Det er bare å ta av seg hatten og bukke dypt for Herbjørg Wassmo. Hun er en fantastisk forfatter. Ja jeg tør å påstå at hun er Norges beste. Ikke bare har hun de dype menneskelige fortellingene, men hun har et så vakkert språk.
Bare ta ordene Mitt menneske, som neste bok heter. Et menneske du vet du hører sammen med, som du bare kan være med, uten de store ordene. Nærværet er nok, det å være sammen.
Bøkene kan leses frittstående men jeg er glad jeg fikk hele historien til Rut og Gorm, når jeg nå har begynt på bok 2, Mitt menneske. I det jeg begynner på den, sukker jeg dypt og inderlig og det er et spesielt sukk jeg har, når jeg etter noen setninger faller inn i en intenst lykkelig leseboble. I det sjuende møte får vi historien til Rut og historien til Gorm og hvordan de møter hverandre i små øyeblikk som aldri blir noe mer, for livet kommer mellom dem.
Fra omslaget:
Det sjuende møtet mellom Rut Nesset og Gorm Grande finner sted i forbindelse med Ruts første utstilling i Norge. Hun er blitt en kontroversiell, internasjonalt berømt kunstner. Gorm eier et av hennes første malerier, en dalmatiner i sprang. Nå vil han gjerne kjøpe bildet av kvinnen som går på vannet. Og han vil gjerne bortføre Rut. To mennesker møtes sju ganger. Møtene setter spor, uten at noen av dem helt forstår hvorfor. Det første møtet skjer da de ennå er barn. Det to vokser opp i vidt forskjellige familier og miljøer. Rut har en sterk vilje i seg til å gå sine egne veier. Det koster. Bildet hun har malt av kvinnen som går på vannet, forteller om en hendelse hun aldri kan legge bak seg. Gorm Grande blir som gutt kalt for Prinsen. Det skiller ham ut og gjør ham ensom. At moren klamrer seg til ham, gjør ham ikke mindre alene. Han skal erfare hva det koster ikke å erkjenne eller leve ut de drømmene en har. Livet hans tar mange omveier før hans sjuende møte med Rut Nesset. Som alltid i Herbjørg Wassmos romaner handler det også om familiens makt over individet, på godt og vondt. Hun forteller oss om de vanskelige valgene, og om de berøringene som skaper sterke lengsler.
Nå leser jeg
Herbjørg Wassmo, Mitt menneske
Leseeksemplar fra Gyldendal
Ny bok fra Herbjørg Wassmo, ja det er jo bare julaften. En av Norges beste forfattere. Gleder meg.
Fra omslaget: Rut og Gorm. Hun er anerkjent kunstner fra små kår på en øy utenfor kysten av Nord-Norge, han er kjøpmannssønn fra samme landsdel. Fra deres første, tilfeldige møte som barn har de hatt en plass i hverandres bevissthet. Men først som voksne, med havarerte ekteskap og nye begynnelser bak seg, møtes de for alvor. Mitt menneske er historien om disse to, om Ruts forhold til malerkunst og anerkjennelse, om Gorms søken etter et liv med et større innhold. Den trangen de begge har til å leve i noe som kjennes sant, brytes og skjerpes mot nordnorske livsvilkår og kontant jordnærhet. I denne romanen utforsker Wassmo videre noen av de temaene som har preget forfatterskapet: det avgjørende opprøret mot vilkårene livet byr deg, og de omkostningene dette opprøret har for en selv og omgivelsene. Men først og fremst handler det om det brennende behovet for å møte det mennesket i livet som du kan kalle ditt.
Vinnerne har jublet fra seg og de skuffede tørker sine tårer.
Det ble nemlig etter siste besøk i postkassa, noen rokkeringer.
Jeg hadde jo visst at det kom, men orket ikke å si det høyt.
Det ble endringer i novemberstabelen, for jeg har lest veldig lite de to første ukene.
Det er derfor stor sannsynlighet for at enda en, må over til desember.
Herbjørg Wassmo kom susende inn med Det sjuende møte.
