Når man tuller med tiden


I dag var jeg oppe klokka 6 og dro ut på sjøen.

Nei, det tror du vel ikke på.

Gubben dro på sjøen men det ble lite fangst.

300 gr hyse, 500 gr torsk og 700 gr lysing.

I morgen tror jeg det blir fiskesuppe.

Kanskje med noen fiskeboller av hysa og litt lysing og reker.

Hvis jeg ikke finner på noe annet.

Torsken ville sønnen ha.

I dag skulle vi på påskebrunsj klokka 15.00, trodde jeg.

10.30 begynte jeg å tenke på det jeg skulle ta med.

Kyllingvinger med tigersaus er standard.

I tillegg tenkte jeg å lage laksepai.

Jeg ringte sønnen og fortalte hvor torsken lå i kjøleskapet så han kunne hente den for vi skulle bort klokka 3.

3 spurte han, skulle ikke dere bort i ett-tiden?

Gubben sjekket og jo da, klokken 13.

Vel, da droppet jeg pai og lagde en lakseform, eller rettere sagt ørret.

Jeg surret purre, spinat, hvit og chili.

Jeg la ørret, persille og tomat i en form.

Lagde saus på grønnsakene.

Tømte over ørreten og inn i ovnen.

Tilbehør til kyllingvingene

 

Da er de ferdige.

Vi tømmer rekeposen og planlegger rekesalat i morgen.

Kanskje til og med litt reke cocktail til kvelds.

Så blir vi hentet til selskapet. Hente servicen er bra.

De er så flink å pynte de damene.

Fint bord.

Tulipaner med ny TikTok vri.

 

God mat.

Min lakseform som jeg ikke spiste selv.

Den ble med hjem igjen så var nok ikke så veldig populær.

Slik går det når det er hastverksarbeid, hadde vært finere med pai.

Men da blir det fisk mange dager på rad her nå før påskedagene.

Broccolisalat og vanlig salat og focaccia

Lefse ruller, laks på tortilla og spekemat ruller.

Kyllingvinger, kjøttboller og dadler, (utenom bildet)

Gjett om vi ble mett?

Jeg må lage broccolisalat, det er bare så innmari godt.

Kongen selv tester hvitvin.

 

 

Og så.nydelig ostekake til dessert.

Det er så fint å møtes på dagtid for så å komme hjem tidlig og slappe av.

 

Nå skal jeg lese.

Allerede hektet, 80 sider.

Tror dette er Sendker på sitt beste.

Nydelig lesing, gleder meg til fortsettelsen.

I dag

Jeg bare er sånn


Det er kjekt å være på tur, men det er deilig å være hjemme også.

Påskekrim og snacks med blåmuggdip.

Liker du blåmuggost,  må du prøve blåmuggdipen min.

En castello kjøres i blender sammen med en halv boks rømme, litt sitronsaft, salt og pepper.

Bland så inn resten av rømmeboksen og gjerne litt hakket persille.

Kjempegodt.

Og spiser du ikke opp alt, bruk restene til saus for pasta eller kylling eller fisk eller hva som helst.

I går så vi to nye episoder av Shetland pluss Voice.

Jeg er litt sånn at jeg bare plutselig begynner på noe.

Det burde vært vindusvask men de er fremdeles like skitne.

Ikke er påskepynt kommet frem heller.

Jeg tømte den ene auk-en mens brødskivene til frokost ventet.

Det er to med basilikum,  men den er ødelagt av ett eller annet.

Jeg tror jeg har høstet de feil, så de har kommet med for mange forgreninger så det ikke blir noe av dem.

Jeg skal prøve å lage nye planter.

 

Men nå vasket jeg krukkene.

Nå har jeg to tomme auk-er å så i, men det blir ikke i dag.

Jeg orker ikke å gjøre så mye for jeg er fortsatt slapp.

De får bare stå der.

Men sitronmelissen min er fin, så jeg må drikke mye te fremover.

Og persillen og salaten er fin.

Jeg skal så mer salat og mer basilikum.

Jeg mangler litt til tapasrettene jeg skal lage i morgen, så må handle litt.

 

Se hvor godt man ser huset mitt nå når hekken er blitt lavere.

 

Det begynner å bli grønt men det er jo snø i fjellet.

 

Se så mildt at jeg kan dra på butikken med bare legger.

Hårete også,🤪

 

I dag ble det kyllinglår i biter.

Jeg tenkte å lage spyd med de lårene var i mange biter som var for små.

Derfor stekte jeg poteter i båter først, 15 minutt og så la jeg kyllingen på toppen, 10 minutt, i airfryer.

Jeg smurte inn kyllingen med noe marinade jeg lagde i januar til grillspyd med fisk.

En liten rest stod igjen i kjøleskapet

Marinaden:

https://lillasjel.blogg.no/jeg-fant-jeg-fant-hurra.html

Kjøp ikke airfryer bakepapir på Europris.

Alt henger fast.

2 fedd hvitløk, en chili, 2 sopp, 1/2 paprika, 2 vårløk og halv pakke broccolini.

Grønnsakene surres mens kjøtt og poteter er i airfryer.

Broccolini får være med på slutten.

Jeg er ikke så glad i broccoli men synes disse var bedre, sikkert bare innbilning for de er vel ganske lik på smak.

Det ble ihvertfall himmelsk godt.

Potetene ble krydret med pommes frites krydder fra kitchn.


Omtale skrevet

Anne Østby, Å danse i Lahore

Jeg har så vidt begynt på denne.

Jeg skulle lese i dag men har rotet bort hele dagen.

Eneste fornuftige jeg har gjort er å besøke barnebarn og lage middag.

 

Vi møtte Sendker når vi var på Feelgoodfest hos Cappelen.

 

 

 

Jeg har jo så morsomt et bilde av oss.

Det ser ut som han prøver å si meg noe 😂😂

Marian Keyes er vitne.

