Jeg har en regel.
Det er at jeg kan gjøre bittelitt, for da er jeg i gang.
Det dumme er bare at jeg har lyst til å gjøre mye for det er så mye som burde gjøres.
Jeg fant derfor frem vaskebøtta.
Vask litt, sa jeg.
Bittelitt.
Jeg vasket litt utenpå noen skuffer og det er bare å slå fast at her burde mye vært vasket.
Så tok jeg ut av denne skuffen, for her var det ruskete.
Det er det i de fleste av skuffene mine.
Så fikk den stå åpen for å tørke.
Middag var enkel. Laksepaien fra onsdag med litt grønnsaker og rømmedip.
I dag er det fredag og da blir det potetgull med rømmedip og tv-titting.
Har lager en lang liste på tv 2.
Mord i paradis har kommet med ny sesong, blant annet.
Jeg puttet ting tilbake i skuffen og jeg kjente det godt.
Sår i halsen, slapp og kroppsverk.
Og dette kjenner jeg innmari godt.
Hver gang kroppen må hvile, sier den fra på denne måten.
Jeg er ikke syk.
Men før når jeg fortsatt var i arbeidsutprøving, ble jeg syk.
Jeg ville jo så innmari greie, jeg elsket å få være aktiv.
Derfor presset jeg meg når kroppen ikke ville og da kommer feberen.
Nå er jeg veldig takknemlig.
Jeg har fått ryddet mye i kjelleren, nå må jeg forstå at jeg må hvile og det er kun opp til meg selv.
Det er ingen som presser meg på noe vis.
Så jeg lagde meg te.
Frisk ingefær, sitron, sitronmelisse, kanel og gurkemeie og dag 7 i kalenderen min.
Ja, det er den 13. men slik er det her.
Ikke noe god på rutiner.
Love me truly heter den og det passer vel godt.
Med kanel og chai. Det passer vel til alt det andre jeg puttet oppi.
Ikke alt jeg greide å kaste.
Denne så jo fin ut.
Joda, kan sikkert google.
Omtrent som om jeg skulle ha tålmodighet til å brette servietter, jeg som bare slenger de på.
Så fant jeg et par oppskrifter jeg tror jeg har brukt mye.
Jeg synes å huske det.
Likedan disse to.
Men en time i ovnen, det må da vel være feil.
Denne er velbrukt.
De var kjærkomne disse heftene.
Den til høyre er mye brukt.
Jeg vet jeg hadde en oppskrift på kanelsnurrer som jeg kjevlet og brettet og delte i biter. Så,snittet jeg dem på midten og snurret de. Skal tro hvor jeg har den oppskriften.
Jeg spør hjernen og håper den kommer med svaret, for de var så enkle å lage og innmari gode.
Disse må jeg huske å lage en dag. Det ser så godt ut.
Denne har fått omtale i dag.
Lene Lauritsen Kjølner, Julemysteriet på Sjøfryd
Denne har jeg også skrevet omtale av, men ikke postet enda.
Rebekka Alexander, Arven fra øya
Leseeksemplar fra Bonnier
Feelgood, ukjent forfatter for meg, men dette er en forfatter jeg vil lese mer av.
Ofte er det vanskelig å forklare hvorfor man liker en forfatter, men ikke en annen, selv om historiene i utgangspunktet kan være noenlunde like.
Hovedpersonen arver et hus, det er jo sånn typisk feelgoodhistorie. Delt inn i nåtid og fortid, der vi i tillegg til hovedpersonen også følger hennes bestemor, som hun har arvet huset av. Dog er det usikkert om det er hennes biologiske bestemor, for det finnes ingen papirer, hverken på fødsel eller adopsjon. Fødselsattesten viser at det var søsteren til hennes bestemor som egentlig var hennes bestemor, så et lite mysterie der.
Men det er livet på den lille øya, som er koselig. Det er ikke bare enkelt å bo på en liten avsides øy, værhardt og lite kommunikasjon med omverdenen.
Og litt romantikk må det jo være, men akkurat passe så hjerte/smerte-allergien min ikke slår ut. Og dramatikk blir det også.
Ja jeg koste meg sånn med denne historien at jeg vil også lese den neste boken til Rebecca Alexander. Minnene fra Morwen heter den og er nok 2 i serien, som heter Øya. Da skal vi til enda en av øyene utenfor Cornwall. Jeg gleder meg. Og ryktene sier at til våren kommer hun med en ny.
Fra omslaget:En uforglemmelig fortelling fra et sjarmerende øy-univers, perfekt til lesere av Tracy Rees og Victoria Hislop. Da Ellie arver et gammelt hus på en øy utenfor Cornwall, blir hun mildt sagt overrasket. Hun har aldri hørt om den forrige eieren, Patience. Med bagasjen full av ubesvarte spørsmål setter hun kurs mot den isolerte øya. Idet hun trår over dørstokken til det værbitte huset, oppleves stedet merkelig kjent og minner fra barndommen dukker opp. Etter hvert blir Ellie kjent med øyboeren Branok, som vil hjelpe henne å nøste opp i mysteriet. De to trekkes stadig nærmere hverandre, samtidig som Ellie innser at hun må utforske sin egen fortid før hun kan begynne å tenke på fremtiden. Men når de så finner en samling brev i den gamle skjenken til Patience, avsløres en hemmelighet som vil forandre Ellies liv for alltid…
Jeg er klar for å lese denne på dagtid.
Denne begynte jeg på i går kveld. Lovende.
Denne venter på omtale.
Nå skal jeg sitte i ro noen dager……tror jeg.
I dag
