Nå ser denne boken kjempetykk ut på bildet av lesestabelen, men det er fordi det er et Leseeksemplar Aschehoug sendte ut før ferien, som inneholder alle tre bøkene i Harinder Singh serien. Jeg har lest de to første, så det er bare en tredjedel jeg har lest nå.
Det er noe lett og ledig med skrivemåten til Næss. Jeg koser meg når jeg leser. Det er så uanstrengt, samtidig som det er fengende. Historien er likevel komplisert. Mange personer involvert og umulig for meg å finne ut hva som har skjedd. Jeg tenker aha, sånn er det, men så er det ikke slik jeg har trodd allikevel. Og selvfølgelig kommer det en vri til slutt som jeg Ihvertfall ikke hadde sett komme. Dette er rasende god etterforskingskrim, akkurat slik jeg liker det. Rolig spenning uten at det blir makabert.
Jeg gleder meg allerede til neste bok av Sven Petter Næss.
Helene Waaler slipper ut av fengsel etter å ha sonet 18 år for drapene på moren og stefaren. Hun har aldri innrømmet skyld.
Førstebetjent Harinder Singh er sykemeldt og sliter med å fylle dagene med innhold. Da han blir overtalt til å se på den gamle drapssaken, finner han raskt svakheter i det store etterforskningsmaterialet. Er det mulig at Helene ble feilaktig dømt?
Veien fører tilbake til deres felles hjemsted Elvestad i Østerdalen. Et sted hvor ingen liker å rippe opp i fortiden.
Jakten på sannheten bak det som skjedde for 18 år siden, blir raskt farlig for flere enn Harinder.
Nå leser jeg:
Lucy Dillon, Leksjoner i kjærlighet
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Lucy Dillon skriver underholdningsbøker. Håper den ikke er overromantisert så jeg får et allergisk anfall, hihi.
Jeg har også en i hylla jeg ikke har lest enda, 100 umistelige ting.
Jeannie har alltid drømt om å bli forelsket, og nå får hun endelig oppleve den heftige romansen hun har ønsket seg. Dan er kjekk, han er utdannet dyrlege, og han har fridd til henne på Brooklyn Bridge i New York! Jeannie kan nesten ikke tro at hennes nye liv faktisk er virkelig, og må stadig klype seg i armen. Det virker faktisk for perfekt, for magisk til å være sant. Og akkurat sånn er det … På vei til bryllupet klarer hun ikke å riste av seg en trykkende følelse i brystet. Er det bare kalde føtter, eller skjer ting litt for fort?
Jeg begynte jo med livesending for å venne meg til å se meg selv for jeg kunne ikke fordra å se bilder eller film av meg selv og ihvertfall ikke høre stemmen min.
Jeg brukte mørbrad. Her kan man bruke kylling eller svin eller hva man måtte ønske.
Natron på kjøttet, det har jeg aldri visst at man brukte. Jeg bruker kun natron i sveler jeg, men jeg gjorde som det stod i oppskriften.
Det står ikke paprika i oppskriften, men jeg liker godt paprika så det ville jeg ha med. På bildet er det også noe rødt, men det er kanskje chili? Står ikke noe om det. Det er litt dumt når noe vises på bildet som ikke er i oppskriften.
Alt jeg trengte til sausen, utenom mørk soyasaus, en litt tykkere, søtere, som jeg hadde kjøpt på asiabutikk en gang, kjøpte jeg på Rema. Lys soyasaus er vanlig soyasaus. Det står fine forklaringer forrest i boken som forklarer de vanligste asiatiske ingrediensene. Jeg kjøpte både østerssaus, sesamolje, fiskesaus (ikke brukt her), noriark og bambusmatte på Rema.
Kjøttet stekes og får renne av. For en gangs skyld stekte jeg bit for bit, ikke kastet alt i en dunge på panna. Da ble det stekt fint.
De grønnsakene som trenger lengst tid, får surre litt først, deretter blandes alt i woken. Har du ikke wok, bruk en litt vid, høyere kasserolle.
Jeg hadde glemt å kjøpe broccoli, men hadde noe frossen, men den ble for bløt.
Jeg hadde i de ristede sesamfrøene som var til overs etter sushien.
Ser det vel ikke fristende ut?
Det ble himla godt og rester til meg to dager når gubben har dratt på jobb.
Oppvasken? Ja den tar den personlige tjeneren seg av. Heldig jeg.
Jeg har lest de fire første Siri Bergman bøkene, som Grebe har skrevet sammen med søsteren Åsa Träff og de tre siste Grebe har gitt ut alene.
Grebe er virkelig en forfatter å se opp for. Hun skriver kjempebra. 71 sider ut i boken, tenkte jeg, jeg tror dette er virkelig. Hun forteller det så menneskelig at vi føler vi blir kjent med personene.