Sendker er en av mine favorittforfattere og jeg har lest alt han har skrevet.

De to første, Kunsten å høre hjerteslag og Kunsten å være den man er, er de beste for meg.

Nå er jeg spent på denne, fra Japan, om ei som gifter seg med seg selv og en som lever i isolasjon.

Begge deler er blitt mer og mer vanlig i Japan.

Men nå er det blitt så sent at det er på tide å finne frem Lauritzen og Shetland.

I dag

 

 

Anne Østby, Å danse i Lahore

 

 

Anne Østby, Å danse i Lahore

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Jeg likte svært godt de to første bøkene til Østby, Biter av lykke og Havsang.

Om godt voksne kvinner som starter sjokoladeproduksjon i Karibien.

Anne Østby, Biter av lykke

Anne Østby, Havsang

Nå drar hun til Pakistan og det hørtes fascinerende ut.

Dette var vidunderlig lesing. Jeg ble helt oppslukt og ville ha mer, mer,mer.

Edith som liker å ha rutiner og er vant til struktur og ensomhet, havner i et helt nytt miljø der hun omfavnes av en hel flokk med varme mennesker som ser ut til å kjenne henne, enda hun ikke aner hvorfor.


Anne Østby fortalte at hun hadde et ønske om å formidle at vi må tenke mer vi, ikke bare jeg.

Hun har vært mye i Pakistan og har trykket landet og folkene der til sitt bryst og det merkes når man leser boka.

Dette er skrevet så man både smaker og lukter og føler at man er der. Man kan se det for seg.

Og jeg elsket denne historien og gleder meg sånn til fortsettelsen at det er vanskelig å vente.

Jeg kan ikke forstå hvis det er noen som ikke blir glad i Edith og alle hennes venner.

Anbefales varmt, veldig varmt.

 

 

 

 

Fra omslaget:Anne Østby gjorde stor suksess med feelgood-romanen Biter av lykke, og er nå tilbake med en ny eksotisk lykkepille av en bok. Å danse i Lahore er en varm og oppløftende fortelling om å finne tilbake til livsgleden – og om å våge å danse med hjertet.

Edith Nielsen er nattresepsjonist på Lunds Hotell, har en enkel hverdag, en kresen katt og en dement grandtante – og en dansedrøm knust av en bilulykke for lenge siden. Når Edith finner seg selv som eneste pårørende i dødsannonsen til en mann hun aldri har hørt om, og tilbys en anonym pengegave som må brukes til en reise til Lahore, hopper hun i det og befinner seg snart med skrekkblandet fryd i «Pakistans bankende hjerte». Men hva var det tanten fablet om før avreise? Hvem var egentlig mannen i dødsannonsen, og hva foregår i etablissementet Lucky Steps? Edith har muligens hoppet uti alt for dypt vann.

 

Nå leser jeg:

Anders de la Motte, Rustskogen

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

De la Motte er en av mine topp favoritter, når det gjelder krimforfattere.

Jeg har lest alle han har skrevet, unntatt denne som er nummer tre i serien om Leo Asker.

Han skriver like bra alle sjangre, enten det er hardbarka storbykrim, bygdekrim eller kosekrim.

 

Nå lanseres også enda en serie, som han skriver sammen med sin kone, Annette.

De kommer på Kagges feelgood fest 8. april.

Dit skal jeg og jeg gleder meg veldig.

 

Kosekrim!

Anders de la Motte, Et kupp å dø for

Anders de la Motte, Døden går på visning

 

Leo Asker serien

Anders de la Motte, De bergtatte 

Anders de la Motte, Glassmannen

Årstids kavalkaden, frittstående

Anders de la Motte, Våroffer

Anders de la Motte, Vinterild

Anders de la Motte, Høstdåd

Anders de la Motte, Sensommer

Gangsterkrim fra storbyen!

Anders de la Motte, MemoRandom

Anders de la Motte, Ultimatum

 

De la Motte kommer også til Osterøy krimfestival i september.

Det blir gøy.

Blir du med?

https://www.fjordslottet.no/arrangementskalender/krimfestivalen-2024-4yeep

Fra omslaget:

Hvilke hemmeligheter skjuler seg i rustskogen?

Politietterforsker Leo Asker begynner å få orden på den såkalte «Avdelingen for fortapte sjeler», og forfremmelse er innen rekkevidde. Det faller Jonas Hellman tungt for brystet, som lokker henne med en cold case han er sikker på vil knekke henne. Det dreier seg om et ti år gammelt drap på en kvinne i et torvhus, der fremgangsmåten har mystiske likheter med et to tusen år gammelt lik begravet i myra. Saken får ny aktualitet når noen urban explorers blir funnet på åstedet med offerets avkuttede finger. Asker får nok en gang hjelp av Martin Hill til å løse den merkelige saken, som tilsynelatende har mytologiske forbindelser til jernalderen.

Tredje bok i den hyllede krimserien om Leo Asker og «Avdelingen for fortapte sjeler» er intens spenning av ypperste merke.

 

 

Og koser meg med:

 

Lene Lauritsen Kjølner, Sommer på Seilerholmen

Leseeksemplar fra Fagervik forlag

 

Listen over bøker av Kjølner, holder på å bli lang. Hun har en forrykende produksjon.

Det kommer flere bøker i året. Snart kommer det ny Oliviabok også.

Bestandig en glede og mye kos å lese hennes bøker.

Avslappende og lett humor.

