Jeg gjør det selv om det ikke gagner meg.

I dag får dere bildet av giraff-klokken min.

Denne klokken er jeg glad i.

Den henger på lese/healingrommet.

Typisk meg å velge noe sånt rart, fremfor noe stilig.

Så hva vil jeg si inspirert av denne klokken?

For å være helt ærlig, aner jeg ikke i det jeg starter å skrive.

Jeg vet bare at noe skal skrives med klokken som utgangspunkt.

 

Klokker viser tiden.

I det bildet blir tatt, viser klokken 18.44 eller 6.44

Ja? Hva så, sier du vel?

Det er bare det at klokken har stoppet.

Det er da jeg legger merke til hvor mange ganger jeg ser på den i løpet av en dag.

Jeg vet at den ikke viser tiden riktig, likevel ser jeg på den, for å se hva klokken er.

Igjen og igjen hele dagen.

Det har jeg gjort nå i flere dager.

Jeg ser på den, fordi det er et mønster i hjernen min.

En vane/uvane som gjør at jeg handler automatisk.

Jeg gjør det selv om det ikke gagner meg.

Jeg får jo ikke vite hva klokken er, selv om jeg ser på den.

Likevel når jeg å gjøre det, før hjernen forteller meg at det er bortkastet.

 

Ja, da er vi nok inne på det som skulle være tema i dag.

Tankemønstre som ikke gagner oss.

Hvor mange slike mønstre har du programmert i hjernen din?

Tanker og handlinger som kommer automatisk, fordi de er innlært.

Med klokken, blir jeg gjort oppmerksom på at den viser feil, i det jeg ser opp.

Det gjør du ikke med innøvde mønstre om deg selv.

Men også kan det gjelde i møte med andre mennesker.

Hvor mange ganger tror du at du tenker og handler etter mønstre du har lagret i årevis.

Så innlærte er de tankene at du manøvrerer deg automatisk til nye.

Du suger dem til deg fordi det skjer automatisk.

Du er ikke bra nok, ikke pen nok, ikke flink nok, du har uflaks, du vil få kritikk.

Eller hva med dine holdninger til dine medmennesker?

Rekken av negative tanker som går i loop inni deg, kan være endeløs.

Og alt skjer automatisk.

Du tenker ikke over det.

Ikke før klokken stoppen og du blir gjort oppmerksom på det.

Moralen er: Stopp klokka i hjernen, sett i nye batterier og tenk nye, mer positive tanker, som gagner deg bedre.

I dag

 

Takknemlig

Jeg ba på Lillasjel her om dagen om ord.

Jeg hadde en øvelse når jeg var på ferie i vinter der jeg tok det første ordet som kom i hodet mitt og skrev blogginnlegg om de ordene som kom.

Nå gjør jeg det samme med ord gitt av de som følger meg på Lillasjel.

Det kom nesten 140 ord, men det blir nok ikke 140 blogger, men noen skal det bli.

Tullhøne

Bobligoff

Vaskepulver

Hvorfor?

Dør

Hinderløype

Hundegodis

Garasjesalg

Dråpen

Ved

 

Takknemlig

 

Takknemlig er et ord vi bruker altfor lite

Det er sterke positive energier som følger dette ordet

Det er som en magnet

Når du tenker og snakker om det du er takknemlig for, blir du som en svamp

Du suger til deg mer av det som godt er

 

Det skjer også magiske ting i hjernen din

Når du tenker og føler takknemlighet, produserer du lykkehormoner

Det gjør at du løfter humøret ditt

Du vil føle deg bedre

Å være takknemlig er bare en super medisin og helt gratis

Du fylles opp av godsaker

 

Bare prøv hvis du ikke tror meg

Er du litt nedstemt en dag, finn det du er takknemlig for

Rams opp inni deg eller gjerne si høyt, alt det du har som godt er

Lag deg takknemlighetslister

Når du har øvd litt, tar du eksperimentet videre

Da er du takknemlig også for at du har det du enda ikke har fått

Visualiser dine ønsker

Se for deg at du har det allerede

Øv deg på å være en sterk magnet

Vær takknemlig

I dag

Carl Frode Tiller, Flukt

Carl Frode Tiller, Flukt

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Flukt har fått strålende kritikker så jeg var spent på om jeg er enig. For en som meg som tar ned beskjeder fra de som har gått bort, så er temaet særs interessant og jeg var spent på hvordan det er fremstilt, for jeg visste at både levende og døde, hadde en stemme i denne romanen.

