Grønnsaker kuttes og surres. Bambusskudd og spirer fra boks, ferdig kuttet.
Sausen kokes opp og får småputre på lav varme.
Ser nesten litt profft ut eller?
Det ble veldig godt.
Når vi var i Torrevieja et år, fikk jeg and i små pannekaker, kun toppet med hoidinsaus og strimlet kål. Det er en rett jeg aldri glemmer. Jeg må finne oppskrift.
Nå blir det ikke oljesteking og hvit ris på en stund.
Men kokeboken anbefales for de som liker asiatisk mat.
Gunnar Stålesen var siste intervjuobjekt når vi var på krimhelg på Osterøy og det var fascinerende å høre på, slik det også har vært med alle de som har blitt fremragende intervjuet av Bent Arild Raknes.
All ære til han for å ha satt sammen dette fabelaktige arrangementet, der vi får møte både fiksjon og virkelighet.
Staalesen fortalte at han var en lesehest fra han var 7~8 år gammel. Hardyguttene og Frøken Detektiv var spennende.
En dag han var tom for lesestoff spurte han faren om han hadde noe han kunne lese og fikk Hunden fra Baskerville, Sherlock Holmes, etterforskeren. 12~13 år gammel begynte han å skrive kriminalfortellinger og 17 år gammel fant han ut at det var forfatter han ville bli.
Han debuterte 22 år gammel med en roman
Så lanserte Gyldendal en Kriminalroman konkurranse der han kom på andre plass.
Da følte han at han var kommet på riktig plass
Politietterforskerne Dumbo og maskefjes, var de tre første bøkene før Privatdetektiv Varg Veum ble skapt
Kriminalboken er rammen, men bak rammen skal det være en alvorlig historie
Varg Veum navnet var inspirert av varg i Veum, ensom ulv , fredløs, norrøn mytologi.
Han har også skrevet det som blir kalt hundreårstrilogien eller bergenstrilogien
Et drap 1900 blir løst 1999, trilogi, og selvfølgelig er det Varg Veum som løser saken.
I denne trilogien møter vi Veums forfedre.
15.oktober lanseres den nyeste boken til Staalesen, det er Varg Veums bursdag.
Staalesen lover oss at Varg Veum skal få leve til han blir veldig gammel.
Takk og lov.
Jeg har enda ikke lest en bok av Gunnar Staalesen, det måtte jeg da beskjemmet innrømme når jeg snakket med han.
Jeg har kun sett filmene. Jeg måtte lese bøkene, sa hans kone, for det var noe helt annet enn film.
Og det forstår jeg. Film og bøker gir ulike fremstillinger. Men så var det å få tid til alt. Derfor liker jeg å se noe som film.
De jeg vil begynne med er det som blir kalt Hunderårstrilogen eller Bergenstrilogien.
Tre tykke bøker som begynner med et drap i år 1900, som Varg Veum løser i år 1999.
Jeg kjøpte de som pocket på Norli og oppdaget at der fikk jeg hver 6. pocket gratis, når jeg er Norli-venn.
For meg blir det jo da julaften, når jeg betalte kun for to av de.
Det er nå kommet en oppfølger, den fikk jeg som Leseeksemplar fra Gyldendal.
Lesekøen er lang her, så planen er å begynne på trilogien i februar, når jeg skal ha tema Norske forfattere.
Jeg gleder meg allerede.
Jeg regner med at det er flere enn meg som ikke har oppdaget disse bøkene, derfor denne presentasjonen.
Fra omslaget: Den første natten i det 20. århundre blir konsul Carl August Frimann brutalt slått ned og drept. Saken blir etterforsket og får sin tilsynelatende oppklaring. Men var det egentlig slik det skjedde? Med et fargerikt historisk bakteppe får leseren følge et knippe av personer og viktige hendelser i Gunnar Staalesens romantrilogi fra Bergen på 1900-tallet. Og bakom slynger hele tiden den uoppklarte mordgåten fra nyttårsnatten 1900 seg .
I oktober 1932 blir en mann funnet druknet i Puddefjorden. Saken blir etterforsket som et mystisk dødsfall, og spørsmålet dukker opp: Har det noen sammenheng med det uoppklarte drapet på konsul Frimann, natt til 1. januar 1900? I andre bind av Gunnar Staalesens planlagte trilogi om vårt århundre, 1950. High Noon, tas trådene fra den første saken opp igjen, og på ny må spørsmålet stilles: Hva var motivet den gang og nå? Og . kan den skyldige ennå avsløres?
