Jeg leser færre bøker enn før, men likevel stabler jeg opp like mange som før.
Hjernen min tror nemlig at jeg kommer til å lese de.
Den vil ikke høre på fornuft, nei den hører på ønskedrømmen.
Alle tankene, forventningen, når jeg ser de foran meg.
Jeg vil, jeg vil, lese den og den og for ikke å snakke om den da.
Og gleden over å se dem vente, er årsaken bak stablingen.
Det øker forventningen.
Det inspirerer til mer lesing og det er en fin ting.
Jeg har som mål for neste år å få lest noen av de som har ventet lenge.
Jeg har en plan.
Om jeg får gjennomført, ja det vet jeg ikke.
Bøkene denne måneden er leseeksemplar fra forlag og forfattere.
Jeg er ikke pålagt eller betalt for å lese.
Tekst over bilder er min, under fra omslaget.
Frederik Svindland, Jævelunge
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Svindland var på scenen under Cappelen bokmøte i høst og jeg ble grepet av historien hans.
Det er en gripende historie. Det er rett fra levera hvordan oppveksten var i Porsgrunn. Svindland sier at mye er hentet fra hans egen oppvekst.
Det er et ungdomsspråk, mange slanguttrykk, men tar man seg tid og googler, finner man betydningen.
Det er fortalt som det er, uten de store følelsene.
For meg blir det derfor litt upersonlig. Det er mest enmannstale, litt oppramsing, for meg. Så greier ikke å bli helt engasjert. Men det har jo med personlige preferanser å gjøre.
Men liker man oppvekst historier, er dette en bok å få med seg.
Fra omslaget:
En fortelling om vennskap, kjærlighet og overlevelse i en by full av dop og håpløse sjeler. Det finnes vel ingenting morsomt ved dette? Jo da. Masse.
Hørt om den boka her eller? Den handler om meg, Vito. Jeg har skrivi den sjæl, for det er ingen andre som kommer til å gjøre det, ingen bryr seg om oss kidsa som vokste opp i Porsgrunn på 90-tallet. Men jeg gjør det, jeg bryr meg masse, og nå er den klar, fortellinga om industribyen som fikk så ufattelig mange triste skjebner. Men ta det med ro, det er ikke en trist bok, den er egentlig ganske morsom. Alle er med, Jo-Jo og Mahad, Kaja 2000 (jeg glemmer aldri henne), og Halvor og Alvarez, de er på makka non stop, og pappa er wasted som vanlig, til og med rektor Larsen er med, han karen der redda livet mitt på et tidspunkt. Hva mer kan jeg si? Ikke tro på alt du
Bjørg Thorhallsdottir, Bjørgs glede
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg lever selv etter regelen om å prøve så godt jeg kan å skape dagen min god. Derfor er det også en glede å lese en bok om glede.
Dette er en fin bok med koselige bilder. Jeg leser i den innimellom. Anbefales som oppmuntringsbok.
Samtidig er det viktig med slike bøker å ta til seg det som føles riktig og bla forbi det som er feil.
Det er også mange fine øvelser hvis man ønsker det.
Al i alt en fin bok synes jeg.
Fra omslaget:Björg er overbevist om at vi kan velge å være glade. Men hun vet også at det krever en innsats. For å kjenne ekte glede fra innsiden må du ta en ordentlig ryddejobb og bli kvitt alt det som tapper deg for energi. Slik kan du gjøre plass til kjærlighet, glede og overskudd. Det er lettere å være glad når man har mening og tilhørighet i livet. Alt dette vil hun lære deg i denne boken.
Björgs ønske er at du skal våkne opp hver morgen med et gledesfylt hjerte og si takk til en ny dag – med kjærlighet.
Lene Lauritsen Kjølner, Julemysteriet på prestegården
Leseeksemplar fra Fagervik forlag
Hurra, en julebok.
I år er det nemlig svært få nye julebøker.
Kanskje er det for kort salgstid på de. Jeg aner ikke, men jeg er heldig og får ihvertfall to og begge kan leses uavhengig av julen også.
Men det er kosebøker dette.
Kjølners bøker bruker å være småhumoriske og ikke klissete romantisk. Akkurat slik jeg liker mine underholdningsbøker.
Jeg leste den på senga, for det er der jeg leser de bøkene jeg koser meg mest med, for da sover jeg godt .
Og jeg får skylde på julerydding som årsak til at omtalen ikke kom ut tidlig i måneden, for det er jo mange dager siden jeg leste den ut.
Og egentlig er det en adventskalender der du kan lese ett kapittel hver dag, men det funker ikke hos meg. Jeg blir jo altfor nysgjerrig på hvem som står bak dette drapet.
Ja, for det er en krimbok, men det er en kosekrim så det er ikke en fryktelig skummel bok. En mann faller ned fra klokketårnet i kirka, midt under et bryllup. Huffameg. Og han har svarte vinger. Men de fungerer dårlig de vingene.
Vi møter igjen snushanene på Sjøfryd.
Lene Lauritsen Kjølner, Julemysteriet på Sjøfryd
Men bøkene kan leses frittstående.
Og jeg går ut fra at vi får møte både de gamle og de nye snushanene og kanskje noen spøkelser, igjen neste jul.
Det ligger litt kjærlighet i luften nemlig. Bittelitt, akkurat passe for meg.
Og liker du sånne koselige, små humoristiske underholdning bøker og ikke har oppdaget Lene Lauritsen Kjølnes bøker, ja da blir jeg nesten misunnelig, for jeg må vente noen måneder jeg nå før neste kommer. Det går rykter om en ny Olivia bok også.
Bøkene om privatdetektiv Olivia:
Lene Lauritsen Kjølner, Den siste olje
Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de
Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen
Lene Lauritsen Kjølner, Dakota rød
Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords
Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler
Lene Lauritsen Kjølner, Mord på kilen
Lene Lauritsen Kjølner, Sort gryte
Lene Lauritsen Kjølner, Damen i Proseccotåken
Andre bøker av Kjølner:
Sandøsund
Lene Lauritsen Kjølner, Jul i Sandøsund
Lene Lauritsen Kjølner, Sommer i Sandøsund
Petrabøkene:
Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plano
Petra Pettersens perfekte påske
Petronella:
Lene Lauritsen Kjølner, Jul på Petronellas pensjonat
Sjøfryd:
Lene Lauritsen Kjølner, Julemysteriet på Sjøfryd
Fra omslaget:Nelly er organist, tilsynelatende ei grå mus og deler livet med corgien Angus. Men når Nelly ikke dundrer løs på orgelet spiller hun bass i death metal-band.
Advent er høysesong i Sjøfryd kirke og kirketjener Magda julepynter alt i lav høyde, samtidig som det foregår bryllup, begravelser og vinsmaking i sakristiet. Og Presten Gert er skjønn og med kone utenriks, men får Nelly til å bevre. Samtidig starter Nelly med slektsforskning for å vite mer om eget opphav.
Så daler forloveren i et bryllup ned fra klokketårnet med sorte vinger, og førstebetjent Evert Karlsen dukker opp. For Sondre forlover viser seg å være en mangfoldig mann. Samtidig ryktes det om ubehagelig gjenbruk av kister i kirken.
Ingenting er som noen trodde, men hva gjør det når man har vakker kjærlighet, et nydelig juleevangelium og stemningsfull jul på prestegården?
Sara Strömberg, Skinn
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Tredje bok I serien om Journalist Vera, fra Årø i Sverige.
Vera er en god venn av meg, hun bare vet ikke om det.
Det gikk litt smått i starten for meg, men det går bedre etterhvert. Kunne kanskje vært kortet litt ned, for den har 477 sider.
Men jeg er glad på Vera sine vegne at hun har det bedre nå.
Og det er en spennende krimhistorie, der man kan fundere på hvordan alt henger sammen, slik en god etterforskningskrim skal være.
Nye vendinger kommer utover i historien. Nye overgrep oppdages og settes i sammenheng med hverandre. Og Vera kommer i hardt vær igjen for hun stikker jo nesa si borti alt og er ikke redd for å oppsøke folk, ja kanskje også morderen.
Nok en ny god krim fra Strömberg. Liker du rolig etterforskningskrim fra bygda, anbefaler jeg hennes bøker.
De kan leses frittstående, selv om det som alltid når en følger hovedpersonene, er det greit å få med seg starten.
Bok 4 er gitt ut i Sverige, så nå er det bare å vente på oversettelse eller lese på svensk.
Når Sara Strömberg var på Osterøy krimfestival i høst, fortalte hun litt fra den fjerde boka i serien.
Sverige er blitt med i NATO. Forbrytelsen har der med verdenssituasjonen å gjøre denne gang.
det.
Fra omslaget: Vinterstormen pisker frem minner i Storlien. For 28 år siden ble den lille fjellbygda ved den norske grensen rystet av en sjokkerende voldsforbrytelse. En far og to barn ble myrdet i hjemmet deres, mens moren forsvant sporløst. Tragedien ble på folkemunne kalt «Slakten i Storlien», og er fortsatt et ubearbeidet traume i bygda.
Når Jämtlandsposten starter en satsning på true crime, får den lokale reporteren Vera Bergström i oppgave å etterforske saken. Sporene fører fra jakthytter i veiløst land, via utsatte storbyforsteder, til politiets yrende DNA-register. Men for hvert nytt spor som avdekkes, blir etterforskningen bare mer kompleks. Samtidig kommer Vera nærmere og nærmere et menneskes sadistiske mørke. Hun begynner å ane den grufulle sannheten om hva som skjedde den skjedde den skjebnesvangre natten i 1995. Gjerningspersonen bevegde seg på flere jaktmarker samtidig – og er fortsatt farlig.
Anna Bache-Wiig, Til våren
Leseeksemplar fra Tiden
Jeg så en reklame for denne og tenkte at den må jeg lese. Når jeg så leste en fin omtale i tillegg, ja da må jeg bare.
Dette var en svært fin roman. En periode etter krigen når man føler på det å være fri. Men ikke alle kan bli fri og følge sine drømmer.
Dette gjelder særlig kvinnene. Ingrid vil gjerne utdanne seg. Å bare være hjemme føles ikke nok, men veien dit blir vanskelig.
Faren er forsvunnet etter krigen, men er observert både i England og USA. Å bli fri etter å ha vært i krig, er heller ikke enkelt.
Ingrids drømmer går opp i røyk en etter en oh hun føler hun stagnerer i en rolle hun ikke ønsket seg, men hva gjør man vel ikke når man blir presset opp i et hjørne.
Anbefaler Til våren for alle som liker rolige, gode, norske, historiske romaner.
Fra omslaget: Våren 1945 synes alle muligheter å stå åpne for Ingrid Abrahamsen. Endelig er landet fritt, og hun kan gifte seg med mannen hun elsker. Men freden kaster også skygger. Faren hennes, krigsseileren, som ingen har hørt fra på flere år, kommer ikke hjem til bryllupet. Kanskje har han sine helt egne grunner til å holde seg borte. Og da bestevenninnen Tove dukker opp, etter å ha blitt jaget fra byen etter et forhold med en tysk soldat, flyter også gamle lengsler og hemmeligheter til overflaten.
Hvilken krig har de tre utkjempet, og er den egentlig over? Og er Ingrid så fri som hun tror? Hva former en ung kvinnes lengsler og håp? Hvilke muligheter har hun i et samfunn som skal bygges på ny?
«Til våren» er en bred, vakker og sår roman om den glemte generasjonen av kvinner, deres drømmer, deres begjær, deres sorger og deres seire. Resultatet er en fengslende fortelling om Norge i etterkrigstiden, om frihetens kår og verdien av ekte vennskap.
ANNA BACHE-WIIG (f. 1975) er forfatter og skuespiller. Hun har også skrevet flere film- og tv-manus. «Til våren» er hennes fjerde roman.
Rebekka Alexander, Arven fra øya
Leseeksemplar fra Bonnier
Feelgood, ukjent forfatter for meg, men dette er en forfatter jeg vil lese mer av.
Ofte er det vanskelig å forklare hvorfor man liker en forfatter, men ikke en annen, selv om historiene i utgangspunktet kan være noenlunde like.
Hovedpersonen arver et hus, det er jo sånn typisk feelgoodhistorie. Delt inn i nåtid og fortid, der vi i tillegg til hovedpersonen også følger hennes bestemor, som hun har arvet huset av. Dog er det usikkert om det er hennes biologiske bestemor, for det finnes ingen papirer, hverken på fødsel eller adopsjon. Fødselsattesten viser at det var søsteren til hennes bestemor som egentlig var hennes bestemor, så et lite mysterie der.
Men det er livet på den lille øya, som er koselig. Det er ikke bare enkelt å bo på en liten avsides øy, værhardt og lite kommunikasjon med omverdenen.
Og litt romantikk må det jo være, men akkurat passe så hjerte/smerte-allergien min ikke slår ut. Og dramatikk blir det også.
Ja jeg koste meg sånn med denne historien at jeg vil også lese den neste boken til Rebecca Alexander. Minnene fra Morwen heter den og er nok 2 i serien, som heter Øya. Da skal vi til enda en av øyene utenfor Cornwall. Jeg gleder meg. Og ryktene sier at til våren kommer hun med en ny.
Fra omslaget:En uforglemmelig fortelling fra et sjarmerende øy-univers, perfekt til lesere av Tracy Rees og Victoria Hislop. Da Ellie arver et gammelt hus på en øy utenfor Cornwall, blir hun mildt sagt overrasket. Hun har aldri hørt om den forrige eieren, Patience. Med bagasjen full av ubesvarte spørsmål setter hun kurs mot den isolerte øya. Idet hun trår over dørstokken til det værbitte huset, oppleves stedet merkelig kjent og minner fra barndommen dukker opp. Etter hvert blir Ellie kjent med øyboeren Branok, som vil hjelpe henne å nøste opp i mysteriet. De to trekkes stadig nærmere hverandre, samtidig som Ellie innser at hun må utforske sin egen fortid før hun kan begynne å tenke på fremtiden. Men når de så finner en samling brev i den gamle skjenken til Patience, avsløres en hemmelighet som vil forandre Ellies liv for alltid…
Kim Andrea Brofeldt, Avslutninger
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Temaet avslutning av livet interesserer meg og jeg har dumpet borti flere slike bøker siste månedene.
Dette var en aldeles nydelig bok. Det er litt trist bok, men ikke bare trist, også veldig, veldig fin. Litt sånn blanding av Eleanor Oliphant har det helt fint og Wilma Veierød bøkene.
Sarah er også ensom, men har gjort avslutninger til en stor greie i livet sitt. Hun jobber på et sykehjem og når noen dør, avslutter hun det de holdt på med, enten det er å drikke opp kaffen i koppen, strikke ferdig et prosjekt eller legge ferdig et puslespill.
Vi blir etterhvert kjent med historien til moren og faren hennes og forstår årsakene til at hun er der hun er i livet.
Og vi får følge henne og faren når de nøster opp fortiden.
Til og med på reise til Australia og da fikk jeg så lyst tilbake dit.
Jeg skal snart i gang med å plukke ut de bøkene jeg har likt best i år og Avslutninger vil helt klart være med der.
Jeg anbefaler den varmt hvis du liker bøker om mennesker og hvordan oppvekst og opplevelser påvirker en.
Fra omslaget:
En humoristisk og rørende fortelling om å være far og datter, om å elske og miste, og om å finne sin egen vei i livet – selv om man har brukt lang tid på ikke å leve det.
Sarah arbeider på et sykehjem og avslutter ting for folk som er døde. Leser de siste kapitlene i en bok, drikker den siste halve koppen med kaffe og kjemper seg gjennom uferdige puslespill og håndarbeidsprosjekter. Det eneste mennesket hun har jevnlig kontakt med, er faren, som har grodd helt fast i et forlengst avsluttet kjærlighetsforhold. Sånn har Sarah levd siden hun var tenåring. Avslutninger er konkrete og overskuelige, begynnelser er det motsatte, så dem har hun behendig styrt unna.
Men så mister hun jobben, og en blomsterhandler i strikkegenser maser seg vei inn i hverdagen hennes. Hun blir nødt til å forholde seg til fortidens hemmeligheter, som hun egentlig hadde pakket bort for lenge siden.
Sharon Gosling, Huset under klippen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Dette er feelgood av det slaget jeg tror de fleste vil like.
Det har vært veldig godt å kunne lese litt lett litteratur nå i mørke desember.
Huset under klippen har jeg lest på senga og jeg har kost meg med den.
Igjen fra et lite sted, denne gang ved den skotske kysten, og det er en versjon av et virkelig sted, Crovie. Husene der er eid av mennesker fra hele Europa, skriver forfatteren bak i boken og huset det handler om i historien, er inspirert av en ombygd stall.
Hun skriver også at i september 2017 ble veien dit stengt av et stort leirskred og faren for ras er et tema i boken.
Ikke overromantisert for de som ikke liker det og interessante vinklinger på kjærlighetshistorien som ikke er helt vanlig i slike bøker og jeg røper ikke mer om det.
En kjempekoselig bok der du blir glad i personene og feller en tåre, når de feller tårer.
Anbefales også til de som ikke er glad i feelgood.
Fra omslaget:
Huset under klippen er en roman om vennskap og matlaging, om stormer og hemmeligheter, og om gleden ved å starte med blanke ark.
En bortgjemt, idyllisk landsby. En bitte liten lunsjklubb. Det perfekte stedet å starte på nytt?
Etter at Annas årelange av-og-på-forhold til en kjent stjernekokk i London tar slutt, flytter hun til en liten fiskerlandsby i Skottland for å få en ny start. Men når hun kommer fram, ser hun fort at hennes nye “hjem” ikke er stort mer enn en hytte under en klippe i havgapet. Hele landsbyen er i konstant fare for storm og jordskred. Har hun begått en fryktelig tabbe?
Chetna Maroo, Western Lane
Leseeksemplar fra Aschehoug
Ukjent forfatter, ser fin ut, gledet meg.
Dette var også en fin roman, men ikke en som hatt satt uslettelig inntrykk.
Jeg føler det er starten på en god roman, men det skulle vært mye mer. 176 sider.
Men jeg likte det jeg leste, ville bare hatt mer om livet til Gopi. Kanskje også hatt faren sin fortellerstemme i tillegg.
Men man senser også hans sorg og fortvilelse og han gjør så godt han kan for døtrene etter konas bortgang.
Vi kunne også hørt mer om søstrene. Den ene tar ansvar for søstrene sine.
Så Chetna Maroo er en forfatter å se opp for.
Fra omslaget:En nydelig og oppslukende roman om sorg og oppvekst, seier og tap. Menneskene og stedene i denne boka vil sitte igjen lenge i meg.» Sally Rooney
11 år gamle Gopi har spilt squash siden hun var gammel nok til å holde i en racket. Når moren plutselig dør, tyr faren til et knallhardt treningsregime for å takle sorgen og eneansvaret, og squashallen blir Gopis verden.
Chetna Maroos rørende og usedvanlig vakre debutroman ble nominert til Bookerprisen og sammenlignet med forfattere som Ocean Wuong og Kazuo Ishiguro. Det handler om søstre, squash og sorg, om britisk-indiske familietradisjoner, og om en ensom far som gjør så godt han kan når han plutselig må oppdra tre tenåringsdøtre alene.
Maria Kjos Fonn, Margaret. Er du i sorg
Leseeksemplar fra Aschehoug
Heroin Chic var en sterk bok og det gikk jeg ut fra denne er også. Og det var det.
En gripende historie om en ung pike med sorg i bagasjen. Og hvor denne sorgen kan lede en, hvis det ikke ble tatt tak i. Det er sterk, vond lesing med et direkte språk.
Litt som Jævelunge, at det er en fortellerstemme og igjen er det noe som jeg ofte synes er vanskelig. Det er også her et direkte språk, jeg vet ikke helt hvordan beskrive det. Det er uten filter, akkurat som hun føler det i øyeblikket. Som om hun skriver ned sine tanker og de flyr jo både hit og dit i et hektisk hode.
Fra omslaget:Margaret er seks år da moren tar sitt eget liv. Hun får hjelp til å skyve sorgen og sjokket bort av faren, fantasien og ulike barneleker, men smerten forsvinner ikke. Den er bare gjemt unna.
Som voksen begynner hun å studere medisin, og stilt overfor sykdom og død vekkes barndomstraumet til live. Hun har alltid kunnet ty til fantasiene fra barndommen og fått hjelp av dem, men nå endrer de form og blir mer uforutsigelige. De leder henne ikke lenger bort fra, men rett inn i det vonde, og ting begynner å slå sprekker.
En ærlig og uredd beskrivelse av desperasjonen ved å trekkes mot livet og døden samtidig.
Arnaldur Indriðason, Kongen og klokkemakeren
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Historisk, ikke krim, fra Indriðason. Det var spennende.
Jeg liker godt Indriðason. Jeg har lest nesten alt han har skrevet i krimsjangeren. Jeg har igjen kun den nyeste og et par midt i, der jeg falt av en periode for noen år siden.
Jeg er ikke helt ferdig med denne. Vil lese den ut i dag. Noen få sider igjen.
Men har lest nok til å kunne si at jeg koser meg med å lese historisk fra Island på 1700-tallet.
Det var fattigdom og nød, og lover og regler var ikke bestandig helt enkle, blant annet ved farskapssaker. Og man kunne bli straffet for å vanskjøtte barn når sannheten var at de hadde ikke mat å gi dem.
Fra omslaget:Kongen og klokkemakeren er en historisk roman som utspiller seg i den sørlige delen av Vestfjordene på Island og i København på 1700-tallet; en kompleks og gripende fortelling som skildrer den tragiske skjebnen vanlige folk kunne lide i møte med overmakten. En islandsk klokkemaker har fått oppdraget å reparere en eldgammel klokke ved den danske kongens slott. En kveld møter klokkemakeren monarken selv, Kristian 7.
Arnaldur Indriðason har vært Islands mest populære forfatter i flere tiår. I hans 25. roman, Kongen og klokkemakeren, går han en ny vei, ved å delvis basere boken på virkelige hendelser. Karakterene som inntar scenen er troverdig fremstilt, og historien er fengslende og interessant.
Rebecca Alexander, Minnene fra Morven
Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag
Jeg likte godt den første boken i Øya-serien til Rebecca Alexander, Arven fra øya.
Derfor lot jeg bok to snike seg inn lesekøen. Koselige bøker og jeg gleder meg til den tredje som snart kommer i handelen.
Men like bra som den første synes jeg ikke den var. Den virker litt mer krampaktig skrevet. Kanskje fordi kapitlene er så korte. Det er nåtid og det er fra 1940, og det skifter for raskt mellom de. Kun noen få sider på hvert kapittel. Du når liksom ikke å føle historien før det skifter igjen.
Kjærlighetshistorien er også skrevet etter samme mal. Blir litt forutsigbart.
Men liker du feelgood er dette bøker du vil kose deg med.
Bli med til de ville og vakre Scilly-øyene utenfor Cornwall!
Skoleinspektør Charlotte sendes til øya Morwen for å vurdere barneskolens fremtid på den lille øya. Samtidig får hun et gjensyn med det idylliske og værbitte stedet hun tilbrakte sine barndoms somre. Etter hvert som Charlotte blir kjent med det lille samfunnet på Morwen, får hun også vite mer om sin egen ukjente fortid. Da hun begynner å studere bestemorens gamle brev fra andre verdenskrig, avdekkes en fortelling om en modig ung mann som var villig til å risikere alt for landet sitt, selv om det innebar å miste kvinnen han elsket …
Den sjarmerende romanen Minnene fra Morwen er perfekt for lesere av Lucinda Riley, Victoria Hislop og Tracey Rees.
Flere bøker nådde jeg ikke å lese i desember.
Nå skal jeg lese ut de sidene jeg har igjen før jeg begynner på 2025.
Jeg starter det året med å lese bøker som har stått lenge i hylla
Lesestabel januar 25, tema bøker som har ventet leeeeeeenge.
Øyvind Wingar Karlsen, Morgenstjerne
Leseeksemplar fra forfatteren
Bestandig nervepirrende å få spørsmål fra en forfatter om jeg vil lese boken vedkommende har skrevet og det er ikke alltid jeg takker ja. Jeg må føle at det er noe som kan passe og beskjemmet må jeg innrømme at jeg har noen i hylla fra før som venter på å bli lest.
Det er jo ikke noe gøy å lese og måtte si at en ikke liker, så jeg håper den vil falle i smak.
Jeg skulle lese den i november, men nådde ikke det.
Fra omslaget:Jula 1840. Vekter Peder Olaisen sitter alene i ei koie, midt i Nordmarkas vintermørke.
Han er beordret ut fra hovedstaden, for å arrestere den rømte livstidsfangen Ole Høiland. Og de dype skogene skjuler en mystisk verden, fjern fra kirke og øvrighet. Mellom markaplassene går det gjetord om underjordiske og folk som forsvinner i natten. Men vekteren har vært ute en vinternatt før. Nesten hver og en av dem de siste førti år. Og vekterens tause lepper gjemmer flere av mørkets hemmeligheter…
Morgestjerne er en bok innen sjangeren faksjon (av engelsk faction – fact and fiction). Morgenstjernes “nåtid” tar for seg årene 1839-1840, da bankraneren Ole Høiland var på rømmen. I denne perioden vet man lite om hva han faktisk foretok seg, frem til attentatet på ham, året etter. Dette gir rom for Morgenstjernes fiktive diktning, om en flukt til et gjemt samfunn i Nordmarkas nordligste skoger.
I boka figurerer Ole Høiland i tråd med de faktiske historiske skildringene av ham, og han snakker sin lokale Grindheimsdialekt, fra Indre Vest-Agder. Dette gjør denne boka spesiell, da forfatteren ikke har funnet eksempler på at han tidligere har gjort dette i populærkulturen.
Trude Teige, Mormors utrolige venninner
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg er svært glad i Teiges historiske romaner.
Trude Teige, Mormor danset i regnet
Trude Teige, Morfar pustet med havet
Trude Teige, Havet syng og Lene seg mot vinden
Fra omslaget:Birgit er sykepleier i Bodø under andre verdenskrig og blir involvert i motstandsarbeidet. Hun forelsker seg i en russisk krigsfange, men det hemmelige forholdet får katastrofale følger.
Nadia blir tatt til fange av tyskerne på landsbygda i Ukraina og sendt til Bodø som tvangsarbeider. En norsk NS-soldat er den eneste som gir henne følelsen av å ha verdi som menneske.
I Bodø krysses Birgits og Nadias veier. Begge er mormors venninner, og som henne fortier de sine historier. Alt som skjer dem, deler de bare med hverandre. Når krigen er slutt, fortsetter historien i Bodø, Oslo, Moskva og på Etterretningstjenestens gård i Gudbrandsdalen.
En fortelling om vennskap som gjør livet verdt å leve til tross for store prøvelser – og om håp, styrke og skjebnesvanger kjærlighet.
Romanen er inspirert av sanne historier og faktiske hendelser, og er en frittstående bok i Trude Teiges mormor-trilogi: Mormor danset i regnet, Morfar pustet med havet og Mormors utrolige venninner.
Kristina Ohlsson, Kristuskransen
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg ble ikke helt fanget av bok 1, men fra bok 2, var jeg hektet.
Nå er jeg svært glad i August og Maria
Det er sensommer, det er varmt, og forberedelsene til det årlige krepselaget er i gang på Hovenäset. August og Maria har blitt foreldre til en jente og nyter det nye familielivet. Men rett ført festen skal begynne, blir et eldre ektepar funnet hardt skadd i huset sitt. De har bodd på Hovenäset i femti år og er godt likt i det lille lokalsamfunnet.
Maria blir ansvarlig for etterforskningen, men det er også noe som skurrer i etterforskningsgruppen. Hva er det kollegaen Ray-Ray skjuler? Hvem har villet skade det gamle ekteparet og hvorfor? Saken viser seg å skjule en mørk hemmelighet.
Kristuskransen er den fjerde boken om brukthandler August Strindberg og politietterforsker Maria Martinsson.
Carl Frode Tiller, Arbeidarhjerte
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg har ikke lest noen bøker av Tiller. Derfor er det vel på tide.
“I løpet av nokre få tiår har Norge, landet der eg har budd heile livet, vorte fullstendig forandra, og med dét vi som bur her, eg også, ja ikkje minst eg, eg kjenner knapt igjen meg sjølv.”
Trond veit ikkje lenger kven han er. Han vaks opp i Namdalen på 1970-tallet, på Prærien, i ein typisk arbeidarklassefamilie. Faren jobba på saga og var ihuga NKP-ar, mora jobba som hjelpepleiar og var fråfallen frå bedehusmiljøet. Trond hadde høgare ambisjonar, han ville studere, og skaffa med tida eit trygt middelklasseliv. Han skaffa seg alle moglegheiter. Men nå har han mista grepet. Han har mista jobben, har skilt seg frå kona, han forstår seg ikkje på døtrene sine.
Arbeidarhjerte er ein roman om en mann som midtvegs i livet begynner å forakte det han har oppnådd. Den handlar om korleis Norge har forandra seg dei siste 50 åra, og om eit sosialdemokrati som truar med å gå i oppløysing.
Jennifer Nansubuga Makumba, Kintu
Leseeksemplar fra forlaget Press
Denne kom dumpende som en overraskelse i postkassa og ser veldig spennende ut. Veldig usikker på om det blir suksess eller fiasko
Fra omslaget:En moderne klassiker som levendegjør Ugandas urolige historie gjennom Kintu-klanens forbannede blodlinje.
BUGANDA 1750. Kintu Kidda reiser til hovedstaden for å sverge trofasthet til den nye lederen i Bugandakongedømmet. Underveis utløser han en forbannelse som vil hjemsøke hans familie gjennom generasjoner.
UGANDA 2004. En mann blir drept av en folkemengde etter å ha blitt feilaktig beskyldt for å være en tyv. Når tre selgere på markedet diskuterer hans uheldige skjebne, nevner en av dem «forbannelsen».
Inspirert av muntlig fortellertradisjon, myter, folkesagn og historie vever Makumbi sammen fortellingene om Kintus etterfølgere som prøver å unnslippe byrden av sin felles fortid. Resultatet er en episk, mangfoldig og majestetisk
beretning om klan og nasjon.
Kelly Bowen, Morgendagen tilhører de tapre
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg leser alt som blir utgitt av Kelly Bowen. Jeg prøver å begrense romaner fra andre verdenskrig for det har vært mange av de siste årene, men noen blir det fortsatt.
Kelly Bowen, Den magiske hagen
Kelly Bowen, En leilighet i Paris
Fra omslaget:
Kelly Bowens historiske roman fra andre verdenskrig forteller en emosjonell historie løst basert på livet til Susan Travers, en sosietetskvinne kjent for sine kjøreferdigheter, som ble den første og eneste kvinnen som noen gang tjenestegjorde for den franske fremmedlegionen. Romanen er en hyllest til en dristig kvinne som brukte sitt mot og viljestyrke til ikke bare å redde liv, men å redde landet sitt.
Da krigen bryter ut i Frankrike, ønsker foreldrene til den velstående sosietetskvinnen Violet St. Croix at datteren skal fortsette sitt luksusliv med overdådige fester og couture-kjoler. I stedet reiser hun til London for å slutte seg til de frie franske styrker. Til tross for at hun aldri har jobbet en dag i sitt liv, bruker Violet sine glimrende kjøreferdigheter til sin fordel. Med sine nerver av stål og sin ekstraordinære evne til å navigere under farlige forhold, får hun snart et oppdrag som senioroffiser for den franske fremmedlegionen.
Etter hvert som krigen eskalerer, befinner Violet seg i Nord-Afrika mens de allierte desperat prøver å forsvare seg mot nazistene. Alle kvinner blir beordret til å forlate fronten, men Violet insisterer på å bli. Etter en rekke fiaskoer begynner hun å mistenke at det er en forræder blant deres egne, men det er nærmest umulig å overbevise kollegaene. Sammen med den ene mannen som tror på henne, må hun selv identifisere spionen, noe som viser seg å være den farligste oppgaven av alle.
Johnny Aasen, Oppdagelsesferd i Tanzania
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold
Denne kom også overraskende og skal bli interessant å lese den.
Fra omslaget:Denne boka tar deg med på en reise i Tanzania. Du får oppleve Tanzania slik landet var for nesten tretti år siden, da reelt demokrati ble innført for første gang, og du får oppleve Tanzania av i dag – gjennom øynene til en reisende fra nord. Boken beskriver land, kultur og historie i to tids- epoker. Først fra 1995 til 1997, da forfatteren og hans kone var ansatt i Fredskorpset. Leseren får være med på spennende naturopplevelser og kulturelle møter, med tilbakeblikk på landets fargerike historie. I bokas andre del er ekteparet tilbake på de samme stedene, 30 år senere. Boka er fargelagt med forfatterens personlige opplevelser. Den er også rikt illustrert
