Jeg likte veldig godt de første bøkene til James, men i den forrige ble det for mye hjerte/smerte for meg, men jeg har sett i omtaler at denne skal det være mer alvor i og det er jo det jeg liker. Men så vet jeg jo at slik er det med bøker, andre vil gjerne ha mer romantikk mens jeg vil ha mindre.
Forrige omtale var om Kristin Harmels nyeste, Boken med glemte navn.
Jeg skrev om begge de to at det var for meg deres beste bok til nå og sannelig kan jeg si det også om Erica James nyeste, Del det med skyene. Enda en pageturner, umulig å legge fra seg, 459 sider og jeg følte aldri det var noe pjatt man kunne utelatt. Jeg er jo litt allergisk mot både det og mot for mye hjerte/smerte, men det ble akkurat passe av alt. Denne føyer seg inn blant månedens oppturer. Veldig mange bra bøker denne måneden.
Ofte føler jeg at forfatterne skriver fra Italia bare fordi leserne elsker det, men akkurat her likte jeg godt å kunne drømme meg litt tilbake til Venezia. Jeg snuste nesten inn atmosfæren mens jeg leste. Jeg skal egentlig på cruise fra Roma til Venezia i juli, men er stygt redd for at den turen igjen må flyttes et år frem i tid. Derfor var det kanskje ekstra vemodig å få vandre langs kanalene, om enn bare i boka.
Hovedhistorien er lagt til Lydias oppvekst i England. En tøff oppvekst hos strengt religiøse besteforeldre.
Alle de tre bøkene jeg har nevnt her er i kategorien feelgood som veldig mange elsker, mens andre fnyser av. Men ingen av disse er som de lette underholdningsbøkene vi “gamle” damer husker som kjærlighetsromaner før i tiden. Det er fine romaner for alle som er glad i å lese, vil jeg påstå. Underholdende og avslappende lesing.
Vakre Venezia har vært britiske Lydias hjem i mange år, og det er her hun har funnet ro. Inntil hun en dag skimter ansiktet til en ung mann i folkemengden, et ansikt som vekker minner om en hemmelighet hun trodde hun hadde begravd …
Lydia bestemmer seg for å forlate det trygge livet hun har skapt for seg selv i Italia. Hun vender tilbake til England for å ta et oppgjør med fortiden – og kanskje møte sin egen fremtid?
“Del det med skyene” er en tankevekkende og rørende roman om hemmeligheter, kjærlighet og forsoning, og det motet som kreves for å gå videre og hengi seg til fremtiden.
Denne har jeg så vidt begynt på, velskrevet men jeg var ikke helt klar for vold og rasisme akkurat nå, så jeg vil lese kun litt i gangen.
Morten Pape, Guds beste barn
Leseeksemplar fra Aschehoug
Bok fire i Aschehougs leseutfordring må jeg også prøve å få lest.
Bok nummer tre I godt selskap, har vunnet mange litteraturpriser, men hadde ikke så veldig bra selskap hos meg, omtale kommer i morgen i månedsoversikten.
Jeg håper at bok nummer fire, passer meg bedre.
Temaet kan ligne litt på bok 2, Litt død rundt øynene, en bok jeg likte svært godt.
Simon er løslatt fra fengsel og har flyttet fra København for å skape en ny og trygg tilværelse for den lille familien sin, selv om fortidens demoner konstant spøker i bakgrunnen.
Fetteren Mickey har planer om å flykte fra ungdomsfengselet der han driver de andre til vanvidd med den uberegnelige oppførselen sin.
På Amager i København prøver Jamil å få livet tilbake på sporet etter å ha vært innlagt på en psykiatrisk institusjon. Likevel klarer han ikke å la hevntankene ligge. For noen år siden drepte Mickey og Simon bestevennen hans, Zeki i en rus av avstumpet hat.
Guds beste barn er en medrivende og rørende fortelling om vold, rasisme, svik og vennskap.
Jeg har også så smått begynt på denne. Denne har jeg på sengekanten, har lest ca 200 sider og jeg koser meg. Tegner til å bli en spesiell og bra bok.
Bernardine Evaristo, Jente Kvinne Annet
Leseeksemplar fra Gyldendal
Denne så jeg en reklame på og ble nysgjerrig. Men jeg må si at omtalene under gjør meg litt undrende for de blir så høytflyvende for meg at jeg ikke forstår hva de egentlig mener. Så jeg er spent om jeg liker eller ikke liker.
