Kim Andrea Brofeldt, Avslutninger

 

Kim Andrea Brofeldt, Avslutninger

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Temaet avslutning av livet interesserer meg og jeg har dumpet borti flere slike bøker siste månedene.

Dette var en aldeles nydelig bok. Det er litt trist bok, men ikke bare trist, også veldig, veldig fin. Litt sånn blanding av Eleanor Oliphant har det helt fint og Wilma Veierød bøkene.

Sarah er også ensom, men har gjort avslutninger til en stor greie i livet sitt. Hun jobber på et sykehjem og når noen dør, avslutter hun det de holdt på med, enten det er å drikke opp kaffen i koppen, strikke ferdig et prosjekt eller legge ferdig et puslespill.

 

Vi blir etterhvert kjent med historien til moren og faren hennes og forstår årsakene til at hun er der hun er i livet.

Og vi får følge henne og faren når de nøster opp fortiden.

 

Til og med på reise til Australia og da fikk jeg så lyst tilbake dit.

 

 

Jeg skal snart i gang med å plukke ut de bøkene jeg har likt best i år og Avslutninger vil helt klart være med der.

Jeg anbefaler den varmt hvis du liker bøker om mennesker og hvordan oppvekst og opplevelser påvirker en.

 

 

Fra omslaget:

En humoristisk og rørende fortelling om å være far og datter, om å elske og miste, og om å finne sin egen vei i livet – selv om man har brukt lang tid på ikke å leve det.

Sarah arbeider på et sykehjem og avslutter ting for folk som er døde. Leser de siste kapitlene i en bok, drikker den siste halve koppen med kaffe og kjemper seg gjennom uferdige puslespill og håndarbeidsprosjekter. Det eneste mennesket hun har jevnlig kontakt med, er faren, som har grodd helt fast i et forlengst avsluttet kjærlighetsforhold. Sånn har Sarah levd siden hun var tenåring. Avslutninger er konkrete og overskuelige, begynnelser er det motsatte, så dem har hun behendig styrt unna.

Men så mister hun jobben, og en blomsterhandler i strikkegenser maser seg vei inn i hverdagen hennes. Hun blir nødt til å forholde seg til fortidens hemmeligheter, som hun egentlig hadde pakket bort for lenge siden.

 

 

 

Lesestabel desember, året 2024

Lene Lauritsen Kjølner, Julemysteriet på prestegården

Rebekka Alexander, Arven fra øya

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

April:

Bøker lest april 24, 14 bøker

Mai:

Bøker lest mai 24, 16 bøker, herav 3 krim

Juni:

Bøker lest juni 24, tema utgitt 2023, 10 bøker

Juli:

Bøker lest juli 24, 10 bøker

August:

Bøker lest august 24, 10 bøker, herav 2 krim

September:

Bøker lest september 24, 13 bøker, herav 4 krim

Oktober:

Bøker lest oktober 24, 10 bøker

November:

Bøker lest november 24, 10 bøker

 

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Det greide jeg i dag.


I går dro vi på vennejulebord.

Jeg ser på den skrukkete bringa og skjønner at jeg er ingen ungdom.

Jeg kunne tatt nytt bilde og strekt meg ut.

Jeg kunne sminket og brukt filter så jeg ser yngre ut, men jeg blir jo ikke yngre av det, så det er bare å være som en er.

Noen er jo bare så flink til å pynte.

Og alle lo av at jeg glitret hele kvelden, for jeg hadde jo glitter i hele ansiktet.

Jeg ville nok glitre litt etter å ha vært daff hele dagen.

Så da pyntet jeg meg vel likevel 😀

Skikkelig julekoselig.

Jeg er jo selv ingen pynter,  så jeg lar meg imponere.

Nydelig julemat. Jeg fikk ikke mandelen, men mett ble jeg.

 

Men en nydelig drink fikk vi også.

I dag dro vi på juleshopping.

Jeg kjøper alltid noen svineribber før jul og har på lur i fryseren.

Svineribbe er ikke typisk julemat for meg, så vi spiser det hele året.

Jeg har en til i fryseren, fra i fjor.

 

Og mer lefsebaking blir det ikke, for nå kjøpte jeg noen pk som går ut på dato.

Jeg lurer på hvor mye penger vi sparer i året når det gjelder matinnkjøp.

Vi lever billig her i huset.

54000 har vi brukt på Rema i år.

Det er inkludert vaskemiddel, toalettpapir osv.

Litt handler vi utenom, men ikke så mye.

Og vi har vært mye på reise i år.

 

Selv om vi lever godt.
Lille julaften blir det egg og skinkesalat.

Må kjøpe en purreløk.

EGGESALAT MED SKINKE OG PURRELØK

Reker til rekesalat før nyttår.

Veldig god Rekesalat

Dessuten fikk jeg en oppskrift av kitchndama i går.

Pakke i folie løk, gulrot, fisk oppå der, crème fraiche og så reker på toppen.

Inn i ovnen. Må sjekke hvor mange grader og hvor lenge.

 

Kinakål til fiskeretten onsdag

Og sjalottløk til fiskerett mandag.

Gleder meg til det også jeg.

Jeg må huske å ta torsken ut av fryseren.

