Klar for ny dag.
Eller rettere sagt så klar som man kan bli.
Jeg må innrømme at det er slitsomt når kroppen ikke helt vil det jeg vil.
Men når viljen er der, får man som oftest gjennomført, om enn ikke til topp karakter.
Jeg er lykkelig over å kunne være i miljøet og jobbe for bøkene….på min måte.
Nå må jeg lese mye fremover og det roper kroppen hurra til.
Ingen prosjekter når jeg kommer hjem, jeg lover.
Først til Aschehoug der vi var så heldige å bli bedt til lunsj denne dagen, siden vi var i byen.
Gjestene venter i solen, utenfor Gyldendal.
Her blir det feelgood ved fontenen 3. juni.
Det er jo en ære, for som regel er de altfor travel til å ta imot besøkende og det forstår vi jo.
Man kan ikke bare troppe opp der uten invitasjon men noen ganger kan man være så heldig at man får det hvis man er aktiv bokfremmer.
Et knippe av våren bøker hos Aschehoug.
Jeg vil prøve å få lest de fleste.
Jeg er veldig spent på Anne Louise sin, som er solgt til mange land, allerede før den er utgitt.
Den har ikke kommet i butikkene enda, så dette er en ikke korrekturlest forhåndsutgave.
Det er også bok 2 i den historiske serien til Ruth Kvärnstrøm-Jones, Venninnene på Nordiska kompaniet.
En bok jeg gleder meg veldig til å lese for jeg fryder meg gjennom hele den forrige.
Og litt kry blir man når man blir sitert.
Inger Charlotte, som også er sitert, møtte forfatteren hos Aschehoug, når hun lanserte den første boken.
Hyggelig at jeg møtte henne igjen nå på feelgoodfest men det er så hektisk program at det blir lite tid til å skravle.
Vi savner litt det på disse møtene.
Og når det er slutt klokka 9, er jeg så sliten at da er det bare å komme seg hjem.
Jeg fikk også noen av vårens bøker jeg ønsker å lese, utgitt av Cappelen.
Vi er klare for dag to.
I dag ble det servert afternoon tea
Sara Natasha Melbye står for de fleste intervjuene og hun gjør en fantastisk jobb.
Jeg kan ikke få skrytt nok. Hun er rolig i bakgrunnen når forfatterne prater og stiller spørsmål når det faller seg naturlig.
Og hun stiller spørsmål vi gjerne vil ha svar på.
Først ute var Marian Keyes og Anna Stuart.
Keyes er jo en humørspreder, veldig entusiastisk.
Det så ut som de to forfatterne koste seg på scenen sammen.
Stuart fortalte at hun var veldig organisert og Keyes himla med øynene, så vi lo godt, for hun var langt fra organisert på noe vis.
Stuart skriver jo fiksjon, men om virkelige mennesker og det krever mye research.
Keyes er åpen om sine utfordringer i livet, som alkolisme og depresjon og møtet med rehab.
Jeg tenker ofte at for en forfatter er det fint å høste fra egen erfaring.
Anna Stuart, Den hemmelige dagboken
Anna Stuart, Jordmoren i Berlin
Anna Stuart, Jordmoren fra Auschwitz
Anna Stuart, Dyrehagen i Berlin
Anna Stuart, Å redde et liv på fire minutter
Vi har jo også mange gode norske forfattere.
Jorid Mathiassen skrev en nydelig bok, Der hvite liljer vokser.
Jorid Mathiassen, Der hvite liljer vokser
Nå kommer bok 2. Blå som anemonen. Frittstående bøker, men likevel fint å lese kronologisk, for litt er i samme Nordlandsmiljø.
Jeg gleder meg ihvertfall veldig mye.
Så har vi Gunn Marit Nisja.
6 bøker har hun skrevet, alle har jeg lest og likt.
Gullungen var en sår bok, for mye av det hun forteller om, er basert på egne opplevelser, utenforskap og mobbing, under oppveksten. Anbefales varmt.
Arnt Steffensen og Kjersti Johnsen Herland, skriver julebok sammen.
Den gleder jeg meg til. Det er en kombinasjon feelgood og cocktail bok.
Hovedpersonen arver en bygård og en bar i Oslo og det er en klausul at hun må jobbe i baren.
Boken er bygd opp som en adventskalender og man får en oppskrift på en cocktail hver dag.
Selvfølgelig kan den leses i ett og uten cocktailer.
Det kommer nok jeg til å gjøre.
Et kapittel for dag, passer ikke meg.
