Jeg liker historiske bøker.

Når Staalesen ga ut det som ble kalt Bergenstrilogien tenkte jeg at den må jeg bare lese.

Men de er tykke de bøkene.

Og så stod de der da og blomstret i hylla.

Så kom en fjerde bok, som skulle avslutte det hele.

Den var jeg så heldig å få et Leseeksemplar av fra Gyldendal.

Nå var jeg klar.

Men så kom jeg ikke i gang.

Og nå forstår jeg hvorfor!

Nå har det nemlig kommet en ny, en forløper til de fire.

Nå har jeg en komplett samling.

I dag fikk jeg den også som Leseeksemplar fra Gyldendal.

Den skal inn i novemberstabel og den skal prioriteres.

Da vil jeg være i gang.

En bok i måneden og vinteren vil være over.

Jeg gleder meg.

Bilder og tekst under bildet, hentet fra Ark nettbokhandelen 

Takk til Gunnar Staalesen.

Fra omslaget: Gunnar Staalesens hundreårstrilogi ble omtalt som verdens lengste kriminalroman da den utkom.Bøkene beskrev utviklingen i Bergen gjennom et helt hundreår, samtidig som drapet på Konsul Friman nyttårsaften 1900 og etterforskningen av drapet gjorde dette til et krim-mysterie som strakk seg gjennom hele hundreåret. Drapet ble ikke oppklart før i siste bind og da var vi kommet til 1999. Siden har Staalesen skrevet en fortsettelse på historien som tar for seg de første 20 årene av 2000-tallet. Felles for alle disse bøkene er den enormt gode mottagelsen hos både lesere og anmeldere og nettopp derfor er det bare å glede seg til å lese hva som skjedde i forkant av denne store fortellingen. 1899. Preludium er et gripende forspill til den store og fasinerende romanserien.

I 1899. Preludium tar Gunnar Staalesen oss tilbake til Bergen og inngangen til 1900-tallet: Bergen er en by i vekst og omveltning og Staalesen forteller dette slik bare han kan, gjennom personlige skjebner i Bergen, på vei inn i det 20. århundret. To brødre fra Eksingedalen søker lykken inne i Bergen, men møter realitetene i en by og en tid preget av dype sosiale skiller. Trofaste Staalesen lesere vil få et etterlengtet gjensyn med 1900-trilogiens femme fatale, Maren Kristine Pedersen. I 1899. Preludium får vi fortellingen om hvorfor livet ble som det ble for Maren Kristine.

Samtidig møter vi to unge politibetjenter, Ole Berstad og Christian Moland. De står overfor to mistenkelige dødsfall på hver sin kant av byen som må undersøkes. To døde unge menn, to saker, tilsynelatende uten noen sammenheng. Uten å røpe for mye kan det nevnes at Berstad og Moland finner spor i de to sakene som fører i samme retning, i retning konsul Frimann.

Men ved siden av kriminalsaken er det andre handlingstråder som er vel så sentrale. Det utspiller seg et forbudt kjærlighetsforhold i skjul for omgivelsene, i en tid da et slikt avvikende følelsesliv både var straffbart og skambelagt.

Med sin sedvanlige teft for historiske detaljer og menneskelige drama har Staalesen skrevet et gripende forspill til sin store romanserie.

Fra omslaget: Tredje bind i Gunnar Staalesens trilogi om det 20. århundre begynner med etterlysningen av den elleve år gamle Veslemøy Heggøy, som ble borte fra sitt hjem i bydelen Landås en torsdag i oktober 1962. En sak for politibetjentene Nymark, Vadheim og Lyngmo. Samtidig er det noen som ikke kan slippe taket i drapet på konsul Frimann natt til 1. januar 1900 …

For Varg Veum blir ingen sak foreldet. Heldigvis for dem det gjelder, og heldigvis for leserne, som kan glede seg til å la seg rive med av Gunnar Staalesens gylne penn.

Gunnar Staalesens romanverk Hundreårstrilogien endte med at Varg Veum greide det umulige. Det som ingen andre hadde klart på hundre år: Å oppklare drapet på konsul Frimann. Drapet fra nyttårsaften 1899 var glemt av de aller fleste, men kommer Varg Veum over en gammel, uløst sak, er det bare en ting som gjelder. Saken må løses, uansett hvor gammel og foreldet den måtte være. Og i Bergen finnes det en uløst drapssak til, mer om det senere.

I en klasse for seg
Som krimforfatter er Gunnar Staalesen i en klasse for seg, hele to ganger har han vunnet Rivertonprisen. Som om ikke det skulle være nok, har Varg Veum som eneste fiktive person også vunnet Rivertonklubbens ærespris.

