Jeg skulle strikket lue, bukse og sokker også, men det får vente.
Jeg vil begynne på ny strikking.
Jeg vil begynne på denne nå og håper jeg får til mønsteret.
I dag kom det nye vidunderet mitt.
Jeg begynte å telle hvor mange små og store kutte/mikse apparater jeg har og hmmmm, det var visst ikke få. Men jeg orker ikke begynne å pakke opp i dag.
Jeg håper på at kroppen fungerer bedre i morgen.
Jeg lagde meg ny dagsmeny.
Her står bare gjennomsnittet på de to dagene.
Har ikke funnet ut om jeg kan se hver dag for seg.
Og ikke vet jeg om det blir helt korrekt heller.
Men det er sånn noenlunde.
I dag prøvde jeg å ha avocado i bananplettene, men det ble ingen suksess så den oppskriften må moderes.
Men jeg har ikke smakt de enda.
Jeg er litt frossen når jeg er på diett så varme supper er fint.
Når man har i vann, blir man litt mettere også.
De plettene hang nemlig ikke sammen.
Ble for mye frukt i forhold til havregryn.
Eller kanskje for mye vann.
Skal teste mer, for jeg liker de plettene.
Jeg lagde meg te igjen i dag.
Nå har jeg kommet til 13. desember.
Jojo, ble dårlig med adventskalender men teen er jo god likevel.
Jeg leste ut denne novellesamlingen i går.
Og selv om jeg ikke er glad i noveller, var dette en av de bedre for meg.
Interessante innblikk i menneskers historie og fra ulike land.
Nå skal jeg ta en titt på disse i ettermiddag.
Gubben skal på gulvleggingsdugnad, så da kan jeg lese.
Nå har tiden kommet til å ha en liten glipe på gardinen, så lyset kommer inn om morgenen. Det gjør at jeg våkner litt tidligere.
Nå det blir lyst grytidlig, ja da må gardinen ned igjen.
Jeg vil ikke opp for tidlig nei.
I går ble endelig ovnen ren igjen.
Med kombinasjon pyrolyse og hjelp fra gubben, ble det skinnende rent.
Jeg venter og venter på sitronmelissen min.
En liten grønn prikk er alt jeg ser.
Litt usikker på om det kommer opp noe i det hele tatt.
Det har gått mange uker siden jeg sådde.
I går hadde vi fiskepudding til middag.
Hvem har sagt at fiskepudding er kjedelig?
Med stekte poteter og masse grønnsaker, ble det kjempegod.
Tja. Ikke full enighet i familien.
Hun her ville ikke ha.
I går så vi denne danske filmen.
Vi lo godt av de to som skulle på guttetur til Island, men ble kastet ut fra flyplassen og kom seg ikke avsted. De kunne jo ikke si det til kjerringene, så de bodde i nabohuset, der de visste vennene var bortreist. De skulle bare være borte i helga, men så kom askeskyen på Island og da kunne de jo ikke dra hjem igjen, for kjerringene trodde jo de var der. Og slik viklet de seg inn i den ene løgnen etter den andre. Litt overdrevet men gøy også.
Jeg har en sjef som kommanderer veldig mye.
Jeg hadde invitert gjester på kyllingsuppe og det vet jo sjefen.
Har du en sånn sjef?
En som sitter inne i hodet ditt og forteller deg alt du skal gjøre.
I dag fikk jeg streng beskjed om å rense grønnsakene til suppa.
Ja men det er jo mange timer igjen, påpekte jeg.
Jeg har ikke en gang spist frokost.
Men stemmen i hodet gir seg ikke.
Rens de nå, så er du ferdig med den delen.
Ja vel da.
Og så setter du på kyllingen.
Ja, men kjære deg, det er lenge igjen.
Bare sett den på, la den stå og godgjøre seg.
Denne inni hodet forteller alt hva jeg skal gjøre og vi er slett ikke enige bestandig.
Litt mer salt, ja men er vel nok, nei litt til.
Og jeg må bare høre etter, for det rare er at hen bruker å ha rett.
Jeg kjøpte en boks hel pepper.
Og jeg lo godt nå pepperen ikke kom ut av hullene.
Dustete tenkte jeg.
Hvorfor ha hull der når pepperen er for stor.
Eller?
Å ja.
Jeg må fjerne papiret over åpningen.
Da var det vel ikke så dumt likevel da.
Endelig frokost.
Bordet er like fullt som det bruker å være.
Usikker på om det blir lest i dag.
Jeg lager så kyllingfarsen til kjøttbollene.
1/2 chili, 1 fedd hvitløk, i pk kyllingkjøttdeig, 1 egg, 1 dl fløte, salt og pepper.
Og fersk oregano.
Jeg har ikke brukt kjøttboller når jeg har lagd kyllingsuppe før, men det var godt og vil bli gjentatt.
Settes i kjøleskapet.
Toast..smør, olje, krydder.