Jente, kvinne, annet er tolv personlige historier fortalt gjennom blikket til tolv ulike kvinner. Alle søker de etter noe – en felles fortid, en meningsfylt framtid, noen å elske. Forståelse fra en mor, anerkjennelse fra en far. Et sted å høre til. Eller kanskje bare et glimt av håp.
Med varme, humor og tempo lar Bernardine Evaristo hver enkelt stemme tre fram på sin unike måte, og skaper en fortelling om identitet, feminisme, tilhørighet, rase og klassekamp. Dette er historien om England slik du aldri har lest den før.
Jente, kvinne, annet vant en hel rekke priser da den utkom i 2019, og lå i månedsvis på bestselgerlistene i Storbritannia, i tillegg til å være en av Barack Obamas anbefalte bøker.
«Et overveldende kaleidoskopisk kunstverk. Jente, kvinne, annet er en uvanlig livsbejaende og vellykket protestroman.» Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet
«Teksten sitrer av intensitet. Setningene strømmer frem uten stor bokstav eller punktum, så leseren blir dratt med i en kaskade av levde liv.» Anne Cathrine Straume, NRK
«Lysende og morsom «woke»-roman.» Kenneth Moe, Aftenposten
«… jeg hyller den utopiske visjonen, og det er nettopp i spennet mellom de ulike holdningene at det blir rom for nyanser og ambivalens.»
Hedda Robertsen, Klassekampen
Oversatt av Cecilie Winger.
Jeg skal lese litt fra Guds beste barn i dag. Og i kveld venter Jente Kvinne Annet, men jeg vil også begynne på enda en. Det har vært en periode nå at jeg leser litt forskjellig gjennom dagen, alt etter som hvilke tema jeg vil ha litt av.Andre ganger leser jeg en bok ferdig før jeg begynner på neste. I dag skal jeg må begynne:
Maren Uthaug, Ein lykkeleg slutt
Leseeksemplar fra Samlaget
Uthaug noterte jeg meg etter alle de fine omtalene av Der det fins fuglar. Jeg har kjøpt den men ikke lest den enda, så da håper jeg at denne faller i smak.
Skjebnen, døden og kjærleiken.
Nicolas er gravferdskonsulent. Ja, faktisk er han den sjuande gravferdskonsulenten i byrået, som har vore i familien sidan 1800-talet. Han nedstammar frå ei rekkje med Christianar, og sjølv om foreldra prøvde å lure skjebnen ved å døype han Nicolas, er han like fullt arveleg belasta.
Det heile startar på 1800-talet då den danske sjømannen Christian 1 tumlar i land på stillehavsøya Tikopia. Her giftar han seg med Konkylie, og dei får to barn. Men på øya der det er plass til berre 989 menneske, er dottera fødd utan løyve og må døy. Ti år gamal ofrar Christian 2 seg for veslesyster si. Han legg ut på ei reise tilbake til røtene, til København – ein skiten, innestengd og pestramma by. Christian, som er van med døden frå heimøya, viser seg som ein stødig hjelpar i saker som har med døden å gjere.
Maren Uthaug fortel med grotesk humor om døden i alle slags fasettar – om epidemiar, nekrofili og spøkelse, om gravferdsritual og nyvinningar i bransjen. Ein lykkeleg slutt er ein fantasifull slektsroman som rommar 200 år med kulturhistorie om døden og minst sju kjærleikshistorier, og viser korleis nokon kan slå seg opp på andre si ulykke.
Omsett av Ingvild Holvik.
Maren Uthaug (f. 1972) er ein dansk-norsk forfattar, teikneserieskapar og bloggar som fekk strålande kritikk i Noreg for romanen Der det finst fuglar (2020). Ho er fødd i Noreg og flytta til Danmark som åtteåring. I 2018 fekk ho DR Romanprisen for Der det finst fuglar. Ein lykkeleg slutt er den tredje romanen hennar, og for den fekk ho Læsernes Bogpris i 2020.
Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne personlige ord. Enten på sms 99467178 eller på facebook, Lillasjel
Det føles som om du er litt usikker på veien fremover
Du vet ikke helt hva du vil
Eller du vet hva du vil men du er usikker på om det du vil, blir det som er riktig
Prøv å ikke tenke så langt fremover
Tenk deg ikke slutten før du har begynt
Lag deg heller delmål
Prøv litt og la deg lede og se om det føles riktig
Det er nemlig mye lærdom å hente selv om man ikke skal helt frem
Om noen år vil du da tenke tilbake og si at tenk at jeg gjorde det
Hadde jeg ikke gjort det, ville jeg ikke vært der jeg er i dag
Man vet nemlig ikke hva man skal bestandig
Man vet ikke hva som er den beste veien
For det kan være på de små stiene, noen av dem feil, man lærer mest
Så kan man komme inn på hovedveien igjen etterhvert
Så være ikke så engstelig for å trå feil
Det er egentlig ikke noe som er feil for alt er læring
Ikke tenk så langt frem i tid, gjør det som føles riktig akkurat nå
Den brede oversiktlige veien kan nemlig vise seg å være litt kjedelig
Du er en fargerik person og du trenger inspirasjon og kreativitet
Går alt for rett frem, kan du miste inspirasjonen din
Så vær ikke redd for små avstikkere, det kan være fin utsikt der
Der kan du også plukke opp nye ideer og tanker som vil hjelpe deg senere
Du er så fint et menneske
Du ser det ikke selv
Selv om du får gode tilbakemeldinger, kaster du de bare bak skulderen
Du henger deg ikke noe opp i det
Jeg er som jeg er sier du
Det skal du huske også når du møter motgang
Du skal aldri endre deg for å tekkes noen andre
Vil noen være sammen med deg, må de ta deg som du er
Det er vel hele vitsen er det vel ikke
Det er jo ikke vits i å ønske å være venn med noen, for så å ville endre de
Så stå i kraften din og vær den du er ment til å være
Det kan også være at noen legger skylden på deg for noe som har gått galt
Selv om du ikke hadde noe med det
Da vil du føle deg dolket i ryggen naturligvis
Tenk så at også det er læring
Vedkommende var kanskje ikke sterk nok til å takle det, men du var
På den måten vil du også lære å skille mellom sant og usant, kun ved å føle
Du vil utvikle sansene dine
Du vil fornemme når noe stemmer og du vil kunne gripe inn før det skjer
Lytt derfor godt til hjertet ditt
Det er ganske så vist og har mange svar
Hvis noe er for godt til å være sant, vil det vite om det er det eller ei
Sansene dine er i full utvikling
Ofte vil du nok drømme mye rart
Det er kroppen sin måte å bearbeide ting på
Prøv å gi deg selv litt ro før du skal sove
Legg merke til om du våkner til samme tid flere netter på rad
Ofte vil vi få beskjeder mens vi sover
Men stress ikke med å tenke for mye på det, du vil forstå det når du skal
Det er som om du har et ekstra lag med de firbeinte
De kommer lett til deg for healing
Ja du vet kanskje ikke at du healer for det skjer automatisk
Men evnene dine utvikles hele tiden
Du vil også se mer og vite mer om et menneske, ting de ikke forteller deg, men som du bare sanser
Kanskje virker dette litt skremmende eller merkelig på deg, men det er dine naturlige sanser som utvikles
Følg bare hjertet ditt og det vil gå helt fint
Det vil bli mange fine opplevelser som vil varme hjertet ditt
Du er et fint og varmt menneske
Mange er glad for å ha deg i livet sitt, flere enn du tenker over
Stå i kraften din, stol på deg selv og ikke la noen prøve å endre deg
Det var våre ord til deg
Ha tillit til deg selv
Prøv å ikke være opptatt av det som enda ikke har skjedd
Vær mer i nuet
Selv om du får lyst til å gjøre noe som er litt utenfor ditt interessefelt, bare gå på
Det kan være mye der å lære
Senk skuldrene dine
Ha fokus på løsninger, at ting vil ordne seg, hvis du står fast
Ikke grav deg ned i bekymringen men be om at det løser seg på best mulig måte
Husk at mennesker kommer og går
Noen skal man gå sammen med i perioder, men ikke nødvendigvis hele livet
Andre skal man kun møte på en holdeplass og utveksle energier
Kristin Harmel. Boken med glemte navn Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne har jeg ventet på, for Harmels bøker bruker jeg å like svært godt. Jeg elsker jo å lage lesestabler, men det betyr ikke at jeg må følge de slavisk. Harmel var med i planen, men i dag kom det enda en, som går foran alle andre.
Boken med glemte navn syntes jeg var utrolig bra, allerede fra første side. På side 50 ropte jeg høyt, hold kjeften din nå da, for da var jeg så frustrert over hovedpersonens mor som ikke klarte å være stille når de skulle komme seg ut av Paris med falske navn. Det står jo på omslaget at de flykter, så egentlig vet jeg jo de greier det, likevel ble jeg så engasjert.
