jeg er visst lite orientert om hva jeg planlegger å lese. Hun er ikke norsk, men temaet er interessant, i og med at jeg selv har utmattelse i kroppen.
Nå har ikke jeg utmattelse av for mye arbeid, men av infeksjoner så jeg er ikke helt i målgruppa. Likevel er dette en fin selvhjelpsbok. Mange fornuftige tanker og fine øvelser. Av og til kan en slik bok hjelpe en å se noe som underbevisstheten gjemmer for oss.
Dette er en bok det er vel verd å lese hvis du kjenner at du er konstant sliten av alt som henger over deg eller at du er kommet dit at du må hvile og du trenger inspirasjon til hvordan komme deg videre. Jeg tror nok at mange vil kjenne seg igjen i mye av det forfatteren skriver her.
Fin bok og jeg anbefaler den gjerne.
Over hele verden meldes det om utbrente og om folk i faresonen for å bli det. Alt fra toppledere til sykepleiere, leger og lærere, journalister og kunstnere – ja, selv yogalærere – får diagnosen utbrent. Teknologien skulle gjøre livet vårt enklere, spare oss for arbeid og gi oss mer fritid. I stedet opplever mange at de er mer utslitt og under større press enn noensinne.
Er du blant dem som ligger våken om natten, utmattet etter arbeidsdagen og i helspenn over tanken på den overhengende arbeidslisten som venter neste morgen? Det trenger ikke å være slik! Enten du har møtt veggen eller er redd for å møte den, kan coach og livsstilveileder Selina Barker hjelpe deg, slik hun har hjulpet tusener til å trekke opp grensene, fylle opp energitanken og skape det livet du vil ha.
For alle utbrente og alle som er nær ved å ta fyr, har hun satt sammen en verktøykasse med alt du trenger for å kjenne deg kraftfull, rolig og konsentrert hver eneste arbeidsdag – uansett hvor mye det stormer rundt deg.
Peter May, Blodets bånd
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag
Tredje bok i Enzo-serien. Jeg er nesten ajour på Peter May, lurer på om jeg har en frittstående igjen, litt usikker
En helt ok krim, men fortsatt er savnet etter Hebridene der. Det er på et vis ikke så hjertelig og varmt som bøkene til May fra Hebridene. Temaet etterforsker forfølges er også litt oppbrukt for meg. Nå er noen ute etter hele familien til Enzo. Og hvem kan man egentlig stole på.
Jo da, det er action og greit nok skrevet, men så kommer vi til slutten og står fortsatt uten fullstendig svar og da blir jeg irritert. Dette nye med å legge teasere i bøker, slik som i serier at det kommer en ny sesong, tar noen altfor langt.
Om du vil vite om Enzo overlever, ja da må du lese selv, for det får vi ihvertfall svar på.
Dommen min er helt ok krim, men ikke topp, men jeg gir nok aldri opp Peter May.
Enzo Macleod har blitt diagnostisert med en dødelig sykdom og prøver å løse en av de mest grusomme forbrytelsene i Frankrikes historie. Tiden er i ferd med å renne ut, på mer enn én måte. Som om det ikke var ille nok, blir datteren hans nesten drept. Enzo selv blir ranet og deretter arrestert. Noen prøver å sverte ham og beskylde ham for drap. Det blir snart tydelig at en morder, som så langt alltid har klart å rømme, har kommet tilbake og er forberedt på å gjøre alt for å stoppe Enzo. Enzo må bruke all sin rettsmedisinske kunnskap for å løse saken før det er for sent …
Camilla Läckberg, Henrik Fexeus, Mentalisten
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag
Läckberg har jeg lest mange av, men serien der hun skriver mer psykologiske thrillere, der falt jeg av. Jeg har lest alle fra Fjellbacka og gleder meg over at det er en ny på vei derfra.
Det har kommet to bøker i denne nye serien hun skriver sammen med Fexeus og jeg har kun sett gode kritikker, så har gledet meg til denne, men bare ikke fått den inn på leselisten. Den er tykk, 591 sider. Nå skulle den prioriteres, for jeg har bok to klar for en måned med bøker i serie. Bok 2 i serien heter Sekten.
