I går var jeg aktiv.
Derfor var jeg usikker på dagen i dag.
Jeg vurderte frem og tilbake om jeg skulle begynne på mer takkebakst, men heldigvis sa jeg til gubben at han skulle ta takka med ned i kjelleren igjen.
Det er ofte sånn at når man har en strålende dag, da flyr man avsted og vil ha mere mere.
Og takk og pris at jeg vurderte riktig og har sittet i ro.
Men jeg har jobbet.
Jeg har jo hatt denne stabelen å gå igjennom.
Jeg kaster ingenting uten å sjekke først.
Bunke for bunke på fanget og det er litt gøy.
Det var her jeg ble imponert.
Her er jeg 24 år og jeg lager menyer for uken.
Disse årbøkene er så fine.
Forslag til middager hver dag, hele året.
Med dessert. Ja, det var det nok ikke i 84 heller, like lite som i dag.
Mindre imponert ble jeg når jeg tilfeldigvis gikk ned i kjelleren, for å gi en beskjed til maleren.
Heldigvis at jeg kom ned akkurat da.
Blått, utbrøt jeg?
Ja, sa han. Det er jo blått vi har brukt.
Ja, men vi har jo kjøpt macchiato!!
Å ja, det var en annen boks også ja.
Det ble mye bedre ja. 🤪
I disse bøkene er det også mange gode råd.
Hadde aldri tenkt på at jeg kunne “lime” sammen igjen et lys.
Fine visdomsord er det også.
Selv om ikke alle er like aktuelle lenger.
Japansk gryte hadde jeg lagd i 1984.
Jeg tror jeg skal ta en reprise på den, nå 40 år etter.
Neste uke blir det japansk gryte på menyen.
Jeg har strimlet svinekjøtt i fryseren jeg.
Ikke alle råd er så innmari bra da.
Selv om man veier det opp på forhånd, går det jo likevel tid til veiingen.
Mer oppvask blir det også, i og med at det blir brukt flere skåler til ingrediensene.
Nei, jeg tar det etterhvert slik jeg alltid gjør.
Unntatt ved wok, der det skal skje raskt.
Men jeg har alle redskapene og ingrediensene, der jeg lager maten.
Jeg slipper å fly frem og tilbake.
Den var fin.
Denne så litt spennende ut.
Man lager potetstappe og kjevler den ut, fyller med farse og limer sammen.
Deler i skiver og steker de.
Og jeg leter hele tiden etter nye fiskeretter med sei, torsk og lyr.
Og klippfisk suppe.
Det høres godt ut.
Jeg droppet mer lefselaging, men har lyst til å lage berlinerkranser, en dag.
Det har jeg ikke lagd på sikkert 10 år.
Vi får se siste uken før julaften.
Kinakål med fiskefyll, vil jeg prøve.
Da kan jeg bruke ei pk til av fisken med bein og så rense den.
Best jeg renser den bedre enn når jeg hadde plukkfisk, når det ble klaget til kokken.
Og for en åpenbaring.
Her har jeg stått og renset den grønne aspargesen, uten at det er nødvendig.
Denne kyllinggryta så også veldig god ut.
Og så praktisk å blande kjøttdeig med en boks ferdig suppe.
Bare så du vet det.
Ja det visste jeg.
Og ja, dette gjør jeg.
Skaper dagen god hver dag.
Men det gikk litt skeis etterhvert i dag, mange gliser av det ikke så muntre slaget, så jeg må gjøre dobbel innsats resten av dagen.
Denne så fin ut også.
Jeg har igjen en rest Tine smørbar.
Se, det er ikke mange igjen nå.
Så skulle jeg prøve meg på denne moussaka oppskriften.
Men dette var altfor tungvint og tabbene haglet.
Jeg hadde en liten aubergine, ikke to.
Og steke den først? Jo da, jeg gjorde det.
Hadde jo altfor lite til å legge i flere lag og særlig etter at jeg hadde satt den i ovnen, oppdaget at flere skiver lå igjen på benken.
Ut igjen med forma og grave de ned under osten.
Inn i ovnen igjen, stresset og rev nesten ned de andre ovnsplatene som lå på benken.
Dessuten fulgte jeg ikke oppskriften, for jeg hadde bare en bitteliten løk, skulle ha to av de også.
Jeg hadde i litt purre.
Dessuten ville jeg ha poteter i, så jeg skrellet et par, skivet de og ga de et oppkok, for jeg var redd de ikke ble ferdig samtidig med den bløte, forhåndsstekte auberginen.
Så kjøttet skulle stekes, auberginer saltes, for så å stekes, lage ostesaus.
Før det så skulle lagvis i ovnen.
Jeg blir stresset av sånt.
Og så plukket jeg frem for stor form, nei det gikk ikke, så,en ny form, nei, den var altfor høy, frem med en tredje.
Klar for ovnen ble den, inkludert auberginen fra benken.
Litt uappetittlig etter gravearbeid.
Etter 30 minutt i ovnen, så det mer fristende ut og så varmt, at vi ventet 15 minutter før vi spiste og fremdeles var det farlig varmt.
Den lammekjøttdeigen altså. Det smakte rett og slett himmelsk.
Brødet er smurt med rømmehvitløksrester fra helga, brød fra fryseren, 6 min i airfryer.
Vi har alltid hjemmelaget dip her i huset og restene brukes alltid, i sauser, gryteretter, pasta, under pålegget på brødskiva eller som her på toast til middagen.
Gubben hadde besøk av kyllinger på sin brødskive.
Men det beste ordtaket var dette.
I dag
