Lillasjel

Helledussan nå er jeg blitt gråhåret på rett.

Men det bryr vi oss ikke om.

Spiller ingen rolle.

I dag har jeg gjort veldig lite.

Kroppen er sliten og jeg greier ikke å motivere meg selv lenger.

Jo da, selvfølgelig kunne jeg presset meg selv til det.

Jeg kan ikke si at jeg ikke ville greid det, men nå velger jeg å si nei.

Jeg var med på første meditasjon i dag, men ikke timen etter.

Da var de i grupper på 6 personer.

1 ga healing, 1 snakket i transe, 1 snakket inspirert, 1 skulle skrive, 1 skulle være medium og 1 skulle være mottaker. Jeg vet ikke om de byttet på oppgavene men selv fant jeg meg en god stol og slappet av.

Nye trær plantes.

I timen etter jobbet vi to og to. Det samme etter lunsj. Da var jeg med. Jeg ga healing og jeg snakket. Og det jeg sa om sitters liv, stemte og energien var sterk.

For meg har denne uken vært enestående.

Selvfølgelig er alt lettere å få til her, for energiene er så sterke, men jeg har fått til å la noen snakke gjennom meg, der jeg opplever å bli som en annen person. Og jeg har fått bekreftelse på at transehealing blir sterkere når vi åpner kanalen for så å trekke oss unna.

Jeg synes menyen for lunsj var morsom og symbolsk.

Blanke ark er alltid fint.

Da kan man fylle de med det som passer en.

Men nå er det nok for meg. Jeg kjenner at presser jeg for mye nå, da vet jeg ikke hva som skjer. Mest sannsynlig griner jeg, noe som jo ikke er farlig men også det trekker energi.

Vi ble spurt siste timen om hva vi ønsket å gjøre. Noen svarte healing, andre ville snakke, jeg sa jeg vet ikke. Men en modig sjel sa hun ville ha pause og da sa jeg at det ville jeg også og så gikk jeg ut.

Mye skyldes stolene. Å sitte time etter time på stoler som er vonde å sitte på, ja det er slitsomt.

Så mitt råd er, kjenn din begrensning. Ikke trekk deg så snart noe er ubehagelig, press deg litt, for ofte er det nødvendig, men samtidig ikke dytt deg utfor stupet.

Fugler og ekorn koser seg sammen ute når vi er inne.

Jeg har hatt flere fine samtaler med både fugler, ekorn og harer jeg.

Så lange samtaler har det ikke vært,  for det er nok mest interesse fra min side.

De har ikke vært så glad i meg som jeg er i dem, det må jeg nok innrømme.

Lytt hele tiden til hva som er riktig for deg.

Jeg er svært takknemlig for disse gode vennene jeg har vært sammen med denne uka. Bare det har vært en berikelse.

Det har vært det beste kurset jeg har hatt her.

De som følger meg på bloggen vet at jeg har mange tjenere.

Jeg fikk en her også.

En hyggelig mann passet på så stolen min stod klar.

Mine venner har jo kallenavnet Hyacinth eller dronningen på meg, for de er jo vant til at jeg er litt kommanderende til tider.

Og i dag bukket denne hyggelige mannen til meg når jeg kom og sa, Your majesty.

Akkurat slik det bør være når dronningen kommer.

Nå skal det sies at dette var dog eneste kontakten vi hadde.

Det er jo også slik det ofte er med tjenere.

De gjør jobben sin, men er ellers ganske usynlig.

Ikke alle tjenerne mine er det….og det er jeg glad for.

Takk for hjelpen tjener.

I kveld før avslutningen stod det papirlommetørkler på dronningstolen, men heldigvis fikk jeg ikke bruk for dem.

Stolen bar jeg fint på plass igjen selv, for jeg tror tjeneren har reist hjem.

Baren åpnet tidligere i kveld, men jeg rømte til rommet mitt.

Nå er det stillhet og avslapping.

Takk for meg.

Om det blir flere turer, tja det er litt usikkert.

Kanskje er det nok nå?

Men hvem vet, kanskje blir lengselen for stor.

Takk mine venner, jeg vil savne dere og den gode praten og latteren.

Men vi sees nok igjen, tenker jeg.

I dag

Det nærmer seg slutten igjen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Siste dag i morgen.

Her sitter dronningen.

Foreløpig blid og fornøyd.

Av og til får jeg sånne rare betraktninger

I det jeg var på toget, skjedde det som skjedde sist jeg tok tog.  at det står kø foran doen,  for folk tror det er opptatt.

Så er det bare at man må ta i litt hardt for å åpne den.

Slik var det her i dag.

det stod rødt på døren som vi jo tolker som opptatt.

folk står i kø og ingen prøver å åpne døren, for den var faktisk åpen.

Så når du møter en dør, ikke gå ut fra automatisk at den er stengt for deg.

Føles det riktig, prøv å åpne den.

Av og til kan det være vanskelig, men når du får den opp, kjenner du jo at det var riktig.

Noen ganger må du også lukke en dør, for å gå videre

Det gjorde jeg under talen i dag.

Vi kan gå halvveis i talen, etter 30 minutter, når noen skal på reading

Og jeg følte at det skulle jeg.