Jeg begynte på denne romanen og ble så forvirret at jeg måtte lese meg opp. Jeg måtte se igjennom noen omtaler for å forstå gangen i handlingen. Det hopper nemlig hele tiden i tid og personer og det skifter midt i setningene. Etter å ha forstått dette, begynte jeg på nytt.

Hele boken igjennom tenkte jeg, rørende og trist historie om familierelasjoner som ikke fungerer og menneskelig smerte, men boken ville blitt mye bedre hvis det ikke var det tullet med skifte av personer.

Det var min mening helt til siste sidene, da jeg forstod at det jo var helt genialt. Jeg vil ikke røpe hvorfor, men vær tålmodig og se at det blir helt riktig. Til og med mediumet i meg, som formidler budskap, er fornøyd.

Og lykkelig over at flere og flere forstår at vi blir ikke borte den dagen vi går herfra.

Anbefales varmt til alle som vil ha en særdeles bra roman om familierelasjoner og oppvekst og er åpen for at det er mer mellom himmel og jord, enn det de fleste tror.

 

 

 

Det er julaftan. Elisabet og Sakarias har vore ved grava, sett lys, børsta snø av steinen – så køyrer han ho heim. Dei skal vere kvar for seg denne første jula utan sonen. Sorga over han har kome mellom dei. Dei har skilt lag. Men så blir det likevel til at dei er saman julaftan. Elisabet sett seg til pianoet og speler eit stykke sonen deira likte godt. Det skal kome til å bli ei heilt spesiell julenatt for dei begge. Romanen “Flukt” skildrar forholdet mellom dei levande og døde og strekk seg eit stykkje utover det vi til vanleg oppfattar som realisme. FLUKT er nominert til både Bokhandlerprisen og Ungdommens kritikerpris

 

I dag leser jeg tre tynne bøker.

 

 

Kjersti Anfinnsen, Øyeblikk for evigheten

Leseeksemplar fra Kolon forlag

 

Jeg har lest en av Anfinnsen før og likte den godt.

Kjersti Anfinnsen, De siste kjærtegn

Jeg er litt forvirret for etter hva jeg kan se, er hovedpersonen den samme

 

 

 

For den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte Solheim går det meste i oppløsning mot slutten av livet. Det kroppslige forfallet fanger og isolerer. Selv om samlivet med kjæresten Javiér kan være krevende, er det først og fremst livsbejaende. Birgitte reflekterer kompromissløst, tidvis vittig, tidvis sårt, over livets vondeste øyeblikk og sine erfaringer med tap, sorg og savn i en verden som fremstår mer og mer fremmed for henne.

Øyeblikk for evigheten er en øm, bitter og morsom roman om kjærligheten, døden og tilværelsens ensomhet.

 

Wenche F. Spjelkavik, Verdens lengste skogsmonster

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold

 

Barnebøker leser jeg ikke mange av, men når jeg nå har tema norsk, syntes jeg det var moro å også ta med noen bøker til barn og ungdom.

 

 

Møt verdens høyeste jente med sceneskrekk. Anna er høyere enn alle på skolen. Lærerne også. På grunn av mobbing flytter hun og moren til Maursund. Da læreren tvinger Anna til å spille hovedrollen i klassens teaterstykke, begynner uhyggelige ting å skje. Hva er det som skjuler seg inne i skogen? Historien tar en uventet vending da skogsmonsteret redder et lite barn fra å drukne. Hva skjer hvis sannheten kommer frem? Vil Anna overvinne frykten eller blir hun kastet ut av skolen?

 

Frode Eie Larsen og Jenny Lindquist, Tidsfikserne og månelandingen

Leseeksemplar fra Zeppelin forlag

 

Bok 2 i serien. Bok en heter Tidsfikserne og grunnloven. Bok 3, Tidsfikserne og Vikingene, kommer i 2022.

 

 

 

 

OM DE IKKE FÅR RYDDET OPP I ROTET TIL TIDSTYVEN, ENDRES HISTORIEN … 20. juli 1969 ble Neil Armstrong det første mennesket som satte en fot på månen, men om Tidstyven lykkes med sine skumle planer, vil det ikke bli noen månelanding. Eller kanskje astronautene må bli værende igjen på månen, og aldri noen gang komme tilbake på jorda. Det er opp til Tidsfikserne Sigurd og Anne, å stoppe Tidstyven!