Nå har Staalesen tatt for seg de tjue årene som er gått siden årtusenskiftet, og som du vet, har det vært noen svært begivenhetsrike år. Ikke bare i Bergen, men i hele landet, for ikke å si verden.

Historieforteller av rang
I Hundreårstrilogien framsto Staalesen også som en historieforteller av rang, der han tok for seg Bergen gjennom et helt århundre. Nå har Staalesen tatt for seg de tjue årene som er gått siden årtusenskiftet, og som du vet, har det vært noen svært begivenhetsrike år. Ikke bare i Bergen, men i hele landet, for ikke å si verden. For det er akkurat det som har skjedd. Avstandene er kortere, hendelser griper inn i livet vårt på tvers av landegrenser på en helt annen måte enn tidligere.

Så nær oss
Det nye hundreåret ble innledet med terrorangrepet på USA og alt det førte med seg for en hel verden. Ti år senere var det Norge som skulle bli rammet av terrorhandlinger. Staalesen beskriver ikke bare hvordan ungdom og  lokalsamfunn ble direkte rammet av ugjerningene, det som virkelig er tankevekkende, er beskrivelsene av hvordan unge mennesker skal bli påvirket av handlingene i mange år framover. Samtidig nærmer oljealderen seg slutten, og kampen står om miljø, klima og fundamentalisme. Mot dette bakteppet veves en handling av sterke følelser, gammelt hat og nag, følelsesmessige forlis, personlige tragedier og drømmer om kjærlighet. Her følger vi representanter for  familiene Nesbø, Brandt, Moland – alle kjent fra Hundreårstrilogien – og flere andre gjennom de siste tjue årene av norsk og internasjonal historie, fra årtusenskiftet til koronaåret 2020.

Drapet på Isdalskvinnen i 1970 ble aldri oppklart. Kan Varg Veum løse den mystiske drapsgåten?

En helt vi kan stole på
Men tilbake til et uløst drap. For det ville selvsagt ikke vært en Gunnar Staalesen-roman om ikke en gammel ulv lusket gjennom bygatene. Varg Veum har vært med Gunnar Staalesen helt siden 1970-tallet, og det har han ikke tenkt å gi seg med. Mens det var et fiktivt drap Varg Veum løste i Hundreårstrilogien, er det denne gangen en høyst reell kriminalsak han går løs på. Drapet på Isdalskvinnen høsten 1970 er aldri blitt oppklart. Hvem var hun, hvorfor ble hun tatt av dage og ikke minst av hvem? Teoriene har vært mange, og ny teknologi har gjort det mulig å komme nærmere svaret på hvem kvinnen var og hva som skjedde med henne. Men det er likevel en ting man aldri skal undervurdere, observasjonene til dem som har hatt med saken å gjøre – og ikke minst Varg Veums evne til å lokke fram opplysningene.

Der er han like sikker som alltid.

Så fikk jeg en opplysning om at det finnes en sjette bok i tilknytning til denne serien.

Mange har lest Gunnar Staalesens romantrilogi om det 20. århundre. Like mange er blitt fascinert av beskrivelsen av Bergens dramatiske historie, fra århundreskiftet over den store bybrannen i 1916, arbeidskonflikter i mellomkrigstiden, bombing og eksplosjonsulykke under okkupasjonen 1940.;45 frem til etterkrigstid og fremveksten av 1950- og 60-tallets drabantbyer. I denne boken hentes det frem en unik samling fotografier som viser denne utviklingen, der endringene i bylandskapet trer frem i tydelige bilder. Samtidig gir de et fascinerende blikk inn i norsk hverdagsliv i hele det 20. århundre. Detaljerte og kunnskapsrike billedtekster utdyper og forstørrer det bakgrunnsteppet Staalesen har brukt for de tre romanene og gir slik muligheten til ytterligere fordypelse i stoffet. Grafisk formgiver Jo Gjerstad (f. 1953) har vært Gunnar Staalesens lokalhistoriske konsulent under arbeidet med trilogien. Han har selv publisert en rekke arbeider av lokalhistorisk art. Her henter han frem godbiter fra sin rike, private samling av historiske fotografier og øser i fyldige billedtekster av sine kunnskaper om Bergens historie. Alle billedoppslagene knyttes til aktuelle utdrag fra de tre romanene. I tilegg inneholder boken en rekke kart over Bergen og omegn, før og etter brannen i 1916, i senere epoker, og dessuten av sentrale bydeler i bøkene, som Møhlenpris, Nordnes, Fyllingsdalen og Landås. Disse er utarbeidet av Sverre Mo, tidligere pressefotograf og karttegner i Bergens Tidende, som selv har utgitt en serie kartbøker fra Bergen og Vestlandet. Et tredje innslag i boken består av komplette og oversiktlige slektstavler for alle de sentrale familiene i verket, også disse utformet av Sverre