Jeg skulle ha en reading med meg selv

Det føltes godt

Det sier meg at jeg er ikke nødt til å høre alt

Det er ikke alt som passer for meg

Og da kan jeg faktisk forlate det

Hele tiden har vi valg

Det er viktig å ta de rette valgene for oss selv.

Selv om det ikke var det helt store valget i dag, kanskje var det mest som et paradoks til de lukkede dodørene.

Men dette er viktig

Å ta de riktige valgene i livet

Forlate det som ikke er bra for deg

Noen ganger må vi også forlate mennesker som ikke er bra for oss.

Rett og slett for å komme videre.

vi må gjøre det som er riktig for oss.

Første gruppe i dag skulle vi jobbe med mediumskap.

Og kanskje hadde den ekstra halvtimen hvile, gjort godt.

vi skulle gå i transe og ta ned den personen sitteren ønsker. Jeg skulle ta ned en søster og det var det rareste jeg har vært med på. Jeg ble på et vis en annen person. Snakket mye fortere enn jeg bruker og mye lettere i bevegelsene. Og tårene rant og rant og snørra også. Heldigvis satt jeg med et papir i hånden. Man skal jo ikke sitte og grine,  men hvem kan vel styre dette når denne energien med så mye kjærlighet går gjennom en.

Skikkelig moro å naile denne oppgaven.

Selv fikk jeg en venninne gjennom og kjente det var riktig. Hun startet med å si at hun ville gjerne ville snakket høyere og da visste jeg med en gang at det stemte,  for min venninne var ikke av de som kviskret. Hun hørtes.

Etter lunsj jobbet vi to og to og skulle overlate til spirit hva vi skulle gjøre og jeg sendte sitter på en reise der hen fikk healing

Deretter fikk jeg så sterk healing selv at jeg nesten gikk i svime.

Siste økt i dag var en workshop.

Vi skulle lese hverandre først som inspirert, deretter gå dypere og få ord.

Igjen gikk det fint.

Jeg tror det hjelper at jeg ikke gidder å være nervøs lenger.

Da er jeg mer avslappet.

Morsomt er det også at jeg hadde 3 nøkler.

Så fikk jeg beskjed om at jeg måtte bytte en.

Men egentlig fikk jeg en fjerde og den kunne erstatte alle de tre.

Symbolsk har jeg kanskje fått en ny nøkkel og kan legge bort noen gamle.

Samtidig er ikke den nye nøkkelen helt enkelt å hanskes med.

Akkurat som ny læring. Man vet hvordan gjøre ting, men ikke alltid man får det til.

Se fine bjørka de har plantet.

Det er flere bjørker her som er plantet.

De planter trær her til minne om mennesker som har gått bort.

Jeg går ut fra at det er familiene til avdøde som donerer dem.

Nå har jeg funnet en av de gode stolene jeg brukte å sitte i tidligere når jeg var her.

Jeg har bestemt meg og ombestemt meg mange ganger om jeg skal delta på siste leksjon, men nå er jeg her.

Det er jo hele tiden en avveining mellom å prøve å få med seg mest mulig og samtidig ta vare på en sliten kropp.

Men jeg har egentlig vært i fin form. Vi er jo alle slitne.

Og glad er jeg for at jeg ble med til slutt, for det var helt fantastisk.

En svært god transetale men det som imponerte mest var healingen etterpå.

Flere ble plukket ut til healing og i transe kunne healer fortelle akkurat hvordan pasienten hadde det.

Vi kjente rommet ble varmt og det ble kaldt. Helt merkelig hvordan temperaturen skifter.

Det  merker jeg godt på healingrommet hjemme også.

Og når hun sier til en med et vondt kne at vedkommende ikke burde klatret i den stigen, ja da måtte vi le.

Det hadde hun nemlig nylig gjort og det var i hvert fall ikke noe healeren visste.

Rett og slett en fantastisk oppvisning, men nå er det senga her.

En amazing dag.

I dag

Jeg tror vi mennesker er i stadig utvikling energimessig. At vi er på ulike energifrekvenser. Når vi så forlater verden går vi inn i en annen bevissthet av sjeler på samme frekvens. Vi tar med oss erfaringer vi har gjort oss opp i den bevisstheten så den utvikles til en høyere bevissthet.

når et barn blir født, dannes det en sjel fra denne bevisstheten eller en annen bevissthet, blandet med energier fra dine forfedre, som du fysisk har forbindelse med. Da må den nye sjelen rense det gamle den drar med seg av energier fra sine forfedre så de ikke drar på gamle traumer. Dette vil da bli lettere for hver generasjon.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så jeg ser ikke for meg at en sjel skal vandre opp og ned, men opp og ned som en gruppeenergi. Derfor føler vi oss mer hjemme sammen med noen mennesker. Noen er du glad i med en gang dere møtes fordi dere kommer fra samme energifrekvens/bevissthet.

Kildeenergien har du da med deg og kan utvikle videre som ny sjel. Men dette er slik jeg ser det akkurat nå. Jeg kan ta grundig feil.

I dag var det gøy første talen

Det var ikke så mye tale, mer demonstrasjon

Elevene fikk prøve selv de ulike stadiene

Fra lett transe, inspirert til dypere transe

Det var så gøy å kjenne forskjellen i temperatur i rommet.

