Tommy Orange, Pow wow

Leseeksemplar fra Aschehoug

Da er aprilboken lest. Nok en bra bok i Aschehougs leseutfordring, i gruppen Det må vi lese

Jeg lærte mye mens jeg leste denne boken. Jeg har aldri hørt om Pow wow før, en festival der alle stammer indianere møtes. De startet med disse festivalene for de trengte et sted å møtes. Noe på tvers av stammegrensene og for å kunne ta vare på tradisjonene med sanger, smykker, danser, trommer, osv.

Det rystet meg å høre hvordan urfolket ble slaktet ned og til og med så nylig som 1963 var ingen indianere eller hunder tillatt på basketbanen eller på barer eller utenfor reservatene. Det er hårreisende rett og slett.

Boken er mesterlig skrevet:

Sitat:

Før du ble født, var du et hode og en hale i en melkeaktig væske – en svømmer. Du var et kappløp, en kortvarig død, et gjennombrudd, en ankomst. Før du ble født, var du et egg i din mor som var et egg i hennes mor. Før du ble født, var du en russisk babusjka-dukke av muligheter i din mors eggstokker. Du var to halvdeler av tusen forskjellige muligheter, en million ganger kron eller mynt, glimtet av en mynt som snurret rundt i luften. Før du ble født, var du ideen om å dra til California og grave etter gull. Du var hvit, du var brun, du var rød, du var jord. Du gjemte deg, du lette. Før du ble født, ble du jaget, slått, knust, fanget i et reservat i Oklahoma. Før du ble født, var du en fiks ide moren din fikk en gang på syttitallet om å haike tvers over landet og bli danser i New York. Du var underveis da drømmen om New York brast og hun etter mye om og men havnet i Taos, New Mexico, i peyotekollektivet Morning Star…………….

 

Sitat:

Ingen vet hva som kommer til å skje.For første gang føler jeg et lite håp. Ikke om at det vil bli bedre. Bare at det vil bli annerledes. Av og til er det nok. Det betyr ihvertfall at noe skjer, et sted inne i alt sammen, midt i alt på denne jorda som snurrer rundt i det evinnelige, noe som betyr at det aldri har vært meningen at det skal være like tøft hele tiden.

 

Vi møter mange ulike mennesker i denne boken og alle med sine ting å stri med. Det går litt i surr for meg. Jeg leste e-bok og jeg finner det vanskelig. I en papirbok kan jeg bla tilbake for det er en oversikt over alle personer fremst i boken, men i en ebok gidder jeg ikke drive å bla frem og tilbake, for det tar tid. Jeg tok derfor historie etter historie uten å fokusere så mye på om jeg husket alt, og det gikk helt fint. Jeg har en utfordring med litt dårlig konsentrasjon til tider.

Alle møtes de etterhvert i Pow wowen, der det skjer dramatiske ting. Og så er det slutt på boken og det irriterer meg. Jeg ville gjerne hatt litt mer avslutning, enn det vi fikk. Jeg ville gjerne hatt mer om når de møtes.

 

Jeg liker disse månedsbøkene for de har vært solide, gode romaner av god kvalitet alle sammen. Annerledes og lærerike historier og virkelighetsnære. Jeg anbefaler dem alle sammen og gleder meg til neste som jeg også hører skal være bra.

 

Januar:

Syng, gravløse, syng

Februar:

Vanndanseren

Mars:

Krigslys

 

Jeg gleder meg derfor til maiboken som er Min mørke Vanessa, den skal visst være veldig skummel å lese, men etter Galgedans for jeg tåler jeg vel det meste.