 

Bøkene om privatdetektiv Olivia:

Lene Lauritsen Kjølner, Den siste olje

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen

Lene Lauritsen Kjølner, Dakota rød

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på kilen

Lene Lauritsen Kjølner, Sort gryte

Lene Lauritsen Kjølner, Damen i Proseccotåken 

 

Andre  bøker av Kjølner:

Sandøsund

Lene Lauritsen Kjølner, Jul i Sandøsund

Lene Lauritsen Kjølner, Sommer i Sandøsund

 

Petrabøkene:

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plano

Petra Pettersens perfekte påske

Petronella:

 

Lene Lauritsen Kjølner, Jul på Petronellas pensjonat

 

Sjøfryd:

Lene Lauritsen Kjølner, Julemysteriet på Sjøfryd

Lene Lauritsen Kjølner, Julemysteriet på prestegården

 

 

Fra omslaget:

Laura er midt i førtiårene, snakker fire språk, er vant til å bevege seg blant fiffen, lever for seiling og elsker å skape klær. Men etter å ha opplevd sin egen greske tragedie, drar hun hjem til Seilerholmen med datteren Olympia. Det som begynte i rosenrød kjærlighet til Dimitrios, har endt i tallerkenkasting.

Men Laura gir ikke opp, hun kommer fra en lang rekke av tøffe seilerkvinner. Fristedet hennes er hos moren Kari på vakre Seilerholmen, selv når luften krydres av trusselbrev, forbudte urter og badegjester og fastboende som brummer mot hverandre.

Men er kjærligheten å finne på lille Seilerholmen? Vil hun noen gang like Dimitrios’ nye kone? Og mest av alt: kan hun leve av å skape klær etter å ha blitt kansellert?

 

 

April:

Lesestabel april 25, Årets nyheter


Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

Mine 15 best likte krimbøker, lest 2024

Topp 5 krimbøker for meg, 2024

De 25 beste romanene jeg leste i 2024

Mine topp 6 romaner 2024

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Dronningtittelen legges bort og blir kjerring igjen

Lykkelig etter å få vært med på Kagges bokhandlermøte

Nytt jubelmøte

 

Siste runde med mafiaen på t-banen.

Stakkars tjener som har jobbet hardt de siste dagene med å følge dronningen.

Men nå er hun pakket og klar for hjemreise.

Dette er bare halve bagasjen.

Vi forlater Tveita for denne gang.

 

Farvel T-bane.

Nå greier jeg ihvertfall å bestille billett.

Men du verden hvor glad jeg er for at jeg slipper å reise kollektivt hver dag.

Jeg synes det er et stress.

 

Kjøre i kø er stress også.

 

Heldigvis lite trafikk og fint vær. Vi nærmer oss Lillehammer.

Takk og lov at det er åpnet for trafikk igjen på Rosten etter raset.

Nedover måtte vi kjøre Østerdalen.

 

Rart de ikke har rassikret her.

 

Og her er det som ventet oss når vi nærmet oss hjemme.

 

Hjem kom vi.

Halloumi og Mozarella er mye billigere i Sverige.

Vi kjøpte ikke mye mat nå siden vi ikke skulle rett hjem, men vi skal ned igjen i mai.

Påsken er reddet for mor. Litt godteri må vi ha.

Far er veldig fornøyd med handelen.

Men vi måtte handle litt sunt godteri også.

Disse nye Remaposeme er supre.
Bra investering.

 

Enkel middag når vi kom hjem.

Snitzel og pommes frites.

Kan ikke bli sunn med en gang.

 

 

Mye burde blitt gjort før påske men det kommer ikke til å skje.

Men brød må jeg ha.

Jeg har greid å få gjort småting innimellom som å vaske dossen og sette på ei vaskemaskin og ryddet litt.

Jeg ønsker å vaske vindu men det må bare vente for nå må jeg lytte til kroppen og la den få ro.

Men litt innimellom får jeg til.

Surt drittvær, heldigvis ikke regn.

16~åringen mobber bestemor for at hun ikke ser inn i kameraet, men hvor er det hen?

Jeg ser midt på og der er det ikke.

Til venstre er det ikke.

Og ikke til høyre.

Så hvor skal jeg se på iPaden for å se rett frem?

Og uansett hvor jeg ser, så regner det.

Gubben er i gang.

Han triller ved.

Tror du ikke at han nå har pekt seg ut den bjørka der!!

Han har stjerner i øynene i det han passerer.

Han har nemlig ikke bjørkeved, bare ore.

Når vi passerte Hedmark i går, Gjøviksiden, gjorde de klart for veibygging.

Og jeg hørte han stønnet: Se all den bjørka.

Hadde vi ikke hatt full bil, er jeg sikker på at han ville stoppet og rasket med seg noe bjørk.

Auk-en venter på vann, men greier seg til i morgen.

Det er ikke rødt enda.

Tilfreds ser jeg at lusa ikke har inntatt hverken salat eller persille, så jeg berget.

Jeg skal så i denne auk-en som er tom, en dag om ikke så lenge.

Men basilikumene har det ikke så bra.

Jeg skal se om jeg kan ta avleggere og få mye planter.

Jeg har prøvd å sette noen i vann, så får vi se om jeg får til

Pakke ventet også.

Myriam hadde fått med seg at jeg manglet Grønn monster og hadde sendt meg den.

Hvor heldig er vel ikke jeg?

Bok 2 i serien til Ueland, gleder jeg meg veldig til.

Nå er det lesekø her på rett, nesten så jeg blir litt stresset av å se de ligge og vente.

I dag ble det fiskeball i hvit saus med bacon.

Og senere nystekt brød.

I dag ble de kjempestore.

Nå skal jeg lese ut denne.

Omtaler skal skrives av de jeg har lest, men det må vente litt til.

Her er de fem første i køen.

Dere ser jeg har arbeid.

Og på kveldstid blir det påskekrim.

Ny sesong av Shetland og Wisting og sikkert flere også.

Det må jeg sjekke opp.

Vi skal kose oss hjemme hele påska.

Du verden hvor godt vi har det.

Takknemlig ja.

I dag

 

Nytt jubelmøte

I går var jeg veldig heldig.

Jeg fikk være med på bokhandlermøte hos Kagge.