Når de gikk dypere ble det iskaldt i rommet

Jeg hadde absolutt ingen trang til å melde meg.

Jeg må innrømme at jeg er litt misunnelig på de som ser ting fysisk. Jeg ser ikke energier.

Men kanskje er det bra for da ville jeg vel hengt meg opp i det.

Og det er så gøy at det er unge mennesker som åpner opp.

Fôr hovedpoenget er at hver og en av oss er viktige. Er vi positive og glade sprer det seg rundt i energiene og på den måten påvirker vi andre. Slenger vi rundt oss med negativitet og harde ord, sender vi det ikke bare ut, men vi får det tilbake som et ekko, midt i fleisen. Og da kan vi ikke skylde på at det er andres skyld, vi har skyld selv også

Deretter hadde vi en fantastisk øvelse som jeg selv vil bruke der en er healer og trekker seg mer og mer ut

Som healer trekte vi oss mer og mer ut av healingen så vi så oss selv ute på plenen, omringet av lys. Det var den nydeligste opplevelsen jeg har hatt noen gang.

To skulle observere mens en er healer og en er mottaker og vi skal observere hva vi ser og føler av energier

Når jeg observerer kjenner jeg energien stiger ved at kroppen blir tyngre, allerede før de har begynt.

Pasienten fikk rykninger i det energien starter, rykninger i munnen.

Healers hode beveger seg

Så lukker jeg øynene og sier hva jeg føler, siden jeg ikke ser fysisk, men inni meg.

Bright yellow in circles and tourquise , calmer, feels good,

Green, greener, dark red from the upper body in to the heart, with message for partner of the need to open your heart

An older man, angel, wiseman in light

Healer feels the happiness she is sending, love

Message: open your heart. I can feel Almost like two fathers together, one each side saying we should have been with y sooner but now we are here

Very warm when they come back

Dette var stikkord for tilbakemelding.

Før middag var vi begge gruppene samlet. Vi delte oss i grupper på fire, der en etter en tok ned ord. Det ble nok mye love og love og love, men også noen gullkorn. Jeg likte godt setningen om ikke vær automatisk en kopi av dine foreldre og sett pris på de små ting, som gå og kjøp deg en iskrem og kos deg.

Så var det seremoni der to av lærerne tok ned noen som hadde gått bort og det er fantastisk å høre de jobbe, hvor detaljert de får ned informasjonen.

Og så var det å haste gjennom skogen for å komme seg i seng.

Klokka er bare ni her, men føles som midnatt minst.

Og vi er blitt forespeilet en transemedium klasse i morgen så det kan være jeg får mareritt om det i natt.

Jeg tar jo ned skriftlig ord fra de som har gått bort og synes det er vanskelig.

Nå blir det på direkten.

Jojo, det får gå som det går.

God natt og takk for i dag sier jeg.

Men først litt fotmassasje.

I dag

Det er så fint lyset som skinner mellom trærne om morgenen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En ny dag venter på Arthur Findlay.

Det merkes at vi har lange dager med mye sterk energi.

Man blir ganske matt i kroppen.

I går var det full utskeielse i baren.

Neida, det var det ikke.

Det var en Aperol og så senga.

I går var det transemeditasjon og jeg var en av de som fikk healing.

Selv om jeg er sliten, går det bra, synes jeg.

De blir jo slitne de andre også.

Du går glipp av mye i livet hvis du alltid er for sen

Du må møte opp i tide

Du må være der det er riktig å være

Hvis ikke suser livet forbi deg uten at du får tak i det

Det var tanker som slo meg i dag, inspirert av noen som alltid kommer etter at vi har begynt.

I talen i dag ble det snakket om hva vi kan bruke transe til.

Vi kan bli bedre kjent med deg selv

Bli et bedre menneske

Hjelpe andre til å føle seg bedre

Heve frekvensen

Hjelper  du deg selv først kan du hjelpe andre ved det.

Nå har jeg hørt mange av disse talene før, så jeg må innrømme det går litt på autopilot, men er du ny i miljøet kan du få en åpenbaring som gir deg selvinnsikt.

Før lunsj hadde vi derimot en fin øvelse.

Vi skulle åpne opp healingkanalen i transe, for deretter å trekke oss ut. Egentlig er det noe jeg selv gjør innimellom uten at jeg har stått hvorfor. Men nå merket jeg at når healeren trekte seg tilbake og lot healingintelligensen ta fullt over, ble det mye sterkere. Det er nemlig innimellom når jeg gir healing, at jeg føler jeg skal holde meg unna, ikke blande meg inn. Og da er nok det riktig, for det er jo ikke jeg som healer. Jeg åpner bare kanalen.

Jeg fikk også ny input til noen tanker jeg har som ikke samsvarer med det lærerne sier. For meg er det viktig å følge det jeg føler er logisk og riktig, ikke bare følge det jeg blir fortalt. Men det er ikke noe jeg skal utbasunere nå.

Nye tanker er ny energi og det er viktig for videreutvikling. Mye er endret i det spirituelle miljøet. Og jeg vil mer og mer over til en mer vitenskapelig tilnærming. Det forskes hele tiden på energier så en dag vil det komme ny læring. Det er jeg sikker på. Men det får komme når vi er klar.