Mandler til brente mandler med kajennepepper

Brente mandler med kajennepepper. Det skal noe til å spise bare en.

Må vente til neste helg, hvis ikke spiser vi de opp.

 

Og jeg fikk gave av kitchndama også jeg.

Heldig jeg.

Denne steika er også ei gave.

Om det er rådyr eller elg, vet jeg ikke.

 

Jeg surrer den i jerngryte

Så surrer jeg litt potet, gulrot, sjalottløk, gulbete og pastinakk.

Så putter jeg alt i tuppervaregryta i ovnen, 180 grader. Den stod ca 1 time…. Tror jeg.

Jeg kokte ut jerngryta og tømte vannet over kjøtt og potet.

Imens får tørket kantarell ligge i vann.

Når kjøtt og grønnsaker er ferdig, lager jeg saus.

 

Tilbehøret ble aldeles nydelig, men kjøttet ble litt seigt.

Vet ikke om det var jeg som gjorde noe feil eller om det var for lite mørnet.

Det ble ihverfall ikke overstekt.

Jeg har lest ut denne i dag. Omtale venter.

Denne venter fortsatt på omtale den også.

 

Etter middag skal jeg lese litt i denne…..tror jeg

 

 

Og på senga leser jeg Huset under klippen og den koser jeg meg veldig med.

Tror jeg må ta den ned og lese den ut i morgen.

Nå er det snart kveld.

Da blir det kaffe og en lefse bit og tv-titting.

2 episoder av adventskalenderne

 

 

Ja det er slik med denne bloggen at noen vil ikke ha mat, noen synes bøker er kjedelig, noen synes det er lite interessant hva jeg gjør/ikke gjør hver dag og selv durer jeg på, akkurat som det passer meg.

Jeg prøver å skape dagen min god jeg.

Det greide jeg
I dag

 

Vet ikke hvor lurt det er


Jeg vet ikke om det er så lurt å være så lat.

Jeg gidder ingenting.

Det har ikke vært lyst ute.

Det er rett og slett grått og trist.

Jeg skulket til og med kafétur.

Jeg sendte gubben avsted alene.

 

Ikke noe balkong vær akkurat.

Men det nærmer seg solsnu, bare en uke igjen.

Og jeg kan ikke være så lat som jeg er nå, for det er deprimerende.

Jeg må underholde meg selv, enten jeg vil eller ei.

Løfte meg opp fra likegyldigheten.

Og derfor bra det er julebord i kveld.

Sammen med gode venner, ikke på restaurant.

Vi skal spise, skravle og le.

Vi begynner tidlig og drar hjem ved midnatt.

Det passer oss fint.

Å rangle hele natten er vi ikke gode på lenger.

Vi så to episoder av tre, av denne serien.

Den er engelsk og vi liker den.

Ingen ferier er bestilt.

Gubben begynte å ymte frempå i går kveld at det måtte vel bli en tur.

Tur med hurtigruta til Åndalsnes kanskje. Der kan vi jo ta gondolen opp, haha.

Nei, det blir det ikke. Ikke noe tur langs norskekysten selv om det er fint.

Kunne tenkt meg en tur til Svalbard da.

Jeg lagde litt lunsj.

Jeg hadde ei halv blomkål og en kvart broccoli.

Sammen med fløte og en buljongterning, ble det god suppe.

Rester fra diettuka som burde spises opp.

Gammeldags hjemmelaget blomkålsuppe

En av de bloggene som blir lest hver dag.

Det er litt gøy at den hele tiden er på vandring.

Se hvor fint det blir.

 

Nå er det ikke grønt og tre hvitt lenger.

Nå skal reolene opp igjen foreløpig.

Senere skal vi bestille hvite.

Jeg har planlagt å lese litt i dag, men har rotet bort tiden på å spille.

Slik går det når en blir for lat. Det er ikke bra.

 

Se hvor rosa det var ute her forleden.

Det var nesten som å være i en sånn sci-fi film.

Og bildet er ikke manipulert. Det er helt naturlig.

 

 

 

 

Dette bildet lyver litt.

Jeg gjør ikke alltid så godt jeg kan.

Jeg har ikke gjort det

I dag

Rebekka Alexander, Arven fra øya

 

 

Rebekka Alexander, Arven fra øya

Leseeksemplar fra Bonnier

 

Feelgood, ukjent forfatter for meg, men dette er en forfatter jeg vil lese mer av.

Ofte er det vanskelig å forklare hvorfor man liker en forfatter, men ikke en annen, selv om historiene i utgangspunktet kan være noenlunde like.

Hovedpersonen arver et hus, det er jo sånn typisk feelgoodhistorie. Delt inn i nåtid og fortid, der vi i tillegg til hovedpersonen også følger hennes bestemor, som hun har arvet huset av. Dog er det usikkert om det er hennes biologiske bestemor, for det finnes ingen papirer, hverken på fødsel eller adopsjon. Fødselsattesten viser at det var søsteren til hennes bestemor som egentlig var hennes bestemor, så et lite mysterie der.

Men det er livet på den lille øya, som er koselig. Det er ikke bare enkelt å bo på en liten avsides øy, værhardt og lite kommunikasjon med omverdenen.

