Jeg er jo vant til å sitte i en stol i stillhet hele dagen.
Her er det stille kun på rommet.
Jeg prøver derfor å lure med meg treneren dit innimellom.
Så kan han sitte på balkongen mens jeg hviler.
Høyt der oppe bor vi.
Jeg måtte jo ut på trening i dag også.
I dag var målet Amadoresstranden.
Jeg tror treneren har alliert seg med hotellet, for det går ikke så ofte skyttelbuss.
Når vi så på busstidene, gikk det en klokka 13 og neste gikk ikke før 15.
Etter hva jeg har forstått er ikke vi vanlige sydenturister som kommer tidlig på stranden.
Om morgenen går bussen oftere serru.
Sannheten er vel at vi neppe kommer oss ned på stranden i det hele tatt.
Jo vi skal jo ned og se på den selvfølgelig.
Den er fin å se på, men å ligge på en solseng.
Neppe
Vel det er lunsj fra klokka 13, men vi droppet den og tok føttene fatt.
Hele tiden prøver han å lure meg.
I dag skulle vi ta heisa opp for å spare meg for den tunge bakken.
Men etter at vi da måtte inn igjen på hotellet for så å ta heisa, skjønte jeg tegninga.
Trapp? Eller resten av bakken? Jeg tok bakken
Øverste bildet er det vi sparte.
Nederste bildet er resten av bakken som jeg da fant lettere å gå enn de to trappene han lurte meg ned i går.
Og hvis dere ser på venstre side av veien, ser dere at det ikke bare er jeg som sliter.
Her har jeg lagt inn et fotostopp for å lure inn en ekstra pause.
Nedover bakkene i full fart. (Ganske mye overdrevet, da jeg krevde pause både titt og ofte. Intervalltrening kalles det)
Men ned kom vi.
Og belønning fikk jeg.
To strawberry mojitos og det var nok til at jeg egentlig ble litt susete i hodet.
Så spiste vi lunsj.
Jeg er ikke vant til å pøse på med mat og drikke hele dagen, så jeg var ganske så stinn.
Jeg må få presisere at det er ikke meg han lager lunsj til.
Litt for stor porsjon
Treneren la derfor inn en ekstra runde.
Vi satt på restauranten helt i enden av stranden.
Da dro han meg med seg hele runden forbi alle butikkene og restaurantene på promenaden.
Hvor mange ganger jeg sa no thank y eller maybe later, aner jeg ikke.
Var nesten like slitsomt som en økt med styrketrening.
Ja jeg forstår at de er ganske desperat etter inntekt.
Å stenge ned på et slikt sted der alle lever av turisme, det er jo ille for veldig mange.
Bare tenk på hva som går igjennom av varer på et slikt sted.
En t-skjorte (4 euro billigere på kiosken på hotellet) og 3 øl i posen, var treneren veldig fornøyd.
Det ble for lenge å vente på buss opp igjen også, så vi tok en taxi.
Gubben fikk nå øye på en Porsje og en stund var jeg redd jeg mistet han, men etter å ha bivånet den litt og tørket noen vemodige tårer og med et fåret glis, kom han tuslende.
Så skulle han lure meg igjen.
Vi kan ta heisa ned til kiosken på 7., sa han.
Da blir det en trapp sa jeg, kiosken er på en halvetasje mellom 6. og 7.
Neida, der var det ikke trapp.
Jaja, jeg tuslet med.
Da ble det enda et poeng til meg.
Hva var det jeg sa? Hvem sa det var en ekstra trapp? Hæ?
Jeg må huske å skrive det opp i notisboka under fanen Jeg hadde rett.
Jeg fortalte i går at jeg driver livreddende arbeid.
Det husket jeg på når jeg så livredderen på stranda. (Nå skal du flire rått, hvis du leste gårsdagens innlegg)
Jeg kjøpte og leste Det sjuende møte, for Mitt menneske er en frittstående oppfølger. Jeg er glad jeg leste den først, for da får vi høre hele historien om Rut og Gorm, hvordan de hadde det i oppveksten.
Jeg likte svært godt Det sjuende møte, men jeg likte Mitt menneske nesten enda bedre.
Jeg tør å påstå at det er ikke mange som skriver like bra som Wassmo. Hun maler bilder med ordene sine,
For meg blir det så fint og det griper meg sånn at når jeg leser ordene i sitatene under her, så kommer det tårer i øyekroken. Dette er skrivekunst på sitt vakreste.
Sitat:
Er man utvalgt til å være i live, så blir leken og drømmen livsviktig. Uten disse, tørker hjernen inn og makter bare å sende signaler om hva verden forventer.
Sitat: Senere har han likevel latt noen ødelegge deres møter. Helt til nå. For endelig har han brutt seg inn til henne, og skal sitte her helt til hun våkner og ser på han. For hun er hans menneske. Ikke for at han skal eie henne. Men for at han skal møte henne med kjærlighet.
Sitat:
Så satt de der og lo landet på langs. Fjell og vidder, fjorder og vann. Skodde og elinger. Telefonstrenger kunne være et under.
Sitat:
Brettet ut arket. Etter en stund merket han at hånden som holdt, ble våt. Det dryppet. Arket sugde det til seg og ble fuktig. Endelig begynte sorgen å flyte ut.
