Det var en gang

Det var en gang en pike som kledde seg mye i beige og i svart.

En dag kom hennes gode fe og sa

Dette er ikke den du er

Med et kast på tryllestaven skyllet fargene over jenta

Og for første gang på lang tid følte hun at hun var seg selv

Nå sprudler hun av glede og legger igjen en stl av magi hvor hun enn går

Disse ordene jeg fant på siden www.illuminatingsouls.com var så fine

Tenk om vi alle kunne finne fargene i oss

Tenk om vi kunne finne hvem vi er

Ikke la oss flyte med i stresset og jaget, men finne vår tone

Vi er så ulike alle sammen, men vi prøver desperat å være så like

Tenk om vi kunne finne vårt eget særpreg

Hvordan gjør man det da, spør du kanskje

Jeg kan ikke svare deg på det, for svarene er og kun for hver og en av oss

Vi har hvert vårt svar og ingen andre kan lete for oss

Men fargene er der

De venter bare på å få komme til syne i all sin prakt

Det første vi må gjøre er å tørre

Og vi må ville det

Vi må ville slutte å gjemme oss

Vi må ha mot til å gi oss til kjenne

Titt titt, her er jeg

Dette er meg

Kanskje denne adventstiden, denne ventetiden, kan brukes til å lete litt inni oss

La oss finne kreativiteten vår

Mange bruker jo den nå i denne tiden for å pynte rundt oss til jul

Kanskje du skulle pynte akkurat sånn at det kjennes riktig inni deg

Slik at du kjenner at det er dine farger

Noen pynter juletreet med blått og sølv

Noen vil ha alt det hvite

Noen liker rødt og gull

For min del har jeg hummer og kanari fordi jeg har noen gamle glasskuler fra barndommen som jeg er så glad i

De er både i rødt og turkis og gult og grønt og sølv

Kanskje det er derfor jeg er glad i dem, for de er en blanding av mye forskjellig

Akkurat som meg

Det viktigste er at vi kjenner etter uansett hva vi gjør, enten det er advent eller mars eller august, at dette er riktig for oss

Dette er meg

Sånn vil jeg ha det

Sånn er det inni meg

Føle litt på hva som er meg, inni meg

Kjenne freden inni seg når man følger sitt hjerte

Kjenner du det

I dag

 

Jeg har gjort det jeg lovte

Det er blitt mildvær.

Jeg lovte jo å ta med noen varmegrader fra syden og slippe ut, så nå er det gjort.

Jeg er ikke så tett i brystet nå, så kanskje er det bedre luft for meg.

 

Vi har en rolig dag i dag.

Jeg har hatt telefontime med Lars Omdal, på Balderklinikken.

De påstår at fasteimiterende diett skal være så bra for helsa, men er fortsatt ikke hellig overbevist om det.

Jo da, noen kg har jeg gått ned, etter 8 perioder a 5 dager, men ikke mye endring på prøvene.

Blodsukker, insulin, leverprøver går noe ned, men ikke mye.

Jeg spiser jo veldig lite sukker i hverdagen også.

Igjen fikk jeg tilbud om diabetessprøyte men takket nei.

 

Nå har jeg lang pause fra diett.

Det er ikke anbefalt å faste for ofte.

Nå skal kroppen få ro, til langt utpå nyåret.

Jeg tror dagslys og sol er like viktig for kroppen.

Mørketid er ikke kroppen min begeistret for, den blir slapp.

Men snart “snur” sola.

Og jeg reiser snart til sommer i Australia.

Blir spennende å se hvordan kroppen reagerer på mer sol og varme i vinter.

 

En liten tur til Åndalsnes ble det i dag.

Gubben liker å lufte kjerringa litt.

I morgen skal vi en tur til Spjelkavika, utenfor Ålesund.

Litt shopping,  for jeg har lyst på noen nye klær.

Gubben har et ærend til Veidekkekontoret der, i forbindelse med at han snart er pensjonist.

 

Rester i dag.

Magen synes det blir tungt med julemat.

Enda er det litt igjen, men det er mulig jeg fryser det.

I morgen blir det nok sushi, resten av uka har jeg ikke planlagt.

Alenejul ble det visst ikke likevel.

Vi skulle egentlig ha en rolig julaften, bare oss to.

Men så kom det en invitasjon og den takker vi ja til.

Det kan jo bli rett så hyggelig det.

 

Nå skal jeg lese ut denne boken.

I dag.

