Jeg elsker pocketbøker av typen som selges i matbutikker og kiosker, men som ikke er romantisk kliss klass, men gode historier som rører hjertet mitt. Bli her, begynte jeg på forrige måned og likte den godt. Den har ligget på nattbordet mitt, for i august leste jeg bøker i serie. Nå ville jeg lese den først denne måneden.
Nå er den lest ut og jeg har ikke ord. Den er bare fantastisk.
Tenker du over hvordan du påvirker de du møter på din vei? På godt og vondt?
Jeg kommer til å skrive flere innlegg inspirert av denne romanen og den kommer nok langt opp på favorittlista i år.
En roman der du blir så inderlig glad i de som er med i historien. Og takk og lov for at det er et kapittel til slutt, som oppsummerer og lar oss få vite hva som skjer med personene i boken.
Dette er en slik leseopplevelse som setter spor hos meg.
Jeg prøver jo å være til hjelp som healer og noen ganger håper du så inderlig at du kan være det. Men dette styrer man ikke. Ja, man kan prøve å hjelpe men ikke ha fokus på resultatet, for det har jeg ikke ansvar for. Akkurat slik Lucas i romanen så gjerne vil hjelpe de han er glad i, så må de hjelpe seg selv.
Og i bøkene føler jeg ofte jeg får beskjeder om akkurat de tingene jeg jobber med selv. Å gi slipp på det vi ikke kan kontrollere.
Lesegull står det bak på boken. Og det er veldig beskrivende for meg. Dette er lesegull.
En roman jeg gjerne anbefaler varmt. Jeg gleder meg til våren Da kommer Catherine Ryan Hyde med ny bok.
Fra omslaget: En uforglemmelig roman om godhet og den styrken som finnes i vennskap, fra bestselgerforfatteren av Pay it forward. Det er sommeren 1969, og fjorten år gamle Lucas Painter bærer en tung bør på sine skuldre. Storebroren er i Vietnam, foreldrene krangler konstant og kameraten Connor er deprimert. For å få et pusterom fra alt kaoset går Lucas lange turer. En dag tar han veien inn i skogen. Der får han øye på en hytte som ligger for seg selv, med to digre hunder utenfor. Han blir skremt og løper, og hundene løper etter ham. Men de er ikke ute etter å ta ham, tvert imot, de bare elsker å løpe. Snart løper de sammen hver dag, og Lucas blir kjent med eieren, Zoe Dinsmore. Hun har isolert seg etter en tragisk hendelse, og har gitt opp alt. Hun vil ikke leve lenger. Lucas øyner nå en mulighet for å hjelpe sine to venner. Det er enten den beste eller den verste ideen han noensinne har hatt, men Lucas kan ikke gi opp verken Zoe eller Connor.
Nå leser jeg denne:
David Diop, Slaveporten
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Av en eller annen grunn, taler denne veldig til meg. Kanskje er det det flotte omslaget. Det er derfor jeg elsker lesestablene mine. Dette å stå foran en stabel bøker og kjenne etter inni seg, hvem man bil åpne og fordype seg i.
Jeg har mange Leseeksemplarer, men også mange jeg har kjøpt selv, men i mange, mange år, fra jeg var tenåring, brukte jeg biblioteket. Der kan du låne og lage din egen inspirerende stabel. Jeg husker jeg lånte fulle plastnett. Du vil lese mer når du ser bøkene foran deg. Legger man de skjult, er det lett å finne på andre ting.
Fra omslaget:David Diops nye roman er løst basert på livshistorien til Michel Adanson, en fransk botaniker som levde på andre halvdel av 1700-tallet. Vi følger Adanson som ung mann i Senegal, dit han er kommet for å studere plantelivet. Han drømmer om å skrive en encyclopedi over alt det levende i verden, og om å trenge dypere inn i Vest-Afrikas skoger enn noen europeer før ham.
I en landsby får den unge franskmannen høre om skjønnheten Maram, som ble solgt som slave, men greide å flykte. Adanson legger ut på en strabasiøs ekspedisjon, dels for å studere naturen, dels for å spore opp Maram. Men planene han legger for henne viser seg å være bristefulle av illusjoner.
Fransk-senegalesiske David Diop mottok i 2021 den internasjonale Booker-prisen for Om natten er alt blod svart. Hans nye roman Slaveporten er en hjerteskjærende fortelling som får leseren til både å forstå og å føle at det å være svart på 1700-tallet må ha vært en av farligste formene for eksistens i menneskets historie.
I går kveld leste jeg noen ord som satte meg litt ut.
Jeg tror de oppsummerte livet mitt.
To små setninger – hele mitt liv
Jeg tror jeg leste de fem ganger.
Likevel, når jeg leser de nå, gråter jeg.
Så dypt går de – de forløser gammelt stress
Sitat fra Catherine Ryan Hyde, Bli her:
Noen ganger når barn ikke har noen som tar ordentlig styring på livet deres, bestemmer de seg for å ta over selv og ta styring over alt. Ellers ville det føles som om verden spant ut av kontroll. Er det noe du kjenner deg igjen i?
For det barnet er jo fortsatt meg.
Det lille barnet sitter fortsatt inni meg
Eller inni deg.
Det barnet vi en gang var, det barnet som måtte ta kontroll over eget liv, ja det er der fortsatt
Det forsetter å streve etter å ha kontroll
Dag ut og dag inn
For det var en gang at verden raknet helt og det kan den gjøre igjen
Derfor tviholder vi på kontrollen
Alarmberedskapen er på hele tiden
Radaren surrer rundt og rundt for å oppfatte faresignaler
Det kan være ulike grunner disse barna har
Hver sin historie i sekken
Men felles for dem alle, er at de måtte finne en vei gjennom livet
Alene
Alene, sier du, de hadde vel noen
Ja, de hadde noen, men ingen de kunne overlate ansvaret til
Det måtte de ha selv
Og ikke forstod de alt heller
Et barn ser nuet, ikke den hele virkeligheten
Slik er det bare
De plukker ut noen kontrollpunkter som må være på plass og navigerer etter de
Ettersom årene går, vil de kontrollpunktene øke
Omfanget av kontroll blir større, det blir mer og mer å passe på
Det jobbes konstant
Nervesystemet blir overbelastet
Kroppen slapper ikke av
For hva skjer, sier barnet inni den voksne kroppen, hvis jeg slapper av?
Jo, da kan verden rakne og det er din skyld, som ikke passet på
Du har sviktet
Slik tenker det lille barnet inni oss, der vi som voksen forsøker å finne svar.
Hvordan kan vi fortelle barnet at det er trygt.
Vi kan ikke det, for livet er aldri trygt.
Ting kan skje som vi ikke har herredømme over.
Men det er ikke vårt ansvar å passe på.
For vi kan ikke forhindre det.
Vi må lære oss å slappe av og dermed ha styrke til å takle det som kommer.
Vi kan ikke la radaren gå hele døgnet.
Det vil ikke hjelpe.
Ting vil likevel skje for det er en del av livet.
Og om noe skjer, ja da skjer det ikke fordi vi ikke passet på.
Det er ikke vår skyld.
Og skyld, ser du, det bærer vi tungt.
Vi bærer på følelsen av å ha sviktet.
Men det har vi ikke.
Vi har gjort så godt vi kan.
Nå må vi legge bort behovet for kontroll.
Vi må leve i nuet og nyte dagene vi får her på jorden
Jeg har derfor bestemt meg for å bli mer kritisk til de jeg følger.
Jeg vil blant annet prioritere etterforskingskrim, fremfor psykologiske thrillere.
Jeg vil heller ikke ha for mye vold i nåtid.
Med det mener jeg at vi følger gjerningspersonen i det overgrepene foregår og de blir beskrevet.
Egentlig liker jeg ikke å følge gjerningspersonen i det hele tatt.
Men enkelte ganger er det skrevet på en måte som gjør at det er ok.
Det er greit at det blir fortalt hva som har skjedd med vedkommende, men ikke volden i detalj.
Noen bøker ble derfor lagt bort denne måneden, da jeg synes de ble for voldelige.
Kanskje jeg prøver meg på igjen senere, det vet jeg ikke.
Jeg kommer også til å være pirkete, når det er mange gjentagelser av detaljer, for det kjeder meg lett.
Det skal fenge, sidene skal fly avgårde.
Så dette betyr at noen må ut, for jeg når ikke å lese alle jeg ønsker.
Det blir også startet på færre serier.
Akkurat det er vanskelig, for når man ser serier blir skrytt opp i skyene, blir man nysgjerrig.
Men jeg vil ha tid til å lese mer romaner, mindre krim.
Men som sagt seriestablene blir høye og de må bli gjentagende.
Foreløbig ser det ut som om det blir ny seriestabel i februar.
Ja, slik er det her i huset, det planlegges og jeg elsker å gjøre det.
Jeg elsker å planlegge disse stablene.
Vi blir mye på reisefot de tre første måneden neste år, så det blir mest pocketbøker.
Jeg kan sitte i stolen min for å meditere, men greier ikke å sitte i ro, jeg kommer på en ide og må opp og stable litt.
Den må være med og den må være med, og den skulle jeg jo bare ha lest.
Slik er boklivet for en bokidiot med stor tilgang på bøker.
Og du verden hvor mye det gir meg, i en ellers rolig hverdag.
Kunnskap, reiser, historie, mat til hjernen, spenning, økning av bevissthet og forståelse.
Ja, det å lese er bare en berikelse.
.
Jeg plikter å opplyse at det er leseeksemplarer, men jeg er ikke pålagt å lese eller betalt.
Tekst under bildene og bilde av boka er hentet fra internett, tekst over bildene er min.
Håper du kan finne litt inspirasjon til serier du vil følge.
Jeg har ingen faglig utdannelse innen litteratur og språk, så dette er kun omtaler om hva jeg personlig liker eller ikke liker.
May Lis Ruus, Alle mine barn kom hjem
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Ny krimserie som utgis rett i pocket. Bok to kommer i midten av september. May Lis Ruus er en av forfatterne på krimhelg på Osterøy i september.
Jeg har kun sett fine omtaler.
Det er mye bra å si om denne krimromanen. Bra plott, lettlest og spennende på slutten. Overraskende vendinger er det også. Veldig mye bra og jeg anbefaler den gjerne.
Men likevel nådde den ikke helt til topps hos meg og det har mest med egne preferanser å gjøre. Jeg er ikke så glad i psykologiske thrillere, jeg liker best etterforskingskrim. Vi følger flere personer og stort sett er de fortellende i jeg-person. Det blir litt anmasende for meg. Noe av det blir gjentagende.
