Stein Arne Nistad, Seks dager i april

Stein Arne Nistad, Seks dager i april

Leseeksemplar fra Señorc forlag

Seks dager i april, er den første boken av tre som Nistad har skrevet

Jeg kom tilfeldigvis over de tre historiske bøkene Nistad har skrevet og ble interessert, for jeg skal i gang med å lese meg litt opp på historie om krigen i Norge, spesielt fra evakueringen av Finnmark, da min mor ble evakuert. Bøkene er basert på virkelige historier.

Dette var spennende lesestoff, jeg ble så fengslet at jeg like godt leste ut hele boken i en jafs.279 sider, men en del av det er faktaopplysninger for historien er basert på virkelige hendelser fortalt Nistad av hans familie og andre tidsvitner.

For meg var det så spennende at jeg glemte at krigen er over forlengst, det var nesten så  jeg ikke visste hvordan det ville ende. Nistad skriver veldig fengslende. Jeg likte også de små partiene imellom krigshendelsene om elva og naturen som går sin gang uansett hva som skjer med menneskene.

Sitat

Den tyske soldaten Hans, fortviles over at han og kjæresten ble lurt av Hitlers forlokkende ord:

Og alt stammet fra ordene. Ordene som ble brukt så mange ganger og med så stor kraft og overbevisning at de opphørte å være bare ord, men ble til egne fortelllinger og sannheter. Det var slik han og Liesel hadde blitt forført. Forført av ord som ble gjentatt og gjentatt av en glimrende taler og forførisk leder. Han omskapte enkeltmennesker til en lidenskapelig tilhengerskare, som sammen begynte å tro på ordene han brukte og de fortellingene ordene bar med seg.

Slik ble fortellingene til sannheter så kraftfulle at massene selv ble til fortellingene og til ordene. Mot en slik kraft kunne til slutt ingen ta til motmæle, fordi makten bak massene var blitt altoverskyggende. Den kunne kue enhver opposisjon eller kritikk. Til slutt svant sannheten hen, og de som kjente den, ble tvunget til taushet under overflaten, slik at det til slutt bare var maktens ord og deres fortellinger som sto tilbake. Fra da av kunne HItlers ord og mørke spre seg utover, for det ikke lenger fantes noen annen moral eller andre fortellinger enn hans.

Så kunne ordene og fortellingene bli til handlinger i sannhetens navn, fordi det ikke lenger fantes noen annen sannhet.

 

Fantastisk bekrevet. Forfatteren selv sier at hans tredje boken, Askefall, er den beste, så da gleder jeg meg, for jeg syntes denne var fantastisk. Askefall har handling lagt til Alta og det er i det området min mor kom fra og når man kjører fra Alta til Øksfjord, min mors hjemsted, så passerer man der Tirpitz blir senket. Det får vi høre om i Askefall. Bok to heter Den tapte våren og der får vi følge historien til familiene vi møtte i den første boken.

Det er nesten så jeg ikke greier å vente, vil bare ha mer, men følger planen om en i måneden.

Aprillesestabelen

Denne gangen ble det nesten slagsmål her, men selv om det er litt murring fortsatt, er april planlagt

Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel

Tonje A. Lissandrin, Venteromsnoveller

Henrik Fram, Anestesi

Anne Mette Hancock, Pitbull

Elizabeth Strout, Olive Kitteridge

Oyinkan Braithwaite, Min søster er seriemorder

Renita D`Silva, Jenta på maleriet

 

I dag begynner jeg å lese Lara Prescott, Alt vi holdt hemmelig. Det er Prescotts debutbok, gikk rett inn på amerikanske bestselgerlister når den kom i 2019 og er oversatt til 30 språk. Det blir spennende å se om jeg er enig i de gode kritikkene.

 

 

Seks dager i april er et historisk drama, men også fortellingen om menneskers kjærlighet, tro, overbevisning og valg. Skomakeren Andreas bor i Ofoten på småbruket Bakkan i Pundsvik sammen med kona Elisabeth, den trettenårige datteren Gunvor og hennes seks søsken. Den 9. april 1940 seiler ti tyske krigsskip inn fjorden. Maskinisten Karl er ombord i jageren Erich Köllner. Han forlot kjæresten Liesel i Frankfurt, i en felles tro på at Hitler og at krigen skal skape et nytt og bedre Europa. Den tyske flåten massakrerer de norske panserskipene Eidsvoll og Norge inne på Narvik havn, før tyske styrker besetter byen. I løpet av de neste seks dagene blir den fredfylte fjorden skueplass for de uten sidestykke mest omfattende og brutale krigshandlingene som noen gang er utkjempet i Norge. Karl, Andreas og Gunvor blir en del av en hendelser ingen av dem hadde kunnet forestille seg. Det handler om å overleve – men også om å gjøre valg og følge en overbevisning det er mulig å leve videre med. Seks dager i april er et diktverk men også en fortelling om virkelige hendelser og personer. Den er tro mot historiske fakta og øyenvitneskildringer. Bakteppet for Seks dager i april er angrepet på Norge og slaget om Narvik, men fortellingen handler like mye om alle krigers galskap. Den er derfor uhyggelig relevant også i dag.

