Lag på lag åpnes vi opp
Lag for lag forløser vi
De vonde følelsene vi har båret på siden vi var barn
Sorgen, smerten, ensomheten
Vi åpner opp så det får dryppe ut
Vi vil ikke ha alt på en gang
Det blir for sterkt, for vondt, for overveldende
En gang stengte vi av
Det var når morgendagen ble utrygg
Da låste vi døren
Vi lukket oss inne
Er det noe rart, nei vi blir jo redd
Årene går, vi husker ikke
Vi husker ikke nettopp fordi vi har fortrengt
Og kroppen vet at tiden ikke er inne
Vi kan ikke få alt på en gang
Vi er ikke klar for det
Ikke har vi visdom nok, ikke greier vi å forstå alt
Vi trenger livserfaring for å kunne bearbeide
Men når tiden er inne begynner dryppene
Drypp, drypp, dråpe for dråpe, kommer det
Visdommen, innsikten, forståelsen, årene går
Bit for bit vokser puslespillet
Vi merker endringene, wow, å ja, sånn ja
Så lukker vi ned igjen og alt blir mer uforståelig igjen
Hvorfor må det være så tungt, så slitsomt
Og så med ett kommer lyset
Selvfølgelig
Kroppen har igjen tatt tak
Den har igjen åpnet kranen
Den har visst at du nå er klar for mer
Du slipper mer lys inn
Du slipper mer lys ut
For hver runde heles du
Du åpner mer og mer opp for kilden
Du blir mer og mer i ett med alt som er
Du slippes ut av fengsel
Lyset strømmer inn, åpner deg enda mer
Åpner deg for det du er
Et levende, lysende vesen av…… kjærlighet
Ja, det tar tid
Ja det er tøffe tak
Men kroppen din vet at det er verd det
Det er verd det
Himmelen er inni deg
Freden ved å kunne være deg, det unike deg, annerledes enn alle andre
Men likevel i ett med alt som er
Jeg er meg, her er jeg
Takk