Engasjert var jeg helt til boken var utlest og for meg må dette være Harmels beste. Og som hun skriver selv så liker hun å vise til motstandsarbeid under krigen, som kanskje ikke alle kjenner til, slik som i den første boken, Så lenge det finnes stjerner på himmelen, der hun forteller om muslimene som hjalp til med å skjule jøder for tyskerne. Og i forrige boken, Vingårdens hemmeligheter, var det motstandsarbeidet på vingårdene vi hørte om.
Den er ikke hjerteskjærende vond for de som ikke takler det, ingen groteske detaljer.
Nå gleder jeg meg til neste Harmel. Jeg har lest alle som er utgitt på norsk.
Boken med glemte navnhandler om en ung kvinne hjelper hundrevis av barn å rømme fra nazistene. Boken er basert på en sann historie fra andre verdenskrig.
Paris, våren 1942. Den unge studenten Eva må flykte fra Paris sammen med sin mor fordi faren, en polsk jøde, blir arrestert. Flukten fører dem til en liten landsby i den såkalte frisonen, hvor Eva kommer med i en motstandsgruppe som smuglet jødiske barn over grensen til Sveits. Mange av barna er foreldreløse, og for at deres opprinnelige navn aldri skal bli glemt, fører Eva og hennes venn Remy dem inn med en hemmelig kode i en gammel bok med religiøse tekster.
Mange år senere arbeider Eva som bibliotekar i Florida. En morgen faller blikket hennes på et fotografi Boken er nå trygt plassert på et bibliotek i Berlin. Den ser ut til å inneholde noen hemmelige koder, men forskere vet ikke hvor den kommer fra eller hva kodene betyr. Bare Eva har svaret på gåten, men har hun krefter nok til å oppsøke gamle minner og krigens grusomheter?
Så var det den som kom i posten i dag, som jeg vil lese nå, før jeg fortsetter på de to andre.
Erica James, Del det med skyene
Leseeksemplar fra Bastion, Strawberry publishing.
Jeg likte veldig godt de første bøkene til James, men i den forrige ble det for mye hjerte/smerte for meg, men jeg har sett i omtaler at denne skal det være mer alvor i og det er jo det jeg liker. Men så vet jeg jo at slik det er med bøker, vil andre ha mer romantikk.
Denne er også superbra, må bare lese den ut for den er veldig fengende.
Vakre Venezia har vært britiske Lydias hjem i mange år, og det er her hun har funnet ro. Inntil hun en dag skimter ansiktet til en ung mann i folkemengden, et ansikt som vekker minner om en hemmelighet hun trodde hun hadde begravd …
Lydia bestemmer seg for å forlate det trygge livet hun har skapt for seg selv i Italia. Hun vender tilbake til England for å ta et oppgjør med fortiden – og kanskje møte sin egen fremtid?
“Del det med skyene” er en tankevekkende og rørende roman om hemmeligheter, kjærlighet og forsoning, og det motet som kreves for å gå videre og hengi seg til fremtiden.
Denne har jeg så vidt begynt på, velskrevet men jeg var ikke helt klar for vold og rasisme akkurat nå, så jeg vil lese kun litt i gangen.
Morten Pape, Guds beste barn
Leseeksemplar fra Aschehoug
Bok fire i Aschehougs leseutfordring må jeg også prøve å få lest.
Bok nummer tre I godt selskap, har vunnet mange litteraturpriser, men hadde ikke så veldig bra selskap hos meg, omtale kommer i morgen i månedsoversikten.
Jeg håper at bok nummer fire, passer meg bedre.
Temaet kan ligne litt på bok 2, Litt død rundt øynene, en bok jeg likte svært godt.
Simon er løslatt fra fengsel og har flyttet fra København for å skape en ny og trygg tilværelse for den lille familien sin, selv om fortidens demoner konstant spøker i bakgrunnen.
Fetteren Mickey har planer om å flykte fra ungdomsfengselet der han driver de andre til vanvidd med den uberegnelige oppførselen sin.
På Amager i København prøver Jamil å få livet tilbake på sporet etter å ha vært innlagt på en psykiatrisk institusjon. Likevel klarer han ikke å la hevntankene ligge. For noen år siden drepte Mickey og Simon bestevennen hans, Zeki i en rus av avstumpet hat.
Guds beste barn er en medrivende og rørende fortelling om vold, rasisme, svik og vennskap.
Jeg har også så smått begynt på denne. Denne har jeg på sengekanten, har lest ca 100 sider og jeg koser meg. Tegner til å bli en spesiell og bra bok.