I neste øvelse skulle vi tale og denne gangen gikk det kjempebra.

Energiene var sterke og ordene kom dalende av seg selv og vedkommende som fikk dem var fornøyd.

Jeg fikk selv fine ord.

Senere når vi hadde workshop gjorde vi en lignende oppgave. Selv om jeg fikk til ord da også, følte jeg ikke energiene like sterkt.

Hvorfor vet jeg ikke, men så lenge mottakeren var fornøyd får det bare være sånn. Kanskje snakket jeg mer inspirert enn i transe. Er man i transe, har man en dypere kontakt. Energiene er sterkere.

Noen er som meg, går litt utenfor de andre.

Slik er det bare med alt som vokser og gror, både blomster og mennesker.

I kveld hadde lærer Susanne sin transekveld.

Det var veldig gøy.

Først tok hun ned en kontakt i transetale.

Deretter gjorde hun to healinger mens hun var i transe.

En fin kveld og enda en dag er over.

I dag

Utenfor vinduet til rommet mitt, holder gartneren til.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er så mye fuglekvitter at i morges hadde jeg sov i ro i ørene.

Jeg tar meg ikke tid til å redigere bildene.

Første forelesning i dag var om stadiene i transe.

Vi forsvinner ikke når vi går i transe. Det er så mye gammel overtro. Ingen tar over oss. Går vi dypt nok, sovner vi.

Det er et energisamarbeid på et vis. Vi må senke hjernebølgene.

Til ulike nivåer. Det energifeltet vi har rundt oss er vel det vi kaller auraen.

Quieting the mind. Vi må roe hjernen, noe som for meg er helt vidunderlig, for jeg har jo en travel hjerne med mange tanker.

Kroppen blir da nervøs, setter i gang med kløe osv

Men det første jeg lærte var at skulle jeg sitte i transe, måtte jeg sitte i ro. Og jeg som er ei urokråke har ingen problem nå med å sitte rolig. For så snart du beveger deg, kommer du av deg.

I gamle dager var det flere som var svært flink med transetale. En av de er Leonora piper

Uansett hva vi sier så er vår egen person der i bakgrunnen så vi sier aldri noe som blir feil for oss.

Når vi sier de første ordene, går vi dypere, forbindelsen blir dypere.

Ofte går man opp og ned litt.

Vi får Redusert nervesystem, hjertet slår saktere. Pulsen blir stille.

Er noen i dyp transe kjennes det på energiene. Ofte får man tårer og gåsehud og man kjenner en tyngde i kroppen, man kan bli kald eller varm.

Jeg har alltid sagt at jeg har ikke en enkelt guide og det er litt gøy når jeg nå hører de sier at det er ikke en, men mange ulike som arbeider sammen. Så vi trenger ikke noe navn.

Dette med et navn er bare noe vi som mennesker henger oss opp i. Men igjen….dette er slik jeg ser det.

Gjør og føl det som er riktig for deg

Man kan se på hjernen endringene som skjer når vi er aktive i transe.

I grupper før lunsj var det healing. Jeg hadde dette tunge trøtte over øynene men allerede få minutter etter at vi startet opp, før healingen, forsvant det

Etter lunsj jobbet vi i en gruppe på 4. Vi var sammen 3 norske og en svensk. Det var slett ikke enkelt for hjernen er så innstilt på å snakke engelsk. Selv knotet jeg plutselig på bokmål. Så fikk jeg oppgaven å trekke ut en eller to setninger av det som var sagt, på grunnlag av notater og aldri har jeg vel rotet mer. Ble usammenhengende og tullete. Heretter tar vi ned på engelsk.

Etter middag ble vi delt i to grupper. Vi skulle først heale to og to deretter snakke inspirert fra teksten på et kort og vi skulle tegne og skrive. Det var gøy.

Jeg er jo alltid litt vanskelig av meg så jeg ba om å få et bord. Ja, jeg må legge ting tilrette for å få til tegning og skriving.

Takk til paparazzier for bilde og ord.

Jeg ble en flyvende engel med Karlson på taket hatt som &løy fra hus til hus. Fine ord fikk jeg også.

Her i baren slapper jeg av mellom slagene. Da er det helt stille her og det er nydelig.

Og til dessert ble det crème brulé og det var godt.

Siste økt etter middag skal vi høre Andrej kanalisere og gi healing. Det vil bli fint tenker jeg

Etter det, kan det hende jeg tar en tur i baren.

Får høre om noen av de andre skal.

I dag

I går var det fint å komme til skolen igjen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Første morgentur gjennom parken.

I dag startet jeg dagen med en bestilt trancehealing, som gjorde utrolig godt.

I går var jeg så sliten at jeg visste ikke hvordan jeg skulle holde ut mange lange, slitsomme dager her på college.

Og jeg var grenseløst stresset før jeg gikk inn.

Men jeg følte jeg fikk forklaring, mens han healte.

Jeg hørte ordene inni meg.

I og med at jeg sitter mye alene og ikke er i arbeid , føler jeg meg uvirksom og for å fylle det tomrommet, søker jeg hele tiden kontakter.