Jeg syntes dette var en spennende og annerledes krimbok. Men for meg kunne det vært mye kortet ned. Jeg hadde ikke behov for å vite så mye om hovedpersonene. Litt ja, det er fint så vi skjønner hva som skjer, og hvilken personlighet de har, men når boken er 600 sider, ja da kunne vi fått noen omganger færre med vasking med sprit. Ble også vel mye ekteskapsutfordringer for meg, men håper at dette blir tonet ned, nå når vi kjenner hovedpersonene.
Men plottet er spennende og mentalisten er en ny vri, som også var morsomt og jeg gleder meg til neste bok.
I en kjempesatsing fra Sverige skapes en ny etterforskerduo utenom det vanlige: politietterforskeren Mina Dabiri og mentalisten Vincent Walder fra Stockholm. Mentalisten er den første i en trilogi av selveste Camilla Läckberg, skrevet sammen med den kjente mentalisten Henrik Fexeus. Mordet som setter det hele i gang er brutalt – en ung kvinne blir funnet i et sverdskap, gjennomboret fra alle kanter av sverdene lik en makaber parodi på det magiske trikset. Mina oppsøker mentalisten Vincent i et forsøk på å forstå morderens tenkemåte. Vincent lar seg fascinere av både Mina og saken hun etterforsker. Det er han som oppdager at tallet tre er risset inn på låret til den drepte kvinnen. Alt tyder på at det er en seriemorder de jakter på. Både Mina og Vincent har tvangstanker de må holde i sjakk for å fungere, kanskje det er noe av grunnen til at de samarbeider så godt. Dette er den første boka i en serie på tre med dette etterforskerparet, og i løpet av de tre bøkene vil mørke hemmeligheter i deres bakgrunn bli avslørt. Bøkene kan leses frittstående.
Dag O. Hessen, Liv
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Dette er en bok jeg er veldig nysgjerrig på og den har hoppet i hylla mange ganger og ville bli lest. Veldig spent på om den faller i smak. Jeg er jo spirituell og tror på kraften og energiene, så vi får se om jeg liker det jeg leser.
Denne ble ikke ferdig lest. Det var altfor høytflyvende for meg. Jeg klarte ikke å forstå alt. Jeg kommer nok til å fortsette etterhvert, små porsjoner i gangen, for emnet fascinerer meg men jeg må ha tid på meg.
Hva er liv og hvordan oppsto det? Få spørsmål har vært gjenstand for mer undring og vitenskapelige utforskninger. Det har også opptatt Brageprisvinner og biolog Dag O. Hessen siden han som liten gutt lå på ryggen og studerte stjernehimmelen mens han grublet over tilværelsens uutgrunnelige spørsmål.
I Liv forsøker han å bygge en bro mellom den undrende gutten under stjernehimmelen og de fremtredende vitenskapsfolkene som siden har forsøkt å gi oss et svar på disse spørsmålene. Resultatet er en ambisiøs men kledelig uhøytidelig og engasjerende fortelling om det det pustfrarøvende tilfeldighetsspillet som førte til det livet vi har på jorden i dag.
Den britiske astronomen Fred Hoyle påstod at det var like sannsynlig at en gjærcelle skulle blitt dannet «tilfeldig» som at en tornado skulle passere en søppelplass med alle komponentene til en Boeing 747, og ende opp med funksjonelt fly. Likevel har senere forskning sannsynliggjort at gjærcellen, så vel som alt annet liv på jorda, oppstod nettopp som et resultat av spektakulære tilfeldigheter.
Liv er en bønn til leseren om å være takknemlig for det vinnerloddet vi alle har trukket, og et håp om at vi med større forståelse for de millionene av slumpetreff som har ført fram til planetens mangfold, også vil ha en sterkere motivasjon til å bevare det.
