Arthur Findlay, April 26, A beautiful blending, dag 2

I går var det fint å komme til skolen igjen.

 

Første morgentur gjennom parken.

 

 

 

I dag startet jeg dagen med en bestilt trancehealing, som gjorde utrolig godt.

I går var jeg så sliten at jeg visste ikke hvordan jeg skulle holde ut mange lange, slitsomme dager her på college.

Og jeg var grenseløst stresset før jeg gikk inn.

Men jeg følte jeg fikk forklaring, mens han healte.

Jeg hørte ordene inni meg.

 

I og med at jeg sitter mye alene og ikke er i arbeid , føler jeg meg uvirksom og for å fylle det tomrommet, søker jeg hele tiden kontakter.

Jeg “møter” derfor energiene til mange i løpet av en dag, fra godstolen hjemme.

Jeg sender mye healing og jeg er derfor i energien til veldig mange.

Å være i så sterk energi hele tiden, det tapper kroppen min.

 

Når jeg sa dette fikk jeg beskjed om at jeg skulle si fra til kroppen min at jeg kun bør  dele av det jeg har til overs.

Og senere ved samtale med min venninne ga hun meg et bilde av at energiene flommer over og at alt som renner ut, kan gis bort.

Ofte trenger vi mennesker slike fysiske bilder for å forstå.

Jeg så for meg et norgesglass med energi og det flommer utfor kanten.

Det igjen minnet meg på denne videoen jeg har fra da jeg satt på balkongen hjemme og tåka flommet nedover fjellene.

I tillegg tror jeg at reisen til Asia har gjort at energiene mine har ekspandert og jeg er på en annen frekvens som kroppen min fysisk ikke er vant til enda.

Derfor gjorde det godt når nå energiene mine nå ble balansert.

 

 

Man må ha med et vitne når man er i healing, her i England.

Jeg var deretter med min venninne til healing etterpå og fikk observere.

Der fikk hun høre at vi kan velge å definere dagen vår ut fra gamle erfaringer eller om vi vil skape vår egen virkelighet.

Dette må nok øves på og selv om jeg har stor tro på dette, tror jeg nok likevel at fortiden innimellom kan velte frem noe gammelt . Dette for at vi skal få det bearbeidet.

Det er nok ikke så enkelt at vi bare kan kaste alt bare på et øyeblikk.

Men litt etter litt kan vi velge oss nye måter å møte verden på.

Deilig er det ihvertfall at stresset slapp taket.

Nå har jeg vært i resepsjonen og bedt om jeg får flytte en stol fra et annet rom.

Jeg må ha stol med armlener så jeg får hvile godt når jeg sitter.

Man kan jo føle at noen tror man mener å være som en dronning der man kommer slepende på en annen stol fra et annet rom men jeg kan godt være dronning jeg.

Hvis jeg sitter vondt får jeg ikke til å arbeide, jeg bare kjenner på hvor vondt det er å sitte.

Derfor er det mitt ansvar å lage meg et godt arbeidsmiljø.

Du har nemlig ansvaret selv.

Du kan ikke sitte der og klage hvis du ikke ordner opp det du kan.

Og noen timer etterpå sier læreren at etter hvert trenger vi ikke sitte i en halvsirkel men kan finne oss bedre stoler, for det finnes både stoler med armlener og det er sofaer i rommet.

Så det så.

 

Etter lunsj fortsatte vi arbeid i grupper.

Det er fint å ha to av mine venninner i min gruppe.

Felles opplevelser, da kan vi samtale om de.

Vi hadde en healing to og to.

Deretter en healing som skulle ende opp med at vi i transe skulle si ett ord eller en setning.

Det gikk fint.

Læreren har sagt mye i dag som resonnerer med det jeg selv tenker.

Jeg har ingen regler for hvordan jeg skal gå i transe, jeg lukker bare øynene og vips er jeg der.

Ingen symboler, ingen ord, ingen regler, jeg bare legger fra meg alt og er i energiene.

 

 

Og jeg healer akkurat slik han sier.

Det er jo like mange meninger om dette som det er healere.

Ingen har jo fasit, så man må gjøre det en selv føler er riktig.

Men slik jeg ser det, åpner jeg kun intensjonen om healing, åpner dermed for healingkanalen og trekker ut meg selv.

Jeg sitter der bare og lar healingen gå gjennom meg.

Jeg kan ikke styre den.

Derfor kan jeg heller ikke gi noen lovnader.

Healingen går dit den skal.

Det er heller ikke tillatt i henhold til lovene om alternativ behandling å love at du kan hjelpe noen.

 

 

 

Nå har jeg spist burritos til middag.

Det er divine service, det som er en form for gudstjeneste med filosofi, musikk og med beskjeder fra de som har gått bort til noen i salen.

Men jeg har bestemt meg for å hvile når jeg kan denne uken og har derfor trukket meg tilbake til rommet mitt.