Disse to fine damene er kjendisfotografer (les redaktører for underholdningsbøker i Cappelen)
De tok bilder for alle som ønsket bilde med seg selv og forfatterne.
Og enkelte linseluser som lurer seg inn fra venstre side og forstyrrer hele fotograferingen.
Ingunn fra Ingunns_bokgleder og forfatter Rosanna Ley.
Unnskyld. Skal aldri gjør det mer 
Dronninga selv og hennes kjære tjener og gode venninne.
Har holdt ut med meg siden vi gikk på barneskolen sammen,
Gunn Marit og meg.
Gunn Marit er en av de som startet gruppa Hva leser du akkurat nå, der jeg er med admin.
En av de største bokgruppene på Facebook, med vel 24000 medlemmer.
Hun er godt kjent i Romsdalen for hun har bodd på Åndalsnes i en periode og det er gjenkjenbart i noen av bøkene hennes.
Koselig å møte Anne Marte Hagen, blant annet forlagsredaktør i Vigmostad og jobber i Bladkompaniet, hvis jeg ikke tar feil.
Siste del i første avdeling var intervju med Jan-Philip Sendker og Clare Leslie Hall, men siden vi hørte dem dagen før, gikk vi ned i underetasjen for å slappe av litt.
Så ble vi bedt om å gå ut etterhvert for å vise billett, når vi skulle ned igjen. Dette fordi de må ha kontroll på hvor mange de slipper inn.
Rosanna Ley var første dame ut og først da forstod jeg at De tre broene som er den nyeste jeg har lest av henne, er egentlig en bok hun hadde gitt ut for noen år siden, men ble utgitt i Norge i fjor.
Hun kommer med ny bok på norsk nå i slutten av april.
Hun holder kurs i kreativ skriving og hadde kurs for de forfatterne som ønsket det når hun var her i Oslo.
Melbye hadde funnet 10 tips Ley hadde på hjemmesiden sin og spurte henne om de tipsene i forhold til De tre broene.
Hun fortalte at at hovedpersonen i boken hadde syner.
Hun så ting som hadde skjedd og nettopp slikt liker jo jeg, magic realismn, kalte hun det.
Og i det hun snakker om det, faller lyslenken ned.
Haha, sa jeg for meg selv da.
Jegvtror jo mer og mer at forfatterne får litt magic hjelp i sitt forfatterskap.
Det var litt gøy når Anne Margrethe, redaktør hos Aschehoug, fortalte at hun drev og redigerte den nye boka til Ann-Helen Læstadius, Skam, fikk jeg gåsehud helt ned i tærne.
Da “vet” jeg allerede at det blir en sterk bok.
Jeg er overbevist om at mange får historiene dalende ned, slik det hendte med forfatteren av Tilbake til Tall Oaks, Kathleen Grissom
Så fikk vi et nytt, koselig møte med Jorid.
Hun forteller om sitt møte med Riga, for 30 år siden, at hun allerede da krølte set hjemme der og det er årsaken til at det ble en lokalasjon i den nye boken.
Den er delt i to tidsepoker.
Blant annet Riga i 1938, og vi forstår da at det er tøffe tider de vil møte.
Jorid forteller hun liker å ta tak i historier som har vært lite snakket om og nå har hun startet et nytt bokprosjekt om transporten mellom Bergen og Nordland i gamle dager, da sjøen var den tidens E6.
Så fikk vi et herlig møte med Else Kåss Furuseth.
Jeg liker godt henne.
Hun fortalte om sin første date når hun brukte texttv for å sende melding og endte opp med å få to fremmede menn på besøk etter at hun som trettenåring oppga adressen sin til dem.
Og hun fortalte om sin Tommy som hun nå har giftet seg med og som kun elsker plattinger mer enn henne.
Anna Stuart fikk så avslutte festen.
Neste bok av henne blir en roman om barn som overlevde Auschwitz og fikk komme til England.
Nå skriver hun på en bok om Eleanor Roosevelt.
Hun forteller at hun skriver to bøker i året.
Du verden, sier jeg. Så mye research og to bøker i året.
Hun lo godt da og sa hun ville prøve å gå ned til ei.
Flotte dager har det vært.
Mange fine mennesker har vi møtt, men fått pratet altfor lite med.
Det er derfor jeg elsker Osterøy krimfestival der vi bor på hotellet sammen ei hel helg.
Ei feelgood helg på et hotell, hadde vært fabelaktig.
Takk til Cappelen Damm for denne gang.
På gjensyn til alle fra oss.
I dag