Og litt romantikk må det jo være, men akkurat passe så hjerte/smerte-allergien min ikke slår ut. Og dramatikk blir det også.

Ja jeg koste meg sånn med denne historien at jeg vil også lese den neste boken til Rebecca Alexander. Minnene fra Morwen heter den og er nok 2 i serien, som heter Øya. Da skal vi til enda en av øyene utenfor Cornwall. Jeg gleder meg. Og ryktene sier at til våren kommer hun med en ny.

 

 

Fra omslaget:En uforglemmelig fortelling fra et sjarmerende øy-univers, perfekt til lesere av Tracy Rees og Victoria Hislop. Da Ellie arver et gammelt hus på en øy utenfor Cornwall, blir hun mildt sagt overrasket. Hun har aldri hørt om den forrige eieren, Patience. Med bagasjen full av ubesvarte spørsmål setter hun kurs mot den isolerte øya. Idet hun trår over dørstokken til det værbitte huset, oppleves stedet merkelig kjent og minner fra barndommen dukker opp. Etter hvert blir Ellie kjent med øyboeren Branok, som vil hjelpe henne å nøste opp i mysteriet. De to trekkes stadig nærmere hverandre, samtidig som Ellie innser at hun må utforske sin egen fortid før hun kan begynne å tenke på fremtiden. Men når de så finner en samling brev i den gamle skjenken til Patience, avsløres en hemmelighet som vil forandre Ellies liv for alltid…

 

Desember:

Continue reading “Rebekka Alexander, Arven fra øya”

Det er som om du står midt i et veikryss

 

Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker din personlige reading. Du bestemmer selv om de skal postes i bloggen.

Det er som om du står midt i et veikryss

Du blir rådvill

Det går veier til alle kanter

Både smale og bredere

Noen har gatelys, andre kan du så vidt skimte

Og det er de du er mest nysgjerrig på

 

Men det rareste er at du har stått i det samme krysset mange ganger før

Hver gang er du like forvirret og rådvill

Og hver gang søker du utenfor deg selv for å finne svar

Den eneste som har det rette svaret er deg selv

Og dette vet du så inderlig godt, for du har jo erfart det flere ganger

Du søker råd, du får de, men plutselig vet du veien likevel

 

Den eneste forskjellen fra tidligere, er at du lyser mer

Selv om du er rådvill, er du likevel både tryggere og åpnere

Du har lært mye om deg selv de siste årene

Det du har funnet, har ofte forbløffet deg

Slik som det med de nære ting

Du er ikke nødt til å gå over bekken etter vann

Du har brønn selv

Du trenger ikke kaste alt fra deg og springe mot drømmene, for drømmene er bare drivstoffet ditt

Alt du søker, det har du

Du blir ikke lykkeligere på den andre siden av fjellet

Du bærer lykken inni deg, i kraft av den du er

Ofte har man store vyer, man ønsker å nå så langt

Kanskje blir jeg lykkeligere hvis… eller hvis…

Men det er ikke sånn det er

Lykken vil aldri komme og ta bolig i deg for alltid

Hvis du venter på det, vil du befinne deg i dette veikrysset igjen og igjen

Lykken kommer i øyeblikk, men det er tilfredsheten som er viktigst

Roen inni deg, at du er der du ønsker å være som menneske

 

Du er et godt menneske

Men det føles som om det aldri blir nok for deg

Du er så opptatt av å lete etter den store drømmen at du ser ikke alle de små menneskemøtene i hverdagen

Du er der for så mange, men du tenker ikke over det

Fortsett å gå mot drømmen, velg de veiene i veikrysset ditt som du føler er de rette for deg

Men ikke tenk så mye på målet, men la det bare åpenbare seg øyeblikk og læring, der du går

Hvis du tenker noen år tilbake i tid, så ser du også at drømmen endrer seg

Det som før var kjempeviktig, er nå blitt mindre viktig, ja noe er blitt helt borte

Og slik vil det fortsatt være

Du vil komme tilbake til krysset ditt

Det kalles læring og utvikling

Men istedetfor å bli frustrert, omfavn det med glede

Sett deg ned der, midt i krysset, ta med deg niste og la det gå litt tid

Reflekter litt over de valgene du har tatt og hva de har gitt deg

Kanskje har det ikke haglet med gull og edelsteiner, men mye læring og erfaring

Ofte er det slik at man tror drømmen er målet, men målet er egentlig veien mot drømmene

Det kan nok ofte føles frustrende, man blir utålmodig, ønsker mer

Men vi kan ikke love deg gull og grønne skoger

Ingen kan spå morgendagen, kun nuet, øyeblikket du er i akkurat nå

Kanskje hadde du ønsket et annet svar

Men sett deg ned nå, der du er

Reflekter litt over hvordan du har det inni deg, hva du har lært

Føl tilfredsheten med alt du har lært og lytt til hjertet ditt

Det viser deg alltid vei

Det var våre ord til deg

 

I perioder er du svært tilfreds, du føler du flyr og er på riktig vei

Så faller du igjen og føler stillstans

Slik er det å være et søkende menneske

Du er nysgjerrig og vitebegjærlig og ønsker utvikling

Men innimellom vil kroppen din ha pause og da vil veikrysset ditt åpenbare seg for deg

Vær bare rolig, snart åpner veien seg igjen

Og du er i farta, akkurat slik du liker det

Vær deg selv i alt og ett

Følg stemmen inni deg og du finner nye veier

Vi ønsker deg lykke til

 

Hør etter da kjerring

 

Jeg har en regel.

