Jeg har ei venninne som er super til å tipse meg om bra ting. Av og til er jeg litt negativ i utgangspunktet, men hun kjenner meg så hun tar ikke det så tungt.
Varmeteppet jeg elsker svært høyt var et slikt godt råd som jeg var litt negativ til, men som jeg bestilte likevel.
Denne uken fikk jeg to flotte tips. De var så bra at jeg ble ikke negativ et sekund, men kastet meg rundt og bestille momentant.
Det ene var kasser med økologisk dyrkede grønnsaker. Dyrket en times kjøring unna men kan hentes på Åndalsnes, 5 min unna.
Jeg gleder meg til våren når jeg kan teste det. For en inspirasjon. Man kan velge mellom hver eller annenhver uke, vår, sommer og høst. Jeg valgte annenhver og alle tre sesongene og greier nesten ikke å vente, for det blir bra.
Se på det bildet! Ser det ikke amazing ut? Kr. 300,- for ei kasse, kr 250, hvis du tar hver uke alle sesonger, men det er litt for mye for meg.
Årets siste grønnsakskasse! Nr 21, uke 43: Mizuna, sellerirot, gulløk, hjertesalat, mikrogrønt, kimchi, tatsoi og pak choi, grønnkål, rødbeter og jordskokk.
Jeg har ikke blitt sponset for å reklamere. Jeg betaler selv, bare så det er sagt.
Jeg bruker nesten ikke kosmetikk. Ingen kremer eller parfyme. Jeg tror det beste for både kropp og miljø, er å bruke minst mulig.
Noe må jeg imidlertid bruke, som solkrem. Jeg smører meg ikke på kroppen om jeg har litt tørr hud, for etter en tid, ordner kroppen opp selv, så fremt det ikke er ekstremt.
Så får jeg altså tips om at det produseres naturlige hudkremer og andre ting som er laget av ingredienser fra naturen. På Åndalsnes. Altså midt foran øynene mine, uten at jeg har oppdaget det.
Nå skal det testes.
Bor du ikke her, spiller det ingen rolle, for hun sender i posten hvor det måtte være, så prøv gjerne du også.
Det ser lekkert ut.
Jeg har eksem i ansiktet og det brer seg mer og mer. Jeg flasser og blir sår. Jeg smurte meg flere ganger i går med kamillebalsam og det sluttet etterhvert å klø, så jeg er optimistisk.
Jeg leser nå at også det er en betennelsestilstand i kroppen, så det blir gyselig spennende å prøve Berit Nordstrands omstart 30 over nyttår. Jeg har jo igjen måtte bruke antibiotika og det står at det kan forverre eksemet. Godt mulig det er noe som må på plass igjen i tarmfloraen. Jeg har jo gumlet antibiotika jevnlig siden jeg var barn, på grunn av stadige infeksjoner.
Jeg er også vanskelig å ha med å gjøre når det gjelder lukt. Jeg liker ikke sterke lukter, kan ikke fordra parfyme. De produktene jeg kjøpte nå, hadde en mild og fin lukt, som til og med jeg, synes er ok.
Kamillebalsam: Følsom, irritert og kløende hud trenger veldig skånsom pleie, som den får takket være denne kamillebalsamen.
Jeg laget den fordi barna mine slet med hudutfordringer og atopisk eksem, og jeg ønsket et naturlig produkt som kunne hjelpe oss. Takket være denne balsamen klarer vi å holde atopisk eksem under kontroll og mange av mine kunder melder om samme erfaring.
Med denne naturlige salven kan du kjenne den deilige duften av kamilleeng på huden din. Sheasmør skal skjemme bort selv den tørreste huden. Kamilleekstrakt kan berolige, lindre og jobbe veldig bra med hudproblemer.
Salven kan brukes til å lindre tørr, irritert og kløende hud og passer for barn fra 2 år. Den er også egnet som 100% naturlig og nærende håndkrem, nattkrem eller kuldekrem.
NB! Du kan velge mellom to størrelser: 35 ml og 50 ml. Velg størrelsen ved å bruke knappen “Volum”.
Den vil jeg ha på nattbordet for å se om den kan gjøre pusten min bedre om natta.
Timiansalve:
Lider du av tett nese? Barnet ditt får ikke å sove på grunn av tørr hoste?
Prøv Timiansalve! De naturlige ekstraktene av timian, oregano og eukalyptus bidrar til å lette tette luftveiene og nesen. Salven gir en behagelig og frisk følelse ved tette luftveier når den påføres under nesen, og samtidig smører og beskytter den huden. Ved forkjølelsessymptomer og hoste smøres den på brystet og ryggen.
NB! For barn under 2 år er det lurt å bruke hudpleie uten eterisk olje. Om du vil smøre timiansalve på småbarn, skriv meg i kommentarfeltet ved bestilling at du ønsker salve uten eterisk olje som er mildere, men trygg for de minste barna. Ingenting skjer selv om produktet havner i munnen – noe som ofte skjer med små barn, som liker å smake på alt.
Norskprodusert, sertifisert, med nøye utvalgte og trygge ingredienser
Deodorant:
Etter at jeg fant ut at jeg hadde aluminium i kroppen, gikk jeg over til å bruke deodorant uten aluminium. Det er ikke mange som er det, men de har to på apoteket.
Det blir spennende å prøve denne.
Naturlig deodorant sitrus: Sliter du med å finne en deodorant med trygge ingredienser som virkelig fungerer? Gjerne økologisk for en god samvittighet? Hva med å føle seg fresh fra dusj til dusj?
Denne naturlige deodoranten er nok det du har lett etter. Den nøytraliserer effektivt kroppslukt, absorberer fuktighet og har en herlig duft av sitron som passer til alle! Ingen aluminium, ingen syntetiske stoffer som propylene glycol, parabener, eller kjemiske antibakterielle tilsetninger.
Sett deodoranten under armen i 2-3 sekunder, varmen gjør at det smøres lett.
Den er drøy, så du kommer langt med lite.
Inneholder økologisk kakaosmør som beskytter og bløtgjør huden. Det aktive stoffet er natron som hindrer grobunn for de bakteriene som lager svettelukt og maismel som absorberer fuktighet.
NB! Du kan velge mellom to størrelser: 20 ml for deg som ønsker å teste ut litt først og 75 ml som tenker best pris. Velg størrelsen ved å bruke knappen “Volum”.
Senere vil jeg teste Gourmetsoppsalt. Sopp er jo en ekstremt god smaksforsterker.
Urtesalt:
Urtesalt med hvitløk og persille jeg dyrker selv uten bruk av sprøytemidler,kunstgjødsel eller maskinelt utstyr.
Passer godt til fisk, pasta,lam, eller til å strø over poteter.
Perfekt til å lage urtesmør av.
Alle urtene er dyrket i ren natur under Romsdalsfjellene og skånsomt tørket.
Urtesaltene er i lekker glassemballasje med metallokk og etikettene har original design. Dette gjør urtesaltene mine til en eksklusiv ting å ha på kjøkkenet.
Te med urter som er spesielt gode for oss damer – marikåpe, ryllik og rødkløver. Hver av disse urtene kunne hete ”en kvinnes beste venn”, fordi de har en lang tradisjon som naturmidler som er gode for underlivet, kan hjelpe med å regulere menstruasjonsproblemer eller bidra til en roligere overgangsalder.
Alle urtene er dyrket eller håndplukket i ren natur under Romsdalsfjellene og skånsomt tørket for å bevare mest mulig virkestoffer.
Jeg er ingen tedrikker, utenom den jeg lager stort sett hver morgen av, fersk ingefær, gurkemeie, kanel, sitron, sitronmelisse og honning. Jeg innbiller meg at den er bra for det Omdal, stoffskiftelegen min, kaller betennelseslignende tilstander i kroppen.
Nå har jeg kjøpt urtete. Jeg prøvde den i går sammen med sitronmelisse og honning. Det er lite smak på den så det kan hende jeg “spriter” den opp med litt sitron. Og chili sier det i hodet mitt. Hæ? Chili? Passer det? Tja det får jeg vel bare teste da.
Te med urter som er spesielt gode for oss damer – marikåpe, ryllik og rødkløver. Hver av disse urtene kunne hete ”en kvinnes beste venn”, fordi de har en lang tradisjon som naturmidler som er gode for underlivet, kan hjelpe med å regulere menstruasjonsproblemer eller bidra til en roligere overgangsalder.
Alle urtene er dyrket eller håndplukket i ren natur under Romsdalsfjellene og skånsomt tørket for å bevare mest mulig virkestoffer.
Der har det vært så godt som stillstans i flere hundre år.
Vi gjentar og gjentar de gamle frasene.
Vel, jeg tror ikke på alle.
Når jeg begynte å få sansen for healing og forstå at det var spennende å utforske, ja da het det at dette er en gave gitt kun til noen få.
Dette er vel 10~15 år siden.
Allerede da begynte jeg å si at det er bare ikke logisk.
Ikke bare det, men tok du betaling for å bruke den gaven, ja da mistet du den.
Og selvfølgelig måtte du ta på de.
Vel nå er det blitt allmenn kjent at alle kan utvikle evnen til healing.
Det er rett og slett behandling av den energien vi omgir oss med.
Den energien får jording gjennom oss mennesker og kan formidles til god nytte for kroppen.
Ikke mister du evnen om du tar betalt og ikke må du ta på noen.
Fjernhealing fungerer akkurat like fint, over hele kloden.
Og healing er ingen tryllestav.
Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har sagt det.
Vi knipser ikke i hendene og simsalabim er folk friske.
Lovnader om å helbrede noen hører derfor ikke hjemme noe sted.
Det er også forbudt i følge loven om alternativ behandling.
At alle blir like gode healere, det er et annet spørsmål.
Alle har vi sangstemme men ikke alle bør synge offentlig, kan du si.
Vel, der har vi kommet et stykke på vei i utvikling.
Hvis ingen hadde begynt å tenke tanken på at dette er noe alle kan utvikle, ja da ville dere ikke skjedd.
Da ville vi fortsatt i det samme gamle sporet som før.
Hvis vi ønsker endring, må vi tørre å utfordre den allmenne sannhet.
Da er vi klar for det neste som ikke er logisk for meg.
Jeg liker at det jeg holder på med kan forklares logisk, etterhvert også vitenskapelig.