Du verden for en forfatter den damen er, omtale vil komme.
Jeg leser den ut i dag og går rett over på den nyeste Mitt menneske.
Jeg syntes det var så fint uttrykk, og jeg er jo en av de heldige.
Jeg har møtt mitt menneske.
Sammen har vi vært i over 43 år.
Og nå pakkes kofferten snart igjen.
Forhåpentligvis.
I disse dager vet en jo aldri helt hva som skjer.
Men det er ihvertfall rolig i stablene her nå.
Ikke noe mer styr i år håper jeg.
Her er de som skal ut og reise:
Feriebøker til meg og gubben, Krim først
Jørgen Jæger, Skyggejakten
Kjøpt selv
I oktober var vi på krimhelg på Osterøy. Der var Jørgen Jæger. Jeg har ikke lest Jægers bøker og det tenkte jeg å gjøre. Nå står det at Skyggejakten er den første boken om Ole Vik. Det er det faktisk ikke. Den historien fikk vi høre på Osterøy. Det sorte fåret var egentlig det første manuset, men den fikk han ikke utgitt da. Han måtte skrive en ny, som ble Skyggejakten. Det sorte fåret, ble utgitt først i år.
Mange er misunnelige på grunn av den formuen som skraphandler Ingolf Holgersen har bygd opp gjennom et langt liv, og mange synes han er kald og overlegen. De vet imidlertid ikke at han har diagnosen schizofrenparanoid, og at han i perioder tror at han blir forfulgt av alt og alle. Når Holgersen ringer sønnen Cato og forteller at en person har skutt etter ham, tror Cato at faren er syk igjen. Familien stiller seg avventende, og skritt for skritt drives Holgersen inn i sykdommen. Når katastrofen inntreffer, går lensmann Ole Vik grundig til verks. Han finner ingen spor etter den mystiske angriperen. Saken skal henlegges, da et meget uvanlig spor dukker opp. Skyggejakten er første bok om lensmann Ole Vik.
Jørgen Jæger, Kamelonene
Kjøpt selv. Bok 2 om Ole Vik.
Lensmann Ole Vik er på vei til ferie i Hellas sammen med sin gryende kjærlighet, Hilde Ramnes. Men de kommer ikke lenger enn til Borg, hvor de dumper opp i et bankran. Alt går galt. Raneren tvinger Hilde med seg bort fra åstedet. Det hersker full forvirring, og verdifull tid går før politiet oppdager at det også har skjedd en kidnapping. Byen snus på hodet i en hektisk leteaksjon, men forgjeves. En ransbølge går over distriktet. To mennesker blir brutalt tatt av dage, og jakten på ranerne intensiveres. Samtidig må Ole kjempe mot intern uro i etaten. Han vet ikke lenger hvem han kan stole på, og i kulissene sitter en kynisk skikkelse – en sann kameleon.
Fra krimhelg på Osterøy:
Første mann ut er Jørgen Jæger.
Han debuterte, 57 år gammel og han skriver en bok hvert år.
Han fortalte at han hadde som gutt, elsket å skrive.
Han skrev avisinnlegg og brev hjem til mor, annenhver dag, når han var i militæret.
En natt, på åttitallet, drømte han det første krimplottet, ganske så tydelig
Han forstod at dette var noe som han måtte bruke.
Så enkelt ble det ikke.
Han sendte inn manus men fikk det ikke utgitt.
Det sorte fåret, første bok om Ole vik og Cecilie Viken, fra Fjellbekkhavn, ble lagt i skuffen
Så kom en konkurranse der man ble oppfordret til å sende inn hvis man hadde et støvete manus liggende, og han prøvde på igjen.
Han vant ikke men ble etterhvert oppfordret til å skrive en ny bok, med de samme personene og i 2003 kom Skyggejakten.
Først nå i 2021 ble Det sorte fåret utgitt og ble Norges nest mest solgte bok første halvdel i år.
Folk skal like hovedpersonene i en krimserie, det er ikke nok med et godt plott.
Henning Mankell fortalte en gang at etter at Wallander “fikk” diabetes, gikk salget til himmels.