Nå skal jeg slappe av, lese litt og så legge meg tidlig å sove.

Det blir godt.

For en fin dag det har vært.

I dag

Arthur Findlay April 26, A beautiful blending


Ja jeg er jo som de fleste vet, litt rar.

En av de tingene jeg tror på er at fuglene kan være sendebud fra de vi er glad i.

Ja, ikke at det påstår det men de har en  merkelig tendens til å dukke opp på rare måter innimellom.

Slik som i går når jeg ventet på mine reisevenner på Gardermoen, inne på flyplassen.

 

Først etter midnatt var vi på hotellet i går.

I dag tok vi taxi til skolen klokka 11.

Så var jeg her igjen. Er det gang 10 eller er de 11 skal tro.

 

Jeg rusler litt i parken.

 

 

Allerede har vi hatt gode samtaler om sårbarhet, forventninger og presset vi legger på oss selv for alltid være bra nok.

Så allerede forstår vi at i denne uken skal sårbarheten vår komme til overflaten.

Tårene sitter løst. Det er følelser som blir jobbet med. Gjerne av den gamle typen som vi har båret på siden vi var barn.

Det er gratis healing på lørdag og onsdag så vi var med på den. Og inni meg fikk jeg beskjeden om at denne uken skulle jeg ikke streve for å prestere, bare være her og få ro i kropp og sjel.

Selv om det ikke er så enkelt som det høres ut i det vi skal øve sammen.

Vi skal møte klokken 17.00 i plenum. Deretter er det middag 18.00 før vi møtes igjen fren til 21.00.

Da blir det nok en liten tur i baren, men skal tidlig i seng.

 

Fint er det å sitte her i parken. Og paparazzier ligger på lur overalt.

 

Jeg hadde lyst til å gå bort til kirken i dag.

Jeg har ikke vært der siden jeg var her første gang.

Jeg satte meg ned litt for en liten meditasjon.


Fin, liten kirke.


Mange gamle graver men mange ikke så gamle.

Her er Arthur Findlay og kona begravd.

Her er graven til tvillingbabyer.

De døde for 22 år siden.

Når vi tusler hjemover forstår jeg at jeg har fått enda en trener.

I stedet for å gå snarveien over jordet, drar hun meg med på en ekstra runde.

Det ble dagens trim.

Vi får rommet allerede klokka 14.00.

Dette var før kontorer men nå har de bygd om til enkeltrom og jeg er en av de heldige som har fått rom her.

Kjempestort rom. Rommene på skolen er jo de fleste små. Mange har bad på gangen og jeg måtte stå på venteliste for å få bad.

Flott bad har jeg.

Jeg går gjennom parken for å komme til rommet. 3 min å gå.

Ute hopper fuglene og de kvitrer og synger.

Jeg har fått et kort det står normal på.

Så flott, tenkte jeg. Bevis på at jeg er normal.

Men så slo det meg at kanskje jeg ikke er helt normal siden jeg må ha bevis for at jeg er det.

Haha

Det er bare for at spisesalen skal se at du har normal diett.

Ukas mål er slapp av, vær som du er.

Men det blir spennende å se hvor mye grining det blir, tenker jeg.

I dag

 

 

 

 

En fantastisk dag for meg

Da forlater jeg Isfjorden igjen.

 

 

Gubben kjørte meg til stasjonen.

Jeg har vært så stresset inni meg flere dager før denne gangen.

Nesten så jeg ville blitt glad om det ble avlyst,  for det er så slitsomt.

Men jeg er også opptatt av å ikke gi etter,  for da er det lett at det vokser.

Til slutt vil jeg begrense meg og bli sittende hjemme og det vil jeg ikke.

Derfor drar jeg avsted,  for inni meg sitter det en som elsker opplevelser.

 

Bispen, Kongen og Dronninga i det fjerne.

Der oppe er Trollstigen og der er de er allerede i full gang med brøyting så vi får håpe på tidlig åpning i år.

 

Men vi skal oppover Raumadalen.

Romsdalshorn

Trolltindene

Så er vi ved Mjøsa

Nydelig er det.

Men det er slitsomt med tog i dag. Jeg får ikke til å lese.

Men jeg tror jeg sovnet noen minutter og det gjorde godt.

Først hadde vi et koselig møte på kafeen hos Cappelen Damm.
Fra venstre Jorid Mathiassen.

Hun har gitt ut to nydelige bøker og jobber nå med en historisk bokserie som forhåpentligvis skal være klar for lansering i 2028.

Jorid Mathiassen, Der hvite liljer vokser

Jorid Mathiassen, Blå som anemonen

På insta @bokjorid

 

Margrete Krogseth, er redaktør og gir ut mange av de fantastiske pocketbøkene som du ser i dagligvare og kiosk, i tillegg til bokhandelen.
@margretesfeelgood

Til Høyre for meg Anita Ness, hun har blogg

https://artemisiasverden.blogspot.com/

Insta @artemisia60

Ytterst til høyre, Cecilie Kristine Aker Hatlø, bokentusiast.