Da må man ha skriftlig invitasjon.

Av og til kan en få en slik hyggelig oppmerksomhet når en er aktiv og fremmer bøkene.

Selv om en aldri er pålagt eller betalt for arbeidet man legger ned.

Disse møtene er en fin oppmuntring.

Jeg får alltid stjerner i øynene når jeg kommer på besøk hos forlagene.

Ikke vanskelig å se hvilke bøker det er fokus på i kveld.

 

 

Det er jo bøker overalt og jeg finner det svært inspirerende.

Og i tillegg nydelig sushi.

Det var nydelig godt,  selv om litt tricky å spise med mine skjelvende tremor hender.

Klar for skjønnlitterær festkveld.

 

Her er bøkene som ble presentert.

Disse to pene, blide damene ønsker oss velkommen.

Salgs- og markedskonsulent Camilla Myrslo With og Salgssjef Tine Hvistendahl.

Tine introduserer første forfatter Karen Forberg.

Hun forteller om serien Miraklenes tid der Det første bryllupet er første bok ut i et stort slektsdrama fra en historisk tid i Norge, begynnelsen av 1800-tallet, der mye skjedde. Løsrivelse fra både Sverige og Danmark.

Hun forteller at alt er oppdiktet. To familier møtes. Stort familiegalleri

Gården ligger i gangavstand til Eidsvollbygningen. Vi får en god dose svindel og bedrag og  i tillegg må det jo være en porsjon kjærlighet selvfølgelig. Og kvinner som ikke får bestemme sin egen livsvei, slik det ofte var på denne tiden.

 

Fra Kagges omtale:

Det første bryllupet er første bok i serien Miraklenes tid, et gripende slektsdrama fra de omveltende tiårene før og etter mirakelåret 1814. Kjærlighet og svik, vennskap og fiendskap veves sammen i en fargerik fortelling om menneskeskjebner i en verden i endring.

En junidag i 1793 glir en staselig bark innover mot Christiania. Om bord står rederdøtrene Maria og Eleonora Wilhelmsen, som skal giftes bort. I motsetning til søsteren lengter Eleonora etter å se sin utkårede, og det aller første møtet med den blåøyde Olav Austad blir en suksess.
Nikolai Austad ankommer storgården først tre dager senere, og også han blir straks betatt – av den samme søsteren som Olav allerede har tapt sitt hjerte til.

Det blir et år fylt med misforståelser, ulykker og intriger, med naturens skiftende skjønnhet og menneskenes omskiftelige lidenskaper.

Karen Forberg (f. 1975) har jobbet som forlagsredaktør i over tjue år. Fra 2024 har hun vært frilansredaktør, oversetter og forfatter. Hun bor i Oslo med mann og barn og tilbringer ellers mye tid i Skjåk i Gudbrandsdalen, der hun dyrker grønnsaker og går i fjellet. Det første bryllupet er hennes romandebut.

Michael Katz Krefeld er en dansk forfatter som har gått under radaren for meg. 10 bøker i serien, dette er de fire første og dette er ikke nye bøker, de er blitt gitt ut før, men nå i nye utgaver.

Disse skal leses av både meg og gubben, helt klart. Han forteller at hunden Muffe har fått egen fanklubb i Danmark og at han har lovet fansen å aldri ta livet av han.

Dette er hva kagge skriver om bøkene:

Thomas Ravnsholdt er en dypt engasjerende hovedperson. Etter å ha mistet kjæresten Eva i et brutalt innbrudd, trekker han seg tilbake til sin gamle motorbåt i Christianshavn. Her bor han sammen med bulldogen Møffe, som gir et snev av menneskelighet og varme i Ravns ellers mørke tilværelse. Gjennom serien følger vi hans arbeid som privatdetektiv, der han tar på seg saker som ofte trekker ham inn i Københavns kriminelle underverden.
I Dukkene blir Ravn dratt ut av sorgen når en venn ber ham finne en ung kvinne som har forsvunnet sporløst. Etterforskningen leder ham inn i et nettverk av menneskehandel og farlige forbrytere. De påfølgende bøkene, som Savnet og Sekten, fortsetter å utforske både Ravns personlige smerte og de mørkeste sidene av samfunnet.

Dypet

Michael Katz Krefelds nyeste bok i Ravn-serien, Dypet, er den fjerde frittstående romanen om Thomas “Ravn” Ravnsholdt. Den erfarne privatetterforskeren Ravn får sin mest uhyggelige sak til nå, da en klient ber ham finne en skolekamerat han ikke har hatt kontakt med på 17 år. Mannen har mistanke om at skolekameraten står bak en rekke bestialske overfall på kvinner som ryster København. Boken utforsker de dypeste avgrunner av menneskelig ondskap, samtidig som den byr på nervepirrende spenning og intense vendinger.

Krefelds bøker er preget av filmatiske beskrivelser, skarpe plott og en hovedperson som stadig utfordres både fysisk og mentalt. Serien balanserer actionfylt spenning med gripende karakterutvikling, og hver bok kan leses uavhengig av de andre.
Ravn-serien er perfekt for deg som liker intens nordisk krim med en hovedperson som både fascinerer og rører.

Michael Katz Krefeld (f. 1966) er født og oppvokst i København. Han har blitt tildelt en rekke priser i hjemlandet, blant annet for årets beste krim av Det Danske Kriminalakademi. Bøkene hans har solgt over 150 000 eksemplarer i Danmark og rettighetene er solgt til tjue land. Katz Krefeld har tidligere arbeidet med TV og har skrevet manus til flere danske TV-suksesser. Med serien om kriminalbetjent Thomas «Ravn» Ravnsholdt har han skrevet seg inn som en av Danmarks aller største krimforfattere.

 

Tidligere bøker:


Anne Østby, Biter av lykke

Anne Østby, Havsang

Så kom min nye feelgood favoritt. Å danse i Lahore. Du verden hvor jeg elsket denne boken.