Fra omslaget: Rut og Gorm. Hun er anerkjent kunstner fra små kår på en øy utenfor kysten av Nord-Norge, han er kjøpmannssønn fra samme landsdel. Fra deres første, tilfeldige møte som barn har de hatt en plass i hverandres bevissthet. Men først som voksne, med havarerte ekteskap og nye begynnelser bak seg, møtes de for alvor. Mitt menneske er historien om disse to, om Ruts forhold til malerkunst og anerkjennelse, om Gorms søken etter et liv med et større innhold. Den trangen de begge har til å leve i noe som kjennes sant, brytes og skjerpes mot nordnorske livsvilkår og kontant jordnærhet. I denne romanen utforsker Wassmo videre noen av de temaene som har preget forfatterskapet: det avgjørende opprøret mot vilkårene livet byr deg, og de omkostningene dette opprøret har for en selv og omgivelsene. Men først og fremst handler det om det brennende behovet for å møte det mennesket i livet som du kan kalle ditt.
Disse to Teigebøkene har også blitt flyttet på. Jeg har lyst til å lese om Mormor før Morfar men så får jeg ikke somlet meg til å lese e-boken. Spørs om jeg må kjøpe papirutgaven for å få den lest. Kanskje skal jeg satse på å lese den på flyet senere denne måneden.
Denne har jeg hatt på e-bok en stund, men det har vært lite bilturer og det er når vi kjører, jeg leser e-bok, eller rettere sagt når gubben kjører. 7 timer i bil, da leser jeg. Merkelig dette men når jeg leser papirbok i bilen blir jeg lettere uvel, men e-bok går fint. Hvis jeg ikke er trøtt om morgenen eller sulten. Forunderlige greier, for ellers krever det mer konsentrasjon når jeg leser e-bok enn papir, derfor foretrekker jeg papir. Leser jeg elektronisk, må jeg lese ord for ord men i papir, ser jeg på et vis ordene som bilder, derfor leser jeg mye raskere. Dessuten liker jeg følelsen papirboken gir meg.
Juni har arvet huset til besteforeldrene og drar tilbake til øya der hun vokste opp. Hun rydder i huset, og kommer over et bilde av mormoren sammen med en tysk soldat og et brev fra 1946. Dette er helt ukjent for Juni, og hun bestemmer seg for å nøste opp mormorens historie.
Jakten på sannheten fører Juni til Berlin og en liten by i det som ble den russiske sonen da Tyskland kapitulerte. Etter hvert forstår Juni at mormorens hemmelighet er noe mer enn at hun var tyskerjente, og oppdagelsen får betydning for hennes eget liv.
“Mormor danset i regnet” handler om en kvinnes fortielse og dens følger for datteren og barnebarnet, men aller mest er dette en fortelling om kjærlighetens helbredende kraft.
Romanen er basert på sanne historier og faktiske hendelser.
Eller:
Patricia Wilson, Flukten til den greske øya.
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne nærmest hoppet fra hylla inn i stabelen og fortalte høyt og tydelig at den hadde ventet lenge nok. Kristin Higgins, Livet og andre ubehageligheter, ble fortrengt til siden. Begge har vært med på ferie i sommer og ble med hjem igjen ulest, så valgets kvaler.
På Kretas vakre strender går en gresk kvinne rundt og deler ut papirlapper. Sofia, som er 85 år, leter etter en datter hun ikke har sett siden jenta var liten. På grunn av den politiske uroen i Athen da hun vokste opp, ble hun tvunget til å gi fra seg barnet sitt få dager etter fødselen. Nå håper hun på en gjenforening med datteren før det er for sent.
Samtidig, i Manchester, leter også Zoe etter barnet sitt. I månedene etter at tenåringsdatteren hennes rømte hjemmefra, har livet falt fra hverandre. Mannen hennes har forlatt henne, sønnen virker fraværende, og hver eneste dag er en kamp. Desperat leter Zoe etter datteren, og hun aner ikke at jenta er på vei til Kreta …
Jeg våknet i natt og ordene strømmet på. Jeg måtte skrive ned første setningen så jeg kunne finne ordene igjen når jeg våknet.
Kanskje er det sånn at ordene også går på sin egen energifrekvens så jeg må lete i dem igjen. Skriver jeg ned de første ordene kan jeg nemlig finne de igjen. Tror jeg at jeg skal huske de, nei det gjør jeg ikke. Da har de fløyet videre når jeg våkner.
Torsdag woket jeg svinekjøtt i strimler, en bit kål som strimles, en paprika, 2 fedd hvitløk, en chili, en vårløk og en løk.
1 ss søt soyasaus, 2 ts riseddik, 2 ts østerssaus, ca 1-2 dl vann, nok til at jeg kunne ha i noen nudler som fikk koke sammen med resten. Det ble nam.
Fredag fant jeg i fryseren 5 lomper og noe tacokjøttdeig.
Surret en paprika, en rødløk, noen cherrytomater, en chili, litt persille .
Surret grønnsakene et par minutter, blandet i kjøttdeigen, en liten rest salsa fordelte på lomper og inn i ovnen.
Husk å ikke bruke det groveste på raspet for da ser det ut som det er mere.
En liten dasj salsa sammen med kjøttdeig og grønnsaker
Hva gjør jeg med denne. Jo rasper den grovt, klemmer ut vannet, rører sammen med en rest rømme, salt, pepper og hvitløkspulver. Jeg hadde nemlig ikke salat igjen.
Og så ble jeg mett etter en, så da går denne i fryseren igjen til en annen gang.