Men jeg forstår at mange synes dette var veldig spennende og bok nummer to er nå utgitt. Jeg kommer nok til å la den bli en feriebok. Jeg liker pocket.
Selv får jeg møte Ruus på krimhelg på Osterøy i slutten av september. Bli med du også, da vel
En sen ettermiddag sitter en fireåring alene i barnehagen og fingermaler på veggen. Han tegner en familie og et hus. Men rødfargen er ikke maling. Det er blod som stammer fra barnehageassistenten som ligger livløs på gulvet ved siden av ham. Da han blir funnet, er hans to yngre søstre som sunket i jorden, og politiet i Bergen frykter at de er blitt bortført.
Lise Lotte Mehl er barnevernspedagog og jobber som familiekonsulent, blant annet for fosterhjemmet til søskenflokken. Etter at Lise Lottes ektemann ble fengslet og dømt i en alvorlig straffesak, har hun kjempet seg tilbake til et normalt liv. Men da det viser seg en sammenheng mellom de to sakene, truer fortiden med å innhente henne …
Et annet sted forsøker en hardt prøvet mor å finne tilbake til sine barn.
Alt hun ønsker, er å samle familien sin og gjøre den hel – én gang for alle.
Marilynne Robinson, Gilead
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Dette er en serie på fire og jeg har de to første. Aner ikke hva det dreier seg om så er spent på om alle fire vil bli lest.
Jeg har hatt denne på sengekanten,men den har bare ikke fenget meg. Jeg har lest ca 100 sider. Jeg synes den er veldig hoppende både i personer og tid og jeg klarer ikke helt å bli sugd inn. Den blir derfor lagt til side.
Marilynne Robinson er amerikansk litteraturs Grand Old Lady. Hennes mest kjente verk, de fire romanene i Gilead-suiten, kretser først og fremst rundt livet til to aldrende pastorer i lokale frikirker, samt deres mer eller mindre skakkjørte forfedre og etterkommere. Den ytre og iblant dramatiske historien er ikke fraværende, men den er heller ikke et poeng i seg selv. I Gilead som overalt ellers utfolder livet seg, men det forfatteren bruker sine formidable litterære evner til å utforske, er hvorfor og hvordan. Hva er kreftene som driver mennesker til å velge rett eller galt? Hva kan forklare vår lojalitet mot medmennesker, vår evne til tilgivelse, til nestekjærlighet og til innsikt i egne feil og mangler? Hvor tungt veier våre synder og forbrytelser? I hvor mange generasjoner? Og hvor trygt hviler vi egentlig i Guds hånd?
Gilead, den første romanen i suiten, er både en lovsang og en klagesang – til Gud, til livet og til slekten som gjorde livet mulig. I 1956 nærmer pastor John Ames seg slutten av sin jordiske tilværelse, og han påbegynner et brev til sin unge sønn, en beretning om ham selv og hans forfedre. Ames en sønn av en predikant fra Iowa og barnebarn av en prest som i sin ungdom fikk et syn av Kristus bundet i lenker, og dro vestover til Kansas for å kjempe mot slaveriet. Ames’ brevroman er en historie om helligholdte, vanskelige og vonde familiebånd, men også om livet som et makeløst og forunderlig mirakel. Alltid feilbarlig, ofte dypt urettferdig, naget av tvil og skam, men likefullt mirakuløst bare i kraft av å være livet.
Tonny Gulløv, Bastarden
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Bok tre i vikingserien til Gulløv, en serie som har moret meg stort, selv om det er rått og brutalt, for det er det jo på den tiden. Bok nummer 4 heter Jernbyrd og bok 5, Ravnehugg. Bok 6 kommer nå i høst og heter Øye for øye. Liker du bøker fra Vikingetiden, er dette en av de jeg anbefaler varmt.
Denne har vært forbigått så lenge at nå skulle den prioriteres.
Dette er en serie jeg synes er helt super. Jeg er så glad jeg fikk prioritert denne nå og jeg har faktisk brennende lyst til å hive meg over de neste. Men da må noe annet vike, vi får se hva som skjer i september. Temamessig passer den inn, for jeg har tema bøker som har ventet og bok 4 har ventet lenge.
Ja, jeg sier jeg koste meg, men forstår at folk kan bli rystet av at jeg sier det, for det er jo brutale saker dette. Vikingtiden er grusom. Det er det ikke noe tvil om. De er barbarer som sloss for land og rikdom. Men hvis man skal ta det inn, ja da må man ligge unna disse bøkene.
Denne serien er om en helt spesiell viking, nemlig Ulv Palnatoke. Han er en stor tosk og han innrømmer det selv og det er det som gjør disse bøkene fornøyelige for meg. Han forteller sin historie om alt han har vært med på. Han har nemlig et grusomt sinne i seg og det er ikke bestandig så lurt av han å la det styre han. Noe han forstår selv. Han kar derfor andre, mer vettuge folk, ta ordet for seg og prøver å holde seg unna. Noe han ikke alltid klarer.
Fra omslaget:
Del tre av et storslått, frodig og forrykende leseeventyr.
Året er 955 og Harald Blåtanns forsøk på å samle Danmark later til å være mislykket helt fra starten av. Otto den store vil tvangskristne eller drepe sine hedenske og uregjerlige naboer i nord, og sender derfor en hær til Jylland. Nå er det opp til Ulv Palnatoke å stoppe ham.
Harald Blåtann sender Ulv Palnatoke og krigerne hans til Dane- virke for å bistå Håkon jarl i forsvaret av Danmark. Men som alltid er Ulv Palnatoke egenrådig. Han utkjemper det største sjøslaget danskene noensinne har vært involvert i, og han gjør det på sin måte, og Harald Blåtann kan ikke stille seg bak. Er Palnatokes trass og galskap tilstrekkelig for å beseire den mek- tigste herskeren i Midgard?
Bastarden er tredje bok i fortellingen om Ulv Palnatoke. Det er en fascinerende, humoristisk og barsk historie om en tid hvor danskene lå i stadig krig både med hverandre og med utallige andre folkeslag i jakten på rikdom og evig ære.
Thomas Bagger, Mannen i tre deler
Leseeksrmplar fra Vigmostad og Bjørke
Hun som ikke er ajour med en haug serier, begynner også på nye. Egentlig hadde jeg tenkt å la denne ligge og vente litt, men så blir jeg så innmari nysgjerrig når jeg ser begeistrede omtaler.
Jeg begynte på denne også og leste ca 100 sider, men så ble det veldig mye brutal vold og jeg kjente at nei, det vil jeg ikke ha akkurat nå. Jeg har bok 2 liggende og jeg har venner som sier at dette er gode bøker, så den kan hende jeg fortsetter over nytt år.
Fra omslaget:Ny, spennende serie om de to spesialagentene i Task Force 14: den eksentriske Lucas Stage og den gåtefulle David Flugt. På en forblåst ås på Sønderjylland finner politiet liket av en naken mann. Det viser seg etter hvert at mannen egentlig døde tre dager tidligere og ble stjålet fra det lokale likhuset. Den nakne mannen er ikke forbrytelsen. Han er budskapet. Vollen på Smøl har i årtier skjult en langt mer gruoppvekkende hemmelighet. Og den tiltrekker seg raskt oppmerksomhet fra internasjonal presse. To spesialagenter fra Task Force 14 tilkalles fra København: Den gåtefulle David Flugt og den eksentriske Lucas Stage. Agentene blir kjølig mottatt av de lokale politifolkene, og den samme motstanden opplever de også ellers i samfunnet. Dette er en landsdel hvor folk holder seg for seg selv, og hvor skogsmarkene kaster fra seg lange skygger. David og Lucas kommer raskt på sporet av en skremmende
Tove Alsterdal, Synkehull
Leseeksemplar fra Gyldendal
Alsterdal er en forfatter jeg liker svært godt men jeg har ikke nådd å lese alt av henne. Hun er en av de jeg prøver å oppdatere meg på, finne tak i de jeg mangler.
Litt på overtid, leste jeg ut en bok til fra lesestabelen i august, bøker i serie. Temaet i september er bøker som har ventet, så egentlig passet det godt, for Synkehull har ventet.
Når en bok er så bra at jeg glemmer alt rundt meg, glemmer det indre stresset og det kommer en tåre på slutten av boka, ja da er det veldig bra.
Tove Alsterdal skriver utrolig bra. Det er beskrivende om områdene nord i Sverige der de nå flytter byer pga gruvene.
Det er et annerledes og spennende plott. Det går lenge før du helt skjønner hva det dreier seg om. Det er ikke voldelig eller groteske beskrivelser og veldig spennende på slutten.
Den er lettlest, sidene fyker avsted, så jeg har lest den ut på en dag og litt i går kveld, men jeg har ikke gjort stort annet i dag. Jeg er veldig glad jeg har lest den og jeg gleder meg veldig til hun kommer med en ny. Det blir spennende å følge Eira videre. Realistisk er også det Alsterdal skriver om demens.
Jeg har en av hennes tidligere bøker i hylla, Ingen vei tilbake. Evas siste vitne og Kvinnene på stranden og En stille grav, er frittstående, og de må jeg få tak i med tid og stunder. Blindtunnel har jeg også lest, også den er frittstående. Det var den jeg leste først og Alsterdal seilte opp som en jeg ville følge.
Fra omslaget:
I et øde hus ved Offerssjön, langt inne i de svenske skogene, blir en ihjelsultet mann funnet. Han har vært innelåst lenge og har forsøkt å overleve på insekter. To av fingrene på den venstre hånden er hugget av. Politietterforsker Eira Sjödin settes på saken.
I det nesten forlatte gruvesamfunnet Malmberget, sytti mil lenger nord, finner hun et offer til. Han har også blitt innestengt for å dø. Etter hvert som Eira oppdager skremmende sammenhenger, forsvinner det nok en mann. Denne gangen berører det Eira personlig. For å finne mannen er hun villig til å risikere alt.
Anders de la Motte, De bergtatte
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Anders de la Motte er også en jeg følger. Der har jeg to jeg ikke har lest. De bergtatte pluss den han har skrevet sammen med Mons Nilsson, Døden går på visning. Nå skulle denne prioriteres denne måneden.
Og det er jeg så glad jeg gjorde, for jeg er veldig begeistret, Jeg storkoste meg hele boken igjennom.
Velskrevet, fengende og spennende, fra første til siste side. Jeg lener meg tilbake og bare nyter spenningen. Ingen irritasjon over noe som helst.