 

 

 

Abraham Verghese, Vannets pakt

Abraham Verghese, Vannets pakt

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

ALENE SAMMEN -Abraham Verghese

Alene sammen var en vidunderlig bok og jeg gledet meg derfor veldig til ny bok av Verghese.
Den har fått gode kritikker.

 

Dette er en vidunderlig leseopplevelse.. Denne kommer til å komme langt opp på pallen, når favorittbøkene skal kåres, ved nyttår.

Liker du velskrevne romaner fra andre land og tidsepoker, anbefaler jeg denne varmt. Egentlig en “må lese”, for alle som elsker gode romaner.

Dette er en slik roman som gjør at jeg takker meg selv for at jeg leser, for lesing av slike fantastiske historier, rører noe inni deg og livet ville blitt tommere uten. Og for ikke snakke om at vi utvider bevisstheten og tankegodset vårt så vi får en bedre forståelse for verden rundt oss.

Likevel kunne jeg tenkt meg den noen sider kortere, for den spenner veldig vidt. Noen ord her og der, for 700 sider jeg må lese sakte, er litt drøyt for meg. Dette er nemlig ikke noe “pløye raskt igjennom”-bok.
Samtidig er det ikke mye man kan unnvære heller. Interessant å lese om den medisinske utviklingen når det gjelder ulike sykdommer også men aller best likte jeg historien om hvordan de levde i den lille landsbyen i og utviklingen som foregår fra 1900-1977.

Verghese har gjort det igjen, skrevet en roman man aldri glemmer.

 

En tolv år gammel jente blir giftet bort til en eldre mann og må forlate moren. Fra nå av skal hun bo i Kerala, ved kysten sør i India, og ta seg av ektemannens sønn og hjem. Slekten hun giftes inn i, er hjemsøkt av en forbannelse: I hver generasjon dør minst én person ved drukning. Og i Kerala er det vann overalt.

Ammachi, som de kaller henne, blir en respektert matriark og en ledende skikkelse i lokalsamfunnet. Den eksentriske sønnen hennes Philipose og hans legedatter Mariamma fører slekten videre og knytter bånd langt utenfor Kerala. Men kan de komme til bunns i familiehemmelighetene og bli fri fra forbannelsen som har hengt over dem i generasjoner?

Vannets pakt strekker seg fra 1900 til 1977, en tid med store omveltninger for India, med frigjøring fra Storbritannia og modernisering. Dette er en varm roman om kjærlighet, familiebånd og tidens gang. En hyllest til medisinske og politiske fremskritt, men også til tapte tider og de som kom før oss og banet vei.

 

 

Desember:

 

Marianne Cronin, 100 år med Lenni og Margot

Elly Griffiths, Det tause vitnet, bok 5 og De utstøtte, bok 6

 

 

 

Januar:

Bøker lest Januar 23, tema utgitt 2021, 12 bøker, herav 3 krim

Februar:

Bøker lest februar 23, tema norske forfattere, 14 lest, herav tre krim

Mars:

Bøker lest mars 2023, tema nordisk, 10, 7 bøker lest, herav 3 krim

April:

Bøker lest april 23, 10 leste, pluss to halvleste, herav 2 krim

Mai:

Bøker lest mai 2023, 16,3 bøker lest, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 2023, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 23, tema pocketsommer, 14 bøker lest

August:

Bøker lest september 23, tema bøker i serie,12 bøker    (August)

September:

Bøker lest september 23, 11 bøker.

 

Oktober:

Bøker lest oktober 23, 9 bøker + pluss litt til

 

 

 

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

 

Vill jubel

Vi hadde det veldig koselig i går kveld.

Og forunderlig nok, har jeg fått gjort noen småting i dag også.

Det er lite alkoholinntak på meg, for jeg vet at kroppen hviler dårligere, hvis den får alkohol.

Men jeg måtte opp et par timer i natt, for magen sved.

Den er ikke bestandig så glad i tung mat, som pinnekjøtt.

 

Endelig fikk jeg lagd juice.

Det var på tide med en kjøleskapsopprydding.

Jeg skulle gjøre det før jeg dro på ferie, men det ble aldri gjort.

Ikke før nå.

Men nå har gamle epler, pærer, appelsiner med mere, blitt til deilig juice.

Middag i dag ble ei “ta det du har”-gryte.

Stort sett er det slik jeg lager mat.

Jeg hadde en bit flatbiff i fryseren , halv pris selvfølgelig, og en pose bønner.