Personlig blir jeg glad i personene i krimserier og jeg må ærlig innrømme at jeg blir rasende når noen av de jeg er blitt glad i, blir tatt livet av i slutten av boken. Ja da kunne jeg myrdet forfatteren for det blir som om vedkommende tar fra meg en venn.
Folk blir glad i personene i Jægers bøker, det får han mange tilbakemeldinger om.
Jeg har selv kun lest en av Jægers bøker, så nå er planen å starte med Det sorte fåret og arbeide meg fremover.
Jeg har nemlig flere i hylla.
Roar Ræstad, Elven
Kjøpt selv
Vi, gubben og jeg, leste den første boken om Gabriel Navarseth på forrige ferie.
Vi likte den så godt at nå får bok 2, Elven bli med i kofferten.
Fra omslaget: En politimann står foran umulige valg i en ubarmhjertig tid.
Liket av en ung kvinne blir høsten 1942 funnet i Nidelven i Trondheim. I hendene holder hun et Narvikskjold, en tysk krigsutmerkelse. Politibetjent Gabriel Navarseth må igjen være bindeleddet til okkupantene, samtidig som han i dyp hemmelighet jobber for motstandsbevegelsen.
Drapsetterforskningen kommer helt inn på livet til Gabriel Navarseth. Han oppdager at offeret hadde en forbindelse til hans tidligere forlovede, jødiske Rakel. Det spisser seg ytterligere til når en serie sabotasjeaksjoner får nazistene til å stramme grepet om befolkningen. Da kreves det mye for å stå oppreist, i den strieste strøm.
Roar Ræstad (f. 1968) debuterte med «Sovende hunder» i 2014 Han underviser på Strinda videregående skole i Trondheim og har en master i historie fra NTNU. «Sovende hunder» ble nominert til Maurits Hansen-prisen for beste krimdebut i 2014.
Kathrine Engberg, Krokodillevokteren.
Kjøpt selv
Gubben leste to av Engbergs bøker, når vi var på Rhodos i sommer og han likte de godt, Glassvinge og Blodmåne. Jeg hadde jo kofferten full fra før, men likevel ble de to impulskjøpt på turen til flyplassen. Nå nådde ikke jeg å lese de og vi hadde bok 1 i serien, i hylla, så nå må den bli med og jeg må begynne på serien. Det er travelt å være bokgal.
Fra omslaget: En tidlig morgen i en liten bygård i København finner pensjonisten Gregers Hermansen det blodige liket til en ung kvinne. I kvinnens ansikt er det laget et mønster. Hva betyr det? Er det en siste hilsen fra morderen? Politibetjentene Jeppe Kørner og Anette Werner fra Køben.havns politi får ansvaret for etterforskningen av saken. Underveis avdekker de en forbindelse mellom drapsofferet og husverten, Esther de Lau.renti. Morderen har fått tilgang til det uferdige krim.manuset til Laurenti og etterligner historien. Da det skjer et nytt mord kjemper Jeppe og Anette mot tiden for å oppklare fortiden og hemmelighetene til begge kvinnene som av ukjent årsak har vært skjult i så mange år. Bevisene tyder på at både Esther og ofrene er brikker i en gal morders hevngjerrige spill. Hvem er denne personen som står bak og hvorfor skjer disse uhyrlighetene? Krokodillevokteren er Katrine Engbergs kriminaldebut og den første boken i en ny serie hyllet for sin kunstneriske kvalitet.
Johanna Mo, Nattsangeren
Leseeksemplar fra Aschehoug
Enda en ny forfatter tenkte jeg. Så feil kan man ta. Det er så mange nordiske krimforfattere at jeg går helt i surr. Dette er 8. boken Mo skriver, men det er den første i en ny serie. Sveriges nye krimdronning, står det og det blir spennende å se om den faller i smak.