Romanen er den første i en serie med tema fra krigen i Nord-Norge. Neste bind Den tapte våren utgis i september 2016.

https://senorc.no/?page_id=1180

 

 

Ikke vær så skråsikker

Jeg får ofte ord dalende ned i hodet mitt.

Det kan være midt under middagslaging, slik som når disse ordene trengte seg på.

Ikke vær så skråsikker.

Eller i dusjen, på vei i senga, i bilen eller under meditasjon.

Plutselig trenger de seg på og vil skrives ned, hvis jeg tillater det.

 

Ofte kan det som kommer, føles veldig riktig.

Jeg kjenner energiene som jeg så ofte gjør når ting blir gitt meg fra åndeverden.

Men jeg påstår aldri noe om hvem som gir meg ordene.

Jeg sier aldri at åndeverden forteller meg hva jeg skal gjøre eller hvordan ting henger sammen.

Jeg sier at jeg tror det er sånn eller jeg føler det.

Hvorfor?

Jo fordi jeg kan ikke vite.

Jeg har ingen bevis.

 

Jeg er klar over at hjernen min kan lure meg til å tro det jeg forer den med.

Slik sett kan jeg være skråsikker på at noe kommer fra åndeverden.

Jeg kan tiltrekke meg bekreftelser på at dette stemmer,

Jeg kunne sagt at åndeverden sier at jeg skal til England i mai.

Istedetfor sa jeg at jeg føler sterkt at jeg skal dit, jeg tror jeg skal dit.

Noe som viste seg å være feil.

Jeg trodde så sterkt at jeg var overbevist om at det skulle jeg…..ihvertfall nesten.

Ihvertfall ikke på dette tidspunktet.

Det som viste seg er at denne tanken ble gitt meg for at jeg skulle beholde den positive tenkingen.

Jeg hadde behov for roen den ga meg.

Det er heller ikke sikkert det ble gitt meg av åndeverden, det kan også være egen hjerne.

Lar du deg lure?

 

Det skader ikke å være litt ydmyk.

Det skader heller ikke å være litt forsiktig, for det er lett å la seg lure.

Både av seg selv og av andre, som kan være veldig overbevisende og høres veldig sannferdig ut.

Skal du lære deg å lytte til hjertet, trenger du ikke være så bastant.

Det vil uansett dytte deg i riktig retning.

Slik jeg har lært det, er det ikke alt åndeverden og hjelperne våre blander seg borti.

Og vi har jo bestandig fri vilje, vi blir ikke styrt på noe vis.

Muligheter åpner seg gjerne men det er helt frivillig om vi benytter oss av de.

Skremselspropaganda, frykt, alt som skader andre, vil ikke komme fra åndeverden, slik jeg ser det.

Ha beina godt plantet på bakken.

Vær jordnær og ydmyk.

Da er du en god ambassadør for spirituell utvikling

I dag

 

 

Renita D`Silva, Jenta på maleriet

Renita D`Silva, Jenta på maleriet

Leseeksemplar fra Anemone forlag

 

Etter en seriemorder er det vel fint igjen med noe lettere. Jeg har lest D`Silva før og likt bøkene hennes godt, så jeg gledet meg til denne.

En mors hemmelighet, Renita D`Silva

Renita D’Silva, En modig datter

 

D`Silva har gjort det igjen, fengslet meg fullstendig med sine fargerike beskrivelser. Hun er født og oppvokst i India, men bor i England så hun kan beskrive  begge land like bra.

Hun er en kunstner i å beskrive omgivelsene så du nærmest er midt i de. 577 sider og jeg ville ikke unnvært noen. Det er som om du både kan lukte og smake det hun beskriver.  Det eneste jeg savner er en solseng og en paraplydrink, mens jeg leser, for dette er en helt perfekt feriebok.

Jeg elsker underholdningsbøker av denne typen og det virker som om Anemone forlag er flink til å plukke de opp, for jeg har fått tre bøker fra de og alle har vært like bra. De lærer meg noe, de fengsler meg, de får meg til å felle en tåre og de er hjertevarme, alt på en gang, Og jeg har ikke betaling for hverken å lese eller skrive om de og de som følger meg vet at jeg er ærlig. Jeg skriver også om de jeg ikke liker like godt. Forrige måned var det bøker som ikke fikk egen omtale til og med.