Klar for ovnen 200 grader, ca10 minutt
Roborock passer på at gulvet er noenlunde rent.
Det dumme med den stemmen er at jeg innimellom må være streng og si nei.
Jeg kan nemlig være litt vanskelig å stoppe, når jeg har begynt.
Noen tror jeg ikke har viljestyrke, men det har jeg.
Men jeg har stort sett lært meg å tøyle den for hvis jeg ikke passer meg, går det rett vest.
Og jeg skulle ikke rydde i dag, bare lage mat.
Men så var det denne boksen jeg fant i går da.
Den kan jo sorteres, mens jeg sitter i ro.
Jeg tror vi tillater oss å arkivere disse.
Denne klokka fikk vi på Anthem of the seas.
Vi både låste opp døra og betalte med den.
Det var veldig praktisk.
De har ikke hatt disse på celebrity cruises.
Og hvis de kan brukes får vi nok nye.
Postsparebankbok.
Hvem skulle vel trodd at vi ikke trengte bankbok?
Av en eller annen grunn, fant jeg alle dåps og fødselsattester.
Kanskje måtte vi ha det i 1998 når vi skulle på cruise for første gang.
For å få pass? Ja litt merkelig at de var samlet her, for oss alle fire.
Herr og fru, i litt yngre utgaver.
Det hadde vært fint å få unna denne posen også.
Da kan jeg føle at jeg har gjort noe nyttig i dag også.
Enda flere strikkeoppskrifter jeg har brukt.
De to genserne til høyre lå jo i skapet på loftet.
Skal tro om noen fortsatt broderer? Da kan de få disse.
Jubeldag igjen.
Det har foreløpig ikke kommet så mange årets utgivelser her.
En helt ny krimserie. Dansk.
Jeg har som mål å ikke begynne på nye serier, men litt nytt må jeg jo ha.
Den andre er en diktbok.
Så er kyllingen kokt og kan renses.
Med linser og pasta og pølse og kjøttboller og grønnsaker, er det så fullt at det nesten ikke er plass til kyllingen.
Men jo da, så vidt det er.
Og det var nydelig godt, om jeg må få si det selv.
Og gjestene hadde med seg blomster og sjokolade.
Jeg er vel heldig.
Denne leste jeg ut i går.
Den var jeg noenlunde fornøyd med, tatt i betraktning at jeg ikke liker noveller.
Den neste ut i stabelen med de tynneste, er denne.
Det er faktisk svært befriende å lese de ut av hylla.
Nå skal jeg stable opp pocketbøker som har ventet lenge.
De skal jeg lese i mars.
Da kan jeg med god samvittighet begynne med nyere bøker igjen i april.
Jeg kan kunsten med å fylle dagen min med godt innhold.
Og jeg som har et snev av klaustrofobi, stengte ute alle tanker og gikk ned i ubåten.
Jeg har også gjemt på en twist, gudene må vite hvor mange år.
Men den lå uinnpakket i posen og jeg vet at produsentene, her Freia, liker å få informasjon om sånne hendelser og sender gjerne en oppmerksomhet tilbake.
Men da må den sendes, hjelper ikke å ha den liggende her på hylla i mange år.
Denne er like fin og jeg har glemt at jeg hadde den.
Til å smøre på ved smerter.
Kjøpt i Alicante, 2016.
Ikke mer enn ni år siden det.
Tape ja.
Kjøpte nettopp, for det var tomt……trodde jeg
Eske til iPhone. Hvilken modell skal tro.
Å ja, var det et belte til den kjolen?
Hmmm, hvilken kjole?
Tror ikke noen vil savne hverken nabbibilen eller kyllingen.
Vesker er fint å ha, hvis de ligger på et sted sammen med de andre veskene.
Og myggarmbånd? Har vi det? Og hvor mange år varer de?
Et tegn på at du er gammel er at du tenker: Den lille eska er jo så nydelig. Den kan jeg ikke kaste.
Kan jeg det? Eller hva med to rosetter? De kan vel brukes?
Jo da. Klesbørster å putte i veska er topp. Papirlommetørkler også.
Men…. Da må de ligge der de skal ligge, ikke gjemt blant mye rot.
Jeg har faktisk savnet de små klesblørstene. Fine å ha med på ferie.
Munnbindet kaster vi nå.
Det skal jeg klare å kjøpe et nytt, hvis det blir behov.
Cruiseducks.
Dette er et fenomen på cruise. Folk har med seg små plastender og plasserer de rundt om på skipet.
Når du finner den går du inn på fbsiden til gruppa og forteller at du har funnet den. Litt gøy.
Den til venstre fikk jeg av Debbie, fra Canada, vi har holdt kontakten siden vi møttes i karibien.
Kort er også fint å finne…..hvis de ligger der de skal ligge og ikke løs i hylla.
Bilde av eldstemann som åtteåring og meg selv som ca10-åring
Så oppdaget jeg noe sensasjonelt.