 

Bildet er Anitas, jeg har fått låne.

Og heldige meg. To nye bøker.

 

Hurra. Tilbake på Aschehoug

Aschehoug har et tett samarbeid med en liten gruppe påvirkere og Anita Ness og jeg er glad for at vi får være en av de,

Asbjørg Engebø Rystad er en av våre kontakter i forlaget.

To bøker stod i fokus denne kvelden.

Blant annet boken som er blitt solgt til 30 land, M.L.Stedman, Et liv langt borte.

Jeg leste den ferdig før jeg dro, men ville vente til jeg hadde hørt mer før jeg skriver omtale. Jeg satte pris på å høre mer om boken, for jeg skjønte at jeg hadde lest den for fort og kanskje ikke fått med meg alt. Nå gikk det opp flere lys for meg. Jeg er jo en hurtigleser og av og til når da i tillegg konsentrasjonen svikter, får jeg ikke med meg alt.

Eli-Ann Tandberg er oversetter og har gjort en fabelaktig jobb. Det er et vakkert, poetisk språk. Hun kunne ikke være tilstede i går, men Annette, redaktøren forteller,  og jeg syntes det var svært interessant å høre om arbeidet bak boken. Redaktører fra flere land har kontakt med hverandre og mange i forlaget leste manus. Det var budkrig blant flere forlag for å få kjøpt rettighetene og til slutt stod det mellom to. Da måtte de skrive et “kjærlighetsbrev ” , mine ord, om boken og de fikk budet pga at forfatteren falt for ordlyden i det brevet.

Det er første gang vi får litt bakgrunnshistorie til hvordan de velger ut en bok og det var spennende å høre om.

De får jo flere dusin manus hver uke og plukke ut gullet derfra kan være vanskelig.

Stedman har gitt ut en bok tidligere og Aschehoug har fått rettighetene til å gi ut en pocketutgave av den, og den skal fru bokidiot kaste seg over……i hvert fall legge den i stabel. Ja det er mange i kø, jeg vet, jeg vet. Men når jeg får gåsehud når jeg tar i boken, da må det være et tegn kroppen gir meg på at dette må være bra.

Deretter fortalte Stian Hjelvin Andersen om sin nye bok, Bukke,nikke,neie.

Jeg har ikke lest de tre første han har skrevet men jeg ser fine omtaler av de. Denne derimot skal jeg lese for den høres ut til å passe meg.

 

Fra omslaget:

Vi kunne vel alle trengt noen nye impulser. Men at det var biografiforfatter Merete Moe skulle bli, den så hun ikke komme. Da sjefen virker altfor ivrig etter å innvilge henne skrivepermisjon, skjønner hun at jobben som aviskommentator ikke lenger er trygg.

Dermed takker hun ja til bokoppdraget, en biografi om Halvdan Hanssen: Tidligere toppadvokat, nå en selvskrytende selvhjelpsguru. Og snart oppdager Merete at historien hun skal skrive, er full av løgner.

Den gamle flammen Christian dukker opp igjen, og påstår at denne gangen er det for alltid. Men tør virkelig Merete stole på det? Hun skulle gjerne ha spurt AC, men bestevenninnen har blitt alvorlig syk, og det er best hvis Merete later som ingenting. Hun kan ikke være lykkelig når venninnen skal dø.

Bukke nikke neie er en skarp og fornøyelig roman om å ta vare på det som er viktig.

 

Og så er jo en bokidiot i himmelen når bøker blir lagt frem så vi kan få med hjem.

Jeg gratulerte meg selv fordi jeg greide å la en være igjen som jeg tenkte passer best til de yngre.

 

Det er nemlig slik at når man lider av en alvorlig grad av bokavhengighet, går man lett berserk når flunkende nye bøker blir lagt foran nesen på en. Det er som en rus. Jeg suger den inn og blir som lammene som hopper og spretter når de blir sluppet ut om våren. Det er nesten så jeg breker på samme måte også, i lykkerus.

Jeg fikk også med meg den nyeste av Sven Petter Næss. Jeg vil lese den før Østerøy krimfestival i september for han kommer dit.

Jeg har lest og likt godt alle i Harinder Singh serien.

 

 

 

Så gikk Bodil, en av mine “brukerstyrte” assistenter, Cecilie og jeg på Pincho Nation. Dit har jeg ønsket meg lenge men nå passet det.

Jeg må virkelig takke mine venninner som hjelper meg når jeg skal til storbyen. Anita Ness som møter meg på stasjonen og leder meg frem og Bodil som kommer ned til forlaget og henter meg til overnatting. Jeg blir jo så stresset av det T-bane greiene som går i alle retninger.

 


Bodil spiser opp kyllingvingen sin, mens jeg studerer min mat.

Dette er en tapasinspirert restaurant der det serveres småretter.

