Det er som om jeg bevisst velger å stå utenfor

Selv om jeg er velkommen inn

Som om jeg er avhengig av å gå veien alene

At jeg føler det er der jeg finner min plass

Ikke styrt av regler

Kun etter stemmen i hjertet

 

Så hvorfor er det blitt sånn

Hvorfor er jeg ikke et flokkdyr

Jeg er jo sosial

Jeg er svært glad i mennesker

Likevel trekker jeg meg unna

Det går fint til et visst punkt, men så deler veien seg

Og jeg velger en liten nesten usynlig sti

Den er så ufremkommelig at jeg kan ikke se hvor jeg er på vei

 

Likevel har jeg en indre radar

Jeg kan gå med lukkede øyne i trygg forvissning at jeg finner frem

Jeg trenger ingen ledestjerne

Ingen guruer som vil tilbes

Bare min indre gps som viser vei

Heller ingen store drømmer som holdes som en gulrot fremfor nesen min

Bare en indre stemme som hvisker hvor jeg skal sette føttene

 

Det er slik min vandring er blitt

Jeg møter venner på veien, gode venner

Jeg vet de er der for meg når jeg ønsker det

Det er fint

Men jeg ønsker mer

Jeg ønsker ikke ferdig asfalterte brede veier som er ferdig tilrettelagt for meg

Nei, jeg vil heller lete etter veien selv

Den veien som jeg skaper selv

Der jeg kan dyrke mine egne tanker

Være undrende og skapende

Det er min vei

Så sier jeg hei når vi møtes, så kjekt å se deg

Vi slår av en prat, vi deler opplevelser

Kanskje tilbringer vi litt tid sammen

Før jeg igjen tar veien fatt

Videre, hele tiden videre

Aldri stillstans for lenge av gangen

Være i bevegelse

Det er fint

Det er den jeg er

I dag