Nå vil jeg lese Døden går på visning også, så er jeg ajour.
Først tenkte jeg at han hermer nok litt etter Jussi Adler Olsen, avdeling q, da hovedpersonen også her blir satt ned i kjelleren i avdelingen for fortapte sjeler. Men så er det bare så gøy med de på den avdelingen, som surrer rundt og tilsynelatende gjør som de vil, alle i sin egen verden. Og ikke holder de seg til vanlige regler heller. Og så blir man mer og mer glad i dem, jo mer man blir kjent med dem.
Jeg må si at dette er en av de seriene, jeg virkelig gleder meg til å følge. Ikke for vondt, ikke for makabert, etterforskingskrim, men uhyggelig er det.
Selv om det også er intriger blant etterforskerne her også, noe som irriterer meg vanligvis, er det her skrevet på en måte som gjør at jeg godtar det. Det er bare noen som er kjepphøy og vil ha æren selv og slike kjenner vi til. Og når det fører til en avdeling for fortapte sjeler, ja, da er de tilgitt.
Fra omslaget:Avdeling Q møter Kastanjemannen, med et hint av Nattsvermeren. Første bok i serien om Leonore Asker og Avdelingen for fortapte sjeler er mørk politikrim av beste merke, en spenningsserie som utforsker det som er annerledes og avvikende. Den egensindige politietterforskeren Leonore Asker blir fjernet fra en høyprofilert kidnappingssak, og omplassert til den såkalte Avdelingen for fortapte sjeler, en enhet for rare etterforskningssaker i kjelleren på politistasjonen i Malmø. Motvillig trekkes Asker inn i en av de særegne sakene hennes forgjenger etterforsket. Noen plasserer små illevarslende skikkelser i et modelljernbanelandskap, og en av disse skikkelsene viser seg å være den kidnappede kvinnen. Sakens koblinger til forlatte og forfalte bygg gjør at Asker kontakter Martin Hill, som er lektor i arkitektur, med interesse for urban exploration. Snart mistenker Asker og Hill at de står ovenfor en uvanlig form for ondskap.
Geir Tangen, Hundedager
!eseeksemplar fra Gyldendal
.Gubben bruker å spørre meg hvilke han skal lese. Hvis jeg sier, ta den du vil, får jeg til svar at nei, du må finne en som passer til meg. Og hvis noen spør han om han har lest en bok, spør han meg om han har lest den. Han er veldig glad i å lese, men titler og forfattere, nei, det er det min jobb å holde styr på, Bra for hjernen min. Men når det gjelder Tangen, har gubben et stort forsprang på meg.
Det har nok noe med at Geir og han hadde en god prat, første gang vi var på Osterøy. Jeg legger meg jo tidlig og går glipp av mye spennende.
Han har derfor lest Maestro og Hjerteknuser, fra trilogien. Han mangler bare Død manns tango. Husker du det, gubben, at den har du ikke lest enda?
Jeg kjøpte alle tre, vet du, så den venter i hylla.
Vargtimen og Hundedager, i Gabriel Fjell serien, har han lest og likte de godt også.
Mens jeg henger etter. Men nå er Hundedager lest og jeg likte den svært godt.
Selv om det er krim og triste hendelser og alvorlig tema, vold mot kvinner og barn, så er det avslappende å lese Geir Tangen. Hvorfor? Jo, fordi man kan lene seg tilbake og bare nyte, for det er så solid på alle vis. Det er så velskrevet. Jeg slipper å sitte å irritere meg, slik jeg ofte har en tendens til når det er banalt eller gjentagende eller helt urealistisk. Det er hva vi her oppe kaller hel ved
Liker du god etterforskningkrim, les disse to.
Stadig nye vendinger gjør at det blir aldri kjedelig.
Jeg gjettet hvem som var morderen, men sier ikke hvorfor jeg gjettet det. Her røpes det noe fra handlingen.
Fra omslaget:En liten gutt blir funnet drept i et turområde i Haugesund. Han er slått i hjel med en stein og kastet nedfor en bratt skråning. Den brutale volden mot det forsvarsløse barnet sjokkerer selv erfarne politifolk. Overbetjent Gabriel Fjell og hans team må ha hjelp, og Kripos-etterforskeren Aida Ibrahim kommer fra Oslo for å bistå arbeidet. Timer og dager går uten at noen melder gutten savnet, og til tross for at Gabriel Fjell og teamet hans arbeider døgnet rundt, klarer de ikke å identifisere gutten. Samtidig vikler en lokal frilansjournalist seg inn i garnet, og velter med det den første dominobrikken i dette dystre mysteriet. Etter hvert avdekkes en historie, mørkere og farligere enn noen kunne ane.
Hundedager er en dyptpløyende kriminalroman om makt og avmakt i nære relasjoner, om hvordan selve vår menneskelighet står på spill når bunnen i tilværelsen faller bort under føttene våre.
Randi Fuglehaug, Tonedød
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Jeg likte godt Fuglehaugs første krim, Fallesjuke.
Hurra Randi Fuglehaug sier jeg. Jeg digger henne. Friske fraspark, morsom, spennende og veldig vanskelig å finne ut hva som har skjedd. Rett og slett genialt, spør du meg.
Hun er i gang med ny bok og jeg gleder meg allerede. Dette var virkelig gøy.
Boken er skrevet på nynorsk, men er lett å lese. Og veldig vanskelig å legge fra seg før den er ferdig lest.
God etterforskingskrim, ikke voldelig eller groteskt på noe måte, midt i blinken for meg.
Fra omslaget:Ein verdsberømt saksofonist fell død om på scenen under Vossa Jazz. Etterforskinga rykker idylliske Voss ut av påskefreden, og den eigenrådige journalisten Agnes Tveit hamnar midt oppi eit livsfarleg drapsmysterium. Saksofonisten Marta Tverberg fell død om på scenen berre minuttar etter at ho har halde ei flammande tale med kritikk av både jazzmiljø og festival. Seks hundre tilskodarar i salen er vitne til dramaet – blant dei mange som har hemmelegheiter den omdiskuterte divaen ikkje lenger kan røpe. Agnes Tveit er midt i arbeidet med biografien om Tverberg og kjem snart tett på fleire av desse hemmelegheitene. Jazzdivaen frå Voss var aldri konfliktsky, tvert imot viser det seg snart at både naboar, kollegaer og tidlegare klassekameratar kan ha hatt motiv for drapet. Agnes startar si eiga etterforsking, men jo tettare ho kjem løysinga på drapsgåta, jo farlegare blir det også for henne. Midt oppi alt er ho nysingel, og det blir vanskeleg å halde hovudet klart i nærleiken av den ferske Vossa Jazz-sjefen, som også er Agnes sin store ungdomskjærleik. Tonedød er ein ny, frisk vestlandskrim frå Randi Fuglehaug, for deg som likar eit smart plott og ei overraskande uhyggeleg løysing.
Jeg ser mange fine omtaler av bøkene til Johanna Mo. Selv var jeg ikke overbegeistret over første boken, for jeg syntes det ble mange unødvendige detaljer, men jeg tenkte fortsette på serien for å se om det passer meg bedre, etterhvert som man blir kjent med personene.
Men jeg endte opp med samme konklusjon som etter bok 1.
For mange gjentagelser av uvesentlige ting.
Foreksempel at den etterforskeren har en kone og en datter, på besøk hos familie i India. Han savner dem og venter på dem. Men hvorfor må det gjentas sikkert 20 ganger. Jeg blir så lei. Og dette er bare ett eksempel.
Men liker du rolig krim, uten vold og makabre detaljer og ikke orker for mye spenning, kan dette være fint. Johanna Mo har en stor og trofast leserskare.
Bok tre heter Mittlandet. Jeg skal lese den også, den står i hylla, så får vi se hva som skjer etter det.
På bildet øverst er det bilde av Mittlandet, ikke Skyggelinjen.
Fra omslaget:Jenny kommer hjem til Öland og oppdager at huset er tomt. Har ektemannen Thomas og deres 14 måneder gamle sønn Hugo forsvunnet frivillig eller ikke? Hanna Duncker og Kalmarpolitiet kastes inn i en etterforskning som avdekker mange hemmeligheter. En voksen datter er ikke det eneste Thomas har skjult for kona. Da Thomas blir funnet død stiller hele øya opp for å finne lille Hugo, før det er for sent. Hanna strever samtidig med ubesvarte spørsmål fra fortiden. Hva skjedde egentlig for 16 år siden, da faren ble dømt for drap? Noen gjør alt for at hun ikke skal finne sannheten. Skyggeliljen er andre del i Öland-serien, en serie om å leve i skyggen av forbrytelser og om de ubrytelige båndene til hjemstedet.
Seeck er en forfatter som fortsatt vil være med. Men…. Jeg er ikke helt frelst. Jeg irriterer meg blant annet over at det må være så mye strid innad hos etterforskerne, at lederen prøver å sabotere etterforskningen.
Jeg skjønner jo at disse intrigene er med for å øke spenningen, men av og til føles det litt oppbrukt. …..for meg. Du liker det kanskje. Slik er det med bøker. Det en liker, kan ikke en annen fordra.
Det tok også litt tid før jeg ble sugd inn i historien. Det ble litt omstendelig de første hundre sidene.
Men Jessica Niemi er spennende synes jeg. Blant annet fordi hun “ser” de som har gått bort. Og det er fremstilt på en grei måte. Jeg sysler jo selv med det samme og synes det er litt festlig å lese om. Det er ikke makabre detaljer og mye vold i boken. Etterforskningskrim. Det er det jeg kommer til å prioritere heretter.
Bok 3, Djevelpakten kommer ut på norsk nå i september. Og den skal leses.
Fra omslaget:Seks måneder har gått siden Jessica Niemis møte med den mystiske seriemorderen som drepte hennes mentor. Marerittene om moren har blitt verre, men Jessica gjør det hun kan for å holde fokus. Drapsavdelingen, nå under ny ledelse, har fått en ny sak. Liket av en ung kvinne har skylt opp på en iskald strand. Samtidig har to berømte influensere forsvunnet. Under etterforskningen finner Jessica et skremmende maleri – av et fyrtårn på en avsidesliggende øy, og under bildet et grusomt dikt som beskriver et drap. Og mens Jessica jobber febrilsk med å løse saken, og forhindre flere drap, innhenter den forferdelige fortida henne, og truer med å ødelegge henne.