Bernardine Evaristo, Jente Kvinne Annet
Leseeksemplar fra Gyldendal
Denne så jeg en reklame på og ble nysgjerrig. Men jeg må si at omtalene under gjør meg litt undrende for de blir så høytflyvende for meg at jeg ikke forstår hva de egentlig mener. Så jeg er spent om jeg liker eller ikke liker.
Jente, kvinne, annet er tolv personlige historier fortalt gjennom blikket til tolv ulike kvinner. Alle søker de etter noe – en felles fortid, en meningsfylt framtid, noen å elske. Forståelse fra en mor, anerkjennelse fra en far. Et sted å høre til. Eller kanskje bare et glimt av håp.
Med varme, humor og tempo lar Bernardine Evaristo hver enkelt stemme tre fram på sin unike måte, og skaper en fortelling om identitet, feminisme, tilhørighet, rase og klassekamp. Dette er historien om England slik du aldri har lest den før.
Jente, kvinne, annet vant en hel rekke priser da den utkom i 2019, og lå i månedsvis på bestselgerlistene i Storbritannia, i tillegg til å være en av Barack Obamas anbefalte bøker.
«Et overveldende kaleidoskopisk kunstverk. Jente, kvinne, annet er en uvanlig livsbejaende og vellykket protestroman.» Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet
«Teksten sitrer av intensitet. Setningene strømmer frem uten stor bokstav eller punktum, så leseren blir dratt med i en kaskade av levde liv.» Anne Cathrine Straume, NRK
«Lysende og morsom «woke»-roman.» Kenneth Moe, Aftenposten
«… jeg hyller den utopiske visjonen, og det er nettopp i spennet mellom de ulike holdningene at det blir rom for nyanser og ambivalens.»
Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne personlige ord. Enten på sms 99467178 eller på facebook, Lillasjel
I går surret jeg litt rundt og visste ikke helt hva jeg ville lese. Lesestoffet skal liksom passe humøret også. Valget falt på Tvangsflyttingen av samene.
Jeg prøver innimellom å lese meg opp på norsk historie og denne ser jeg frem til, selv om jeg går ut fra at det er trist lesing også.
Dette er en fin bok om noe jeg ikke har hørt noe om før, men så er ikke jeg noen mester i Norsk historie. Men jeg er halvt finnmarking og historien til samene interesserer meg.
Det var en sterk, fin bok og trist selvfølgelig, hvordan samene ble jagd fra plass til plass. Myndighetene var opptatt av grenser. Enten er du svensk eller så er du norsk og da kan du ikke flytte frem og tilbake over grensene, slik samene den gang gjorde. Reinsdyrene de kunne veien de. Det ble en av utfordringen med flyttingene for reinen den følger instinktet og drar dit den er ment til å være, noe som gjorde at samene mistet mye av reinen under flytting.
Vi kan også tenke oss til hvordan det var dit de kom. De ble nok ikke så godt mottatt overalt og barna ble lett mobbet på skolen. Foreldrene ble bedt om å lære barna svensk men det er jo vanskelig når de ikke snakket svensk selv.
Det jeg likte spesielt godt ved boken er alle de fine bildene. De gir hele boken en varme og viser oss at det er virkelige mennesker dette handler om.
Jeg kunne dog tenkt meg at det som var autentiske brev på svensk, kunne vært oversatt til norsk, for det var ikke så enkelt å forstå alt. Språket var jo ikke det samme den gang som nå.
Fra omslaget (i kursiv) I 1919 blir Norge og Sverige enige om å begrense hvor mye rein som får flytte over grensen, den norske staten vil ha utmarka til sine egne. Med det innledes flyttingen av et stort antall samiske familier med reinsflokker. Myndighetene kaller løsningen en dislokasjon, på samisk fødes ordet bággojohtin, tvangsflytting.
De nomadiske samene som hittil har bodd i Sverige om vinteren og Norge i sommerhalvåret, får ikke lenger komme tilbake til Norge. I stedet blir de plassert ulike steder i Sverige. De første som tvinges avgårde, forlater hjemmene sine i den tro at de skal få vende tilbake. Samiske Elin Anna Labba, som selv kommer fra en familie som ble flyttet på 1920-tallet, forteller nå historien sett gjennom de tvangsflyttedes øyne.Teksten bygger på nærmere hundre intervjuer med tvangsflyttede samer i Sverige. Labba har samlet beretninger, bilder, brev og joiker, og fremmaner et kor av røster fra de som ikke lenger kan fortelle. Boken skildrer harde liv, store reinsflokker som går tapt, barn som overlates til slektninger i Norge og som ikke får se familien på mange år.