Fra omslaget: Når den dyktige politietterforskeren Hanna Dunckers far dør, vender hun etter 16 år i Stockholm tilbake til barndommens Öland. Til tross for alt som skjedde der, tross alle blikk og rykter, er det i den lille hytta ved havet hun hører hjemme. 15 år gamle Joel blir funnet død og mishandlet ved en rasteplass. Hanna må etterforske saken selv om Joels mor en gang var hennes beste venn – en venn Hanna forlot for mange år siden. Alle kjenner alle i det lille øysamfunnet. Alle vet at Hannas far satt i fengsel for drap. Hanna får bruk for all sin styrke og menneskekunnskap i etterforskningen av Joels tragiske og voldsomme død. At det koster å grave, både i nåtid og i fortid, lar det lukkede samfunnet henne ikke glemme.
Heine Bakkeid, St. Avenger
Leseeksemplar fra Aschehoug
Bakkeid har gitt ut tre bøker med Thorkild Aske i hovedrollen. Aske er en som sliter hard psykisk og er ikke en helt A4 etterforsker. Bøkene er ihvertfall spennende og jeg gleder meg.
Jeg så nettopp dokumentaren om hvordan Bakkeid jobber for å få handlingen mest mulig realistisk.
Stavanger – det var der det gikk til helvete. Det var der han mistet Frei. Det var der han mistet jobben.
Når det ille tilrede liket av det som antas å være politimannen Simon Bergeland blir funnet nedgravd i sanddynene på Solastranda, må Thorkild Aske vende tilbake til Stavanger på leting etter svar. Simon var ikke bare Freis kjæreste, han var også grunnen til at Thorkild fikk sparken i Spesialenheten. Det viser seg snart at ingenting i fortiden var slik han trodde, og når truslene begynner å hope seg opp, blir det også klart for Thorkild at returen til Stavanger ikke bare er uønsket, den kan også ende med å koste ham livet.
St. Avenger er Heine Bakkeids fjerde kriminalroman i den kritikerroste serien om Thorkild Aske.
Svein Gudbrandsen, Vokterne
Gave fra forfatteren.
Historisk krim liker jeg godt så dette blir spennende.
Fra omslaget: Danmark 1905. Det er en fin sommerdag i hagen til Oberst Preben Elkjær i København idet han får et brev i hånden levert fra forsvarsdepartementet med beskjed om å straks reise til Petrograd i Russland. Tsar Nikolai er urolig. Det rapporteres om opptøyer og uroligheter og det hviskes om en mulig revolusjon i landet. Trøndelag 1918, Tretten år senere blir flere unge lyshårede gutter funnet brutalt drept i Sverige, hjemme hos førsteinspektør Frank Larsen banker det på døren 1.juledag. Utenfor står inspektør Sahlin fra det svenske politiet og ber om hjelp og han antyder at det det kan dukke opp flere myrdede unge gutter nå på norsk side av grensen. Samtidig finner en flere unge prostituerte jenter druknet i Nidelven, kan det være en sammenheng? Førsteinspektør Frank Larsen og hans journalistvenn Amanda og kollegaer ved Trondheim hovedpolitistasjon graver dypt og dypere og nettet begynner sakte å snøre seg sammen, etterforskningen tvinger en pakt fra gammel tid frem i dagens lys, og dens voktere vil for enhver pris beskytte sine hemmeligheter.
Jeg håper denne blir like koselig som de andre bøkene Kjølner har skrevet. Hun er jo forfatteren bak privatdetektiven Olivia Henriksen. Jeg har lest alle åtte. Vil du se omtalene, finner du de i linken her:
Fra omslaget: Sofie elsker livet som bokhandler og kaféeier på brygga i Sandøsund, der venninnen Linn hjelper til når hun ikke oversetter bøker. Da tante Agathe flytter til Spania og et kollektiv for kulturelle damer, gir hun bort den knirkete, gamle villaen sin i gave til Sofie. Hun kaster seg over julepynt, sylte, fattigmann og jule-yuccaer med god hjelp av faren og Marcel, som driver verdens hyggeligste hotell. Men hotellets nye kokk, Francois, får Sofies julehjerte til å banke i takt med Linns mandelhakking. Litt synd at Sofies raffe søster, Tilde, også liker ham. Francois har en fortid, men den mest spennende fortiden – og framtiden – kan ligge i plankene på Sofies nye hus.