 

Meg Waite Clayton, Det siste toget til London

Natasha Lester, Den franske fotografen

 

Renita D`Silva nærmer seg Isabel Allende. Dette er historiske bøker med dramatikk, en lite dose romantikk, men også brutal virkelighet fra India og England, ca 1920. Kan dere tenke dere at de unge pikene blir giftet bort til gamle menn, mot sin vilje, for å ære familien og når så den gamle dør, må de unge enkene brennes på bålet sammen med sin mann. Det er jo hjerterått fullstendig.

Nekter de, vanærer de familien så ingen vil vite av dem lenger. For ikke å snakke om hvis de gifter seg med en kasteløs. Da er du kastet ut av både familie og landsby.

En veldig bra bok som jeg anbefaler på det varmeste og har du ikke oppdaget Renita D`Silva, ja da har du mange sterke leseopplevelser i vente, for dette er ikke gjennomromantisert på noe måte, men likevel underholdning på sitt beste, for meg ihvertfall.

Sitat:

Det er et helt samfunn av mennesker som bor her ved siden av jernbanelinjen, oppdager Margaret forskrekket da toget har passert. På den andre siden av sporene gjør menn fra seg. Andre vasker søvnen ut av øynene med vann fra bøtter.

Familier sover inne i hule sementrør, oppå dem, og er tilsynelatende ikke oppmerksomme på, eller har vennet seg til, støyen, og til at boligene deres, hvis man kan kalle dem det, rister og skaker av vibrasjonen fra skinnene hver gang togene passerer.

Kvinner skravler med hverandre mens de kaster mugger med vann over sprellende, nakne barn. Damp, angende av krydder bølger opp fra leirpotter som putrer over utendørs ildsteder.

En selger har satt opp en baldakin, stoffet er forrevent og fillete, og brygger te og kaffe, koker ris og tilbereder sterkt oransje godbiter i en kjele med boblende olje. En hel flokk mennesker samler seg rundt ham, folk vandrer rundt og deler ris og snacks, drikkevarer og anekdoter.

Latter fra barna som leker nede på skinnene – og som hopper unna når skinnene begynner å vibrere og varsler om et kommende tog – farger luften, som er full av marineblå flekker av røyk og munterhet, krydderier og sladder.

Det er dypt rørende og tankevekkende – alle disse menneskene som lever sitt liv under slike kummerlige kår, og som likevel virker lykkelige, tilfreds med sin lodd.

Veldig bra oversatt også, synes jeg.

Sukk, da har jeg forlatt India og begir meg over til andre verdenskrig.

 

Stein Arne Nistad, Seks dager i april. Omslaget forteller: Seks dager i april er et diktverk basert på virkelige hendelser, tidsvitner og historiske fakta. Utgangspunktet er krigen i Norge, men boken handler også om alle krigers galskap. Den er svært relevant også i dag.

 

Aprillesestabelen

Denne gangen ble det nesten slagsmål her, men selv om det er litt murring fortsatt, er april planlagt

Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel

Tonje A. Lissandrin, Venteromsnoveller

Henrik Fram, Anestesi

Anne Mette Hancock, Pitbull

Elizabeth Strout, Olive Kitteridge

Oyinkan Braithwaite, Min søster er seriemorder

 

 

Et romantisk, spennende og frodig familiedrama fra fargerike India.

Emmas bestemor Margaret ligger for døden, og hun har et siste ønske: å finne Archana. Hun gir Emma et mystisk maleri av en jente med triste øyne og skjøtet til et hus i India. Nå ber Margaret Emma om å gi maleriet til Archana og – viktigst av alt – be om at Archana må tilgi henne.

Dermed legger Emma ut på en reise som fører henne til hjertet av India, til et forfallent hus overgrodd med eføy. Og når hun finner Archana, vil hemmeligheten Margaret har bevart i over sytti år til slutt bli avslørt – fortellingen om en dag som ble tilbrakt ved en bekk full av vannliljer, der et svik skulle skille tre mennesker for alltid.

Renita D’Silva har skrevet sju romaner som alle har handling fra India og England. Forfatteren er født og oppvokst i India, men bor nå i London sammen med sin familie. To av hennes tidligere romaner, En mors hemmelighet og En modig datter, er utgitt på norsk av et annet forlag.

Slørene faller i det dere åpner opp

Slørene faller i det dere åpner opp

Med ett ser dere mye klarere

Dere legger ned våpnene dere før har brukt

Det blir nok å bare være

Dere trenger ikke gå i krigen for å opplyse andre

Dere trenger ikke advare, rope høyt, protestere

Dere vil se dere har fått en annet våpen

Et våpen som kun kan brukes i det godes tjeneste

Dere vil oppdage at det er det sterkeste våpenet.