Labba levendegjør sorgen over tapet av det norske havslandet og ikke minst den dype respekten overfor og kjærligheten til naturen.
Selv om Jon Henrik Fjällgrens joik er modernisert, tar jeg med dette klippet for det er så vakkert hvordan en joik kan få frem følelsene i oss selv om vi ikke forstår teksten. Tårene renner hver gang jeg ser dette klippet og hører hans historie. Og akkurat det var trist å lese om, hvordan samene etterhvert mistet det å joike gleden over naturen og nærheten til familien, som om alr raknet for dem i det de ble drevet fra plass til plass.
Så dukket det opp en jeg har ventet på, og denne skal jeg nå begynne på. Jeg leser litt forskjellig akkurat nå, etter hva som som roper høyest.
Kristin Harmel, Boken med glemte navn
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg venter nemlig på denne, for Harmels bøker bruker jeg å like svært godt. Den vil nok derfor stige høyere opp i lesekøen, hvis den kommer til meg.
Boken med glemte navnhandler om en ung kvinne hjelper hundrevis av barn å rømme fra nazistene. Boken er basert på en sann historie fra andre verdenskrig.
Paris, våren 1942. Den unge studenten Eva må flykte fra Paris sammen med sin mor fordi faren, en polsk jøde, blir arrestert. Flukten fører dem til en liten landsby i den såkalte frisonen, hvor Eva kommer med i en motstandsgruppe som smuglet jødiske barn over grensen til Sveits. Mange av barna er foreldreløse, og for at deres opprinnelige navn aldri skal bli glemt, fører Eva og hennes venn Remy dem inn med en hemmelig kode i en gammel bok med religiøse tekster.
Mange år senere arbeider Eva som bibliotekar i Florida. En morgen faller blikket hennes på et fotografi i et magasin. Hun stivner; det er et bilde av en bok hun ikke har sett på sekstifem år – en bok hun bare husker som Boken med glemte navn. Boken er nå trygt plassert på et bibliotek i Berlin. Den ser ut til å inneholde noen hemmelige koder, men forskere vet ikke hvor den kommer fra eller hva kodene betyr. Bare Eva har svaret på gåten, men har hun krefter nok til å oppsøke gamle minner og krigens grusomheter?
Denne har jeg så vidt begynt på, velskrevet men jeg var ikke helt klar for vold og rasisme akkurat nå, så jeg vil lese kun litt i gangen.
Morten Pape, Guds beste barn
Leseeksemplar fra Aschehoug
Bok fire i Aschehougs leseutfordring må jeg også prøve å få lest.
Bok nummer tre I godt selskap, har vunnet mange litteraturpriser, men hadde ikke så veldig bra selskap hos meg, omtale kommer i morgen i månedsoversikten.
Jeg håper at bok nummer fire, passer meg bedre.
Temaet kan ligne litt på bok 2, Litt død rundt øynene, en bok jeg likte svært godt.
Simon er løslatt fra fengsel og har flyttet fra København for å skape en ny og trygg tilværelse for den lille familien sin, selv om fortidens demoner konstant spøker i bakgrunnen.
Fetteren Mickey har planer om å flykte fra ungdomsfengselet der han driver de andre til vanvidd med den uberegnelige oppførselen sin.
På Amager i København prøver Jamil å få livet tilbake på sporet etter å ha vært innlagt på en psykiatrisk institusjon. Likevel klarer han ikke å la hevntankene ligge. For noen år siden drepte Mickey og Simon bestevennen hans, Zeki i en rus av avstumpet hat.
Guds beste barn er en medrivende og rørende fortelling om vold, rasisme, svik og vennskap.
Jeg har også så smått begynt på denne. Denne har jeg på sengekanten, har lest ca 100 sider og jeg koser meg. Tegner til å bli en spesiell og bra bok.
Bernardine Evaristo, Jente Kvinne Annet
Leseeksemplar fra Gyldendal
Denne så jeg en reklame på og ble nysgjerrig. Men jeg må si at omtalene under gjør meg litt undrende for de blir så høytflyvende for meg at jeg ikke forstår hva de egentlig mener. Så jeg er spent om jeg liker eller ikke liker.
Jente, kvinne, annet er tolv personlige historier fortalt gjennom blikket til tolv ulike kvinner. Alle søker de etter noe – en felles fortid, en meningsfylt framtid, noen å elske. Forståelse fra en mor, anerkjennelse fra en far. Et sted å høre til. Eller kanskje bare et glimt av håp.