 

På senga 

 

Cecilie Enger, Det hvite kartet

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Min første roman skrevet av Enger, så får vi se om jeg er enig med all den positive omtalen boken har fått.

 

 

De stakk seg ut som pionerer i sin samtid på slutten av 1800-tallet, men skjulte privatlivet sitt. Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs er ukjente for de fleste, men historien om de to butikkpikene som traff hverandre i et hardt og maskulint gruvesamfunn på Karmøy, og – ikledd herrehatt og frakk – brøytet seg vei inn i mannsdominerte stillinger, er både fantastisk og vond. De to overskridende «mannedamene» holdt kjærligheten skjult for omverdenen, foretok en uvanlig klassereise, men opplevde også elendighet i kjølvannet av sine livsvalg.

 

 

Februar

Lesestabel februar 2022, tema Norske forfattere

Geir Jacobsen, Lyst mørke

Glenn Johansen, Sjeledød

Bård Nannestad, Ingeborg

Ingvild Heimstad Iversen, Fiolmæle

Marit Reiersgård, Stolpesnø

Tone Skillebæk Moe, Blyantskissen

Ella Marie Hætta Isaksen, Derfor må du vite at jeg er same

Vibecke Groth, Ensom er den som ikke er nummer én for noen

Trude Teige, Mormor danset i regnet

Tove Braathen, Marka

H.K. Fauskanger, Skorpionbrosjen

Mari Ann Augestad, Hun reiste alene

Ane Barmen, Pappa var nesten på Woodstock

 

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang funderer på hva som foregår i hodet på alle forfatterne:

https://issuu.com/hverdagsnett/docs/hverdagsnett1_22

 

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Ja, sånn er det faktisk

 

Ja, sånn er det faktisk.

Hva da, spør du.

Ja, hva gjør du på hele dagene?

Du kan ikke bare ligge på sofaen skjønner du.

Hvor mange ganger tror du en som er ufrivillig hjemmeværende, får den kommentaren?

Stort sett, bryr det meg ikke lenger.

 

Når man er hjemme hele dagen, må man gjøre sitt beste for å skape hver dag best mulig.

Uansett hva som feiler en.

Jeg er en av de heldige, som har en kropp som kan brukes.

I perioder, i små porsjoner, i andre perioder kan jeg få til mye.

Sommer og varmegrader er bedre for kroppen min, enn kulde.

Derfor er turene mine til varmere strøk, svært viktig for meg.

Da føler jeg meg mer levende, mer meg selv.

 

Slik var dagen i går

En dag som denne

Og denne blir litt lik gårsdagen.

Formen er bedre enn i går.

Derfor tok jeg meg på tak og fikk endelig bakt knekkebrød igjen.

 

 

For noen år siden, begynte stemmen inni meg å si, les.

Les, les, les

Det er det samme hva du leser, men les.

Siden jeg allerede hadde blogg, begynte jeg som bokblogger.

Kontakten med forlag, forfattere og lesere,  gir meg jobbfølelse, i tillegg til arbeid for hjernen.

Det er viktig medisin.

Ingen pålegger meg å lese noe, utenom meg selv.

Lesingen hjelper meg også til å se bilder i hodet.

Det har jeg nytte av når jeg driver med healing og mediumskap.

For ikke å snakke om det å orientere seg i hva som blir gitt ut, forfatternavn og boktitler.

Hjernemat for en som ellers er lite aktiv.

 

 

I dag står omtale av Carl Frode Tiller, Flukt, på programmet.

Jeg skal også jobbe mer på presentasjonen av marslesestabelen.

I tillegg har jeg lagt frem tre tynne bøker, jeg tenker å lese.

Det dere ser her på bordet, er det som er igjen av februarstabelen.

Lesestabel februar 2022, tema Norske forfattere

Det har vært en fantastisk  lesemåned, veldig mange fine leseopplevelser

På senga leser jeg Cecilie Enger, Det hvite kartet.

 

 

Så har vi noen i husstanden som er latere enn meg.

Hun gjør det samme, som hun  gjorde i går.

Ligger og dormer på puta si på badet.

Sånn har vi to det.

I dag

 

Ane Barmen, Pappa var nesten på Woodstock

Ane Barmen, Pappa var nesten på Woodstock

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Dette var en bra roman. Oppvekst, alkolisme og barnløshet er temaer. Jeg synes Barmen beskriver det godt. Særlig det med ufrivillig barnløshet, det med å ønske seg barn, men streve med å bli gravid. Alle medfølende kommentarer fra medmennesker som mener det godt, men gjør det bare verre.
Anbefales. En forfatter jeg gjerne leser mer av.

 

 

 


Theis bur åleine og har ikkje mykje omgang med andre enn hunden Snuppa. Men Snuppa er gammal og må avlivast, og Theis tek kontakt med dottera Ruby etter fleire års stille. Ruby kvir seg for å ha noko å gjere med den tidvis alkoholiserte faren. Ho og sambuaren har dessutan lenge prøve å få barn saman, utan hell, og nye møte med faren minner henne om alt det dei ikkje får til, nokon av dei.

Pappa var nesten på Woodstock er ein roman om korleis oppveksten formar oss, om skam og tilgjeving. Det ei forteljing om om dei forventningane ein har til seg sjølv og til kvarandre, og om korleis det ein ønskjer seg aller mest, ofte er nærare enn ein skulle tru.

 

Nå leser jeg:

Carl Frode Tiller, Flukt

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Flukt har fått strålende kritikker så er spent på om jeg er enig. For en som meg som tar ned beskjeder fra de som har gått bort, så er temaet særs interessant og jeg er spent på hvordan det er fremstilt.

 

 

Det er julaftan. Elisabet og Sakarias har vore ved grava, sett lys, børsta snø av steinen – så køyrer han ho heim. Dei skal vere kvar for seg denne første jula utan sonen. Sorga over han har kome mellom dei. Dei har skilt lag. Men så blir det likevel til at dei er saman julaftan. Elisabet sett seg til pianoet og speler eit stykke sonen deira likte godt. Det skal kome til å bli ei heilt spesiell julenatt for dei begge. Romanen “Flukt” skildrar forholdet mellom dei levande og døde og strekk seg eit stykkje utover det vi til vanleg oppfattar som realisme. FLUKT er nominert til både Bokhandlerprisen og Ungdommens kritikerpris

 

Februar

Lesestabel februar 2022, tema Norske forfattere

Geir Jacobsen, Lyst mørke

Glenn Johansen, Sjeledød

Bård Nannestad, Ingeborg

Ingvild Heimstad Iversen, Fiolmæle

Marit Reiersgård, Stolpesnø

Tone Skillebæk Moe, Blyantskissen

Ella Marie Hætta Isaksen, Derfor må du vite at jeg er same

Vibecke Groth, Ensom er den som ikke er nummer én for noen

Trude Teige, Mormor danset i regnet

Tove Braathen, Marka

H.K. Fauskanger, Skorpionbrosjen

Mari Ann Augestad, Hun reiste alene

 

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang funderer på hva som foregår i hodet på alle forfatterne:

https://issuu.com/hverdagsnett/docs/hverdagsnett1_22

 

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

En dag som denne


En dag som denne.

Hva gjør man når man ikke orker noe som helst.

Når man har enda en dag uten at kroppen orker å gjøre noe?

Og været er grått, ikke noe kjekt å sitte ute.

Da tyr jeg til den medisinen jeg har tilgjengelig.

Bøker, iPad, og tv.

Pluss glede meg til kommende reiser.

 

 

Jeg har sett MasterChef USA.

Men helledussan hvor stresset de er i forhold til MasterChef Australia.

Enda godt jeg er ferdig med den.

Nå skal jeg fortsette med å stable bøker.

Stabelen for mars blir gedigen, over 30.

Temaet blir Bøker i serie, derfor blir det enormt mange, nok til to måneder.

Kanskje må jeg ta en måned til med samme tema.

Jeg følger veldig mange serier.

Få faller bort, men nye kommer til hele tiden.

Når noe ser spennende ut, greier jeg jo ikke å holde meg unna.

Ja, jeg tror jeg bare må høre med sjefen, om jeg skal ta en reprise på samme tema, enten mai eller juni.

Hun sier det at det er så mye krim i den stabelen at jeg kan gå lei.

Derfor må jeg fylle opp med andre ting innimellom.

Det gjør da vel ingenting sier hun, om jeg ikke får lest alle.

De går jo ikke opp i røyk liksom.

Det har hun jo rett i, ikke sant?

Det er jo helt opp til meg selv.

Om andre synes det er teit, ja det kan vel jeg ikke bry meg om.