Marlen Ferrer, Livs saga
Leseeksemplar fra Gyldendal
Enda en av de jeg har gledet meg til, men ikke fått lest enda. Stabelen med 2021 bøker har stått på hylla foran stolen min i lang tid, ja faktisk helt siden 2021, haha. Der har de tålmodig ventet.
Livs saga var helt ok. Den nådde ikke helt opp for meg. Grunnen til det er at jeg syntes det ble mest intriger og lite om hvordan kvinnene levde på den tiden. Jeg klarte ikke helt å tro på historien heller. Var det nok at en kvinne sa noen ord og så tok mennene affære liksom? Jeg sitter igjen med en følelse av at dette kunne vært en fargerik og flott historie om kvinners rolle i denne tiden, men det ble ikke nok til at jeg ble fornøyd. Jeg ville hatt mer rett og slett. Lært Liv bedre å kjenne. Vanskelig for meg å sette ord på.
Sagaene er seierherrenes fortellinger. Mange skjebner forblir i historiens skygge. I denne romanen trer en kvinne fram fra fortidens mørke og skriver ned historien om sitt liv. Det er en annen saga enn en mann kunne ha skrevet, en annen saga enn de med makt ville ha fortalt.
Liv Gudmundsdatters fortelling begynner i borgerkrigstidens Norge i 1162 og ender i et kloster ved Rhinen i 1217. Det er en beretning om å være prisgitt andres vilje og leve på andres nåde. Den handler om tvang og underkuelse, men også om den undertryktes ønske om hevn og vilje til makt. Selv om det fører til undergang.
Hilde Rekraas, Ingunn Røren, Det mørkeste rommet
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Hilde Reikraas fortalte fra etterforskingen av Dark room, når vi var på Osterøy i 21. Jeg gruet meg til å lese så jeg måtte se det an, om jeg maktet. Men jeg ville gjerne.
Det er fælt lesestoff, men viktig at vi alle leser så vi vet hva som skjer, for det er så grusomt at å tenke det, klarer vi ikke.
Når en far, doper ned sine barn og ber “venner” komme å forgripe seg på dem.
Når en mann, spør om en 3 mnd gammel baby er jomfru.
Når det betales kr 150,- for at en mor skal forgripe seg på sin datter. Moren vet at skal hun ha penger til mat til sine barn, er dette eneste alternativ.
Vi greier ikke en gang å forestille oss at det foregår slik ondskap. En industri, der det betales for live overgrep. Av den groveste sorten, så grov at vi nesten ikke greier å tro det.
Men nettopp derfor trenger vi å vite det.
Når en tenåringsgutt og en mor, med sine varskurop, hjelper til med at store grupper av misbrukere avsløres, ja da er det viktig. Vi må følge med barna våre.
Når 46 % prosent av alle tenåringer er blitt spurt om å dele nakenbilder. Når voksne menn later som de er barn og spiller nettspill ,for å få kontakt med barn, da må vi følge med.
Ja, for overgriperne er stort sett menn, gjerne høyt utdannet, ja de finnes rundt oss i alle yrker, politi, lærere, leger, advokater, vanlige menn i alle yrker.
Jeg tenker på alle de som overvåker, som må sitte hele dagen og studere bilder og film. De jobber med å finne overgripere, men også idenfisere barna, for å kunne nå dem og få dem bort fra overgriperne.
Tenk for en jobb de gjør, å kunne gå hjem fra arbeid og slappe av og legge alt bort. Måtte de bli tatt godt vare på. Vi sier Tusen takk for jobben dere gjør.
Det minste vi kan gjøre er å lese om det de finner og passe på hva som skjer rundt oss. Vi vet nemlig ikke hvem som er overgripere, de er rundt oss overalt, vanlige mennesker, naboer, venner, familie, kollegaer.
Så om du føler det vanskelig å lese, så tenk da på at du ved å vite, kan hjelpe noen.
Operasjon Dark Room var norgeshistoriens største etterforskning av seksuelle overgrep mot barn på nett. Den begynte ved kjøkkenbordet til etterforskningsleder Hilde Reikrås, og endte med at titalls barn i Norge og flere andre land ble reddet ut fra pågående overgrep.
