Lille Linerle, var første bok i det Bjerkli kaller Kodaltrilogien. Bok to er Stella Polaris. De kan leses frittstående, men i siste bok nøstes personenes historier sammen, så det er fint å ha lest de sammenhengende.
Bjerkli skriver uten mye utenomsnakk, ikke side på side med detaljer som ikke er nødvendig for historien. Det liker jeg. Den er lettlest og den har et fint driv i seg, spenning gjennom hele boken.
Hun skriver også om vanlige mennesker, som kanskje tar feil valg i livet. Kanskje det er det som blir mest gripende med hennes bøker, det at vi kan tenke: Hva ville vi selv gjort hvis vi stod i denne situasjonen. Hvordan ville vi handlet. Det handler dessuten om barn, og ikke noe blir så sårt som når det er barn som står i fokus.
Nå må det sies at det var veldig til tragedier det skulle bli på en gang i Sandefjordsområdet. Jeg har et par invitasjoner dit av hyggelige mennesker, men nå lurer jeg på om jeg skal ligge unna.
Det ene barnet forsvinner etter det andre og mennesker blir tatt livet av.
De som ikke kan fordra makabre detaljer, kan slappe av, men spenning må dere tåle, for det er høyt tempo gjennom hele boken og den er vanskelig å legge fra seg, når du først har kommet i gang.
Bittelitt av spenningen ble borte for meg når det gjelder Tobias sin forsvinning, i og med at vi får vite med en gang hva som skjer med han. Jeg kunne kanskje tenkt meg at forklaringen kom i små deler, litt lenger ut i boken, men skulle vi fundert på det også, ville det kanskje blitt ulidelig å komme seg gjennom. Djevelens yngel anbefales alle krimelskere.
Ni år gamle Eivind blir kidnappet av en kvinne midt i Sandefjord sentrum, samme dag som 17 år gamle Tobias forsvinner under en sykkeltur i Kodal. Politiførstebetjent Håkon Haakonsen fokuserer først og fremst på Eivinds forsvinning. Hvem vil kidnappe en ni år gammel gutt? Da han etter hvert får mistanke om at kidnapperen er guttens halvsøster, Mari, som forsvant for mange år siden, blir det enda mer uforståelig. Hvorfor har hun kommet tilbake og tatt med seg lillebroren sin? Da sykkelen til Tobias blir funnet, skjønner Håkon at heller ikke Tobias har forsvunnet frivillig. Noe har skjedd ham, men det finnes ingen spor. Midt i kaoset får Håkon også en drapssak i hendene. Har de tre sakene noen sammenheng?
Dette er den siste boka i Kodal-trilogien. Hver bok kan lese frittstående, men vi møter de samme menneskene i ulike roller gjennom bøkene. Og i denne siste dras trådene tilbake til Mari, som forsvant i Lille Linerle.
Det har vært mye god underholdning, sterke leseopplevelser men også noen skuffelser.
I tillegg kom det til Krigslys i Aschehougs leseutfordring, i gruppen Det må du lese, samt to bøker i Ulestkonkurransen til Bookis.com, der jeg er med i juryen. 6 bøker blir plukket ut hver måned og leserne kan være med å avgjøre hvem som vinner.
Har du en norsk ukjent forfatter du vil fremme, så gå inn på Bookis.com og nominere. Nye blir utvalgt hver måned fremover og de som nomineres er med i utvelgelsene gjennom hele konkurransen. De som blir valgt ut, kan ikke nomineres igjen.
En av bøkene i Ulest konkurransen jeg valgte å lese var:
Marita Hansen, Og hver morgen våkner jeg
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Dette er en sterk, sår bok om sorg, rett og slett. Jeg hadde tårer i øynene mange ganger, for Hansen skriver seg rett inn i følelsesregisteret mitt. Det er en tynn bok, rask å lese, men en bok som setter spor i hjertet. Akkurat slik kjennes stor sorg ut tenker jeg. Anbefales.
Dette er leseopplevelser som jeg er svært takknemlig for å få. Det å være bokblogger er mye arbeid, timevis med skriving og publisering, uten lønn, men man får en del bøker tilsendt og da ofte bøker man selv ikke ville plukket ut i butikken. Jeg kjøper jo fortsatt bøker, kjøpte tre bøker fra Forlaget Press, denne uken. Det dukker derfor opp juveler, som de var, begge de nominerte bøkene jeg leste i konkurransen. Det er jeg svært takknemlig for.
«Vi har allerede valgt hverandre. Jeg kjenner det når jeg holder hånden hans, denne selvfølgeligheten imellom oss, huden hans mot min, det er det mellomrommet som er vårt, det er der vi finnes.»
På forsommeren 2013 treffer Marita Vidar. De får 231 dager sammen før han brått og uventet dør i armene hennes. Han finnes ikke lenger.
Og hver morgen våkner jeg er en historie om sorg, men aller mest om håp, tilknytning og kjærlighet. Den forteller om hvor umulig det er å forstå at den man elsker er borte, men at man allikevel må. Det er en bok om å gå videre etter at det mest utenkelige har skjedd, når hele verden er annerledes og likevel som før.
«Hans død blir et premiss som lyser opp fra baksiden av øynene mine, skinner ut på alt jeg ser. Er det slik jeg skal møte alt for resten av min tid? Er det dette som er sorg, hans død eksisterende i min levende kropp?»
Tiril Broch Aakre, Mødre og døtre
Leseeksemplar fra Flamme forlag
Bok nummer to jeg valgte å lese i Ulestkonkurransen og enda en sterk leseeopplevelse.
Boken handler om forfatterens forhold til moren, som var psykisk syk og endte opp med å ta sitt eget liv.
Sårt, men ærlig og direkte beskrevet, hvor hjelpesløs man er, når ens egen mor er psykisk syk og man ikke får til å hjelpe. Har også forståelse for at man må holde avstand for ikke selv å bli dratt ned.
Geir Stian Ulstein, Min kraft – Et liv med helbredende hender
En biografi om healeren Bergit Loen Hatlenes
Leseeksemplar fra Gyldendal
Dette er en bok om healeren Bergit. Hun har en sterk, åpen healingkanal.
Jeg holder selv på med healing og var spent på å lese om Bergit.
I førsten ble jeg litt skremt for at dette var en bok full av gammel fryktbasert lære om healing, med forbannelser og at det er en gave kun gitt til noen få, osv.
Men etterhvert i boken ser jeg at hun fanger opp mer av de nyere tankene om hva healing egentlig er, nemlig formidling av energi. At vi som healer kun er et redskap, som en støpsel du setter i veggen for å lede energi, at kraften kommer fra noe større enn oss.
Hun tar også for seg dette med ønsker, at vi selv kan være med å skape, at vi kan ta valg for hva vi ønsker i livet, selvfølgelig med det gode i tankene og like selvfølgelig rår vi ikke over vår siste dag.
Jeg er også veldig enig i det Bergit sier at det er ikke bare å gå på et kurs og du er ferdig til å ta imot klienter og være healer, men min tro sier at vi alle kan lære å heale.
Det krever derimot år med trening for å åpne opp og det er ikke alle som får kanalen sterk og åpen nok. Slik er det i alle yrker. Alle kan bli leger, lærere og prester, osv, også, men slett ikke alle passer til det og veldig mange er ikke god til det heller. En healer krever nitidig arbeid, for her er det sanser som må brukes og man skal også ha andre gode egenskaper, slik Bergit sier, evne til å ha føttene godt plantet på jorda og være ydmyk.
Spennende er det også det hun forteller om telepati, vi kan kommunisere på avstand, uten å være i kontakt med hverandre.
Bergit følger stemmen i hjertet sitt og lar seg lede og er det noe som jeg lever etter, så er det nettopp dette.
Alt i alt finner jeg boken om Bergit veldig interessant og jeg anbefaler alle som er interessert i det spirituelle om å lese om denne fantastiske kvinnen som har hatt mot til å bruke healingen som sin livsoppgave.
Takk til Bergit for det fantastiske arbeidet hun har gjort for sine medmennesker.
«Det var ikke noe uvanlig ved min fødsel, med unntak av at jeg døde tre år før jeg kom til verden. Heller ikke oppveksten min var spesielt merkverdig, bortsett fra at jeg bodde på en gård tynget av en gammel forbannelse, en forbannelse som ikke var en myte, men levende til stede. Med meg, derimot, var det noe merkelig.»
Som ung pike ble Bergit Loen Hatlenes innviet i en tradisjon som strekker seg langt tilbake i slekten. Med varme hender kan Bergit helbrede trengende mennesker. Siden 1970-tallet har flere tusen syke, ofte som en siste utvei, oppsøkt gården hennes på Selje i Stad kommune. Resultatene er forbløffende.
Gjennom møter med forfatteren Geir Stian Ulstein spinnes Bergits historie bakover i tid mot barndommen, videre til samarbeidet med den legendariske sjamanen Mikkel Gaup og samlivet med sin karismatiske ektemann, grønlandsfareren Anders Hatlenes, og helt opp til vår egen tid. Det er et liv i makt og avmakt. For hva er det som skjer med menneskene som legger seg under Bergits hender?
Min kraft er en historie om trøst, lindring og helbredelse.
Meg Waite Clayton, Det siste toget til London
Leseeksemplar fra Anemone forlag
Ojojoj, der kom det en og spratt til topps. Dagen i går forsvant mellom sidene på denne romanen.
Jeg begynte dagen før og tenkte at sukk, dette blir trist lesing, for det er bestandig trist å lese om ondskapen når nazistene toget frem. At mennesker kan være så onde, det har jeg vanskelig for å forstå, men slik var det dessverre.
Jeg skulle lese noen sider til i går og der ble jeg sittende helt til kvelden.Dagen forsvant rett og slett. Jeg tørket snørr og tårer, og greide ikke å legge boken fra meg, før jeg kunne legge den sammen som ferdig lest.
Ferdig lest, men aldri glemt, for dette var en sterk leseopplevelse.
Det siste toget til London, er en bok som helt klart kommer på toppen når året avsluttes. En bok alle bør lese. Det er slett ingen lettvint feelgood, men en roman basert på virkelige hendelser, de jødiske barna som blir reddet ut fra nazistenes klør.
Dette er romanen du må bare få med deg.
Basert på en sann historie om en heltemodig kvinne som reddet tusenvis av barn fra nazistenes klør.
Wien, 1936: Seksten år gamle Stephan, eldste sønn i en velstående jødisk familie, lever en sorgløs tilværelse og drømmer om å bli dramatiker. Hans beste venn er femten år gamle Zofie-Helene, mattegeni og datter av en kvinnelig avisredaktør med sterke anti-nazistiske meninger. Alle drømmene deres knuses imidlertid den dagen tyskerne invaderer byen. Nederlandske Truus Wijsmuller, eller tante Truus som alle kaller henne, risikerer livet for å smugle jødiske barn ut av nazistenes jerngrep. Stephan og Zofie-Helene er blant de som kjemper mot klokka for å komme med på det siste toget til London.
Hanne Gellein, Alle fugler små
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Hanne Gellein, merk dere navnet, skriv det ned, alle som elsker spenning. Nå har jeg nesten holdt pusten i 300 sider, på slutten dunket hjertet og jeg tror ikke øynene har flydd så fort over boksidene noen gang. Det må være verdensrekord.
Dette var dritspennende fra aller første side til jeg heiv etter pusten etter å passert 300. Da var jeg nesten glad det var slutt selv om jeg også misunner de som ikke har begynt.
For de som ikke liker makabert er det kun et par sider i starten med en obduksjon, ellers bare uhyggelig stemning og spenning.
Et aktuelt tema, frimurerlosjen. Hva skjer bak lukkede dører og hemmeligholdelse og forbrødring. Burde det ikke være slutt på disse hemmelige losjene der voksne menn og kvinner ikler seg kostymer og spiller skuespill. Der de setter seg over alle andre i samfunnet.
Ja tro bare ikke at du ut fra disse ordene forstår hvordan alt henger sammen her i boka. Vi aner ikke hvem av alle vi mistenker, som kan stå bak. Gellein sørger for at alle er like mistenkelige.
Dette var noe av det mest spennende jeg har lest på lenge. Både hovedpersoner, som ikke er som vi gjerne dømmer dem etter utseendet til aktuelle temaer og ikke noe utenomsnakk. Hvert et ord er viktig og hører med i historien.
Rett og slett mesterlig. Terningkast 6.
Få boken solgt ut til verden og lag film. Ordre fra meg.
Alle fugler små er en spenningsroman med et skremmende perspektiv. To kvinner forenes i deres søken etter sannhet og de som gjemmer seg i skyggene. For ingen ting er som det skal være i Trondheim.
Patolog Silje Andersen har nettopp flyttet fra en tung fortid til Trondheim. Under obduksjonen av en ung gutt oppdager hun en skjebnesvanger sammenheng.
Dommer Ingeborg Witsøe Berg er fortsatt i sorg over datteren Maja som mistet livet i en ulykke. Mens hun forbereder en viktig rettssak, oppdager Ingeborg en kjøttmeis inne i huset. To spørsmål dukker opp: Hvordan kan datterens yndlingsfugl ha tatt seg inn i et lukket rom? Og hva hendte egentlig da Maja druknet i Nidelva?
Natasha Lester, Den franske fotografen
Leseeksemplar fra Anemone forlag, Strawberry publishing
Anemone forlag:
Anemone skal gi ut bøker som berører; fortellinger som kaller på både tårer og latter, gjerne i kombinasjon. Hovedvekten vil ligge på det vi med et samlebegrep kan kalle feelgood, en sjanger som spenner bredt og har et stort og entusiastisk publikum som det er et privilegium å få lov til å dele nye leseropplevelser med.
Enda en bra bok fra Anemone og en bok som er akkurat det de vil gi oss, feelgood, men samtidig alvor og historie. For meg som er allergisk mot for mye romantikk, fikk jeg akkurat passe dose, et par elskovsscener hoppet jeg elegant over, men heldigvis var de ikke så mange, for de kjeder meg. Men det er meg, jeg vet mange elsker romantikk i bøkene.
For meg er den alvorlige biten viktigst, den som omhandler kvinnelige fotografer under andre verdenskrig og hvordan de ble behandlet i forhold til de mannlige. Jeg blir skikkelig oppgitt og irritert over at det går an og er takknemlig for at vi har kommet lenger i dag, selv om vi når vi ser meetoo rapporter, forstår at vi er slett ikke i mål der vi skal være, enda.
En bok jeg anbefaler. Skal du på ferie, putt den i kofferten og du vil ha en perfekt feriebok.
Underholdende og engasjerende og tankevekkende, anbefales og jeg er sikker på at veldig mange vil like denne. For de som ikke liker det forutsigbare, så er den slett ikke det heller. Slutten blir kanskje helt annerledes enn det du tror.
Mye av handlingen i boken er inspirert av virkelige personer og hendelser.
Natasha Lester kommer forresten med ny bok nå i år, Syersken i Paris, gleder meg allerede.
En uforglemmelig historie om kjærlighet, mot og tilgivelse – fra et glamorøst New York til et krigsherjet Europa 1942. Når Jessica Mays modellkarriere får en brå slutt, sender Vogue henne til Paris for å dekke krigshandlingene. Hun er modig, men soldatene gjør tilværelsen så vanskelig som mulig for henne. Tre nye venner skal imidlertid komme til å endre alt: Journalisten Martha Gellhorn, fallskjermhopperen Dan Hallworth og en liten jente med det symboltunge navnet Victorine. 2005. Kunstkuratoren D’Arcy Hallworth kommer til et vakkert fransk slott for å gjennomgå en berømt samling med fotografier. Det som starter som et helt vanlig oppdrag, viser seg å bli langt mer utfordrende når det blir klart hvem den mystiske franske fotografen egentlig er.
Erlend Pape Nordtorp, Perfektum
Et leseeksemplar fra Liv forlag
Dette er en roman jeg var spent på, for klarer ikke helt å lese hvilken type bok det er. Bestandig spennende med nye forfattere. På topplista mi i fjor, var det flere bøker som ble gitt ut på Forlagshuset Vestfold og Liv forlag, så de små forlagene kan ha noen skikkelige godbiter.
Perfektum var dessverre ikke boken for meg. Det er jo slik med bøker at man liker forskjellig og jeg kom liksom aldri inn i karakteren eller skjønte hva det egentlig dreide seg om.
Sebastian Garman, en strafferettsadvokat i førtiårene, jobber mye, og trives i sitt eget selskap. Samtidig savner han en kjæreste og misunner storebroren som både har kone og barn. Heldigvis har han bestevennen Beate og naboen Robert, en pensjonert diplomat.
Livet går sin gang, men Sebastian blir stadig minnet på fortiden: Moren som døde da han var barn, ekskjæresten Thea som han fortsatt savner, og en gammel straffesak som han ennå har dårlig samvittighet for. Men så begynner ting å skje.
Han møter en interessant kvinne, og han får det for seg at uvedkommende har vært i leiligheten hans. I tillegg påvirker den pågående straffesaken han med uforminsket styrke.
For hva vil det si å være skyldig og hvor fri er egentlig den frie vilje?
Lesley Kara, Ryktet går
Leseeksemplar fra Panta forlag
Psykologiske thrillere ser det ut til å bli utgitt mange av for tiden og de er veldig populære. Ryktet går, tar for seg et viktig tema, nemlig ryktespredning og hva det kan føre til for de som av en eller annen grunn må leve et liv i hemmelighet. Her er det en voksen dame, som når hun var ti år, tok livet av et mindre barn. Det spres rykter om at hun bor i nabolaget.
Jeg ser at veldig mange har skrevet at de synes boken er spennende, så den passer nok for alle de som liker denne sjangeren. Her er jo ingen grufulle drap og makabre beskrivelser. Jeg er nok mer av den hardbarka typen som vil ha action.
Andre psykologiske thrillere jeg har lest i det siste
Terapeuten er faktisk den jeg har likt best, for der likte jeg å følge historien og den fikk meg til å gruble litt ekstra på hvordan alt hang sammen.
Da alenemoren Joanna får høre et rykte utenfor skoleporten, er det aldri meningen å spre det videre. Men den ene tilfeldige bemerkningen fører til den neste, og nå er det ingen vei tilbake … Ryktet går om at en notorisk barnemorder med ny identitet har flyttet til den søvnige, lille byen Finstead-on-Sea. Sally McGowan var bare 10 år gammel da hun knivstakk lille Robbie Harris 47 ganger. Det finnes ingen bilder av henne etter at hun ble sluppet ut fra fengsel som en voksen kvinne. Så hvem av dem er denne kaldblodige barnemorderen som nå bor blant dem? Hvor farlig kan et rykte bli? Og hvor langt vil Joanna gå for å beskytte dem hun er glad i, da hun etterhvert innser hva det er hun har satt i gang?
Karin Bjørset Persen, Heksetriaden
Leseeksemplar fra Cálliidlágádus AS
Jeg koste meg gjennom Heksetriaden, for jeg er jo en liten heks selv, i og med at det sprituelle står meg nært. Dette er en skikkelig annerledes røverhistorie ala Harry Potter, men med litt mer jordnær tilnærming. Jeg humret og lo av disse tre trønderheksene som hadde flyttet til Finnmark og drev med hekserier.
Selv om jeg ler og koser meg meg, er mye av det likevel gjenkjennende for meg som jobber med healing og mediumskap og det er også alvorlige undertoner i en del av temaene som boken omhandler, så det er ikke bare tull og tøys.
Har du et åpent sinn og vil ha underholdning, anbefaler jeg Heksetriaden.
Og jeg vil gjerne ha en oppfølger.
Biblioteksentralens omtale
Handlingen foregår i Finnmark i nåtid, men med utgangspunkt i den siste heksebrenningen i Trondheim trekkes trådene flere hundre år tilbake i tid. Trønderdamene Klara, Siri og Åshild lever det gode i liv i Finnmark, men de har en hemmelighet som ikke må komme ut. De er nemlig moderne hekser med helt spesielle evner. Da en fire hundre år gammel heksevenninne dukker opp, blir det slutt på idyllen. Hun vil ha futt i sakene, men også hevne en gammel urett og brutte løfter. Nåtid og fortid tvinnes sammen med humor og alvor, trønderske og samiske innslag, historiske begivenheter og absurd fantasi.
Mick Herron, Sløve hester
Et leseeksemplar fra Aschehoug
Deretter begynner jeg på enda en ny krimserie.Serien om Jackson Lamb, får strålende kritikker, to nye bøker er planlagt på norsk. Alle aviser er fra seg av begeistring. For meg ble dette boken som er 0,6. Den ble ikke ferdig lest. Det er ikke sikkert jeg gir meg. Jeg er på side 232 av 390 sider, men jeg kommer aldri inn i den. Det er en rekke navn, det går helt i surr og jeg føler det aldri skjer noe.
Derfor ble det heller ingen omtale og det kan være at bok to og tre får være i fred for meg. Men for de som elsker engelsk krim, er det sikkert supert.
“Sløve hester” kaster oss rett inn i et nervepirrende terrorscenario: Den unge MI5-feltagenten River Cartwright er på King’s Cross stasjon, hvor han skal finne og pågripe en mistenkt selvmordsbomber. Ifølge instruksen er bomberen fra Midtøsten, iført hvit t-skjorte under blå skjorte. River og de andre agentene finner mannen som passer beskrivelsen, men han er ingen selvmordsbomber. Plutselig blir River usikker: hvit t-skjorte under blå skjorte, eller blå t-skjorte under hvit skjorte? “Sløve hester” er første bok i serien om Slough House, avdelingen hvor MI5-agenter blir omplassert etter å ha begått utilgivelige tjenestefeil eller på annet vis tabbet seg ut. Sjefen her er Jackson Lamb: tjukk, uflidd, kjederøykende og intenst utrivelig – og, skal det etter hvert vise seg, en genial spion med en ryggrad av stål.
Michael Ondaatje, Krigslys
Leseeksemplar fra Aschehoug
Marsboken i Aschehougs leseutfordring.
De to første bøkene i utfordringen Syng, gravløse, syng og Vanndanseren var fantastiske leseopplevelser. Krigslys er også en solid, veldig bra roman som bør leses av litteraturelskere.
Utrolig bra skrevet og en veldig bra historie, en sønn som undersøker sin til dels fraværende mors historie. Hvor reiste egentlig mor og far når de valgte å dra fra sine barn og overlate dem til noen merkelige mennesker. Er de til å stole på disse menneskene? Anbefales varmt.
I de to første bøkene har det spirituelle en stor plass. Jeg vet at noen reagerte på det, men Krigslys har ikke noe av det.
Allende er desidert min favorittforfatter. Hvordan hun klarer å skrive roman etter roman som er helt eventyrlige, ja det forstår jeg ikke. Den japanske elskeren er bare helt fantastisk. Vi får historien til flere mennesker som så flettes sammen i kjent Allendestil. Og det er slik at jeg blir overbevist om at dette er virkelighet, ingen roman.
Jeg har igjen å lese mange av hennes eldre romaner, men de nyeste har jeg lest. Gleder meg allerede til neste. Jeg har lest at hun starter på ny bok på en bestemt dato hvert år, tror det var i januar. For dere som ikke har oppdaget Isabel Allende enda, da har dere gull i vente. Skulle ønske at flere av hennes bøker ble filmet.
Unge Alma Belasco blir i 1939 sendt fra et Polen i nazismens skygge til sin velstående onkel og tante i San Francisco. Her treffer hun Ichimei, den stillferdige sønnen til familiens japanske gartner. Uten at noen omkring dem merker det, gryr en øm kjærlighet mellom Alma og Ichimei, men etter japanernes angrep på Pearl Harbor blir de to brutalt revet fra hverandre.
Flere tiår senere, da Almas lange og begivenhetsrike liv går mot slutten, blir pleieren Irina kjent med den eldre kvinnen og barnebarnet hennes, Seth. Sammen finner Irina og Seth en rekke mystiske gaver og brev som er blitt sendt til Alma i årenes løp.
I Den japanske elskeren utforsker Allende spørsmål knyttet til identitet, tap og forsoning. Forfatteren av Åndenes hus fortsetter med denne romanen å skildre menneskenes hjerte, og skjebnens uforutsigbarhet, i en fortelling som strekker seg over generasjoner og kontinenter.
Konkurransen vil fortsette flere måneder, så det er fullt mulig å gå inn og nominere en norsk ukjent forfatter du føler trenger et løft. Deretter velger juryen ut bøker ut fra de nominasjonene som har kommet inn. Juryen kan velge fra alle nominasjonene, så de du nominerer har sjanse til å bli valgt hele konkurransen. For de som ikke kjenner til Bookis, er det en nettbokhandel som selger både nye og gamle bøker.
1.april vil Bookis publisere hvem som vinneren. Det blir spennende.
ps, det er i dag så følg med
Boken handler om forfatterens forhold til moren, som var psykisk syk og endte opp med å ta sitt eget liv.
Sterkt beskrevet hvor hjelpesløs man er når ens egen mor er psykisk syk og man ikke får til å hjelpe. Har også forståelse for at man må holde avstand for ikke selv å bli dratt ned.
En sterk bok som anbefales varmt.
Sitat:
Da jeg var liten, var moren min en som kunne rydde opp i undertråden i symaskinen når den vaset seg, hente opp masker jeg mistet når jeg strikket, jeg visste at det bare var å gi håndarbeidet til henne, så ordnet hun det. Hun trøstet meg, satte mot i meg, var evig interessert i alt jeg holdt på med, og stolt av meg. Men så ble hun også den vasete undertråden i livet mitt, hun ble masken som falt av og be et hull alt jeg strikket kunne rakne rundt.