«Anbefales! Max Seeck skriver lekent og sabla godt. (…) Forfatteren fletter flere språklige fine ting inn på en elegant og naturlig måte uten at det virker konstruert eller påfallende.» Artemisias Verden (bokblogg) (Terningkast 5)
Hanne Rohde, Kjærlighetssvindel
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Rohde har jeg lest to av, en av de krim. En av de der jeg ikke har fått lest de første i serien og det vil jeg gjerne, men spørs om jeg kommer dit.
Jeg ble litt skuffet over Rohde denne gang. det er som om hun har hatt hastverk med å få gitt ut, uten at jeg kan påstå at det er slik. Det er et viktig tema, Kjærlighetsvindel, men jeg føler hun kunne virkeliggjort det mer, det ble liksom for lite forklart, for lettvint. Det blir urelastisk for meg at noen plutselig synes det er ok å sende mange millioner. Jeg sitter liksom med en følelse av at hadde hun arbeidet litt mer med historien, kunne det blitt fantastisk bra. Hva føler de som blir lurt på denne måten?
Fra omslaget:Ny bok i bestselgerserien om Wilma Lind! Politiet i Risør finner en utbrent bil med et forkullet lik i passasjersetet. Wilma Lind og Bjarne Larssen blir dratt inn i etterforskningen, og oppdager snart at alt ikke er som det skal i den idylliske sørlandsbyen. Lillian Lunde har truffet Nikos på nettet og blitt stormforelsket. Etter hvert ber han henne om penger, og Lillian stoler blindt på sin nye flamme. Etter hvert kommer det fram at Lillian ikke er det eneste offeret for kjærlighetssvindel i Risør. Kjærlighetssvindel handler om hvor vanskelig det er å finne ekte kjærlighet og hvor galt det kan gå når du har brent deg på den.
Lars Helle, Den som hengir seg til djevelen
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag
Jeg ble ikke blåst av banen av denne heller dessverre. Selv om mine bokvenner likte den svært godt. Jeg likte ikke den politiske agendaen, særlig i starten, var det skitkasting og det ønsker jeg ikke når jeg skal lese en bok og kose meg, enten det kommer fra høyre eller venstre, så er det like ille.Det henspeiles jo til virkelige personer, det ser man på navnene som er brukt.
Jeg synes også det ble for mye på en gang, plutselig er det røverroman med gangstere og så er det heksehistorier, med mere. Ikke min type bok. Men som sagt jeg kjenner mange som syntes den var veldig bra.
Fra omslaget:En fortelling i Bernhard Borge-tradisjonen med alvorlig klangbunn. I den vesle bygda Rognvik, sør i Rogaland, har samboerparet Liz Krogh og Kurt Stille hvert sitt prosjekt. Liz er instruktør for Rognvikspelet. Et stykke som tar for seg livet til heksen Ingeborg Persdatter. Kurt har bestemt seg for å skrive en historisk roman om den samme kvinnen. Planen hans er å se om det kan finnes noe allmennmenneskelig i det uhyrlige som fikk Ingeborg brent på bålet. I utgangspunktet ser de for seg en fredelig sommer, men slik skal det ikke gå. Kurt og Liz kastes inn et mysterium ulikt alt de tidligere har opplevd. I løpet av noen glohete sommermåneder må de forholde seg til en drept kommunepolitiker. Fremmedfiendtlige kommentarer på nett. Et hatsk lokalmiljø. Truende kappekledde skikkelser. En død katt. Og midt i Rognvik ligger Svarttjern, et tilsynelatende bunnløst og livløst tjern som drar en viljeløs Liz mot seg.
Bok 2 i serien og jeg likte den første godt. Denne ble dessverre lagt bort, for det ble for mye vold for meg. Men sikkert topp for de som liker intense thrillere.
Fra omslaget:Livvakten» er en psykologisk krimthriller om mørke familiehemmeligheter, sinte unge menn og organisert rasisme. Kunstgalleriet i stallbygningen på Slottet forbereder en kontroversiell fotoutstilling som satiriserer over religion, menn og makt. Det inviteres til en mottakelse for Corps Diplomatique og kunstkritikere fra Oslo og New York. I kulissene planlegger Utenriksdepartementet og Det kongelige hoff å bruke mottakelsen som skalkeskjul for et møte mellom Ukraina og Russland. Første episode av en dokumentar fra innsiden av det høyreekstreme miljøet i Norge sendes på TV. Det setter sinnene i kok i et farlig og svært organisert miljø som ikke skyr noe middel for å beskytte sin egen organisasjon. Den kongelige politieskorte er underlagt Politiets sikker. hetstjeneste (PST). Livvakten Tormod Beyer har fått jobben som sikkerhetssjef ved hoffet. Men når ekskona plutselig dukker opp, mister Beyer fokuset. Assisterende hoffintendant Stampe er på full fart opp karrierestigen ved Det kongelige hoff og truer Peder Høeghs posisjon, og hans skjulte agenda får faretruende følger … “Livvakten” er en frittstående fortsettelse av krimthrilleren «Dronningen». Lakei Tale Voss, hoffmarskalk Peder Høegh og livvakt Tormod Beyer er sentrale skikkelser også i denne nervepirrende handlingen.
Bok 1, Spor var gyselig spennende. Gubben likte så godt disse bøkene, så han har allerede lest alle tre. Den tredje heter Fellen.
Og de er spennende disse bøkene. Og litt morsomme, for de er så annerledes. En etterforskningsgruppe av en som fikser alt for de kriminelle, en hacker og en politi. Med en godt voksen kvinne som sjef. Eller sjef og sjef, fru Blom. De gjør egentlig som de vil og ikke alt etter forskriftene.
De kan leses frittstående men jeg anbefaler sterkt å lese de etter rekkefølge.
Nå har jeg en igjen og den må vente litt, men jeg gleder meg allerede til å følge Erla-gruppen videre.
Det er ikke mye vold i boken, men litt slåssing. Ingen makabre detaljer. Etterforskingskrim. Anbefales varmt.
Fra omslaget:Et truet vitne. En forræder internt hos politiet. Og en torpedo som ikke skyr noen midler. Rickard Falke er i livsfare. Han sitter inne med informasjon som kan felle underverdenens mektigste mann, og klokken tikker mot den kommende rettsaken. En livsfarlig torpedo får i oppdrag å sørge for at Rickard ikke snakker, og han får hjelp av en forræder internt i politiet. Torpedoen sporer ham opp overalt. Ingen steder er trygge, og Rickard vet ikke hvem han kan stole på. Etterforskningsteamet Erlagruppen gjenforenes, og med politi Liv Kaspi i spissen, starter de jakten på torpedoen. Sist jobbet de sammen mot et felles mål, denne gangen handler det like mye om å redde ett av gruppens medlemmer som å felle et kriminelt nettverk. Torpedoen ligger imidlertid et steg foran og sikter seg inn på Liv for å skade Rickard. Liv blir nødt til å tøye alle grenser og stole på instinktene sine mer enn kollegaene for å overleve – og redde dem hun elsker høyest. Flukt er en spenningsbok med høy puls og god innsikt i en mørk underverden. Dette er den andre frittstående delen i ERLA-serien
Ohlsson er jeg ikke helt ajour med. Grunnen er at jeg likte den første serien hennes så innmari godt, men så kom det noen jeg var litt mer lunken til og derfor ikke er ferdig med. Mios blues og Henrys hemmelighet har jeg ikke lest enda. Men nå startet jeg på ny frisk med denne serien, selv om jeg falt ikke helt for den første boken, men den var ganske bra. Så da vil jeg fortsette.
Isbryter likte jeg svært godt. Et godt, avansert plott og bra hovedpersoner, som jeg liker.
Jeg er en leser som må finne hovedpersonene, de som går igjen i bøkene, interessante, hvis jeg skal følge en serie. Og jeg kan ikke fordra når forfattere tar livet av de jeg er blitt glad i. Da er det så jeg har lyst til å slutte med serien.
Nå gleder jeg meg til å følge serien videre i bok 3, Skoddehav. Jeg er blitt hekta igjen. Hvis du liker etterforskingskrim uten makabre detaljer, da er dette en god serie. Det er en varme i de som jeg liker godt.
Fra omslaget:
Det er vinter i Hovenäset, og August er lykkeligere enn på lenge. Butikken hans, Strindbergs second hand, går strålende, og dessuten er han nyforelsket.
Men en iskald januarnatt rystes det lille samfunnet av en brann som ødelegger to sjøboder. Den ene tilhører August, og den andre eies av Axel Ehnbom, en eldre mann som har bodd i Hovenäset hele sitt liv. Politietterforsker Maria Martinsson sliter med å oppklare saken, som snart viser seg å omfatte et drap. Noen i Hovenäset skjuler mørke hemmeligheter.
Isbryter er den andre boken om politietterforsker Maria Martinsson og brukthandler August Strindberg.
De jeg ikke fikk lest:
Pernilla Ericson, Fellen
Leseeksemplar fra Harper Collins
Bok 3 i Erla-serien. Jeg håper å få lest mer enn 15 hver måned men det blir bare ikke. Jeg forstår ikke hvorfor for jeg gjorde det jo før. Jeg klarer nesten ikke å vente med å begynne på bok tre om Erlagruppen, men jeg har så mange andre jeg ikke klarer å vente med heller. Det er travelt å være bokgal.
En kvinne blir brutalt voldtatt av en ukjent mann i sitt eget hjem på Södermalm i Stockholm. Gjerningsmannen kan pågripes på stedet og ved første øyekast ser det ut som en enkel sak. Men ingenting er slik det ser ut på overflaten. Politiet finner nemlig en innbydelse. Et ønske om hardhendt sex.
Når Erlagruppen nå samles igjen, går de løs på en sak preget av kvinnehat. Etterforskningsteamet jakter på en eller flere personer som ikke skyr noen midler for å terrorisere kvinner. En stjålet identitet er et effektivt våpen. Og skrekken sprer seg.
Samtidig må politi Liv Kaspi ta et valg. Hun elsker en mann med en bakgrunn i en mørk underverden – men kan hun stole på ham?
Fellen er den tredje frittstående delen i ERLA-serien.
Kim Faber & Janni Pedersen, Satans sommer
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg likte godt Vinterland og bok to har ventet en stund. Nå har jeg fjerde bok kommet, så jeg ivrer etter å få lest neste.
Bok tre heter Kveleren og bok fire, Skyggeriket. Denne lå på bordet foran meg, klar for lesing, men så gikk tiden ut. Jeg ble litt opptatt de siste dagene og fikk ikke lest det jeg planla. Derfor må jeg flytte den til februar.