I Det mørkeste rommet forteller ofre, overgripere og deres familier sine historier for aller første gang. Flere av landets mest rutinerte etterforskere gir også konkrete råd om hvordan vi best kan beskytte barna våre på nett.
Ildefonso Falcones, Sjelemaleren
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Falcones er en forfatter jeg følger. Jeg har lest alle utenom denne. Bestandig er det mursteiner, denne er på 688 sider. Fantastiske bøker.
Dette var ikke noe lettlest roman. Den er fra Barcelona på, tidlig 1900. Kontrastene er store og konfliktene er mange mellom arbeiderbevegelsen, kirken og de rike. Stadige streiker, mye sult og arbeidsledighet, rus, kirken truer til seg makt, mens de rike betaler for de mange kunstnere som preger denne tiden.
Vi følger fattige, men kreative Dalmau Sala, som jobber som keramiker hos en av de velstående og sliter med å passe inn, han dras mellom de rike og de fattige
Åpner du linken til omtalen, finner du bilder av hus som ble satt opp på den tiden og linker om kunstnerne fra Barcelona
Dette er ikke bare en roman, men et historisk dokument med mange navn og hendelser som krever konsentrasjon når en leser. Selv om det er ikke alt som er autentisk, det er fiksjon og Falcones har også flyttet en del hendelser i tid. Likevel lærer vi mye om denne tiden. Opptøyene der 80 religiøse bygninger ble brent og mange andre streiker er med. Men…. Noe kunne vært kuttet. Særlig i første del, kunne vi vært spart for noen av fyllekulene til hovedpersonen. 700 sider er mye. Og de første 300 sidene ble litt tunge for meg.
Barcelona, 1901. Kontrasten mellom rik og fattig er stor, og de politiske spenningene ulmer i byens gater. Arbeiderbevegelsen er i vekst, og den konservative katolske overklassen gjør seg klar til kamp.
Kunstneren Dalmau Salas er fanget mellom to verdener. Han er født og oppvokst blant Barcelonas stolte håndverkere, mens hans store kjærlighet, Emma, er sterkt engasjert i arbeiderbevegelsen. I takt med at Dalmaus kunstneriske virke når nye høyder, begynner hans politiske overbevisninger og kjærlighet til Emma å vakle. Kan Dalmau fortsette å formidle de de fattiges elendige kår gjennom kunsten sin, når han selv lever det søte liv? For å finne seg selv, må han avgjøre hva som er viktigst for ham, både som mann og som kunstner.
Aslak Nore, Havets kirkegård
Leseeksemplar fra Aschehoug
Enda en av de romanene som fikk kjempegode kritikker i 2021. Jeg så ikke en eneste dårlig omtale.
Dette var en solid roman med stadig nye vinklinger. Historisk drama, der mye av handlingen har med hurtigruteskipet Ds Prinsesse Ragnhilds forlis å gjøre.
Den er velskrevet, men den ble litt treg for meg. Jeg ble litt utålmodig der jeg ble dratt litt hit og dit, både i personkonflikter og geografi.
Men det har med personlige preferanser å gjøre, ikke bokens skyld. Jeg kan være litt utålmodig til tider.
Jeg likte godt overraskelsene vi fikk på slutten. Det var uventet. Likevel ble det en litt uavklart slutt for meg. Kanskje det var noe jeg ikke forstod.
Liker du en del historiske hendelser pluss to deler familiedrama, bør dette være en innertier.
Høsten 1940 går hurtigruteskipet D/S «Prinsesse Ragnhild» ned utenfor Bodø. Vera Lind og hennes nyfødte sønn Olav overlever, men ektemannen og hundrevis av andre omkommer.
Åtti år senere tar forfatteren Vera livet sitt. Sporene peker tilbake til forliset. Forfatterskapet fikk en brå slutt da hun forsøkte å fortelle sannheten om hva som egentlig skjedde den skjebnesvangre dagen under krigen. Hun ble tvunget til taushet. Olavs datter Sasha begynner å lete i farmorens historie. Hva skjedde egentlig på den fatale hurtigruteseilasen?