Jeg er en av de få i denne bransjen, som ikke tror at sjelen vår fyker opp og ned i ulike mennesker.
Jeg tenker hva i all verden skal være hensikten med det?
Jeg er helt sikker på at det finnes andre forklaringer.
Når egget og sædcellen smelter sammen, skapes et liv og den såkalte sjelen tar bolig i kroppen.
Det er et mirakel i seg selv.
Er det da sånn at når vi dør igjen, vil den sjelen fyke opp igjen, fundere litt på hva den har lært, få beskjed om hvor den skal neste gang?
Hvem sitter og styrer dette?
Er det et eget lite samfunn?
Da blir det til noe som jeg ikke klarer å tro på, den kan ikke forklares rasjonelt.
Du må bare tro at det er noen som sitter i himmelen og lager mirakler.
Men jeg er ikke der.
Hvis du ikke kan forklare sammenhengen, ja da skjer det på en annen måte.
Og jeg har ikke alle svarene.
Alt er energi, absolutt alt er energi.
Så jeg tenker, foreløpig har jeg ikke helt et svar jeg tror er korrekt.
Vi ser at vi arver fra våre forfedre.
I bagasjen når vi kommer til jorden, har vi århundre med liv.
Alle har vel opplevd å finne ut at de sier og gjør som sine foreldre, selv om de egentlig ikke liker det.
Traumer overleveres kropp etter kropp, i generasjoner.
Å klare å forløse denne historien, rense disse energiene, det har jeg tro på.
Hva så når vi dør?
Jo energiene vil alltid være der, det er det vi kaller ånd.
Men hva med sjelen?
Tør vi å tenke at det ikke finnes noe sjel?
Bare vår personlighet som blir preget av tidligere familiehistorie, tilfeldighet og gener, slik resten av kroppen blir det?
Og hvis det finnes en sjel, vil den da løse seg opp og gå tilbake til sjeleriket?
Der kan så energiene av tanker og erfaring, spres til felles utvikling og nye barn vil komme til verden, mer utviklet enn vi var det?
Slik min oppfatning er akkurat nå, er det lettere å forstå, at menneskesjeler spinner på en viss frekvens og at frekvensen heves jo mer vi tilfører erfaring fra ulike liv.
(Siste setning dalte ned i hodet mitt som en ny tanke akkurat nå og gir gjenklang, hmmmm)
Ja for barn som blir født i dag er annerledes enn for hundre år siden?
Ville de blitt det hvis bare noen blir gjenfødt?
Vel det forskes.
Nasa vil gjerne kunne gjøre seg nytte av denne energien i universet.
Det er mer jeg ikke tror på.
Veldig mye er skapt av de som vil tjene penger.
Det finnes hundrevis av healingteknikker.
Alle vil ta patent og få millionene til å klinge i kassa.
Energihealing, Reiki, Hvit tids healing, reconnective healing, den lilla flammen, Soul body fusion, ja det er bare å ramse opp.
Mange har behov for å ha noe å støtte seg til mens de lærer.
Kurs er ok, både for å utvikle seg og møte andre likesinnede i et felleskap.
Men du er ikke nødt til ikke betale for noe som helst, hvis du ikke ønsker det.
Bruk intuisjonen din, bruk intuitiv healing, akkurat slik det føles riktig for deg.
Ikke vær opphengt i at det må gjøres på en bestemt måte, du betaler tusenvis for å lære.
Snåsamannen og Marcello Haugen, to flotte healere, tror ikke de har gått kurs.
Å lære om etikk og moral, er kanskje mer viktig.
At det er ikke alt du bør si, ikke gi lovnader, taushetsplikt, vær varsom og ydmyk.
Trodde du dette var alt?
Neida, jeg gir meg ikke.
Jeg tror på energichakraer, men jeg tror ikke de har farger.
Hvorfor?
Fordi jeg tror fargene kun er et arbeidsredskap.
Det er praktisk å sette farger på de,
Men farge er lys, lys er energi, hver farge har sin frekvens, farger er god healing.
Derfor er det ikke logisk at et chakra har en bestemt farge.
Igjen tilbake til det logiske ikke sant?
Hvorfor må de ha en farge?
Allerede tror jo noen at hjertechakra er rosa mens andre sier det er grønt.
Ja noen har en gang satt de fargene på de og mange har tjent gode penger på det.
Men har det rot i virkeligheten?
Jeg tror ikke det.
Kan du forklare det logisk for meg, lytter jeg gjerne.
Hva med krystaller?
Alt man liksom kan bruke krystaller til?
Jeg så til og med en krystall du skulle bruke hvis du skulle finne deg en ny mann.
Jeg tror på kraften fra krystaller.
De avgir energi.
Ulike krystaller har ulik energi og kan nok være fine å bruke.
Akkurat det betviler jeg ikke.
Men bruk din egen intuisjon når du plukker krystaller.
Ofte vil du da plukke steiner som passer deg, helt intuitivt.
Men vær klar over at du også samtidig bruker klarsyntheten din?
Hvor sannsynlig er du at du plukker en krystall som tusenvis før deg har sagt at er bra for det eller det?
Leser du energiene fra steinen eller plukker du opp info?
Hvis du plukker en krystall som skal gi deg god selvtillit, hvordan vil hjernen din reagere på det utsagnet?
God selvtillit, god selvtillit, kanskje får jeg bedre selvtillit.
Vel, bare ordene i seg selv, er kognitiv terapi og vil hjelpe deg.
Og ja, igjen et fint hjelpemiddel.
Om det er krystallen i seg selv som har mirakuløs effekt, har jeg ikke hatt noe tro på.
Men jeg kjøper krystaller og steiner og plukker dem også, intuitivt og tror på at de avgir energi.
Og i det jeg skriver dette innlegget, ser jeg at Runar Halonen har hatt gratis livesending sammen med Marianne Behn.
Hun har jo jobbet med krystaller i årevis.
Noe sier meg at jeg skal høre på dem, før jeg skriver ferdig.
Og Eureka, der sier Halonen noe som for meg gjør det hele mye mer logisk.
Han sier at han kjenner på kroppen når Behn snakker om en krystall uten at han har en selv.
De snakker om at man da kobler seg på energiene til den krystallen, ikke bare den man holder i hånden, men energien til den krystallen der den ligger i jorda.
Da snakker vi det jeg tror på.
Da er det å fokusere på ….energi…., både energien fra steinen, men også fra fargen i den steinen.
Det er altså nok å se bilder av steinen eller bare tenke på den.
Da fikk jeg et fantastisk fint eksempel på hvordan jeg jobber med min utvikling.
Det jeg skal tro på, må kunne forklares.
Bruk fornuften din.
Selv om en guru har sagt noe i 40 år eller hundre, betyr det ikke at det medfører riktighet.
Er det logisk at det er sånn?
Vi er ikke nødt ikke betvile alt, slik jeg liker å gjøre.
Jeg er en som liker å vri og vrenge litt på det meste.
Gå for det som er din sannhet, men tør også å tenke litt nytt.
Kanskje tar du feil, kanskje tar jeg feil.
Det spiller ingen rolle, men det er sterk energi i nye tanker.
Og vi trenger nytenking, ikke bare gå i hælene på gamle mestere.
Og hvis vi aldri tør å tenke en ny tanke, da vil vi ikke utvikle oss.
Kan vi ikke bare ha det som vi alltid har hatt det, spør du kanskje?
Nei vi kan ikke det.
Hele menneskeheten åpner nå opp.
Barna som vokser opp i dag er mye åpnere.
Skal vi få ut kunnskapen til alle de som i dag nekter å tro, må vi gi de fakta.
De må få logiske forklaringer på hvordan alt henger sammen.
Vel, det har vi ikke i dag, så lenge det er relatert til en guddommelig instans ikke alle vil tro på.
Heldigvis forskes det mye, så en dag vil de legge frem bevisene.
Enn så lenge, liker jeg å være skeptisk til mye og finne min egen logikk.
Jorden er rund og snart skal jeg ut og fly.
Hurra for alle nye tanker og de som tør å tenke dem.
I dag
Ps. Jeg tror ikke på djevler og demoner, på klebeånder, på avdøde henger igjen heller, men det må vi ta en annen gang.
Jeg har to ganske så uskyldige spill jeg er hekta på.
Candy Crush og Township.
Mange synes det høres teit ut å spille slike pc-spill.
Man kan se de himler med øynene og synes du er litt tåpelig.
I starten når jeg kom på fb, hadde jeg spilt pc-spill i årevis på andre plattformer, som den eneste i venneflokken.
Etter Facebooks inntreden derimot, har veldig mange forstått at det faktisk er gøy.
Det er tankeflukt, avkobling.
For meg som ofte har et hode som er kaotisk, gir det meg ro.
Hvis du velger rolige spill selvfølgelig, ikke action.
Det skjerper også hjernen min.
Mange legger jo kabal eller løser kryssord, det er egentlig det samme.
Candy Crush er vel det Facebook spillet som er mest spilt i verden.
Jeg har prøvd mange andre, men det er det eneste jeg ikke blir lei av.
Legger du kabal, gjør du om og om igjen det samme.
I Candy Crush får du hele tiden nye brett du skal løse.
Noen er enkle, andre strever du med i dagesvis.
Ofte må du bruke hjernen litt og finne ut den beste måten å løse det på.
Akkurat nå er jeg på brett 7452.
Vi er også på lag, 5 personer.
Når vi oppnår felles mål, får vi hjelpemidler vi kan bruke når vi står fast.
Begge spillene jeg spiller, kan man spille uten ekte penger.
Men det er mulig å bruke penger så har man tendens til avhengighet, bør man nok skygge banen.
Man kan kjøpe ekstra trekk, hjelpemiddel osv.
Her er feriebyen min
Det andre spillet, Township, er helt annerledes.
Der bygger jeg by, har fabrikker, sender fly, tog og helikopter.
Egentlig er jeg litt lei der innimellom, for jeg har bygd ut hele området mitt.
Det som holder meg der er laget mitt og oppgavene vi gjør sammen.
Vi er 30 personer, fra hele verden, alle verdensdeler.
Vi har en chat der vi kommuniserer med hverandre.
Jeg vet derfor at i Israel, der påtvinger myndighetene nå alle innbyggere å ta den tredje vaksinen.