Så kan jeg ta de som ikke blir lest nå og legge i neste stabel.

Steike kor lur I e.

 

 

Akkurat nå leser jeg Carl Frode Tiller, Flukt.

Den var så merkelig å lese, for jeg forstod ingenting.

På loftet når jeg la meg til å lese i går kveld, ble det mye uffing og frustrerte utbrudd.

I dag måtte jeg Google og lese meg opp litt, på hvordan teksten er bygd opp.

Den hopper nemlig fra person til person, fra levende til døde, fra setning til setning.

Nå når jeg vet mer hvordan, begynner jeg på igjen med friskt mot.

 

Ja, slik går må dagene her hos pusen og meg.

Hun ligger på badet og sover og er visst enda latere enn meg.

Men vi koser oss så godt vi kan.

Vi gjør dagen så god som det er mulig.

Det er nemlig både pusen og jeg flink til.

I dag

 

Mari Ann Augestad, Hun reiste alene

Mari Ann Augestad, Hun reiste alene

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold

 

Dette var en fin, liten roman. Skulle vært 100 flere sider. 156 er altfor lite. Jeg ville hatt mer fra Amerika, alt virket litt rosenrødt.

Det er vel positivt når man ønsker seg mer?

Sitat:

Jeg står opp og vasker natten ut av øynene, heiser hvert bryn opp i pannen og håper de blir hengende.

Kaffe og en ristet skive med syltetøy blir dagens frokost før jeg slenger på meg boblekåpen og går ut. Januar har bedt om assistanse fra Sibir, så kuldegradene er friskere enn vanlig.

 

Sitat:

Jeg var som et utsultet barn som først nå forsto alvoret jeg hadde vokst opp i. Sugde inn all energien jeg fikk tilgang på, for å jevne ut fortiden.

Vi dro ofte ut til holmer og skjær og fant fine steder hvor vi kunne være alene. Jeg strøk meg som solskinn inntil huden hans og fortalte om drømmen jeg bestandig hadde båret på. Om reisen jeg sparte pengene mine til.

 

Jeg liker forfattere som maler med ordene på denne måten, som skaper nye ordbilder.

En vakker, liten sak dette som jeg gledet meg over å lese.

 

Den er innkjøpt av kulturrådet.

 

Fra omslaget:

Jeg setter Dumas tilbake og finner en ny tittel. “Til mitt barnebarn”, står det utenpå med gullbokstaver. Mor fikk den av Rakel til jul ett år. – Den er tom, men meningen er at du skal skrive ned din historie, mormor, sa Rakel ivrig. Mor smilte til Rakel og holdt bokgaven inntil brystet. Hun kommer aldri til å skrive, tenkte jeg. Ikke ett eneste ord. Med sirlige bokstaver, har hun fylt boken. Side opp og side ned. Skjønnskriften hennes griper tak i meg med elegante linjer og fører meg inn i en historie jeg aldri visste hun bar på.

 

 

Nå leser jeg:

Ane Barmen, Pappa var nesten på Woodstock

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

 

Theis bur åleine og har ikkje mykje omgang med andre enn hunden Snuppa. Men Snuppa er gammal og må avlivast, og Theis tek kontakt med dottera Ruby etter fleire års stille. Ruby kvir seg for å ha noko å gjere med den tidvis alkoholiserte faren. Ho og sambuaren har dessutan lenge prøve å få barn saman, utan hell, og nye møte med faren minner henne om alt det dei ikkje får til, nokon av dei.

Pappa var nesten på Woodstock er ein roman om korleis oppveksten formar oss, om skam og tilgjeving. Det ei forteljing om om dei forventningane ein har til seg sjølv og til kvarandre, og om korleis det ein ønskjer seg aller mest, ofte er nærare enn ein skulle tru.

Februar:

Lesestabel februar 2022, tema Norske forfattere

Geir Jacobsen, Lyst mørke

Glenn Johansen, Sjeledød

Bård Nannestad, Ingeborg

Ingvild Heimstad Iversen, Fiolmæle

Marit Reiersgård, Stolpesnø

Tone Skillebæk Moe, Blyantskissen

Ella Marie Hætta Isaksen, Derfor må du vite at jeg er same

Vibecke Groth, Ensom er den som ikke er nummer én for noen

Trude Teige, Mormor danset i regnet

Tove Braathen, Marka

H.K. Fauskanger, Skorpionbrosjen

 

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang funderer på hva som foregår i hodet på alle forfatterne:

https://issuu.com/hverdagsnett/docs/hverdagsnett1_22

 

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Jeg må vel bare innrømme det.