Havets kirkegård er en storslått roman om et norsk familiedynasti og maktkampen som oppstår i dødens kjølvann. Det er en romantisk og tragisk reise langs norskekysten i både fortid og nåtid, og en fortelling der sannhet står mot familielojalitet, med konsekvenser så store at de kan føre til familiens undergang.
Anthony Doerr, Den beste av alle verdener
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg likte svært godt Alt lyset vi ikke ser og gleder meg til denne.
Vi følger ulike barn med ulike utfordringer. Og i ulike tider og steder på jorden. En står utenfor Konstantinopel, med oksene Tre og Månelyst, som han er så glad i, og er tvunget med de som vil bryte seg gjennom bymurene. Ei jente, Anna, er innenfor murene sammen med sin syke søster. Dette er på 1400~tallet. Ei er innestengt i det vi skal forstå er et romskip med mennesker, som rømmer fra jorden for å overleve. En er med i Koreakrigen. Mens en faller litt utenfor i samfunnet og ender opp med å ville sprenge et bibliotek i luften. Etterhvert som man leser, blir man knyttet til disse barna, som vi får følge gjennom livet.
Så ja, en bok jeg definitivt vil huske, men likte jeg alt? Nei. Forstod jeg alt? Nei
Jeg skiftet mellom å undre meg og kose meg. Så lenge jeg hadde lyst til å lese videre, fortsatte jeg, selv om jeg ikke forstod alt. Særlig begynnelse og slutt forvirret meg. Kanskje slutten mest av alt, fant jeg veldig merkelig. Men vi er da kommet langt frem i fremtiden.
Jeg ville aldri anbefalt denne romanen, uten å legge til, at du må like merkelige bøker. For selv om jeg ble veldig forvirret, var det også den boken denne måneden som pirret mest leselysten, nettopp fordi jeg ikke ante hva som ventet meg på neste side.
Hovedpersonene i Den beste av alle verdener prøver å finne ut av verdenen som omgir dem: Anna og Omeir på hver sin side av bymurene under beleiringen av Konstantinopel i 1453, tenåringsidealisten Seymore under et angrep på et bibliotek i dagens Idaho, og Konstance, som befinner seg på et interstellarisk skip, tiår fram i tid. De er alle drømmere og outsidere som finner styrke og håp når de står midt i det ukjente.
Som en rød tråd gjennom hele fortellingen går den eldgamle teksten om Aethon, som lengter etter å bli til en fugl, slik at han kan fly til et paradis i himmelen. Denne historien gir trøst og mystikk til bokens uforglemmelige karakterer. Pulitzerpris-vinner Anthony Doerr har skapt en kaleidoskopisk fortelling som viser hvor tett knyttet vi er til hverandre, til dem som levde før oss, og til dem som vil være her etter oss.
Den beste av alle verdener er en hyllest til fortellingenes magi, og er en vakker og forløsende roman om å ta vare på bøkene, jorda og menneskenes hjerte.
Stranger er også en av de jeg absolutt ville lese, for han skriver så bra.
Han er en fantastisk forfatter. Her blir konfliktene i Afghanistan belyst fra ulike vinkler og vi forstår at det er ikke alt vi får vite om noen av partene, i konfliktene som har vært.
Det er bestandig to sider av en konflikt, ja ofte flere også. Og mye hemmeligholdes.
Mye av historien er basert på virkelige menneskers historie og det er lærerikt og det er gripende.
En velskrevet og tankevekkende bok, som alle burde lest.
I mars 2015 står Afghanistanveteranen Nicholas alene i skogen bak huset, klar til å ta sitt eget liv, da han innser at han er nødt til å varsle sine nærmeste. Han lover moren sin å holde seg i live til jul, som er 304 dager unna.