Fra omslaget:Martin Junckers kone, Charlotte, får et anonymt tips: Det forferdelige terrorangrepet i København for seks måneder siden kunne ha vært avverget. Charlotte er gravejournalist og konfronterer Juncker, som etterforsker forbrytelsen, men han frykter for både sitt eget og Charlottes liv hvis hun går inn i saken. Junckers gamle partner Signe er mer tilbøyelig til å hjelpe journalisten, men hun har sine egne utfordringer. Når det viser seg å være en forbindelse mellom terrorsaken og et lik som er funnet i Kongelunden, slipper Signe alle personlige problemer og gir alt i jakten på sannheten. Juncker er fremdeles i Sandsted, plaget av mareritt etter farens død. Når en lokal advokat blir funnet drept i byparken, kastes han inn i en omfattende etterforskning som også trekker tråder til hans egen fortid.
Satans sommer er andre bok i serien om Martin Juncker. Første bind, Vinterland, utkom på norsk i 2020.
Bok to i en trilogi om tre søstre. Den første boken likte jeg godt, så blir spennende å se hvordan den neste blir. Og nå er bok 3 snart på vei og jeg har enda ikke fått lest denne.
Fra omslaget:Andre bok i storslått trilogi om søstre, hemmeligheter og mot under andre verdenskrig fra britisk suksessforfatter. En øy full av hemmeligheter. En flukt. Et løfte. En opprørsk datter 1923. I skyggen av de honningfargede murene på Malta er det lett å gjemme seg bort hvis man ønsker det. Hvem som helst kan også kjøpe seg en ny identitet. Rosalie Delacroix har lagt Paris bak seg, og jobber nå som danser i de dype bakgatene på øya. En søster som har en hemmelighet 1944. Florence Baudin flykter fra det okkuperte Frankrike og ser for seg et nytt liv et annet sted. Men moren, som hun ikke har hatt kontakt med på lenge, har en desperat bønn. Kan Florence finne søsteren hennes som har vært savnet i flere år? En generasjonskløft Forholdet mellom søstrene er preget av svik, hemmeligheter, løgner og taushet. Et falmet, gammelt brev fra Rosalie er det eneste sporet Florence sitter med. Krigen gjør alt vanskelig – og tiden er i ferd med å renne ut .
Karin Smirnoff, Jeg dro ned til bror
Fått av venn
Jeg har sett mange fine omtaler av denne men jeg nådde aldri å begynne på den. Men denne trilogien skal helt sikkert leses. Det er pocket så den kan være med på ferie i desember. Eller januar. Eller mars.
Roy Jacobsen, Hvitt hav
Kjøpt selv
Bok 2 i en serie det går tregt å lese for meg. Vet ikke hva jeg somler med. Jeg kommer ikke helt i gang med disse, jeg utsetter de hver gang. Kanskje fordi jeg ikke helt falt for den første. Men jeg gir meg ikke. De går ikke ut på dato.
“… huset var blitt mindre, dørene lavere, vinduene smalere; lukta av mennesker hadde sittet som maling i disse veggene, nå bare som duften av tung, våt jord; hun dro fingertuppen gjennom doggperlene og satte seg på foreldrenes seng, der moren hadde dødd. La Lars ta over Barrøy, var det siste hun sa. – Og reis, du er ung og klok, vend havet ryggen, lær av meg … Ingrid sa nei.
Året er 1944. Ingrid har vendt tilbake til sin barndoms øy, og tror hun er alene. Hun setter garn og ruster seg for vinteren. Hun klyver over gjerdene som da hun var barn. Men hun er ikke noe barn. Og på uventet vis får hun oppleve kjærligheten gjennom noen intense vinteruker.
Hvitt hav er oppfølgeren til suksessromanen De usynlige. Denne gangen spenner Roy Jacobsen opp et enda større lerret og leverer en sterk og handlingsmettet roman om et skjebneår i norsk historie.
Roy Jacobsen, Rigels øyne
Kjøpt selv
Roy Jacobsen ble som første nordmann shortlistet til den gjeve Man Booker International Prize for romanen De usynlige. Fortellingen om Ingrid Barrøy, som fortsatte med Hvitt hav, har fanget lesere over hele verden.
Ingrids datter er blitt ti måneder, og hun legger ut på en vandring gjennom Norge for å finne barnefaren. I støvler og kjole, med sekk på ryggen, reiser hun sørover. Hver gang hun ber om et sted å sove, legger hun fram sitt ærend: Er det noen som husker en russer som flyktet over fjellet den siste krigsvinteren? Underveis kommer hun bort i en rekke uforglemmelige menneskeskjebner.
Finner hun den hun søker? Hvilket Norge åpenbarer seg for henne i 1946? Rigels øyne er en sterk roman om et folk etter en krig, fortalt fra perspektivet til en uvanlig kvinne. For krigen gjør noe med menneskene. Men det gjør også freden. Den gjør noe med hukommelsen. Ingrid får snudd opp ned på sitt verdensbilde.
Richard Osman, Kulen som bommet
Leseeksemplar fra Gurli Berg forlag
Jeg har lest den første i denne serien, men jeg falt ikke helt for den, kanskje jeg bare ikke tok meg tid til å bli kjent med persongalleriet. Jeg har ikke lest bok to, men siden den tredje dukket opp her uanmeldt, vil jeg prøve å få lest den, for jeg ser veldig mange liker disse bøkene svært godt.
Fra omslaget:Det er en helt vanlig torsdag, men trøbbel er aldri langt unna når de fire hobbydetektivene i Torsdagsmordklubben – Joyce, Ibrahim, Ron og Elizabeth – møtes i all hemmelighet for å løse mordsaker. Denne gangen etterforsker de mordet på Bethany Waites, en TV- reporter som var på sporet av en enorm momssvindel, da bilen hennes forsvant utfor en klippe i nattens mulm og mørke. Liket ble aldri funnet, og momssvindelpengene er sporløst forsvunnet. Men så dukker en ny motstander opp, og målet er å drepe … eller å bli drept. Og mens kalde spor blir glovarme, strever Elizabeth med kjærligheten (og en pistol), og Joyce, Ron og Ibrahim jakter på ledetråder med nye og gamle venners hjelp. Men kan gjengen løse mysteriet og redde Elizabeth og Joyce før morderen slår til igjen? Dette er den tredje boken i serien om Torsdagsmordklubben.
Elina Backman, Når kongen dør
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Finland
Denne var med i junistabel, men har også måtte vente. Den er flyttet til februar. Neste gang jeg skal ha bøker i serie. Dette er en serie for meg, men jeg har bok 1 og 2, derfor vil jeg prøve meg på den.
Når kongen dør er en spennende, original og kul krimdebut fra finske Elina Backman. Når kongen dør er solgt til 15 land, har vunnet flere priser og er nominert til årets beste oversatte krim av Svenska Deckarakademin. Saana har nettopp fått sparken fra jobben som journalist i sladderpressen og bestemmer seg for å dra til tanten i Hartola for å samle krefter. Men da hun får vite at en tenåringsjente ble drept i Hartola for 30 år siden, legger hun om planene og begynner å etterforske saken. Saane møter sterk motstand fra lokalbefolkningen, ingen i bygda ser ut til å ville røre opp i den gamle drapssaken. I Helsinki utreder sjefsetterforsker Jan et besyndelig drap, der kroppen til avdøde har noen besyndelige brennmerker. Snart dukker det opp et lik til med liknende arr. Det kan virke som den finske hovedstaden er rammet av en seriemorder. Da Saana og Jan møtes på en blinddate, begynner begge å fortelle om sakene de etterforsker. Kan det virkelig være en kobling mellom drapene?
Jeg leste bok en, Rosalinds løgner og var ikke overbegeistret. Det er så mange forfattere som higer etter suksessen Riley og Montefiore har hatt med sine serier. Jeg har kun lest Rileys og jeg synes Rosalinds løgner ikke kan sammenlignes med Rileys, siden Riley har med den historiske biten i sine bøker. Men siden jeg har lest den første, prøver jeg meg på nummer to, for den tredje venter i hylla. Og jeg vet at dette er en type bøker mange elsker å lese. Lett, avslappende underholdning.
Men fortsatt blir den utsatt. Neste ferie kanskje? Ihvertfall i januar til Australia. Da må vi ha med mange bøker, blir borte nesten en måned.
Eve og de to søstrene hennes forsøker fortsatt å fordøye nyheten om at moren, den berømte filmskuespilleren Jill Croft, umulig kunne være deres biologiske mor. Det har gått et år og Eve strever med det meste. Forholdet går dårlig, hun føler seg forbigått på jobben. Hun trenger en ny start. Da stemoren Lauren tipser om en jobbmulighet i en annen by, griper Eve sjansen.
Eve bærer på en stor og vond hemmelighet fra barndommen. Den gang betrodde hun seg til moren, men ble avfeide. Etter dette har hun alltid følt seg utenfor. Tør hun nå å fortelle hemmeligheten til noen? Hvordan kommer de to søstrene hennes til å reagere?
Eves sannhet er bok to i trilogien «Fortunas døtre» og er en roman for alle som liker å lese Lucinda Riley og Santa Montefiore. Historien om de tre søstrene startet med Rosalinds løgner (2020) og fullføres med Olivias sannhet. (2022).
Lars Kepler, Edderkoppen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Kepler er jeg rimelig ajour med. Det mangler bare denne siste som kom i fjor høst. Det irriterer meg at denne nådde jeg heller ikke å lese. Den må også flyttet til ny stabel. Nå har ekteparet begynt på en ny serie sammen, det blir også spennende.
Fra omslaget:I Edderkoppen av Lars Kepler møter vi en kaldblodig, kalkulert gjerningsmann som planlegger ni drap – det niende offeret er Joona. For tre år siden mottok Saga Bauer et postkort med en truende tekst om en pistol med ni hvite kuler – en av dem venter på Joona Linna. Det sto at hun var den eneste som kunne redde ham. Hun viste kortet til Joona, men tiden gikk og trusselen bleknet som en meningsløs provokasjon. Helt til nå. En sekk med en nesten fullstendig oppløst kropp blir funnet bundet til et tre i Kapellskär. En melkehvit patronhylse er funnet på drapsstedet. Gjennom kompliserte gåter begynner en bestialsk gjerningsmann å gi politiet muligheten til å stoppe serien med drap. Joona Linna og Saga Bauer kjemper side om side for å løse gåten og redde de utpekte ofrene før det er for sent. Den intense jakten blir stadig mer desperat. Kanskje denne seriemorderen er umulig å stoppe, kanskje er de allerede er fanget i edderkoppnettet.