Det er at jeg kan gjøre bittelitt, for da er jeg i gang.

Det dumme er bare at jeg har lyst til å gjøre mye for det er så mye som burde gjøres.

Jeg fant derfor frem vaskebøtta.

Vask litt, sa jeg.

Bittelitt.

Jeg vasket litt utenpå noen skuffer og det er bare å slå fast at her burde mye vært vasket.

Så tok jeg ut av denne skuffen, for her var det ruskete.

Det er det i de fleste av skuffene mine.

Så fikk den stå åpen for å tørke.


Middag var enkel. Laksepaien fra onsdag med litt grønnsaker og rømmedip.

I dag er det fredag og da blir det potetgull med rømmedip og tv-titting.

Har lager en lang liste på tv 2.

Mord i paradis har kommet med ny sesong, blant annet.

 

 

Jeg puttet ting tilbake i skuffen og jeg kjente det godt.

Sår i halsen, slapp og kroppsverk.

Og dette kjenner jeg innmari godt.

Hver gang kroppen må hvile, sier den fra på denne måten.

Jeg er ikke syk.

Men før når jeg fortsatt var i arbeidsutprøving, ble jeg syk.

Jeg ville jo så innmari greie, jeg elsket å få være aktiv.

Derfor presset jeg meg når kroppen ikke ville og da kommer feberen.

 

Nå er jeg veldig takknemlig.

Jeg har fått ryddet mye i kjelleren, nå må jeg forstå at jeg må hvile og det er kun opp til meg selv.

Det er ingen som presser meg på noe vis.

Så jeg lagde meg te.

Frisk ingefær, sitron, sitronmelisse, kanel og gurkemeie og dag 7 i kalenderen min.

Ja, det er den 13. men slik er det her.

Ikke noe god på rutiner.

Love me truly heter den og det passer vel godt.

Med kanel og chai. Det passer vel til alt det andre jeg puttet oppi.

 

Ikke alt jeg greide å kaste.

Denne så jo fin ut.

Joda, kan sikkert google.

 

Omtrent som om jeg skulle ha tålmodighet til å brette servietter, jeg som bare slenger de på.

Så fant jeg et par oppskrifter jeg tror jeg har brukt mye.

Jeg synes å huske det.

 

Likedan disse to.

Men en time i ovnen, det må da vel være feil.

Denne er velbrukt.

De var kjærkomne disse heftene.

Den til høyre er mye brukt.

Jeg vet jeg hadde en oppskrift på kanelsnurrer som jeg kjevlet og brettet og delte i biter. Så,snittet jeg dem på midten og snurret de. Skal tro hvor jeg har den oppskriften.

Jeg spør hjernen og håper den kommer med svaret, for de var så enkle å lage og innmari gode.

Disse må jeg huske å lage en dag. Det ser så godt ut.

 

Denne har fått omtale i dag.

Lene Lauritsen Kjølner, Julemysteriet på Sjøfryd

 

Denne har jeg også skrevet omtale av, men ikke postet enda.

 

 

Rebekka Alexander, Arven fra øya

Leseeksemplar fra Bonnier

 

Feelgood, ukjent forfatter for meg, men dette er en forfatter jeg vil lese mer av.

Ofte er det vanskelig å forklare hvorfor man liker en forfatter, men ikke en annen, selv om historiene i utgangspunktet kan være noenlunde like.

Hovedpersonen arver et hus, det er jo sånn typisk feelgoodhistorie. Delt inn i nåtid og fortid, der vi i tillegg til hovedpersonen også følger hennes bestemor, som hun har arvet huset av. Dog er det usikkert om det er hennes biologiske bestemor, for det finnes ingen papirer, hverken på fødsel eller adopsjon. Fødselsattesten viser at det var søsteren til hennes bestemor som egentlig var hennes bestemor, så et lite mysterie der.

Men det er livet på den lille øya, som er koselig. Det er ikke bare enkelt å bo på en liten avsides øy, værhardt og lite kommunikasjon med omverdenen.

Og litt romantikk må det jo være, men akkurat passe så hjerte/smerte-allergien min ikke slår ut. Og dramatikk blir det også.

Ja jeg koste meg sånn med denne historien at jeg vil også lese den neste boken til Rebecca Alexander. Minnene fra Morwen heter den og er nok 2 i serien, som heter Øya. Da skal vi til enda en av øyene utenfor Cornwall. Jeg gleder meg. Og ryktene sier at til våren kommer hun med en ny.