God mat. Sjømatpizzaen til venstre var best og ga meg inspirasjon til å prøve de hjemme.

 

Takk for en flott og inspirerende dag.

Bøkene må få bo hos Bodil til hun kommer oppover i mai og vi måtte le når jeg har store utfordringer med å legge de igjen.

Det er jo nesten som å overlate dine nyfødte barn til en barnevakt.

Men jeg skal til London i dag og kan ikke ta de med.

Så jeg får gråte mine modige tårer i savn og lengsel.

Men mest av alt glede og takknemlighet.

Gleden over alt bøkene gir meg.

Møtet med forlagsfolk og andre påvirkere.

Alt dette beriker livet mitt.

Så selv om jeg er arbeidsufør føler jeg likevel at jeg kan inspirere og det er fint.

Å være på disse møtene gir en jobbfølelse.

Det er verdifullt.

 

Nå skal jeg videre til neste “jobb”

Arhur Findlay spiritual college.

Å helledussan hvor mye jeg gleder meg.

I dag

 

Det nærmer seg

Det er koselig å få melding om at man har inspirert til lesing.

Det er jo det som er drivkraften bak arbeidet med omtaler.

Det inspirerer også meg til å lese.

I dag skal jeg lese ut denne.

Den har ventet lenge enda den er svært fornøyelig.

Jeg har høstet auk-en før jeg drar, så den forhåpentligvis trenger mindre vann.

Jeg har en solid husbond men når det gjelder å passe på urtene mine, nei da er jeg skeptisk.

Dessuten drar han selv også og jeg regner med at vanning av planter ikke er noe Verisure tar seg av.

De har nok med å passe på huset,

Egentlig tenkte jeg å tømme auk-en før vi dro til Asia, men aldri har den produsert mer. Jeg tror jeg har høstet den minst fire ganger.

Jeg brukte kokosjord fra Clas Ohlsson.

Sitronmelissen som var svært tufs i sommer, har eksplodert i vinter også.

Jeg når jo ikke å bruke alt. Jeg bruker jo bare litt i teen min og salat.

Jeg får google. Tørke litt i ovnen kanskje.

Jeg kjøpte to chiliplanter og tok livet av den ene.

Så får jeg se om denne vil gi meg chili.

Jeg har et minidrivhus, kanskje jeg må finne frem det når jeg kommer hjem igjen.

 

Persillen har tatt av også. Nå har jeg høstet masse men ser jo at det er mye igjen enda.

De eneste jeg har måtte tømme er salat.

Skal så nytt når jeg kommer hjem.

Jeg puttet persille i fryseren.

Til og med Korianderen som jeg antok var ferdig i februar, har kommet seg selv om det ikke er så mye.

Men basilikumen tar kaka.

Se på de digre bladene.

Igjen og igjen tenker jeg at nå er den vel ferdig, men neida, den fortsetter å levere.

Kanskje finner jeg en stor krukke og planter den ut så jeg kan så nye.

Det ble ganske mye og enda lot jeg det være mye igjen, i håp om at den igjen vokser.

På med olje for å kverne den.

Hvitløk og parmeggiano.

Hadde den i bokser og fant da pinjekjernene på benken.

Ut av boksene igjen for å få med pinjekjerner.

Slik er det når man stresser.

Men nå er den i fryseren.

Ville ikke ha den i kjøleskapet når vi drar, redd det blir mugg.

 

Gubben henter ved.

Mens jeg lager “Tadetduhar”-pasta.

3 grillpølser, noen baconskiver, paprika, purre, hvitløk, tomater. Litt gammel,pesto, en dask hvitløksdressing. Sitronsaft. Philadelphiaosten ble overflødig. Er nå på -15 grader i fryseren.

Sammen med en halv Norwegia.

Ja du kaster vel ikke osten om det er en flekk på den? Nei, den høvles av, osten raspes og blir lagt i fryseren til senere bruk.

Masse ost, kjekt å ha på lur.

Først surres bacon, så har jeg i resten og lar det surre før jeg har i pesto og dip og lar det koke litt.

Det ble veldig godt.

Jeg vant i et lotteri men er litt usikker på om det bare er pynt eller om de kan brukes til noe.

Sjekk her. Vinteren er sikret.

 

 

Jeg skal være borte 1,5 uke nesten og har med bare ei bok.

Går det an?

Tja, på toget liker jeg ikke å lese og i uka er det fullt program.

Dessuten skal jeg på besøk til Cappelen Damm og Aschehoug, så det forundrer meg ikke om det kan komme til noen flere.

 

Kofferten er pakket.

Det rareste er at jeg gleder meg veldig men mest av alt gleder jeg meg til å komme hjem igjen.

Jeg har nok fortsatt behov for ro etter den lange Asia-reisen.

Og det blir nok litt farting hit og dit i mai og juni også, vi har noen planer.

Og når jeg kommer hjem skal jeg jo planlegge 17. mai buffet.

Borte bra men hjemme best.