Gjennom 304 fragmenter fortelles to fortellinger: Nicholas går til krig fordi han vil være med på å gjøre verden til et bedre sted, men ender med å få livet sitt revet i småbiter. Arman er tre år gammel da Sovjet invaderer Afghanistan. Som voksen skal han slutte seg til Taliban for å beskytte landet sitt – blant annet mot norske soldater.
304 dager er en roman om krig og vennskap, kjærlighet og familie. Den handler om måten livene våre er vevet sammen på, til en fortelling som strekker seg tusenvis av år bakover i tid. Mest av alt handler den om kampen for å komme seg gjennom et krigstraume, og forsøke å overleve freden.
Patrick Radden Keefe, Si ingenting
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne ble jeg oppmerksom på når jeg så at Lucinda Riley hadde lest den som research før den siste boken hun ga ut i søsterserien sin.
Ingen skal si at det ikke er variasjon i bunken denne gangen, det er gøy. Dette er nok en sterk bok.
Jeg leste 304 dager på tampen av måneden og kjente at jeg kunne ikke ha mer krig og konflikt akkurat nå. Denne ble derfor byttet ut i en lettlest feelgood. Men den skal leses.
Hva husker vi om konflikten i Nord-Irland? IRA og de britiske myndighetene kjempet i en borgerkrig som varte i over tre tiår. Konflikten gikk under navnet The Troubles.
I desember 1972 ble tibarnsmoren Jean McConville bortført fra hjemmet sitt i Belfast, for aldri mer å bli sett i live. Forsvinningen hennes hjemsøker barna, gjerningsmennene og et helt samfunn i Nord-Irland i flere tiår.
I denne grundig oppbygde boken skriver ikke Patrick Radden Keefe bare om en brutal forbrytelse, han skriver også et levende portrett av en verden der hendelser som dette dessverre var ganske vanlige. Tragedien til et helt land fanges opp i en fengslende fortelling fortalt gjennom livet til noen få personer.
Si ingen ting vever historiene til Jean McConville og hennes familie sammen med Dolours Price sitt liv, den første kvinnen som ble med i IRA som soldat, som bombet puben Old Bailey mens hun knapt var ute av tenårene. Gerry Adams, som bidro til å få slutt på kampene, men benektet sin egen IRA-fortid, har også en fremtredende rolle i boken. Ved å beskrive konflikten og vanlige menneskers mange tragedier er Si ingen ting en ekstremt fengslende og sterk fortelling om hvor langt folk er villige til å følge sin politiske overbevisning, og hvordan bygge opp igjen et samfunn i kjølvannet av en lang og blodig konflikt. Dette er sakprosa på høyeste internasjonale nivå.
Martha Hall Kelly, Solsikkesøstre
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne begynte jeg på, men nådde ikke lese ferdig, så nå må jeg vel begynne på nytt, for jeg husker ikke handlingen. Dette er tredje bok i denne serien men de kan leses frittstående.
Dette er en dramatisk historie fra borgerkrigen i USA. Fra 1860~tallet. Den er delvis basert på historien av virkelige mennesker og hendelser, med autentiske brev og bilder av hovedpersonene, bak i boken.
Det er tre fortellerstemmer. Den ene er den som er basert på virkelige personer, Georgeanna.
Den andre er Plantasjeeieren Ann-May, og den tredje er slaven hennes Jemma. 600 sider med alt som skal til for at leseopplevelsen skal bli helt fantastisk. Det er akkurat slik mine favorittbøker er. Historie og drama, basert på virkelige mennesker og hendelser.
Likevel leste jeg hele boken, uten å felle annet enn en liten tåre, ved et dødsfall helt på slutten.
Hvorfor lar jeg meg ikke gripe? Vanskelig å si, men jeg greier ikke å føle historien inni meg. De tre stemmene som er så forskjellige, de fortelles på samme måte. Og alt fortelles uten at det føles. De går gjennom traumer, den ene tragedien etter den andre, men for meg føles det som om de forteller om en hverdagslig dag der de var en tur i byen. Nå er jeg en følelsesleser. Jeg liker å kjenne historien gripe meg i hjerterota og det ble jeg bare ikke.