Kokte opp masse bønner og frøs, nå i høst.

Jeg surret først kjøttet.

Deretter 4 fedd hvitløk, 2 chili, 1 paprika, 1 vissen gulbete som hadde ligget i kjøleskapet siden tidlig i høst, 2 små løk.

 

1 dl tacosaus, også en rest fra fryseren.

Jeg fryser alle slike rester, når vi reiser bort.

Litt vann, så jeg fikk skylle glasset og så litt fløte og 3 ss rømme, salt og pepper.

 

Så fikk dette godgjøre seg, til biffbitene ble møre, det tar litt tid.

Persille og bønner er med de siste 5 min.

Gammel focaccia fra fryseren, varmet i AirFryer 5 min.

Kjempegodt. Skikkelig digg

 

Nå skal jeg lese en times tid.

Senere blir det tv og riskremrester fra i går.

Vær obs når du kjøper den ribben, at du kjøper den villigste😂😂😂

Det står ikke hva den er villig til.

Jeg brukte Nordfjord sin i går og den var kjempevillig.

Saftig og med sprø svor.

Og for ikke å forglemme å skryte.

Jeg har strøket skjortene som skal på ferie.

Og jeg har trekt rent på sengene.

En skikkelig jubeldag her i huset.

I dag.

 

ps. Og i morgen blir det spennende for da får jeg vite hva de siste blodprøvene mine viser.

 

Da er jeg klar!! Ble ikke så aller verst, synes jeg selv.


I kveld skal vi ha julebord.

Vi er en vennegjeng som møtes mange ganger i året, til festlig lag.

Samlingene går på omgang eller når noen finner ut de vil invitere inn.

Det er viktig for oss å møtes.

Julebord, osteparty med pakkeleik i romjula, sydentur, påskesamling, grillparty, høstfest, spontane spise ut middager eller en utflukt på fjellet.

 

 

Vi er svært ulike som mennesker.

Og det godtar vi.

Jeg er nok den som er mest annerledes.

De andre er nok hakket mer normal, enn det jeg er, sagt med et smil.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Men det er ikke bare gleder vi opplever og erfarer sammen.

Det er også sorg og savn.

 

Vi er nå alle over 60 år.

Noen av oss har gått på skole sammen.

Vi har møttes jevnlig siden barna var små.

Vi snakker derfor om 35 år.

Men de siste årene har vi fått erfare at livet ikke bestandig smiler til oss

Bordet dekkes til færre personer.

Og det er trist, veldig, veldig trist.

Det er som om livet aldri blir det samme og det blir det heller ikke.

Og vi kan ikke få stanset det.

Vi må ta det som det kommer.

Men vi blir redde for vi har ingen å miste.

Likevel har vi kun et valg og det er å leve mens vi kan.

Tviholde på gleden og vennskapet når vi er sammen.

Sette pris på hver eneste dag.

Holde hverandre oppe i motgang, trøste hverandre i sorg og mest av alt, glede oss når vi kan.

Derfor er det godt å møtes.

I dag

 

 

Må det være så vanskelig? Nei, slett ikke


Lag middag av det du har i kjøleskapet.

Mandag, etter at vi kom igjen fra ferie, ble det enkel, men god middag.

Hjemmelagd mat er oftest superenkelt og raskt å lage.

Jeg hadde en halv pris biff bit i fryseren, som fikk tine.

Så kuttet jeg hvitløk, chili, paprika, rødkål, rødløk, sukkererter og persille.

Jeg surret kjøttet, tok det ut, surret så grønnsakene noen minutter.

Rørte sammen en saus av 2 ss soyasaus, 1 ss søt soyasaus, 1 ss sesamolje, 1 ss østerssaus, 1 ss sukker, salt og pepper.

Blandet det inn sammen med kjøtt og grønnsaker et par minutter.

Serverte med ris.

15~åringen likte det enda han liker egentlig ikke hverken løk, kål eller paprika.

Heldigvis er han voksnere nå og begynner å spise det meste.

Mye snø er det ikke men det kom ca 10 cm i natt.

I dag har jeg vasket litt.

Jeg er stort sett klar til å ha julebord i morgen.

Mangler bare litt julepynt.

Vi kjørte en liten tur til Åndalsnes, måtte ha litt sprudlende og litt sjokolade.

 

Jeg hadde en boks i fryseren med noe lammekraft, som var på tide å bruke opp.

Den har sikkert stått der i tre år.

Jeg hadde også litt elgkraft.