Heldigvis sier jeg.

I dag

Dagen i dag med gode opplevelser

Jeg har hatt besøk på healingrommet mitt i dag også.

Der hadde vi noen fine opplevelser sammen.

Det er så herlig når begge i samme sekund gisper og får tårer i øynene og  gåsehud, når energiene flommer opp rundt oss.

 

Etter besøk skrev jeg en omtale.

Inger Johanne Øen, Selv om himmelen faller

Jeg har ikke pakket enda.

Men jeg har funnet frem det meste.

Jeg pakker i morgen.

Det er jo mindre å pakke når man skal ei uke alene på kurs.

Mer når to personer skal ut på bøljan blå en måned.

Jeg henger frem det jeg tror jeg skal ha med.

Vi sitter jo mye i dype meditasjoner og da liker jeg å ha bukse, korte tights.

Korte kjoler er ikke noe særlig når jeg sitter der og skrever.

Jeg er jo ikke fin frue med beina i kryss.

Stor mage serru, slik er det bare.

Jeg har ikke kjøpt meg et eneste plagg på 1,5 år og kjenner lysten på noe nytt, siger på.

Vi får se når jeg skal sørover i slutten av mai, om jeg greier å holde meg.

Middagen var enkel.

Fiskekaker med en asiatisk vri.

Purre, paprika, reddiker og en chili, surres.

Fiskekaker som jeg lagde før helga.

Så har jeg litt sursøt saus på grønnsakene.

Servert med stekte airfryerpoteter.

Det ble en god vri. Må ha litt variasjon og fisk og fiskekaker kan jo serveres på dusinvis av måter.

Middag på 20 minutter.

Ser dere feilene?

Det er noen runder som ikke er like, men jeg får prøve å gjøre det samme på neste erme.

Tror ikke det er noen som ser det.

Angrer litt på at jeg ikke valgte noen friskere farger. Litt gult hadde nok gjort seg.

Dette er 6 år. Hun er bare 3:5 år men jeg trenger tid. Etterpå blir det en 4 år, med rosa i bunnen. Her er det rødt.

 


Nå er det MasterChef.

 

Jeg har kun lest noen sider.

I dag

Inger Johanne Øen, Selv om himmelen faller

 

Inger Johanne Øen, Selv om himmelen faller

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Øen hadde stor suksess med nok 1, Det du eier evig, og får gode kritikker på oppfølgeren.

Inger Johanne Øen, Det du eier evig

 

Mange gode omtaler har Øen fått for Selv om himmelen faller ned.

Det er aktuelt tema hun tar opp. Menn som misbruker unge kvinner.

Her er det derfor mange man kan mistenke og har mordene egentlig med temaet å gjøre eller ligger det noe annet bak?

Gjør det ikke ofte det, og i så fall hva? Slik sitter jeg og funderer når jeg leser.

Det er etterforskningskrim, ikke voldelig eller makabert.

Og er det slik at Silja kan stole på alle eller har noen en skjult agenda?

Det kom som en overraskelse for meg.

Jeg greide ikke å gjette hvem morderen var, det må jeg bare innrømme.

Vi får også litt mer innblikk i Siljes historie,  når hun får et møte med sin irske far.

Selv om jeg likte boken godt, følte jeg det gikk bittelitt tregere i denne enn den første.

Jeg er ikke så altfor glad i beskrivelser jeg ikke har nytte av, som hvilket bilde det er på t-skjorta Silja har på seg når hun går til sengs. Blir det mye av det, daler jeg litt i spenningen, men samtidig forstår jeg at mange liker det, for da blir det en litt mer vanlig roman, ikke bare krim. Og for all del, det er ikke mer beskrivelser enn jeg tåler.

Bøkene kan leses frittstående, men nå kom det en teaser på slutten i denne, så kanskje er det greit å lese de kronologisk.

Jeg er klar for bok 3 jeg og liker du rolig krim uten groteske beskrivelser, vil du helt sikkert like Øens bøker om Silja Frost.

 

 

Fra omslaget: Det er julaften. To menn blir funnet bundet og skutt under juletreet på en hytte, og med det blir politietterforsker Silja Frosts familiehøytid avlyst. De to mennene er kjente kulturpersonligheter som herjet Oslos uteliv, preget av høyt forbruk av penger, dop og yngre kvinner. De hadde status, de hadde makt, og de brukte den. Silja innser snart at drapene må være hevnmotivert. Men hevn for hva, og utført av hvem?

Sammen med kollegaer fra Kripos og Hønefoss politistasjon går hun i gang med en nervepirrende etterforskning som skal lede henne til godt bevarte hemmeligheter … og gi henne en uventet mulighet til å konfrontere sin egen fortid.

 

 

 

Leser nå:

 

Hallgrímur Helgason, Seksti kilo solskinn

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Jeg koser meg med denne historisk romanen fra Island.

Forlaget Kagge gir ut mye spennende for tiden. Denne får svært gode omtaler.

