Dagens viktigste begivenheter.

Det er nesten så jeg ler av mine egne vitser her, så dum er de.

Her er det absolutt ikke noe viktig som skjer.

Eller kanskje er det det?

Jeg har også i dag skapt meg en innholdsrik og fin dag.

Dagen startet med en av de store gledene en bokblogger får, nemlig nye bøker overraskende i postkassa.

Jeg elsker å få bokpakker og må innrømme at de blodferske som enda ikke er i handelen, er ekstra spennende.

Som en gave ingen har åpnet enda.

Den skal få være med i bokstabelen for mai.

 

 

Frokosten inntas, mens dagen planlegges.

Jeg får ikke lest alt jeg ønsker denne måneden heller.

Allerede har flere havnet i stabel for mai.

Leseeksemplarer.

 

Jeg leser Skallebank.

Omtaler skal skrives av De fordømte og Fritt vilt.

Den siste får dere i morgen.

 

Kristine T.G. Hardeberg, De fordømte

 

Like fullt som fryseskapet, om enn ikke fullere, er ris og pastaskuffen min.

Her må jeg og spise det ryddigere.

Her er det mye gammelt.

Dette er fullt av små pastaringer. Sikkert hundre år gamle.

Dette glasset blir førsteprioritet.

Det kan jeg bruke i kyllinggryta i dag.

Ja ikke glasset, men pastaen.

Men en dag er ikke nok.

Allerede tenker jeg, aha, i fiskegrateng også. En dag.

Kylling og kraft fra i går.

Kyllingsuppe med linser, karri og chorizo

Tine naturell. Fryst når vi dro på ferie.

Fantastisk i saus må du vite.

Spinat, purre, blomkål, chili, hvitløk, (persillen ble ikke brukt, var grønt nok)

Jeg brukte ikke all spinaten eller blomkålen eller purren.

Det som er igjen må i nye retter.

 

Koker pasta i kyllingkraft.

Surrer hvitløk, chili, purre i smør. Så har jeg i grovhakket spinat, nesten hele pakka.

drysser over mel, rører inn ost og kraft og lar det koke.

har så i blomkålen som får noen minutter, saltes og pepres.

Kyllingen skal i til slutt og må ikke koke, for da smuldrer den opp.

Mer gammelt brød fra fryseren, blir aldri tomt.

Nydelig mat.

Kanskje jeg snart kan få plass til et par brød i fryseren igjen.

 

 

MasterChef og Kompani Lauritzen, kaffe og jordbær med vaniljesaus.

Sa jeg at pastaen var hundre år. Vaniljesausen var best før mai 2022.

 

Hvor er gubben?

Jo i dag hadde han spurt seg fri fra den frivillige vaktmesterdugnaden sin en time, for å sette garn.

Ikke bare ett, men to garn.

Skrekk og gru, hva venter meg i morgen?

5.30 skal de på sjøen. Herre jemini, de er gal.

Og hva med bokhylla mi?

Jojo, jeg får vente tålmodig jeg.

I dag