Jeg ba på Lillasjel her om dagen om ord.
Jeg hadde en øvelse når jeg var på ferie i vinter der jeg tok det første ordet som kom i hodet mitt og skrev blogginnlegg om de ordene som kom.
Nå gjør jeg det samme med ord gitt av de som følger meg på Lillasjel.
Det kom nesten 140 ord, men det blir nok ikke 140 blogger, men noen skal det bli.
Dør
Nå vet jeg ikke om den som ga meg dette ordet, tenkte på verbet å dø eller en dør.
Men på et vis kan man se en sammenheng her
Når man lukker en dør, har man gått fra et sted til et annet.
Det kan være fysisk eller mentalt.
Eller fra livet inn i døden eller omvendt, å åpne døren til livet.
Det kan være en ubetydelig endring eller en som snur livet opp ned.
Vi mennesker har ofte en utfordring med endring.
Ja til og med de tingene som kan gjøre livet vårt bedre, kan vi ha problem med å gjøre noe med.
Mange vil ikke legge fra seg fortiden og gå inn i døren til fremtiden.
De tviholder seg i karmen og vil ikke gi slipp.
De lar det som styrte dem i fortiden, fortsatt få sette preg på livet deres.
For dem hadde det vært fint å visualisere livet som en bok med blanke ark.
Der de selv kan fylle inn de de ønsker,
Noen har vaner de vil kvitte seg med.
Eller mennesker de egentlig burde tatt avstand fra.
Det første de da bør gjøre er å se for seg at de åpner døren og ser det de ønsker seg, ligge der og vente.
Et liv i frihet og mestring.
Se for seg at de lukker døren bak seg og er glad for å få åpne en ny.
Ja, det er mye symbolikk i det lille ordet dør.
Akkurat som i livet ellers, må vi selv finne ut hva som betyr noe for oss.
Hvilke dører skal lukkes og hvilke nye skal åpnes
Hva er våre ønsker.
Når noen forlater oss, er det tøffe tak.
Vi trenger tid til å bearbeide før vi kan lukke den døren og åpne en ny.
Så tenk litt over om det er en dør du kunne tenke deg å lukke nå.
Og hvilken dør vil du gjerne åpne?
I dag