Den ble lagt bort, før jeg dro på ferie,  for jeg hadde ikke konsentrasjon nok. Det kognitive svikter litt hos meg innimellom.

Derfor har jeg brukt mye lenger tid på denne enn jeg vanligvis gjør.

Men jeg koser meg innmari, for det er fornøyelig lesestoff. Jeg leser stort sett noen sider hver dag og humrer for meg selv her jeg sitter.

 

 

 

Fra omslaget:

Seksti kilo solskinn er en storslått og oppslukende fortellling om nordmenn og islendingers felles historie på Island. Romanen er den første i Hallgrimur Helgasons prisbelønte Seksti kilo-saga, og den har blitt hyllet som et mesterverk og et høydepunkt innen moderne islandsk litteratur.

Like før jul 1889 rammes den avsidesliggende bygda Segulfjörður nord på Island av et voldsomt snøskred. Bare en liten gutt overlever – ved å drikke melk rett fra kuas jur. Slik begynner historien om Gestur.

Gutten vokser opp under harde kår, men da nordmennene oppdager sildefisket på Island endres livet i bygda over natten. Det en gang så gudsforlatte sognet forvandles til en yrende by, og Gestur aner en vei ut av fattigdommen. På mesterlig vis tegner Helgasson et fargerikt persongalleri av fiskere, tjenestemenn, prester og familier – hver med sitt strev – som virvles med i de store samfunnsendringene.

Seksti kilo solskinn er en kraftfull, varm og oppslukende roman om en tid som forvandlet Island for alltid, fortalt gjennom skjebnen til den foreldreløse Gestur. Boka har vunnet lesernes hjerter og vakt anmelderes begeistring i en rekke

 

Og litt krim:

Sondre Bjørgum. Skogfruen

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Bjørgum har tatt skrittet fra å gi ut diktsamlinger til å gi ut en krim og det ser i følge de gode kritikkene i avisene ut til å være en suksess. Høye terningkast overalt.

Jeg har akkurat begynt og ankommet Hardanger til Isaks mors begravelse.

 

 


Fra omslaget:

Etter 17 år i Forsvarets hemmelige tjeneste vender Isak Hammer motvillig hjem til det nedslitte sveitserhotellet ved fjorden. Moren er død, hotellet står for fall, og en grådig oppdrettsbaron vil kjøpe alt. Men da Isaks beste venninne forsvinner sporløst etter begravelsen, tvinges han tilbake i kampmodus.

Sammen med sin trofaste hund Mehren starter han en jakt gjennom et landskap der pengemakta har overtatt for demokratiet, der flere kvinner forsvinner og en iskald morder sulter sine ofre i en forlatt silo.

Skogfruen er første bok i serien om Isak Hammer – en mørk og drivende fortelling om skyld, hevn og det som aldri slipper taket.

 

 

Leser på senga:

Ferdig lest, omtale kommer etter hvert. Skal til Aschehoug om et par dager og får høre om boka der, så jeg venter til etter det. Kanskje får jeg med mer informasjon.

 

M.L.Stedman, Et liv langt borte

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Så dukket det opp noe veldig spennende fra Aschehoug, lansering i mars.

Mange vil nok like denne romanen.

 

Fra omslaget:Vest-Australia, 1958. En lastebil dundrer av gårde langs en øde vei i utmarka. Ved rattet sitter Phil MacBride, ved siden av ham de nesten voksne sønnene Warren og Matt. Hjemme på gården venter Lorna og datteren Rose. Et hvit løgn, et øyeblikks uoppmerksomhet – og livet til familien MacBride er revet i stykker for alltid.

Og når en ulykke først inntreffer, følger gjerne flere i kjølvannet. En hastig avgjørelse får grusomme følger, og fører til at en flykter, en gir opp livet, og til at en liten gutt må vokse opp uten å kjenne noen av foreldrene.

Et liv langt borte er en storslått fortelling om en familie over tre generasjoner, som utspiller seg i et vidstrakt og flatt landskap, der været oppfører seg som en lunefull gud, og hvor en sauefarm på en million mål knapt er synlig på kartet.

I et usedvanlig vakkert språk, med varm humor og dyp innsikt skildrer M.L. Stedman hva den store sorgen – og kjærligheten – kan gjøre med oss. Og hvordan noen mennesker makter å kjempe seg videre når det ikke finnes noen vei tilbake.

 

Nå er denne boka avslappingskos før sovetid.

Rebecca Alexander, Hjem til øya

Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag

 

Rebecca Alexander, Arven fra øya

Nummer to, Minnene fra Morwen har jeg også lest og skrevet om, men omtalen er blitt borte.

Rebecca Alexander, Drømmer fra øya

Mens jeg søkte nå, oppdaget jeg at det kommer en bok 5, Nye sjanser på øya og da ble jeg glad. Da slipper jeg å ta farvel etter denne. Og ikke bare den femte, det kommer en sjette også. Hurra!!