 

 

Fra omslaget:En uforglemmelig fortelling fra et sjarmerende øy-univers, perfekt til lesere av Tracy Rees og Victoria Hislop. Da Ellie arver et gammelt hus på en øy utenfor Cornwall, blir hun mildt sagt overrasket. Hun har aldri hørt om den forrige eieren, Patience. Med bagasjen full av ubesvarte spørsmål setter hun kurs mot den isolerte øya. Idet hun trår over dørstokken til det værbitte huset, oppleves stedet merkelig kjent og minner fra barndommen dukker opp. Etter hvert blir Ellie kjent med øyboeren Branok, som vil hjelpe henne å nøste opp i mysteriet. De to trekkes stadig nærmere hverandre, samtidig som Ellie innser at hun må utforske sin egen fortid før hun kan begynne å tenke på fremtiden. Men når de så finner en samling brev i den gamle skjenken til Patience, avsløres en hemmelighet som vil forandre Ellies liv for alltid…

 

Jeg er klar for å lese denne på dagtid.

Denne begynte jeg på i går kveld. Lovende.

 

Denne venter på omtale.

Nå skal jeg sitte i ro noen dager……tror jeg.

I dag

 

 

Lene Lauritsen Kjølner, Julemysteriet på prestegården

Lene Lauritsen Kjølner, Julemysteriet på prestegården

Leseeksemplar fra Fagervik forlag

 

Hurra, en julebok.

I år er det nemlig svært få nye julebøker.

Kanskje er det for kort salgstid på de. Jeg aner ikke, men jeg er heldig og fikk ihvertfall to og begge kan leses uavhengig av julen også.

Men det er kosebøker dette.

Kjølners bøker bruker å være småhumoriske og ikke klissete romantisk. Akkurat slik jeg liker mine underholdningsbøker.

Jeg leste den på senga, for det er der jeg leser de bøkene jeg koser meg mest med, for da sover jeg godt .

Og jeg får skylde på julerydding som årsak til at omtalen ikke kom ut tidlig i måneden, for det er jo mange dager siden jeg leste den ut.
Og egentlig er det en adventskalender der du kan lese ett kapittel hver dag, men det funker ikke hos meg. Jeg blir jo altfor nysgjerrig på hvem som står bak dette drapet.

Ja, for det er en krimbok, men det er en kosekrim så det er ikke en fryktelig skummel bok. En mann faller ned fra klokketårnet i kirka, midt under et bryllup. Huffameg. Og han har svarte vinger. Men de fungerer dårlig de vingene.

Vi møter igjen snushanene på Sjøfryd.

Lene Lauritsen Kjølner, Julemysteriet på Sjøfryd

Men bøkene kan leses frittstående.

 

Og jeg går ut fra at vi får møte både de gamle og de nye snushanene og kanskje noen spøkelser, igjen neste jul.

Det ligger litt kjærlighet i luften nemlig. Bittelitt, akkurat passe for meg.

 

Og liker du sånne koselige, små humoristiske underholdning bøker og ikke har oppdaget Lene Lauritsen Kjølnes bøker, ja da blir jeg nesten misunnelig, for jeg må vente noen måneder jeg nå før neste kommer. Det går rykter om en ny Olivia bok også.

Bøkene om privatdetektiv Olivia:

Lene Lauritsen Kjølner, Den siste olje

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen

Lene Lauritsen Kjølner, Dakota rød

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på kilen

Lene Lauritsen Kjølner, Sort gryte

Lene Lauritsen Kjølner, Damen i Proseccotåken 

 

Andre  bøker av Kjølner:

Sandøsund

Lene Lauritsen Kjølner, Jul i Sandøsund

Lene Lauritsen Kjølner, Sommer i Sandøsund

 

Petrabøkene:

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plano

Petra Pettersens perfekte påske

Petronella:

 

Lene Lauritsen Kjølner, Jul på Petronellas pensjonat

 

Sjøfryd:

Lene Lauritsen Kjølner, Julemysteriet på Sjøfryd

 

Fra omslaget:Nelly er organist, tilsynelatende ei grå mus og deler livet med corgien Angus. Men når Nelly ikke dundrer løs på orgelet spiller hun bass i death metal-band.

Advent er høysesong i Sjøfryd kirke og kirketjener Magda julepynter alt i lav høyde, samtidig som det foregår bryllup, begravelser og vinsmaking i sakristiet. Og Presten Gert er skjønn og med kone utenriks, men får Nelly til å bevre. Samtidig starter Nelly med slektsforskning for å vite mer om eget opphav.

Så daler forloveren i et bryllup ned fra klokketårnet med sorte vinger, og førstebetjent Evert Karlsen dukker opp. For Sondre forlover viser seg å være en mangfoldig mann. Samtidig ryktes det om ubehagelig gjenbruk av kister i kirken.

Ingenting er som noen trodde, men hva gjør det når man har vakker kjærlighet, et nydelig juleevangelium og stemningsfull jul på prestegården?

 

Desember:

Lesestabel desember, året 2024

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

April:

Bøker lest april 24, 14 bøker

Mai:

Bøker lest mai 24, 16 bøker, herav 3 krim

Juni:

Bøker lest juni 24, tema utgitt 2023, 10 bøker

Juli:

Bøker lest juli 24, 10 bøker

August:

Bøker lest august 24, 10 bøker, herav 2 krim

September:

Bøker lest september 24, 13 bøker, herav 4 krim

Oktober:

Bøker lest oktober 24, 10 bøker

November:

Bøker lest november 24, 10 bøker

 

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

 

Nå er det nok ja!