Jeg “møter” derfor energiene til mange i løpet av en dag, fra godstolen hjemme.

Jeg sender mye healing og jeg er derfor i energien til veldig mange.

Å være i så sterk energi hele tiden, det tapper kroppen min.

Når jeg sa dette fikk jeg beskjed om at jeg skulle si fra til kroppen min at jeg kun bør  dele av det jeg har til overs.

Og senere ved samtale med min venninne ga hun meg et bilde av at energiene flommer over og at alt som renner ut, kan gis bort.

Ofte trenger vi mennesker slike fysiske bilder for å forstå.

Jeg så for meg et norgesglass med energi og det flommer utfor kanten.

Det igjen minnet meg på denne videoen jeg har fra da jeg satt på balkongen hjemme og tåka flommet nedover fjellene.

I tillegg tror jeg at reisen til Asia har gjort at energiene mine har ekspandert og jeg er på en annen frekvens som kroppen min fysisk ikke er vant til enda.

Derfor gjorde det godt når nå energiene mine nå ble balansert.

Man må ha med et vitne når man er i healing, her i England.

Jeg var deretter med min venninne til healing etterpå og fikk observere.

Der fikk hun høre at vi kan velge å definere dagen vår ut fra gamle erfaringer eller om vi vil skape vår egen virkelighet.

Dette må nok øves på og selv om jeg har stor tro på dette, tror jeg nok likevel at fortiden innimellom kan velte frem noe gammelt . Dette for at vi skal få det bearbeidet.

Det er nok ikke så enkelt at vi bare kan kaste alt bare på et øyeblikk.

Men litt etter litt kan vi velge oss nye måter å møte verden på.

Deilig er det ihvertfall at stresset slapp taket.

Nå har jeg vært i resepsjonen og bedt om jeg får flytte en stol fra et annet rom.

Jeg må ha stol med armlener så jeg får hvile godt når jeg sitter.

Man kan jo føle at noen tror man mener å være som en dronning der man kommer slepende på en annen stol fra et annet rom men jeg kan godt være dronning jeg.

Hvis jeg sitter vondt får jeg ikke til å arbeide, jeg bare kjenner på hvor vondt det er å sitte.

Derfor er det mitt ansvar å lage meg et godt arbeidsmiljø.

Du har nemlig ansvaret selv.

Du kan ikke sitte der og klage hvis du ikke ordner opp det du kan.

Og noen timer etterpå sier læreren at etter hvert trenger vi ikke sitte i en halvsirkel men kan finne oss bedre stoler, for det finnes både stoler med armlener og det er sofaer i rommet.

Så det så.

Etter lunsj fortsatte vi arbeid i grupper.

Det er fint å ha to av mine venninner i min gruppe.

Felles opplevelser, da kan vi samtale om de.

Vi hadde en healing to og to.

Deretter en healing som skulle ende opp med at vi i transe skulle si ett ord eller en setning.

Det gikk fint.

Læreren har sagt mye i dag som resonnerer med det jeg selv tenker.

Jeg har ingen regler for hvordan jeg skal gå i transe, jeg lukker bare øynene og vips er jeg der.

Ingen symboler, ingen ord, ingen regler, jeg bare legger fra meg alt og er i energiene.

Og jeg healer akkurat slik han sier.

Det er jo like mange meninger om dette som det er healere.

Ingen har jo fasit, så man må gjøre det en selv føler er riktig.

Men slik jeg ser det, åpner jeg kun intensjonen om healing, åpner dermed for healingkanalen og trekker ut meg selv.

Jeg sitter der bare og lar healingen gå gjennom meg.

Jeg kan ikke styre den.

Derfor kan jeg heller ikke gi noen lovnader.

Healingen går dit den skal.

Det er heller ikke tillatt i henhold til lovene om alternativ behandling å love at du kan hjelpe noen.

Nå har jeg spist burritos til middag.

Det er divine service, det som er en form for gudstjeneste med filosofi, musikk og med beskjeder fra de som har gått bort til noen i salen.

Men jeg har bestemt meg for å hvile når jeg kan denne uken og har derfor trukket meg tilbake til rommet mitt.

Nå skal jeg slappe av, lese litt og så legge meg tidlig å sove.

Det blir godt.

For en fin dag det har vært.

I dag

Ja jeg er jo som de fleste vet, litt rar.

En av de tingene jeg tror på er at fuglene kan være sendebud fra de vi er glad i.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ja, ikke at det påstår det men de har en  merkelig tendens til å dukke opp på rare måter innimellom.

Slik som i går når jeg ventet på mine reisevenner på Gardermoen, inne på flyplassen.

Først etter midnatt var vi på hotellet i går.

I dag tok vi taxi til skolen klokka 11.

Så var jeg her igjen. Er det gang 10 eller er de 11 skal tro.

Jeg rusler litt i parken.

Allerede har vi hatt gode samtaler om sårbarhet, forventninger og presset vi legger på oss selv for alltid være bra nok.

Så allerede forstår vi at i denne uken skal sårbarheten vår komme til overflaten.

Tårene sitter løst. Det er følelser som blir jobbet med. Gjerne av den gamle typen som vi har båret på siden vi var barn.