I Australia har de nettopp fått åpnet opp etter enda en lockdown og barna er glad for å møte vennene sine.
I Sudan i Afrika, der har myndighetene stengt Internett så medlemmet derfra, får ikke spille nå.
Mange av oss har spilt sammen i mange år, mens andre kommer og går.
Gjør de ikke oppgavene sine eller de er ufine, da sparket jeg de på rævva ut.
Det er ganske interessant dette med kommunikasjon når det bare kan gjøres skriftlig og med mennesker fra hele verden.
Språket er engelsk så jeg praktiserer engelsken min hver dag.
Og de engelskspråklige ler litt innimellom av knotingen min, men det er bare gøy.
De skriver jo alt fort og greit mens jeg baller meg inn i lange setninger.
Men det er kjekt.
For meg som sitter mye i ro og alene, er dette fint tidsfordriv.
Men jeg blir litt hekta innimellom når vi har oppgaver og da blir det færre bøker lest.
Men jeg kan ikke bare lese, da blir også det kjedelig.
Den egyptiske delen og fornøyelsesparken.
På bildet ser det jo dødt ut, men når vi spiller vrimler det av mennesker og dyr her. Noen av boligområdene. Man bygger det opp akkurat som en ønsker det.
Man får flere hus og fabrikker og mer område, jo høyere en er i level.
Hos meg er det overfylt og jeg kunne egentlig tenkt meg å starte på nytt, fjerne alt, men tror jeg ville angre.
Men det lille Parisområdet mitt er nytt og litt koselig da.
Her dukket det opp en linselus, nemlig ektemannen Geir Tangen.
Agnes Louise Matre, er som sin mann, Geir Tangen, fulltids ungdomsskolelærer.
De gjør mye sammen, Agnes og Geir, deriblant skrive kriminalromaner.
De skriver hver sine bøker, i motsetning til flere andre ektepar, som skriver dem sammen.
Men også Agnes og Geir, planlegger å gi ut en bok sammen
Bengt Alvsaker er hovedpersonen i Matres bøker.
Hun sier han er relasjonsskadet og klønete i omgang med andre mennesker
Liker han ikke helt, ler hun, men han kommer seg.
Matre legger handlingen i bøkene sine til Hardanger, skriver seg inn i gamle minner, for hun bodde der som barn.
Hun forteller at hun er ikke så opptatt av blod, men av lik og det startet når moren døde når hun var åtte og hadde mange spørsmål om moren.
Hun liker å skrive om ting vi snakker lite om og må skrive om det som engasjerer henne. Alltid et tema som er litt tabu.
I den nyeste boken om Bengt, handler det om å vokse opp som homofil i ei lita bygd.
Den nyeste boken var et oppdrag fra Vigmostad & Bjørke, en kortroman om et av de 10 bud
Til døden heter den og er basert på budet Du skal ikke bryte ekteskapet
Hun presiserer at det ikke basert på en sann historie.
Jeg gjør oppmerksom på at det er mange Leseeksemplarer i stabelen.
Ifølge markedsføringsloven skal det opplyses om det.
Jeg er ikke pålagt eller betalt for å lese bøkene, det er helt frivillig.
Og jeg er ærlig, liker jeg de ikke, sier jeg det.
Teksten under bildene, er hentet fra omslagene.
Bøker jeg likte ekstra godt, har fått egen omtale, men her i månedsoversikten, blir alle presentert.
Da går vi i gang.
Lene Lauritsen Kjølner, Mord på Kilen.
Leseeksemplar fra Fagervik forlag
Jeg er veldig god venn med Olivia. Jeg trives i hennes selskap. Underholdende er de.
Nå har Lauritsen Kjølner gitt ut den 8. boken i serien om Olivia. Den er jeg så nysgjerrig på, at jeg må nå skynde meg å bli ajour. Dessuten har jeg hørt rykter om en julebok som er på vei. Derfor var det tre Oliviabøker i oktoberstabelen.
Jeg skriver ikke omtale av alle her, for de har fått egen omtale alle tre, for jeg koser meg med disse bøkene.
Jeg lurte på om hun hadde skrevet om meg, for jeg er av og til i den tåken, men var ikke om meg denne gangen.
Hvis du liker avslappende kosekrim, les serien om Olivia. De er frittstående men kjekt å lese de kronologisk for vi følger jo også Olivia og hennes familie og venner.
Nå er jeg ihvertfall ajour med denne serien hvor jeg hang litt etter.
Det er en ny julebok på vei. Den kommer det omtale på i desemberbloggen.
Det sto en mann nede i vannet. Ryktene sa at det var på dette stedet at folk som druknet, gjerne ble skylt i land, men denne fyren fløt ikke sånn som de antakelig gjorde da.” Da en fuglekikker oppdager liket av varaordfører Kjell Andersen i fuglereservatet på Kilen, er Olivia allerede involvert i en trusselsak. Det blir klart for Olivia at liket og truslene kan ha en sammenheng, spesielt siden bølgene rundt den planlagte fastlandsforbindelsen går høyt. Da en død trost dukker opp i en skoeske på selveste ordførerens trapp, tetter saken seg til. Ustoppelige Olivia snoker i vei på vanlig vis, med en stadig mer bekymret Torstein ved sin side…»
Agnes Matre, Til døden
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Jeg har lest de tre siste bøkene Matre har skrevet.
De har jeg likt veldig godt. Hun har skrevet et par bøker før dette, som jeg enda ikke har anskaffet meg, Stryk meg over håret og Kledd naken.
Til døden var spesiell og annerledes, mer som en psykologisk thriller, en sjanger som ofte faller igjennom for meg. Men jeg koste meg. Den er ikke skrekkelig spennende så du holder pusten, men jeg ble gyselig nysgjerrig på hva som lå bak og hvordan det ville ende.
Ella forelsker seg i Mathias. Mathias forelsker seg i Ella. Etter tre måneder gifter de seg og flytter inn i Mathias’ luksuriøse leilighet i Barcode, Oslos nye, skinnende fasade. Snart oppdager Ella mørke hemmeligheter i ektemannens fortid. Hemmeligheter som er så skremmende at hun ikke ser hvordan hun kan fortsette ekteskapet med ham. For Mathias er ekteskapsløftet også avgitt til Gud, et løfte som ikke kan brytes ved annet enn at døden skiller dem ad. Det begynner å haste om alt Ella har jobbet mot ikke skal være forgjeves
Cecilia Samartin, Kolibri
Leseeksemplar fra Juritzen forlag
Jeg har lest alle bøkene Samartin har gitt ut på norsk. Gledelig var det derfor å få melding fra Arve Juritzen om jeg vil lese hennes nyeste. Jeg ser omtalene er litt varierte, men jeg håpte den ville falle i smak. Det gjorde den dessverre ikke. Ikke noe er så kjedelig som når en av dine favoritter som du gleder deg til å lese, skuffer deg. Den ble veid og funnet for lett. Liker du enkle, lette underholdningsromaner, er det godt mulig du vil like den. Jeg hadde nok for skyhøye forventninger til en av mine favorittforfattere.
Men les gjerne bøkene hennes for der er det mange nydelige historier.
Med trilogien om “Señor Peregrino” og romaner som “Drømmehjerte”, “Mofongo” og “Salvadoreña” har Cecilia Samartin solgt godt over 1 million bøker i Norge. Nå er hun tilbake med en ny, stor roman som utforsker magien i menneskelige relasjoner. Pete jobber i kystvakten og har sett mange hoppe fra den høye broen. Men når han henter Beth opp fra det mørke dypet, oppstår følelser han ikke kan kontrollere. Han trekkes inn i hennes eksentriske familie hvor løgnene sakte pipler frem. Og hva skal han gjøre med sin egen, store hemmelighet? Vil sannheten rive i stykker hans lille familie? “Kolibri” er en følelsesrik og overraskende roman som viser at kjærlighet og tilgivelse helbreder alle sår.
Heine Bakkeid, St. Avenger
Leseeksemplar fra Aschehoug
Bakkeid har gitt ut tre bøker med Thorkild Aske i hovedrollen. Aske er en som sliter hardt psykisk og er ikke en helt A4 etterforsker. Bøkene er ihvertfall spennende og jeg gledet meg. Bøkene til Bakkeid er solgt til mange land. Jeg så nettopp at han la ut cover på både russisk og fransk..Imponerende.
Jeg så nettopp dokumentaren om hvordan Bakkeid jobber for å få handlingen mest mulig realistisk.
Av ulike grunner ble Aske flyttet fra stabelen, mest fordi jeg funderte på å ha pocket hele november og ønsket å ha den med der, siden jeg har et uinnbundet Leseeksemplar . Nå ombestemte jeg meg og det ble ikke det heller, men nå ligger den øverst i desember og får bli med til syden. Aske har det jo ganske tøft han, så en sydentur vil nok gjøre godt.
Fra omslaget: Stavanger – det var der det gikk til helvete. Det var der han mistet Frei. Det var der han mistet jobben.
Når det ille tilrede liket av det som antas å være politimannen Simon Bergeland blir funnet nedgravd i sanddynene på Solastranda, må Thorkild Aske vende tilbake til Stavanger på leting etter svar. Simon var ikke bare Freis kjæreste, han var også grunnen til at Thorkild fikk sparken i Spesialenheten. Det viser seg snart at ingenting i fortiden var slik han trodde, og når truslene begynner å hope seg opp, blir det også klart for Thorkild at returen til Stavanger ikke bare er uønsket, den kan også ende med å koste ham livet.
St. Avenger er Heine Bakkeids fjerde kriminalroman i den kritikerroste serien om Thorkild Aske.
Alyson Richman, Den lange reisen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har lest alle Richmans bøker og likt alle svært godt.
Den lange reisen var et desidert høydepunkt i oktober. Etter at Samartin falt igjennom, var jeg nervøs, for Richman er også en av mine favoritter.
Jeg ville ikke endret et eneste ord i denne romanen. Den var helt magisk, må være en av hennes beste. Jeg elsket den. En av de bøkene som gjør meg så takknemlig over at jeg liker å lese.
Jeg trekker den derfor frem i anbefalingene jeg har på https://bookis.com/no i november. Passer både menn og kvinner som liker gode romaner.
