Jeg ba på Lillasjel her om dagen om ord.

Jeg hadde en øvelse når jeg var på ferie i vinter der jeg tok det første ordet som kom i hodet mitt og skrev blogginnlegg om de ordene som kom.

Nå gjør jeg det samme med ord gitt av de som følger meg på Lillasjel.

Det kom nesten 140 ord, men det blir nok ikke 140 blogger, men noen skal det bli.

Tullhøne

Tullhøne er nok et ord som er fremmed for mange

Det er et dialektord

For meg er det ikke fremmed

Jeg bruker det hvis det er ei dame som er morsom

Det er for meg et positivt ladet ord

Ikke et ord jeg vill brukt i sinne

Men et godmodig ord

Det er et ord jeg bruker til venner av det feminine slaget eller små jenter, som tøyser

Du da, di tullhøne

Slik er det med ord

Vi tolker de ulikt

Kjerring foreksempel, kan på min dialekt være ganske koselig

Kjerringa mi er det samme som kona mi

Her har imidlertid betoningen noe å si

Di kjerring, uff straks litt verre

Den kjerringa der, da er det også negativt ladet

Selv er jeg ei helt vanlig kjerring.

Barnebarnet på 13 ler hver gang han hører den historien om hva bestefar sa om bestemor

Det er kjerringa mi dette. Ho er ei heilt vanlig kjerring

Ei heilt vanlig kjerring

Dette innlegget ble ikke helt slik jeg hadde tenkt

Og er det ikke ofte sånn med ord også

Ofte sier vi noe vi ikke hadde tenkt

Vi blir lei oss eller sint og såret og plutselig har vi sagt noe vi angrer i ettertid

Hvor mange forhold har blitt ødelagt av ord.

Både partnere, familie og venner

Harde ord som splitter en og skaper uvennskap

Da er vel ordet unnskyld et ord som skulle vært brukt

Selv er jeg av de som ofte ikke vet hva jeg har sagt, før etter at jeg har sagt de

Det kan ofte skape reaksjoner

Men ordene faller liksom bare ut, før jeg når å reflektere over de

Før jeg da hører de selv og kanskje noen reagerer på det jeg har sagt

Jeg er nemlig ei tullhøne

I dag