Alsterdal er en forfatter jeg liker svært godt, men jeg har ikke nådd å lese alt av henne. Hun er en av de jeg prøver å oppdatere meg på, finne tak i de jeg mangler.
Litt på overtid, leste jeg ut en bok til fra lesestabelen i august, bøker i serie. Temaet i september er bøker som har ventet, så egentlig passet det godt, for Synkehull har ventet.
Når en bok er så bra at jeg glemmer alt rundt meg, glemmer det indre stresset og det kommer en tåre på slutten av boka, ja da er det veldig bra.
Tove Alsterdal skriver utrolig bra. Det er beskrivende om områdene nord i Sverige der de nå flytter byer pga gruvene.
Det er et annerledes og spennende plott. Det går lenge før du helt skjønner hva det dreier seg om. Det er ikke voldelig eller groteske beskrivelser og veldig spennende på slutten.
Den er lettlest, sidene fyker avsted, så jeg har lest den ut på en dag og litt i går kveld, men jeg har ikke gjort stort annet i dag. Jeg er veldig glad jeg har lest den og jeg gleder meg veldig til hun kommer med en ny. Det blir spennende å følge Eira videre. Realistisk er også det Alsterdal skriver om demens.
Jeg har en av hennes tidligere bøker i hylla, Ingen vei tilbake. Evas siste vitne og Kvinnene på stranden og En stille grav, er frittstående, og de må jeg få tak i med tid og stunder. Blindtunnel har jeg også lest, også den er frittstående. Det var den jeg leste først og Alsterdal seilte opp som en jeg ville følge.
Fra omslaget:
I et øde hus ved Offerssjön, langt inne i de svenske skogene, blir en ihjelsultet mann funnet. Han har vært innelåst lenge og har forsøkt å overleve på insekter. To av fingrene på den venstre hånden er hugget av. Politietterforsker Eira Sjödin settes på saken.
I det nesten forlatte gruvesamfunnet Malmberget, sytti mil lenger nord, finner hun et offer til. Han har også blitt innestengt for å dø. Etter hvert som Eira oppdager skremmende sammenhenger, forsvinner det nok en mann. Denne gangen berører det Eira personlig. For å finne mannen er hun villig til å risikere alt.
Hurra Randi Fuglehaug sier jeg. Jeg digger henne. Friske fraspark, morsom, spennende og veldig vanskelig å finne ut hva som har skjedd. Rett og slett genialt, spør du meg.
Hun er i gang med ny bok og jeg gleder meg allerede. Dette var virkelig gøy.
Boken er skrevet på nynorsk, men er lett å lese. Og veldig vanskelig å legge fra seg før den er ferdig lest.
God etterforskingskrim, ikke voldelig eller groteskt på noe måte, midt i blinken for meg.
Fra omslaget:Ein verdsberømt saksofonist fell død om på scenen under Vossa Jazz. Etterforskinga rykker idylliske Voss ut av påskefreden, og den eigenrådige journalisten Agnes Tveit hamnar midt oppi eit livsfarleg drapsmysterium. Saksofonisten Marta Tverberg fell død om på scenen berre minuttar etter at ho har halde ei flammande tale med kritikk av både jazzmiljø og festival. Seks hundre tilskodarar i salen er vitne til dramaet – blant dei mange som har hemmelegheiter den omdiskuterte divaen ikkje lenger kan røpe. Agnes Tveit er midt i arbeidet med biografien om Tverberg og kjem snart tett på fleire av desse hemmelegheitene. Jazzdivaen frå Voss var aldri konfliktsky, tvert imot viser det seg snart at både naboar, kollegaer og tidlegare klassekameratar kan ha hatt motiv for drapet. Agnes startar si eiga etterforsking, men jo tettare ho kjem løysinga på drapsgåta, jo farlegare blir det også for henne. Midt oppi alt er ho nysingel, og det blir vanskeleg å halde hovudet klart i nærleiken av den ferske Vossa Jazz-sjefen, som også er Agnes sin store ungdomskjærleik. Tonedød er ein ny, frisk vestlandskrim frå Randi Fuglehaug, for deg som likar eit smart plott og ei overraskande uhyggeleg løysing.
Jeg elsker pocketbøker av typen som selges i matbutikker og kiosker, men som ikke er romantisk kliss klass, men gode historier som rører hjertet mitt. Denne har jeg begynt på forrige måned og liker den godt. Den har ligget på nattbordet mitt for i august leste jeg bøker i serie. Nå skal jeg lese den først denne måneden.
En uforglemmelig roman om godhet og den styrken som finnes i vennskap, fra bestselgerforfatteren av Pay it forward. Det er sommeren 1969, og fjorten år gamle Lucas Painter bærer en tung bør på sine skuldre. Storebroren er i Vietnam, foreldrene krangler konstant og kameraten Connor er deprimert. For å få et pusterom fra alt kaoset går Lucas lange turer. En dag tar han veien inn i skogen. Der får han øye på en hytte som ligger for seg selv, med to digre hunder utenfor. Han blir skremt og løper, og hundene løper etter ham. Men de er ikke ute etter å ta ham, tvert imot, de bare elsker å løpe. Snart løper de sammen hver dag, og Lucas blir kjent med eieren, Zoe Dinsmore. Hun har isolert seg etter en tragisk hendelse, og har gitt opp alt. Hun vil ikke leve lenger. Lucas øyner nå en mulighet for å hjelpe sine to venner. Det er enten den beste eller den verste ideen han noensinne har hatt, men Lucas kan ikke gi opp verken Zoe eller Connor.
En av de mange bøkene jeg irriterer meg over at jeg ikke har nådd å lese enda. Den første var utrolig spennende. Den likte vi veldig godt både gubben og jeg.
Taus savanne er oppfølgeren til Sigbjørn Mostues Riverton-nominerte og neglebitende thriller Himmelen skal gråteblod, hvor vi møter helten Even Stubberud, leder for en topphemmelig antiterrorenhet. Der han i første bok ble involvert i en brutal flykapring, søker den pensjonerte spesialsoldaten nå en ny tilværelse i Kenya. Med et ønske om å gjøre bot for den brutaliteten han gjennom sin tidligere karriere har stått bak, skal han bidra i opplæringen av viltvoktere på savannen, for å stanse den nådeløse nedslaktingen av elefanter og annet dyreliv. Det skal imidlertid vise seg at det er sterke krefter som står bak krypskytingen – med forgreininger til en av verdens mektigste nasjoner. Samtidig får Stubberuds tidligere sjef, Elna Husøy, leder for Forsvarets etterretningstjeneste, vite at regjeringen har besluttet å igangsette tidenes byggeprosjekt i Norge, finansiert av krefter hun for alt i verden ønsker å stå opp mot. Jobben blir ikke enklere da Stubberud starter en personlig vendetta i Nairobi, som truer med å kaste Norge inn i et diplomatisk mareritt. Det synes å være bare en utvei: Even Stubberud må dø.
Stefan Ahnhem, En helt annen historie
Leseeksemplar fra Aschehoug
Disse to krimbøkene var egentlig ikke med i månedens stabel, men plutselig har de bare hoppet ut fra hylla og lagt seg til på toppen av stabelen. Jeg er ajour med bøkene til Ahnhem, utenom denne og det hadde vært fint å lese den, for nå i høst kommer en ny nemlig. Den heter Byttet. Kommer for salg 22.09.
En blogger blir funnet død på en av Stockholms finere hoteller. En erotisk lek som har gått for langt, eller en iscenesatt henrettelse? Saken havner på bordet til Fabian Risks tidligere kollega Malin Rehnberg. Hun har hentet seg inn etter hendelsene i Den niende graven tre år tidligere, og må nå kjempe mot sin nye sjef som ønsker å prioritere en pågående trafficking-sak. Når enda et mord skjer, tårner spørsmålene seg opp: Finnes det en kobling mellom ofrene? Er et større spill i gang? Og hva er stalkeren som insisterer på å blande seg inn i etterforskningen ute etter? En helt annen historie kaster nytt lys over Fabian Risk-universet som har nådd ut til millioner gjennom bøker som Siste spiker og Den niende graven. Et perfekt sted å starte for nye Ahnhem-lesere – eller en fersk innfallsvinkel for alle som kjenner forfatteren fra før.
Anders de la Motte, Døden går på visning
Leseeksemplar fra Aschehoug
Om mens jeg holder på med denne presentasjonen, så har forsyne meg enda en bok hoppet opp i stabelen. Ja dette ender med forferdelse, for jeg når jo ikke å lese alle og da må jeg skuffe noen igjen. Men jeg er nesten ajour med De la Motte også. Han kommer med ny bok i oktober, i en annen serie, som jeg synes var fantastisk bra.
Når stjernemegleren Jessie Anderson blir funnet myrdet i forbindelse med en visning i Österlen, blir den firkantede og litt urolige politibetjenten Peter Vinstor trukket inn i etterforskningen, selv om han egentlig bare er på ferie i området. Han får hjelp fra den lokale politiassistenten Tove Esping, som er uerfaren, men ambisiøs og våken. De irriterer seg over hverandre, men danner et motvillig vennskap i jakten på sannheten. Bak hagehekkene ved de idylliske stedene på Skåneslätten lurer en morder. Spørsmålet er bare hvem. Døden går på visning er første del i Anders de la Mottes og Måns Nilssons krimserie Mordene på Österlen – hvor vakre miljøer og eksentriske karakterer møter ondskap og brå død.
Honorée Fanonne Jeffers, W.E.B. Du Bois’ Kjærlighetssanger
Leseeksemplar fra Aschehoug
Denne ser veldig interessant ut, men det er den tykkeste denne måneden og det er en liten ulempe. Jeg liker de litt tynnere
Helt fra Ailey Pearl Garfield var liten, har hun tilbragt somrene sine på en tidligere bomullsplantasjei sørstatsbyen Chicasetta. Her har familien hennes bodd helt siden forfedrene deres kom fra Afrika som slaver, og her bor nå bestemoren i huset som tidligere tilhørte plantasjeeieren.
Gjennom besøkene konfronteres Ailey med familiens sterke og ofte tragiske fortellinger. Både hun og søstrene tynges av traumer som har fulgt slektens kvinner gjennom generasjoner.
For å forsone seg med sin egen identitet og for å finne sin plass verden, dykker Ailey ned i sin egenfamiliehistorie. Her oppdager hun en arv som ikke bare består av undertrykkelse, men også av frihetskamp og uavhengighet, av grusomhet, men også motstand. Det er en arv som forteller henne historien – og sangen – om selve Amerika
Nadifa Mohamed, Mannen fra Tiger Bay
Leseeksemplar fra Aschehoug
Nominert til Bookerprisen i fjor denne også¨, der David Diop vant. Så da er det to fra den nominasjonen i lesestabelen denne måneden.