Patricia Wilson, Flukten til den greske øya.
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne nærmest hoppet fra hylla inn i stabelen og fortalte høyt og tydelig at den hadde ventet lenge nok. Kristin Higgins, Livet og andre ubehageligheter, ble fortrengt til siden. Begge har vært med på ferie i sommer og ble med hjem igjen ulest, så valgets kvaler.
På Kretas vakre strender går en gresk kvinne rundt og deler ut papirlapper. Sofia, som er 85 år, leter etter en datter hun ikke har sett siden jenta var liten. På grunn av den politiske uroen i Athen da hun vokste opp, ble hun tvunget til å gi fra seg barnet sitt få dager etter fødselen. Nå håper hun på en gjenforening med datteren før det er for sent.
Samtidig, i Manchester, leter også Zoe etter barnet sitt. I månedene etter at tenåringsdatteren hennes rømte hjemmefra, har livet falt fra hverandre. Mannen hennes har forlatt henne, sønnen virker fraværende, og hver eneste dag er en kamp. Desperat leter Zoe etter datteren, og hun aner ikke at jenta er på vei til Kreta …
Anna Stuart, Å redde et liv på fire minutter
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har sett fine omtaler og gleder meg.
Fra omslaget: Charlie liker jobben som sjåfør. Han frakter matvarer hjem til folk og liker å tilbringe tiden alene i bilen. Han har aldri vært særlig glad i å måtte forholde seg til mange mennesker, men når han blir satt til å levere matvarer i Hope Street, innser han at det er mange ensomme mennesker der ute, og for noen av dem er Charlie deres eneste møte med omverdenen.
Butikksjefen må minne Charlie på at han er sjåfør, ikke sosialarbeider, og at han ikke må bruke mer enn fire minutter på hver kunde, men Charlie kan ikke hjelpe for at det harde ytret hans begynner å mykne. Han klarer ikke å la være å vise litt vennlighet til innbyggerne i Hope Street og hjelpe dem med å finne sin plass i verden igjen.
Men vil hans hjelpende hånd bare gjøre alt verre?
Christina Baker Kline, De forviste
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Barna fra toget har jeg lest og likt godt og ser derfor frem til å lese De forviste, som ser ut til å være akkurat den type bok jeg liker.
Forfatteren av bestselgeren Barna fra toget vender her tilbake med en ambisiøs, følelsessterk roman om tre kvinner, hvis liv er knyttet til hverandre i et nytt samfunn i Australia på 1800-tallet.
Evangeline er en ung og naiv guvernante i London da hun blir forført av sønnen til arbeidsgiveren sin. Hun blir gravid og sendes til det beryktede fengselet Newgate. Etter noen måneder i det illeluktende, overfylte fengselet får hun vite at hun skal overflyttes til en straffekoloni i Australia, “landet bortenfor alle hav”. Fremtiden er usikker, men Evangeline vet én ting: Barnet hun bærer, vil bli født under overfarten dit.
Underveis blir Evangeline kjent med Hazel, som ble dømt til syv års fengsel for å stjele en sølvskje. Hazel eren dyktig jordmor med kunnskap om helbredende urter. Snart tilbyr hun sine tjenester til både de andre fangene og sjømennene, i bytte mot andre tjenester.
Selv om Australia har vært aboriginenes hjemland i mer enn 50 000 år, har de blitt sett på som en plage av den britiske regjeringen. Mange er blitt tvangsflyttet, og landet er overtatt av hvite kolonister. En av de tvangsflyttede er foreldreløse Mathinna, datteren av en stammeleder, som nå er adoptert av den nye guvernøren. I denne storslagne romanen blir vi kjent med et nytt samfunn i et vakkert land som står overfor mange utfordringer. Her fortelles historien om Australia fra et friskt perspektiv gjennom opplevelsene til Evangeline, Hazel og Mathinna. Livet i Australia kan være hardt og brutalt, men for noen er det også en mulighet til å begynne på nytt.