Det er gratis healing på lørdag og onsdag så vi var med på den. Og inni meg fikk jeg beskjeden om at denne uken skulle jeg ikke streve for å prestere, bare være her og få ro i kropp og sjel.

Selv om det ikke er så enkelt som det høres ut i det vi skal øve sammen.

Vi skal møte klokken 17.00 i plenum. Deretter er det middag 18.00 før vi møtes igjen fren til 21.00.

Da blir det nok en liten tur i baren, men skal tidlig i seng.

Fint er det å sitte her i parken. Og paparazzier ligger på lur overalt.

Jeg hadde lyst til å gå bort til kirken i dag.

Jeg har ikke vært der siden jeg var her første gang.

Jeg satte meg ned litt for en liten meditasjon.

Fin, liten kirke.

Mange gamle graver men mange ikke så gamle.

Her er Arthur Findlay og kona begravd.

Her er graven til tvillingbabyer.

De døde for 22 år siden.

Når vi tusler hjemover forstår jeg at jeg har fått enda en trener.

I stedet for å gå snarveien over jordet, drar hun meg med på en ekstra runde.

Det ble dagens trim.

Vi får rommet allerede klokka 14.00.

Dette var før kontorer men nå har de bygd om til enkeltrom og jeg er en av de heldige som har fått rom her.

Kjempestort rom. Rommene på skolen er jo de fleste små. Mange har bad på gangen og jeg måtte stå på venteliste for å få bad.

Flott bad har jeg.

Jeg går gjennom parken for å komme til rommet. 3 min å gå.

Ute hopper fuglene og de kvitrer og synger.

Jeg har fått et kort det står normal på.

Så flott, tenkte jeg. Bevis på at jeg er normal.

Men så slo det meg at kanskje jeg ikke er helt normal siden jeg må ha bevis for at jeg er det.

Haha

Det er bare for at spisesalen skal se at du har normal diett.

Ukas mål er slapp av, vær som du er.

Men det blir spennende å se hvor mye grining det blir, tenker jeg.

I dag

Da forlater jeg Isfjorden igjen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Gubben kjørte meg til stasjonen.

Jeg har vært så stresset inni meg flere dager før denne gangen.

Nesten så jeg ville blitt glad om det ble avlyst,  for det er så slitsomt.

Men jeg er også opptatt av å ikke gi etter,  for da er det lett at det vokser.

Til slutt vil jeg begrense meg og bli sittende hjemme og det vil jeg ikke.

Derfor drar jeg avsted,  for inni meg sitter det en som elsker opplevelser.

Bispen, Kongen og Dronninga i det fjerne.

Der oppe er Trollstigen og der er de er allerede i full gang med brøyting så vi får håpe på tidlig åpning i år.

Men vi skal oppover Raumadalen.

Romsdalshorn

Trolltindene

Så er vi ved Mjøsa

Nydelig er det.

Men det er slitsomt med tog i dag. Jeg får ikke til å lese.

Men jeg tror jeg sovnet noen minutter og det gjorde godt.

Først hadde vi et koselig møte på kafeen hos Cappelen Damm.
Fra venstre Jorid Mathiassen.

Hun har gitt ut to nydelige bøker og jobber nå med en historisk bokserie som forhåpentligvis skal være klar for lansering i 2028.

Jorid Mathiassen, Der hvite liljer vokser

Jorid Mathiassen, Blå som anemonen

På insta @bokjorid

Margrete Krogseth, er redaktør og gir ut mange av de fantastiske pocketbøkene som du ser i dagligvare og kiosk, i tillegg til bokhandelen.
@margretesfeelgood

Til Høyre for meg Anita Ness, hun har blogg

https://artemisiasverden.blogspot.com/

Insta @artemisia60

Ytterst til høyre, Cecilie Kristine Aker Hatlø, bokentusiast.

Bildet er Anitas, jeg har fått låne.

Og heldige meg. To nye bøker.

Hurra. Tilbake på Aschehoug

Aschehoug har et tett samarbeid med en liten gruppe påvirkere og Anita Ness og jeg er glad for at vi får være en av de,

Asbjørg Engebø Rystad er en av våre kontakter i forlaget.

To bøker stod i fokus denne kvelden.

Blant annet boken som er blitt solgt til 30 land, M.L.Stedman, Et liv langt borte.

Jeg leste den ferdig før jeg dro, men ville vente til jeg hadde hørt mer før jeg skriver omtale. Jeg satte pris på å høre mer om boken, for jeg skjønte at jeg hadde lest den for fort og kanskje ikke fått med meg alt. Nå gikk det opp flere lys for meg. Jeg er jo en hurtigleser og av og til når da i tillegg konsentrasjonen svikter, får jeg ikke med meg alt.

Eli-Ann Tandberg er oversetter og har gjort en fabelaktig jobb. Det er et vakkert, poetisk språk. Hun kunne ikke være tilstede i går, men Annette, redaktøren forteller,  og jeg syntes det var svært interessant å høre om arbeidet bak boken. Redaktører fra flere land har kontakt med hverandre og mange i forlaget leste manus. Det var budkrig blant flere forlag for å få kjøpt rettighetene og til slutt stod det mellom to. Da måtte de skrive et “kjærlighetsbrev ” , mine ord, om boken og de fikk budet pga at forfatteren falt for ordlyden i det brevet.

