Plutselig åpnet jeg det rommet

Jeg visste vel egentlig ikke at jeg hadde stengt det

Men jeg forstår det nå

Vi har aldri kontroll på tiden

Alt kan ikke skje med en gang

Det må være stillstand

Det må være pauser

Det må være ro

Jeg glemmer det hver gang

Man stiger i frekvens, man føler man flyr

Hele verden åpner seg

Vi er så lykkelig

Nå er vi der vi skal være

Tror vi

dagene går, vi faller igjen

Vi faller, vi faller

Kroppen roper høyere og høyere

Den må ha ro

Hallo der, hvorfor hører du ikke

Vi må ha ro

Men du faller, er sliten, du orker ikke

Tikk takk tikk takk

Sekunder, minutter, timer, dager, måneder

Når er ventetiden over

Ventetiden jeg har glemt at finnes

Når man flyr glemmer man at man må lande

Det er slik det må være

Men så plutselig slår lynet ned

Døren åpnes

Det er så vakkert at vi nesten mister pusten

Det er da vi forstår hvor mye vi har savnet det

Og vi forstår nedetid og stillstand

Vi forstår med ett alt

Hvorfor, hvordan og vi jubler

Selvfølgelig

Vi vet jo alt dette, men det er så lenge siden forrige gang

Etter den lange reisen til den andre siden av kloden

Jeg visste jeg skulle dit av en årsak

Jeg visste det kom til å bli menneskemøter

Jeg visste det skulle bli energiutveksling

Og jeg visste når de skjedde

Men så kom jeg hjem og merket ingen endring

Jeg var forundret over det

Men visste at frekvensøkning tar tid

Kroppen begynte å rope etter ro

Ro og hvile, men jeg hadde oppgaver…..trodde jeg

Viktige oppgaver…..trodde jeg

Da ropte den høyere

Den ville ha ro og null stress

Den fikk ikke nok av det og dermed kom fallet

Først en gang, så en gang til

Endelig forstod jeg at jeg må hvile og hvile og hvile

Og nå kom åpningen endelig

Nå jublet kroppen for lyset som strømte inn

For kanalen som økte i frekvens og ble sterkere

Men enda roper den om fortsatt ro

Det lover jeg den

Bøkene er redningen

Det er vår, det er lys

Det er utetid, natur, gode energier

Dette blir vidunderlig

Takk