Det er tankekraften deres

Når dere først tar tilbake den, er dere uslåelig

Det å ha fokus på hva dere ønsker fremfor å slå tilbake på det dere ikke vil ha

Dere vil se mer og mer at det vil ikke nytte å gå i kamp

En kamp erstatter en ny

Det vil aldri bli fred

Så legg ned våpnene

Ikke vær med i krigen om ordene

Hvem har rett, jeg vil ha rett, gå din vei, dette vil jeg ikke ha, kom ikke her å true meg, jeg protesterer, du får ikke tak i meg, jeg vinner, jeg vinner

Ja hva vinner du

Jo du vinner en ny kamp

 

Forstå nå at dette er ikke veien å gå

Veien du skal gå er gjennom ordet om kjærlighet

For hver en som finner seg selv i kjærlighet, jo nærmere er freden

Husk du er en magnet

Du skaper mer av det som står ditt hjerte nærmest

Velg derfor riktig

Ha fokus på det du ønsker som resultat, ikke det som er stridens kjerne

Ha tillit til det som er større

Forstå at du kan ikke redde verden med å være i konstant strid.

Du vil bare få mer og mer og mer

Du ser det allerede

En sak erstattes av en ny

Det er ved på bålet til de som vil kue deg

Du føyer dem enda du tror du viser motstand

Du er der de ønsker å ha deg

De tråkker på deg, de jubler over kampene dine for du gir dem styrke

Frykt avler frykt og i frykten har makten ligget

 

Men nå er det nye tider

Vi setter nye mål

Nå skal vi skape fred

I dag

 

Mennesket har store følelser å håndtere

 

Mennesket har store følelser å håndtere

Ofte omfavner vi de som ikke gagner oss istedetfor å ha fokus på de som gjør oss godt

Frykt føles veldig sterkt men har en lav frekvens

Frykten er viktig for mennesket

Det har fulgt mennesket siden det kom til jorden

Den gangen var mennesket avhengig av følelsen av frykt

Den kunne være avgjørende for liv og død

Det var en farlig verden

Det var viktig å kunne være i alarmberedskap natt og dag

Denne følelsen var så sterk og så viktig at det har fulgt mennesket siden

 

I dagens samfunn har man også behov for å kunne være i alarmberedskap

Frykten er fortsatt viktig

Man har behov for å kunne passe på så man unngår fare

Men man må ikke være konstant i beredskap, kun når det er nødvendig

Likevel blir ofte frykten dominerende for mange

Den preger livet til den enkelte mye mer enn det som er bra for de

Frykten svekker  immunforsvaret og ødelegger for rasjonell tankegang

Det er derfor viktig å holde den på et så lavt nivå som mulig

Ikke fjerne den helt men ha kontroll på den

Bruke den til det den skal brukes til, nemlig holde en borte fra fare

Eller gripe inn for å forhindre at noe skjer

En alarmberedskap man kan skru av og på, etter behov

Ikke en beredskap man skal ha døgnet rundt

 

Også de mest rolige har som regel noe frykt i seg

Ett eller annet de kan projisere frykten over på

Dette er et redskap som de bruker for å holde frykten nede.

Hos noen kan de få utløp for den i trafikken ved å kunne irritere seg over sine medtrafikanter

Det er en måte å forløse frykt på

Eller de kan ha temaer de er opptatt av som for eksempel miljø eller innvandring

Noen kan ha tendenser til fanatisme ved kosthold og trening.

Men andre tyr til stimuli som nikotin eller alkohol

 

Det merkelige er at mange velger å frykte det de ikke kan påvirke

Det de kan påvirke som er reelle farer, velger de å overse

For eksempel det vi nevnte med sunn livsstil

Istedenfor å se på egne vaner, uvaner, som jo er aller viktigst, lar de heller frykten omfavne de store endringene i samfunnet rundt seg, der de ikke har påvirkningskraft

Det er det enkleste for da slipper de selv å gjøre endringer

Å se disse tankemønstrene hos seg selv, kan  være utfordrende

De fleste mennesker ser lettere det som burde endres hos andre, ikke med seg selv

Å skulle endre seg selv kan nemlig være en utfordrende sak

Og det kan være og føles svært ubehagelig

Det er nemlig en følelse mennesket liker godt og det er følelsen av å mestre, å være mest mulig feilfri

Å se ting ved seg selv som burde endres, ja da må man erkjenne at man ikke er så perfekt som man kanskje har lyst til å tro

Da sniker det seg lett inn en annen følelse man ikke liker, nemlig nedrelagsfølelsen, følelsen av ikke å være bra nok