Det er første gang vi får litt bakgrunnshistorie til hvordan de velger ut en bok og det var spennende å høre om.

De får jo flere dusin manus hver uke og plukke ut gullet derfra kan være vanskelig.

Stedman har gitt ut en bok tidligere og Aschehoug har fått rettighetene til å gi ut en pocketutgave av den, og den skal fru bokidiot kaste seg over……i hvert fall legge den i stabel. Ja det er mange i kø, jeg vet, jeg vet. Men når jeg får gåsehud når jeg tar i boken, da må det være et tegn kroppen gir meg på at dette må være bra.

Deretter fortalte Stian Hjelvin Andersen om sin nye bok, Bukke,nikke,neie.

Jeg har ikke lest de tre første han har skrevet men jeg ser fine omtaler av de. Denne derimot skal jeg lese for den høres ut til å passe meg.

Fra omslaget:

Vi kunne vel alle trengt noen nye impulser. Men at det var biografiforfatter Merete Moe skulle bli, den så hun ikke komme. Da sjefen virker altfor ivrig etter å innvilge henne skrivepermisjon, skjønner hun at jobben som aviskommentator ikke lenger er trygg.

Dermed takker hun ja til bokoppdraget, en biografi om Halvdan Hanssen: Tidligere toppadvokat, nå en selvskrytende selvhjelpsguru. Og snart oppdager Merete at historien hun skal skrive, er full av løgner.

Den gamle flammen Christian dukker opp igjen, og påstår at denne gangen er det for alltid. Men tør virkelig Merete stole på det? Hun skulle gjerne ha spurt AC, men bestevenninnen har blitt alvorlig syk, og det er best hvis Merete later som ingenting. Hun kan ikke være lykkelig når venninnen skal dø.

Bukke nikke neie er en skarp og fornøyelig roman om å ta vare på det som er viktig.

Og så er jo en bokidiot i himmelen når bøker blir lagt frem så vi kan få med hjem.

Jeg gratulerte meg selv fordi jeg greide å la en være igjen som jeg tenkte passer best til de yngre.

Det er nemlig slik at når man lider av en alvorlig grad av bokavhengighet, går man lett berserk når flunkende nye bøker blir lagt foran nesen på en. Det er som en rus. Jeg suger den inn og blir som lammene som hopper og spretter når de blir sluppet ut om våren. Det er nesten så jeg breker på samme måte også, i lykkerus.

Jeg fikk også med meg den nyeste av Sven Petter Næss. Jeg vil lese den før Østerøy krimfestival i september for han kommer dit.

Jeg har lest og likt godt alle i Harinder Singh serien.

Så gikk Bodil, en av mine “brukerstyrte” assistenter, Cecilie og jeg på Pincho Nation. Dit har jeg ønsket meg lenge men nå passet det.

Jeg må virkelig takke mine venninner som hjelper meg når jeg skal til storbyen. Anita Ness som møter meg på stasjonen og leder meg frem og Bodil som kommer ned til forlaget og henter meg til overnatting. Jeg blir jo så stresset av det T-bane greiene som går i alle retninger.

Bodil spiser opp kyllingvingen sin, mens jeg studerer min mat.

Dette er en tapasinspirert restaurant der det serveres småretter.

God mat. Sjømatpizzaen til venstre var best og ga meg inspirasjon til å prøve de hjemme.

Takk for en flott og inspirerende dag.

Bøkene må få bo hos Bodil til hun kommer oppover i mai og vi måtte le når jeg har store utfordringer med å legge de igjen.

Det er jo nesten som å overlate dine nyfødte barn til en barnevakt.

Men jeg skal til London i dag og kan ikke ta de med.

Så jeg får gråte mine modige tårer i savn og lengsel.

Men mest av alt glede og takknemlighet.

Gleden over alt bøkene gir meg.

Møtet med forlagsfolk og andre påvirkere.

Alt dette beriker livet mitt.

Så selv om jeg er arbeidsufør føler jeg likevel at jeg kan inspirere og det er fint.

Å være på disse møtene gir en jobbfølelse.

Det er verdifullt.

Nå skal jeg videre til neste “jobb”

Arhur Findlay spiritual college.

Å helledussan hvor mye jeg gleder meg.

I dag

Det er koselig å få melding om at man har inspirert til lesing.

Det er jo det som er drivkraften bak arbeidet med omtaler.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det inspirerer også meg til å lese.

I dag skal jeg lese ut denne.

Den har ventet lenge enda den er svært fornøyelig.

Jeg har høstet auk-en før jeg drar, så den forhåpentligvis trenger mindre vann.

Jeg har en solid husbond men når det gjelder å passe på urtene mine, nei da er jeg skeptisk.

Dessuten drar han selv også og jeg regner med at vanning av planter ikke er noe Verisure tar seg av.

De har nok med å passe på huset,

Egentlig tenkte jeg å tømme auk-en før vi dro til Asia, men aldri har den produsert mer. Jeg tror jeg har høstet den minst fire ganger.