Den er for meg helt fantastisk som underholdningsbok.

Med varme og sjarme og medmenneskelighet og som Anne Østby sa i går, hun vil gjerne at vi bruker mer vi istedenfor jeg.

Og jeg gleder meg til neste bok i serien for jeg er spent på å lese mer hvordan det går med Edith.

Hun har selv bodd i Pakistan og trykket landet til sitt bryst. Og det merkes når man leser, at hun kjenner landet, smakene, luktene og menneskene. Jeg skal skrive omtale en av de første dagene.

Fra omslaget:

Anne Østby gjorde stor suksess med feelgood-romanen Biter av lykke, og er nå tilbake med en ny eksotisk lykkepille av en bok. Å danse i Lahore er en varm og oppløftende fortelling om å finne tilbake til livsgleden – og om å våge å danse med hjertet.

Edith Nielsen er nattresepsjonist på Lunds Hotell, har en enkel hverdag, en kresen katt og en dement grandtante – og en dansedrøm knust av en bilulykke for lenge siden. Når Edith finner seg selv som eneste pårørende i dødsannonsen til en mann hun aldri har hørt om, og tilbys en anonym pengegave som må brukes til en reise til Lahore, hopper hun i det og befinner seg snart med skrekkblandet fryd i «Pakistans bankende hjerte». Men hva var det tanten fablet om før avreise? Hvem var egentlig mannen i dødsannonsen, og hva foregår i etablissementet Lucky Steps? Edith har muligens hoppet uti alt for dypt

 

Camilla introduserer ny forfatter, en jeg kjenner litt bedre enn de andre, siden hun var på Osterøy krimfestival i høst, nemlig Sara Strømberg. Strömbergs bøker er veldig populære i Norge.

 

Jeg har lest de alle tre og kan fortelle at Vera, hovedpersonen, er en god venn av meg.

Dette er krimbøker jeg liker godt. Jeg kan fundere over hvordan alt henger sammen og jeg koser med sammen med Vera og vennene hennes. Og fryder meg når hun nå ser ut til å ha det litt lettere i hverdagen.

 

Strömberg skriver  Slow crime. Etterforskingskrim.

Dette er ikke action, skyting, men mer om mennesket.

Hvorfor er vi mennesker som vi er

Hvorfor er vi som vi er

Strömberg har bodd Storlien i mange år, på grensen mellom Trøndelag i Norge og Jämtland i Sverige og i Storlien er det ofte like mange nordmenn som svensker.

Hun har også bodd i Båtsfjord, renset fisk i mange år, så hun er glad i Norge.

Hun er nå journalist

Vera betyr sannhet. Og etternavnet ble av ren latskap hennes eget navn, snudd.

Sara Strömberg, ble til Vera Bergström. Vera er litt kjerringa mot strømmen.

Istedenfor et travelt liv, ville hun la Vera være litt ensom, ha litt for lite å gjøre.

Hun ville ha et helt vanlig menneske, ikke et forbilde, ikke perfekt.

I bok 2, Skred, går det et ras. Noe som lenge har vært fryktet i bygda. 

Bok 3 Skinn. Handler om en toller som står på grensen mellom Norge og Sverige

Står der hver dag og ser etter en bil som var brukt i en forbrytelse for 30 år siden,der datteren hans ble bortført, så det er en cold case sak. I tillegg er temaet fraværet av beredskap på bygda, at de må vente lenge på hjelp hvis noe skjer.

Hun skriver nå på bok 4.

Sverige er blitt med i NATO. Forbrytelsen har der med verdenssituasjonen å gjøre

 

Sara Strömberg, Skygger

Sara Strömberg, Skred

Sara Strömberg, Skinn

 

Om forfatteren:

Sara Strömberg vokste opp i Västerbotten og Jämtland. Hun jobber som frilansjournalist og forfatter i Östersund, der hun også bor med sin familie. Hun er Sveriges nye krimstjerne og har på to bøker rukket å både vinne prisen for Årets beste krimdebut for Skygger (norsk 2023) og Årets beste krim for Skred(norsk 2024).

 

 

Anders de la Motte er en kjent svensk forfatter som har skrevet en rekke bøker.

Jeg har lest de alle. Nå skriver han pusselkrim sammen med sin fru, Anette.

Vi har ikke noe godt norsk ord for det, men mysterie krim kanskje?

Man får små ledetråder underveis og må prøve å løse et mysterie.

 

Fra omslaget:

Mord under solen er en ny serie fra krimkongen Anders de la Motte og hans italienske ektefelle Anette. De har skapt et herlig feelgood-univers krydret med italienske fristelser og frodige karakterer – og noen mystiske tildragelser rundt reisebyrået Belmonte Travels.

I den første boka i serien, reiser historielæreren Hugo Lind på en mat- og kulturreise til Capri sammen med en gruppe andre nordboere. Turen er arrangert av Belmonte Travels, ledet av den geskjeftige Lara. Stemningen er høy, og gruppen nyter alt paradiset har å tilby. Men idyllen blir brutt når et lik blir funnet i vannet nedenfor den beryktede Salto Tiberio-klippen. Hvem er den døde, og hvorfor har personen en Belmonte Travels-brosjyre i lommen? Har en slange sneket seg inn i paradiset, og er det noen blant de reisende som ikke bare er der for å nyte livets goder?

Mysteriet på Capri er uimotståelig feelgood-krim for alle som elsker TV-serien White Lotus og italiensk sjarme.

Han gjør et nummer av å ha tatt på en lysblå feelgood jakke for anledningen.

Jeg likte jo så godt de to bøkene han skrev sammen med Måns Nilsson og spurte om det ble flere der, men han sa at Nilsson var så opptatt at det ble ikke flere og at han nå heller dro til Italia sammen med sin fru Anette. De har 25 års bryllupsdag i år.

Hun er språklærer og har skrevet lærebøker. Hun er halvt italiensk så Italia var et naturlig valg.
Vi starter i Capri og i de neste bøkene drar vi til Amalfikysten og deretter Roma.

Og du verden hvor jeg gleder meg til å lese denne og de lover at man skal både lukte og smake det autentiske Italia i denne serien. Og det liker vi jo.

Omtaler av serien sammen med Måns Nilsson

Anders de la Motte, Døden går på visning

Anders de la Motte, Et kupp å dø for

 

Bilde stjålet fra Kagge forlag.

 

Soroya Lane er en feelgoodforfatter fra New Zealand.

Dette er lettleste underholdningsbøker som selger godt.

Kjærlighet står i fokus i disse bøkene, som er delt inn i nåtid og fortid.

Jeg har lest den Italienske så de andre venter på tur.

Bøkene kan leses frittstående.

Lane begynte å skrive under pandemien når hun følte alle hadde behov for litt feelgood håp og virkelighetsflukt.

Soraya Lane, Den italienske datteren

Alpenes datter er den siste som er utgitt  i Norge.

 

Fra omslaget: Syv døtre. Syv hemmeligheter. Syv lidenskaper.

Alpenes datter er den fjerde, frittstående romanen i serien De tapte døtre, hvor familiehemmeligheter, tapt kjærlighet og nye begynnelser gir fortryllende leseglede. London, nåtid: Georgia holder en glitrende safir i hendene sine. Den er blitt etterlatt til henne i Hope’s House, et tidligere hjem for ugifte mødre, og har kanskje en forbindelse til hemmelighetene i hennes egen familie.Det viser seg at stenen har tilhørt den italienske kongefamilien, og Georgia bestemmer seg for å følge sporene til Alpene og Genèvesjøen. Her treffer hun Luca, som selv er på jakt etter svar – og sammen avdekker de en fordums forbudt kjærlighetshistorie som fikk tragiske konsekvenser.

 

Så kommer De la Motte tilbake, nå i svart dressjakke.

For nå snakker vi krim.

Jeg leste nummer tre, Rustskogen nå på turen, gubben er like bak, Glassmannen.

Begge synes vi dette er en fantastisk krimserie.

Omtale kommer en av de første dagene.

 

De har avsluttende historier,  men samtidig er det en gjennomgangs historie så det er best å lese de i rekkefølge.

De la Motte takler alle sjangre fra kosekrim til gangsterkrim. Dette er første gang han skriver en serie med en historie og personer du kan følge videre i mange bøker. Han er i gang med nummer fire og det var en sterk cliffhanger på slutten av den tredje boken. En slutt, jeg ikke helt likte.

Og vil du treffe han, kommer han til Osterøy krimfestival i september.

Serien om Leo Asker
Anders de la Motte, De bergtatte 

Anders de la Motte, Glassmannen

 

Egentlig har jeg likt alle bøkene av De la Motte.

Anders de la Motte, Våroffer

Anders de la Motte, Vinterild

Anders de la Motte, Høstdåd

Anders de la Motte, Sensommer

Anders de la Motte, MemoRandom

Anders de la Motte, Ultimatum

 

 

Med det var jubelkvelden over.

Tusen takk for meg.

Jeg setter nesa hjemover, takknemlig for mye god leseinspirasjon.

Feelgood blant nakne damer på Bristol

Dronninga på feelgoodfest

Dag to som feelgood dronning, Cappelens feelgoodfest

 

 

Feelgood blant nakne damer på Bristol

Våren er ikke kommet lenger her enn hjemme.

For meg er dette en vidunderlig tid.

Alt våkner til live igjen etter vinterdvalen.

Nå skal jeg snart hjem og vente på at fuglene kommer tilbake.

Sitte på balkongen og lese.

Lese, lese og lese og ja lese.

For nå må jeg ha ro.

Det er ikke noe vits i å legge skjul på at denne turen ble mer slitsom enn jeg håpte på.

Slapp, tett og hoste, har gjort det mer tungt enn det kunne ha vært.

Men jeg drar hjem med gode minner i sekken og er veldig takknemlig for at jeg kan være med på dette.

Spesielt alle de gode menneskemøtene.

Heldig er jeg, rett og slett.

I går møtte vi gode venner til et godt måltid på.Hereford.

Tredje gangen jeg er her og får nydelig mat.

Tredje gangen jeg bestiller lam. Nydelig.

Så gikk vi damene til Bristol.

Der var det nakne damer.

Og store lysekroner.

Og sprudlende i glasset.

Markedsansvarlig

Elizabeth M. Nome

Og Salgs- og markedskonsulent

Camilla Myrslo With
ønsker oss velkommen til Kagge forlags Feelgoodaften


Ingvild Tennfjord starter med et sprudlende innlegg om vinsmaking.

Morsom var hun når hun forteller om hvordan vi skal smake på vin og oppfordrer oss selvfølgelig

til å kjøpe boken hennes.

 

Fra omslaget:Velkommen til Ingvild Tennfjords vinverden!

Hvordan klarer du egentlig å smake deg frem til hvor en vin kommer fra? Hva er greia med de klassiske vinene? I Smak! guider Ingvild Tennfjord deg gjennom vinsmakinger og praktiske øvelser, slik at du selv kan bli en vinkjenner – hjemmefra.

Norges mest leste vinekspert er tilbake! Med sin lekne tilnærming til vin gir Ingvild Tennfjord deg konkrete øvelser for raskt å få deg opp i nivå. Du lærer å kombinere mat og vin, finne ledetrådene – og ikke minst: finne dine personlige favoritter.
Smak! er praktisk og konkret. Skrevet med skalerbare øvelser, slik at den passer like bra for vennegjengen eller vinklubben som for deg som smaker alene eller i par. Du får oppgaver, ledetråder og fasit. Ikke minst er det fordypningsstoff for deg som vil lære enda mer.
Bli en vinkjenner – det er enklere enn du tror!