Med varme, humor og tempo lar Bernardine Evaristo hver enkelt stemme tre fram på sin unike måte, og skaper en fortelling om identitet, feminisme, tilhørighet, rase og klassekamp. Dette er historien om England slik du aldri har lest den før.
Jente, kvinne, annet vant en hel rekke priser da den utkom i 2019, og lå i månedsvis på bestselgerlistene i Storbritannia, i tillegg til å være en av Barack Obamas anbefalte bøker.
«Et overveldende kaleidoskopisk kunstverk. Jente, kvinne, annet er en uvanlig livsbejaende og vellykket protestroman.» Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet
«Teksten sitrer av intensitet. Setningene strømmer frem uten stor bokstav eller punktum, så leseren blir dratt med i en kaskade av levde liv.» Anne Cathrine Straume, NRK
«Lysende og morsom «woke»-roman.» Kenneth Moe, Aftenposten
«… jeg hyller den utopiske visjonen, og det er nettopp i spennet mellom de ulike holdningene at det blir rom for nyanser og ambivalens.»
Det vil si, hvis det er bra for meg og samtidig meningen i forhold til min livsoppgave.
Så sier du kanskje: Men du er jo ikke frisk, du har begrensninger.
Ja det har jeg, men samtidig er jeg svært heldig.
Jeg har ikke smerter, det er ikke dødelig, jeg har mange muligheter.
Det kan være for at jeg skal kunne gjøre det jeg gjør, være der for andre med ord og healing.
Det visste jeg jo ikke for mange år siden.
Jeg er mye lykkeligere nå enn jeg var den gangen.
Hva jeg ville vært om jeg hadde et travelt karriereliv, ja det vet jeg jo ikke.
Men jeg har funnet en mening i det jeg har.
Og jeg er svært takknemlig for at mine begrensninger er små.
Og jeg sier slett ikke at det jeg skriver, vil føles riktig for alle.
Så skal jeg fortelle hvordan jeg jobber.
Jeg jobber med tankene mine for å skape det jeg ønsker meg.
Når jeg skulle ta vaksine nå, sa hodet mitt at det er helt ukomplisert.
Selv om jeg egentlig ikke liker vaksiner.
Først tenkte jeg at det blir nok vanskelig å få den tidsnok.
Jeg sa derfor ut i luften her en dag at jeg ønsker å få vaksine så jeg er fullvaksinert før sommeren.
Jeg vil nemlig svært svært gjerne reise.
(Det tror jeg nemlig er en del av min livsoppgave, reise rundt i verden og spinne mitt eget energinett)
Så leste jeg i avisa at nå var de klar for gruppe 4 og 5, jeg er i gruppe 5.
Deretter ringte jeg legesenteret før helga og sa at hvis dere avbestilling, kan jeg komme på kort varsel.
I går ringte de, kunne jeg komme?
Ja sa jeg, kommer med en gang.
Det rareste er da:
Onsdager kommer 12 åringen til bestemor og får middag før trening. Jeg hadde akkurat skrellet potet og satt på plata når han roper at telefonen min runger. Den var på lydløs og hadde ikke han vært det, ville jeg ikke hørt det.
Jeg skulle lage pølse og stappe. Akkurat det hadde han fortalt at han hadde lært å lage på skolen.Han tok derfor over middagslaging. Han ringte til sin far og fortalte at han fikset middag så alt var i boks. Jeg kom hjem akkurat tidsnok til finsmaking. Det kunne ikke blitt mer perfekt.
Flere eksempler på bestilling og levering
Ei venninne sier på jobb. Jeg skulle hatt en panelovn her. Et par timer senere kommer det en fra lageret og spør om hun kunne ha bruk for en panelovn. Jeg ber om oppholdsvær hvis jeg må ut når det regner. Da sier jeg la det bli så fint vær som mulig mens jeg er ute. Funker ihvertfall 90 %av gangene.
Parkeringsplass “bestiller” jeg alltid. Uansett hvor fullt det er, ordner det seg.
I venneflokken har de nå begynt å si at vi har med oss Mariann så da går alt bra.
Når vi kom til granca en gang, var det streik. Folk ventet på bagasje. Det var stinn brakke i bagasjehallene. Vi fikk vår med en gang. Samme når vi skulle dra. Akkurat i det vi skal sjekke inn, går køen unna.
Vi lander i Ålesund. Flyplassen har vært stengt før vi kom og etter at vi hadde landet. En gang i Molde ble ferga innstilt etter at vi hadde kjørt av.
Nå sist landet vi 2 timer før flyplassen var stengt av sandstorm og hjem igjen kom vi jo akkurat i tide før virus og folk måtte sitte på hotellrommet. Vi hadde 1,5 dag karantene.