Jeg brukte kokosjord fra Clas Ohlsson.

Sitronmelissen som var svært tufs i sommer, har eksplodert i vinter også.

Jeg når jo ikke å bruke alt. Jeg bruker jo bare litt i teen min og salat.

Jeg får google. Tørke litt i ovnen kanskje.

Jeg kjøpte to chiliplanter og tok livet av den ene.

Så får jeg se om denne vil gi meg chili.

Jeg har et minidrivhus, kanskje jeg må finne frem det når jeg kommer hjem igjen.

Persillen har tatt av også. Nå har jeg høstet masse men ser jo at det er mye igjen enda.

De eneste jeg har måtte tømme er salat.

Skal så nytt når jeg kommer hjem.

Jeg puttet persille i fryseren.

Til og med Korianderen som jeg antok var ferdig i februar, har kommet seg selv om det ikke er så mye.

Men basilikumen tar kaka.

Se på de digre bladene.

Igjen og igjen tenker jeg at nå er den vel ferdig, men neida, den fortsetter å levere.

Kanskje finner jeg en stor krukke og planter den ut så jeg kan så nye.

Det ble ganske mye og enda lot jeg det være mye igjen, i håp om at den igjen vokser.

På med olje for å kverne den.

Hvitløk og parmeggiano.

Hadde den i bokser og fant da pinjekjernene på benken.

Ut av boksene igjen for å få med pinjekjerner.

Slik er det når man stresser.

Men nå er den i fryseren.

Ville ikke ha den i kjøleskapet når vi drar, redd det blir mugg.

Gubben henter ved.

Mens jeg lager “Tadetduhar”-pasta.

3 grillpølser, noen baconskiver, paprika, purre, hvitløk, tomater. Litt gammel,pesto, en dask hvitløksdressing. Sitronsaft. Philadelphiaosten ble overflødig. Er nå på -15 grader i fryseren.

Sammen med en halv Norwegia.

Ja du kaster vel ikke osten om det er en flekk på den? Nei, den høvles av, osten raspes og blir lagt i fryseren til senere bruk.

Masse ost, kjekt å ha på lur.

Først surres bacon, så har jeg i resten og lar det surre før jeg har i pesto og dip og lar det koke litt.

Det ble veldig godt.

Jeg vant i et lotteri men er litt usikker på om det bare er pynt eller om de kan brukes til noe.

Sjekk her. Vinteren er sikret.

Jeg skal være borte 1,5 uke nesten og har med bare ei bok.

Går det an?

Tja, på toget liker jeg ikke å lese og i uka er det fullt program.

Dessuten skal jeg på besøk til Cappelen Damm og Aschehoug, så det forundrer meg ikke om det kan komme til noen flere.

Kofferten er pakket.

Det rareste er at jeg gleder meg veldig men mest av alt gleder jeg meg til å komme hjem igjen.

Jeg har nok fortsatt behov for ro etter den lange Asia-reisen.

Og det blir nok litt farting hit og dit i mai og juni også, vi har noen planer.

Og når jeg kommer hjem skal jeg jo planlegge 17. mai buffet.

Borte bra men hjemme best.

Heldigvis sier jeg.

I dag

Jeg har hatt besøk på healingrommet mitt i dag også.

Der hadde vi noen fine opplevelser sammen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er så herlig når begge i samme sekund gisper og får tårer i øynene og  gåsehud, når energiene flommer opp rundt oss.

Etter besøk skrev jeg en omtale.

Inger Johanne Øen, Selv om himmelen faller

Jeg har ikke pakket enda.

Men jeg har funnet frem det meste.

Jeg pakker i morgen.

Det er jo mindre å pakke når man skal ei uke alene på kurs.

Mer når to personer skal ut på bøljan blå en måned.

Jeg henger frem det jeg tror jeg skal ha med.

Vi sitter jo mye i dype meditasjoner og da liker jeg å ha bukse, korte tights.

Korte kjoler er ikke noe særlig når jeg sitter der og skrever.

Jeg er jo ikke fin frue med beina i kryss.

Stor mage serru, slik er det bare.

Jeg har ikke kjøpt meg et eneste plagg på 1,5 år og kjenner lysten på noe nytt, siger på.

Vi får se når jeg skal sørover i slutten av mai, om jeg greier å holde meg.

Middagen var enkel.

Fiskekaker med en asiatisk vri.

Purre, paprika, reddiker og en chili, surres.

Fiskekaker som jeg lagde før helga.

Så har jeg litt sursøt saus på grønnsakene.

Servert med stekte airfryerpoteter.

Det ble en god vri. Må ha litt variasjon og fisk og fiskekaker kan jo serveres på dusinvis av måter.

Middag på 20 minutter.

Ser dere feilene?

Det er noen runder som ikke er like, men jeg får prøve å gjøre det samme på neste erme.

Tror ikke det er noen som ser det.

Angrer litt på at jeg ikke valgte noen friskere farger. Litt gult hadde nok gjort seg.

Dette er 6 år. Hun er bare 3:5 år men jeg trenger tid. Etterpå blir det en 4 år, med rosa i bunnen. Her er det rødt.

Nå er det MasterChef.

Jeg har kun lest noen sider.

I dag