En venn av meg har mange gode ord han deler
Jeg plukket opp en setning om at vi kan velge om vi vil nære dramaet
Jeg vet inni meg at det er jeg veldig flink til
Hvis jeg står i noe som føles ubehagelig eller urettferdig, gir jeg det altfor mye næring.
Det er nesten som om jeg tror det er en blomst som skal gjødsles og stelles og vokse.
Jeg grubler inni meg og klarer ikke la det gå.
Jeg tar det frem igjen, om og om igjen.
Jeg snakker om det og gremmes.
Jeg klarer ikke å kaste, enda det er over.
Dette er usedvanlig dumt av meg.
På den måten nærer jeg dramaet.
Det betyr at jeg faktisk gjør dramaet sterkere i energi.
Det er jo helt motsatt av hva jeg ønsker.
Jeg ønsker jo at det skal forsvinne.
Likevel er jeg med på å holde det i live.
Er ikke det forferderlig dumt?
Gjør du dette skal tro?
Holder du ved like noe som er over,
Jeg gjør det definitivt.
Tankene går i loop, slik er det i et kaotisk hode.
Det kommer igjen og igjen.
Men ikke nok med det, jeg snakker om det også, til de som vil høre.
De som jeg vet vil være enig med meg, gi meg bifall.
Det er bare så tåpelig.
Jeg vet at dette er noe jeg må jobbe med.
Jeg vet jo at jeg ikke må gi det negative styrke, for da vokser det.
Og jeg vet løsningen.
Utfordringen er om jeg får det til.
Hver gang tanken kommer, tar jeg tak i den og sender healing.
Enkelt og greit.
Du tenker kanskje du ikke er noen healer?
Se for deg at du sender gode tanker og kjærlighet til det som har skjedd.
Se for deg at du brenner det eller kaster det bak deg og går videre.
Det er ikke for å si at det var ok, men det vil gi deg fred med at det skjedde.
Det er nok at det skjedde en gang, om ikke du selv skal gjøre det verre.
Jeg ønsker både deg og meg selv lykke til.
I dag