 

Aprillesestabelen

Denne gangen ble det nesten slagsmål her, men selv om det er litt murring fortsatt, er april planlagt

Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel

Tonje A. Lissandrin, Venteromsnoveller

Henrik Fram, Anestesi

Anne Mette Hancock, Pitbull

Elizabeth Strout, Olive Kitteridge

Oyinkan Braithwaite, Min søster er seriemorder

Renita D`Silva, Jenta på maleriet

Stein Arne Nistad, Seks dager i april

Erica James, Hagene i Italia

Lara Prescott, Alt vi holdt hemmelig

T.H. Håvardsen, Galgedans

 

 

Et voldsomt, sint, hjerteskjærende og morsomt portrett av et USA få av oss kjenner. Pow wow er en stor sammenkomst for den amerikanske urbefolkningen. Denne romanens pow wow knytter på intelligent vis sammen ulike menneskeskjebner i et kor av fortellinger.
En nykter Jacquie Red Feather prøver å finne tilbake til familien sin. Edwin leter etter sin ekte far. Opal Viola Victoria Bear Shield er der for å se den unge Orvil danse. Han har lært seg tradisjonell indianerdans på YouTube og skal opptre offentlig for første gang.
De kommer til å oppleve fellesskap og hellige tradisjoner. Men også tap, oppofring og heltemot.
Romanen er kritikerrost og Orange er hyllet som en ny stemme i den amerikanske samtidslitteraturen. Pow Wow omtales allerede som en moderne klassiker.

 

 

Moro synes jeg også det er da de henviser til typiske amerikanske spisesteder som jeg var innom i july 2019, når vi var i Miami.

Vi spiste frokost på Dennys når vi kjørte til Key west

https://lillasjel.blogg.no/tur-til-key-west-fra-miami-juli-2019.html

 

 

Da fikk jeg sannelig enda en ny dag.

Jeg slo opp øynene og der var den.

Og denne er helt annerledes enn den som var her i går.

 

Drittlei. Hva med deg?

 

I dag strømmer det til en ny, forfriskende energi.

Og midt i skrivingen daler det ned et bilde av en rosa ballerina.

Hva i all verden skjer?

Ja det hodet mitt er jo helt tullerusk.

Kan det være for å vise meg at ofte tar vi inn det som ikke er vårt.

Jeg har ofte besøk i hodet mitt jeg.

Jeg hører folk jeg kjenner,  tutre avgårde oppi der, som om jeg ikke hadde nok med mitt eget.

Og nå kommer en rosa ballerina inn når jeg skulle skrive om katten.

Skal tro om forklaringen kommer mens jeg skriver.

 

Kanskje er det slik at livet ikke bestandig er en dans på roser.

Vi er ingen ballerinaer som svinger oss i piruetter over gulvet.

Dessuten må vi da huske alt slitet som ligger bak det å bli en ballerina.

Huttetu det er mange timer trening og forsakelser.

Akkurat nå passer det meg dårlig.

Ikke har jeg kroppen som passer heller.

Tåspissdans på balkongen, blir det ikke i dag.

Da vil jeg heller over til katten.

Tuttapus var egentlig den som inspirerte meg i dag.

Sammen med en god venn som delte et innlegg jeg hadde her en dag.

 

I går gikk det opp et lys for meg igjen.

 

Er ikke det rart kanskje.

Jeg skriver noe en dag og så blir jeg inspirert når noen andre deler det, en annen dag.

I går hadde jeg nemlig glemt det jeg skulle prøve på den dagen det innlegget ble skrevet.

Å være mer tilstede akkurat nå istedetfor hele tiden fokusere på det jeg skal senere.

Det lyset som ble tent den dagen, sluknet fort.

Det måtte være dårlig kvalitet.

Derfor ble jeg så inspirert av Tuttapus som slager seg i solen.

Hun vasker seg og nyter finværet.

 

 

Jeg kan ikke tro at hun grubler mye.

Men hun har litt angst, det har hun.

Av og til må vi hente litt ekstra mot

 

Hun er en forsiktig type.

Men når vi sitter inne og hører henne komme springende på balkongen, ja da er det som en galopperende hest.

Og hun har på sine eldre dager, lært å hoppe opp på stolryggen og slå foten inn på vinduet, så hun banker på.

Et tegn på at vi eldre også kan lære oss nye triks.

Hun blir 13 år til høsten, ingen ungdom lenger.

Nå må jeg komme til poenget her og det er at Tutta nyter de gode øyeblikkene.

Er det dårlig vær og surt, da gjemmer hun seg der hun finner en lun plass.

Hun spiser når hun er sulten.

Er hun inne om kvelden, da vil hun ut på do, 21.40 – 21.50.

Da går hun til døren og sier mjau, så enkelt er det.

Vil hun ha fyr i ovnen, da henter hun meg og setter seg foran ovnen og venter.

Det dumme er bare at hun må vente på at gubben kommer hjem, for jeg sitter for det meste på hybelen min og gidder ikke fyre, for jeg har det varmt nok.

Det er derfor stas når matfar er hjemme.

Hun mjauer og han følger henne til matskåla.

Han er oppe to timer før meg om morgenen og da kommer ikke Tutta til meg når jeg står opp, vanligvis.

Hvis han derimot ikke har fyrt opp, da møter hun meg i trappen og følger meg inn på badet.

 

 

Slik går nå dagene til pus.

Og det ser ut som hun har det godt.

Så hvorfor i svingende kan ikke jeg være lik henne.

Ta livet med ro.

Være i øyeblikket akkurat må.

Ha tillit til at ting ordner seg.

Jeg vet jo at alle mine behov blir dekket.

Jeg bestemmer herved at jeg skal ha en slik dag.

Nyte solen og den friske luften, lese ut en bok, begynne på en ny og bare kose meg.

Jeg nyter tilværelsen igjen

Takknemlig

I dag

 

Jeg jobber ganske så hardt for å tenke positivt.

Noen dager er vanskeligere enn andre.

I det verden åpner litt opp rundt oss, skjer det noe rart.

Spenningen slipper litt taket.

Vi smaker igjen på hverdagslivet vi så sterkt savner.

Ja og så skjer det samme som etter at en periode med hardt arbeid er over, man faller litt sammen.

Ja kanskje ikke du, men jeg gjør det.

 

Jeg syntes det var vanskelig med indre ro eksamen i første fase av karantener og nedstenging.

Vi fryktet de verste scenarioer, vi visste ikke hvordan vi skulle forholde oss til det som skjedde.

Så gikk dagene og vi roer oss ned, vi er ikke så redde lenger.

Vi senker litt skuldrene men fortsatt er det uro i kroppen.

Hva med den økonomiske situasjonen

Store bedrifter som sliter, begjærer seg konkurs.

Hva med resten av verden, fattigere land som ikke får hjelp fra staten.

Hva lever de av nå når livsgrunnlaget deres svikter helt.

Ingen kan leve av luft og kjærlighet i dagens pengesamfunn.

Vi er ikke der enda

 

 

Likevel trøster vi oss selv med at det går bedre nå i de fleste land.

Og da skjer det noe rart med oss.

Vi senker garden vår, vi har jobbet hardt for å holde oss oppe.

Og så faller vi.

Jeg faller ned i i gryte full av nedstemthet og utålmodighet.

Jeg blir mer tiltaksløs.

Jeg som gjorde ganske lite fra før, gjør nå ikke en dritt.

Jeg må huske i dag og henge opp klærne i vaskemaskina før de surner liksom.

Heldigvis vasket jeg gulvene forrige mandag.

Jeg greier ikke å motivere meg til noe som helst.

Så hva gjør jeg?

 

For det første klapper jeg meg selv på skulderen.

Jeg sier at du har vært veldig dyktig, jenta mi.

Du har jobbet hardt og du har mestret.

Det er lov å falle litt sammen.

Det er nydelig vær ute.

Det har du ventet på lenge.

Du kan sitte ute med boken din og lese.

Mediter, la stresset inni deg slippe taket.

Om du vil kan du la humla suse hele dagen og bare la alt være som det er.

Godta at sånn er det akkurat nå.

Noe godt å spise, kaffe i koppen, hør fuglene kvitre.

Og skulle du så våkne mer til live etterhvert, ta deg en tur oppi skogen.

Om du så tar bilen og kjører opp så er det ok.

Du kjenner lengselen nå.

I dag

 

T.H. Håvardsen, Galgedans

Leseeksemplar fra Panta forlag

 

Sitat:

Kanskje er det slik med alle barn. Foreldrene elsker den de er, uansett hva de måtte vise seg å være, tross alle ønsker eller drømmer.

…..

Vi kan synes hva vi vil om våre barn, men datteren min er datteren min. Min eneste, reneste datter. Er det ikke det alle foreldres ønsker? At barna blir de som de er født til å være.

……….

Det de blir født til  å være. At de finner seg selv?

…….

Det er slik hun er. Min datter. Min eneste og reneste.

 

Dette er sitat fra boken, ikke sammenhengende, bare litt tørking av blod og gørr mellom disse linjene, for tro bare ikke at Galgedans er noe feelgood.

Jeg begynte på den i går og jeg skjønte at dette var ikke noe sengelektyre for da ville jeg våkne med mareritt.

Og for de sarte, som liker stille krim uten makabre detaljer, da sier jeg bare ligg unna.

Dette er for de som takler gruelig spenning og mye brutalitet og ondskap.

Det er nesten så jeg undrer meg etterhvert, at hva hvis vi blir utsatt for dette over tid, vil det bli vanlig for oss, helt hverdagslig?

Ja for i begynnelsen er jeg rystet langt inni sjela, men så skjer det noe, jeg slutter å reagere.

Det var ei som spurte meg en dag om hvordan  jeg som er så følsom, kan lese slike bøker og jeg sa at jeg tar ikke inn følelsene og i Galgedans kan man ikke det.

Den er i tillegg til lå være bloddryppende fæl å lese, også mesterlig skrevet, rett og slett.

Dette er for å si det mildt mørkt, helt mørkt, så for alle som liker det, anbefaler jeg Galgedans.

Den er første boken i en planlagt triologi, men jeg er usikker på om jeg vil lese de neste, så grotesk var den. Glad jeg satt ute i solen og leste. Men nå vet jeg at jeg kommer til å bli så nysgjerrig at jeg nok gir meg i kast med den neste også.

 

Sitat;

Suturene er nok fra utstyret vårt, og ett og annet lik manglet vel hud over en skulder. Over et kinn eller to, armer og lår. Pytt, pytt. Det er tanken som teller.

…

Hun må ha brukt mange timer på dette. Han studerte dagboka igjen og gav henne en klem til.

 

God lesing, glem ikke å ha på mye lys i rommet.

Se på det bildet på omslaget.

Aprillesestabelen

Denne gangen ble det nesten slagsmål her, men selv om det er litt murring fortsatt, er april planlagt

Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel

Tonje A. Lissandrin, Venteromsnoveller

Henrik Fram, Anestesi

Anne Mette Hancock, Pitbull

Elizabeth Strout, Olive Kitteridge

Oyinkan Braithwaite, Min søster er seriemorder

Renita D`Silva, Jenta på maleriet

Stein Arne Nistad, Seks dager i april

Lara Prescott, Alt vi holdt hemmelig

 

Men i kveld skal jeg niskose meg med en skikkelig Feelgood, nemlig Lucy Dillon, Alt jeg ønsker meg.

tidligere lest:

Ensomme hjerter og hjemløse hunder, Lucy Dillon

Lucy Dillon, Der lyset slipper inn

 

 

Jenny Ness er ingen vanlig jente. Jenny Ness har en kraft i seg. En mørk kraft. Den stillferdige Theodor Ness lever i et tilsynelatende kjærlighetsløst ekteskap med sin kone Margareth, så da de får lille Jenny, er det datteren som får all Theodors kjærlighet. Jenny er ikke som andre barn. Hun er mye alene og passer ikke inn noe sted. Et vesen begynner å hviske til henne på soverommet, og inni henne vokser kulden og mørket. En sommerdag da Jenny er 12 år, tar hendelsene brått en skjebnesvanger og makaber vending … Kreftene som slippes løs denne sommerdagen forandrer livet til den lille familien og alle som bor i Viktoriahavn for alltid. Galgedans er en skummel og nervepirrende krim, der mørke og hemmeligheter forenes på genialt vis. Hver eneste side er så intens at du glemmer å puste

 

Ofte er det ting vi kunne hatt lyst til, men så tør vi ikke ta det første steget.

Tutta her, er litt forsiktig av seg.

Hun har så lyst å bli koset med men da må hun tørre å ta steget ned på teppet.

Det er noe Tutta synes er gruelig skummelt.

Det lever nemlig litt under teppet og det er fryktelig

skremmende.

 

 

Da er det bedre å late som om det ikke er der.

Trekke seg litt bort og prøve å glemme det hele.

Hadde hun visst hvor skummel den boken som ligger der, er, ja da hadde hun ikke lagt seg der.

T. H. Håvardsens, Galgedans er så skummel at jeg kunne ikke ta den med meg for å lese på senga i går kveld.

Men dette vet ikke Tutta, likevel holder hun avstand.

 

 

Men hun har så lyst til å bli klappet og klødd.

Hun sitter derfor på nytt og prøver å mote seg opp.

Fanget til matmor er så innmari fristende.

Hun vet at hun har klart det før, hun må bare overvinne frykten.

 

 

Det er da vi må ta et dypdykk inn i vårt indre.

Vi må se for oss det vi ønsker oss.

Vi må ønske det så sterkt at frykten blir overvinnelig.

 

 

Så er det å ta første steget.

Nå er det slik med Tutta at hun har lett for å angre.

Da får hun litt panikk og hopper ned igjen.

Det er fint å ha angremuligheter.

Blir det for skummelt, kan vi trekke oss.

Det viktigste er at vi klarer å gjøre et forsøk.

 

 

Tuttapus måtte ha tre forsøk i dag.

Men hun ga ikke opp.

Belønningen ventet og den likte hun.

 

 

Det var nydelig når man først fikk lagt seg til rette.

 

 

Tutta bryr seg ikke så mye om utsikten men det gjør hun under pleddet.

Bilene suser forbi og nå lar jeg meg ikke irritere men er takknemlig for at hjula er i gang i landet vårt.

Vi starter å leve igjen.

Men det kjennes som om det er litt frykt rundt meg i dag.

Det merkes nok i magen på mange at barnehagene åpner og at vi prøver igjen å ta tilbake hverdagslivet vårt.

 

 

 

Det er lov å være redd.

Det er ok å anerkjenne det.

Men vi må aldri gi opp for da mister vi så mye.

Nå varte ikke freden for Tutta så lenge denne gangen for det kom noen og forstyrret henne.

Men jeg er sikker på at hun prøver på igjen.

Imens sitter jeg her og koser meg med boken min, hører fuglene har samlet orkesteret sitt til konsert og titusener av hvite kattehår flyr rundt meg.

Det er vår.

I dag

 

 

Der oppe er Romsdalseggen, et av Norges mest populære turmål fot tiden.

 

 

Husker du å tenke selv?

Det er lett å bli revet med av andres tanker og overbevisning

Hvis vi snakker mye med noen som er veldig entusiastisk, er det lett å bli revet med.

Hvis vi ikke er oppmerksom, blir det en form for hjernevasking.

 

Jeg kan selv bli veldig intens, når noe opptar meg.

Er du sårbar, kan jeg være feil samtalepartner for jeg kan være kritisk.

Opptatt som jeg er av hele tiden tenke nytt og annerledes.

Jeg lar meg lett engasjere.

Jeg blir så ivrig at jeg prater i munnen på folk.

Jeg elsker derfor å møte de som er lik meg.

De som popler avgårde på samme vis.

Jeg liker at vi er like ivrige og har mye på hjertet.

Da utveksler vi meninger i munnen på hverandre.

Vi er jo ulike vi mennesker.

For meg er det håpløst, hvis jeg må vente helt til vedkommende er ferdig å prate for da har jeg glemt hva jeg skulle si.

Andre igjen kan da bli veldig frustrert over meg.

Det heter jo at man er uhøflig hvis noen prater i munnen på deg.

 

Nå snakker jeg om hvordan jeg er som venn.

Har jeg noen til healing er jeg jo annerledes.

Da er det opp til den som får healingen om det skal snakkes eller være stille.

Jeg liker å ha litt annerledes tanker innimellom.

Snu og vende litt på såkalte sannheter.

Det er en sterk energi i nye tanker.

 

Jeg liker godt å bidra med mine synspunkter, komme med innspill.

Jeg liker godt at du er uenig med meg også.

Det er ikke bestandig like enkelt for mange er lite villig til å lytte.

Poenget med å dele ulike synspunkter er for meg å lære noe nytt.

Se ting på ulikt perspektiv  for da lærer jeg.

Jeg er derfor veldig glad i samtalepartnere som tåler at jeg sier dem imot og som liker å gjøre det samme med meg.

At vi sammen kan analysere litt.

Jeg kan også bli frustrert når man diskuterer og vedkommende er kun ute etter å fremme sin egen sak, ikke vurdere dine argumenter.

Selvfølgelig er det også viktig hvilken arena vi er på.

At vi ikke bombarderer noen med våre meninger når de ikke har bedt om det.

Der innrømmer jeg glatt at jeg har feilet mange ganger.

Jeg kan nok trå over grensene til noen men er heldigvis blitt flinkere til å passe meg der.

Jeg er en liten filosof, det har jeg vært fra barnsben av.

Jeg spør derfor gjerne hvorfor mener du det?

 

Og det er da du må tenke selv.

Er det du sier riktig for deg eller gjentar du kun en annen?

Tror du på noe kun fordi det bestandig har vært sånn?

Det rare med hjernen vår er at den søker bekreftelser på det vi tror på.

Derfor er det også lett å hjernevaske seg selv.

Vi har også lettere for å kjøpe sannheter fra de som er kjente personer.

Vi glemmer gjerne at de er mennesker som oss.

Se ikke opp til noen så mye at du sluker alt de sier.

Følg ikke strømmen ukritisk.

Og for all del, vær ikke enig med noen for å holde deg inne med vedkommende.

Da er du ikke ekte, den du egentlig skal være, den autentiske deg.

Tenk selv, la oss se deg, ikke en kopi av noen andre

I dag

 

 

 

 

Lara Prescott, Alt vi holdt hemmelig

Leseeksemplar fra Lesetid, Gyldendal

 

Alt vi holdt hemmelig var en kjekk leseopplevelse, veldig annerledes, da man ikke kunne forutse handlingen på noe vis.

I starten var det veldig forvirrende for det var stadig nye fortellerstemmer. For hvert kapittel måtte man derfor først finne ut hvem som talte.

Handlingen er lagt til både Usa og Sovjetunionen ca 1950.

 

Forfatteren skriver bak i boken:

Det er mange bøker som har gjort denne mulig. Først og fremst Boris Pasternaks Doktor Zhivago, en roman som er like relevant og viktig i dag som da den først ble utgitt av Giangiacomo Feltrinelli. Jeg står i evig takknemligetsgjeld til den modige gaven han ga verden.

Under forarbeidene til boken var Peter Finn og Petra Couvèes The Zhivago Affair en uunnværlig ressurs. Takket være Finn og Couvèes henstillinger friga CIA i 2014 nittini notater og rapporter som angår det hemmelige Zhivago-oppdraget. Og det var da jeg så de nå frigjorte dokumentene – med sine svartsladdede og redigerte navn og detaljer, at jeg først ble inspirert til å fylle ut tomrommene med oppdiktet historie.

I hele romanen er det mange direkte beskrivelser og sitater, deriblant utdrag av samtaler, slik de er dokumentert i førstehåndsberetninger.

 

Hvordan de smuglet Dr. Zjivago ut av Sovjetunionen er mye av handlingen i boken. Elskerinnen til Pasternak forteller deler av historien. Hun var hans nære medarbeider og satt også tre år i fengsel på grunn av hans skriverier.

I tillegg følger vi livet til noen av de andre som driver med spionvirksomhet i byrået.

En fengslende og annerledes historie som inspirerte lesegleden min. Anbefales til deg som vil ha en litt annerledes historie. Nå må jeg også definitivt lese Dr Zhivago og se filmen.

 

Aprillesestabelen

Denne gangen ble det nesten slagsmål her, men selv om det er litt murring fortsatt, er april planlagt

Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel

Tonje A. Lissandrin, Venteromsnoveller

Henrik Fram, Anestesi

Anne Mette Hancock, Pitbull

Elizabeth Strout, Olive Kitteridge

Oyinkan Braithwaite, Min søster er seriemorder

Renita D`Silva, Jenta på maleriet

Stein Arne Nistad, Seks dager i april

Nå skal jeg begynne på

T.H. Håvardsen, Galgedans

 

 

 

 

Continue reading “I går gikk det opp et lys for meg igjen.”

Brått ble verden endret.

Friheten vår ble inndratt på ubestemt tid.

Hverdagen min er ikke mye endret.

Jeg er vant til å være alene.

Jeg har mange av dagene for meg selv.

Jeg trenger mye hvile, derfor er jeg også rolig.

 

Jeg har lært meg at uten å tenke positivt, ødelegger jeg livet mitt.

Det vidunderlige livet jeg har.

Jeg gremmes når jeg ser at noen sier positiv tenking er farlig.

Jeg tenker at det er helt tullete å si noe sånt.

De kan si at det er farlig for kroppen hvis en fortrenger det som vondt er.

Det er jeg med på, men uten positiv tenking, ville jeg gjort livet mitt trist.

 

Jeg er takknemlig for at jeg har helse til å reise.

Reisene er lyspunkter i løpet av året som er belønninger.

Jeg føler meg privilegert som kan få nydelige opplevelser utenfor hjemmet.

Suge til meg av andre språk og kulturer før jeg siger ned i godstolen og må hvile igjen.

 

Jeg skulle egentlig dra til England i mai.

Kun et mirakel kan få meg dit slik situasjonen er nå.

Hva hvis jeg ikke hadde evnen til positiv tenking.

Hvordan ville dagene vært her, når den største spenningen er når posten kommer.

Stort sett sitter jeg her alene halve uken.

Akkurat nå er det også lite besøk.

 

Hva hvis jeg ikke hadde evnen til å se alle godene jeg har.

Evnen til å nyte dagene.

Skulle jeg synes synd i meg selv, jeg som har det så godt.

Ja, uten positiv tenking, ville jeg nok det.

Da ville fokuset mitt vært alt jeg mangler, fremfor hva jeg faktisk har.

Jeg tok med pleddet for å sitte litt ute på balkongen.

Det var kaldt og når snøfloksene begynte å dale ned rundt meg, da krøp jeg inn igjen.

Du verden hvor negativt jeg kunne tenkt.

Hvis jeg ville.

Jeg kunne klart å psyket meg ned i motløshet før jeg satte beina på gulvet i det jeg stod opp i dag.

 

Det har jeg ikke lov til.

Jeg er så privilegert på alle vis.

Jeg har et godt liv.

Ja jeg kom meg ikke på tur i mai.

Men forhåpentlig vis kommer det nye turer.

Jeg er heldig, veldig heldig.

Det kommer ikke på tale å droppe positiv tenking.

Jeg skjønner ikke hvordan noen kan tenke den tanken en gang.

I dag

 

Kjenner du at du igjen blir løftet

Igjen smyger energiene seg rundt deg

Forteller deg at du er ikke alene lille venn

Du er aldri alene

Det er så mye å ta inn, så mye å bearbeide

Tunge lavfrekvente energier løses opp

Og inn kommer kjærligheten

 

Ja du kjenner det nå

Det bobler inni deg av forventning, av lettelse

En enorm glede inntar kroppen din

Kjærligheten overvinner alt

Det er jo det vi vet

Den mest høyfrekvente energi som løser opp all smerten

 

Men vi må føle den inni oss

Vi kan ikke vente å få det gitt fra noen andre

Vi kan ikke stå der med lukkede hjerter og rope gi meg kjærlighet, elsk meg

Nei, vi må elske oss selv

Vi må kjenne den fysisk inni oss

Kunne omfavne oss selv og forstå at vi er gode nok

Vi må tilgi våre svakheter

Vi må forstå at det er ok å ha trådd feil i livet.

Noen skjær i sjøen, feiltrinn

Det er erfaring, lærdom, leksjoner vi skal bli rikere av

Livserfaring

At vi gremmes betyr at vi har lært, vi har forstått

Vi har forstått at det er i kjærligheten løsningen ligger

 

Så gå ut i verden og misjoner

Elsk dine medmennesker

Elsk dem mer, jo mindre de føler de fortjener det

Det vil forløse din egen smerte, lindre din egen sorg

Det vil gi deg næringen du har behov for, for å lege ditt eget hjerte

Nå kjenner du kjærligheten

Du kjenner kraften inni deg

Du kjenner hjertet ditt banker

Det banker for deg, det banker med deg, det banker i deg

Det er livet ditt lille venn du kjenner banker

Det er kjærlighet

Det er følelsen av kjærlighet som løfter deg

Det er den du kjenner vibrere inni deg

Omfavn den

I dag