Fra omslaget :Tiger Bay, Cardiff, 1952 er et havnestrøk som syder av sjømenn og løsarbeidere fra alle himmelstrøk. Somaliske Mahmood Mattan er i tjueåra, stolt småkjeltring og gambler, far til to små gutter, og for tiden kastet ut hjemmefra av sin walisiske kone Laura. Men, han er ingen morder. Så når politiets søkelys faller på ham da en jødisk butikkinnehaver blir brutalt myrdet, fordi noen har sett en høy, mørkhudet mann forlate butikken, er han ikke altfor bekymret. For Mahmood har tro på at systemet i hans nye hjemland er grunnleggende rettferdig. Først når rettsaken mot ham nærmer seg slutten og renneløkka formelig dingler over hodet hans, innser Mahmood at han kjemper en håpløs kamp for å overleve.
Patrick Radden Keefe, Si ingenting
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne ble jeg oppmerksom på når jeg så at Lucinda Riley hadde lest den som research før den siste boken hun ga ut i søsterserien sin.
Ingen skal si at det ikke er variasjon i bunken denne gangen, det er gøy. Dette er nok en sterk bok.
Hva husker vi om konflikten i Nord-Irland? IRA og de britiske myndighetene kjempet i en borgerkrig som varte i over tre tiår. Konflikten gikk under navnet The Troubles.
I desember 1972 ble tibarnsmoren Jean McConville bortført fra hjemmet sitt i Belfast, for aldri mer å bli sett i live. Forsvinningen hennes hjemsøker barna, gjerningsmennene og et helt samfunn i Nord-Irland i flere tiår.
I denne grundig oppbygde boken skriver ikke Patrick Radden Keefe bare om en brutal forbrytelse, han skriver også et levende portrett av en verden der hendelser som dette dessverre var ganske vanlige. Tragedien til et helt land fanges opp i en fengslende fortelling fortalt gjennom livet til noen få personer.
Si ingen ting vever historiene til Jean McConville og hennes familie sammen med Dolours Price sitt liv, den første kvinnen som ble med i IRA som soldat, som bombet puben Old Bailey mens hun knapt var ute av tenårene. Gerry Adams, som bidro til å få slutt på kampene, men benektet sin egen IRA-fortid, har også en fremtredende rolle i boken. Ved å beskrive konflikten og vanlige menneskers mange tragedier er Si ingen ting en ekstremt fengslende og sterk fortelling om hvor langt folk er villige til å følge sin politiske overbevisning, og hvordan bygge opp igjen et samfunn i kjølvannet av en lang og blodig konflikt. Dette er sakprosa på høyeste internasjonale nivå.
Valérie Perrin, De tre
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Den forrige boken, Vanne blomster om kvelden, fikk utrolig mange fine omtaler, men også noen som ikke synes den nådde opp. Slik er det med bøker og slik skal det være. Jeg likte den og jeg er spent på denne. Jeg gleder meg.
Fra omslaget:Fra forfatteren av den internasjonale bestselgeren Å vanne blomster om kvelden – velskrevet fortelling om vennskap og alle valgene som gjør oss til dem vi er. 1986: Adrien, Etienne og Nina er bare ti år gamle første gang de møtes, og de blir raskt nære venner. De lover hverandre at de en dag skal forlate småbyen de bor i, flytte sammen til Paris og aldri miste kontakten med hverandre. 2017: Et bilvrak trekkes opp fra dypet av en innsjø, med en død person inni. En lokal journalist begynner å grave i saken. Sakte, men sikkert avdekker hun det usedvanlig sterke båndet mellom de tre vennene. Hvordan er deres fortid knyttet til personen i bilen? Og hvorfor har de ikke lenger noen kontakt? Valérie Perrin har en nesten magisk evne til å dykke ned i livets dypeste alvor. I denne boken følger hun en lang tråd av hjerteskjærende, uunngåelige hendelser i løpet av tre tiår, og trekker leseren inn i en sterk historie om kjærlighet og tap, håp og sorg, og om avstanden som følger med tidens gang.
Charlotte Weitze, Rosarium
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg måtte Google litt for å finne navnet på denne skogen det er snakk om her, Białowieska-skogen.
Det ser ut til å være en spennende leseopplevelse dette.
Rosarium er en slektsfortelling i tre deler, som strekker seg over 100 år og flere kontinenter.
I første del flykter Bror og Søster fra krigen inn i Bia?owie?askogen – Europas eneste urskog (og tidlig på 1900-tallet tsarens jaktmarker). Søster glemmer gradvis foreldrenes språk og begynner etter hvert å ligne mer og mer på det plantelivet som omgir henne – i så stor grad at huden hennes har et tydelig grønnskjær når tsarens sønn kommer over henne under en jaktutflukt.
I del to møter vi botanikeren Johanne, født Johannes, som arbeider med å samle planter fra ulike kontinenter for å bevise at urkontinentet Pangaea har eksistert. Han finner søsters barn innestengt i et kloster, sammen med en helt spesiell rose.
I tredje del møter vi Johannes barn og barnebarn på vei til USA for å feire Johannes 100-årsdag. Den eneste som må bli hjemme er oldebarnet Fine, hun er syk, huden hennes er begynt å bli grønn. Når resten av familien kommer fram til Johannes hus, er jubilanten forsvunnet. Og etter hvert som de leter er det som om gåten om Johanne, hennes vitenskapelige arbeid og familiens egentlige opphav, fortsetter å vokse seg større og villere.
Jenny Colgan, Bryllup på øya
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg har lest og likt alle bøkene fra den lille øya Mure. Gleder meg derfor til å sluke denne. Det er både varme, alvor og humor i bøkene til Colgan og ikke gjennomsyret av hjerte og smerte.
Åpner du denne linken, finner du oversikt over de jeg har lest, med omtaler.
Femte bok i Jenny Colgans suksesserie om Flora MacKenzie og innbyggerne på den lille øya i havet. Det er snart midtsommer. Olivia og Anthony planlegger Et Meget Ekstravagant Bryllup på hotellet på den lille øya Mure. Kokker, musikere og noe så outrert som en levende blomstervegg flys inn. Alt må være perfekt til den store dagen. Kanskje for perfekt? Samtidig gjør Flora alt hun kan for å ikke la bryllupet til Olivia og Anthony overskygge hennes egen store dag med Joel – og feiler totalt. Planleggingen går også på forholdet løs – for de greier ikke å enes om hvordan feiringen skal foregå. Og så er det Lorna og Said, som desperat forsøker å holde forholdet hemmelig for sønnene hans. Men når de bruker all sin tid på å beskytte guttene – hvem skal passe på dem?
Tonje Lissandrin, Brytninger
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag
Novellesamlinger. Jeg er egentlig ikke så glad i noveller eller diktsamlinger, eller kortromaner for den saks skyld, men Lissandrin har en del spennende å komme med og jeg liker det som er litt annerledes innimellom, ikke bare kjøre på det trygge. Brytninger har gått gode omtaler har jeg sett.
En kvinne våkner av to mannsstemmer. Hva skjer om hun følger dem? En lege er på vei til historiens første obduksjon og får en hodeløs opplevelse. Klarer kjendisen å komme seg ned fra fengselstaket? Hvem er speilbildet til kvantefysikeren? Og hvorfor står det «Ne fodias» på en gravstein i Venezia? Lyset bryter, bølgene bryter, menneskene bryter opp og ut. Gjennom Venezias kanaler, vestover mot vitenskapen, østover mot Adriaterhavet, sørover mot Roma og innover mot erkjennelsen. Dette er en novellesamling om menneskers flukt mot noe som ligner på frihet. Hvem er de?
Louise Erdrich, Hjemsøkelsen
Leseeksemplar fra Gursli Berg forlag
Nå er jeg skeptisk til spøkelseshistorier, men den ser litt morsom ut.
«Hjemsøkelsen» er en skarp og morsom spøkelseshistorie, og et svært relevant tidsbilde av det amerikanske samfunnet mellom november 2019 og 2020. En liten bokhandel i Minneapolis blir hjemsøkt av spøkelset Flora, som inntil nylig var butikkens mest irriterende kunde. Tookie har klart å få seg jobb i bokhandelen etter flere år bak murene, og må finne ut hvorfor Flora hjemsøker butikken. Samtidig prøver hun å forstå alt som skjer i løpet av dette året som blir hjemsøkt av sorg, forbløffelse, isolasjon og voldsomme demonstrasjoner. Spøkelseshistoriene er de drivende kreftene i denne frodige og rørende fortellingen fra en av USAs største nålevende forfattere. «Hjemsøkelsen er blant Louise Erdrichs mest magiske romaner.» – Washington Post
Amor Towles, Et spørsmål om dannelse.
Denne fikk jeg av Liv Gade, når vi var på besøk hos henne i vår.
Jeg gleder meg innmari til å lese denne. Han skriver utrolig bra. Bøker man må ha litt tålmodighet når man leser.
Ny bok fra forfatteren av En gentleman i Moskva. NEW YORK, NYTTÅRSAFTEN 1937. Katey Kontent, en 25 år gammel sekretær, og romvenninnen Evelyn Ross befinner seg på en jazzbar i Greenwich Village. De prøver å få tre dollar til å rekke så langt som mulig, da den fremgangsrike, verdensvante og sjarmerende bankmannen Tinker Grey kommer inn og setter seg ved nabobordet. Et tilfeldig møte som viser seg å bli et vendepunkt i livet for alle tre. Et spørsmål om dannelse er et skarpt portrett av en ung kvinne i mellomkrigstidens New York som plutselig blir kastet inn i overklassens sirkler. Med glitrende vidd forteller Amor Towles om hell og skjebnesvangre møter i en svunnen tid av glamour, drinker og omveltninger. Fylt med tiltalende karakterer og blendende beskrivelser, har romanen vunnet både lesernes og kritikernes hjerter.
David Diop, Slaveporten
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Av en eller annen grunn, taler denne veldig til meg. Kanskje er det det flotte omslaget.
Fra omslaget:David Diops nye roman er løst basert på livshistorien til Michel Adanson, en fransk botaniker som levde på andre halvdel av 1700-tallet. Vi følger Adanson som ung mann i Senegal, dit han er kommet for å studere plantelivet. Han drømmer om å skrive en encyclopedi over alt det levende i verden, og om å trenge dypere inn i Vest-Afrikas skoger enn noen europeer før ham.