En pk wienerpølser, kr 32,45.

 

2 små løk, 2 gulrot, 1 pastinakk, litt selleri og rødkål, en diger potet.

Er du alene, lag ulike retter av de samme ingrediensene, så får du brukt de opp.

Alt står seg minst en uke, rotgrønnsaker er holdbare i mange uker.

 

 

Kokes til alt er mørt, så har jeg i pølsene.

Har to igjen som jeg kan servere til eggerøre i morgen.

 

Til nystekte brød.

Tutta passer ovnen.

 

 

Mor drømmer om at på nyåret er hun akkurat her bildet viser.

 

 

 

Tror jeg har en plan med disse greinene til bordet i morgen.

Men først spiser vi suppe og flatbrød.

Billig og godt. Kr 60,- kanskje, tilsammen for oss to.

Godt var det ihvertfall.

I dag.

Elly Griffiths, Det tause vitnet, bok 5 og De utstøtte, bok 6

Elly Griffiths, Det tause vitnet

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Elly Griffiths, Jenta under jorden og Løgnens hus

Elly Griffith, bok 3, Huset på klippen Og bok 4, En følelse av død.

Dette ble en favorittserie allerede etter første bok. Gledet meg. Ferie og Ruth Galloway sammen, ja bedre kan ikke jeg ha det

 

Det ble ikke lest mye på ferie, men disse to ble lest og jeg koste meg stort. Jeg elsker denne serien og kan nesten ikke vente til neste bok kommer.

Ruth er så folkelig og morsom. Hun er ikke noe glansbilde, men et helt vanlig menneske.

For meg blir det nesten litt feelgood, roman og krim i blanding.

 

 

Ruth blir sjokkert og lei seg da hun får beskjed om at hennes venn og tidligere kollega Dan Golding har omkommet i en brann. Men da hun får et desperat brev fra Dan, blir Ruth mistenksom også. Brevet var nemlig sendt dagen før han døde. I brevet forteller Dan om et banebrytende arkeologisk funn han har gjort, og at han fryktet for konsekvensene.

Var Dans død knyttet til funnet? Sammen med politioverbetjent Harry Nelson er Ruth fast bestemt på å komme til bunns i saken. Men noen er villige til å gå over lik for å holde de arkeologiske funnene hemmelige, og snart kan det virke som om ingen er trygge …

Det tause vitnet er femte frittstående bok i suksesserien med arkeolog Ruth Galloway og politioverbetjent Harry Nelson. Elly Griffiths’ krimromaner er elsket og hyllet over hele verden.

 

Elly Griffiths, De utstøtte

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Bok 6 i serien er enda bedre enn Det tause vitnet. Litt mer action. Om barn som forsvinner. Jeg greide ikke å gjette hvem det var som stod bak.

Det meste av det hun skriver er fiksjon, ikke virkelige historiske hendelser, men det står bak i boken hva som er oppdiktet og hva som har inspirerte henne.

Det står utenpå boken, sterkt vanedannende og det er helt sikker. Anbefaler gjerne disse bøkene. De kan leses frittstående men jeg ville begynt fra bok 1.

 

 

Under en utgravning ved Norwich Castle finner arkeolog Ruth Galloway skjelettet til mor Krok, en kvinne som ble hengt i 1867 for å ha myrdet flere barn. Politioverbetjent Harry Nelson har ikke tid til drapssaker fra 1800-tallet. Han er dypt involvert i en tragisk sak der tre barn i samme familie er funnet døde. Så skjer det en kidnapping, og det eneste politiet har å gå videre med er en lapp fra gjerningspersonen. Da et TV-team kommer for å dramatisere mor Kroks liv, blir Ruth tilfeldigvis dratt inn i Nelsons politietterforskning.

Er det en sammenheng mellom de døde barna fra Nelsons sak og barnet som er blitt kidnappet? Kan det være samme gjerningsperson som står bak? Og så forsvinner enda et barn …

 

 

Desember:

 

Januar:

Bøker lest Januar 23, tema utgitt 2021, 12 bøker, herav 3 krim

Februar:

Bøker lest februar 23, tema norske forfattere, 14 lest, herav tre krim

Mars:

Bøker lest mars 2023, tema nordisk, 10, 7 bøker lest, herav 3 krim

April:

Bøker lest april 23, 10 leste, pluss to halvleste, herav 2 krim

Mai:

Bøker lest mai 2023, 16,3 bøker lest, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 2023, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 23, tema pocketsommer, 14 bøker lest

August:

Bøker lest september 23, tema bøker i serie,12 bøker    (August)

September:

Bøker lest september 23, 11 bøker.