Når jeg var på krimhelg på Osterøy, fortalte de at nordiske krimforfattere var flinke til å ta opp viktige samfunnsrelaterte temaer i sine krimbøker og det tenkte jeg på her. Temaer som barn med downs syndrom, rasisme og hvilke holdninger vi har og for ikke å snakke om hvordan vi lyver og hva konsekvensene kan bli av våre løgner. Alle lyver, fantastisk tittel.
I forrige bok, lot Grebe ulike kvinnelige etterforskere i flere generasjoner, etterforske den samme morderen. I denne lar hun ulike personer fortelle historien, ut fra ditt ståsted, og i ulike tidsperioder. Annerledes og spennende. Når jeg først oppdaget det, tenkte jeg å,nei, nå var det så spennende, må hun ødelegge det, men når jeg fortsatte var det faktisk ok.
Nok en gang en innertier fra Grebe, jeg bruker jo ikke terningkast, for finner det vanskelig, men finner ingen feil med Alle lyver. Den er både velskrevet og spennende og uten blodige, makabre utbroderinger.
Maria er heldig, og hun vet det. Hun trives i jobben som lærer, hun elsker sønnen sin, sin nye mann Samir og – som oftest – bonusdatteren Yasmin. Men når Yasmin sporløst forsvinner en desembernatt og Samir blir anklaget for å ha drept sin egen datter, raser Marias tilværelse sammen.
Ingen kan vel drepe sitt eget barn? I alle fall ikke mannen hun elsker og kjenner så godt?
Alle lyver handler om den fine linjen mellom løgn og sannhet som vi stadig balanserer på. En besettende kriminalroman og en skildring av en familie i fritt fall.
Nå leser jeg:
Victoria Hislop, August
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Jeg leser alle Hislop gir ut, men jeg ser at ikke alle er overbegeistret for denne nyeste, så vi får se. Jeg har likt veldig godt noen av bøkene hennes mens andre synes jeg har vært dårlig.
Se som er elsket tror jeg er den jeg har likt best.
Jeg har lest Hjemkomsten og Øya også og de likte jeg.
I sin nye roman August vender den britiske suksessforfatteren tilbake til universet hun skapte i Øya – en av århundrets største internasjonale litterære triumfer. Det er endelig tid for å møte igjen Anna, Maria, Manolis og Andreas på tidspunktet da øya blir evakuert – og i tiden etter. 25. august 1957. Leprakolonien på Spinalonga er historie. Sykdommen er kurert, og beboerne kommer tilbake til fastlandet etter en hjerteskjærende atskillelse fra familie og venner. Men dramaet er ikke over. En uforutsett voldshendelse får fatale konsekvenser. Tiden bokstavelig talt stopper for hjemvendte Maria Petrakis og søsteren Anna. Familien splintres. For befolkningen i Plaka vil avviklingen av Spinalonga for alltid være forbundet med tragedie. Hvordan tar man fatt på livet etterpå? Hvordan klarer man å forsones, og bygge et nytt liv på ruinene fra fortiden? «Vi vender tilbake til Hislops timianduftende Hellas, omgitt av Egeerhavets bølger.» The Sunday Times «Oppslukende historiefortelling som trekker deg inn.» The Express «Fengslende og rørende, dette er en skikkelig pageturner.» Woman’s Weekly «Som en ekspert dykker Hislop inn i den rikholdige historien til et fascinerende land – en nydelig skrevet familiesaga.» Daily Mirror
Jeg har lest alle Richmans bøker og likt alle svært godt.
Jeg sier bare, sett av tid, når du begynner på Den lange reisen. Jeg elsket hvert et ord. For en eventyrlig, herlig, leseopplevelse.
Fra de første linjene var jeg solgt. Jeg begynte om kvelden og leste litt. Og satte meg så ned så snart jeg hadde mulighet dagen etter og leste den ut. Endelig en bok som fengslet meg så mye at alt annet måtte vente. Jeg er fæl til å måtte sjekke meldinger og spille litt Township, innimellom lesingen, men her ble ikke iPaden løftet en mm og gubben måtte vente for å se siste episoden av Furia.
Hver person i boken har sin historie, men likevel flyter historien lett. Vi er innom ulike land og hver har sine opplevelser som har preget dem.
Jeg vet at ofte blir jeg grepet av en bok når den føles “ekte”, selv om det er en roman og når jeg leser etterordet ser jeg at forfatteren har basert historien på det virkelige mennesker har opplevd og så satt det sammen til en nydelig symfoni, som rommer alle følelser, inkludert noen få rørte tårer på slutten.
Kjære Alison Richman, jeg elsker bøkene dine og du blir bare bedre og bedre. Jeg kjenner jeg har tårer i øynene når jeg skriver dette. Har du enda ikke oppdaget denne forfatteren, da må du bare lese. Mange av de basert på virkelige historier.