I en landsby får den unge franskmannen høre om skjønnheten Maram, som ble solgt som slave, men greide å flykte. Adanson legger ut på en strabasiøs ekspedisjon, dels for å studere naturen, dels for å spore opp Maram. Men planene han legger for henne viser seg å være bristefulle av illusjoner.
Fransk-senegalesiske David Diop mottok i 2021 den internasjonale Booker-prisen for Om natten er alt blod svart. Hans nye roman Slaveporten er en hjerteskjærende fortelling som får leseren til både å forstå og å føle at det å være svart på 1700-tallet må ha vært en av farligste formene for eksistens i menneskets historie.
Lisa Weeda, Aleksandra
Nå utgis det mange bøker fra Ukraina. Dette er den jeg velger meg ut. Jeg likte svært godt Det åttende livet, som den sammenlignes med.
En hjerteskjærende familiesaga som spenner over et helt århundre i Ukraina.
Forfatterens bestemor, Aleksandra, ble født i Donbass i 1924, og som 18-åring ble hun deportert fra Ukraina av nazistene og satt til å jobbe i den tyske krigsindustrien. Mange år senere, i skyggen av den russisk-støttede okkupasjonen av Øst-Ukraina, tar Aleksandras barnebarn seg over grensen for å oppsøke bestemorens fødested. Der «møter» hun – på fantasiens vinger – sin oldefar Nikolaj, som i 75 år har ventet på sin datters gjenkomst. Sammen legger de ut på en reise i tid og rom, på jakt etter slektninger som revolusjon, verdenskrig, hungersnød og til slutt den russiske okkupasjonen har spredd for alle vinder.
Aleksandra kom på nederlandsk i 2021, fikk strålende anmeldelser og gikk til toppen av bestselgerlistene. Romanen blir sammenliknet med Det åttende livet av Nino Haratischwili, som har slått veldig godt an blant norske lesere. Forfatteren Lisa Weeda er utropt til årets litterære talent av avisa Volkskrant. Aleksandra er nå under oversettelse til en lang rekke språk.
Anabelle Despard, Klappjakt på skygger
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg synes det er så spennende å lese bøker fra forfattere jeg ikke har hørt om før. Det er som å pakke opp en spennende gave. Derfor er det nok at jeg synes nye bøker er ekstra spennende for jeg har ikke sett så mange omtaler av de enda.
Fra omslaget: I Klappjakt på skygger skriver Annabelle Despard seg tilbake i tiden, inn i livet til to foreldre hun ikke har kjent godt. Med vidd og varme settes en familie sammen igjen, brikke for brikke, som et puslespill.
Annabelle vokser opp i England, og som femåring mister hun sin mor. Ikke lenge etterpå blir hun sendt til Norge, mens faren blir igjen. Etter faren finnes mye dokumentasjon, men etter moren finnes lite.
Vi tas med, ikke bare til barndom og ungdomstid, men også til det å leve og skrive mellom to land og to språk. Kanskje først og fremst handler denne boka likevel om å bruke språket og litteraturen til å nærme seg sin egen familiehistorie.
Jeg går ut. Det er blitt til en leteaksjon. Jeg finkjemmer blomsterbedene, spør gullfiskene om de vet noe, titter bak soluret. Ute på jordene går jeg manngard, helt alene. Jeg stikker i jorden med en kjepp, men det virker respektløst; jeg er på jakt etter skygger. Likevel denger jeg løs på busker og kratt, som om jeg var på engelsk klappjakt. Som om min far ville flakse opp som en stor fasan. En høyt dekorert fasan i uniform. Bare han? Hvor er min mor? Fløy hun som en svale høyt? Var hun en due som kurret ved hans side? Og hvor er de lekende barna med blå øyne og krøller?
Nadia Hashimi, Det himmelen lyser.
Jeg har lest alle av Hashimi. En forfatter jeg definitivt vil følge.
DER HIMMELEN LYSER er en hjerteskjærende, men likevel håpefull bok om å finne veien hjem – om Amerika og Afghanistan, tragedie og overlevelse, forsoning og tilgivelse, fortalt med Nadia Hashimis unike stemme.
KABUL, 1978: Ti år gamle Sitara tilhører en høyt respektert familie i Afghanistans hovedstad. Faren hennes er presidentens høyre hånd. Men Sitaras verden blir knust når kommunistene gjennomfører et kupp og myrder både presidenten og Sitaras familie. Det er bare Sitara som overlever. En vakt smugler henne ut av palasset, og hun havner hjemme hos en amerikansk diplomat som tar henne med til Amerika. I det nye landet får hun et nytt navn: Aryana.
NEW YORK, 2008: Tretti år etter den fatale natten i Kabul rystes Aryanas verden på nytt da en eldre pasient dukker opp på sykehuset der hun arbeider. Det er Shair, vakten som reddet henne den fatale natten da hun mistet alt. Møtet med Shair vekker mange følelser hos Aryana: sorg, raseri, et ønske om svar, og et ønske om hevn. For å få vite sannheten om det som skjedde, legger hun ut på reisen tilbake til Kabul – og til den barndommen hun elsket og mistet.
En strålende roman fra forfatteren bak bestselgerne Perlen som sprengte skjellet, Et hus uten vinduer og Når månen står lavt.
Oates er en fantastisk forfatter og jeg har skaffet meg stort sett alle bøkene hennes. Dette er en spenningsroman, så det blir en ny side for meg. Ostes er jo aktuell med en av sine eldre utgivelser som nå er oversatt til norsk, De der. Den står på leseplanen neste måned. Jeg har mange av henne jeg enda ikke har nådd å lese.
Fra omslaget:
På dørhåndtaket til rom nummer 6183 på Renaissance Grand Hotel henger skiltet: «OPPTATT! IKKE FORSTYRR». Hannah vet at det å ignorere advarselen og tre inn i rommet ugjenkallelig vil endre livet hennes.
I kjølvannet av en rekke uløste barnedrap i Detroit på 1970-tallet, vikles livene til flere personer sammen – og med tragiske konsekvenser: Hannah, en velstående forstadsfrue og mor, gift med en fremstående lokal forretningsmann, har dratt til hotellet for å innlede en affære med en mystisk mann hun møtte på en veldedighetsgalla. Den tidligere barnehjemsgutten Mikey, en gatesmart småkjeltring, er ute på oppdrag for å gjøre opp for urett. I periferien av Detroit-eliten opererer seriemorderen, kjent som Barnevakten.
Barnevakten er en bitende anklage mot korrupte politikere, et oppgjør med fordekt rasisme og seksuell rovdyrmentalitet – en psykologisk spenningsroman som tar pulsen på det moderne USA slik bare Joyce Carol Oates kan.
Tommy Ueland, Sofienbergmysteriet
Leseeksemplar fra Liv forlag, Forlagshuset i Vestfold
Denne ble jeg fristet til å lese, fordi det var så mange fine omtaler, men så er det meg og humor da. Jeg er jo gørr kjedelig og ler ikke av det andre ler av, så det blir spennende å se hvordan det går.
Den pensjonerte drapsetterforskeren Edgar har endelig funnet roen på Sofienberg eldresenter. Hver dag får han besøk av barnebarnet Elliot, som sitter i rullestol. De to har et nært forhold og tilbringer tid sammen ved å se på gamle TV-serier og spise middag i kantinen med Berit og Alma. Berit er eldresenterets hypokonder og konspirasjonsteoretiker, og Alma er Norges første FBI-utdannede profilskaper. På en av sine daglige rusleturer kommer Edgar over en åpen dør. På innsiden, i godstolen, sitter et lik i en merkelig posisjon. Hva har skjedd? Det som begynner som en morsom adspredelse fra hverdagens kjedsommelighet for de fire amatørdetektivene, ender fort opp i en ekte jakt. Et sted der ute finnes en virkelig morder … *** «Sofienbergmysteriet» er den første boken i det som skal bli en humoristisk «feelgood» krimserie.
Vinnerne hadde jeg gledet meg til, så jeg vet ikke helt hvorfor den ikke ble lest nå. Som Bastarden, er den blitt flyttet på fra måned til måned. Gleder meg til å lese, men så er de så tykke at andre lurer seg forbi.
Vinnerne er siste del av Fredrik Backmans hyllede trilogi om hockeybyen Bjørnstad. De to første bøkene, Bjørnstad og Vi mot dere, nådde New York Times bestselgerliste og ble ensuksess-TV-serie på HBO. Vinnerne er en sterk, brutal og dypt rørende avslutning på historien om hockeybyen og folkene der.
Dette er en liten historie om store spørsmål: Hva er en familie? Hva er en hockeyklubb? Hva er et samfunn? Og hva er vi villig til å ofre for å beskytte det vi har? Det har gått to år siden alt skjedde, det som ingen vil tenke på. Alle har forsøkt å gå videre, men det er noe med denne delen av skogen som liksom aldri lar oss gjøre det. Vi bor et sted med sorg i hjertet og vold i luften, vi elsker historier med lykkelig slutt, men innerst inne visste vi alle hvordan det kom til å ende. Det begynner med en storm denne gangen, og slutter med en brann. Noen som har vært lenge borte, er på vei hjem. Noen skal begraves. Noen blir forelsket, noen drømmer om NHL og noen drømmer om hevn. Noen sover rygg mot rygg med sin beste venn, noen forsøker å redde ekteskapet sitt og noen forsøker å redde barna sine. Noen hater, noen slåss, noen tar et skytevåpen og går mot en ishall.
Jeg har vel aldri grått så mye når jeg har lest en roman, som når jeg leste Et lite liv. Jeg er derfor svært spent på Til paradis, særlig når jeg ser at noe av handlingen er lagt til 2093. Jeg liker jo ikke slike fremtidsvisjoner.
Til paradiser en modig, storslått roman som strekker seg over tre århundrer og tre alternative versjoner av det amerikanske samfunnet. Romanen er lagt til et hus i Washington Square Park i 1893, 1993 og 2093, og er en fortelling om familie, elskere, sykdom, tap og drømmen om å finne paradis. Det som forener karakterene i romanen, er de egenskapene som gjør oss til mennesker: Frykt. Kjærlighet. Skam. Lengsel. Ensomhet. Og ikke minst vårt inderlige ønske om å beskytte dem vi elsker – og smerten som oppstår når vi ikke er i stand til det.
Bra for hjernen min. Men når det gjelder Tangen, har gubben et stort forsprang på meg.