 

Oktober:

Bøker lest oktober 23, 9 bøker + pluss litt til

 

 

 

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

KAST!!!

 

I posten i dag, kom denne hyggelige overaskelsen.

Det er fra en av de som liker bokomtalene mine.

For en som er ganske så hekta på å lese og inspirere til lesing, er dette varme til hjertet.

Vi hadde også en fin samtale.

 

Vi snakket om dårlig samvittighet og hvordan det påvirker kroppen vår negativt.

I tillegg er det noe som er fullstendig bortkastet og helt ubrukelig.

Ja, det kan faktisk være ganske så skadelig i tillegg.

 

Når vi er syke, trenger kroppen hvile.

Det må den ha for å gjøre oss friske.

Har vi vært veldig syk, vil kroppen huske dette for evig tid.

Den vil passe på oss.

Derfor er det viktig for oss å lytte til det dem sier.

Dette har jeg skrevet om utallige ganger, men det blir aldri nok.

 

 

Det er nemlig mange som ikke lytter.

Det skulle vært gjort og det skulle vært gjort.

og hvis jeg ikke greier det, da skal jeg i tillegg legge på meg en skyldfølse som trekker meg enda mer ned.

Hva i helsike er hensikten?

Det har jo ingen logikk i det hele tatt.

Er ikke situasjonen ille nok, om du ikke selv skal forverre den?

Slike følelser skaper nemlig et negativt miljø i kroppen vår.

Det er ikke et bli frisk miljø, nei det gjør oss sykeregningen.

Så hvorfor?

Hvorfor?

 

 

Sett i gang med prosjekt kast.

Det er mye bedre å rydde ut slike negative unyttige følelser enn å rydde og vaske til jul.

Ofte skylder man på familie.

Ja de er jo vant til at du fikser alt.

Ja, ikke her hos meg, for jeg har gitt opp det her, for mange år siden.

Lag deg et prosjekt.

Hver gang du får dårlig samvittighet, skriv det ned.

Dkriv også hva godt du kan gjøre for deg selv istedetfor.

Forventer familien at du fikser alt, la være.

Mest sannsynlig hører de ikke etter om du prøver å fortelle dem det.

Du har sagt det så mange ganger at de har sluttet å høre, kanskje har de aldri giddet å høre heller for etter at du har sagt det, gjør du det likevel.

Lær dem å bidra.

Fin jobb er å skape ansvarlige voksne, hvis du har barn.

De lærer ingenting, de blir helt hjelpesløse, hvis du fikser alt.

 

 

Si fra, men velg en ny metode.

Bruker du å stå og kjefte, sett deg ned og snakk veldig stille.

Er du vanligvis lavmælt, så rop.

Skriv dem gjerne et kort brev der du forklarer med veldig få ord.

Jeg må ha mer hvile, derfor må jeg ha hjelp.

Og slutt å ordne opp i ting.

Er klærne deres skitne, ok, lær dem å vaske.

Skitne kopper, la de stå.

Du er ingen tjener.

Ja, men da gror vi ned, sier du.

Ja, så gro ned en stund, til de begynner å våkne opp.

 

Høres så enkelt ut, men er det ikke?

Nei, det er ikke enkelt, men lag små endringer og bli bevisst hva du gjør i hverdagen.

Hvis du ikke tar tak i ditt liv og din kropp, da blir du syk.

Og hvem skal da være tjener?

Kan det være at den dårlige samvittigheten egentlig er et skalkeskjul?

Liker du følelsen av å være den viktige som fikser alt?

Gir det deg “flink pike” følelse?

Kanskje er det den som gjorde deg syk i utgangspunktet.

Kast negative følelser som ikke gagner deg.

I dag

Det er bare så rasende morsomt og frustrerende på en gang

Vi mennesker er egentlig ofte noen idioter.

Ja kanskje ikke du, men jeg er det.

Altfor ofte henger jeg meg opp i hva andre gjør, ja for det ville ihvertfall ikke jeg gjort.

Uff, det der antrekket var ikke fint, ikke den hårfrisyren heller.

Og vet du hva hun sa de brukte å gjøre, jeg tror de er gal.

Joda, jeg er ikke noe bedre enn de fleste andre.

Selv om jeg innser hvor dumt det er.