 

 

Anders de la Motte har skrevet feelgood krim sammen med sin frue Anette.

Engasjerende var de også. De har vært gift i 25 år og skrevet hver sine bøker, før de nå skriver sammen. De sitter i hvert sitt rom og skriver og sender meldinger til hverandre. Hun tar seg av beskrivelsene av omgivelsene og han tar seg av spenningen.

 

 

Boka fikk vi i goodiebagen vår.

Jeg har akkurat lest ut bok 3 i Leo Asker-serien og når jeg teller etter, har jeg lest 12 av Anders de la Mottes bøker i ulike serier.

Dette er første i en ny serie og siden fruen er italiensk,  skjønner vi at her blir det både lukter og smaker fra Italia. Den neste boken blir lagt til Amaldi-kysten.

Gleder meg til å lese, men må prøve å vente til neste måned, for det er lesekø.

 

Karen Forberg jobber som redaktør og gir nå ut sin første bok, den første i en serie.

Salgssjef Tine Hvistendahl intervjuer.

Hun har skrevet på den i årevis men det var sykdom som satte fart på skrivingen. Hun ble i en periode hjemmeværende og da måtte hun ha noe å gjøre.

Det er en slektsdrama som starter på slutten av 1700~tallet.

To brødre blir forelsket i samme kvinne. Det blir det forviklinger av. Dette er en slekt som kun har hatt en sønn i hver generasjon, til å videreføre arven, før det så kommer to brødre.

Den jeg har gledet meg mest til er Anne Østby.

Jeg leste nettopp ut Å danse i Lahore og jeg elsker, elsket, elsket den.

Jeg skal skrive omtale når jeg kommer hjem.

 

Moro å høre henne fortelle om hovedpersonen Edith som får en sum penger som hun må bruke til å dra til Pakistan.

Det er en dødsannonse i avisen der hun står som nærmeste pårørende til en person hun aldri har hørt om.

Likevel tar hun mot til seg og drar avgårde uten å vite hva som venter henne.

 

Engasjerende var hun.

Hun har bodd i en rekke ulike land og Pakistan er et land som hun er blitt svært glad i og det er tydelig at hun kjenner landet for hun beskriver folket, omgivelser, mat og lukter, slik at du føler du er der.

 

 

Fra New Zealand kom Soroya Lane.

Jeg har lest den første av henne, Den italienske datteren.

Dette er lette underholdningsbøker av den typen som mange elsker.

Hun forteller at hun begynte å skrive under coronapandemien og ønsket å skrive oppløftende bøker.

 

4 bøker er foreløpig utgitt.
Senere skal vi til Paris og Argentina/Spania og kanskje Norge også.

Bøkene kan leses frittstående.

 

 

Dronningtjeneren tar jobben sin alvorlig.

Jeg har nemlig fått en invitasjon til Kagge forlag og hun sjekker opp hvor forlaget holder til.

Hun påpeker samtidig at Riksmekleren og Arbeidsretten holder til i samme lokale.

Det er nok et hint om at jeg må oppføre meg.

Og det må jeg prøve på, for dronningen vil gjerne ha følge.

Jeg har bestilt barnevakt til gubben under besøket.

Rapport blir skrivet i morgen.

For å kompensere litt for ubehaget ved å bli kommandert av dronningen, prøver gubben å være til hjelp.

Nå er døren til badet fikset og TV-en hengt opp på veggen.

 

Dronningen er dronning og tar livet med ro.

Hun gleder seg til å møte forfatterne igjen

I dag

 

ps beklager litt dårlige bilder for jeg satt litt langt bak denne gangen.

Plutselig

 

 

Plutselig åpnet jeg det rommet

Jeg visste vel egentlig ikke at jeg hadde stengt det

Men jeg forstår det nå

Vi har aldri kontroll på tiden

Alt kan ikke skje med en gang

Det må være stillstand

Det må være pauser

Det må være ro

Jeg glemmer det hver gang

 

Man stiger i frekvens, man føler man flyr

Hele verden åpner seg

Vi er så lykkelig

Nå er vi der vi skal være

Tror vi

dagene går, vi faller igjen

Vi faller, vi faller

Kroppen roper høyere og høyere

Den må ha ro

Hallo der, hvorfor hører du ikke

Vi må ha ro

Men du faller, er sliten, du orker ikke

Tikk takk tikk takk

Sekunder, minutter, timer, dager, måneder

 

Når er ventetiden over

Ventetiden jeg har glemt at finnes

Når man flyr glemmer man at man må lande

Det er slik det må være

Men så plutselig slår lynet ned

Døren åpnes

Det er så vakkert at vi nesten mister pusten

Det er da vi forstår hvor mye vi har savnet det

Og vi forstår nedetid og stillstand

Vi forstår med ett alt

Hvorfor, hvordan og vi jubler

Selvfølgelig

 

Vi vet jo alt dette, men det er så lenge siden forrige gang

Etter den lange reisen til den andre siden av kloden

Jeg visste jeg skulle dit av en årsak

Jeg visste det kom til å bli menneskemøter

Jeg visste det skulle bli energiutveksling

Og jeg visste når de skjedde

Men så kom jeg hjem og merket ingen endring

Jeg var forundret over det

Men visste at frekvensøkning tar tid

Kroppen begynte å rope etter ro

Ro og hvile, men jeg hadde oppgaver…..trodde jeg

Viktige oppgaver…..trodde jeg

Da ropte den høyere

Den ville ha ro og null stress

Den fikk ikke nok av det og dermed kom fallet

Først en gang, så en gang til

Endelig forstod jeg at jeg må hvile og hvile og hvile

 

Og nå kom åpningen endelig

Nå jublet kroppen for lyset som strømte inn

For kanalen som økte i frekvens og ble sterkere

Men enda roper den om fortsatt ro

Det lover jeg den

Bøkene er redningen

Det er vår, det er lys

Det er utetid, natur, gode energier

Dette blir vidunderlig

Takk

Ganske så deilig


Du gubben, er det der spennende da?