Sksl tro hvor lenge jeg har hatt funksjonen, hvisk ut.
Se nå fjernet jeg den lille grønne sløyfa.
For et mirakel.
Nå kan jeg trylle bort alt rotet på bordet mitt.
Når bordet mitt ser sånn ut.
Da kan jeg trylle bort rotet.
Ja, er litt usikker enda for det er ikke alt jeg får til.
Men borte blir det.
Fenomenalt 🤩
Så her har jeg fjernet alt rot rundt eska med skjermvask.
Å ja, er det her de er ja.
Men skal tro om jeg kan fjerne det hvite også?
Men nå har jeg brukt mer tid på å dokumentere rotet, enn det tok å rydde i det.
Og jeg har mye igjen.
Denne boksen blant annet.
Tenk at alt dette lå samlet her.
Og jeg fikk nesten fnatt når jeg fant enda en pose med oppskrifter jeg må se igjennom.
Men nå er det stopp.
Nå skal jeg straks lage middag.
Hverdagsmiddag.
Stekt fiskepudding, med stekte poteter, gulrot og løk.
Jeg hadde i litt spinat som jeg ville bruke opp, en rest dip fra fredag og noen baconskiver.
Det ble veldig godt.
Det er jo ganske enkelt de grønnsaker du liker, lag saus og legg alt sammen med fisk i en form og topp med ost. Enkelt og godt. Man kan jo bruke ferdig saus også.
Men det ble igjen bittelitt.
For lite til å fryse.
Gubben skal jo ha middager når jeg skal på diett igjen. Men da er han ikke så glad i å varme opp fisk.
Så kom jeg på det.
I morgen skal jeg ha stekt fiskepudding og da kan vi bruke dette som tilbehør.
Gubben kjører og jeg nyter utsikten til maleriet mitt.
Og det var så koselig for småjentene mine kom også, sammen med mammaen og den andre bestemoren.
Og jeg traff også en venninne jeg gikk på ungdomsskolen sammen med.
Å komme seg ut og treffe folk, det er sunt for kropp og sjel og humør og alt, ja.
Der var kaldt og ingen fugler som badet.
Du verden hvor jeg gleder meg til Canadagjessene igjen kommer skvaldrende.
Nydelig blåfarger. Sug de inn.
Og solen nærmer seg.
Og da må jeg vel vaske vinduer.
På Åndalsnes har de sol.
Og de har fått solen tilbake mange steder i bygda.
Men ikke hos oss.
Men til neste helg er den like rundt hjørnet.
I går fant jeg Frostachips på Coop.
Nå fant jeg slik chips jeg liker godt, riflet med salt.
Jeg synes det er litt morsomt å følge denne lille lokale chips fabrikken.
Det er ikke enkelt å komme seg inn med et lite produkt i kjedestyrte Norge, men nå finner jeg de på stadig flere utsalgssted. På Norwegian flyene, på flyplassen, Bunnpris og Coop med mere.
Jeg er imponert.
Jeg er jo gammel selger så jeg er imponert over salgsapparatet deres.
Når jeg hadde besøk her forleden, snakket vi om “gamle” dager.
Et populært tema.
Vi snakket om når vi samlet på glansbilder og servietter.
Og vi hadde papirdukker som vi kledde på.
Vi sa at det er helt ut nå.
Og så dukker det opp reklame for dette spillet .
Nå skal vi jaggu det kle med telefonene våre også.
Klær og sminke.
Ja slik er det bare i dag.
Vi fikk overraskende kaffebesøk i går også.
Og etter kaffen var det klart for middag.
Jeg fant denne oppskriften når jeg ryddet.
Takk fra en pose kyllingvinger.
Jeg er glad i å panere men har aldri gjort det på denne måten Smelte smør, ha i sennep og chili, blande paneringsmel med raspet ost.
Men det så godt ut.
Og det var godt også.
Men jeg fikk litt vondt av den stakkars agurkbiten som betuttet skjønte at livet ikke var til å redde.
Først er den blitt skilt fra resten av kroppen og nå er det sekunder før eliminering.
Slik kan det gå.
Jeg trøstet den med at det ville ikke vært bedre å ikke bli spist for da ville den råtne.
Så det så.
Husker dere gode gamle horn med sesamfrø.
Lise Finchenhagen la ut oppskrift på Instagram.
Jeg må bake de tenker jeg.
Jeg strikket litt i går på pusegenseren til dukka, men den nye strikkingen jeg kjøpte i går, ligger og rister av iver.
Det blir ikke så mye strikket så det går smått.
Ikke som før når jeg strikket hele kvelden.
Og når vi møttes vi venninnene når vi hadde barn på samme alder, som lekte mens vi strikket.
Men jeg har ihvertfall tatt opp igjen strikkingen etter en pause så det er bra.
Det blir lettvint middag, rester av pinnekjøtt og pølse.
