Kim Andrea Brofeldt, Avslutninger

Kim Andrea Brofeldt, Avslutninger

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Temaet avslutning av livet interesserer meg og jeg har dumpet borti flere slike bøker siste månedene.

Dette var en aldeles nydelig bok. Det er litt trist bok, men ikke bare trist, også veldig, veldig fin. Litt sånn blanding av Eleanor Oliphant har det helt fint og Wilma Veierød bøkene.

Sarah er også ensom, men har gjort avslutninger til en stor greie i livet sitt. Hun jobber på et sykehjem og når noen dør, avslutter hun det de holdt på med, enten det er å drikke opp kaffen i koppen, strikke ferdig et prosjekt eller legge ferdig et puslespill.

Vi blir etterhvert kjent med historien til moren og faren hennes og forstår årsakene til at hun er der hun er i livet.

Og vi får følge henne og faren når de nøster opp fortiden.

Til og med på reise til Australia og da fikk jeg så lyst tilbake dit.

Jeg skal snart i gang med å plukke ut de bøkene jeg har likt best i år og Avslutninger vil helt klart være med der.

Jeg anbefaler den varmt hvis du liker bøker om mennesker og hvordan oppvekst og opplevelser påvirker en.

Fra omslaget:

En humoristisk og rørende fortelling om å være far og datter, om å elske og miste, og om å finne sin egen vei i livet – selv om man har brukt lang tid på ikke å leve det.

Sarah arbeider på et sykehjem og avslutter ting for folk som er døde. Leser de siste kapitlene i en bok, drikker den siste halve koppen med kaffe og kjemper seg gjennom uferdige puslespill og håndarbeidsprosjekter. Det eneste mennesket hun har jevnlig kontakt med, er faren, som har grodd helt fast i et forlengst avsluttet kjærlighetsforhold. Sånn har Sarah levd siden hun var tenåring. Avslutninger er konkrete og overskuelige, begynnelser er det motsatte, så dem har hun behendig styrt unna.

Men så mister hun jobben, og en blomsterhandler i strikkegenser maser seg vei inn i hverdagen hennes. Hun blir nødt til å forholde seg til fortidens hemmeligheter, som hun egentlig hadde pakket bort for lenge siden.