Nå er det nok.

Nå skal jeg sitte i ro noen dager.

For noen år siden ble jeg syk hver jul eller nyttår.

Hvorfor?

Jeg var for sliten.

Nå har jeg ryddet ferdig for denne gang.

Ikke noe mer rydding, før jula er over.

Kanskje baker jeg noen julekaker, kanskje gjør jeg det ikke.

Men jeg skal lage sylta flesk og brente mandler.

Og det må vaskes litt her og der, blant annet på kjøkkenet, men bare bittelitt.

Og ikke før neste uke.

Nå blir det minst fire dagers streik her.

 

Disse gir jeg gjerne bort.

Oppskriftene jeg har funnet, har jeg lagret i et album, mat i min sky.

Det er rent og fint på rommet mitt og nå er det bøker det skal dreie seg om.

Kanskje du ikke tror det når du ser bildet, men jeg har ryddet bordet mitt.

Kokebøkene har jeg brukt nå, for å lage ny ukesmeny.

To bøker venter på omtale, Arven fra øya, leser jeg nå og det etuiet til iPhone, skal gis bort.

Så nå har jeg kontroll.

Disse har jeg bladd igjennom.

Denne må vente til over nyttår,  når jeg koriander og persille er klar for høsting.

 

Kanskje får jeg lest ut Arven fra øya i ettermiddag. Koser meg med den.

 

Neste bok ut, er en av disse.

Avslutninger venter på omtale. Det var også en nydelig bok.

 

 

Meny neste uke

Søndag

Viltkjøtt steik, usikker på om det er rådyr eller elg.

 

 


Mandag

Fisk til middag

Skrei med parmesanlokk

Jeg har nemlig to sider skrei i fryseren. De tar stor plass og har ligget der siden før gubben ble fisker.

Husk å kjøpe Sjalottløk

 

Tirsdag

Japansk gryte med svinekjøtt

Det så jeg at jeg hadde lagd i 1984, når jeg var 24 år.

Derfor tenkte jeg at det passer 40 år etterpå.

Husk å kjøpe kål

 

Onsdag bruke rester av skrei.

Kinakål med fiske fyll

Vi spiser jo ikke en hel side av skreien på mandag, så det blir rester.

Da vil jeg prøve denne retten med kinakål, som jeg fant i en av bøkene.

Husk kjøpe kinakål.

 


Torsdag

Vietnamesisk kjøttpudding side 78

kjøpe Kyllingkjøttdeig eller bruke lårstrimler som jeg kverner, for det har jeg flere pakker av.

 

Fredag

Klippfisk og pommes frites fra klippfisk boka.

Jeg skulle jo lage skikkelig omtale av den når jeg hadde lagd fish and chips, med klippfisk, men den retten blir byttet ut hver uke.

I morgen blir det rester av laksepaien fra i går.

 

Lørdag

Smashburgertaco taco side 167

Dette hadde vi for noen uker siden og der var innmari godt og jeg har igjen resten av kjøttdeig pakka jeg brukte da.

Hvis jeg klarer å lokalisere den i fryseren.

 

Det spirer i auk-ene mine.

Her er det nok et frø på avveie.

 

Jeg hadde et alvorsord med meg selv når jeg sådde. Jeg sa at du må skrive opp hva du sår. Du kommer ikke til å huske hva som er hva.

Men tror du jeg hørte etter. Nå har jeg kun kontroll på basilikum og koriander.

Jeg funderer på om dette er oregano eller brønnkarse.

 

Koriander nummer to fra venstre, for de frøene var så store og de er synlige.

Jeg slutter ikke å forundres over det miraklet det er at det kommer planter ut fra de små prikkene.

Men jeg synes det er rart at det ikke kommer flere, men jeg husker ikke hvor mange frø som skulle såes.

Jeg husker jo ingenting, så jeg burde skrevet opp, men jeg er jo ikke slik flink jeg.

 

Salaten har jeg brukt mye av, høstet 3 ganger. Pak choy holder på å vokse opp igjen, men kommer ikke til å så det mer, når jeg har sådd de frøene jeg har igjen. De vokser for sent og det blir lite av de.

 

Så her blir jeg sittende ihvertfall til søndag er over.

Lørdag skal vi på julebord.

Og det er vel kafé lørdag formiddag.

Jeg skal skrive omtaler, lese og kanskje begynne å tenke på årsavslutningen.

Jeg bruker jo å ha en blogg der jeg presenterer de bøkene jeg har likt best gjennom året.

 

Og januar har jeg bestemt meg for at det blir en annerledes stabel.

Ja, det blir faktisk ingen stabel, det blir fire hyller med gamlere bøker, der jeg plukker intuitivt.

Kun få Leseeksemplar i disse hyllene.

Enten har jeg kjøpt eller jeg har fått med venner.

Kokebøkene i innlegget er leseeksemplar.

 

Fra neste uke blir det ingen koking fra oppskrifter, kun på sparket, til over nyttår.

I dag blir det kyllinglårfilet i ovnen, for jeg har noen grønnsaker jeg må bruke opp og mozzarella som har gått ut på dato.

Deilig følelse å ha ryddet ferdig reolen min.

Det var mye rot.

Noe har vi beholdt, noe har vi gitt bort og noe er kastet.

Jeg er svært fornøyd.

I dag

Neida, ikke noe galt her, ikke blod, bare en liten fadese under middagslagingen.

Nesten som i en krimfilm?

Nei, er bare litt saft av en overmoden granateple.

Jeg har lagd meg juice.

Jeg skrev jo det at det ikke var noe galt.

 

Før jeg hadde kommet meg i dusjen, ringte det på.

Og der stod sønnen med familie.

Pappapermisjon han, noen dager i uka.

Men når jeg hadde fått han innenfor dørene, ble det ikke fri nei.

Da dro vi frem fra haugene våre, leker og bøker.

Noe tok de med seg og noe fikk vi sortert ut, for kasting.

Best å ikke si det høyt, for snart kommer neste sønn hjem og da må også han se gjennom ting og tang.

Etterpå dro vi til Åndalsnes en tur, hadde ærend.

 

 

Jeg kjøpte et slikt tynt skjærebrett på tuppervarepartyet jeg hadde og det funket bra.

Når jeg så disse på europris, tenkte jeg at jeg må prøve de.

Men disse ligger ikke i ro på benken.

De er kjempeglatte så jeg vil ta de med og klage.

 

Men i postkassa lå ny knivsliper og et nytt lokk, fra Tuppervare. Reklamasjon.

Det er topp.

 

Noen kokebøker dro herfra med sønnen, men de fleste ligger igjen.

Kokebøker fra åtti-tallet er nok ikke like aktuelt i dag.

Noen har jeg igjen å se igjennom.

Jeg blar jo side for side gjennom alle jeg.

Så tar jeg bilde og lagrer i album mat i min sky.

Men jeg vet jo jeg også at det er store muligheter for at jeg ikke bruker de.

Jeg husker jo like lite hva som er lagret der, som i bøkene.

Men grønnsakmoussaka høres ut som et deilig tilbehør til både kjøtt og fisk.

Likeledes denne paprika gratengen.

Purregrateng til fisk, høres nydelig ut.

Den skal jeg huske.

 

Jeg hadde telefontime med stoffskiftelegen min i dag.

Noen av prøvene var bedre, insulinet blant annet, innenfor normalen.

Blur spennende å se i løpet av neste år om det er sånn at disse 5 dagers diettene gjør at kroppen holder på å ordne opp i ting.

Det han ikke var fornøyd med, var litt høye verdier i bukspyttkjertelen.

Han ville jeg skulle ta ultralyd.

Det kan jeg gjøre på nyåret, men de var ikke så veldig høye og de hadde svingt litt opp og ned, det siste året, så jeg tror ikke det er noe galt.

Jeg hadde jo ultralyd for to år siden også og da var det ikke noe galt.

Men jeg får sjekke.

Ute koser fuglene seg.

De kjøpte fettkulene interesserer dem ikke, det gjør de hjemmelagde.

Og kokosnøttene.

Så var det middag.

Og det var da det gikk galt.

Pai med laks, soltørket tomat og spinat.

Jeg lagde paideig etter oppskrift.

https://detgladekjokken.no/oppskrift/pai-med-laks-og-soltorkede-tomater

Slik ble den.

Den hang ikke sammen i det hele tatt.

3 ss vann stod det.

Vel, det er ikke nok.

Risen hadde jeg i bunnen når jeg forstekte den.

Jeg lagde ny deig, uten sammalt mel nå, kun hvetemel.

Og restene fra den gamle ble lagt oppå for at den ikke skulle posne opp.

300:gr mel, 200 gr smør, 1dl vann, litt salt. Det funket.

Etter et kvarter i ovnen, kunne jeg fylle den.

Fantastisk. En time forsinket og ganske så sliten.

 

Det ble en suksess til slutt. Nam.

Dette er rimelig mat. Vi spiste bare halve paien.

Det er nok til en middag til, mandag tenker jeg.

Jeg serverte sammen med en liten tahvaduharsalat og fylt ost fra Ungarn.

Og i Ungarn lager de pasta på denne måten.

Det fortalte de når vi var der, så, dette skal jeg teste en dag.

 

Jeg har ikke gjort det jeg tenkte å gjøre i dag.

Jeg er fortsatt ikke ferdig med ryddingen, og nå sier kroppen at den må hvile seg.

Men er jeg heldig, kommer det en dag i morgen.

Jeg har også to omtaler å skrive og jeg leser denne koselige feelgoodboka.

Men nå er det adventskalender på tv, så boka må vente til i kveld.

Det ble en litt annerledes dag enn forventet

I dag

 

 

Fra mektig imponert til mektig frustrert

 

 

I går var jeg aktiv.

Derfor var jeg usikker på dagen i dag.

Jeg vurderte frem og tilbake om jeg skulle begynne på mer takkebakst, men heldigvis sa jeg til gubben at han skulle ta takka med ned i kjelleren igjen.

Det er ofte sånn at når man har en strålende dag, da flyr man avsted og vil ha mere mere.

Og takk og pris at jeg vurderte riktig og har sittet i ro.

Men jeg har jobbet.