I sin nyeste roman vever Richman sammen en gripende fortelling om tre liv sammenflettet av skjebnen: en tobarnsmor i en amerikansk forstad, en ti år gammel vietnamesisk båtflyktning og en hardt skadet krigsveteran.
Året er 1979, og Grace Golden finner en forlatt gutt på gaten i den lille forstaden hun bor i. Hennes eget liv, som er preget av lengsel til hjemlandet og traumer etter en barndomsulykke, gjør at hun føler et intenst behov for å beskytte den lille gutten som åpenbart er langt hjemmefra.
Bakgrunnen er Amerika i årene etter Vietnam-krigen, og i Den lange reisen vever Richman sammen tre historier om lengsel, smerte og kjærlighet. Hvordan kommer man seg videre etter et ufattelig tap? Iblant er det de mest uventede vennskapene som helbreder oss.
Alyson Richman har skrevet til sammen åtte romaner, og Den lange reisen er hennes sjette på norsk, etter Hele livet på en dag, En himmel av brev, Et hav av minner,Timer av fløyel og Skyenes hemmelighet.Bøkene hennes er utgitt på tjue språk. Hun bor på Long Island i New York sammen med ektemannen og to barn.
Sven Petter Næss, Skyldig
Leseeksemplar fra Aschehoug
Nå er denne boken kjempetykk på bildet, men det er fordi det er et Leseeksemplar Aschehoug sendte ut før ferien, som inneholder alle tre bøkene i Harinder Singh serien. Jeg har lest de to første, så det er bare en tredjedel jeg skulle lese nå.
Jeg likte også godt den tredje boken. Ikke rart at Næss nylig vant Riverton-prisen, for han skriver utrolig godt. Det er så lett og ledig og behagelig å lese. God etterforskingskrim akkurat slik jeg liker krim skal være.Den er ikke hold pusten spennende hele boken igjennom, men det synes jeg bare er fint. Jeg blir litt sliten av thrillere, der det er full action hele tiden. Av og til er det kjekt, men etterforskningskrim passer meg bedre.
Har du ikke begynt på bøkene om Harinder Singh, da anbefaler jeg de. De kan leses frittstående men som i alle serier finest kronologisk.
Helene Waaler slipper ut av fengsel etter å ha sonet 18 år for drapene på moren og stefaren. Hun har aldri innrømmet skyld.
Førstebetjent Harinder Singh er sykemeldt og sliter med å fylle dagene med innhold. Da han blir overtalt til å se på den gamle drapssaken, finner han raskt svakheter i det store etterforskningsmaterialet. Er det mulig at Helene ble feilaktig dømt?
Veien fører tilbake til deres felles hjemsted Elvestad i Østerdalen. Et sted hvor ingen liker å rippe opp i fortiden.
Jakten på sannheten bak det som skjedde for 18 år siden, blir raskt farlig for flere enn Harinder.
Victoria Hislop, August
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Jeg leser alle Hislop gir ut, men jeg så at ikke alle er overbegeistret for denne nyeste, så igjen var jeg spent. Jeg har likt veldig godt noen av bøkene hennes mens andre synes jeg har vært dårlig.
De som er elsket, tror jeg er den jeg har likt best. En sterk historie.
Jeg har lest Hjemkomsten og Øya også og de likte jeg godt.
August falt rett igjennom her og igjen var jeg skuffet. En bok du føler forfatteren gir ut bare for å selge på suksessen Øya. La deg ikke avskrekke av meg, men denne ga meg ingenting dessverre. Hvorfor i all verden kunne hun ikke basert historien sin på de som hadde vært spedalske, blitt friske og kommet tilbake og møtte fordommer. Det fikk altfor lite plass.
I sin nye roman August vender den britiske suksessforfatteren tilbake til universet hun skapte i Øya – en av århundrets største internasjonale litterære triumfer. Det er endelig tid for å møte igjen Anna, Maria, Manolis og Andreas på tidspunktet da øya blir evakuert – og i tiden etter. 25. august 1957. Leprakolonien på Spinalonga er historie. Sykdommen er kurert, og beboerne kommer tilbake til fastlandet etter en hjerteskjærende atskillelse fra familie og venner. Men dramaet er ikke over. En uforutsett voldshendelse får fatale konsekvenser. Tiden bokstavelig talt stopper for hjemvendte Maria Petrakis og søsteren Anna. Familien splintres. For befolkningen i Plaka vil avviklingen av Spinalonga for alltid være forbundet med tragedie. Hvordan tar man fatt på livet etterpå? Hvordan klarer man å forsones, og bygge et nytt liv på ruinene fra fortiden? «Vi vender tilbake til Hislops timianduftende Hellas, omgitt av Egeerhavets bølger.» The Sunday Times «Oppslukende historiefortelling som trekker deg inn.» The Express «Fengslende og rørende, dette er en skikkelig pageturner.» Woman’s Weekly «Som en ekspert dykker Hislop inn i den rikholdige historien til et fascinerende land – en nydelig skrevet familiesaga.» Daily Mirror
Lene Lauritsen Kjølner, Sort gryte
Leseeksemplar fra Fagervik forlag
Snø langt ned i fjellene var det når jeg plukket frem Sort gryte, jeg måtte finne frem vinterdynene. Huttetu.
Derfor hoppet Olivia litt frem i køen, for jeg måtte ha noe varmt og koselig, ja for de er det disse bøkene, selv om noen liksom har måtte bøte med livet.
Olivia gjorde tilværelsen mye bedre her, med sin humoristiske beskrivelser av folk og situasjoner. Navn også, slik som de norske musikkgruppene Gamp og Billhillies, haha.
Sitat:
Til og med Odd gløttet opp fra telefonen. Jeg vet ikke hvorfor jeg kom til å tenke på nettopp det, men han minnet meg om en bever som vaket i overflaten. Jeg hadde nettopp sett et naturprogram om beverdammer, det var antagelig det. Odd manglet bare kvisten i kjeften.
Dette er bøker blott til underholdning. Her kan man ikke pirke borti hva som er realistisk. Dette er privatdetektiv Olivia Henriksen.
Fornøyelig type. Morsomt er det også når Torstein, kjæresten skal lage mat ala Heston Blumentahl. Han har jeg sett mange ganger i MasterChef. Han er ikke en helt vanlig kokk kan du si. Kanskje Olivia og Torstein kan besøke Hestons restaurant på Heathrow, hvis den fortsatt eksisterer. Humøret mitt steg flere hakk mens jeg leste Sort gryte. Denne gang klarte jeg å gjette hvem morderen var men ikke hvorfor mordet ble begått. Anbefales alle som vil ha noe lett og fornøyelig men også et lite mysterie.
Frontfiguren i deathmetal-bandet Frityricon blir funnet drept og stappet ned i en jettegryte på Ankerholmen. Bandet deltar på den legendariske “Mørk Natt”-festivalen i Tønsberg, sammen med andre kjente band som Zurbum. Olivia ramler opp i saken på grunn av sine forbindelser til Mona på Havnehotellet, der bandet bor, og sin tilknytning til musikkmiljøet, via broren Oskar. Hun er også engasjert i en sak rundt mulig seksuell trakassering i miljøet. I denne boken oppsøker Olivia festivaler og konserter, hun er frivillig cateringpersonale og kaster seg ut i Ankerholmens idylliske natur. For hvem har gjort det? Den klåfingrede promotoren som har sine svin på skogen? De rivaliserende metalbandene og et medlem derfra? Barnestjernens foreldre med skyhøye ambisjoner? Eller er det noens konfliktfylte kjærlighetsliv som har bidratt til drap? Olivia løser saken, i kjent og energisk stil.
Camilla Grebe, Alle lyver
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg har lest de fire første Siri Bergman bøkene, som Grebe har skrevet sammen med søsteren Åsa Träff og de tre siste Grebe har gitt ut alene.
Grebe er virkelig en forfatter å se opp for. Hun skriver kjempebra. 71 sider ut i boken, tenkte jeg, jeg tror dette er virkelig. Hun forteller det så menneskelig at vi føler vi blir kjent med personene.
Når jeg var på krimhelg på Osterøy, fortalte de at nordiske krimforfattere var flinke til å ta opp viktige samfunnsrelaterte temaer i sine krimbøker og det tenkte jeg på her. Temaer som barn med downs syndrom, rasisme og hvilke holdninger vi har og for ikke å snakke om hvordan vi lyver og hva konsekvensene kan bli av våre løgner. Alle lyver, fantastisk tittel.
I forrige bok, lot Grebe ulike kvinnelige etterforskere i flere generasjoner, etterforske den samme morderen. I denne lar hun ulike personer fortelle historien, ut fra ditt ståsted, og i ulike tidsperioder. Annerledes og spennende. Når jeg først oppdaget det, tenkte jeg å,nei, nå var det så spennende, må hun ødelegge det, men når jeg fortsatte var det faktisk ok.
Nok en gang en innertier fra Grebe, jeg bruker jo ikke terningkast, for finner det vanskelig, men finner ingen feil med Alle lyver. Den er både velskrevet og spennende og uten blodige, makabre utbroderinger.
Eneste jeg ikke helt forstår, er omslagsbildet.
Maria er heldig, og hun vet det. Hun trives i jobben som lærer, hun elsker sønnen sin, sin nye mann Samir og – som oftest – bonusdatteren Yasmin. Men når Yasmin sporløst forsvinner en desembernatt og Samir blir anklaget for å ha drept sin egen datter, raser Marias tilværelse sammen.
Ingen kan vel drepe sitt eget barn? I alle fall ikke mannen hun elsker og kjenner så godt?
Alle lyver handler om den fine linjen mellom løgn og sannhet som vi stadig balanserer på. En besettende kriminalroman og en skildring av en familie i fritt fall.
Lucy Dillon, Leksjoner i kjærlighet
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Lucy Dillon skriver underholdningsbøker. Jeg håpte den ikke var overromantisert så jeg fikk et allergisk anfall, hihi.
Den var ikke det. Dette er vel det en kan kalle en helt vanlig kjærlighetsroman, for alle som liker det.
Litt supersøtt i starten for en som ikke er så glad i at alt er perfekt, men det kom seg etterhvert og ble koselig.
