Ellen Hofsø, Elvesang

Ellen Hofsø, Elvesang

Leseeksemplar fra CálliidLágádus

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Dette er en roman jeg så anbefalt i en bokgruppe. I motsetning til mange av de andre jeg skal lese i september, så vet jeg her hva det handler om, nemlig alle de som kom til kysten i Nord-Norge, fra Finland og Nord-Sverige, på grunn av fattigdom og matmangel. Mine forfedre på morssiden gjorde det. Min bestemor snakket både norsk, finsk og samisk. De kom til Finnmark, men i boken kom de til Troms. Min mor er fra Øksfjord i Vest-Finnmark og hver vår kommer samene med reinen og slipper de løs, til stor forargelse for lokalbefolkningen som ikke vil ha besøk i hagene sine.

Hvis jeg skulle skrive en bok en gang, ville det vært hva jeg ville ha skrevet om, derfor gleder jeg meg til å lese denne. Neste måned skal jeg lese bok 2, Soldråper, som er en frittstående fortsettelse av Elvesang.

En helt herlig leseopplevelse. Nesten som en feelgood fra Nord. Så morsomt å lese om samenes ferd om våren til den norske kysten. Det ble jo etterhvert slutt på at samene fikk flytte med reinen over grensen mellom Sverige og Norge.

Det kan man lese om i boken Herrene sendte oss hit, Tvangsflytting av samene. Det var en fin bok som jeg anbefaler varmt.

Elin Anna Labba, Herrene sendte oss hit

Mange fulgte vel også minutt for minutt serien til nrk om reinflyttingen.

I Elvesang er historien fortalt av ei ung jente som er på vei til å bli voksen og blir sendt sammen med sin bror, med samene til kysten av Norge. Jeg kan ikke forstå annet enn at dette må være en fin bok for både ungdom og voksne hvis de vil lære mer om den samiske kulturen og hvordan det var å vokse opp på den nord-norske kysten.

Kjempefin og underholdende bok og jeg la den ikke fra meg, før den var ferdig lest. Jeg både luktet og føle og kjente smakene mens jeg leste for det var så levende fortalt.

Når isjøkelen under Stuorracohkka løsner og ruller ned ura og vannet spruter over fjellskrentene, da vil du høre et drønn. Det er sommertegnet i Runguvuopmi. Da må du kaste blikket oppover, og du vil se at det du trodde var grå mose, blir levende. Da er det reinhjorden du ser», hvisker han ned i halsgropa hennes. «Glem ikke drønnet, Kaarina, når du hører det, er jeg hos deg.» Armene som holdt så hardt rundt henne, løsner, han går et skritt tilbake. Blir stående helt stille å bare se på henne. Så løfter han handa og stryker håret vekk fra panna hennes, snur seg og forsvinner inn i mørket. Året er 1868. I Tornedalen i Sverige har det vært hungersnød flere år på rad. I fortvilelse sender foreldre barna sine med samene til Ruija (kysten av Nord-Norge) for at de skal overleve. Kvenjenta Kaarina er femten år og har lovt mora å passe på Daniel, lillebroren. Men raiden deler seg og Daniel for svinner nordover. Kaarina havner hos Kirsten og Anders i Lavangen. Hun strever for å bli likt og godtatt, men ingen ting er godt nok og den kalde latteren til Kirsten klorer henne opp innvendig. Redd og krenket klarer hun å komme seg vekk. Men hvor skal hun dra? Hun må finne Daniel. Og Áslat, samegutten som ga henne reinkalven.

Marianne Nelvik, Thazarenes makt

Leseeksemplar fra Publica forlag

Fantasy er en sjanger som blir stadig mer populær. Det er bøker jeg har likt godt i denne sjangeren men kanskje flere jeg ikke liker, så jeg er spent på om denne vil falle i smak.

Katja Belmon er blitt en del av troppen – magikerne som skal beskytte folket mot farene som truer utenfor bymurene. Der følger sorte øyne med fra skyggene. Portalene som leder til andre verdener, må for enhver pris ikke havne i fiendens klør, og Passasjen må voktes. Katja er en av de uinnvidde – de som ikke har tilgang til disse ukjente verdenene, der fare og spenning lokker. Troppens hverdag er diktert under et strikt regime, men ikke alle er laget for å følge regler. En dag får Katja en uventet ordre, hun kastes ut i et ansvar hun ikke er klar for. Enda mindre klar er hun for virkeligheten som venter. Magiens kraft skal være en velsignelse, men viser seg også å være lunefull. Hva er egentlig rett og galt? Hvor går grensen mellom godt og ondt?

September: