Gode kritikker overalt, gledet meg. Sterk bok, veldig sterk og utrolig velskrevet og gripende. Man skulle nesten trodd at forfatteren var en eldre dame som lette etter sin bortadopterte barn.
For det er dette det handler om. Jeg skal ikke gjenta det, for det står godt forklart i omslagsteksten.
Det er slike bøker jeg liker. Bøker der jeg føler det er ekte det jeg leser. Jeg føler det inni meg. Det er ikke bare ord.
Det hopper hele tiden i tid for Kristin minnes. Og slik er det jo, mens vi holder på med noe, dukker ting opp i tankene. Kanskje mer og mer i det vi blir eldre. Og så viktig dette med hvordan de rundt oss blir preget av våre opplevelser. Det går i generasjoner. Selv om det er hemmeligheter vi ikke aner noenting om.
Det eneste jeg savner, som jeg ofte gjør, en en avslutning. Det ender på et vis med en teader. Ja det ender men hva skjer etterpå? Da blir jeg jo så nysgjerrig uten at jeg skal røpe mer enn det.
Fra omslaget:
En roman om tid, hemmeligheter og folkesnakkets tyranni.
Kristin er blitt 87 år, og det er ikke tid igjen til å skamme seg, nei, ikke til å nøle heller. Da ektemannen gjennom mer enn 60 år endelig dør, må hun finne det barnet hun ga bort til adopsjon.
For å spore opp den lille gutten hun fødte da hun bare var 16 år, blir hun nødt til å fortelle det hun aldri har delt med noen. Hvorfor måtte hun gi barnet fra seg? Og hvordan har det preget hennes liv?
På barnesengene på fødeavdelingene sto det til langt utpå 1970-tallet, en V for viv om mor var en gift kvinne. Om mor var ugift, sto det skrevet en S for Spuria, som betyr falsk eller uekte. Mor og barn var merket fra første stund.
Alt vi skal gå i grava med av hemmeligheter.
Alt vi skal gå i grava med, som er holdt hemmelig for oss.
Krim blir det også denne måneden. Jeg har mange krim-bøker på vent, men jeg får ikke med alle denne måneden.
Jeg er nesten ajour med Bjerklis bøker. Den eneste jeg ikke har er Grønnøyd monster, som hun ble rivertonnominert for.
Jeg må prøve å få skaffet meg den.
De er ikke så oppmuntrende disse bøkene, for det har med noe vi har altfor mye av i samfunnet vårt dessverre, nemlig overgrep mot barn og kvinner. Men jeg synes Bjerkli skriver om temaet veldig virkelighetsnært og det er umulig å ikke bli grepet. Et svært viktig tema som må snakkes om, ikke ties ihjel.
Fra omslaget:
Politioverbetjent Håkon Haakonsen prøver desperat å stable livet på beina igjen etter det brutale tapet av kjæresten Sigrid. Han er alenefar for to små barn, sykmeldt, og dagene er fylt med sorg og savn. Det nye huset de har flyttet inn i, som skulle være et trygt hjem for dem alle, er nå bare et tomt skall, en påminnelse om alt som er tapt.
Da sjefen hans Sylvi Noor kommer på uanmeldt besøk for å informere om en ny sak, vekkes noe i Håkon. I Byparken i Sandefjord har politiet avdekket levningene etter et barn under en av rosebuskene. Den pågrepne har tilstått å ha begravd den lille jenta, samtidig som han hinter om flere mulige ofre. Og han nekter å snakke med noen andre enn Håkon Haakonsen.
Mens Håkon graver seg dypere ned i saken, avdekker han et fortidig mørke som tvinger ham til å konfrontere mer enn en nådeløs morder. For denne saken handler ikke kun om rettferdighet – den truer med å rive vekk alt Håkon har igjen å kjempe for.
Myriam H. Bjerkli (f. 1963) er forlegger, forfatter og oversetter. Bjerkli debuterte som krimforfatter i 2017 med Lille Linerle til strålende anmeldelser. For Grønnøyd monster (2022) vant hun Sølvkniven og ble nominert til Riverton-prisen.
Så begynner jeg på:
Lizzie Page, Barnehjemmet
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Ny forfatter og det er spennende
Fra omslaget:
En uforglemmelig historie om å finne kjærlighet og håp i mørke tider. Dette er første bok i serien Barnehjemmet, der husmoren Clara og barna på Shilling Grange barnehjem prøver å heles og å starte et nytt liv etter andre verdenskrigs redsler.
Året er 1948 når den unge kvinnen Clara Newton takker ja til stillingen som bestyrer for det lille barnehjemmet, nedbrutt og desillusjonert etter å ha mistet sin store kjærlighet i krigen. Hun tviler på at hun kan gi barna det de trenger, men innser snart at hun er et bedre alternativ enn nonnene som tidligere har styrt med hard hånd, og at barna trenger henne. Eller er det hun som trenger dem? Sakte, men sikkert, får hun gnisten tilbake, og begynner å tro på at hun kanskje har funnet et hjem her blant de foreldreløse barna. Kan hun finne styrke til å kjempe for dem, når ingen andre gjør det? Og tør hun å åpne seg for kjærligheten igjen?
Tror jeg… Det står mellom denne eller, usikker på hvilken som går av med seieren.
Aina Basso, Før det blir morgon
Leseeksemplar fra Samlaget
Mange historiske romaner denne måneden
Fra omslaget! Historisk roman om skam, urett og overtru
Josefa er femten år gammal då faren ror henne over fjorden der ho skal gå i teneste på storgarden Li. Trass i saknet etter familien trivst Josefa blant tenestefolka på garden, og særleg Sara blir ein nær ven.
Men alt er ikkje like fint som det verkar på Li, og snart får Josefa erfare kva det er som ligg og ulmar under overflata. Før det blir morgon handlar om å vere ei ung jente i Noreg på 1700-talet.
Aina Basso skildrar historia på ein sanseleg og truverdig måte. Det er noko tidlaust over måten ho skriv om kjenslene, tankane og draumane til Josefa på. Samstundes viser ho fram ein røyndom der dei fleste menneske var prisgitt overmakta.
Nå leser jeg på senga foreløpig, men blir nok dagbok etterhvert.
Elin Anna Labba, Dra ikke til havet
Leseeksemplar fra Pax forlag
Og samisk historie er jeg veldig glad i. Denne vil bli prioritert lest.
Fra omslaget:
Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.
Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.
Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.
Dette var en spennende bok i Dan Brown stil, der det jaktes etter skatten med skurkene i hælene. Og hvem er til å stole på. Kan man stole på de nærmeste? Det er et spennende mysterie der vi også får historien bak, her er det både norske konger og russiske etterkommere etter tsaren involvert. Mye informasjon og for meg som til tider sliter med konsentrasjon, fikk jeg kanskje ikke med meg alt, men det gjør ingenting, for spenningen er der. Sidene flyr avgårde og du har vansker med å legge boken fra deg. Jeg er imponert over hvordan forfatteren har klart å sette sammen et slikt komplisert eventyr av en bok og like spennende som en krimbok. Anbefales hvis du liker spenningsromaner. Og sannelig er det ikke også litt kjærlighet og bonderomantikk i luften, kanskje ihvertfall.
Fra omslaget!En eldgammel grav, en russisk sekt og relikvier med ukjent kraft …
Etter at vårflommen i Glomma har herjet ferdig, dukker en hesteskalle fra Bysants opp ved elvebredden i nærheten av Stor-Elvdal. I stedet for å melde inn funnet tar Kristoffer Ellestu med seg skallen til Historisk museum for å få en uoffisiell vurdering. Der møter han historiestudenten Amanda Meyer, og sammen forsøker de å finne ut hvordan den kan ha havnet i Østerdalen.
Underveis kommer de på sporet av et langt større mysterium og en langt større skatt – en relikvie selveste Rasputin mente kunne redde tsarfamilien.
I Kongens grav rulles det opp et historisk mysterium som involverer russiske myter og skjulte skatter fra vikingtiden, skatter som kanskje helst burde ha forblitt skjult
På dagtid leses:
Johan B. Mjønes, Spuria
Leseeksemplar fra Aschehoug
Gode kritikker overalt, gledet meg. Sterk bok, omtale kommer.
Fra omslaget:
En roman om tid, hemmeligheter og folkesnakkets tyranni.
Kristin er blitt 87 år, og det er ikke tid igjen til å skamme seg, nei, ikke til å nøle heller. Da ektemannen gjennom mer enn 60 år endelig dør, må hun finne det barnet hun ga bort til adopsjon.
For å spore opp den lille gutten hun fødte da hun bare var 16 år, blir hun nødt til å fortelle det hun aldri har delt med noen. Hvorfor måtte hun gi barnet fra seg? Og hvordan har det preget hennes liv?
På barnesengene på fødeavdelingene sto det til langt utpå 1970-tallet, en V for viv om mor var en gift kvinne. Om mor var ugift, sto det skrevet en S for Spuria, som betyr falsk eller uekte. Mor og barn var merket fra første stund.
Alt vi skal gå i grava med av hemmeligheter.
Alt vi skal gå i grava med, som er holdt hemmelig for oss.
Krim blir det også denne måneden. Jeg har mange krim-bøker på vent, men jeg får ikke med alle denne måneden.
Jeg er nesten ajour med Bjerklis bøker. Den eneste jeg ikke har er Grønnøyd monster, som hun ble rivertonnominert for.
Jeg må prøve å få skaffet meg den.
De er ikke så oppmuntrende disse bøkene, for det har med noe vi har altfor mye av i samfunnet vårt dessverre, nemlig overgrep mot barn og kvinner. Men jeg synes Bjerkli skriver om temaet veldig virkelighetsnært og det er umulig å ikke bli grepet. Et svært viktig tema som må snakkes om, ikke ties ihjel.
Fra omslaget:
Politioverbetjent Håkon Haakonsen prøver desperat å stable livet på beina igjen etter det brutale tapet av kjæresten Sigrid. Han er alenefar for to små barn, sykmeldt, og dagene er fylt med sorg og savn. Det nye huset de har flyttet inn i, som skulle være et trygt hjem for dem alle, er nå bare et tomt skall, en påminnelse om alt som er tapt.
Da sjefen hans Sylvi Noor kommer på uanmeldt besøk for å informere om en ny sak, vekkes noe i Håkon. I Byparken i Sandefjord har politiet avdekket levningene etter et barn under en av rosebuskene. Den pågrepne har tilstått å ha begravd den lille jenta, samtidig som han hinter om flere mulige ofre. Og han nekter å snakke med noen andre enn Håkon Haakonsen.
Mens Håkon graver seg dypere ned i saken, avdekker han et fortidig mørke som tvinger ham til å konfrontere mer enn en nådeløs morder. For denne saken handler ikke kun om rettferdighet – den truer med å rive vekk alt Håkon har igjen å kjempe for.
Myriam H. Bjerkli (f. 1963) er forlegger, forfatter og oversetter. Bjerkli debuterte som krimforfatter i 2017 med Lille Linerle til strålende anmeldelser. For Grønnøyd monster (2022) vant hun Sølvkniven og ble nominert til Riverton-prisen.
Nå begynner jeg på:
Lizzie Page, Barnehjemmet
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Ny forfatter og det er spennende
Fra omslaget:
En uforglemmelig historie om å finne kjærlighet og håp i mørke tider. Dette er første bok i serien Barnehjemmet, der husmoren Clara og barna på Shilling Grange barnehjem prøver å heles og å starte et nytt liv etter andre verdenskrigs redsler.
Året er 1948 når den unge kvinnen Clara Newton takker ja til stillingen som bestyrer for det lille barnehjemmet, nedbrutt og desillusjonert etter å ha mistet sin store kjærlighet i krigen. Hun tviler på at hun kan gi barna det de trenger, men innser snart at hun er et bedre alternativ enn nonnene som tidligere har styrt med hard hånd, og at barna trenger henne. Eller er det hun som trenger dem? Sakte, men sikkert, får hun gnisten tilbake, og begynner å tro på at hun kanskje har funnet et hjem her blant de foreldreløse barna. Kan hun finne styrke til å kjempe for dem, når ingen andre gjør det? Og tør hun å åpne seg for kjærligheten igjen?
Tror jeg… Det står mellom denne eller, usikker på hvilken som går av med seieren.
Aina Basso, Før det blir morgon
Leseeksemplar fra Samlaget
Mange historiske romaner denne måneden
Fra omslaget! Historisk roman om skam, urett og overtru
Josefa er femten år gammal då faren ror henne over fjorden der ho skal gå i teneste på storgarden Li. Trass i saknet etter familien trivst Josefa blant tenestefolka på garden, og særleg Sara blir ein nær ven.
Men alt er ikkje like fint som det verkar på Li, og snart får Josefa erfare kva det er som ligg og ulmar under overflata. Før det blir morgon handlar om å vere ei ung jente i Noreg på 1700-talet.
Aina Basso skildrar historia på ein sanseleg og truverdig måte. Det er noko tidlaust over måten ho skriv om kjenslene, tankane og draumane til Josefa på. Samstundes viser ho fram ein røyndom der dei fleste menneske var prisgitt overmakta.
Nå leser jeg på senga foreløpig, men blir nok dagbok etterhvert.
Elin Anna Labba, Dra ikke til havet
Leseeksemplar fra Pax forlag
Og samisk historie er jeg veldig glad i. Denne vil bli prioritert lest.
Fra omslaget:
Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.
Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.
Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.
Strout seiler opp som en av mine på topp favoritter. Det er noe spesielt å lese hennes bøker.
Det er vanskelig å sette ord på akkurat hva det er, for det er ganske så rolig og hverdagslig, men det er en varme og godhet inni der, selv når det er noen utfordrende personer involvert. De er ikke perfekte glansbilder. De er mennesker og ofte speiler det noe i oss som får gehør med egne følelser.
De er frittstående, men best å lese de kronologisk, så du blir kjent med personene, for de samme menneskene dukker gjerne opp i flere bøker, gjesteopptredener. Det synes jeg er så fint, for jeg blir jo glad i disse menneskene og da er det kjekt å møte dem igjen.
Lucy og Olive har hver sine bøker, men nå møtes de i denne.
Og jeg bruker litt tid på å komme inn i denne. Det handler om å fortelle historier fra personers liv, små og store ting de har opplevd og i starten blir det litt tregt for meg, men sakte, men sikkert smyger roen seg inn hos meg og jeg nyter.
Det er dette som er så merkelig, for jeg greier ikke helt å forklare på hva denne forfatteren gjør. Hun smyger seg bare stille inn i hjertet mitt med disse ulike personene. For de med god hukommelse når det gjelder navn, vil dere nok huske de ulike personene fra bøkene Strout har skrevet. Jeg er ikke god til det. Jeg leser mye og jeg har ikke konsentrasjon til å huske alt, men litt husker jeg heldigvis.
Men det er bare et bevis på at man kan lese denne boken, selv om man ikke har lest de forrige.
Men det er en lese sakte bok. Det er ikke forrykende tempo, men rolige samtaler.
Mest av alt blir jeg slått av hjertevarmen til Bob, hva han gjør for å hjelpe andre. Han følger stemmen i hjertet sitt og handler etter det og med det hjelper han andre. Tenk hadde vi alle kunne vært slike medmennesker for hverandre. En fantastisk formidler er Elizabeth Strout.
Fra omslaget: Det er høst i Maine og småbyadvokaten Bob Burgess er opptatt med en drapsetterforskning. Han forsvarer en ensom, isolert mann som er mistenkt for å ha drept sin egen mor. Samtidig er Bob oppslukt av å dyrke vennskapet med den anerkjente forfatteren Lucy Barton. Lucy og Bob snakker om livet, om det de håper på og det de angrer på, og om det som kunne ha vært. Lucy blir også kjent med en av Crosbys lengstlevende innbyggere, nitti år gamle Olive Kitteridge, som bor i et aldersboligkompleks i utkanten av byen. De tilbringer ettermiddager med å fortelle hverandre historier i Olives leilighet.
Fortell meg alt er en roman full av håp, en roman om nye vennskap, gammel kjærlighet, og det veldig menneskelige ønsket om å sette spor etter seg i verden. Med stor følsomhet viser Strout oss hvordan våre relasjoner kan holde oss flytende. Som Lucy sier: «Kjærlighet kommer i så mange varianter, men det er alltid kjærlighet.»
Kongens grav er lest, venter på omtale, var spennende.
Marion L. Villekjær, Kongens grav
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Denne vil også bli prioritert for jeg synes den ser veldig spennende ut.
En eldgammel grav,en russisk sekt og relikvier med ukjent kraft …
Etter at vårflommen i Glomma har herjet ferdig, dukker en hesteskalle fra Bysants opp ved elvebredden i nærheten av Stor-Elvdal. I stedet for å melde inn funnet tar Kristoffer Ellestu med seg skallen til Historisk museum for å få en uoffisiell vurdering. Der møter han historiestudenten Amanda Meyer, og sammen forsøker de å finne ut hvordan den kan ha havnet i Østerdalen.
Underveis kommer de på sporet av et langt større mysterium og en langt større skatt – en relikvie selveste Rasputin mente kunne redde tsarfamilien.
I Kongens grav rulles det opp et historisk mysterium som involverer russiske myter og skjulte skatter fra vikingtiden, skatter som kanskje helst burde ha forblitt
Johan B. Mjønes, Spuria
Leseeksemplar fra Aschehoug
Gode kritikker overalt, gleder meg.
Denne har jeg lest, omtale kommer. Nydelig bok.
Fra omslaget:
En roman om tid, hemmeligheter og folkesnakkets tyranni.
Kristin er blitt 87 år, og det er ikke tid igjen til å skamme seg, nei, ikke til å nøle heller. Da ektemannen gjennom mer enn 60 år endelig dør, må hun finne det barnet hun ga bort til adopsjon.
For å spore opp den lille gutten hun fødte da hun bare var 16 år, blir hun nødt til å fortelle det hun aldri har delt med noen. Hvorfor måtte hun gi barnet fra seg? Og hvordan har det preget hennes liv?
På barnesengene på fødeavdelingene sto det til langt utpå 1970-tallet, en V for viv om mor var en gift kvinne. Om mor var ugift, sto det skrevet en S for Spuria, som betyr falsk eller uekte. Mor og barn var merket fra første stund.
Alt vi skal gå i grava med av hemmeligheter.
Alt vi skal gå i grava med, som er holdt hemmelig for
Krim blir det også denne måneden. Jeg har mange krim-bøker på vent, men jeg får ikke med alle denne måneden.
Jeg er nesten ajour med Bjerklis bøker. Den eneste jeg ikke har er Grønnøyd monster, som hun ble rivertonnominert for.
Jeg må prøve å få skaffet meg den.
De er ikke så oppmuntrende disse bøkene, for det har med noe vi har altfor mye av i samfunnet vårt dessverre, nemlig overgrep mot barn og kvinner. Men jeg synes Bjerkli skriver om temaet veldig virkelighetsnært og det er umulig å ikke bli grepet. Et svært viktig tema som må snakkes om, ikke ties ihjel.
Fra omslaget:
Politioverbetjent Håkon Haakonsen prøver desperat å stable livet på beina igjen etter det brutale tapet av kjæresten Sigrid. Han er alenefar for to små barn, sykmeldt, og dagene er fylt med sorg og savn. Det nye huset de har flyttet inn i, som skulle være et trygt hjem for dem alle, er nå bare et tomt skall, en påminnelse om alt som er tapt.
Da sjefen hans Sylvi Noor kommer på uanmeldt besøk for å informere om en ny sak, vekkes noe i Håkon. I Byparken i Sandefjord har politiet avdekket levningene etter et barn under en av rosebuskene. Den pågrepne har tilstått å ha begravd den lille jenta, samtidig som han hinter om flere mulige ofre. Og han nekter å snakke med noen andre enn Håkon Haakonsen.
Mens Håkon graver seg dypere ned i saken, avdekker han et fortidig mørke som tvinger ham til å konfrontere mer enn en nådeløs morder. For denne saken handler ikke kun om rettferdighet – den truer med å rive vekk alt Håkon har igjen å kjempe for.
Myriam H. Bjerkli (f. 1963) er forlegger, forfatter og oversetter. Bjerkli debuterte som krimforfatter i 2017 med Lille Linerle til strålende anmeldelser. For Grønnøyd monster (2022) vant hun Sølvkniven og ble nominert til Riverton-prisen.
Nå leser jeg på senga foreløpig, men blir nok dag-bok etterhvert.
Elin Anna Labba, Dra ikke til havet
Leseeksemplar fra Pax forlag
Og samisk historie er jeg veldig glad i. Denne vil bli prioritert lest.
Fra omslaget:
Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.
Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.
Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.
Dette var fantastisk synes jeg, for en bok, for en lesefest av de sjeldne.
Jeg brukte noen sider på å komme inn i den, men så var jeg solgt.
Máriddja som vet hun skal dø, det får vi vite i begynnelsen av historien og har bestemt seg for at det skal ingen vite, ihvertfall ikke hennes mann.
Og Siri blir hennes gode venninne som hun letter til sitt hjerte til og da forstår vi jo hvordan de samtalene blir. Hun forstår jo ikke at Siri ikke er et virkelig menneske.
Máriddja prøver å finne sønnen til svigerinnen, men metodene hun bruker er litt uortodokse.
Dette er bare fornøyelig rett og slett, men selvfølgelig også litt alvor, noe vi finner ut på slutten.
En fantastisk siste del når ting avsløres og vi får oss en gedigen overraskelse, for kanskje er ikke alt slik vi har forestilt oss.
Dette er en annerledes historie og jeg anbefaler den varmt både til de som liker lett humor, de som liker feelgood og de som liker gode, klassiske romaner. For både menn og kvinner, i alle aldre.
Kåret til Årets bok i Sverige i 2023!
Ingen skal komme og fortelle 85-årige Máriddja at hun skal dø. Og det er i hvert fall ingen som skal fortelle det til ektemannen Biera. Den eneste hun betror seg til, er Siri, den hjelpsomme damen i mobiltelefonen.
Det unge paret Kaj og Mimmi har nettopp flyttet til Norrbotten. Mimmi stortrives og drømmer om barn, men Kaj føler seg rotløs etter morens død. Alt hun etterlot seg, var en eske med samisk håndverk.
Samtidig som Kaj begynner å grave i fortiden, bestemmer Máriddja seg for å oppsøke gutten hun og Biera en gang elsket som sin egen sønn. Men hvordan skal hun finne ham? Kan det være noe i Bieras drømmesyn der han så gutten bære uniform?
Folk som sår i snø er en sjarmbombe av de sjeldne – morsom og velskrevet med karakterer du blir glad i, og dialoger som får deg til å le høyt. Samtidig er den en gripende fortelling om hva det vil si å elske og miste noen. Romanen er blitt sammenlignet med En mann ved navn Ove av Fredrik Backman og er under oversettelse til 20 språk, deriblant engelsk.
Elisabeth Strout, Fortell meg alt
Leseeksemplar fra forlaget Press.
Strout seiler opp som en av mine på topp favoritter. Det er noe spesielt å lese hennes bøker.
Det er vanskelig å sette ord på akkurat hva det er, for det er ganske så rolig og hverdagslig, men det er en varme og godhet inni der, selv når det er noen utfordrende personer involvert. De er ikke perfekte glansbilder. De er mennesker og ofte speiler det noe i oss som får gehør med egne følelser.
De er frittstående, men best å lese de kronologisk, så du blir kjent med personene for de samme menneskene dukker gjerne opp i flere bøker, gjesteopptredener. Det synes jeg er så fint, for jeg blir jo glad i disse menneskene og da er det kjekt å møte dem igjen.
Lucy og Olive har hver sine bøker men nå møtes de i denne.
Fra omslaget: Det er høst i Maine og småbyadvokaten Bob Burgess er opptatt med en drapsetterforskning. Han forsvarer en ensom, isolert mann som er mistenkt for å ha drept sin egen mor. Samtidig er Bob oppslukt av å dyrke vennskapet med den anerkjente forfatteren Lucy Barton. Lucy og Bob snakker om livet, om det de håper på og det de angrer på, og om det som kunne ha vært. Lucy blir også kjent med en av Crosbys lengstlevende innbyggere, nitti år gamle Olive Kitteridge, som bor i et aldersboligkompleks i utkanten av byen. De tilbringer ettermiddager med å fortelle hverandre historier i Olives leilighet.
Fortell meg alt er en roman full av håp, en roman om nye vennskap, gammel kjærlighet, og det veldig menneskelige ønsket om å sette spor etter seg i verden. Med stor følsomhet viser Strout oss hvordan våre relasjoner kan holde oss flytende. Som Lucy sier: «Kjærlighet kommer i så mange varianter, men det er alltid kjærlighet.»
Nå begynner jeg på
Marion L. Villekjær, Kongens grav
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Denne vil også bli prioritert for jeg synes den ser veldig spennende ut.
En eldgammel grav,en russisk sekt og relikvier med ukjent kraft …
Etter at vårflommen i Glomma har herjet ferdig, dukker en hesteskalle fra Bysants opp ved elvebredden i nærheten av Stor-Elvdal. I stedet for å melde inn funnet tar Kristoffer Ellestu med seg skallen til Historisk museum for å få en uoffisiell vurdering. Der møter han historiestudenten Amanda Meyer, og sammen forsøker de å finne ut hvordan den kan ha havnet i Østerdalen.
Underveis kommer de på sporet av et langt større mysterium og en langt større skatt – en relikvie selveste Rasputin mente kunne redde tsarfamilien.
I Kongens grav rulles det opp et historisk mysterium som involverer russiske myter og skjulte skatter fra vikingtiden, skatter som kanskje helst burde ha forblitt
Nå leser jeg på senga foreløpig, men blir nok dagbok etterhvert.
Elin Anna Labba, Dra ikke til havet
Leseeksemplar fra Pax forlag
Og samisk historie er jeg veldig glad i. Denne vil bli prioritert lest.
Fra omslaget:
Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.
Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.
Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.
Og dette er Sendker på sitt beste. Nydelig skrevet om utenforskap og ensomhet.
Akikio og Kento kryper inn i hjertet ditt. Og du vil ha mere, mere.
Og heldigvis blir det mer, for det blir en trilogi.
Dette er bøker du må føle og for alle dem som ikke føler så mye, men der ord er ord, får de ikke det samme forholdet til hans bøker, tror jeg.
Sendker fortalte når vi var på feelgoodfest at han hadde vært mange ganger i Japan og intervjuet mennesker.
Og det er dette han er så god på. Han greier å formidle slik at du føler det er ekte.
Vi lærer om to fenomener som er blitt mer og mer utbredt i Japan, nemlig soloekteskap, sologami, å gifte seg med seg selv, og hikikimori, leve i ensomhet, uten å treffe mennesker, alvorlig sosial tilbaketrekning.
Men som alt annet blir det mer av det jo mer man leser og det sprer seg over hele verden.
Flertallet av hikikimoris er menn og når det gjelder solobryllup, er det kvinner, som vil være sterke nok i seg selv, ikke være avhengig av at de må ha en partner.
Jeg synes han beskriver så ekte og rett frem, denne frykten Kento har, at det skal ikke så mye til, før det blir for mye for han og han greier ikke. En ekstrem form for sosial angst.
Hovedfortellingen i boken er likevel ikke om disse fenomenene, men det er Akikis historie. Hun oppdager nemlig at moren har holdt viktige ting hemmelig for henne. Og det får vi nok mer om i neste bok og jeg gleder meg.
Tro det eller ei, men jeg er egentlig ikke noe selfie sammen med, menneske. For meg er det ok med bilde av forfatteren alene, så fremt vi ikke er venner, for da er det kos med bilde, men Sendker fikk æren av å være med på bilde ja.
En roman om ensomhet, om søken etter egne røtter og om å finne glede i stillheten fra bestselgerforfatter Jan-Philipp Sendker. Tjueni år gamle Akiko er singel og lever i selvvalgt ensomhet i Tokyo. «Jeg savner ingen, og jeg trenger ingen heller,» pleier hun å si. En kveld møter hun Kento, en gutt hun kjenner fra skoledagene. Kento lever et tilbaketrukket liv som hikikomori, og tør bare å forlate leiligheten om natten.
Akiko oppdager at hennes avdøde mor har holdt en stor hemmelighet skjult for henne gjennom hele oppveksten. Hun vet ikke lenger hvem hun er. Men med Kentos hjelp legger Akiko ut på en reise for å finne ut av sin egen historie, noe som fører til eksistensielle spørsmål: Hvordan vil jeg leve? Og har jeg mot til å elske noen?
Akikos stille lykke er første bok i en trilogi med handling fra Japan.
Disse to har jeg lest, omtale kommer, men anbefales varmt.
Tina Harnesk, Folk som sår i snø
Leseeksemplar fra Pax forlag.
Fra Nord-Sverige, gode kritikker, gleder meg.
Kåret til Årets bok i Sverige i 2023!
Ingen skal komme og fortelle 85-årige Máriddja at hun skal dø. Og det er i hvert fall ingen som skal fortelle det til ektemannen Biera. Den eneste hun betror seg til, er Siri, den hjelpsomme damen i mobiltelefonen.
Det unge paret Kaj og Mimmi har nettopp flyttet til Norrbotten. Mimmi stortrives og drømmer om barn, men Kaj føler seg rotløs etter morens død. Alt hun etterlot seg, var en eske med samisk håndverk.
Samtidig som Kaj begynner å grave i fortiden, bestemmer Máriddja seg for å oppsøke gutten hun og Biera en gang elsket som sin egen sønn. Men hvordan skal hun finne ham? Kan det være noe i Bieras drømmesyn der han så gutten bære uniform?
Folk som sår i snø er en sjarmbombe av de sjeldne – morsom og velskrevet med karakterer du blir glad i, og dialoger som får deg til å le høyt. Samtidig er den en gripende fortelling om hva det vil si å elske og miste noen. Romanen er blitt sammenlignet med En mann ved navn Ove av Fredrik Backman og er under oversettelse til 20 språk, deriblant engelsk.
Elisabeth Strout, Fortell meg alt
Leseeksemplar fra forlaget Press.
Strout seiler opp som en av mine på topp favoritter. Det er noe spesielt å lese hennes bøker.
Det er vanskelig å sette ord på akkurat hva det er, for det er ganske så rolig og hverdagslig, men det er en varme og godhet inni der, selv når det er noen utfordrende personer involvert. De er ikke perfekte glansbilder. De er mennesker og ofte speiler det noe i oss som får gehør med egne følelser.
De er frittstående, men best å lese de kronologisk, så du blir kjent med personene for de samme menneskene dukker gjerne opp i flere bøker, gjesteopptredener. Det synes jeg er så fint, for jeg blir jo glad i disse menneskene og da er det kjekt å møte dem igjen.
Lucy og Olive har hver sine bøker men nå møtes de i denne.
Fra omslaget: Det er høst i Maine og småbyadvokaten Bob Burgess er opptatt med en drapsetterforskning. Han forsvarer en ensom, isolert mann som er mistenkt for å ha drept sin egen mor. Samtidig er Bob oppslukt av å dyrke vennskapet med den anerkjente forfatteren Lucy Barton. Lucy og Bob snakker om livet, om det de håper på og det de angrer på, og om det som kunne ha vært. Lucy blir også kjent med en av Crosbys lengstlevende innbyggere, nitti år gamle Olive Kitteridge, som bor i et aldersboligkompleks i utkanten av byen. De tilbringer ettermiddager med å fortelle hverandre historier i Olives leilighet.
Fortell meg alt er en roman full av håp, en roman om nye vennskap, gammel kjærlighet, og det veldig menneskelige ønsket om å sette spor etter seg i verden. Med stor følsomhet viser Strout oss hvordan våre relasjoner kan holde oss flytende. Som Lucy sier: «Kjærlighet kommer i så mange varianter, men det er alltid kjærlighet.»
Nå begynner jeg på
Marion L. Villekjær, Kongens grav
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Denne vil også bli prioritert for jeg synes den ser veldig spennende ut.
En eldgammel grav,en russisk sekt og relikvier med ukjent kraft …
Etter at vårflommen i Glomma har herjet ferdig, dukker en hesteskalle fra Bysants opp ved elvebredden i nærheten av Stor-Elvdal. I stedet for å melde inn funnet tar Kristoffer Ellestu med seg skallen til Historisk museum for å få en uoffisiell vurdering. Der møter han historiestudenten Amanda Meyer, og sammen forsøker de å finne ut hvordan den kan ha havnet i Østerdalen.
Underveis kommer de på sporet av et langt større mysterium og en langt større skatt – en relikvie selveste Rasputin mente kunne redde tsarfamilien.
I Kongens grav rulles det opp et historisk mysterium som involverer russiske myter og skjulte skatter fra vikingtiden, skatter som kanskje helst burde ha forblitt
Nå leser jeg på senga foreløpig, men blir nok dagbok etterhvert.
Elin Anna Labba, Dra ikke til havet
Leseeksemplar fra Pax forlag
Og samisk historie er jeg veldig glad i. Denne vil bli prioritert lest.
Fra omslaget:
Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.
Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.
Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.
Listen over bøker av Kjølner, holder på å bli lang. Hun har en forrykende produksjon.
Det kommer flere bøker i året. Snart kommer det ny Oliviabok også.
Og bok to i serien om Seilerholmen, kommer i høst.
Bestandig en glede og mye kos å lese hennes bøker.
Avslappende og lett humor.
Vil du ha en koselig stund med lun humor, vennskap og glede, da kryper du under pleddet eller setter deg i solen, eller hvilken som helst situasjon der du kan slappe av og fordyper deg i norsk feelgood.
Bøkene kan leses frittstående, men fint å lese de kronologisk, for det er gøy å følge personene videre. Sommer på Seilerholmen er en seriebok og vi får en cliffhanger på slutten.
Det koselige med Kjølners bøker er at vi gjerne følger flere generasjoner og at de lever vanlige liv, som de fleste av oss gjør og vi kan kjenne oss igjen eller vi kjenner igjen naboer og venner i de situasjonene som oppstår og beskrivelsene av de. Fritt for slott og glamor, bare vanlige folk og det synes jeg er herlig.
Laura er midt i førtiårene, snakker fire språk, er vant til å bevege seg blant fiffen, lever for seiling og elsker å skape klær. Men etter å ha opplevd sin egen greske tragedie, drar hun hjem til Seilerholmen med datteren Olympia. Det som begynte i rosenrød kjærlighet til Dimitrios, har endt i tallerkenkasting.
Men Laura gir ikke opp, hun kommer fra en lang rekke av tøffe seilerkvinner. Fristedet hennes er hos moren Kari på vakre Seilerholmen, selv når luften krydres av trusselbrev, forbudte urter og badegjester og fastboende som brummer mot hverandre.
Men er kjærligheten å finne på lille Seilerholmen? Vil hun noen gang like Dimitrios’ nye kone? Og mest av alt: kan hun leve av å skape klær etter å ha blitt kansellert?
Nå leser jeg:
Jan-Philipp Sendker, Akikis stille lykke
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Når Sendker kommer med ny bok, hopper den alltid øverst i lesekøen
En roman om ensomhet, om søken etter egne røtter og om å finne glede i stillheten fra bestselgerforfatter Jan-Philipp Sendker. Tjueni år gamle Akiko er singel og lever i selvvalgt ensomhet i Tokyo. «Jeg savner ingen, og jeg trenger ingen heller,» pleier hun å si. En kveld møter hun Kento, en gutt hun kjenner fra skoledagene. Kento lever et tilbaketrukket liv som hikikomori, og tør bare å forlate leiligheten om natten.
Akiko oppdager at hennes avdøde mor har holdt en stor hemmelighet skjult for henne gjennom hele oppveksten. Hun vet ikke lenger hvem hun er. Men med Kentos hjelp legger Akiko ut på en reise for å finne ut av sin egen historie, noe som fører til eksistensielle spørsmål: Hvordan vil jeg leve? Og har jeg mot til å elske noen?
Akikos stille lykke er første bok i en trilogi med handling fra Japan.
Overskriften i dag gjenspeiler ikke idyllen og roen i dette bildet, men alt som hopper og danser inni meg, når jeg ser bokstablene mine.
Jeg tror nemlig det aldri blir nok.
Jeg ønsker alle hjertelig velkommen med en varme man skal lete lenge etter.
Når de ankommer huset forstår de med en gang at her er de ønsket.
Det som ikke har gått opp for dem, er hvor lenge de må vente.
Det er nemlig kø, laaaaaaaaaang kø.
Og de må rope høyest for å bli valgt.
Og gjett om de roper, de roper både tidlig og sent og i alle toneleier.
Og når de er lest, kommer de i en ny kø, omtalekøen.
Akkurat nå er det tre i køen her, der Seilerhomen er først, tett fulgt av En tur til Japan for å besøke Akiko før vi drar til samene i Nord-Sverige.
Ja det tar tid å fyke verden rundt og foreta alle disse tidsreisen.
Akkurat nå leses nyeste Elizabeth Strout, akkurat begynt.
Dessverre er jeg trøtt og sliten for tiden så jeg sovnet fra den i går kveld før jeg kom skikkelig i gang.
Den ligger øverst her i førsteprioritetskøen.
Men også her kan det bli endringer underveis.
Jeg kan plutselig kaste meg opp fra stolen, sette i et henrykt kvin, gripe en bok og rope ut!
Nå mååååååå jeg lese denne! Jeg kan ikke vente!
Og slukøret må da noen finne seg i å vente enda lenger.
Beklager mine kjære, jeg gjør så godt jeg kan.
Fortell meg alt:
Fra omslaget: Det er høst i Maine og småbyadvokaten Bob Burgess er opptatt med en drapsetterforskning. Han forsvarer en ensom, isolert mann som er mistenkt for å ha drept sin egen mor. Samtidig er Bob oppslukt av å dyrke vennskapet med den anerkjente forfatteren Lucy Barton. Lucy og Bob snakker om livet, om det de håper på og det de angrer på, og om det som kunne ha vært. Lucy blir også kjent med en av Crosbys lengstlevende innbyggere, nitti år gamle Olive Kitteridge, som bor i et aldersboligkompleks i utkanten av byen. De tilbringer ettermiddager med å fortelle hverandre historier i Olives leilighet.
Fortell meg alt er en roman full av håp, en roman om nye vennskap, gammel kjærlighet, og det veldig menneskelige ønsket om å sette spor etter seg i verden. Med stor følsomhet viser Strout oss hvordan våre relasjoner kan holde oss flytende. Som Lucy sier: «Kjærlighet kommer i så mange varianter, men det er alltid kjærlighet.»
Dra ikke til havet:
Fra omslaget:
Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.
Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.
Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger pa historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige pa 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.
Onkel Edvard
Fra omslaget:
Politioverbetjent Håkon Haakonsen prøver desperat å stable livet på beina igjen etter det brutale tapet av kjæresten Sigrid. Han er alenefar for to små barn, sykmeldt, og dagene er fylt med sorg og savn. Det nye huset de har flyttet inn i, som skulle være et trygt hjem for dem alle, er nå bare et tomt skall, en påminnelse om alt som er tapt.
Da sjefen hans Sylvi Noor kommer på uanmeldt besøk for å informere om en ny sak, vekkes noe i Håkon. I Byparken i Sandefjord har politiet avdekket levningene etter et barn under en av rosebuskene. Den pågrepne har tilstått å ha begravd den lille jenta, samtidig som han hinter om flere mulige ofre. Og han nekter å snakke med noen andre enn Håkon Haakonsen.
Mens Håkon graver seg dypere ned i saken, avdekker han et fortidig mørke som tvinger ham til å konfrontere mer enn en nådeløs morder. For denne saken handler ikke kun om rettferdighet – den truer med å rive vekk alt Håkon har igjen å kjempe for.
Myriam H. Bjerkli (f. 1963) er forlegger, forfatter og oversetter. Bjerkli debuterte som krimforfatter i 2017 med Lille Linerle til strålende anmeldelser. For Grønnøyd monster (2022) vant hun Sølvkniven og ble nominert til Riverton-prisen.
Kongens grav:
En eldgammel grav,en russisk sekt og relikvier med ukjent kraft …
Etter at vårflommen i Glomma har herjet ferdig, dukker en hesteskalle fra Bysants opp ved elvebredden i nærheten av Stor-Elvdal. I stedet for å melde inn funnet tar Kristoffer Ellestu med seg skallen til Historisk museum for å få en uoffisiell vurdering. Der møter han historiestudenten Amanda Meyer, og sammen forsøker de å finne ut hvordan den kan ha havnet i Østerdalen.
Underveis kommer de på sporet av et langt større mysterium og en langt større skatt – en relikvie selveste Rasputin mente kunne redde tsarfamilien.
I Kongens grav rulles det opp et historisk mysterium som involverer russiske myter og skjulte skatter fra vikingtiden, skatter som kanskje helst burde ha forblitt
Spuria: Fra omslaget:
En roman om tid, hemmeligheter og folkesnakkets tyranni.
Kristin er blitt 87 år, og det er ikke tid igjen til å skamme seg, nei, ikke til å nøle heller. Da ektemannen gjennom mer enn 60 år endelig dør, må hun finne det barnet hun ga bort til adopsjon.
For å spore opp den lille gutten hun fødte da hun bare var 16 år, blir hun nødt til å fortelle det hun aldri har delt med noen. Hvorfor måtte hun gi barnet fra seg? Og hvordan har det preget hennes liv?
På barnesengene på fødeavdelingene sto det til langt utpå 1970-tallet, en V for viv om mor var en gift kvinne. Om mor var ugift, sto det skrevet en S for Spuria, som betyr falsk eller uekte. Mor og barn var merket fra første stund.
Alt vi skal gå i grava med av hemmeligheter.
Alt vi skal gå i grava med, som er holdt hemmelig for oss.
Fra omslaget: Farvel til Panic Beach er en roman om en slekt som lever på en scene der blendende lys og avgrunnsdypt mørke avløser hverandre. I en svimlende fortelling som strekker seg fra 1917 og frem til vår tid, følger vi fire generasjoner som vokser opp i Kungstornet i Stockholm. Om somrene reiser de til Panic Beach, en evighetsstrand fylt av dyreskjelett og ensomme barneleker.
Mange år senere sitter en datter igjen med minnene om en familie fylt av tapere og opphøyde enere, og det skimrende og skremmende skinnet fra Panic Beach blekner.
Sara Stridsberg har skrevet en storartet roman om skyld, sannhet og håp, om å si farvel, til slutt og for alltid.
Shafak er en av de forfatterne som må være tålmodig for jeg gleder meg sånn til å lese de, men så kommer de liksom ikke nok frem.
Fikentreet tror jeg var i fire lesestabler i fjor og nå fant jeg den frem igjen og gremmes over at jeg ikke har nådd å lese den.
Jeg river meg i håret av frustrasjon.
Fra omslaget:
I ruinene av oldtidsbyen Ninive ligger fragmenter av Gilgamesjeposet gjemt i sanden.
I 1840, ved den skitne Themsen, blir et ekstraordinært barn født. Arthur Smyths fantastiske hukommelse gir ham lærlingeplass ved et trykkeri. Han får tak i en bok som sender ham på en reise over havet: Ninive og dets levninger.
2014: Narin skal døpes ved Tigris idet dåpen blir brutalt avbrutt. Hun og bestemoren sendes ut på en farefull reise mot jesidienes hellige dal.
2018: Den ulykkelige hydrologen Zaleekhah flytter til en husbåt på elva Themsen. Hun ser for seg et liv uten kjærlighet og mening – inntil en uventet forbindelse til hjemlandet forandrer alt.
Det er elver på himmelen er en svimlende og rik roman om et tapt dikt, to store elver og tre bemerkelsesverdige liv – alle forbundet av en enkelt vanndråpe.
Fikentreet:
I 1974 invaderte tyrkiske soldater den nordlige delen av Kypros, og øya ble effektivt delt i to. Samme år treffes to tenåringer fra hver sin del av landet på tavernaen Den glade fiken. Der kan Kostas, som er greker og kristen, og Defne, som er tyrkisk og muslim, møtes i smug på bakrommet, skjult under svartsotede takbjelker som det henger kranser av hvitløk, chilipepper og urtekvaster fra. Tavernaen tilbyr diskresjon, samt den beste maten i byen, den beste musikken, den beste vinen. Den lar gjestene fortrenge, i hvert fall i noen timer, den bedrøvelige og truende verdenen utenfor.
Midt i tavernaen vokser et fikentre ut gjennom en åpning i taket. Dette treet er vitne til de to ungdommenes hemmelige, lykkelige møter, såvel som til deres tause, stjålne avskjeder. Treet er der når krigshandlingene bryter ut, når hovedstaden blir lagt i grus – og når kjærestene forsvinner hver til sitt. Kostas til London, mens Defne blir værende på den voldsherjede øya.
Flere tiår senere vokser datteren deres Ada opp i London. 16-åringen har aldri vært på øya foreldrene hennes kommer fra, og hun vil ha en forklaring på hemmeligholdet og tausheten deres. Den eneste forbindelsen hun har til foreldrenes hjemland, er det lille fikentreet som vokser i hagen hjemme, avleggeren som botanikerfaren Kostas har vært og hentet på Kypros.
Kapittel for kapittel beveger romanen seg på tvers av fire årtier, oppklarer enkelte mysterier og skaper andre. Den hjerteskjærende slutten avrunder en vakker og magisk beretning om tap, eksil og lengsel – og om dikterisk frihet til å gjøre trær allvitende.
Moyes er jeg også utrolig spent på. Hun skriver bøker jeg liker og hun skriver bøker jeg liker mindre, så hva vil jeg synes om denne?
Det er bestandig like spennende å åpne en ny bok. Man åpner opp til noe nytt, man aner ikke hva som venter en.
En ny roman fra verdensfenomenet Jojo Moyes!
Lila Kennedy har mye å stå i. Et havarert ekteskap, to uregjerlige døtre, et hus som holder på å falle fra hverandre, og en eldre stefar som har flyttet inn uten å spørre om lov. Forfatterkarrieren hennes er attpåtil i fritt fall, og kjærlighetslivet er … komplisert.
Da den biologiske faren hennes – en mann hun knapt har sett siden han stakk av til Hollywood for 35 år siden – plutselig dukker opp på døren, føles det som dråpen som får begeret til å renne over. Men det viser seg at selv mennesker du trodde du aldri kunne tilgi, kan ha noe å lære deg om kjærlighet, og om hva det egentlig betyr å være en familie.
Vi bor alle her er en herlig og oppløftende historie om familie, tilgivelse og kjærlighet.
Mange spennende norske forfattere.
Instukid:
Instukid er en rystende og litterær fortelling fra innsiden av barne- og ungdomspsykiatrien, sett gjennom øynene til en 15 år gammel jente, som senere skulle bli klinisk psykolog.
Der TV-serier som Instukids på NRK har gitt oss historier om ungdom på barnevernsinstitusjoner, gir Johanne Rogndal en dypere innsikt i hvilke utfordringer pasienter og behandlere møter i psykisk helsevern for barn og unge. Gjennom hennes rå skildringer får vi innblikk i livet på en ungdomsavdeling, hvor hun som femtenåring tilbrakte nesten to år. På den ene siden låner Rogndal oss blikket til den sårbare ungdommen, på den andre siden stiller hun som psykolog nødvendige, kritiske spørsmål til behandlingen av ungdom på institusjon, og viser hvordan hennes opplevelser av tvangsbruk og isolasjon har formet hennes syn på sårbarhet og menneskeverd.
Instukid er en bok om å være ung og uten stemme i et system som risikerer å svikte de mest sårbare. Det er en historie om overlevelse, motstandskraft og om verdien av å bli hørt og sett. Den viser hvorfor det å bli forstått er avgjørende, og den viser hvordan det å ikke bli forstått kan få dyptgripende og langvarige konsekvenser.
Gater jeg har levd:
En hverdag i Oslo rundt år 2000: Å vaske seg i vann fra en bøtte om vinteren. Å stjele strøm fra naboen med en skjøteledning tredd gjennom et hull i ytterveggen. Å ruse seg sammen med foreldrene sine. Bli fratatt barndomshjemmet, trave gatelangs i kulda, alltid skitten, konstant på jakt etter et sted å sove.
Gater jeg har levd er en fortelling om skammen ved å mangle det grunnleggende og samtidig holde sammen i beinhard familielojalitet. Nikolai Torgersen reflekterer klokt om arvelig fattigdom, utenforskap og sykdom i et språk som er like energisk og springende som det er velformulert. Det handler om hvordan det faktisk er å lære seg å svømme på egenhånd, og om en skapertrang som gjør det mulig å bryte ut av et helvete.
Heidrunsgate:
Fra omslaget:
Eva og Lars møtes tilfeldig utenfor Gimle kino, en februardag i 1960. Etter et knapt år er de gift, og får sitt første barn. Senere kommer det to barn til, og gjennom seksti- og syttitallet beveger familien seg sømløst fra arbeiderklasse til middelklasse.
Selv om de vokser opp under nær ideelle forhold, sliter likevel de tre barna med å tilpasse seg voksenlivet. Den eldste ender opp som en statist i sin kones familie, den neste gifter seg med en fastlege som viser seg å være inkompetent, mens yngstemann bruker halve livet på å forstå at han ikke kommer til å bli en stor filmskaper. Årene går, og når foreldrene blir gamle og faller fra, er det lite som binder søsknene sammen, bortsett fra leiligheten i Heidruns gate på Frogner, som nå er verdt en formue, en leilighet som alle gjerne vil ha, men ingen har råd til å overta.
Heidruns gate er skarp, nådeløs og morsom, et familieepos som strekker seg over nesten 200 år
Før det blir morgen:
Fra omslaget! Historisk roman om skam, urett og overtru
Josefa er femten år gammal då faren ror henne over fjorden der ho skal gå i teneste på storgarden Li. Trass i saknet etter familien trivst Josefa blant tenestefolka på garden, og særleg Sara blir ein nær ven.
Men alt er ikkje like fint som det verkar på Li, og snart får Josefa erfare kva det er som ligg og ulmar under overflata. Før det blir morgon handlar om å vere ei ung jente i Noreg på 1700-talet.
Aina Basso skildrar historia på ein sanseleg og truverdig måte. Det er noko tidlaust over måten ho skriv om kjenslene, tankane og draumane til Josefa på. Samstundes viser ho fram ein røyndom der dei fleste menneske var prisgitt overmakta.
Tua: Fra omslaget: Hva er det som skjer nede ved vannet?
Emelie har rømt til skogs for å slippe unna livet i byen. Plutselig oppdager hun en gruppe mennesker. Det er syv av dem, hver med sine oppgaver.
En av dem var her først og startet det hele. En annen er så handlekraftig at hun har sittet i fengsel for drap. En av dem, den yngste, holder seg alltid litt unna de andre, Stakkars Jævelen. Og så er det Sara, først og fremst er det nok henne. Alfahunnen. Tua skildrer en gruppe mennesker utenfor samfunnet. Hvordan havnet de der? Og hva skjer når en fremmed dukker opp og truer alt?
Annika Norlins debutroman er en drivende og morsom, mørk og rørende fortelling om kjærligheten og om den uforståelige makten vi mennesker har over hverandre. Boka vant Sveriges Radios Romanpris 2024 og er en av Sveriges bestselgende romaner de siste årene.
Et jentebarn: Fra omslaget: Året er 1814, og Aslak Broch har akkurat fylt atten år da representanter fra hæren kommer til gården og krever at han melder seg til tjeneste. Foreldrene motsetter seg sønnens ønske om å dra. De har ofret for mye til å la ham dø i strid for en dansk konge.
Aslak har ventet på en slik mulighet hele livet. Han trosser foreldrene, og for første gang blir han kjent med gutter på sin egen alder. Hjemme på gården må foreldrene håndtere angsten for at sønnen skal dø.
Et jentebarn er historien om brorskapet mellom tre unge menn i krig, og to foreldre som blir stående igjen alene med skyldfølelsen etter synden de utførte for å holde sønnen i live.
Matre må også leses snart. Mannen, Geir Tangen, ligger på soverommet.
Neinei, misforstå nå ikke, ikke han, men den nyeste boken hans, Snøengler. Gubben har nemlig lest den.
Evig fred:
Høsten har kommet til Hardanger, da en kvinne blir funnet omkommet i et turområde på Kvamskogen. Jerven har forsynt seg grådig av liket, og kvinnen er vanskelig å identifisere. Det er heller ingen som melder henne savnet. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker og krimtekniker Lerke Ribenholt er begge svært preget etter påkjenningene i deres forrige sak, og Kripos-etterforsker Manuela Nuestro er hentet inn som konstituert leder. Manuela viser seg å være svært egenrådig, og det ellers så gode arbeidsmiljøet på politistasjonen i Norheimsund blir kraftig forsuret. Og snart blir enda en kvinne funnet drept, denne gangen i sentrum av Øystese. Bengt og Lerke må jakte på en gjerningsperson som de i verste fall tror befinner seg i egne rekker.
Snøengler:
Det er januar og kuldebølge i Haugesund. En iskald morgen blir en kvinne funnet frosset i hjel ved Haraldsstøtta, Norges Riksmonument. Hun er kledd naken, dekket av rim og plassert i snøen som om hun har lagd en engel. Kvinnen viser seg å være datteren til en av Norges rikeste og mektigste menn; skipsrederen Fritz Evensen. På funnstedet finner etterforskerne flere spor som peker mot menn som hater kvinner. Et av dem er en plastengel med påskriften St. Elliot – et viktig symbol for incel-miljøet. Så dukker en ny død kvinne opp på akkurat samme måte. Denne gangen i den lille bygda Vikedal, og det er ei 16 år gammel jente.
De grusomme drapene ryster Gabriel Fjell og resten av politikammeret i Haugesund. Fra Oslo får de hjelp fra Kripos-etterforsker Aida Ibrahim, men snart begynner trusselen å peke i retning av at drapsmannen bare så vidt har begynt på sin vendetta. Ingen vet hvem som blir neste offer, og denne gangen kan det ramme Gabriel hardere enn noen gang før.
Jeg har flere feelgood av utenlandske forfattere, historisk feelgood. Håper det blir drama, ikke bare romantikk.
For mye romantikk tåler jeg dårlig. Jeg har en merkelig allergi. Blir det for mye hjerte og smerte og lengsel, ja da blir jeg urolig i stolen og det begynner å komme merkelig utbrudd som jeg ikke får stoppet, sukk, uff, åhhh nei, grrrmmm, usj og slik fortsetter det. Så jeg håper det er bare akkurat passe til at det summer lett, mmmmmm, kos.
Midnattshuset:
En fengslende historie om hemmeligheter, løgner og fortidens spøkelser som har tatt England med storm. Dette er medrivende historisk feelgood – perfekt for lesere av Lucinda Riley og Santa Montefiore!
Mennesker forsvinner. Hemmeligheter forblir …
I 1940 forsvinner lady Charlotte Rathmore sporløst ved innsjøen til Blackwater Hall, og antas å være død. Søsteren, Nancy, mottar kort tid etter dødsfallet et brev som inneholder en hemmelighet forandrer livet hennes for alltid.
År senere, i 1958, flytter Nancys datter Hattie inn i det mystiske herskapshuset, og hun oppdager snart flere urovekkende sannheter fra Blackwater Hall.
I 2019 snubler den vanærede journalisten Ellie over et falmet brev fra Blackwater som kobler fortid og nåtid – og hun avslører et flere tiår gammelt mysterium som kan gi svar på hva som egentlig skjedde med Charlotte …
Fyrtornet:
CORNWALL, 1934. Violet Ellis lever i skyggen av farens ødelagte rykte. Så da den velstående enkemannen James Atherton tilbyr henne jobb, legger hun umiddelbart ut på den farlige reisen til den avsidesliggende øya Aoife’s Bay – til tross for ryktene som svirrer rundt James’ rolle i konen Elizabeths død.
Violets takknemlighet overfor James går raskt over i varmere følelser. Men så dukker en rekke anonyme brev opp, brev som truer med å avsløre hva som virkelig skjedde med Elizabeth. Violet får en urovekkende følelse av å bli overvåket, og etter hvert som øyas mysterier blir altoppslukende, begynner hennes nye hjem å føles som et fengsel …
Helt ny Valerie Perrin:
Etter suksessene med Å vanne blomster om kvelden, De tre og Glemt på en søndag, er Valérie Perrin tilbake med sin fjerde roman, hvor hun trekker oss inn i en intrikat vev av historier og vendinger.
Agnès forstår ingenting når hun får høre at hennes tata – hennes kjære tante Colette – er død. Det kan ikke være mulig, for tanten døde tre år tidligere, og hun hviler på gravlunden i Gueugnon.
Som nærmeste slektning er det Agnès som må identifisere den døde, og det er ingen tvil om at det faktisk er tante Colette. Men hvem er det da som ligger i graven? Og hvorfor fikk Colette alle til å tro at hun var død i tre år?
Tanten har etterlatt seg notater med sine siste ønsker og en koffert full av lydkassetter. Ved hjelp av kassettene begynner Agnès å nøste i historien om Colette og hennes familie.
Agnès har sett på tanten sin som en kvinne som har gått gjennom livet uten å etterlate seg noe merke, men nå innser hun det vi aldri må glemme: Vi har alle en historie, og Colette har mye å fortelle.
Og så alle kosekrimbøkene jeg gleder meg til.
Velkommen til «Engel & Luna» – en kosekrimserie der mord, mystikk, katter og cupcakes går hånd i hånd. Mord i bokhandelen er første bok i serien.
Engel har nettopp flyttet til Halden for å ta over sin tantes alternative bokhandel. Den eldre kvinnnen ble funnet død ved foten av trappen i butikken, og alle tror at hun døde av fallet. Engel har tatt med seg Luna, en smart og kosete siameserkatt, for å starte på nytt i den sjarmerende småbyen.
Engel blir fort kjent med Camilla, som selger cupcakes fra sin fargerike kafé, og Adam, en dyktig og sjarmerende journalist. Gode venner kommer godt med, for snart blir Engel kontaktet av politiet – som mistenker at det er Engel som står bak tante Minnas dødsfall! Nå trenger Engel først og fremst et vanntett alibi, og når det kommer til selve drapsetterforskningen, bestemmer hun seg for å ta den i egne hender. For hvem tok egentlig livet av tante Minna?
Mord under solen er en ny serie fra krimkongen Anders de la Motte og hans italienske ektefelle Anette. De har skapt et herlig feelgood-univers krydret med italienske fristelser og frodige karakterer – og noen mystiske tildragelser rundt reisebyrået Belmonte Travels.
I den første boka i serien, reiser historielæreren Hugo Lind på en mat- og kulturreise til Capri sammen med en gruppe andre nordboere. Turen er arrangert av Belmonte Travels, ledet av den geskjeftige Lara. Stemningen er høy, og gruppen nyter alt paradiset har å tilby. Men idyllen blir brutt når et lik blir funnet i vannet nedenfor den beryktede Salto Tiberio-klippen. Hvem er den døde, og hvorfor har personen en Belmonte Travels-brosjyre i lommen? Har en slange sneket seg inn i paradiset, og er det noen blant de reisende som ikke bare er der for å nyte livets goder?
Bok to i serien til Tommy Ueland.
De har levd lenge nok til å kjenne igjen en svindler – eller? Når nådeløse svindlere begynner å tømme Oslos veldedighetsorganisasjoner for penger, kan ikke den pensjonerte politimannen Edgar sitte stille. Gamle kolleger står overfor en sak ingen tør å røre, men Edgar nekter å se på mens byens fattigste frarøves det lille de har. Med eldresenteret som hovedkvarter samler Edgar sitt usannsynlige lag: Barnebarnet Elliot, en løgndetektor i rullestol; den mystiske og skarpe hackeren Rikke; Berit, en paranoid hypokonder med et øye for konspirasjoner; Alma, Norges første FBI-profiler og Per, den konstant sure allmennlegen som hater alle. Teamet kaster seg inn i en mørk verden av organisert kriminalitet og farlige konspirasjoner. De innser raskt at fienden er mye farligere enn de trodde. Men med rettferdighet som drivkraft, og et glimt i øyet, er Edgar og teamet fast bestemt på å stoppe svindlerne ¿ selv om det betyr å ofre alt. I Offervilje møter kriminaliteten sitt verste mareritt: En geriatrisk gjeng som nekter å gi seg før rettferdigheten seirer – eller de sjekker ut for godt.
Å kjære vene, alle seriebøkene. Jeg henger så etter at jeg nesten har mer mareritt av skrekken over ikke få lest de, enn skrekken når jeg leser de. 😱
Karen Thommesen, debutant og hun skal jeg møte på Osterøy krimfestival.
Veldig spent, gir meg sånn nå må jeg bare lese følelse.
En ung meteorologifullmektig forsvinner fra Cyberforsvarets base på Jan Mayen. Politietterforsker Anders Veka reiser for å undersøke det han antar er en ulykke. Ved ankomst Olonkinbyen har stasjonssjef Katrine Kure allerede igangsatt en leteaksjon. Den unge mannen er funnet død i den avsidesliggende Guineabukta. Flere uforklarlige ulykker inntreffer, og det blir funnet utstyr som kan sette øyas kommunikasjon med omverdenen ut av spill. Anders Veka og Katrine Kure jager og blir jaget mens høsttåken isolerer dem fra fastlandet, og fortiden truer med å innhente dem alle.
Og disse da, som jeg har sagt ja takk til fra forfatterne.
Akkurat det er litt vanskelig og gir meg litt hjertesorg. Noen ganger må jeg si nei for jeg er redd de ikke passer meg eller at jeg ikke for lest de. Men jeg sier fra at jeg kan ikke si når de blir lest, men skal gjøre mitt beste.
Det er ekstra nervepirrende når man leser disse bøkene for hva hvis jeg ikke liker de. Hvor gøy er det å fortelle det?
Dukkefabrikken: På Senja finner den pensjonerte brannmannen Gustav Lien, en bevistløs ung kvinne i havet. Kvinnen viser seg å være fotbundet etter gammel kinesisk tradisjon. Jenta forteller om dukkefabrikken som skaper sine ofre om til dukker, på bestilling av velstående kriminelle.
Jentas eier finner snart ut at dukken hans ikke har druknet og Gustavs familie blir ufrivillig innblandet i et kappløp om å få jenta tilbake til foreldrene før menneskehandlerne finner dem.
Spenningsromanens handling kretser rundt menneskehandel, samt identitetsforvandling og skildrer en global kriminell organisasjon, som kidnapper kvinner og forvandler dem til dukker.
Floke:
I det vakre kyst- og fjordlandskapet på Haugalandet kjemper Floke Wilhelmsen, en tidligere drapsetterforsker, med sin fortid. Etter en personlig tragedie som knuste livet og karrieren hans, flyttet han hjem fra San Francisco til den rolige bygda Mølstrevåg i håp om å finne fred.
Men freden blir brutt når han får en telefon fra Cathrine. Hun er en venn av lillebroren hans Olav, som har forsvunnet fra leiligheten sin i Spania.
I det Floke reiser til Spania for å lete etter Olav, kastes han inn i en verden av fare og bedrag. For hvert spor han finner, avdekkes familiehemmeligheter og forbindelser til kriminelle aktiviteter som truer med å rive fra hverandre alt han holder kjært.
Etter hvert som Floke graver dypere i mysteriet, tvinges han til å konfontrere sine egen fortid og spørre seg om han er i stand til både å beskytte familien sin samtidig som han fortsetter å lete etter sin bror.
En intens spenningsroman om familiebånd, tillit og hva vi er villige til å ofre for dem vi elsker.
Bak det vakre:
I skogene utenfor en liten landsby i Sør-Frankrike finner en turgruppe en sekk med menneskelige levninger.
Bruno Quist nyter frokosten og morgensolen da han blir avbrutt av Jean-Luc Rabineau fra drapsavsnittet i Perpignan. Han har en ny sak som krever rettsantropologisk ekspertise. En sak som er ubehagelig nær Brunos trygge landsbyliv fører ham inn i de mørkeste delene av et samfunn som er tilsynelatende idyllisk.
Bruno har sine ting å slite med, men død, fordervelse og folks grusomheter har han et avslappet og profesjonelt forhold til. Det er selve funnstedet som får ham ut av fatning.
Karen Forberg ble jeg presentert for på feelgood aften hos Kagge nå nettopp og jeg er veldig spent.
Vil det bli dramatisk nok for meg eller er dette bøker for de som elsker romantikk?
Første bok i en serie og jeg er så spent.
Fra omslaget:
En junidag i 1793 glir en staselig bark innover mot Christiania. Om bord står rederdøtrene Maria og Eleonora Wilhelmsen, som skal giftes bort. I motsetning til søsteren lengter Eleonora etter å se sin utkårede, og det aller første møtet med den blåøyde Olav Austad blir en suksess.
Nikolai Austad ankommer storgården først tre dager senere, og også han blir straks betatt – av den samme søsteren som Olav allerede har tapt sitt hjerte til.
Det blir et år fylt med misforståelser, ulykker og intriger, med naturens skiftende skjønnhet og menneskenes omskiftelige lidenskaper.
Denne serien gleder jeg meg også mye til.
Bok 1:
Vinneren av “Årets feelgood” i Sverige er en sterk roman om å finne tilbake til seg selv etter at livet har kollapset. Karin Härjegård har skrevet en gripende fortelling om sorg og nye muligheter – og om lykken ved å bade i iskaldt fjellvann.
Helena er i full gang med å forberede ektemannen Martins bursdagsmiddag i det hun mottar en telefonsamtale som skal forandre alt; Martin har hatt et forhold til en annen kvinne i årevis – og Helenas liv revner.
I en lånt tømmerhytte på fjellet gir Helena seg hen til sorgen og mørket, til tross for de lyse sommernettene som innhyller henne. Men når innehaveren av vaffelstua i fjellheimen overtaler henne til å bli med på isbading, vekkes livsgleden hennes igjen litt etter litt, og et håp begynner å spire.
Å isbade blant fjellene er en gripende og klok roman hvor frisk fjelluft, kalde bad og varme menneskemøter gir både livshåp og leseglede
Frittstående oppfølger:
I Syersken og friheten tar Sveriges nye feelgood-stjerne, Karin Härjegård, leseren med tilbake til Härjedalen og Helenas vaffelkafé. Men også tilbake i tid, til 70-tallet og en gripende kvinneskjebne.
Livet har blitt lysere for Helena, som søkte tilflukt i Härjedalen da livet hennes krasjet. Nå steker hun vafler i den koselige vaffelkaféen, men lengter samtidig etter mer. Når hun får øynene opp for det gamle gule huset der Hilda – kvinnen som tidligere drev vaffelkaféen – en gang bodde, settes tankene i gang.
Hilda lever i et ulykkelig ekteskap på gården Fjällnäs på 70-tallet. Det eneste som holder henne gående, er vaffelstekingen og møtet med gjestene. Det hun aller helst vil gjøre er å sy. Når et filmteam fra Stockholm plutselig dukker opp, blir alt snudd på hodet. Har Hilda motet som kreves for å våge å endre livet sitt?
Bok nummer tre av den nyeste Riverton-vinneren må jeg jo også lese, for jeg likte bok en og enda mer bok 2.
Fra omslaget:
For få år siden flyttet Alva Olsen tilbake til hjembygda. Nå blir hun funnet brutalt drept i det lille atelieret i låven hun har leid for en slikk og ingenting.
Dermed blir fortiden – en halvt glemt 1980-talls ungdomstid – blåst liv i. Og det viser seg å være en fortid som har satt dype spor i flere av innbyggerne i den lille bygda.
Når politietterforsker Vigdis Malmstrøm blir satt på saken, finner hun flere spørsmål enn svar. Men ett spørsmål blir stående: Hvem er jenta på maleriet Alva jobbet med helt fram til sin død, hun med det nesten helt utviskede ansiktet? Og hva er det hun skjuler?
Vi har alle en historie som har vært avgjørende for hvem vi er blitt. Papirdukkene er en intenst spennende roman om en slik historie. Det er også en sylskarp psykologisk utforskning av skam, anger og hevn; og et svik så stort at det ikke er til å leve med.
Og Ulv Palmatoke, den tosken, ja jeg må jo ha mer av han. Her er jeg klar for bok nummer 6.
Fra omslaget:
Del seks av Tusenårsriket, en storslått, frodig og forrykende vikingsaga – basert på virkelige hendelser.
Ulv Palnatoke drar til Skjalm Hvides gravferd på Sjælland. Det gjør også alle andre menn som betyr noe. Palnatoke befinner seg derfor blant flere personer han ikke kan utstå. De har heller ikke mye til overs for ham – den gale jarlen fra Fyn. I løpet av gravferden blir Palnatoke slått ned, bortført og kastet i et fangehull. Noen vil ham til livs, men det er ikke lett å si eksakt hvem siden hanhar flere fiender enn venner.
Til tross for sin iver, klarer likevel ikke fangevokterne å ta livet av ham. Og når hevnens time har kommet, holder ikke Palnatoke noe tilbake. Hver omgang juling skal hevnes med et dusin sverdhugg. Selv vil han gjerne ta et oppgjør med hele Sjælland, men Harald Blåtann motsetter seg det.
Øye for øye er den sjette boken i den spennende fortellingen om en tid i historien da danskene til stadighet lå i krig både med hverandre og med utallige andre folkeslag i jakten på rikdom og evig ære.
Denne har allerede ligget i en stabel men måtte vente. Den er litt tykk og det er jo jeg også, så jeg vet man jo jo være bra likevel, men er bøker tykke og har de litt liten skrift, da er det ofte de siger litt bakover i køen.
Morgenstjerne – En Nordmarkskrim med Ole Høiland
Jula 1840. Vekter Peder Olaisen sitter alene i ei koie, midt i Nordmarkas vintermørke. Han er beordret ut fra hovedstaden, for å arrestere den rømte livstidsfangen Ole Høiland. Og de dype skogene skjuler en mystisk verden, fjern fra kirke og øvrighet. Mellom markaplassene går det gjetord om underjordiske og folk som forsvinner i natten. Men vekteren har vært ute en vinternatt før. Nesten hver og en av dem de siste førti år. Og vekterens tause lepper gjemmer flere av mørkets hemmeligheter…
Men jeg liker jo godt historiske bøker og gleder meg til Krakk, som har fått fantastiske omtaler.
Fra omslaget:
Arendal, 1885. Seglskutene lossar varer i hamna. Krystallysekronene er blankpussa. Borgarskapet gler seg til det årlege maskeradeballet.
Den rike arvingen Axel Herlofson har bygd eit imperium som banksjef og skipsreiar og eig halvparten av verksemdene i byen. For folk i Arendal er han vegen til velstand. Hangen hans til opium, gambling og yngre menn er ikkje like kjend.
Den unge revisoren Thomas Berntzen sit på banksjefens nabokontor og er heilt i hans vald. Når han finn feil i rekneskapen, er han redd for å miste både jobben og den store kjærleiken. Den einaste han kan dele uroa si med, er Agnes Mercier. Den elegante kvinna frå Paris driv kjolesalongen i byen, men skjuler både den skandaløse fortida si og Axels løyndommar. Så byrjar nettet å rakne.
Gamle ideal fell for nye idear. Dei beste familiane viser seg å vere dei verste, og ingen veit sanninga om kvarandre. Krakk er ein storslått roman om kjærleik, svik og klassekamp, basert på den verkelege historia om svindelen som endra Noreg.
Og den nyeste Næss da. Jeg ser den hopper av iver etter å bli lest og jeg hopper sammen med den.
Tre sjikanerende brev blir lagt på dørmatten til nordmannen Johan Dahls rekkehus i London. Brevene avslører at ekteskapet hans bygger på en løgn. Da en kvinne blir funnet hengt fra en bro like ved der han bor, blir han fengslet og tiltalt for drap.
London-politiet mener de sitter på fellende bevis. Johan trenger hjelp utenfra, og hans barndomsvenn, den norske politietterforskeren Harinder Singh, blir tilkalt.
Jakten på sannheten fører Harinder inn i et nett av svik, løgner og utroskap i storbyen. Samtidig blir han konfrontert med ubehagelige forbindelser til egen fortid, og til kvinnen både han og Johan en gang elsket.
Og ikke bare fryder jeg meg og gleder meg til å lese de som er utgitt men så er det forsynemeg de som ikke er utgitt enda også.
En lykkelig slutt, allerede solgt til mange land…før utgivelse 13.06.
Karo Løwe har alltid trodd på en lykkelig slutt. Det var før hun møtte Love Sandström.
Karo har alltid vært en håpløs romantiker, og nå skriver hun søtladne ungdomsbøker med lykkelig slutt. Love Sandström er en litterær verdensstjerne kjent for dystre og dyptpløyende romaner.
Etter en karaokekatastrofe på bokmessen i Gøteborg går Karo viralt, og dermed får det anerkjente forlaget Borregaard får den geniale idéen om å sette Løwe og Love sammen for å skrive en kjærlighetsroman. Å kombinere det beste av to verdener = internasjonal salgssuksess, eller hva?
Pengene frister, det samme gjør prestisjen. Men hvordan skal Karo kunne samarbeide med en mann som tror at kjærlighet er en illusjon?
Og bok to av Ruth Kvärnstrøm-Jones, 23.05 er datoen der.
Året er 1912, i Stockholm, og trusselen om en storkrig lurer i horisonten
Joseph Sachs har likevel bestemt seg – han vil bygge Nord-Europas mest storslagne varehus: Nordiske kompaniet.
Märtas glede over det nye varehuset går over i sorg da hennes tyske forlovede Wilhelm drar tilbake for å forsvare sitt hjemland. Hvordan skal hun klare seg? Og hvordan går det med ham? Vennene Torun, Beda, Ottilia og Karolina trøster så godt de kan. Men Torun bærer også på en egen sort. Midt i all elendigheten som krigen etter hvert fører med seg.
Vennskapet er det som holder motet oppe for dem alle. Nye vennskap dannes også, og med det nye konflikter. Og i Rättvik drømmer den unge Victoria om å flytte til sine søstre i hovedstaden og bli del av det spennende storbylivet.
En varm fortelling om vennskap og om arbeidsfellesskap gjennom femten dramatiske
Forstår dere dilemmaet eller?
Dette var bare noen få av alle de jeg ønsker sterkt å lese.
Av og til blir jeg nesten skrullete av å vente.
Jeg tror jeg må i gang å stable.
Ikke så mange, bare mai, juni, juli og august
Elsker bokeventyrene mine.
Når jeg ikke kan brukes til noe annet, ja da kan jeg bruke tiden til å lese.
Han spør som oftest meg etter hvilken bok han skal begynne på, men nå har han spurt etter toeren og treeren, rett etter at han leste den første, De bergtatte.
Det er tykke bøker, men de er lettleste og sidene fyker avgårde. Det er mye som skjer i Rustskogen og hvordan alt henger sammen, ja det er ikke enkelt å forstå, før vi kommer til slutten. Hva er historien til gråjenta?
Hva er det som foregår i vikingehuset i Rustskogen og hvor mange og hvem, er involvert?
I tillegg til drapsetterforskingen, blir Leo også motarbeidet av både familien og kollegaer.
Leo hadde en vanskelig barndom for hun vokste opp med en eksentrisk og ikke helt lovlydig far, kalt Prepperper. Han har lært henne det meste om å være på vakt, angrep og forsvar.
Dette er avsluttende krimgåter, men gjennomgangshistorien er omfattende, så man bør lese de kronologisk, for å få full forståelse for det hele.
Det er også en gedigen cliffhanger på slutten. Jeg forstår at forfatterne ønsker at vi også skal kjøpe neste bok, men jeg kan ikke fordra slike cliffhangere. Og denne falt absolutt ikke i smak hos meg.
Jeg er en sånn leser som leser neste bok, fordi jeg innbiller meg at jeg kjenner hovedpersonene i virkeligheten og er glad i dem, ja, jeg vet det er teit, men sånn er jeg. Derfor vil jeg jo de skal ha det bra.
Nå blir jo jeg gående og være redd for hva som skal skje med vennene mine på avdelingen for fortapte sjeler, helt til neste bok er klar.
Har du ikke begynt på denne serien enda, da kan du glede deg.
Du blir hekta. Det er spennende dette og det er annerledes plott, for omgivelsene der drapene skjer, er spennende i seg selv. Rustskogen er eid av en familie alle er redde for og de som prøver å undersøke skogen, blir kjeppjagd og truet med våpen.
Politietterforsker Leo Asker begynner å få orden på den såkalte «Avdelingen for fortapte sjeler», og forfremmelse er innen rekkevidde. Det faller Jonas Hellman tungt for brystet, som lokker henne med en cold case han er sikker på vil knekke henne. Det dreier seg om et ti år gammelt drap på en kvinne i et torvhus, der fremgangsmåten har mystiske likheter med et to tusen år gammelt lik begravet i myra. Saken får ny aktualitet når noen urban explorers blir funnet på åstedet med offerets avkuttede finger. Asker får nok en gang hjelp av Martin Hill til å løse den merkelige saken, som tilsynelatende har mytologiske forbindelser til jernalderen.
Tredje bok i den hyllede krimserien om Leo Asker og «Avdelingen for fortapte sjeler» er intens spenning av ypperste merke.
Og koser meg med:
Lene Lauritsen Kjølner, Sommer på Seilerholmen
Leseeksemplar fra Fagervik forlag
Listen over bøker av Kjølner, holder på å bli lang. Hun har en forrykende produksjon.
Det kommer flere bøker i året. Snart kommer det ny Oliviabok også.
Bestandig en glede og mye kos å lese hennes bøker.
Laura er midt i førtiårene, snakker fire språk, er vant til å bevege seg blant fiffen, lever for seiling og elsker å skape klær. Men etter å ha opplevd sin egen greske tragedie, drar hun hjem til Seilerholmen med datteren Olympia. Det som begynte i rosenrød kjærlighet til Dimitrios, har endt i tallerkenkasting.
Men Laura gir ikke opp, hun kommer fra en lang rekke av tøffe seilerkvinner. Fristedet hennes er hos moren Kari på vakre Seilerholmen, selv når luften krydres av trusselbrev, forbudte urter og badegjester og fastboende som brummer mot hverandre.
Men er kjærligheten å finne på lille Seilerholmen? Vil hun noen gang like Dimitrios’ nye kone? Og mest av alt: kan hun leve av å skape klær etter å ha blitt kansellert?
Nå leser jeg:
Jan-Philipp Sendker, Akikis stille lykke
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Når Sendker kommer med ny bok, hopper den alltid øverst i lesekøen
En roman om ensomhet, om søken etter egne røtter og om å finne glede i stillheten fra bestselgerforfatter Jan-Philipp Sendker. Tjueni år gamle Akiko er singel og lever i selvvalgt ensomhet i Tokyo. «Jeg savner ingen, og jeg trenger ingen heller,» pleier hun å si. En kveld møter hun Kento, en gutt hun kjenner fra skoledagene. Kento lever et tilbaketrukket liv som hikikomori, og tør bare å forlate leiligheten om natten.
Akiko oppdager at hennes avdøde mor har holdt en stor hemmelighet skjult for henne gjennom hele oppveksten. Hun vet ikke lenger hvem hun er. Men med Kentos hjelp legger Akiko ut på en reise for å finne ut av sin egen historie, noe som fører til eksistensielle spørsmål: Hvordan vil jeg leve? Og har jeg mot til å elske noen?
Akikos stille lykke er første bok i en trilogi med handling fra Japan.
Nå drar hun til Pakistan og det hørtes fascinerende ut.
Dette var vidunderlig lesing. Jeg ble helt oppslukt og ville ha mer, mer,mer.
Edith som liker å ha rutiner og er vant til struktur og ensomhet, havner i et helt nytt miljø der hun omfavnes av en hel flokk med varme mennesker som ser ut til å kjenne henne, enda hun ikke aner hvorfor.
Anne Østby fortalte at hun hadde et ønske om å formidle at vi må tenke mer vi, ikke bare jeg.
Hun har vært mye i Pakistan og har trykket landet og folkene der til sitt bryst og det merkes når man leser boka.
Dette er skrevet så man både smaker og lukter og føler at man er der. Man kan se det for seg.
Og jeg elsket denne historien og gleder meg sånn til fortsettelsen at det er vanskelig å vente.
Jeg kan ikke forstå hvis det er noen som ikke blir glad i Edith og alle hennes venner.
Anbefales varmt, veldig varmt.
Fra omslaget:Anne Østby gjorde stor suksess med feelgood-romanen Biter av lykke, og er nå tilbake med en ny eksotisk lykkepille av en bok. Å danse i Lahore er en varm og oppløftende fortelling om å finne tilbake til livsgleden – og om å våge å danse med hjertet.
Edith Nielsen er nattresepsjonist på Lunds Hotell, har en enkel hverdag, en kresen katt og en dement grandtante – og en dansedrøm knust av en bilulykke for lenge siden. Når Edith finner seg selv som eneste pårørende i dødsannonsen til en mann hun aldri har hørt om, og tilbys en anonym pengegave som må brukes til en reise til Lahore, hopper hun i det og befinner seg snart med skrekkblandet fryd i «Pakistans bankende hjerte». Men hva var det tanten fablet om før avreise? Hvem var egentlig mannen i dødsannonsen, og hva foregår i etablissementet Lucky Steps? Edith har muligens hoppet uti alt for dypt vann.
Nå leser jeg:
Anders de la Motte, Rustskogen
Leseeksemplar fra Kagge forlag
De la Motte er en av mine topp favoritter, når det gjelder krimforfattere.
Jeg har lest alle han har skrevet, unntatt denne som er nummer tre i serien om Leo Asker.
Han skriver like bra alle sjangre, enten det er hardbarka storbykrim, bygdekrim eller kosekrim.
Nå lanseres også enda en serie, som han skriver sammen med sin kone, Annette.
Politietterforsker Leo Asker begynner å få orden på den såkalte «Avdelingen for fortapte sjeler», og forfremmelse er innen rekkevidde. Det faller Jonas Hellman tungt for brystet, som lokker henne med en cold case han er sikker på vil knekke henne. Det dreier seg om et ti år gammelt drap på en kvinne i et torvhus, der fremgangsmåten har mystiske likheter med et to tusen år gammelt lik begravet i myra. Saken får ny aktualitet når noen urban explorers blir funnet på åstedet med offerets avkuttede finger. Asker får nok en gang hjelp av Martin Hill til å løse den merkelige saken, som tilsynelatende har mytologiske forbindelser til jernalderen.
Tredje bok i den hyllede krimserien om Leo Asker og «Avdelingen for fortapte sjeler» er intens spenning av ypperste merke.
Og koser meg med:
Lene Lauritsen Kjølner, Sommer på Seilerholmen
Leseeksemplar fra Fagervik forlag
Listen over bøker av Kjølner, holder på å bli lang. Hun har en forrykende produksjon.
Det kommer flere bøker i året. Snart kommer det ny Oliviabok også.
Bestandig en glede og mye kos å lese hennes bøker.
Laura er midt i førtiårene, snakker fire språk, er vant til å bevege seg blant fiffen, lever for seiling og elsker å skape klær. Men etter å ha opplevd sin egen greske tragedie, drar hun hjem til Seilerholmen med datteren Olympia. Det som begynte i rosenrød kjærlighet til Dimitrios, har endt i tallerkenkasting.
Men Laura gir ikke opp, hun kommer fra en lang rekke av tøffe seilerkvinner. Fristedet hennes er hos moren Kari på vakre Seilerholmen, selv når luften krydres av trusselbrev, forbudte urter og badegjester og fastboende som brummer mot hverandre.
Men er kjærligheten å finne på lille Seilerholmen? Vil hun noen gang like Dimitrios’ nye kone? Og mest av alt: kan hun leve av å skape klær etter å ha blitt kansellert?
Av og til kan en få en slik hyggelig oppmerksomhet når en er aktiv og fremmer bøkene.
Selv om en aldri er pålagt eller betalt for arbeidet man legger ned.
Disse møtene er en fin oppmuntring.
Jeg får alltid stjerner i øynene når jeg kommer på besøk hos forlagene.
Ikke vanskelig å se hvilke bøker det er fokus på i kveld.
Det er jo bøker overalt og jeg finner det svært inspirerende.
Og i tillegg nydelig sushi.
Det var nydelig godt, selv om litt tricky å spise med mine skjelvende tremor hender.
Klar for skjønnlitterær festkveld.
Her er bøkene som ble presentert.
Disse to pene, blide damene ønsker oss velkommen.
Salgs- og markedskonsulent Camilla Myrslo With og Salgssjef Tine Hvistendahl.
Tine introduserer første forfatter Karen Forberg.
Hun forteller om serien Miraklenes tid der Det første bryllupet er første bok ut i et stort slektsdrama fra en historisk tid i Norge, begynnelsen av 1800-tallet, der mye skjedde. Løsrivelse fra både Sverige og Danmark.
Hun forteller at alt er oppdiktet. To familier møtes. Stort familiegalleri
Gården ligger i gangavstand til Eidsvollbygningen. Vi får en god dose svindel og bedrag og i tillegg må det jo være en porsjon kjærlighet selvfølgelig. Og kvinner som ikke får bestemme sin egen livsvei, slik det ofte var på denne tiden.
Fra Kagges omtale:
Det første bryllupet er første bok i serien Miraklenes tid, et gripende slektsdrama fra de omveltende tiårene før og etter mirakelåret 1814. Kjærlighet og svik, vennskap og fiendskap veves sammen i en fargerik fortelling om menneskeskjebner i en verden i endring.
En junidag i 1793 glir en staselig bark innover mot Christiania. Om bord står rederdøtrene Maria og Eleonora Wilhelmsen, som skal giftes bort. I motsetning til søsteren lengter Eleonora etter å se sin utkårede, og det aller første møtet med den blåøyde Olav Austad blir en suksess. Nikolai Austad ankommer storgården først tre dager senere, og også han blir straks betatt – av den samme søsteren som Olav allerede har tapt sitt hjerte til.
Det blir et år fylt med misforståelser, ulykker og intriger, med naturens skiftende skjønnhet og menneskenes omskiftelige lidenskaper.
Karen Forberg (f. 1975) har jobbet som forlagsredaktør i over tjue år. Fra 2024 har hun vært frilansredaktør, oversetter og forfatter. Hun bor i Oslo med mann og barn og tilbringer ellers mye tid i Skjåk i Gudbrandsdalen, der hun dyrker grønnsaker og går i fjellet. Det første bryllupet er hennes romandebut.
Michael Katz Krefeld er en dansk forfatter som har gått under radaren for meg. 10 bøker i serien, dette er de fire første og dette er ikke nye bøker, de er blitt gitt ut før, men nå i nye utgaver.
Disse skal leses av både meg og gubben, helt klart. Han forteller at hunden Muffe har fått egen fanklubb i Danmark og at han har lovet fansen å aldri ta livet av han.
Dette er hva kagge skriver om bøkene:
Thomas Ravnsholdt er en dypt engasjerende hovedperson. Etter å ha mistet kjæresten Eva i et brutalt innbrudd, trekker han seg tilbake til sin gamle motorbåt i Christianshavn. Her bor han sammen med bulldogen Møffe, som gir et snev av menneskelighet og varme i Ravns ellers mørke tilværelse. Gjennom serien følger vi hans arbeid som privatdetektiv, der han tar på seg saker som ofte trekker ham inn i Københavns kriminelle underverden. I Dukkene blir Ravn dratt ut av sorgen når en venn ber ham finne en ung kvinne som har forsvunnet sporløst. Etterforskningen leder ham inn i et nettverk av menneskehandel og farlige forbrytere. De påfølgende bøkene, som Savnet og Sekten, fortsetter å utforske både Ravns personlige smerte og de mørkeste sidene av samfunnet.
Dypet
Michael Katz Krefelds nyeste bok i Ravn-serien, Dypet, er den fjerde frittstående romanen om Thomas “Ravn” Ravnsholdt. Den erfarne privatetterforskeren Ravn får sin mest uhyggelige sak til nå, da en klient ber ham finne en skolekamerat han ikke har hatt kontakt med på 17 år. Mannen har mistanke om at skolekameraten står bak en rekke bestialske overfall på kvinner som ryster København. Boken utforsker de dypeste avgrunner av menneskelig ondskap, samtidig som den byr på nervepirrende spenning og intense vendinger.
Krefelds bøker er preget av filmatiske beskrivelser, skarpe plott og en hovedperson som stadig utfordres både fysisk og mentalt. Serien balanserer actionfylt spenning med gripende karakterutvikling, og hver bok kan leses uavhengig av de andre. Ravn-serien er perfekt for deg som liker intens nordisk krim med en hovedperson som både fascinerer og rører.
Michael Katz Krefeld (f. 1966) er født og oppvokst i København. Han har blitt tildelt en rekke priser i hjemlandet, blant annet for årets beste krim av Det Danske Kriminalakademi. Bøkene hans har solgt over 150 000 eksemplarer i Danmark og rettighetene er solgt til tjue land. Katz Krefeld har tidligere arbeidet med TV og har skrevet manus til flere danske TV-suksesser. Med serien om kriminalbetjent Thomas «Ravn» Ravnsholdt har han skrevet seg inn som en av Danmarks aller største krimforfattere.
Så kom min nye feelgood favoritt. Å danse i Lahore. Du verden hvor jeg elsket denne boken.
Den er for meg helt fantastisk som underholdningsbok.
Med varme og sjarme og medmenneskelighet og som Anne Østby sa i går, hun vil gjerne at vi bruker mer vi istedenfor jeg.
Og jeg gleder meg til neste bok i serien for jeg er spent på å lese mer hvordan det går med Edith.
Hun har selv bodd i Pakistan og trykket landet til sitt bryst. Og det merkes når man leser, at hun kjenner landet, smakene, luktene og menneskene. Jeg skal skrive omtale en av de første dagene.
Fra omslaget:
Anne Østby gjorde stor suksess med feelgood-romanen Biter av lykke, og er nå tilbake med en ny eksotisk lykkepille av en bok. Å danse i Lahore er en varm og oppløftende fortelling om å finne tilbake til livsgleden – og om å våge å danse med hjertet.
Edith Nielsen er nattresepsjonist på Lunds Hotell, har en enkel hverdag, en kresen katt og en dement grandtante – og en dansedrøm knust av en bilulykke for lenge siden. Når Edith finner seg selv som eneste pårørende i dødsannonsen til en mann hun aldri har hørt om, og tilbys en anonym pengegave som må brukes til en reise til Lahore, hopper hun i det og befinner seg snart med skrekkblandet fryd i «Pakistans bankende hjerte». Men hva var det tanten fablet om før avreise? Hvem var egentlig mannen i dødsannonsen, og hva foregår i etablissementet Lucky Steps? Edith har muligens hoppet uti alt for dypt
Camilla introduserer ny forfatter, en jeg kjenner litt bedre enn de andre, siden hun var på Osterøy krimfestival i høst, nemlig Sara Strømberg. Strömbergs bøker er veldig populære i Norge.
Jeg har lest de alle tre og kan fortelle at Vera, hovedpersonen, er en god venn av meg.
Dette er krimbøker jeg liker godt. Jeg kan fundere over hvordan alt henger sammen og jeg koser med sammen med Vera og vennene hennes. Og fryder meg når hun nå ser ut til å ha det litt lettere i hverdagen.
Strömberg skriver Slow crime. Etterforskingskrim.
Dette er ikke action, skyting, men mer om mennesket.
Hvorfor er vi mennesker som vi er
Hvorfor er vi som vi er
Strömberg har bodd Storlien i mange år, på grensen mellom Trøndelag i Norge og Jämtland i Sverige og i Storlien er det ofte like mange nordmenn som svensker.
Hun har også bodd i Båtsfjord, renset fisk i mange år, så hun er glad i Norge.
Hun er nå journalist
Vera betyr sannhet. Og etternavnet ble av ren latskap hennes eget navn, snudd.
Sara Strömberg, ble til Vera Bergström. Vera er litt kjerringa mot strømmen.
Istedenfor et travelt liv, ville hun la Vera være litt ensom, ha litt for lite å gjøre.
Hun ville ha et helt vanlig menneske, ikke et forbilde, ikke perfekt.
I bok 2, Skred, går det et ras. Noe som lenge har vært fryktet i bygda.
Bok 3 Skinn. Handler om en toller som står på grensen mellom Norge og Sverige
Står der hver dag og ser etter en bil som var brukt i en forbrytelse for 30 år siden,der datteren hans ble bortført, så det er en cold case sak. I tillegg er temaet fraværet av beredskap på bygda, at de må vente lenge på hjelp hvis noe skjer.
Hun skriver nå på bok 4.
Sverige er blitt med i NATO. Forbrytelsen har der med verdenssituasjonen å gjøre
Sara Strömberg vokste opp i Västerbotten og Jämtland. Hun jobber som frilansjournalist og forfatter i Östersund, der hun også bor med sin familie. Hun er Sveriges nye krimstjerne og har på to bøker rukket å både vinne prisen for Årets beste krimdebut for Skygger (norsk 2023) og Årets beste krim for Skred(norsk 2024).
Anders de la Motte er en kjent svensk forfatter som har skrevet en rekke bøker.
Jeg har lest de alle. Nå skriver han pusselkrim sammen med sin fru, Anette.
Vi har ikke noe godt norsk ord for det, men mysterie krim kanskje?
Man får små ledetråder underveis og må prøve å løse et mysterie.
Fra omslaget:
Mord under solen er en ny serie fra krimkongen Anders de la Motte og hans italienske ektefelle Anette. De har skapt et herlig feelgood-univers krydret med italienske fristelser og frodige karakterer – og noen mystiske tildragelser rundt reisebyrået Belmonte Travels.
I den første boka i serien, reiser historielæreren Hugo Lind på en mat- og kulturreise til Capri sammen med en gruppe andre nordboere. Turen er arrangert av Belmonte Travels, ledet av den geskjeftige Lara. Stemningen er høy, og gruppen nyter alt paradiset har å tilby. Men idyllen blir brutt når et lik blir funnet i vannet nedenfor den beryktede Salto Tiberio-klippen. Hvem er den døde, og hvorfor har personen en Belmonte Travels-brosjyre i lommen? Har en slange sneket seg inn i paradiset, og er det noen blant de reisende som ikke bare er der for å nyte livets goder?
Mysteriet på Capri er uimotståelig feelgood-krim for alle som elsker TV-serien White Lotus og italiensk sjarme.
Han gjør et nummer av å ha tatt på en lysblå feelgood jakke for anledningen.
Jeg likte jo så godt de to bøkene han skrev sammen med Måns Nilsson og spurte om det ble flere der, men han sa at Nilsson var så opptatt at det ble ikke flere og at han nå heller dro til Italia sammen med sin fru Anette. De har 25 års bryllupsdag i år.
Hun er språklærer og har skrevet lærebøker. Hun er halvt italiensk så Italia var et naturlig valg. Vi starter i Capri og i de neste bøkene drar vi til Amalfikysten og deretter Roma.
Og du verden hvor jeg gleder meg til å lese denne og de lover at man skal både lukte og smake det autentiske Italia i denne serien. Og det liker vi jo.
Alpenes datter er den siste som er utgitt i Norge.
Fra omslaget: Syv døtre. Syv hemmeligheter. Syv lidenskaper.
Alpenes datter er den fjerde, frittstående romanen i serien De tapte døtre, hvor familiehemmeligheter, tapt kjærlighet og nye begynnelser gir fortryllende leseglede. London, nåtid: Georgia holder en glitrende safir i hendene sine. Den er blitt etterlatt til henne i Hope’s House, et tidligere hjem for ugifte mødre, og har kanskje en forbindelse til hemmelighetene i hennes egen familie.Det viser seg at stenen har tilhørt den italienske kongefamilien, og Georgia bestemmer seg for å følge sporene til Alpene og Genèvesjøen. Her treffer hun Luca, som selv er på jakt etter svar – og sammen avdekker de en fordums forbudt kjærlighetshistorie som fikk tragiske konsekvenser.
Så kommer De la Motte tilbake, nå i svart dressjakke.
For nå snakker vi krim.
Jeg leste nummer tre, Rustskogen nå på turen, gubben er like bak, Glassmannen.
Begge synes vi dette er en fantastisk krimserie.
Omtale kommer en av de første dagene.
De har avsluttende historier, men samtidig er det en gjennomgangs historie så det er best å lese de i rekkefølge.
De la Motte takler alle sjangre fra kosekrim til gangsterkrim. Dette er første gang han skriver en serie med en historie og personer du kan følge videre i mange bøker. Han er i gang med nummer fire og det var en sterk cliffhanger på slutten av den tredje boken. En slutt, jeg ikke helt likte.
Og vil du treffe han, kommer han til Osterøy krimfestival i september.