Er du glad i hunder, vil du nok like den ekstra godt. Avslappende lesestoff, ville vært perfekt hvis man kunne strekt seg ut på en solseng i tillegg, men gikk fint under pleddet med katten på fanget også.
Ja Lucy Dillon, er fortsatt inne i varmen her hos meg.
Jeg har også en i hylla jeg ikke har lest enda, 100 umistelige ting.
Jeannie har alltid drømt om å bli forelsket, og nå får hun endelig oppleve den heftige romansen hun har ønsket seg. Dan er kjekk, han er utdannet dyrlege, og han har fridd til henne på Brooklyn Bridge i New York! Jeannie kan nesten ikke tro at hennes nye liv faktisk er virkelig, og må stadig klype seg i armen. Det virker faktisk for perfekt, for magisk til å være sant. Og akkurat sånn er det … På vei til bryllupet klarer hun ikke å riste av seg en trykkende følelse i brystet. Er det bare kalde føtter, eller skjer ting litt for fort?
Lene Lauritsen Kjølner, Damen i Proseccotåken
Leseeksemplar fra Fagervik forlag
Flere og flere får sansen for det vi kaller kosekrim. Et mysterie med en detektiv, slik vi har elsket Agatha Christie, lar vi nå Olivia ta over. Tenk om vi kunne fått film av henne også, der hun snuser omkring. Særlig en episode der hun klatrer i et tre og……..,haha, nei det får du ikke vite noe om. Les boken og le like høyt som jeg gjorde. Jeg ser jo disse scenene for meg. Har du ikke begynt på bøkene, start fra begynnelsen. De kan leses frittstående men kjekt å følge Olivia på privaten også.
Vigdis Svingen finner knokler og en mystisk ring under graving ved hagehekken sin, og tilkaller privatdetektiv Olivia. Hvem er denne “Din Gro” – navnet som er gravert inn i ringen? Førstebetjent Evert blir tilkalt, mens Olivia bestemmer seg for å snoke i nabolaget. På runden sin finner hun seriebokforfatter Fie Frantzen død, knust under sine egne bokhyller … Fie surret ofte rundt i proseccorus, men hadde også både fiender og turbulente kjærlighetsforhold. Men var det kanskje en ulykke? Olivia kaster seg rundt under påskudd av å skulle finne Gro, og oppsøker bokbad, bokfestivaler, deltar på poesikurs, får avtaler hos agenter og forleggere . .. Ingen går trygge i Olivias søken etter Gro…eller den eventuelle morderen.”
Kristina Ohlsson, Lotus Blues
Kjøpt selv
Kristina Ohlsson har skrevet mange spennende bøker. I Lotus Blues er det ny hovedperson, advokaten Martin Benner.. Det er kommet ut tre bøker om Benner, Lotus blues, Mios Blues og Henrys hemmelighet.
Nok en gang ble Ohlsson offer for andre aktiviteter som kom i veien for lesingen. Akkurat nå er hun flyttet til januar når jeg skal ha nordisk som tema. Da må jeg bare lese den og jeg må begynne på serien av Emilie Schepp, hvor jeg også har alle bøkene.
Ja det er det jeg sier, det er travelt å være bokgal.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal, boken er ikke sponset, jo kanskje litt av min mann
Han leser også mye og for det meste krim. Lotus blues har han lest for lenge siden, så nå må jeg henge i så jeg blir ajour.
Det regner den dagen alt går galt. En desperat mann henvender seg på advokat Martin Benners kontor og ber om hjelp til å renvaske sin søster, som er dømt for mord. Det er bare det at søsteren er død. Før hun tok sitt eget liv, erkjente hun seg skyldig i fem drap. I avisene kalles hun tidenes seriemorder og har fått kallenavnet Sara Texas. Broren vil kjempe for hennes uskyld og samtidig finne sønnen hennes, Mio, som er sporløst forsvunnet.
Martin Benner har det meste; karriere, kvinner og en liten datter. Men han har også svakheter. Og mest av alt har han utfordringer. I jakten på sannheten gjør han en alvorlig feilvurdering. Plutselig blir han en liten brikke i et farlig spill, der han til slutt tvinges til å ta et grusomt valg.
Trude Teige, Mormor danset i regnet
Leseeksemplar E-bok Aschehoug
Disse to Teigebøkene blir også flyttet på. Jeg har lyst til å lese om Mormor før Morfar men så får jeg ikke somlet meg til å lese e-boken. Spørs om jeg må kjøpe papirutgaven for å få den lest. Kanskje skal jeg satse på å lese den på flyet senere denne måneden.
Denne har jeg hatt på e-bok en stund, men det har vært lite bilturer og det er når vi kjører, jeg leser e-bok, eller rettere sagt når gubben kjører. 7 timer i bil, da leser jeg. Merkelig dette men når jeg leser papirbok i bilen blir jeg lettere uvel, men e-bok går fint. Hvis jeg ikke er trøtt om morgenen eller sulten. Forunderlige greier, for ellers krever det mer konsentrasjon når jeg leser e-bok enn papir, derfor foretrekker jeg papir. Leser jeg elektronisk, må jeg lese ord for ord men i papir, ser jeg på et vis ordene som bilder, derfor leser jeg mye raskere. Dessuten liker jeg følelsen papirboken gir meg.
Juni har arvet huset til besteforeldrene og drar tilbake til øya der hun vokste opp. Hun rydder i huset, og kommer over et bilde av mormoren sammen med en tysk soldat og et brev fra 1946. Dette er helt ukjent for Juni, og hun bestemmer seg for å nøste opp mormorens historie.
Jakten på sannheten fører Juni til Berlin og en liten by i det som ble den russiske sonen da Tyskland kapitulerte. Etter hvert forstår Juni at mormorens hemmelighet er noe mer enn at hun var tyskerjente, og oppdagelsen får betydning for hennes eget liv.
“Mormor danset i regnet” handler om en kvinnes fortielse og dens følger for datteren og barnebarnet, men aller mest er dette en fortelling om kjærlighetens helbredende kraft.
Romanen er basert på sanne historier og faktiske hendelser.
Arnaldur Indridason, Mørket vet
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har lest mange av Arnaldur Indridasons bøker, men de siste årene har jeg falt av og jeg husker faktisk ikke hvor mange jeg har lest. Det passet derfor fint at han nå har kommet med en helt ny serie og jeg har de to første, Mørket vet og Jenta ved broen.
Mørket vet, er en rolig etterforskingskrim. Det er ikke actionfylt og ikke makabert, så de som liker roligere bøker, vil nok like denne.
Det er også litt en oppvekstroman fra Island, så det er også litt en roman synes jeg. Jeg liker bøker fra Island, om folket og naturen og historien. Så for meg må det ikke være full fart hele boken igjennom, så jeg ikke får dratt pusten, men heller kan kose meg med personskildringer og fundere på hvordan alt henger sammen.
Jeg gleder meg til å følge pensjonisten videre i neste bok. Det var nemlig en krimgåte til i boken som vi ikke fikk svar på, nemlig hvem tok livet av Konrads far.
Mørket vet er første bok i en ny kritikerrost serie om den pensjonerte politimannen Konrad. Den islandske mesteren har skrevet en sterk og gåtefull historie om fortidige løgner og synder som til slutt kommer for dagen.
En turgruppe oppdager et lik dypt nede i isbreen Langjökull, trolig en forretningsmann som forsvant i området tretti år tidligere. Den gangen ble det gjort omfattende søk, men etter en langvarig politietterforskning sto de igjen uten svar. En av mannens forretningsforbindelser satt kort i varetekt, men politiet hadde ingen fellende bevis.
Nå blir den samme mannen arrestert, og Konrad, den pensjonerte politimannen som ledet saken den gang, blir tilkalt for å gjenoppta etterforskningen. Da en kvinne kommer med ny informasjon, kan det se ut som de endelig har funnet løsningen på den langstrakte gåten.
Trude Teige, Morfar pustet med havet
Leseeksemplar fra Aschehoug
Denne må også vente. Hvis jeg leser Mormor på flyet, kan kanskje morfar bli med på ferie, for jeg har den uinnbundet. Valgets kvaler altså. Luksusproblem å ha så mye å lese.
Jeg har sett dusinvis av omtaler av Mormor danser i regnet. Jeg har den på e-bok og siden dette er en frittstående oppfølger, vil jeg prøve å lese Mormor først.
Dette er også en splitter ny bok, som jeg har fått uinnbundet. Den passer derfor også inn i desembertema, rykende fersk.
Jeg leste nettopp de to første historiske romanene som Teige har skrevet:
Storslått roman om kjærlighet og overlevelse fra en ukjent del av norsk krigshistorie.
Et norsk skip blir torpedert i Det indiske hav i 1943. Konrad og Sverre, to brødre fra Sørlandet, er blant de få som overlever. Men de kommer bort fra hverandre, og Konrad ender opp på et sykehus på Java. Der forelsker han seg i den norske sykepleieren Sigrid.
Både Konrad og Sigrid havner i japanske fangeleirer, og brått handler livet kun om å overleve krigens grusomheter. Begge kjemper for å bevare håpet om en bedre framtid, men vil de noen gang treffes igjen? Hva skjedde med Konrads bror?
En gripende, opprørende og vakker fortelling som viser hvordan kjærlighet, mot og vennskap kan berge mennesker når livet faller fra hverandre.
Kristina Ohlsson, Mios Blues
Kjøpt selv
Bok nummer to om advokat Martin Benner.
Flyttet og fortsatt ulest. Nå ble det her i helgen snakket om en ferietur i mars, så da er det håp.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal
Hva skjedde egentlig i Mios barnehage den siste dagen før han forsvant? Mot sin vilje har advokat Martin Benner blitt dratt inn i jakten på den forsvunne fireåringen. Så lenge barnet er borte, kommer ikke mafiaorganisasjonen til å la Martin være i fred. Martin er desperat og følger opp de få sporene som finnes.
Men Mios forsvinning er ikke Martins eneste problem. Han må også bringe klarhet i hvem som prøver å legge skylden på ham for to mord han ikke har begått. Martin blir mer og mer paranoid for hver dag som går. Hvem er det som følger ham så tett på uten å være synlig selv? Jakten på sannheten stiller ham overfor et uhyggelig dilemma: Kan han redde både Mio og seg selv? Eller vil flere liv gå tapt før Martin Benner får ro?