Florence McNicoll, Et hjerte av gull
Leseeksrmplar fra Cappelen Damm
Jeg leste julens ni liv i fjor og den var koselig så jeg håper denne er like fin.
Fra omslaget: Et hjerte av gull av Florence McNicoll er en hjertevarm juleroman om hvordan nye venner kan redde julen.
Kathy er en sporty dame som har god kontroll over livet sitt – slik framstår hun i hvert fall utad. Men i virkeligheten sørger hun fremdeles over ektemannen som døde for flere år siden, og det er vanskelig å fylle dagene. Hun er fryktelig ensom, og siden sønnen er i ferd med å stifte sin egen familie, vet hun ikke lenger hvor hun hører hjemme. Og nå nærmer det seg jul …
På selveste julaften fører et tilfeldig møte henne til et omplasseringshjem for hunder og katter. Her blir hun kjent med Milly, Baxter og Archie, tre hunder som er helt ulike både inni og utenpå. Felles for dem alle er at de har hjerter av gull – og at de trenger nye hjem.
Etter et år med opp- og nedturer, nye venner – med både to og fire bein – og til og med en gryende forelskelse, er et nytt liv i ferd meg å åpne seg for Kathy. For det er aldri for sent å få nye venner, spesielt til jul.
Boken er utgitt i samarbeid med Battersea hunde- og kattehjem i London.
Hanna Blixt, Glassveranda med sjøutsikt
Leseeksemplar fra Anemone, Strawberry publishing
Krysser fingrene for koselig lesing. Jeg har stort sett likt alle Anemonebøkene jeg har lest.
Nora flykter fra Stockholm til idylliske Leksand etter at hun har funnet ut at kjæresten bedrar henne. Hun får leie et koselig lite tømmerhus i utkanten av byen, og lover seg selv aldri mer å falle for en mann. Men så møter hun Viktor, den sjarmerende naboen som også ser ut til å bære på en hemmelighet. Hit kommer også den mislykkede forfatteren Claes, som øyner nytt håp da han møter Torsten, en mann i nittiårsalderen som har begynt å miste hukommelsen. Torsten har fortsatt en fantastisk evne til å fortelle, og Claes bestikker den gamle mannen med kaffe og kaker for å få ham til å fortelle om livet sitt.
Clare Pooley, Kjærlighetsprosjektet
Leseeksrmplar fra Aschehoug
Denne har også ventet en stund og skal også få bli med i kofferten denne gang
Julian Jessop er lei av å skjule den dype ensomheten han kjenner på. Han bestemmer seg for å skrive sannheten om livet sitt i en liten grønn notatbok som han legger han igjen på den lokale kafeen. Han hadde ikke sett for seg at kaféeieren, Monica, skulle ta kontakt etter å ha lest historien hans. Heller ikke at hun skulle bli inspirert til å skrive sin egen historie. Lite visste Julian og Monica at ærlighetsprosjektet deres skulle få store konsekvenser for andre mennesker, og føre til både vennskap og kjærlighet.
Da gjenstår det å se hvem som flytter inn på biblioteket på hotell Vistamar og hvem som blir med i kofferten hjem igjen.
30. november presenteres desemberstabelen.
1. desember kommer en oversikt over de som ble lest i november.
Da er det kanskje på tide å tenke på hva annet enn bøker man skal pakke?
Tja, haster ikke, det har jeg god tid til. Det viktigste først.
Jeg har tenkt mer og mer på om det kan skyldes kostholdet vi lever på i dag.
Grunnen til at jeg først tenkte på det, var at jeg innimellom får en klump i magen.
Eller det føles som en klump.
Noen ganger er det bare mer som et sug, kanskje derfor noen småspiser?
Andre ganger er det som om det er en stor klump.
Den kjennes for meg som er bekymring.
Det er jo det vi sier, ikke sant? Vi fikk en klump i magen.
Men nå har jeg lært meg at denne klumpen kommer selv om jeg ikke har noe å bekymre meg over.
Men…… det er lett å tenke……. Skal tro om noe er galt…… og da vokser den.
