I dag var det marked og vi ruslet ut etter frokost.
Rart med julepyntingen og sommer, blir liksom feil for oss nordboere.
Jeg elsker å rusle rundt i gatene her.
Det er bare så fint, både til lands og til vanns.
Massevis av restauranter så man kan sitte og se på folket og slappe av.
Her kommer et knippe bilder fra den lille turen.
Se på det digre treet. Det er så flott.
Markedet er kjempestort. Det er boder overalt.
Og alle vil selge for enhver pris, selvfølgelig.
Det er jo levebrødet deres.
En var ekstra fornøyelig i dag. Han kjente nok igjen dialekten vår, for han ropte “Jeg har spist fiskeboller i Molde”.
Senere så jeg på en kjole og jeg dro på at den var for liten for meg, men nei den passet stooooooor amerikansk dame så den passet nok. Og den ville også passe en elefant 😂😂😂😂 Det ble ikke noe salg. 😂😂
Vi tok en pitstop på moloen.
På andre siden ser dere hotellet
Men disse tok kaka.
Jeg lo og lo og enda mer når jeg hørte de snakket finsk.
Se, sa jeg til gubben. Julenissene fra Finland er på kickoff før de skal dele ut julegavene 😂😂
Se på denne lille fine som står og skinner så fint alene.
Ny forfatter som blir med på ferie, det er jo kjekt. Jeg har sett fine omtaler av denne og den innfridde.
Jeg har sjelden lange omtaler og omtaler i feriemodus blir ihvertfall ikke lange.
Det var en annerledes og nydelig bok der en ung og en gammel, møtes på sykehuset og forteller hverandre om sine liv ved hjelp av malerier.
Vi møter også mange andre fine mennesker i denne romanen. En historie med mennesker som smyger seg inn i hjertet ditt.
Anbefales varmt og hjertelig til alle som elsker bøker med humor, livsvisdom, medmenneskelighet og varme.
Livet er kort. Ingen vet det bedre enn 17 år gamle Lenni. Men som hun snart vil finne ut, handler det ikke bare om hva du får ut av det livet du har, men også hvem du tilbringer tiden din med.
På sykehuset der hun er innlagt med uhelbredelig kreft, blir hun med i en kunstgruppe. Her treffer hun medpasienten Margot, en frisinnet 83 år gammel kvinne. De finner umiddelbart tonen, og det går opp for dem at de to til sammen har levd i 100 år.
For å hylle disse årene bestemmer de seg for å male episoder fra livet sitt: om å bli gammel og forbli ung, om å spre glede og oppleve vennlighet, om tapt kjærlighet og om å finne den rette.
Båndet mellom dem blir stadig sterkere, og det er tydelig at livet ikke er helt ferdig med Lenni og Margot ennå.
Den alvorlige minen er fordi jobben er krevende og det røyner på.
Dere ser her hvor krevende det er.
Men enkelte er blid likevel
Calamaris i dag også, frityrstekt denne gang.
Det pyntes til jul. Samarbeid. En holder trådene til pynten og en henger den på. Sysselsetting er fint.
I dag gikk vi opp på takterrassen.
Her er det deilige, tykke puter på solsengene.
Man skulle tro jeg var så polstret at jeg ikke blir berørt av harde solsenger, men slik er det nok ikke.
Utsikten er som på et cruiseskip.
På klippen der ligger Vistamar, dit skal vi i mars.
Suite Princess heter det nederste hotellet.
Der har vi vært flere ganger.
Anbefaler begge.
Det er all inclusiv hoteller, suite Princess er et voksenhotell.
Vi har ikke vært på badestranden enda, men det er fint å bade i sjøen ved hotellet.
Jeg har bare ikke fått kommet i gang, kroppen er ikke helt i slag, type ustabil.
Et underlig styr, en hel føljetong, har det vært med fruen og dynen. Først en diger dobbeldyne og da får fruen klaustrofobi. Hun må ha beina ut ett på hver side. Du verden hvor sær man blir. Hun fikk jo to dyner, men dagen etter hadde de tatt tilbake en, skrekk og gru. Men nå er alt i sin skjønneste orden og fruen får luftet tærne om natta og sover så godt.
Vi har størst balkong. Derfor samles vi alle her før middag til et glass sprudlende. På butikken kjøpte vi to flasker hver, inkl 2 glass, til 18.95.
De har vi merket med navn.
Hold deg unna vaskedame. Ikke ta glassene våre.
De har masse spennende tapas til middag, nye hver dag. Røkt sverdfisk, squash med tomat, grønnsaksamosa, stekt ost, potet med laks, skinke og ost og noe gulrotgreie.
Etter middag var planen å gå en tur ut for en kveldsdrink, men jeg måtte melde avbud. Kroppen min er ikke samarbeidsvillig. Jeg får være glad for det jeg får til. Og jeg skal ha et par timer sammen med Ruth Galloway og iPaden og det er et fornøyelig selskap. Jeg er svært glad i denne serien, så jeg og Ruth skal ha det hyggelig vi.