Flyet var forsinket når vi skulle på cruise fra Barcelona. Takket være at vi hadde bestilt full pakke, med transport, ventet de på oss, satte oss i en taxi og vi var på skipet 10 min før avgang.
Hjem fra England, forsinket, spurte meg frem i passkø og nådde toget med 7 min 😀
Ja og den gangen vi var forsinket fra granca og de ba oss skynde oss å boarde, for hvis de ikke fikk lettet innen kort tid måtte de inn med nytt mannskap pga arbeidstiden deres ikke skulle bli for lang i forhold til reglene.
Fra Kreta gikk flyet en time tidligere enn det skulle og vi sparte den timen når vi skulle kjøre hjem. De gikk rundt på flyplassen og hentet oss for alle var kommet 🙂(liten avgangshall for den var under oppussing)
Er du i en konflikt, ikke fokuser på utfordringene i konflikten men bestill at alt går på best mulig måte. Det betyr ikke bestandig at det blir slik du ønsket, men at det løser seg best mulig for din løsning var kanskje ikke den beste.
Hvis du fokuserer negativt på noe og grubler og er full av bekymring, ja da gir du de energiene styrke.
Hvis jeg ønsker meg ferietur og det ikke blir, da blir jeg ikke så skuffet fordi jeg er sikker på at det var ikke meningen av en eller annen årsak jeg ikke ser.
Bekymrer du deg for barna som er ute på vift, se for deg at alt går strålende og de kommer lykkelig hjem.
Gi energi til det du vil ha.
Om du ikke tror meg så prøv å øve.
Endre tankene dine.
Det vil også gjøre godt for kroppen.
De gode følelsene setter nemlig i gang gode prosesser.
Vi ser ikke at i neste øyeblikk er det vi som behandler noen urettferdig
Vi liker ikke at noen snakker bak ryggen vår
Like etter gjør vi det samme
Vi er motstander av sladder, men sladrer gjerne selv
Så snart noen gjør noe mot deg, du ikke er enig i, da planlegger vi hevn
Jaggu da skal de få se hvordan det er
Janteloven kan vi ikke fordra, den skulle vært avskaffet
I neste øyeblikk rakker vi ned på noen som stikker nesen frem og er god til noe
Vi vil gjerne bli verdensmester, men hvis de som er det tror for godt om seg selv, ja da tåler vi ikke trynet på dem
Vi hater misunnelse
Men du slette tid hvor misunnelig vi er på de som kan gjøre noe vi ikke har mulighet til
Hele tiden går dette igjen
Vi er ikke bedre enn noen annen
Hvis vi i det hele tatt skal klage på noen, ja da bør vi kanskje ikke sitte i glasshus
Neste gang du vil henge ut noen eller rakke ned noen eller fortelle om noen som er innmari teit og slett ikke din standard, ja se om du selv er prikkfri
Ingen av oss er nemlig det
Det er like godt å se det først som sist
Ja, det er lett å dømme andre
Vi ser så godt hvordan de er
Men greier vi å se oss selv
Den eneste du kan gjøre noe med, er nemlig deg selv
Du får ikke en eneste person i verden til å forandre seg, hvis de selv ikke vil det
Det er en kamp du ikke kan vinne
Man får heller ikke endret noe man ikke ser
Det å bli glad i seg selv, er å anerkjenne alle sine sider
Vi er mennesker
Vi er ikke gullegode hele tiden og aldri gjør noe galt
Bruk de situasjonene der du møter motstand, til å jobbe med deg selv
Det er du selv som har nøkkelen
Det er kun deg selv du kan forme
Bry deg ikke om alle andre
De har mer enn nok med seg selv
Før du forlanger at andre skal forandre seg, må du være villig selv
Bittesmå steg i tankegang
Bittesmå steg i å analysere deg selv litt
Det er faktisk ganske fascinerende å se hva en selv holder på med
Det er rasende festlig å se at små endringer i egen tankegang, kan få verden utenfor til å forandre seg av seg selv
Det er der nøkkelen ligger
Det er og nøkkelen til å få det bedre med seg selv
En annen forståelse av sine medmennesker, se dem på en annen måte
Se dem med godhet og forståelse fremfor fordømmelse
Det betyr slett ikke at vi skal godta alt, eller være enig i alt
Vi kan være enig om å være uenig
Det er helt ok, vi ser ting på ulik måte, sånn skal det være
Greier du å se alle dine sider, også de ubehagelige