I går kveld kom en sånn.
Jeg hadde lagt meg når det begynte men jeg tenkte på alt jeg gledet meg til.
Jeg foret på meg lykkelige stunder.
I tillegg banket jeg.
Jeg tappet med fingrene i pannen, under nesen, under munnen, tommelfingerleddene.
Jeg aner ikke om jeg gjør det riktig men det funker ihvertfall for meg.
Kanskje er det psykisk, det er mulig, jeg tror, derfor virker det?
Jeg har ikke svarene i dag, men jeg undres.
For når jeg undres over noe, da kommer ofte svarene etterhvert.
Vel, jeg nådde å tenke litt på hva jeg hadde spist i går, før jeg sovnet.
Våknet et par timer etterpå, helt fin.
Noen ganger hvis det har vedvart over noen dager, har jeg tatt en tablett for magesyre.
Det har da lettet og ført til tanken på at det kan være mat som er med på å forårsake det.
Så begynte jeg å lese omstart 30 boken til Nordstrand og der skriver hun nettopp dette som jeg har tenkt på.
Det du ser på bildet øverst her.
sitat:
Bakteriene i tarmen produserer lykkehormonet serotonin og søvnhormonet melatonin
produserer hormoner
Produserer signalstoffer som bidrar til redusert angst og som løfter sinnsstemningen.
Det var første bekreftelsen jeg fikk etter at jeg tenkte tanken.
Hvor mye har det vi putter i oss skyld i hvordan vi føler oss.
Tenk bare på sukkermengden mange har i seg i dag.
Ja jeg tror ikke kunstig søtning er noe bedre.
Hvor mye medisin spiser vi?
Hvor mye spolerer vi tarmfloraen.
Jeg har selv hatt min del med utallige antibiotikakurer.
Nettopp derfor lytter jeg nå intuitivt til hva kroppen min vil ha.
Den sier aldri at den ønsker seg sukker.
Det er nok hjernen som finner på det.
Men jeg har nok vært sukkeravhengig for mange år siden.
Det er jeg ikke lenger.
Ikke går jeg og småspiser heller.
Stort sett holder jeg meg til måltider.
Men ja jeg skeier ut også, slik som i går, med sjokoladebrownies og is.
Hæ?
Hva sa jeg nå?
Ja det spiste jeg i nitiden før jeg la meg.
Jeg hadde fire biter igjen i fryseren, fra en slik frossen brownieskake.
Hmmmmmmmm
Ja det var noe å tenke på.
Er det en sammenheng her?
Ja som sagt har jeg spørsmål i dag, men ingen svar.
Men tenk over det, hvis du ofte har angst eller depresjon.
Kanskje er det verd å gjøre et forsøk på å endre kostholdet.
Kanskje undersøke om du har matintoleranse.
Om man ikke blir kvitt plagene, kan man kanskje bli bedre.
Tenk om sønnen eller datteren din, kanskje får det bedre, hvis de har psykiske utfordringer.
Tenk hvis de har det på grunn av noe de ikke tåler så bra.
Berit Nordstrand tar jo til tårene når hun snakker om å gi barn med adferdsvansker mat de ikke tåler.
At de rett og slett har adferds og konsentrasjonsproblemer på grunn av matintoleranse.
Så kanskje har vi ikke alle svarene, men det er all grunn til å stille spørsmålet.
Hvor mye påvirker maten psyken vår?
Jeg spør
I dag
Jeg legger ved noen tappingvideoer fra YouTube. Kanskje er det en du liker bedre enn de andre. Kanskje vil du søke opp din egen som passer bedre. Men stress ikke med å si ordene korrekt eller tappe akkurat der de forklarer. Det funker uansett hvordan du gjør det. Ja det gjør ihvertfall det for meg. Jeg legger også ved noen klipp med frekvensmusikk som kan roe kroppen.
Urtene fra Dana har jeg egentlig i en slik pepperbeholder man bruker til fårikål, men den har jeg visst åpnet med honningskjeen så nå må teen få stå der til de synker litt.