Ellen Hofsø, Soldråper
Leseeksemplar fra CálliidLágádus
Jeg leste Elvesang i september og likte godt den godt. Soldråper er en frittstående etterfølger.
Denne holder jeg på med nå og skal lese ferdig i dag.
Jeg koser meg med denne historien fra Nordkalotten på 1800~ tallet. Nå har predikantene kommet på bane med sin vekkelse og skremselspropaganda.
Vi får høre mye om hvordan det var å leve på denne tiden. Hvordan de lett så ned på andre, som samene eller kvenene og for ikke å snakke om hvor lite kvinnene kunne bestemme over seg selv.
Det jeg likte godt med bok 2 er at vi også hører hvordan det går med Ulriks som måtte sende fra seg barna sine så de ikke skulle sulte i hjel.
Jeg anbefaler derfor varmt både første boken Elvesang, og bok 2, Soldråper. Les de gjerne kronologisk, selv om de kan leses frittstående.
En frittstående fortsettelse av romanen Elvesang. Bøkene forteller historien om to ukuelige kvinneskikkelser i hvert sitt land på Nordkalotten på midten av 1800-tallet. Mora Ulrika i Pajala som måtte sende fra seg sin datter og sønn til norskekysten for at de ikke skulle omkomme av sult i Tornedalen, og dattera Kaarina som nå holder på å bli voksen i Lavangen i Nord-Norge.
Jens Henrik Jensen, Oxen, Lupus
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg har lest og likt svært godt de tre første bøkene i Oxen-serien. De bør leses kronologisk.:
Det irriterer meg at jeg henger litt etter når det gjelder bøkene til Jensen, for de er så spennende. Men så er det også veldig mange sider, så det tar litt tid å pløye gjennom dem. Det gjør at panikken tar meg litt når det nå er tre bøker jeg ikke har lest av han. Nå ble jeg også fortalt i en bokgruppe at Jensen gir ut en ny Oxen-bok. Og Lupus nådde jeg ikke å lese denne måneden heller.
Det er også utgitt en annen serie, Nina-serien, Økseskipet og Kullmannen. Disse skrev Jensen før Oxen-bøkene. De skal også leses.
Ulver i mosen. Åndeløs spenning, politikk og moralske dilemmaer Krigsveteranen Niels Oxen lever et stille liv i sin leilighet i Vangede. Hver fjortende dag ser han fram til å få besøk av sønnen – på tross av at de har et problemfylt forhold. Når Oxen får spørsmål om å reise til Jylland og lete etter en forsvunnet gårdeier og tidligere departementssjef, sier han først nei. Når han finner ut at han kan kombinere dette med en vinterferie med sønnen, sier han ja likevel. Gården ligger ved Harrild Hede, et sted hvor det er observert ulv. Dette blir veien inn i ukjent terreng, hvor flere ulver krysser Oxens spor. Han ledes tilbake til sin gamle makker Margrethe Francks fortid – en fortid som er langt mer hemmelighetsfull og farlig enn noen aner.
«Det fjerde og frittstående bindet i den kritikerroste serien …» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5)
Ja til og med fastlåste konflikter, som har vært nesten umulig å løse.
Her har det vært mange sure miner under denne planleggingen.
Det er særlig de nye som er så innmari kjepphøye.
De tror de har førsterett bare fordi det ryker litt av dem.
Det har roet seg litt, men det ulmer fortsatt.
Siden jeg skal på ferie, må jeg nemlig ha desember snart klar også.
Må og må, fnyser du kanskje.
Nei selvsagt må jeg ikke, men jeg har lyst.
Og desember blir kun nyheter, så synes du ikke du hører hvordan det argumenteres i hylla?
Det er fortsatt noen som må ut der og det vet de jo.
Men først november.
Noe nytt, noe gammelt, litt jul.
Alle julebøkene er ikke på plass enda, så de blir å fortrenge noen i desemberstabelen.
Men for all del, ikke si det til dem enda, nå når den verste striden har lagt seg.
La oss holde fred.
Her er de jeg har planlagt å lese denne måneden.
Ikke si det en gang, og ihvertfall ikke høyt, men jeg når nok ikke å lese alle.
Det er leseeksemplarer i stabelen, men jeg er ikke pålagt eller betalt for å lese.
Det eneste jeg er pålagt er å si fra at de er der.
Kristin A. Norenberg, Med hjertet som gps
Leseeksemplar fra forfatteren.
Denne ligger øverst og det er selvfølgelig fordi jeg gleder meg veldig til å lese den. Dette er jo mitt største interessefelt. Jeg prøver så godt jeg kan å følge hjertet og det leder meg til mange nydelige opplevelser.
Jeg likte svært godt den forrige boken hennes, Balansekvinnen, som også er basert på hennes egne erfaringer.
Hvem spør du når du skal ta små og store valg i livet? Spør du alle andre, eller lytter du innover og til deg selv? Hva med intuisjonen, ditt indre kompass, stoler du på det?
I denne boken får du nærkontakt med hjerte og sjel og en høyere bevissthet i alt du gjør. Dette kan gjøre at du ser annerledes på livet og døden og får større tro på hva du faktisk har av egne evner og muligheter. Du henter frem din indre visdom og opplever ro og balanse.
Vi følger forfatterens personlige reise og får mange eksempler på hvordan kontakt med energier, guider og hjelpere bidrar til å gi livet mening og magi. Du blir blant annet tatt med til en sjamanprest i Machu Picchu, pilgrimsvandring i Maria Magdalenas fotspor og merkelige sammentreff. Mange sterke historier som viser hvordan du kan oppdage ditt indre skattekammer.
Denne boken gir deg inspirasjon, ny innsikt og ulike verktøy i form av intuisjonstrening.
Stacey Halls, Heksejakten
Leseeksemplar fra Gursli-Berg forlag
Denne ser spennende ut. Jeg ville jo vært mest sannsynlig brent på bålet selv hvis jeg hadde levd på 1600~tallet, i og med at jeg driver med både healing og mediumskap.
Fra omslaget:Fleetwood Shuttleworth er 17 år og ser døden i hvitøyet. Som husfrue på den store herregården Gawthorpe Hall, har hun til gode å føde et levende barn og gi sin utålmodige ektemann en arving. Hun vet hun ikke vil overleve et svangerskap til.
Ved en tilfeldighet møter Fleetwood den unge og mystiske jordmoren Alice som lover å hjelpe henne med å føde et sunt spedbarn. Men så blir Alice anklaget for hekseri, og Fleetwood risikerer alt for å hjelpe henne. Men er det mer ved Alice enn det man kan se med det blotte øye?
I en tid preget av beskyldninger og mistanker, er det å være kvinne det farligste av alt. Med den historiske rettsaken mot Pendle-heksene i Lancaster i 1612 som bakteppe, bygger denne romanen på historiske personer mens den utforsker livene og rettighetene til kvinner på 1600-tallet. Heksejakten er er en skarp og medrivende skildring av den brutale måten kvinner ble behandlet på i et patriarkalsk og overtroisk samfunn i skjæringspunktet mellom kristendom, gammel folkekunnskap og moderne tider.
Siri Østli, Adventskalenderen.
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har fått et par julebøker, som jeg tar med nå i november. I fjor leste jeg 20 tror jeg. Så mange vil ikke bli lest i år.
Adventskalenderen er en sjarmerende og rørende juleroman fra den norske feelgood-dronningen Siri Østli.
En helt ordinær tirsdag forteller mannen til Fie at han vil skilles. Han er tannlege, og i mange år har Fie vært ektemannens trofaste tannlegeassistent. Nå blir hun forvist til en liten og utrivelig loftsleilighet på den andre siden av byen. Fortvilet over at livet brått er snudd opp ned, forsøker Fie å dempe sorgene med beroligende tabletter. Den voksne sønnen er flau over morens sammenbrudd og tar ikke telefonen når hun ringer.
Det er søsteren Sara som vekker Fie og nærmest forlanger at hun tar grep. Hun gir Fie en utfordrende adventskalender. Det skal vise seg å bli en opplevelsesrik, til tider overveldende, men ganske fin adventstid likevel.
Joanna Bolouri. Den største julegaven
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Julebok jeg håper faller i smak.
Når Nick mister jobben i advokatbyrået han har vært ansatt i, og blir dumpet av sin glamorøse, men krevende kjendis-kjæreste, takker han noe motvillig ja til stillingen som julenisse på et lokalt kjøpesenter. Mens vennene hans blir gift, eller forfremmet, tilbringer han dagene blant lunefulle alver og snørrete småtroll. Så treffer han fire år gamle Alfie. Det eneste Alfie ønsker seg til jul, er at mammaen hans, Sarah, skal få en kjæreste. Nick blir så rørt at han bestemmer seg for å gjøre det han kan for å oppfylle Alfies største juleønske. Han ordner en date mellom Sarah og bestekompisen Matt, og resten er historie. Bortsett fra at det er ikke helt det. For Nick skjønner – litt sent – at Sarahs og Matts lykke vil bety kjærlighetssorg for ham selv
Herbjørg Wassmo, Mitt menneske
Leseeksemplar fra Gyldendal
Ny bok fra Herrbjørg Wassmo, ja det er jo bare julaften. En av Norges beste forfattere. Gleder meg.
Fra omslaget: Rut og Gorm. Hun er anerkjent kunstner fra små kår på en øy utenfor kysten av Nord-Norge, han er kjøpmannssønn fra samme landsdel. Fra deres første, tilfeldige møte som barn har de hatt en plass i hverandres bevissthet. Men først som voksne, med havarerte ekteskap og nye begynnelser bak seg, møtes de for alvor. Mitt menneske er historien om disse to, om Ruts forhold til malerkunst og anerkjennelse, om Gorms søken etter et liv med et større innhold. Den trangen de begge har til å leve i noe som kjennes sant, brytes og skjerpes mot nordnorske livsvilkår og kontant jordnærhet. I denne romanen utforsker Wassmo videre noen av de temaene som har preget forfatterskapet: det avgjørende opprøret mot vilkårene livet byr deg, og de omkostningene dette opprøret har for en selv og omgivelsene. Men først og fremst handler det om det brennende behovet for å møte det mennesket i livet som du kan kalle ditt.