I sin nyeste roman vever Richman sammen en gripende fortelling om tre liv sammenflettet av skjebnen: en tobarnsmor i en amerikansk forstad, en ti år gammel vietnamesisk båtflyktning og en hardt skadet krigsveteran.
Året er 1979, og Grace Golden finner en forlatt gutt på gaten i den lille forstaden hun bor i. Hennes eget liv, som er preget av lengsel til hjemlandet og traumer etter en barndomsulykke, gjør at hun føler et intenst behov for å beskytte den lille gutten som åpenbart er langt hjemmefra.
Bakgrunnen er Amerika i årene etter Vietnam-krigen, og i Den lange reisen vever Richman sammen tre historier om lengsel, smerte og kjærlighet. Hvordan kommer man seg videre etter et ufattelig tap? Iblant er det de mest uventede vennskapene som helbreder oss.
Alyson Richman har skrevet til sammen åtte romaner, og Den lange reisen er hennes sjette på norsk, etter Hele livet på en dag, En himmel av brev, Et hav av minner,Timer av fløyel og Skyenes hemmelighet.Bøkene hennes er utgitt på tjue språk. Hun bor på Long Island i New York sammen med ektemannen og to barn.
Nå har jeg begynt på denne, for etter en nydelig feelgood, føler jeg ofte for en helt annen sjanger.
Camilla Grebe, Alle lyver
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg har lest de fire første Siri Bergman bøkene, som Grebe har skrevet sammen med søsteren Åsa Träff og de tre siste Grebe har gitt ut alene.
Maria er heldig, og hun vet det. Hun trives i jobben som lærer, hun elsker sønnen sin, sin nye mann Samir og – som oftest – bonusdatteren Yasmin. Men når Yasmin sporløst forsvinner en desembernatt og Samir blir anklaget for å ha drept sin egen datter, raser Marias tilværelse sammen.
Ingen kan vel drepe sitt eget barn? I alle fall ikke mannen hun elsker og kjenner så godt?
Alle lyver handler om den fine linjen mellom løgn og sannhet som vi stadig balanserer på. En besettende kriminalroman og en skildring av en familie i fritt fall.
Vi spiste 5 lomper og 6 små biter fisk, så det er ganske mettende.
Det er egentlig nok med en bit fisk i hver lompe.
Det gikk bare halvparten så mye fisk som vi bruker til vanlig.
Men hallo, jeg skulle lage det ofte.
Det er nesten fire år siden.
Jeg fikk jo nesten sjokk. 4 år. Går det an?
Ja jeg visste jo at det var en stund siden, men ble sjokket.
Hvor er de 4 årene blitt av liksom?
Men nok om det, fisken ble smashing god.
Nå skal jeg lage det oftere, hihi.
ps. Jeg hadde et nesten tomt glass med sylteagurk. Jeg skar opp en rødløk i tynne skiver og la i laken. Gjenbruk tenkte jeg må være fint. Vips ble det etter en times tid, syltet rødløk, noe som er veldig godt. Dette skal jeg gjøre hver gang jeg bruker opp et sylteagurkglass.
Men så over til mer testing.
Jeg har nemlig planlagt å teste ut flere kokebøker.
Den som skal testes først er
Elisabeth Le, Alt asiatisk
Leseeksemplar fra Aschehoug
Hun har en blogg der hun legger ut oppskrifter og tips.
Jeg har handlet inn litt forskjellig, det meste har jeg funnet på min lokale Rema butikk, som bambusmatte, vårrulldeig, sushiris, wasabi, ulike nudler, osv.
Det var bare noen få ting jeg ikke fant, som rismel og wontonark, (til dumplings), men de kan jeg lage selv og noen spesielle chilityper. Det jeg ikke har, dropper jeg eller bruker noe annet. Det var fint synes jeg at hun har en oversikt over ulike ingredienser forrest i boken.
Å lage asiatisk krever jo litt annerledes ingredienser enn det norske kjøkkenet.
Jeg skal begynne med Sushi, noe jeg har spist lite, men begynner å få sansen for.
De hadde det på tirsdagskveldene på hotellet vi var på Rhodos i sommer og det ga mersmak.
Du tenker kanskje som meg at rå fisk, nei det er skummelt, men sushi er ikke bare med rå fisk.
De jeg skal lage i dag er en versjon med frityrstekt scampi og en med hummersticks.
Det blir spennende.
Resultatet, suksess eller fiasko, får du i morgen.
I morgen skal jeg lage biff Chop suey.
Neste helg har jeg lyst på vårruller, så vi får se.
Asiatisk mat er populært og godt. Nå kan du servere favoritt-rettene selv også. Elisabeth Le gir deg oppskriftene du trenger for å lage maten hjemme.