Jeg har jo hatt denne stabelen å gå igjennom.

Jeg kaster ingenting uten å sjekke først.

 

Bunke for bunke på fanget og det er litt gøy.

Det var her jeg ble imponert.

Her er jeg 24 år og jeg lager menyer for uken.

Disse årbøkene er så fine.

Forslag til middager hver dag, hele året.

Med dessert. Ja, det var det nok ikke i 84 heller, like lite som i dag.

Mindre imponert ble jeg når jeg tilfeldigvis gikk ned i kjelleren, for å gi en beskjed til maleren.

Heldigvis at jeg kom ned akkurat da.

Blått, utbrøt jeg?

Ja, sa han. Det er jo blått vi har brukt.

Ja, men vi har jo kjøpt macchiato!!

Å ja, det var en annen boks også ja.

 

 

Det ble mye bedre ja. 🤪

I disse bøkene er det også mange gode råd.

Hadde aldri tenkt på at jeg kunne “lime” sammen igjen et lys.

Fine visdomsord er det også.

Selv om ikke alle er like aktuelle lenger.

Japansk gryte hadde jeg lagd i 1984.

Jeg tror jeg skal ta en reprise på den, nå 40 år etter.

Neste uke blir det japansk gryte på menyen.

Jeg har strimlet svinekjøtt i fryseren jeg.

Ikke alle råd er så innmari bra da.

Selv om man veier det opp på forhånd, går det jo likevel tid til veiingen.

Mer oppvask blir det også, i og med at det blir brukt flere skåler til ingrediensene.

Nei, jeg tar det etterhvert slik jeg alltid gjør.

Unntatt ved wok,  der det skal skje raskt.

Men jeg har alle redskapene og ingrediensene, der jeg lager maten.

Jeg slipper å fly frem og tilbake.

 

Den var fin.

Denne så litt spennende ut.

Man lager potetstappe og kjevler den ut, fyller med farse og limer sammen.

Deler i skiver og steker de.

 

 

Og jeg leter hele tiden etter nye fiskeretter med sei, torsk og lyr.

Og klippfisk suppe.

Det høres godt ut.

Jeg droppet mer lefselaging, men har lyst til å lage berlinerkranser, en dag.

Det har jeg ikke lagd på sikkert 10 år.

Vi får se siste uken før julaften.

Kinakål med fiskefyll, vil jeg prøve.

Da kan jeg bruke ei pk til av fisken med bein og så rense den.

Best jeg renser den bedre enn når jeg hadde plukkfisk, når det ble klaget til kokken.

Og for en åpenbaring.

Her har jeg stått og renset den grønne aspargesen, uten at det er nødvendig.

Denne kyllinggryta så også veldig god ut.

 

Og så praktisk å blande kjøttdeig med en boks ferdig suppe.

Bare så du vet det.

Ja det visste jeg.

Og ja, dette gjør jeg.

Skaper dagen god hver dag.

Men det gikk litt skeis etterhvert i dag, mange gliser av det ikke så muntre slaget, så jeg må gjøre dobbel innsats resten av dagen.

 

Denne så fin ut også.

Jeg har igjen en rest Tine smørbar.

 

Se, det er ikke mange igjen nå.

Så skulle jeg prøve meg på denne moussaka oppskriften.

Men dette var altfor tungvint og tabbene haglet.

Jeg hadde en liten aubergine, ikke to.

Og steke den først? Jo da, jeg gjorde det.

Hadde jo altfor lite til å legge i flere lag og særlig etter at jeg hadde satt den i ovnen, oppdaget at flere skiver lå igjen på benken.

Ut igjen med forma og grave de ned under osten.

Inn i ovnen igjen, stresset og rev nesten ned de andre ovnsplatene som lå på benken.

Dessuten fulgte jeg ikke oppskriften, for jeg hadde bare en bitteliten løk, skulle ha to av de også.

Jeg hadde i litt purre.

Dessuten ville jeg ha poteter i, så jeg skrellet et par, skivet de og ga de et oppkok,  for jeg var redd de ikke ble ferdig samtidig med den bløte, forhåndsstekte auberginen.

Så kjøttet skulle stekes, auberginer saltes,  for så å stekes, lage ostesaus.

Før det så skulle lagvis i ovnen.

Jeg blir stresset av sånt.

Og så plukket jeg frem for stor form, nei det gikk ikke, så,en ny form, nei, den var altfor høy, frem med en tredje.

 

Klar for ovnen ble den, inkludert auberginen fra benken.

Litt uappetittlig etter gravearbeid.

Etter 30 minutt i ovnen, så det mer fristende ut og så varmt, at vi ventet 15 minutter før vi spiste og fremdeles var det farlig varmt.

Den lammekjøttdeigen altså. Det smakte rett og slett himmelsk.

Brødet er smurt med rømmehvitløksrester fra helga, brød fra fryseren, 6 min i airfryer.

Vi har alltid hjemmelaget dip her i huset og restene brukes alltid, i sauser, gryteretter, pasta, under pålegget på brødskiva eller som her på toast til middagen.

 

Gubben hadde besøk av kyllinger på sin brødskive.

 

Men det beste ordtaket var dette.

I dag