Ingen som følger bloggen min er vel i tvil lenger Jeg er litt rar Og jeg liker det Det at jeg er så rar bringer med seg mye fint Som alle disse bildene i hodet Bilder som skaper tanker Eller det er kanskje tankene som skaper bildene Ja det høres mer riktig ut
Akkurat nå er det dører Jeg får noia av dører Offentlige dører, på tog, på ferger, på offentlige toaletter Hver gang man skal inn gjennom en sånn dør, dukker det opp et nytt system Et nytt system jeg må finne ut av for å kunne åpne og lukke og låse opp og låse igjen Jeg er rasende flink til sånne iq oppgaver( bare noe jeg synes selv ) Jeg er ikke flink til sånne døroppgaver De er jo nesten umulig å finne ut av
Først må den åpnes, skal det trykkes på en knapp eller vris på et håndtak Jeg gjør bestandig det motsatte av det som er riktig Jeg trykker og vrir og får ikke til Kanskje må jeg be om hjelp Og det er jo så superenkelt Ja er det det, så enkelt
Å åpne nye dører er ikke bestandig det enkleste Det er bedre med det systemet vi er vant til Det er trygt Men det er ikke så sunt å bare bruke de gamle dørene De bringer oss ikke videre Da blir vi stående på stedet hvil Parkert Jeg vil ikke parkere Jeg vil være fri Da må jeg finne meg i at de nye dørene kan være litt vanskelig å åpne I dag
Dette innlegget ble skrevet etter et dobesøk på regiontoget, for sånne dører er jeg så håpløs med. Likedan dører på ferger og for ikke å snakke om fly. Da er det litt morsomt med denne assoisasjonen til det virkelige liv. Dobesøk er helt nødvendig og kanskje er det de dørene som er vanskeligst å åpne som er helt nødvendig for å drive oss fremover 😀
Auberginene deler jeg i tykke skiver, salter dem og lar de ligge litt før jeg skyller av saltet
Noen liker å gjøre det sånn og andre ikke, så jeg må ha en forskningstudie om det er nødvendig.
Noen sier det blir en bitter smak hvis man ikke gjør det, så det må jeg sjekke ut
Deretter surrer jeg dem litt. Det kan se ut som om det er mye fett i pannen, men det er bare at jeg har stekt kyllingene der først og da skummer det litt.
Jeg har ikke hatt på noe ekstra fett, så det kan og være at litt av vannet trekker ut av auberginene som gjør at det ser ut som det er mye væske i pannen
Champignon, hvitløk, soltørkede tomater has i sammen med auberginene
En liten fløteskvett, en halv-1 dl er nok, salt og pepper
Ferdig samtidg med potetene, nam
Advarsel: Alle mine oppskrifter er egentlig ikke oppskrifter, kun ideer til inspirasjon
Jeg er selvlært, så jeg har nok en del teknikker som en faglært kokk vil rynke på nesen av
Det følger derfor ingen garantier med om et vellykket resultat
Når jeg lager mat, bruker jeg sjelden oppskrift, jeg tar hva jeg har
Bytt derfor gjerne ut ingredienser med hva du selv liker eller har for hånden
Jeg lager stort sett vanlig hverdagsmat, så det er lite fancy og innovative oppskrifter hos meg
“Det er mange kunstnere som maler hus, og det ser ut som vi elsker hus… Hus med sjel, fargerike hus, falleferdige hus, brygger osv….. Begynner vi å bli lei disse husmotivene, eller vil de alltid være like populære….? Og i tilfelle…hvorfor…?”
Med en gang mitt høysensitive hode får sånn spørsmål, så begynner det å jobbe
Hus ja, hva er det med disse husene
Vi blir ikke mette av å se på de
Ja, selvfølgelig ikke alle mennesker da, men vi er mange
Jeg samarbeider med 4 kunstnere på Lillasjelsiden min på facebook, og alle maler de blant annet hus
Det er hvite hus, hus med alle farger, det er flotte hus, romantiske hus, falleferdige hus, hus fra Sunnmøre, Nord-Norge, Sør-Norge, det store utland, Italia, for ikke å snakke om Hellas
De hvite og blå husene i Hellas får oss jo til å nesten dåne av begeistring
Blikket dveler med bilde av disse husene, skuldrene senker seg, man finner ro
Huset i drømmen var min egen kropp, mitt eget sinn
Det sies jo at alle drømmer handler om oss selv, hva vi skal bearbeide, uansett hvem du drømmer om
Drømmer du om en navngitt person, har som regel denne ingen annen rolle i drømmen enn å være et symbol for noe
I takt med at jeg tok de store takene med å endre tankeganger, fra negativ til en smule mer positiv og begynte å gi meg selv det jeg ønsket fra andre, som gode tilbakemeldinger og oppmerksomhet, pusset vi opp de store tungeoppussingsobjektene som kjøkken og bad
Jeg har aldri likt å pusse opp og jeg har heller ikke likt meg selv, det er selvfølgelig en sammenheng her
Merkelig nok da, så tar jeg fatt på begge de oppgavene samtidig
Ferdig med de rommene og mer positiv og glad, og tilfreds med både meg og livet og huset
Nå er de mest arbeidskrevende rommene ferdig og vi går i gang med de neste
Eller vi, det er vel han jeg bor sammen med som tar seg av rommene i huset
Jeg tar meg av rommene inni meg selv
Nå er det bare enkle rom igjen, ikke så mye arbeid, bare litt sånn småtteri, som soverom og gang, så er både jeg og huset på plass der vi skal
Fotografen bak bildene er Dag Terje Alnes. Trolltindene og Rauma elv
Jeg sitter på toget Tankene jobber på egenhånd som de bruker å gjøre Min høysensitive hjerne jobber for meg Den lager bilder i hodet mitt Den lager tanker til disse bildene som kommer i hodet Jeg ser elven Elven Rauma, tidligere en elv full av yrende liv Tjenestefolket på gårdene hadde avtale om at de skulle få laks til middag kun tre dager i uken Det var tonnevis av laks og ørret Nå en død elv, rotenonbehandlet
Likevel gir den ikke opp, elven Ja, den er liten på denne tiden, vi skriver november Likevel gir den ikke opp Den snegler seg nedover Romsdalen Finner seg en vei om det er aldri så trangt Om den er aldri så liten Den er likevel ikke hjelpesløs Den har fortsatt en spire av kraft i seg
Det er trangt Kreftene er få, men den gir seg ikke Den har ikke før passert en hindring før det kommer en ny Den smyger seg forbi Noen ganger stopper den opp aldri så lite Finner en stille flekk og kan roe seg litt ned La trærne og fjellene speile seg litt Lar de se hvor vakker den er Før den fortsetter på ferden
Er det ikke sånn livet er Vi møter hindringer, vi møter begrensninger Vi må lære oss å smyge oss forbi dem Bruke tiden, lete etter mulighetene De er der Vi må bare finne dem I dag
Romsdalshorn speiler seg i Rauma elv, ved utløpet ved Åndalsnes, der den går ut i Romsdalsfjorden