Elisabeth Le driver den populære matbloggen Alt asiatisk, hvor hun deler oppskrifter og hemmeligheter fra det sørøst-asiatiske kjøkkenet. Boken inneholder oppskriftene på kjente og klassiske retter som biff chop suey, tom kha gai og vårruller.
Her får du trinn for trinn-oppskrifter på vårruller, bao buns, dumplings og bánh mì. I tillegg får du en fyldig innføring i grunn-ingrediensene i asiatisk matlaging, slik at du kan handle inn de viktigste råvarene og bli kjent med tørrvarer, grønnsaker og krydder. Ingrediensene er tilpasset utvalget i norske butikker.
Gjennom grundig veiledning, og med mange tips og triks, gir Elisabeth Le deg inspirasjon og smaksopplevelser fra Asia – hjemme i ditt eget kjøkken.
Den neste boken jeg skal teste er
Sultne gutter, Magnus Liøkel og Ole Kristian Samuelsen.
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Ole dekker bord og fotograferer, Magnus lager mat og skriver.
Når det blir, det vet jeg ikke. Det kommer an på formen.
Er jeg sliten, lager jeg mat jeg slipper å konsentrere meg om, sånn som kan lages i blinde.
Men når jeg bladde i denne boken, ble jeg innmari sulten.
Fy søren, der ser det ut til å være mye godt.
Særlig tilbehør imponerte meg.
De har basert boken på mat som kan deles så vi får se, kanskje trommer jeg sammen en gjeng i løpet av vinteren så vi får testet en hel meny.
I tillegg skal jeg teste ut flere av siderettene.
Første gang Sultne gutter traff hverandre, delte de en hamburger. Siden har de delt det meste. På deling er resultatet av utallige brunsjer, middager og småfuktige kvelder. Her finner du rettene Sultne gutter setter på bordet når de inviterer. Rettene er delt inn i bord med tanke på smakssammensetning og praktisk gjennomføring. Noen retter kan du lage i forveien, andre retter kan du slenge sammen rett før servering. Dermed slipper du å stresse livet av deg mens gjestene må underholde seg selv. Oppskriftene er ispedd historier fra guttenes liv. Om middager som gikk til helvete, klementiner i brun saus og gleden i et perfekt dekket bord. Gode måltider dreier seg jo tross alt om mer enn matlaging. Det handler om å skape minneverdige øyeblikk rundt bordet med folk du er glad i. Sultne gutter består av Magnus Liøkel og Ole Kristian Samuelsen. Magnus (f.1989) var jurist i Forsvaret frem til han flyttet til Oslo og begynte å jobbe som tekstforfatter. Ole (f. 1993) studerte finans på Handelshøyskolen BI før han tok seg jobb i bank. På Instagram deler de enkle oppskrifter og vakre bord via kontoen @sultnegutter. De har også en serie på Matkanalen og en digital takeaway-restaurant.
Så dukket det opp her enda en kokebok
Christer Rødseth, Christer redder hverdagen.
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Og det vil jeg si at å bla i en kokebok er mye mer inspirerende enn å finne oppskrifter på nett.
Det er nesten så man kjenner smakene i munnen når man blar i boka og ser bildene.
Det fine med denne boka er at det er hverdagsmat som jeg har lagt tusenvis av ganger, men med en ny vri, noe som er kjærkomment.
Å dytte hjernen inn i litt nye spor, er kun av det gode.
Også her er det tips og oppskrifter til gode tilbehør.
Jeg gleder meg til å se nærmere på den og lese Christers historie.
Det er kjekt å lese at alle disse tre kokkene er inspirert av sitt barndomskjøkkem.
Glad i digg mat? Da vil du elske kokeboka Christer redder hverdagen – digg mat hele uka! Stjernekokk Christer Rødseth kalles ofte Norges Jamie Oliver. Han har vært kaptein på kokkelandslaget, jobber som kjøkkensjef og er kjent for sine mange tv-opptredener. I Christer redder hverdagen – digg mat hele uka har han samlet sine beste hverdagsoppskrifter – maten han selv spiser på en helt vanlig tirsdag. Christer mener nemlig at livet er for kort til å lage og spise kjedelig mat, og gir deg enkle triks, kokkehemmeligheter og smarte snarveier til mat som smaker helg – hele uka. Dette er hverdagsmat for travle matelskere, som han selv, basert på tilgjengelige og rimelige råvarer. Sidene er proppet med kunnskap og inspirasjon som du vil ha stor nytte og glede av på eget kjøkken. Du får oppskriften på over 60 digge hverdagsretter som du vil lage igjen og igjen, ideer til genial food prep og unike “Chris-triks” som piffer opp enhver rett på rekordtid. Med andre ord: Her får du oppskriftene som gjør hverdagen din enda bedre!
Da gjenstår det å se hvor raskt denne testingen går. 4 år? Hihi