Jeg må vel bare innrømme det.

Jeg liker slett ikke snø.

Vi fikk spørsmål fra en ung herremann vi kjenner om vi kunne hente han på Bjorli.

Det er klart vi kunne det.

Det tar 45 minutt for oss å kjøre fra Isfjorden til Bjorli.

 

 

Romsdalshorn, Vengetindene, Bispen, Kongen og Dronninga, badet i sol.

 

Sola lyste opp Trolltindene.

 

 

Elva hviler seg

Alt dom gror, har hviletid under snøen.

 

Alt er blått.

Vinterferie, mye folk på Bjorli

 

Norges fineste rundkjøring

Og en av de vakreste guttene i verden, synes jo bestemor

 

Da går turen ned igjen Raumadalen

Tilbake til Isfjorden.

Ja, jeg må bare innrømme det.

Jeg liker ikke snø.

Men du verden det er vakkert her.

I dag

Beklager, det er bare sånn

Beklager, det er bare sånn.

Ja det er det, jeg kan ikke noe for det, men sånn er jeg.

Det jeg bruker,  blir liksom bare liggende der.

Hjernen min gir meg ikke beskjed om å plukke det opp.

Ikke før jeg plutselig får et lyst øyeblikk.

Da tenker jeg, kjære vene, er det meg?

Ja, det er det, for gubben gjør ikke slikt

 

Slik som bordet mitt her i lesestuen min.

Der ligger enda bøkene som kom fra Bookis i går.

Tre bøker jeg “snart” skal lese.

Ja når jeg har begynt på en bok, må jeg finne i nye som ligger der på vent.

Jeg har kaffe, sjokolade,(ja det har jeg vanligvis ikke, men det er helg og gubben kom inn med hele posen i går, men neida, jeg spiste bare fem biter), vann, tørkepapir, briller og litt diverse papirer(og litt rot som burde vært fjernet)

Jeg er nok en rotegris.

Jeg graver rundt i bingen min med alle mine godsaker rundt meg.

 

 

Så våkner jeg opp da innimellom.

Det må sies at det er ekstra ille når jeg ikke er i form, for da lukker hjernen på et vis ned.

Den tar ikke inn alt rett og slett.

Når formen så bedres, får jeg sånne aha-øyeblikk.

Jeg håper derfor at dette nå er tilfelle.

At det nå går sakte, men sikkert fremover.

Det føles litt sånn.

Nå ser det litt bedre ut og det var nok dagens gjøremål.

Vi hadde tenkt oss en tur på fjellet og drikke kaffe, men det snør så innmari, så det er vel best å holde seg i lavlandet.

I dag

 

 

Lillasjel er et rart navn

Lillasjel er et rart navn

Særlig på en dame som aldri har likt lilla

En dame som meg

Men damen er litt rar  så det passer godt

Hun liker faktisk å være litt rar også

Hun er født litt snodig og har bestandig vært litt annerledes

 

Hun er nysgjerrig

Særlig på mennesket

Menneskets natur

Hvorfor tenker vi sånn

Hvorfor gjør vi sånn

 

De siste 20 årene er jeg blitt dratt mer og mer mot det alternative

Eller skal vi kalle det det naturlige

Det å bruke vårt fulle potensiale

Det å bruke alle sansene våre

Intuisjonen

Magefølelsen

Følge hjertet

Jeg har sett at når jeg følger hjertet, gjør jeg aldri feil

Av og til kan det virke feil men som oftest blir det rett likevel, bare på en annen måte enn jeg hadde tenkt

Sånn var det med Lillasjel

Jeg har aldri likt fargen lilla

I en drøm en natt drømte jeg at ordet Lillasjel ble sagt til meg

Jeg våknet og smakte på ordet

Lillasjel

Hørtes merkelig ut

Hvorfor kom det til meg

Jeg lever i troen at vi er her på jorden for at vår sjel skal utvikle seg

Vi skal erfare og oppleve følelser og det å være menneske

Vi får en oppmålt tid vi skal gjøre dette på

Jeg leste litt om sjelens utvikling og fant at en av sjelens farger er lilla

Kanskje min sjel er lilla

Jeg har aldri likt lilla……………

Det gjør jeg nå

Lillasjel er meg

Hvem er du?

I dag