Hørtes gørr ut spør du meg.

I dag måtte vi en tur på biltilsynet i Sarpsborg.

Pensjonisten planlegger bobiltur til Finnmark i mai.

Ja rett ferietur.

Dvs uten kjerringa.

Da måtte han fornye førerkort og med vår vanlige flaks fikk han legetime den dagen vi dro nedover.

Å få legetime dagen etter at en ringer, ja da har man flaks.

Og siden vi er her nede, passet det supert å oppsøke Vegstasjonen i Sarpsborg.

Fin tur på bondelandet.

Litt usikker på hvor fjellene har gjort av seg.

Bare viltgjerder overalt.

Men de hvisker jeg bort fra bildet.

Der er han fremme.

Husk å bestille tid hvis du skal på besøke en vegstasjon.

Fort gjort, tok et kvarter.

Så på jakt etter kokosjord.

Ikke i kornåkeren

Ikke her heller.

Biltema bruker å ha, men de hadde ikke.

Men se, et lite mini drivhus.

Og fluefangere

Men ikke kokosjord noe sted, men jeg har ei pk hjemme.

Det blir 10 liter.

 

Litt kaldt ute, men med jakke og pledd og god nok, da er det deilig.

 


Nå kommer den tittende inn til meg.

 

 

Deilig er det.

I dag

 

 

Sløver vi


Vi forlot Oslo og suste over Svinesundsbrua.
Mannen var ute etter øl, etter øl, etter hoppsasa

 

Jeg tror gubben liker godt at sønnen bor ved Svenskegrensa.

Det er nesten så han hopper av glede der han sitter.

Han er en rolig og sindig mann, som aldri hopper, men hadde han ikke vært det, ville han nok hoppet.

Dette bildet er et jukse bilde, ja jeg bruker å jukse litt som alle andre på sosiale media.

Elvisbildet er fra vår neste tur til Sverige, ja to dager på rad.

Her sitter jeg tålmodig på en benk og venter på gutta som er i leketøysbutikken.

Jeg kan ikke skryte på meg å være så sprek at jeg fyker rundt her på handel.

Hosten har gitt seg om natta ihvertfall og det er bra, men noe krefter å spore, nei de ser vi lite til.

Men vakkert er det over Iddefjorden.

Vi skal forbi festningen der borte.

Gjennom Halden sentrum.

Her er den gata jeg synes er så koselig, selv om husene er litt shabby.

Så runder vi festningen.

Fremme.

Det følger visst bilvask med i denne overnattingen.

 

Gubben må inspisere.

TooGoodToGo hos bakeren her, var innbringende.

Dette er to pakker.

Ikke verst for kr 59,- hver

I dag ble det servert speilegg og han som vil ha plommen knust og eggen stekt på begge sider, han klagde ikke.

 

 

Og i går fikk vi grillmat og i dag er vi lovt pizza.

Her har vi det bra.

 

Jeg har lest ut denne og jeg elsker, elsker, elsker den.

Første i en serie og det er jeg så glad for for jeg gleder meg innmari til neste.

Jeg elsker de første bøkene jeg leste av samme forfatter også.

Anne Østby, Biter av lykke

Anne Østby, Havsang


Nå skal jeg begynne på bok tre av Anders de la Motte, Rustskogen

Anders de la Motte, De bergtatte 

Anders de la Motte, Glassmannen

Gubben leser nummer 2, Glassmannen

Sønnen har vært på løp og sprunget 5 km, men gamlingene har bare sløvet.

Vi har det godt vi

I dag

Lag på lag åpnes vi opp

Lag på lag åpnes vi opp

Lag for lag forløser vi

De vonde følelsene vi har båret på siden vi var barn

Sorgen, smerten, ensomheten

Vi åpner opp så det får dryppe ut

Vi vil ikke ha alt på en gang

Det blir for sterkt, for vondt, for overveldende

 

En gang stengte vi av

Det var når morgendagen ble utrygg

Da låste vi døren

Vi lukket oss inne

Er det noe rart, nei vi blir jo redd

Årene går, vi husker ikke

Vi husker ikke nettopp fordi vi har fortrengt

Og kroppen vet at tiden ikke er inne

 

Vi kan ikke få alt på en gang

Vi er ikke klar for det

Ikke har vi visdom nok, ikke greier vi å forstå alt

Vi trenger livserfaring for å kunne bearbeide

Men når tiden er inne begynner dryppene

Drypp, drypp, dråpe for dråpe, kommer det

Visdommen, innsikten, forståelsen, årene går

 

Bit for bit vokser puslespillet

Vi merker endringene, wow, å ja, sånn ja

Så lukker vi ned igjen og alt blir mer uforståelig igjen

Hvorfor må det være så tungt, så slitsomt

Og så med ett kommer lyset

Selvfølgelig

 

Kroppen har igjen tatt tak

Den har igjen åpnet kranen

Den har visst at du nå er klar for mer

Du slipper mer lys inn

Du slipper mer lys ut

For hver runde heles du

Du åpner mer og mer opp for kilden

Du blir mer og mer i ett med alt som er

 

Du slippes ut av fengsel

Lyset strømmer inn, åpner deg enda mer

Åpner deg for det du er

Et levende, lysende vesen av…… kjærlighet

Ja, det tar tid

Ja det er tøffe tak

Men kroppen din vet at det er verd det

Det er verd det

Himmelen er inni deg

Freden ved å kunne være deg, det unike deg, annerledes enn alle andre

Men likevel i ett med alt som er

Jeg er meg, her er jeg

Takk