Tredje bind i Gunnar Staalesens trilogi om det 20. århundre begynner med etterlysningen av den elleve år gamle Veslemøy Heggøy, som ble borte fra sitt hjem i bydelen Landås en torsdag i oktober 1962. En sak for politibetjentene Nymark, Vadheim og Lyngmo. Samtidig er det noen som ikke kan slippe taket i drapet på konsul Frimann natt til 1. januar 1900 …
Fra omslaget:
2020. Post festum er en frittstående fortsettelse av Gunnar Staalesens bredt anlagte romantrilogi om Bergen og Norge i det 20. århundre. De siste tjue årene omfatter store og dramatiske begivenheter, som terrorangrepet i USA 11. september 2001 og terrorhandlingen som rystet Norge 22. juli 2011. Oljealderen nærmer seg kanskje slutten, og kampen står om miljø, klima og fundamentalisme. Verden er connected på helt andre måter enn før.
Mot dette bakteppet veves en handling av sterke følelser, gammelt hat og nag, følelsesmessige forlis, personlige tragedier og drømmer om kjærlighet. Her følger vi representanter for familiene Nesbø, Brandt, Moland – kjent fra Hundreårstrilogien – og flere andre gjennom de siste tjue årene av norsk og internasjonal historie, fra årtusenskiftet til koronaåret 2020. Under det hele hviler gåten om den såkalte Isdalskvinnen, et mystisk dødsfall som inntraff i Bergen i november 1970. Nye opplysninger kommer Varg Veum for øre. Kan han oppklare saken om Isdalskvinnen, 50 år på overtid?
Jeg har lest mange av Arnaldur Indridasons bøker, men de siste årene har jeg falt av og jeg husker faktisk ikke hvor mange jeg har lest. Det passet derfor fint at han nå har kommet med en helt ny serie og jeg har de to første, Mørket vet og Jenta ved broen.
Mørket vet er en rolig etterforskingskrim. Det er ikke actionfylt og ikke makabert, så de som liker roligere bøker, vil nok like denne.
Det er også litt en oppvekstroman fra Island, så det er også litt en roman synes jeg. Jeg liker bøker fra Island, om folket og naturen og historien. Så for meg må det ikke være full fart hele boken igjennom, så jeg ikke får dratt pusten, men heller kan kose meg med personskildringer og fundere på hvordan alt henger sammen.
Jeg gleder meg til å følge pensjonisten videre i neste bok. Det var nemlig en krimgåte til i boken som vi ikke fikk svar på, nemlig hvem tok livet av Konrads far.
Mørket vet er første bok i en ny kritikerrost serie om den pensjonerte politimannen Konrad. Den islandske mesteren har skrevet en sterk og gåtefull historie om fortidige løgner og synder som til slutt kommer for dagen.
En turgruppe oppdager et lik dypt nede i isbreen Langjökull, trolig en forretningsmann som forsvant i området tretti år tidligere. Den gangen ble det gjort omfattende søk, men etter en langvarig politietterforskning sto de igjen uten svar. En av mannens forretningsforbindelser satt kort i varetekt, men politiet hadde ingen fellende bevis.
Nå blir den samme mannen arrestert, og Konrad, den pensjonerte politimannen som ledet saken den gang, blir tilkalt for å gjenoppta etterforskningen. Da en kvinne kommer med ny informasjon, kan det se ut som de endelig har funnet løsningen på den langstrakte gåten.
Litt usikker på om jeg når flere bøker denne måneden. Igjen har jeg ikke kalkulert med at jeg ikke har så mye tid til lese, men er opptatt med andre ting. Får jeg tid, vil jeg lese:
Ellen Hofsø, Soldråper
Leseeksemplar fra CálliidLágádus
Jeg leste Elvesang i september og likte godt den godt. Soldråper er en frittstående etterfølger.
En frittstående fortsettelse av romanen Elvesang. Bøkene forteller historien om to ukuelige kvinneskikkelser i hvert sitt land på Nordkalotten på midten av 1800-tallet. Mora Ulrika i Pajala som måtte sende fra seg sin datter og sønn til norskekysten for at de ikke skulle omkomme av sult i Tornedalen, og dattera Kaarina som nå holder på å bli voksen i Lavangen i Nord-Norge.
Slike som meg, som ikke har en eneste avtale i løpet av uka, føler jeg har det så innmari travelt.
Egentlig mest travelt med å tenke på hva jeg skal gjøre i dag.
Førsteprioritet i dag, er å begynne på et symbolbilde.
Nå klør du deg kanskje litt i hodet og sier hæ, hva er det?
Jo du skjønner, jeg som egentlig ikke kan å tegne, tegner som når jeg var 10 år, tegner på bestilling.
Ja, jeg har jo sagt før at jeg er litt gal, ikke sant.
Du har ikke helt trodd på meg kanskje?
Eller egentlig ikke forstått hvor gal jeg er.
Disse tegningene er derfor ganske så amatørmessige, men de går likevel dypere enn man kunne tro.
Jeg “jobber” jo egentlig med healing og mediumskap.
De som er “gal” nok, gjør jo gjerne det.
Tar ned beskjeder fra de som har forlatt oss og sender noen energier ut i luften her og der.
Innimellom har jeg gratishealing på Lillasjelsiden min, der folk kan melde seg på.
Da dukker det gjerne opp noen som er mer gal enn meg.
De er spydige og slenger dritt til de andre som har meldt seg på.
Prøver å forklare dem at de er innmari dumme som tror på sånt humbug.
I tillegg er jeg bare ute etter å lure penger av de som er naive og sårbare.
Ja slike ting er jo opplysende, for det visste jeg ikke at jeg gjorde.
Så jeg takker og bukker og er de frekke nok, ja da må jeg stenge den ute.
Men det er helt ok at de er der, for det de ikke forstår er at alle åpner mer og mer opp for energiene rundt seg.
Derfor ville de heller vært klokere hvis de sa at de var skeptisk og ikke trodde helt, for det er jo lov.
Men jeg tror ikke de kan å lese heller, for jeg skriver i teksten at alle får healing, som kommenterer.
Ja kanskje tør de bare ikke å si at de vil ha.
Nok om det, slik går nå dagene.
I dag skal jeg lese ut Arnaldur Ingridason, Mørket vet. Krim.
Og jeg holder på å lese Berit Nordstrand, Omstart 30.
Jeg har nemlig store planer å prøve 30 dagers omstart etter jul.
Jeg har nemlig stor tro på mat som medisin og vil lære litt mer.
Det vil derfor komme så mye Nordstrand i bloggen, at du kanskje blir drittlei.
Og er du av de som ikke kan fordra matoppskrifter, ja da vil du nok få allergisk anfall.
Synes du fortsatt at det ikke høres så travelt ut?
Nei, du har nok rett i det.
Her er det ikke travelt, men jeg liker tanken på at jeg har noe å gjøre.
Ting å holde på med som er lystbetont.
Det er en av de tingene jeg synes er vanskeligst med å være hjemmeværende.
Dette at så mye av det man har å gjøre, er så kjedelig.
Man skal prøve å holde seg aktiv, men det som venter, er stryking av klær og vasking av vinduer og alskens rydding.
Det er ikke akkurat de tingene en spretter opp av stolen og går i gang med, når en nå er litt treg i kroppen.
Og hver dag ut og inn.
Likevel må en huske hvor heldig en er, som har en kropp som fungerer.
Selv om jeg ikke kan gjøre så mye hver dag, så kan jeg gjøre litt.
Så nå har jeg ikke tid til å skrive lenger.
Pliktene kaller, haha
I dag
OMSTART30 er en 30-dagers metode hvor du demper inflammasjon i kroppen med mat som medisin. Dette er mat som kan styrke gode tarmbakterier, bedre vedlikeholdet av tarmslimhinnen, reparere lekk tarm og dermed dempe inflammasjon og tilhørende helseplager.
Vanlige helseplager knyttet til inflammasjon er overvekt, sure oppstøt, luftplager og irritabel tarm, lite energi, smerteplager, eksem, astma og allergi og en rekke livsstilssykdommer, men også dårlig konsentrasjon og søvnvansker.
Du skal i de neste 30 dagene eliminere mat som kan skape inflammasjon i kroppen, og innføre mat som kan dempe inflammasjon. Du slipper å telle kalorier, du vil spise deg god og mett, men likevel erfare at helsefarlig bukfett forsvinner. Etter 30 dager kan du re-introdusere en del av maten du har tatt bort, men ikke alt. Kun det kroppen tolererer. På den måten finner du frem til hverdagskosten kroppen din trives med.
Boken inneholder:
Basisoppskrifter for hva du bør forberede før du starter
Jeg er veldig god venn med Olivia. Jeg trives i hennes selskap. Underholdende er de, bøkene om privatdetektiv Olivia.