 

 

Fra omslaget:

En vakker roman om tap, håp og motet til å begynne på nytt – for lesere av Tracy Rees og Victoria Hislop.

En øy fylt med minner og en kjærlighet som aldri slipper taket …

Da Olivia vender tilbake til øya Morwen, er det med knust hjerte og et sterkt ønske om ro og fred. Sommerhuset hun overtar står forfallent, og minnene sitter tett i veggene.

Så dukker Jory opp, ungdomskjæresten hun aldri har glemt. Gamle følelser blusser opp, og sammen begynner de å restaurere det en gang vakre huset. Men det de finner skjult under plankene og støvet, setter dem på sporet av en glemt kjærlighetshistorie fra krigens dager, som gradvis kaster nytt lys over deres egen – og øyas historie …

 

 

 

 

Lesestabel april/mai, tema Litt av hvert, det meste nytt

Eva Fretheim, Papirdukkene.

Ingrid Berglund, Sov Dukkelise

 

 

Oversikt over leste bøker 2025

De 12 bøkene jeg likte best i 2025

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Levert videre i god behold

 

Det går i rester her.

I går kokte jeg poteter, løk, gulrot og kålrot.

 

Så blandet jeg med saus og lammekjøtt fra lammelåret.

 

Så ble det en flyplasstur igjen.

Vi får sendt han videre i god stand.

Egentlig helt perfekt spør du meg som mor.

Rart å tenke på at det er 40 år siden vi fikk vår førstefødte.

 

Fint på flyplassen.

 

Så vender vi nesen hjem.

Berre lekkert.

 

Gjerset

 

Åndalsnes

 

 

På vei hjem ser vi på Facebook at det er salg av godsaker på Tokleveien.

Og der i en garasje ved veien står to jenter som har mye godt å selge.

Og det må sies at vi blir nok  faste kunder for dette var godt ja.

 

I dag ventet en avtale jeg ikke liker. Et møte med ei blid og trivelig dame.

En bit av ei tann forsvant nemlig før påske.

Det er blitt så enkelt hos tannlegen nå.

Hun boret bort den gamle amalgam fyllingen på 1 minutt.

Ordnet forskaling og fylte i nytt og det tok bare 20 minutter.

Nesten likedan som når gubben er ute og støper noe.

Forskaler og fyller i han også, bare i litt større format.

 

Så fikk jeg besøk.

Middag var to små Torsk som fikk ett minutt i kokende vann, før jeg blandet forsiktig inn restene fra forrige uke.

 

Jeg har sjekket inn på flyet til London.

 

Og vasket tåfisen fra skoa mine.

Under skia fant jeg steiner fra Asia.

Jeg har vært en tur på Island igjen.

 

Deretter begynte jeg på denne.

Så ble det tv noen timer.

 

Når jeg legger meg skal jeg kose meg med bok 4 i denne serien.

En fin dag

I dag

Noen ord om matrester og ekteskap

I dag har jeg virkelig ikke gjort en dritt og jeg har ingenting å skrive om, men likevel, selv om jeg slett ikke er nødt til det, gjør jeg det.

Nylig hadde vi brullupsdag, 26. mars.

Gift i 44 år og jeg tenker litt på veien vi har gått.

Og hvordan kan jeg fortsette med det bildet her skal tro.

Jeg finner jo stadig inspirasjon til nye retter og dette så enkelt og godt ut.

Ja kanskje er det en forutsetning for et godt forhold i hverdagen.

Ikke stangnere, gjøre det samme hele tiden, men trå utenfor det vanlige.

Og mat må vi jo ha.

Vi blir eldre og riktig ernæring er ekstremt viktig for en god alderdom.

Og hvordan skal en haug bokser med rester bidra til en god tekst med mening om et langt ekteskap.

Jo, det å ta vare på det en har, ikke kaste bort det som har verdi,

Og motsatt av å ikke stagnere som det øverste bildet, så er faktisk det vanlige hverdagslige like viktig.

En god kombinasjon.

Det er verdifullt å ta vare på det man har.

Så nå blir det enda vanskeligere her.

I det noe skal varmes i airfryeren.

Velvel. Haha

Det viktigste i et forhold er at vi må ta hensyn til hverandre.

Vi er ikke like, slik som jeg her ikke kan blande grønnsaker og potet, men la de varmes hver for seg, men likevel sammen.

Vær glade for at man er ulike. Sett pris på ulikhetene.

Det blir en kjedelig, grå masse hvis alt blandes.

Nei la hver enkelt få være seg selv og ha sine interesser.

Så et langt godt ekteskap er som en god porsjon rester.

Ikke alt passer sammen, men vi lar det bli der likevel, uten noe styr.

Det er kanskje ikke det mest spennende måltidet i verden,  men det er mat.

Hver dag kan ikke være en lykkerus og fest.

Vi må tåle litt kjedelige hverdager også.