 

Ja mennesket har mange følelser

Å kunne se hva som ligger til grunn for hva man føler, et ikke enkelt

Det er langvarige prosesser

Det føles ofte enklere å stikke hodet i sanden og ikke se

Heller skylde på alle andre eller alt annet, som skjer rundt en, som en selv ikke er skyld i

Men det hele koker ned til en ting

Man kan ikke endre alle andre eller de store omveltningene som skjer i verden

Man kan kun endre seg selv

Og hver og en som tør å utfordre seg selv og gjøre de endringer som skal til for å skape fred, ikke frykt, ja de bidrar til en bedre verden

Måtte det bare bli mange nok av dem

Da vil verden bli et bedre sted å leve og menneskene vil foretrekke ro, kjærlighet og harmoni, fremfor å leve et liv i frykt

Takk

 

Frykt er et tema for tiden. I går hadde jeg dette innlegget:

Kjære menneskebarn Hva har dere lært

Ps. Kun tanker som seilet inn i hodet mitt, er ikke nødvendigvis den hele og fulle sannhet.

 

Kjære menneskebarn Hva har dere lært

 

Kjære menneskebarn

Hva har dere lært

Dere vet at frykten holder dere nede

Dere vet at frykten svekker dere

De som vil ha makt er avhengig av deres frykt

Likevel faller dere ned i fryktfellen gang på gang

Målet er å heve bevisstheten

Åpne opp for nye dimensjoner

Heve frekvensene på energiene

Dere har nå blitt gitt det dere kaller bevis

Dere ser at det hjelper når hele verden står samlet

Likevel faller dere tilbake til det gamle fryktmønsteret

Det er som om det er dette dere ønsker

Hva med det gode, kjærligheten, ønske om å hjelpe verden

Hva med tilliten til det som er større enn dere

Det dere akkurat har fått se fungerer

Konspirasjonsteorier og frykt, dere er magneter

Det har dere fått lærdom om

Dere suger til dere mer av det som er deres fokus

Dere lar dere bruke

Igjen lar dere noen manipulere dere

Dere faller så lett som fluer

Dere søker inn i frykten på nytt

Frykt istedetfor kjærlighet

Dere blir gitt redskapene

Dere ser hva dere skaper i felleskap

Hvordan en hel verden kan løftes i frekvens

Bestem dere

Vær en del av det gode

La ikke frykten igjen få innpass i dere

Husk kjærlighetens makt

Ha fokus på det dere ønsker

Fremelsk det gode

Bruk meditasjonen, verktøyet dere har for å skape

Skap en bedre verden

Ha tillit, gi slipp på frykten

Sammen kan dere gjøre verden til et bedre sted

I dag

 

 

Oyinkan Braithwaite, Min søster er seriemorder

Oyinkan Braithwaite, Min søster er seriemorder

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Denne var jeg spent på, om det stemmer at den er så bra som alle omtalene sier. Er ikke bestandig det stemmer, så da var det bare å lese og se hva jeg synes. Bak i boken er det flere sider med gode omtaler.

Etter å ha lest den, tenker jeg at du verden det var merkelig at denne har fått så mange gode omtaler, selv om den var ekstraordinær. Det er liksom ikke type bok til å få alle gode priser. Det er ofte de bøkene med litt annet innhold liksom. Ofte de man ikke skjønner seg på.

Jeg koste meg gjennom sidene, den var lettlest, 230 sider og mye luft.

Den er originalt skrevet, plottet har jeg aldri vært borti.Jeg humret og lo. Og det vil jeg si, at det er mørk humor vi snakker om her.

Nå har jeg lest noen psykologiske thrillere som skulle være kjempespennende men de var ikke så spennende for meg, denne derimot, den syntes jeg var spennende.

Det dukket nemlig opp mange grublingsspørsmål underveis. Hvem er drept, hvem blir drept, hvem får skylden, vil mannen i koma våkne opp, hvilken rolle spiller moren, hva skjedde med faren,  hva skjer med den pene legen og hvem vil sitte i saksa til slutt. Slik grublet jeg meg gjennom boka mens jeg smålo over måten den er skrevet på.

Sitat fra da de frakter ut et lik:

“Vær så snill og hold på heisen!” ropte en stemme. I øyekroken så jeg at Ayoola var i ferd med å trykke på knappen, den som hindrer dørene i å lukkes. Jeg slo vekk hånden hennes og trykket på knappen til første etasje, flere ganger, i rask rekkefølge. I det dørene lukket seg, fikk jeg et glimt av en ung mors skuffede ansikt. Jeg følte meg litt kjip – hun hadde et spedbarn i den ene armen og to bager i den andre –  men ikke kjip nok til å risikere fengsel. Dessuten, hva slags muffens var det hun drev med, som fløy omkring på denne tiden av døgnet med et spedbarn på armen?

 

Haha, tok du den eller?

 

Sitat:

“Din far var en fantastisk mann. Han tok alltid kontakt for å høre om jeg hadde det bra og han hjalp meg å finansiere utdannelsen min…” Jeg er fristet til å informere henne om at han hadde flere elskerinner ved diverse universiteter i Lagos. Vi mistet tellingen for lenge siden. Han fortalte meg en gang at du må fore kua før du slakter den; det var en livsstil.

Jeg svarer enkelt: ” Ja, han støttet mange økonomisk. Har du nok penger, er studiner det samme for menn som planktom er for hvaler

 

For meg var det en gjennomgående herlig ironisk humor  med en underliggende spenning. Og nettopp det at du ikke kunne forutse hva som skulle skje, fordi det var så sykt, ble det morsomt. Ikke enkelt å være storesøster til en seriemorder og ha lært at du har ansvar for å passe på lillesøsteren din.

Anbefales alle som klarer å more seg selv om det som foregår ikke er helt stuerent, for å si det mildt.

Og jeg er slett ikke enkel når det gjelder humoriske bøker, men denne var midt i blinken.

Aprillesestabelen

Denne gangen ble det nesten slagsmål her, men selv om det er litt murring fortsatt, er april planlagt

Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel

Tonje A. Lissandrin, Venteromsnoveller

Henrik Fram, Anestesi

Anne Mette Hancock, Pitbull

Elizabeth Strout, Olive Kitteridge

 

Nå leser jeg Renita D`Silva, Jenta på maleriet

 

 

Min søster er seriemorder av Oyinkan Braithwaite er garantert ulik alle andre seriemorder-thrillere du har lest, selv om historien inneholder drap store mengder blod, uhygge og til og med en politietterforskning.

Romanen handler om de to søstrene Korede og Ayoola, som har vokst opp med en sadistisk far og en dominerende mor i et pent strøk i Lagos. Faren døde i en ulykke for noen år siden, og de to søstrene stoler bare på hverandre.

Historien starter med at Korede blir avbrutt i middagen av et nødanrop fra søsteren Ayoola, da vet hun hva hun må gjøre: Finne frem blekemiddel, gummihansker og nerver av stål. Dette er den tredje kjæresten Ayoola har drept. Korede burde ha gått til politiet, men hun er glad i søsteren sin, og som man sier: Familien kommer først. For blod er tykkere – men vanskeligere å fjerne fra teppet – enn vann.

Priser og nominasjoner:

  • Nominert til Booker-prisen i 2019
  • Nominert til International Dublin Literary Award i 2020
  • Vinner av LA Times Book Prize for Mystery and Thriller i 2019
  • Vinner av Amazon Publishing Reader’s Awards for beste debutroman i 2019
  • Vinner av Anthony Award for beste roman i 2019
  • Utvalgt til Guardian, Daily Mail og Cosmopolitans “Beste sommerbok” i 2019

Lar du deg lure?

 

 

Hjernen vår er en forunderlig ting.

Det er mulig å få oss til å tro nesten hva som helst, hvis vi går inn for det.

Vi kan bli rundlurt, hvis vi er godtroende.

Også av de vi er glad i.

Vi tror jo ikke de vil lure oss.

I dag blir vi også lurt via sosiale media.

Vi blir presentert for mye som ikke har rot i virkeligheten.

Veldig mye er falskt.

Kun for å få oss til å tro.

Mennesker som gir seg ut for å være andre.

Gode råd som ikke er gode.

Fine ting, lagd for deling som lager trøbbel, både for oss selv og våre venner.

 

Men vet du hva det skumleste er?

Jo det er at du selv er den du skal være mest oppmerksom på.

Du er den som lar deg lure.

Det er du som kan få deg selv til å tro hva som helst.

Jeg snakker ofte og gjerne om det å følge hjertet.

Det jeg ikke har snakket så mye om, er at du da kan lure deg selv.

 

Jeg har gang på gang sagt at hjertet roper ikke om de store drømmene.

Det dytter deg bare små steg fremover.

Men jeg har ikke sagt så mye hvorfor det vil du skal være forsiktig med de store stegene.

Dette kan være et ledd i det å ikke la deg lure av hjernen.

Hvis du tar bare små steg, gjør det nemlig ikke så mye om du tar feil avgjørelse.

Hvis du derimot går for den store drømmen og det innebærer å kaste alt du har, da kan du gjøre noe du angrer veldig på.

For i det du jobber med drømmene, kan det føles så riktig.

Du kan lure deg selv trill rundt, hvis du ikke er oppmerksom.

 

Hvor mange ganger har jeg ikke hørt noen si at de var så sikker på at det var noe de skulle.

De gikk for drømmen.

De fikk bekreftelser og alt så og føltes riktig ut, men så fikk de døren i fleisen og alt raknet.

Hvis vi skal tro at vi får det som vi er ment til, hvorfor stenges så døren når vi er godt på vei?

 

Veldig ofte er det at tiden ikke er inne.

Vi mennesker tror at når noe skal skje, ja da går vi for det, med en gang.

Vi kaster oss rundt og kjører på.

Men vi har ikke tidsperspektivet på det vi skal.

Da er det veldig lett å lure seg selv.

Det kan også være hindringer i veien, som vi ikke ser.

Ofte får vi bekreftelser i ettertid, som viser oss at det var bra det gikk som det gikk.

Selv om det kan føles skuffende i det vi får beskjeden.

Hjertet vårt vet nemlig veien fremover, det gjør ikke hjernen.

 

La oss ta et konkret eksempel.

Jeg skulle på kurs nå i mai, et nytt kreativt kurs.

Jeg hadde et i fjor og jeg ……..følte…… jeg skulle ha et nytt.

Jeg bestilte derfor like etter at jeg kom hjem i fjor.

Jeg overbeviste meg selv om at dette var riktig.

Selv når viruset nå bredde seg ut over verden, fortsatte jeg å jobbe med tanken at jeg skulle dra i mai.

Jeg la alt til rette for bekreftelse.

Jeg visualiserte at jeg var tilbake på skolen.

Det var like før jeg begynte å pakke, så sikker var jeg på at jeg skulle dra.

Hjernen min ville gjerne tro på det.

Nå visste jeg denne gangen at det kanskje ble avlyst.

Men poenget er der.

Jeg følte sterkt at jeg skulle dit i mai i år, noe jeg ikke skulle.

Hvis jeg ikke er oppmerksom, så kunne jeg lurt meg selv trill rundt til å tro på noe som ikke stemte.

Hvis vi bare tror nok, kan vi få hjernen vår til å tro på hva som helst.

 

Derfor blir vi ofte lurt.

Vi blir lurt av oss selv.

Vi vil så gjerne tro.

Derfor er det ofte jeg sier, vær skeptisk.

Mange er ute etter å lure deg, også i bransjen for det spirituelle.

Lærere som mener de har den fulle sannhet, vær kritisk.

For ikke snakke om de som vil ha hjertet ditt.

La ingen tråkke på deg, det er ikke kjærlighet.

Hvis noen ber deg dele noe til alle dine venner, spør deg selv hvorfor de vil dette.

 

Det er ikke enkelt dette, for vi skal tro på det hjertet sier, men samtidig skal vi bevare fornuften.

Når vi jobber med loven om tiltrekning, ber vi om at det som er riktig for oss, legges til rette.

Som jeg sa i livesendingen jeg hadde forleden, så nytter det ikke å be om lottogevinster.

Vi skal be om at vi skal ha det vi trenger, for å ha det godt.

Jeg skulle ikke på kurs denne gang.

Det jeg imidlertid vet, er at drømmen om at jeg skulle dit, hjalp meg.

Den hjalp meg til å holde min indre ro, midt oppe i fryktdramaet vi nå har opplevd.

Nå har jeg derfor flyttet fokuset mitt til neste tur, i juli.

Cruise i Middelhavet, fra Roma til Venezia.

Det er heller ikke mye sannsynlig.

Likevel visualiserer jeg at jeg er der også.

Så bruk drømmene dine for alt de er verd, som drivkraft

Stol så på at det du skal, det legger seg til rette.

Jeg tror at det som er bra for meg, det får jeg

Det gir meg en indre ro som er nydelig

I dag

 

Avlyst, nå gråter jeg

Posted by Lillasjel on Thursday, April 9, 2020

 

 

Erica James, Hagene i Italia

Erica James, Hagene i Italia

Leseeksemplar fra Bastion

Så er jeg klar for en feelgood. Jeg har lest alle bøkene av Erica James og likt de godt. Det jeg liker ved henne er at alt er ikke rosenrød glamor, det er utfordringer i livet rett og slett, som vi må deale med.

Dette er type lett underholdning, en sjanger som selger godt.

Jeg er sikker på at mange vil elske denne boken.

I likhet med når jeg leste den siste Sarah Jio, som også har fantastiske omtaler, så ble jeg skuffet.

Jeg liker så godt å lese historie tilbake i tid, men her var det ikke det. Jeg syntes den begynte så flott og jeg storkoste meg, for jeg likte den lette humoren med småerting mellom personene. Men etter et par hundre sider, ble det bare hjerte og smerte i ene forholdet etter det andre. Det andre elsker å lese, blir kjedelig for meg.

Jeg er så glad i Erica James’ bøker men denne gangen ble jeg skuffet.

Jeg er derimot hundre prosent sikker på at dette er en roman, veldig mange vil kose seg med.

Her er linker til de fire første bøkene av Erica James.

Erica James, Alt i et øyeblikk

Erica James, Lyden av en lerke

Erica James, Det lille pianohuset

Erica James, Blomsterårene

 

Aprillesestabelen

Denne gangen ble det nesten slagsmål her, men selv om det er litt murring fortsatt, er april planlagt

Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel

Tonje A. Lissandrin, Venteromsnoveller

Henrik Fram, Anestesi

Anne Mette Hancock, Pitbull

Elizabeth Strout, Olive Kitteridge

 

Nå skal jeg lese Oinkan Braithwaite, Min søster er seriemorder

 

Bestselgende Erica James har skrevet en av sine aller beste romaner om kjærlighet og vennskap, og de opplevelsene man får ved å gripe de sjansene livet byr på. James har solgt over 100.000 bøker i Norge og toppet bestselgerlistene flere ganger.

Den lekre brosjyren frister med et besøk til Comosjøens mest fortryllende hager …

For Helen blir den lokale hageklubben og den kommende ferieturen redningen fra en kjedelig hverdag. Mens for Lucy byr Italia-turen på mer enn bare en ferie i vakre omgivelser. Comosjøen er der faren hennes bor, og den siste gangen hun så ham var hun bare en tenåring. Kan turen føre til en forsoning mellom dem?

Den etterlengtede og uskyldige reisen til Italia vil by på overraskelser og opplevelser som blir skjellsettende for alle klubbens medlemmer.

Avlyst, nå gråter jeg

 

Avlyst, nå gråter jeg

Fikk melding i dag om at kurset mitt 9. mai på Arthur Findlay college er avlyst.

Skolen vil fortsatt holde stengt.

Tror du at jeg gråter?

Kjenner du meg ikke bedre enn så.

Haha, ja de som følger meg, vet at jeg ikke gråter.

For det første er det en bagatell at jeg ikke kommer meg på kurs.

Det spiller ingen rolle for meg personlig.

Jeg lever et liv i overflod, jeg har det trygt og godt.

Det er det som betyr noe, ikke om en tur blir avlyst for meg.

Det er veldig trist for skolen, som må holde stengt.

Trist for alle som blir alvorlig berørt, både av sykdom og økonomisk.

Det har store ringvirkninger når ting må avlyses.

Vi får krysse fingrene at de aller fleste klarer seg økonomisk.

 

Så vil nok noen også si:

Ja men du som sier at bare man visualiserer, så blir det lagt til rette for deg.

Du hadde jo sånn troen.

Ja, det kan de si og svar skal de få.

De som så livesendingen jeg hadde nå sist, 09.04, hørte jeg si dette.

Da visste jeg ikke enda at det var avlyst, hadde ikke sjekket mail.

Jeg sa at det er ikke bare å bestille lottogevinst og tror at du skal vinne millioner.

Det er ikke slik det foregår.

Du skal ha fokus og visualisere at du har det bra, ikke at du skal bli søkkrik.

Og nettopp slik er det nå.

 

Jeg så for meg i tankene at jeg skulle til Arthur Findlay.

Noe jeg også skal, men ikke akkurat nå.

Fordi akkurat nå ligger ikke forholdene tilrette for det.

Akkurat nå er det best at jeg og andre holder seg i ro.

Derfor stenger også skolen, selv om det ikke har vært noen som har vært syke der.

De gjør det av sikkerthetshensyn.

Derfor blir det ikke tur.

Jeg taper ikke pengene mine.

Hotell er forhåndsbetalt, det fikk jeg flytte.

Togbilletter hadde jeg av en forunderlig årsak, tatt refunderbare, for første gang.

Pengene for kurset, var kun depositum og det flytter de til september, når jeg har booket neste kurs.

Da er det bare fly igjen og blir ikke det kansellert, får jeg det igjen på forsikringen.

Altså ingenting tapt, annet enn at jeg selvfølgelig hadde veldig lyst til å dra.

Da er det greit å lene seg tilbake og tenke at det var slett ikke meningen akkurat nå.

Men jeg skal på et nytt kreativt kurs en annen gang.

Neste gang er det transemeditasjon jeg skal på og neste år er det svensk uke.

Så får vi se om det blir to turer neste år.

Jeg drar til Arthur Findlay igjen så snart det legger seg til rette for meg.

Enn så lenge, drar jeg i tankene.

I dag