Damen i proseccotåken (Jeg lurte på om hun skriver om meg, for jeg er av og til i den tåken, men det var ikke om meg denne gang). Det er den 8. boken i serien om Olivia. Den var jeg veldig nysgjerrig på. Derfor var det tre Oliviabøker i oktoberstabelen. Men nå er jeg jo litt trist, for nå har jeg lest alle Olivia-bøkene.
Man blir jo så glad i dama og vennene hennes, så jeg advarer deg kjære forfatter. Du må aldri ta livet av hovedpersonene vi er blitt glad i, slik det kan se ut som det er blitt en trend hos noen krimforfattere. Da blir jeg grenseløst sur og kan gå til streik.
Ja jeg er egentlig ikke en person som skriver under på klagebrev eller går i demonstrasjonstog, men forsvinner noen av de jeg koser meg med å ha der, ja da kan det hende jeg har et lite opptog rundt huset her i protest. Jeg bare mååååå ha dem der alle sammen, både kjæreste og bror og venninner.
Flere og flere får sansen for det vi kaller kosekrim. Et mysterie med en detektiv, slik vi har elsket Agatha Christie, lar vi nå Olivia ta over. Tenk om vi kunne fått film av henne også, der hun snuser omkring. Særlig en episode der hun klatrer i et tre og……..,haha, nei det får du ikke vite noe om. Les boken og le like høyt som jeg gjorde. Jeg ser jo disse scenene for meg. Har du ikke begynt på bøkene, start fra begynnelsen. De kan leses frittstående men kjekt å følge Olivia på privaten også.
Dessuten har jeg hørt rykter om en julebok som er på vei. Faktisk er den her snart. Lagd som en julekalender. Et kapittel hver dag. Jeg glefser nok over alle kapitlene så snart den er i hus, tenker jeg.
Fra omslaget:Sofie elsker livet som bokhandler og kaféeier på brygga i Sandøsund, der venninnen Linn hjelper til når hun ikke oversetter bøker. Da tante Agathe flytter til Spania og et kollektiv for kulturelle damer, gir hun bort den knirkete, gamle villaen sin i gave til Sofie. Hun kaster seg over julepynt, sylte, fattigmann og jule-yuccaer med god hjelp av faren og Marcel, som driver verdens hyggeligste hotell. Men hotellets nye kokk, Francois, får Sofies julehjerte til å banke i takt med Linns mandelhakking. Litt synd at Sofies raffe søster, Tilde, også liker ham. Francois har en fortid, men den mest spennende fortiden – og framtiden – kan ligge i plankene på Sofies nye hus.
Vigdis Svingen finner knokler og en mystisk ring under graving ved hagehekken sin, og tilkaller privatdetektiv Olivia. Hvem er denne “Din Gro” – navnet som er gravert inn i ringen? Førstebetjent Evert blir tilkalt, mens Olivia bestemmer seg for å snoke i nabolaget. På runden sin finner hun seriebokforfatter Fie Frantzen død, knust under sine egne bokhyller … Fie surret ofte rundt i proseccorus, men hadde også både fiender og turbulente kjærlighetsforhold. Men var det kanskje en ulykke? Olivia kaster seg rundt under påskudd av å skulle finne Gro, og oppsøker bokbad, bokfestivaler, deltar på poesikurs, får avtaler hos agenter og forleggere . .. Ingen går trygge i Olivias søken etter Gro…eller den eventuelle morderen.”
Nå leser jeg:
Arnaldur Indridason, Mørket vet
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har lest mange av Arnaldur Indridasons bøker, men de siste årene har jeg falt av og jeg husker faktisk ikke hvor mange jeg har lest. Det passet derfor fint at han nå har kommet med en helt ny serie og jeg har de to første, Mørket vet og Jenta ved broen.
Mørket vet er første bok i en ny kritikerrost serie om den pensjonerte politimannen Konrad. Den islandske mesteren har skrevet en sterk og gåtefull historie om fortidige løgner og synder som til slutt kommer for dagen.
En turgruppe oppdager et lik dypt nede i isbreen Langjökull, trolig en forretningsmann som forsvant i området tretti år tidligere. Den gangen ble det gjort omfattende søk, men etter en langvarig politietterforskning sto de igjen uten svar. En av mannens forretningsforbindelser satt kort i varetekt, men politiet hadde ingen fellende bevis.
Nå blir den samme mannen arrestert, og Konrad, den pensjonerte politimannen som ledet saken den gang, blir tilkalt for å gjenoppta etterforskningen. Da en kvinne kommer med ny informasjon, kan det se ut som de endelig har funnet løsningen på den langstrakte gåten.