 

 

Er dere klar over hvor mange som henger seg opp i at jeg bruker bilder med grimaser?

Det er mange.

Flere føler de må blokkere meg for det er så dumt at de ikke greier å se at jeg er så teit.

Og vet dere.

Det er faktisk en av de riktige måtene å reagere på.

Er det noe du ikke ønsker å se, ja da lar du være.

Vi er ikke nødt til å la andre irritere oss.

Vi har muligheten til å ignorere.

 

 

Når det gjelder meg, så blir jeg nemlig aldri bedre.

Bare på gøy, gravde jeg frem noe gammel øyenskygge og mascara i dag.

Jeg har ikke sminket meg siden sønnen giftet seg for flere år siden.

Så i dag får dere et bilde med øyenskygge på.

Men hva hjelper det?

Det er jo samme gamle kjerringa likevel.

Jeg er jo like gal jeg, med eller uten maling.

 

 

Nei, ingen får forandret meg.

Og en fasade har jeg ikke lenger bruk for.

Men…..

Er det ikke da også på tide å godta at andre må få ta sine velg?

Hva i all verden har jeg med å irritere meg over hva andre gjør, så lenge ikke noe galt blir gjort mot meg.

Hvorfor er vi mennesker sånn?

Hvorfor kan vi ikke heller glede oss over ulikhetene våre.

Være glad for alle de ulike preferansene vi har?

Alt jeg kan si er at jeg vet at jeg er sånn og jeg øver hardt på å la være.

Men er usikker på om jeg noen gang vil greie det.

I dag

 

 

Vi graver oss frem

 

Mange har feiret jul i ukesvis.

Slik er det ikke her.

Vi graver frem rom for rom, ja, det høres fælt ut, men etter uker med dårlig form, blir det ikke ryddig og rent.

Slik er det bare og jeg har avfunnet meg med det.

Det er ikke så ille rotete, men litt er det på bord og benker.

Jeg setter på en vaskemaskin, hoster, må hvile.

Så rydder jeg litt, hoster, må hvile.

Men det er faktisk helt ok.

Jeg ønsker ingen god bedring meldinger, for det er ikke synd i meg.

 

Dette er typisk kroniker.

Vi har gode og dårlige perioder.

Gjør vi for mye, får vi svi.

Jeg hadde  noen  fantastiske uker i oktober, etter det fikk jeg svi.

Slik er det bare.

Det kan se ut som jeg er på farten hele tiden, i tipp topp form, i følge bloggen.

Alle reisene og aktivitetene.

Og ja, nettopp det gjør at jeg føler meg privilegert og takknemlig.

Så hviler jeg i perioder, ganske så tom for krefter.

For kroppen er klok, den setter inn motoffensiv når den har behov for det.

 

Og jeg har mulighet til å hvile, ikke alle har det.

Veldig mange lever med alvorlige eller smertefulle diagnoser.

Noen har smerter døgnet rundt.

Noen har det tøft psykisk, mens andre gjennomgår behandling for alvorlige sykdommer, de ikke vet utfallet av.

Noen bærer på stor sorg og den blir ekstra ille i julen, når alle legger ut sin idyll.

Noen føler seg ekstra ensomme og noen har ikke økonomi til julehysteri og det føles også vondt.

Derfor er jeg heldig.

Jeg er veldig heldig.

Og jeg har alt jeg trenger for å ha det godt og vet at det er ingen selvfølge.

Jeg setter meg ned i godstolen min og har det godt.

Når jeg sitter i ro, har jeg ikke vondt noe sted.

Hoster ja, men før eller senere går det over, jeg har hatt slike perioder før.

Ufrivillig magetrim, hosting og spying, ja det siste var bare noen timer.

 

 

 

Nå har jeg satt på ny vask.

Noen er det igjen etter ferien.

 

Pus fikk ny seng i dag.

Om hun vil like den, vet vi ikke.

Vi får se hvor hun befinner seg i morgen tidlig.

Det skal ryddes litt mer utover dagen.

Det blir lutefisk til middag.

 

 

Vintergardinene har kommet opp.

Til og med adventstjerne har gubben hengt opp.

Tenk at nå er han hjemme hos meg hver dag.

I morgen skal det vaskes litt her og der.

Ingen nedvask.

Det blir faktisk jul og kos, om man gjør lite også.

Det er faktisk en veldig viktig lærdom.

Ikke definer hvor godt du har det, ut fra hvor mye du har gjort.

Gled deg over det du kan og det du har, så godt du kan.

I dag