 

 

 

Men når vi to møttes var vi på hver vår planet på nesten alle vis.

Jeg var sosial, snakkesalig, impulsiv og full av følelser og mental bagasje, mens han var den rolige, sindige.

Vi har nærmet oss hverandre.

Hvis jeg får noen år siden, foreslo en tur, dro han på at vi fikk nå tenke på, vi får se når det nærmer seg, vi trenger vel ikke bestemme det nå.

Så her en kveld vi sitter foran TV-en, sier jeg at se her , her er et sted som ser fint ut, fastlandshellas.

Og jeg hadde ikke før sett på det mer enn et minutt når jeg hører fra nabostolen, hvis vi bestiller charter pluss, får vi med både mat og drikke og bagasje.

Hæ, sier jeg. Skal vi reise da? Ja, august er jo fin tid det, hører jeg.

Og med et par tastetrykk har vi, samt enige, bestilt 2 uker i Hellas i august.

 

 

Tenk det da etter å vært kjærester i snart 48 år, har gubben blitt like gærn som meg.

Og vi gleder oss innmari.

Ut på oppdrag

I dag hadde jeg bestilt en par kg lyr/hyse og litt torsk.

Ja jeg må bestille serru hvis ikke kommer han hjem uten noe.

Mange som vil ha fisk når de får noe fangst.

 

Jeg har igjen litt av purre/spinatsausen fra i går.

Torsken skal jeg trekke og blande den forsiktig inn sausen.

Det blir på mandag.

Jeg fikk 2 kg lyr/hyse

Jeg plukket bein og delte i 500 gr porsjoner.

Har du en foodprosessor og fersk fisk, lager du fiskekaker på få minutter.

Kjør fisken sammen med 2/3 dels ss salt og litt pepper.

Kjør ett minutt og farsen er seig. Ha i ett egg og bland det inn. Deretter sper du med 1:5 dl fløte og kjører farsen ett minutt til.

Skal du lage farse uten mel, slik jeg gjør det, må fisken være helt fersk.

Hvis ikke må du bruke potetmel eller mel.

Så former jeg de og steiker i smør.

Ha et par dråper vann på hendene så henger de ikke fast.

Hos meg trenger de ikke bli jevne. Noen ganger blir det 8 kaker, noen ganger 9.

Mens de steker, lager jeg ny porsjon i mikseren.

De ble knallgod. Nystekte er de jo best.

Så fikk jeg besøk og hun var enig i at de blir innmari gode.

Etter besøket dro vi til flyplassen i Molde for å hente eldste sønn.

Og med dette været er det jo bare vakkert.


Vi er litt bortskjemte når det gjelder natur her.

Det skal noe til for å imponere oss.

Er ikke så rart at Åndalsnes kalles alpebyen ved fjorden.

Da er vi hjemme igjen.

Her blir det sankthansbål.

Huff, da snur sola igjen.

Nei, det vil vi ikke tenke på.

I dag

 

Legger inn søknad om flere dager

 

 

I dag begynte jeg å tenke på 17. mai.

De to siste årene har jeg hatt buffet her og det har jeg lyst å ha i år også.

Vi får se om det passer for gjengen.

Jeg kom på det når jeg så disse i dag for de så fristende ut.

Det er kjøttboller med ost inni og rullet inn i bacon.

Og med det begynte hodet å tenke mat.

Jeg bladde frem tidligere tapasblogger.

 

Har du ingen planer, be venner på tapas

Tapas i airfryer

Forbereder Tapas

Tapasaften

“Når man er matlei ” – tapas

Tapasaften

Herlighet for et sirkus, tabbesirkus

https://lillasjel.blogg.no/min-17-mai.html

https://lillasjel.blogg.no/du-tror-det-ikke-for-du-far-se-det.html

 

Så planlegges menyen. Om det blir slik, det aner jeg ikke.

 

17. mai

Kjøttboller med ost og bacon

Stekte rispapir med laks, ris, mango, vårløk.

Vårruller

Kyllingvinger

Kyllingspyd

Asparges med bacon

Ost og kjeks og spekemat

Fetaost i ovnen

Mozarella/tomat salat

Broccoli salat

Klippfiskrøre

Laksebiter i filodeig

Scampi i pakker

Småpoteter

Brød (focaccia, bestilt)

I dag ba jeg en gjest på fisk i purre, paprika og spinatsaus.

Først surrer jeg grønnsakene.

Dette er middag du lager mens poteten koker. Lettvint og enkelt.

Jeg strør på mel, sper med fløte og vann.

Når det har kokt litt, legger jeg i fisken, som forsiktig får trekke forsiktig noen minutter.

Smak til med salt og pepper.

 

Denne har fått omtale i dag.

Ingrid Berglund, Sov Dukkelise

Disse kom i posten i dag.

Er det mulig å søke om flere dager i måneden?

Bra jeg skal være hjemme mye resten av året.

 

Nå skal jeg lese ut denne.

I dag