Men som sagt, så har denne romanen alt som skal til, for å være en fantastisk leseopplevelse. Det står mye i forfatterens merknader bak i boken om søstrene Woolsey, som er anene til Caroline Ferriday, i den første boken, Syrinpikene.
Solsikkesøstre er den tredje boken fra bestselgerforfatter Martha Hall Kelly. Den er en vidstrakt fortelling om tre sterke kvinner under den amerikanske borgerkrigen.
Georgeanna er sykepleier og arbeider under den amerikanske borgerkrigen. Hennes heroiske innsats under krigen fører henne til den unge slavekvinnen Jemma, som lever under fryktelige forhold på en plantasje i sørstatene. Vi blir også kjent med Ann-May, kvinnen som driver denne plantasjen mens ektemannen er i krigen. Den ulmende konflikten mellom nord og sør vil påvirke livet til disse tre kvinnene på måter de aldri kunne ha forestilt seg.
Solsikkesøstre er inspirert av sanne beretninger og gir et levende innblikk i den amerikanske borgerkrigen, fra de umenneskelige forholdene på plantasjene, til den krigsherjede New York City og slagmarkens grusomheter.
Jeg har ikke lest alle i januarstabelen. Jeg måtte ha noe lett. Derfor fant jeg Lucy Diamond, som også ble utgitt i 2021 og passet derfor til temaet.
Dette var en koselig feelgood bok. 3 familier, ulike komplikasjoner, forutsigbar, men fin.
Er du ute etter en seriøs, dyp roman, da er ikke dette noe, men liker fu underholdningsbøker å slappe av med, kan jeg anbefale Lucy Diamond.
Tror det er denne jeg har likt best av henne så langt.
Det er nyttårsaften og Gemma og Spencer har invitert til fest. Musikk, mat og sjampanje – og huset fullt av venner. Hjemmeværende Gemma skammer seg over å «bare» være mamma – men denne kvelden vil hun bare nyte. Blant gjestene er Caitlin som nettopp har mistet moren sin og slått opp med den utro kjæresten, og Saffron som jobber som PR-agent i London, men som har rømt byen for å fordøye noen høyst uventede nyheter.
Gemma, Caitlin og Saffron finner hverandre over rause drinker og nyttårsforsetter mens de knekker lykkekaker. Vennskapet som oppstår, er umiddelbart og det nye året lover godt.
Det varer ikke lenge. Før januar er over har livet floket seg enda mer til for alle tre. Kan vennskapet styrke og inspirere dem til å komme videre?
Linn Ullmann, Jente 1983
Leseeksemplar lånt fra Norli Åndalsnes
Jeg har sett litt blandede omtaler, så er litt usikker, men jeg har lest en av Ullmann før, som jeg likte godt
Denne ble utsatt igjen. Vi får se hvor mye jeg får lest i februar, Norske forfattere.
«Gjennom å skrive det som skjedde, gjennom å fortelle historien så sannferdig som jeg kan, forsøker jeg å samle dem i én kropp – kvinnen fra 2021 og jenta fra 1983. Jeg vet ikke om det er mulig.» Paris, en vinternatt i 1983. Hun er seksten år og har gått seg vill i de ukjente gatene. På en lapp har hun adressen til den tretti år eldre fotografen A. Nesten fire tiår senere, mens både hennes eget liv og verden utenfor krakelerer, prøver den voksne kvinnen å forstå den unge jenta hun en gang var. «Jente, 1983» utspiller seg i Oslo, New York og Paris, og er en sjangeroverskridende og besettende reise gjennom lag av minner og glemsel. Linn Ullmann fortsetter å utforske hukommelsens dikteriske kraft i forsøket på å fortelle om det aller hemmeligste. Hun trekker linjer frem og tilbake i livsløpet, linjer som også går tvers gjennom den stedville seksten år gamle jenta. Dette er en rå, naken og til tider brutal fortelling om makt og avmakt, lyst og skam, skjønnhet og glemsel.
Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:
