Da fikk jeg sannelig enda en ny dag.

Jeg slo opp øynene og der var den.

Og denne er helt annerledes enn den som var her i går.

 

Drittlei. Hva med deg?

 

I dag strømmer det til en ny, forfriskende energi.

Og midt i skrivingen daler det ned et bilde av en rosa ballerina.

Hva i all verden skjer?

Ja det hodet mitt er jo helt tullerusk.

Kan det være for å vise meg at ofte tar vi inn det som ikke er vårt.

Jeg har ofte besøk i hodet mitt jeg.

Jeg hører folk jeg kjenner,  tutre avgårde oppi der, som om jeg ikke hadde nok med mitt eget.

Og nå kommer en rosa ballerina inn når jeg skulle skrive om katten.

Skal tro om forklaringen kommer mens jeg skriver.

 

Kanskje er det slik at livet ikke bestandig er en dans på roser.

Vi er ingen ballerinaer som svinger oss i piruetter over gulvet.

Dessuten må vi da huske alt slitet som ligger bak det å bli en ballerina.

Huttetu det er mange timer trening og forsakelser.

Akkurat nå passer det meg dårlig.

Ikke har jeg kroppen som passer heller.

Tåspissdans på balkongen, blir det ikke i dag.

Da vil jeg heller over til katten.

Tuttapus var egentlig den som inspirerte meg i dag.

Sammen med en god venn som delte et innlegg jeg hadde her en dag.

 

I går gikk det opp et lys for meg igjen.

 

Er ikke det rart kanskje.

Jeg skriver noe en dag og så blir jeg inspirert når noen andre deler det, en annen dag.

I går hadde jeg nemlig glemt det jeg skulle prøve på den dagen det innlegget ble skrevet.

Å være mer tilstede akkurat nå istedetfor hele tiden fokusere på det jeg skal senere.

Det lyset som ble tent den dagen, sluknet fort.

Det måtte være dårlig kvalitet.

Derfor ble jeg så inspirert av Tuttapus som slager seg i solen.

Hun vasker seg og nyter finværet.

 

 

Jeg kan ikke tro at hun grubler mye.

Men hun har litt angst, det har hun.

Av og til må vi hente litt ekstra mot

 

Hun er en forsiktig type.

Men når vi sitter inne og hører henne komme springende på balkongen, ja da er det som en galopperende hest.

Og hun har på sine eldre dager, lært å hoppe opp på stolryggen og slå foten inn på vinduet, så hun banker på.

Et tegn på at vi eldre også kan lære oss nye triks.

Hun blir 13 år til høsten, ingen ungdom lenger.

Nå må jeg komme til poenget her og det er at Tutta nyter de gode øyeblikkene.

Er det dårlig vær og surt, da gjemmer hun seg der hun finner en lun plass.

Hun spiser når hun er sulten.

Er hun inne om kvelden, da vil hun ut på do, 21.40 – 21.50.

Da går hun til døren og sier mjau, så enkelt er det.

Vil hun ha fyr i ovnen, da henter hun meg og setter seg foran ovnen og venter.

Det dumme er bare at hun må vente på at gubben kommer hjem, for jeg sitter for det meste på hybelen min og gidder ikke fyre, for jeg har det varmt nok.

Det er derfor stas når matfar er hjemme.

Hun mjauer og han følger henne til matskåla.

Han er oppe to timer før meg om morgenen og da kommer ikke Tutta til meg når jeg står opp, vanligvis.

Hvis han derimot ikke har fyrt opp, da møter hun meg i trappen og følger meg inn på badet.

 

 

Slik går nå dagene til pus.

Og det ser ut som hun har det godt.

Så hvorfor i svingende kan ikke jeg være lik henne.

Ta livet med ro.

Være i øyeblikket akkurat må.

Ha tillit til at ting ordner seg.

Jeg vet jo at alle mine behov blir dekket.

Jeg bestemmer herved at jeg skal ha en slik dag.

Nyte solen og den friske luften, lese ut en bok, begynne på en ny og bare kose meg.

Jeg nyter tilværelsen igjen

Takknemlig

I dag