Jojo Moyes, Når hvalene synger
Leseeksemplar fra Bastion, Strawberry publishing
Dette er en roman fra 2007, men oversatt til norsk først nå. Jeg har likt mange bøker av Moyes, men noen er litt på grensen til å bli for lett for meg. Så får vi se hva jeg synes om denne, som slett ikke var så ny som jeg trodde.
Fra omslaget: Bli med til det stedet hvor hvalene synger … For Liza betyr de vakre, uberørte strendene og det sammensveisede samfunnet i Silver Bay, frihet og trygghet for henne selv og den unge datteren. Men det er før Mike Dormer kommer på besøk til Silver Bay, og idyllen blir brutt. Den milde og betenksomme engelskmannen, med litt for fine klær, kan ødelegge alt det Liza har jobbet så hardt for å beskytte. Ikke bare står familiebedriften og havet som huser hennes elskede hvaler i fare. Det samme gjør hennes overbevisning om at hun aldri vil – og heller ikke fortjener – å elske igjen. Mikes og Lizas verdener kolliderer i denne uimotståelige og gripende historien fra Jojo Moyes, full av kjærlighet og visdom.
Simon Stranger, 304 dager
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg leste Leksikon om lys og mørke og syntes den var fantastisk skrevet.
Jeg har En fremmed i verden, stående i hylla og roper om å bli lest, men den må vente litt til.
Nå gleder jeg meg til å lese 304 dager og er forberedt på enda et mesterverk.
Fra omslaget: I mars 2015 står Afghanistanveteranen Nicholas alene i skogen bak huset, klar til å ta sitt eget liv, da han innser at han er nødt til å varsle sine nærmeste. Han lover moren sin å holde seg i live til jul, som er 304 dager unna.
Gjennom 304 fragmenter fortelles to fortellinger: Nicholas går til krig fordi han vil være med på å gjøre verden til et bedre sted, men ender med å få livet sitt revet i småbiter. Arman er tre år gammel da Sovjet invaderer Afghanistan. Som voksen skal han slutte seg til Taliban for å beskytte landet sitt – blant annet mot norske soldater.
304 dager er en roman om krig og vennskap, kjærlighet og familie. Den handler om måten livene våre er vevet sammen på, til en fortelling som strekker seg tusenvis av år bakover i tid. Mest av alt handler den om kampen for å komme seg gjennom et krigstraume, og forsøke å overleve freden.
Feriebøker til meg og gubben, Krim først
Jørgen Jæger, Skyggejakten
Kjøpt selv
I oktober var vi på krimhelg på Osterøy. Der var Jørgen Jæger. Jeg har ikke lest Jægers bøker og det tenkte jeg å gjøre. Nå står det at Skyggejakten er den første boken om Ole Vik. Det er det faktisk ikke. Den historien fikk vi høre på Osterøy. Det sorte fåret var egentlig det første manuset, men den fikk han ikke utgitt da. Han måtte skrive en ny, som ble Skyggejakten. Det sorte fåret, ble utgitt først i år.
Mange er misunnelige på grunn av den formuen som skraphandler Ingolf Holgersen har bygd opp gjennom et langt liv, og mange synes han er kald og overlegen. De vet imidlertid ikke at han har diagnosen schizofrenparanoid, og at han i perioder tror at han blir forfulgt av alt og alle. Når Holgersen ringer sønnen Cato og forteller at en person har skutt etter ham, tror Cato at faren er syk igjen. Familien stiller seg avventende, og skritt for skritt drives Holgersen inn i sykdommen. Når katastrofen inntreffer, går lensmann Ole Vik grundig til verks. Han finner ingen spor etter den mystiske angriperen. Saken skal henlegges, da et meget uvanlig spor dukker opp. Skyggejakten er første bok om lensmann Ole Vik.
Jørgen Jæger, Kamelonene
Kjøpt selv. Bok 2 om Ole Vik.
Lensmann Ole Vik er på vei til ferie i Hellas sammen med sin gryende kjærlighet, Hilde Ramnes. Men de kommer ikke lenger enn til Borg, hvor de dumper opp i et bankran. Alt går galt. Raneren tvinger Hilde med seg bort fra åstedet. Det hersker full forvirring, og verdifull tid går før politiet oppdager at det også har skjedd en kidnapping. Byen snus på hodet i en hektisk leteaksjon, men forgjeves. En ransbølge går over distriktet. To mennesker blir brutalt tatt av dage, og jakten på ranerne intensiveres. Samtidig må Ole kjempe mot intern uro i etaten. Han vet ikke lenger hvem han kan stole på, og i kulissene sitter en kynisk skikkelse – en sann kameleon.
Fra krimhelg på Osterøy:
Første mann ut er Jørgen Jæger.
Han debuterte, 57 år gammel og han skriver en bok hvert år.
Han fortalte at han hadde som gutt, elsket å skrive.
Han skrev avisinnlegg og brev hjem til mor, annenhver dag, når han var i militæret.
En natt, på åttitallet, drømte han det første krimplottet, ganske så tydelig
Han forstod at dette var noe som han måtte bruke.
Så enkelt ble det ikke.
Han sendte inn manus men fikk det ikke utgitt.
Det sorte fåret, første bok om Ole vik og Cecilie Viken, fra Fjellbekkhavn, ble lagt i skuffen
Så kom en konkurranse der man ble oppfordret til å sende inn hvis man hadde et støvete manus liggende, og han prøvde på igjen.
Han vant ikke men ble etterhvert oppfordret til å skrive en ny bok, med de samme personene og i 2003 kom Skyggejakten.
Først nå i 2021 ble Det sorte fåret utgitt og ble Norges nest mest solgte bok første halvdel i år.
Folk skal like hovedpersonene i en krimserie, det er ikke nok med et godt plott.
Henning Mankell fortalte en gang at etter at Wallander “fikk” diabetes, gikk salget til himmels.
Personlig blir jeg glad i personene i krimserier og jeg må ærlig innrømme at jeg blir rasende når noen av de jeg er blitt glad i, blir tatt livet av i slutten av boken. Ja da kunne jeg myrdet forfatteren for det blir som om vedkommende tar fra meg en venn.
Folk blir glad i personene i Jægers bøker, det får han mange tilbakemeldinger om.
Jeg har selv kun lest en av Jægers bøker, så nå er planen å starte med Det sorte fåret og arbeide meg fremover.
Jeg har nemlig flere i hylla.
Roar Ræstad, Elven
Kjøpt selv
Vi, gubben og jeg, leste den første boken om Gabriel Navarseth på forrige ferie.
Vi likte den så godt at nå får bok 2, Elven bli med i kofferten.
Fra omslaget: En politimann står foran umulige valg i en ubarmhjertig tid.
Liket av en ung kvinne blir høsten 1942 funnet i Nidelven i Trondheim. I hendene holder hun et Narvikskjold, en tysk krigsutmerkelse. Politibetjent Gabriel Navarseth må igjen være bindeleddet til okkupantene, samtidig som han i dyp hemmelighet jobber for motstandsbevegelsen.
Drapsetterforskningen kommer helt inn på livet til Gabriel Navarseth. Han oppdager at offeret hadde en forbindelse til hans tidligere forlovede, jødiske Rakel. Det spisser seg ytterligere til når en serie sabotasjeaksjoner får nazistene til å stramme grepet om befolkningen. Da kreves det mye for å stå oppreist, i den strieste strøm.
Roar Ræstad (f. 1968) debuterte med «Sovende hunder» i 2014 Han underviser på Strinda videregående skole i Trondheim og har en master i historie fra NTNU. «Sovende hunder» ble nominert til Maurits Hansen-prisen for beste krimdebut i 2014.
Kathrine Engberg, Krokodillevokteren.
Kjøpt selv
Gubben leste to av Engbergs bøker, når vi var på Rhodos i sommer og han likte de godt, Glassvinge og Blodmåne. Jeg hadde jo kofferten full fra før, men likevel ble de to impulskjøpt på turen til flyplassen. Nå nådde ikke jeg å lese de og vi hadde bok 1 i serien, i hylla, så nå må den bli med og jeg må begynne på serien. Det er travelt å være bokgal.
Fra omslaget: En tidlig morgen i en liten bygård i København finner pensjonisten Gregers Hermansen det blodige liket til en ung kvinne. I kvinnens ansikt er det laget et mønster. Hva betyr det? Er det en siste hilsen fra morderen? Politibetjentene Jeppe Kørner og Anette Werner fra Køben.havns politi får ansvaret for etterforskningen av saken. Underveis avdekker de en forbindelse mellom drapsofferet og husverten, Esther de Lau.renti. Morderen har fått tilgang til det uferdige krim.manuset til Laurenti og etterligner historien. Da det skjer et nytt mord kjemper Jeppe og Anette mot tiden for å oppklare fortiden og hemmelighetene til begge kvinnene som av ukjent årsak har vært skjult i så mange år. Bevisene tyder på at både Esther og ofrene er brikker i en gal morders hevngjerrige spill. Hvem er denne personen som står bak og hvorfor skjer disse uhyrlighetene? Krokodillevokteren er Katrine Engbergs kriminaldebut og den første boken i en ny serie hyllet for sin kunstneriske kvalitet.
Johanna Mo, Nattsangeren
Leseeksemplar fra Aschehoug
Enda en ny forfatter tenkte jeg. Så feil kan man ta. Det er så mange nordiske krimforfattere at jeg går helt i surr. Dette er 8. boken Mo skriver, men det er den første i en ny serie. Sveriges nye krimdronning, står det og det blir spennende å se om den faller i smak.
Fra omslaget: Når den dyktige politietterforskeren Hanna Dunckers far dør, vender hun etter 16 år i Stockholm tilbake til barndommens Öland. Til tross for alt som skjedde der, tross alle blikk og rykter, er det i den lille hytta ved havet hun hører hjemme. 15 år gamle Joel blir funnet død og mishandlet ved en rasteplass. Hanna må etterforske saken selv om Joels mor en gang var hennes beste venn – en venn Hanna forlot for mange år siden. Alle kjenner alle i det lille øysamfunnet. Alle vet at Hannas far satt i fengsel for drap. Hanna får bruk for all sin styrke og menneskekunnskap i etterforskningen av Joels tragiske og voldsomme død. At det koster å grave, både i nåtid og i fortid, lar det lukkede samfunnet henne ikke glemme.
Det var krimbøkene i november. Så er det feriefeelgood.
Patricia Wilson, Flukten til den greske øya.
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne nærmest hoppet fra hylla inn i stabelen og fortalte høyt og tydelig at den hadde ventet lenge nok. Kristin Higgins, Livet og andre ubehageligheter, ble fortrengt til siden. Begge har vært med på ferie i sommer og ble med hjem igjen ulest, så valgets kvaler.
På Kretas vakre strender går en gresk kvinne rundt og deler ut papirlapper. Sofia, som er 85 år, leter etter en datter hun ikke har sett siden jenta var liten. På grunn av den politiske uroen i Athen da hun vokste opp, ble hun tvunget til å gi fra seg barnet sitt få dager etter fødselen. Nå håper hun på en gjenforening med datteren før det er for sent.
Samtidig, i Manchester, leter også Zoe etter barnet sitt. I månedene etter at tenåringsdatteren hennes rømte hjemmefra, har livet falt fra hverandre. Mannen hennes har forlatt henne, sønnen virker fraværende, og hver eneste dag er en kamp. Desperat leter Zoe etter datteren, og hun aner ikke at jenta er på vei til Kreta …
Anna Stuart, Å redde et liv på fire minutter
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har sett fine omtaler og gleder meg.
Fra omslaget: Charlie liker jobben som sjåfør. Han frakter matvarer hjem til folk og liker å tilbringe tiden alene i bilen. Han har aldri vært særlig glad i å måtte forholde seg til mange mennesker, men når han blir satt til å levere matvarer i Hope Street, innser han at det er mange ensomme mennesker der ute, og for noen av dem er Charlie deres eneste møte med omverdenen.
Butikksjefen må minne Charlie på at han er sjåfør, ikke sosialarbeider, og at han ikke må bruke mer enn fire minutter på hver kunde, men Charlie kan ikke hjelpe for at det harde ytret hans begynner å mykne. Han klarer ikke å la være å vise litt vennlighet til innbyggerne i Hope Street og hjelpe dem med å finne sin plass i verden igjen.
Men vil hans hjelpende hånd bare gjøre alt verre?
Christina Baker Kline, De forviste
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Barna fra toget har jeg lest og likt godt og ser derfor frem til å lese De forviste, som ser ut til å være akkurat den type bok jeg liker.
Forfatteren av bestselgeren Barna fra toget vender her tilbake med en ambisiøs, følelsessterk roman om tre kvinner, hvis liv er knyttet til hverandre i et nytt samfunn i Australia på 1800-tallet.
Evangeline er en ung og naiv guvernante i London da hun blir forført av sønnen til arbeidsgiveren sin. Hun blir gravid og sendes til det beryktede fengselet Newgate. Etter noen måneder i det illeluktende, overfylte fengselet får hun vite at hun skal overflyttes til en straffekoloni i Australia, “landet bortenfor alle hav”. Fremtiden er usikker, men Evangeline vet én ting: Barnet hun bærer, vil bli født under overfarten dit.
Underveis blir Evangeline kjent med Hazel, som ble dømt til syv års fengsel for å stjele en sølvskje. Hazel eren dyktig jordmor med kunnskap om helbredende urter. Snart tilbyr hun sine tjenester til både de andre fangene og sjømennene, i bytte mot andre tjenester.
Selv om Australia har vært aboriginenes hjemland i mer enn 50 000 år, har de blitt sett på som en plage av den britiske regjeringen. Mange er blitt tvangsflyttet, og landet er overtatt av hvite kolonister. En av de tvangsflyttede er foreldreløse Mathinna, datteren av en stammeleder, som nå er adoptert av den nye guvernøren. I denne storslagne romanen blir vi kjent med et nytt samfunn i et vakkert land som står overfor mange utfordringer. Her fortelles historien om Australia fra et friskt perspektiv gjennom opplevelsene til Evangeline, Hazel og Mathinna. Livet i Australia kan være hardt og brutalt, men for noen er det også en mulighet til å begynne på nytt.
John Boyne, Hjertets usynlige stormer
kjøpt selv
Jeg var så sikker på at jeg hadde lest Gutten i den stripete pyjamasen, men blir usikker når jeg leser om den. Jeg har sett mange gode omtaler om bøkene til John Boyne og hadde tre av han i hylla, så nå fikk denne være med. De andre jeg har er Hendelsenes hus og Den hvite fjæren.
Fra omslaget: Hjertets usynlige stormer er en roman om én manns kamp for å finne sin plass i livet, om et Irland i rivende forandring fra et samfunn der den katolske kirken bestemmer nær sagt alt, til et moderne europeisk land.
Cyril Avery er ikke en ekte Avery, det er i hvert fall hva adoptivforeldrene hans sier. Men hvis han ikke er en ekte Avery, hvem er han da?
Cyrils mor blir gravid utenfor ekteskap som 16-åring og bortvist fra landsbyen sin, en katolsk liten flekk på den irske vestkysten. Hun slår seg ned i Dublin og adopterer barnet bort til et velhavende, lettere eksentrisk ektepar: Den kjederøykende forfatteren Maude, som ikke vil bli for populær, og bankmannen Charles. Men Cyril føler seg ikke som noen Avery, og han føler seg overhodet ikke hjemme i etterkrigstidens katolske Irland. Det er først da han møter den karismatiske skjørtejegeren Julian Woodbead at han tør ta de første skrittene i jakten på hvem han er – en søken som fører ham til Amsterdam og New York i et forsøk på å finne lykken og kjærligheten.
John Boyne forførte en hel verden med ungdomsromanen Gutten i den stripete pyjamasen. Nå er han tilbake med Hjertets usynlige stormer, en rørende og viltvoksende historie som strekker seg gjennom mer enn 70 år.
Hanna Blixt, Glassveranda med sjøutsikt
Leseeksemplar fra Anemone, Strawberry publishing
Krysser fingrene for koselig lesing. Jeg har stort sett likt alle Anemonebøkene jeg har lest.
Nora flykter fra Stockholm til idylliske Leksand etter at hun har funnet ut at kjæresten bedrar henne. Hun får leie et koselig lite tømmerhus i utkanten av byen, og lover seg selv aldri mer å falle for en mann. Men så møter hun Viktor, den sjarmerende naboen som også ser ut til å bære på en hemmelighet. Hit kommer også den mislykkede forfatteren Claes, som øyner nytt håp da han møter Torsten, en mann i nittiårsalderen som har begynt å miste hukommelsen. Torsten har fortsatt en fantastisk evne til å fortelle, og Claes bestikker den gamle mannen med kaffe og kaker for å få ham til å fortelle om livet sitt.
Clare Pooley, Kjærlighetsprosjektet
Leseeksrmplar fra Aschehoug
Denne har også ventet en stund og skal også få bli med i kofferten denne gang
Julian Jessop er lei av å skjule den dype ensomheten han kjenner på. Han bestemmer seg for å skrive sannheten om livet sitt i en liten grønn notatbok som han legger han igjen på den lokale kafeen. Han hadde ikke sett for seg at kaféeieren, Monica, skulle ta kontakt etter å ha lest historien hans. Heller ikke at hun skulle bli inspirert til å skrive sin egen historie. Lite visste Julian og Monica at ærlighetsprosjektet deres skulle få store konsekvenser for andre mennesker, og føre til både vennskap og kjærlighet.
Noen kaster jeg igjen, mens andre kommer igjen og igjen.
Slik som når jeg skulle begynne å skrive Lillasjelord, eller ta ned fra åndeverden eller lage symbolbilder.
De dukker opp disse ideene i det jeg er opptatt med andre gjøremål.
Jeg tar sjelden tak i de med en gang, men da kommer de igjen og igjen.
Og plutselig er jeg bare i gang med å øve og det viser seg å bli så kjekt, som regel.
Ting jeg ikke i det hele tatt har tenkt å gjøre, blir plutselig virkelighet.
Det er som om det sitter noen på skulderen min og hvisker.
Veldig bra de ikke er negative eller ondskapsfulle.
Nå skal du ha livesending sa de en dag.
Nå? Sa jeg. Ja nå, snart.
Oj, sa jeg da må jeg dusje først, gi meg en halvtime.
Ja så hadde jeg livesending.
Nå skal du lære mer om betennelsesdempende mat, sa de.
Ok, ja det nekter jeg nå, det er snart ferie og så jul, så ikke før nytt år.
Det går fint, men søk lærdom og gjør deg klar.
Så da er jeg i gang med å lese meg opp og kjøpe ingredienser.
Ofte er det noen som skal ha melding i messenger.
Ja etterpå, sier jeg.
Så går det noen timer, så pikker de meg på skulderen, husk hva du skulle.
Og så sender jeg melding til noen som ønsket seg melding akkurat da.
Kanskje svenskene gjorde rett under pandemien sa jeg til gubben i dag.
Tja, nei vi var ikke helt sikre på det.
Så skrur jeg opp lyden på radioen og der sier de at nå har en svensk kommisjon sett på hvordan covid ble håndtert i Sverige og det ble helt feil håndtert.
Ok, gliste jeg, fint å få svar sekunder etter at vi har lurt på dette.
Ja det hadde egentlig ikke med tema å gjøre, men det var så rasende festlig, at jeg måtte bare fortelle det.
Jo, det var jo enda en slik ting.
Fortell, fortell, ropte de, fra skulderen. Jeg kjente nesten hvordan de hoppet opp og ned av Iver.
Nå har jeg fått en ny ide.
Jeg skal på ferie om ikke så lenge.
Jeg bruker å blogge når jeg er på ferie også.
Hver dag skriver jeg.
Men nå skal jeg skrive hver dag etter frokost, noe som bare faller ned i hodet mitt.
Ikke noe som har med selve reisen å gjøre.
Da tenker jeg, hæ, hva skal jeg skrive da?
Får jeg til det da?
Ja da er jeg jo avslappet og kan bare la ordene dale ned.
Å ja, så det kan jeg.
Ja, det var da enda et påfunn, tenker jeg.
I dag
ps. Arkivbilde. Jeg hadde ikke noe lyst til å bruke dette bildet. Ville hatt et fint kunstbilde. Hvorfor gjør jeg ikke det da? Enda et slikt innfall. Merkelige kjerring.
