Simsalabim, gjenopplivning av frosne poteter, drittvær, men bøkene redder humøret i dag.

Det er drittvær de lux i dag.

På butikken ble vi spurt om det snødde i Isfjorden.

Neida, sa jeg og viste frem mine bare legger og uten sokker i skoene.

I Isfjorden går vi sånn

Det er 11,2 grader og det høljer ned, noe det har gjort hele natten.

 

 

Det er derfor innevær. Til og med Tuttapus vil være inne.

Nå er hun litt glemsk for hun vil ut, så oppdager hun drittværet og vil inn, så glemmer hun været og vil ut og så inn. Sånn er hennes dag.

 

Jeg må finne på andre ting.

Det er litt tidlig å begynne på planlegging av oktoberbøker, for tema er nyheter og det er mange som ikke har ankommet huset enda. Men de er på vei, stor jubel for hver og en og litt panikk fordi jeg ikke når å lese alt.

Litt redd er jeg også for at det blir heftige diskusjoner i stablene. Nyheter er ofte litt kjepphøye.

Bokblogging blir det i dag.

Jeg skal se igjennom Nordisk sushi på nytt og finne noe fristende til neste helg.

Dette er et leseeksemplar fra Press forlag. Det er mye som inspirerer i den, så jeg skal skrive omtale av den.

I tillegg skal jeg gå gjennom høstens bøker fra Gyldendal forlag.

Cappelen Damm ble presentert tidligere.

Høstens bøker 2022, Cappelen Damm

 

Gubben har kommet hjem fra jobb, men har forsvunnet opp til sønnen, for å hjelpe han.

Han har et hus som skal gjøres klart for overlevering til ny eier, om ikke så lenge.

Vi har fleipet med at jeg kan lage matkasse til de, med ingredienser og oppskrifter, for de synes det er vanskelig å komme på hva de skal lage til middag.

I natt våknet jeg og fikk ikke sove igjen, for jeg tenkte meny.

Mandag skal jeg derfor ut og handle og levere de kasse med middag til fire dager.

Det må jeg gjøre klart i morgen. Rapport kommer, men er hemmelig til det er overlevert.

I dag skal jeg lese ut Indias datter og når jeg det, lite trolig, begynner jeg på Den lille kafeen i Kabul.

På senga leser jeg en forfatter fra Sør-Korea, Shin Kyong-sook, Ta vare på mamma

 

 

 

Torsdag hadde jeg gjenopplivingsforsøk av frosne poteter.

Jeg hater jo å kaste mat, derfor fryser jeg også det jeg tror jeg ikke lommer til å spise.

Så finner jeg da disse boksene i fryseren.

Dette er noen stekte poteter og en nakkekotelett.

 

Først kuttet jeg en løk, grønnkål, persille, 3 småpaprikaer,  la de i airfryer, 180  grader, 8 minutt.

Vær obs på grønnkål, for den kan lett bli brent og ikke så god.

Legg den underst. Salt, pepper, olje.

 

 

Når de hadde stekt, la jeg på koteletten og potetene, 8 min, 200 grader.

Sim sala bim, kjempegodt. Potetene smakte nydelig.

Det er noen ganger den airfryeren er bare topp.

Til lunsj serveres suppe av kjøttkraft fra forrige helg når jeg hadde salt lammekjøtt.

Med pølse og grønnsaker.

Til kvelden blir det reker og loff.

Slik blir dagen

I dag

 

Kaos i heimen

 

Litt kaos i heimen i dag.

Bokkaos

Jeg liker det.

Denne måneden er det bøker i fokus her.

Og jeg elsker det.

I dag skal jeg skrive omtale av to kokebøker.

Nordisk sushi og Takkefest, leseeksemplarer.

To bøker som er mat fra to kontinenter.

Vel,  Takkefest er mat stekt på takke, men med inspirasjon fra flere land.

Og sushiboken heter jo Nordisk sushi.

Det er jo dette som er så herlig.

At vi mikser og trikser og blir inspirert.

 

Jeg har et par kokebøker jeg ikke har fått prøvd ut enda også.

Sultne gutter kommer også med en ny bok i høst.

Det er så mye jeg skal prøve ut, når jeg bare kommer så langt.

Det er så herlig å bla i kokebøker, ikke bare lete etter oppskrifter på nett.

Og det kommer flere.

Alt asiatisk som jeg har blogget mye fra, kommer med en oppfølger i høst.

Biff Chop Suey, fra boken Alt asiatisk, Elisabeth Le

 

Jeg skal skrive om bokhøsten hos Cappelen Damm.

Omtale om Gutten fra gettoen.

Det kommer et innlegg om neste bokarrangement, Krimhelg på Osterøy.

Og innimellom har jeg bestillinger på Lillasjel.

Slik skaper jeg dagen min god.

Og tenk at selv om jeg har vært på farta mye, så kjennes kroppen tipp topp ut.

Så langt ihvertfall.

Det skaper en optimisme inni meg.

Siste halve året har det gått mye bedre.

Det er virkelig noe å være takknemlig for.

Ta kontakt hvis du ønsker å bestille egne Lillasjelord eller healing.

I dag

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

sms 99467178

 

Egentlig lurer jeg på hva som feiler meg

Igjen har jeg dratt ut på tur.

Igjen sloss jeg med reisenerver.

Hva er det som driver meg?

Det dukker opp en stemme som sier, dit drar du.

Og så betaler jeg flere tusen kroner for å utsette meg for en slitsom reise.

Hvorfor?

Hvorfor kan jeg ikke ta livet med ro og være hjemme?

 

 

 

Ja, jeg har ikke svaret.

Jeg tror det kan være trening i nettopp det, få meg bort fra hjemme.

Jeg har jo en kropp som er bevegelig.

Og den har blitt bedre siste året så jeg greier mer.

Likevel er det rart.

At noen virkelig gidder å bruke to reisedager for å få med seg et bokmøte.

 

Jeg har en mistanke om at det også er andre årsaker bak.

Menneskemøtene.

Utveksling av energier, kanskje.

Dette vet jeg jo ikke.

Det jeg vet er at det var en ung mann, som rørte meg sterkt i går.

Jeg leser jo mennesker, jeg føler lett at noen er åpen.

Og denne mannen har åpnet et hav av følelser de siste årene.

Jeg ser det jo i øynene, jeg føler det på kroppen med tårer og gåsehud.

 

 

Nå sitter jeg igjen på toget.

Jeg snur nesen hjem igjen.

Alene har jeg dratt, alene har jeg bodd på hotell, spist frokost.

Og egentlig forstår jeg enda ikke helt hva som dytter meg avsted.

Men jeg er glad jeg gjør det.

Jeg er virkelig det.

Merkelig nok føles det veldig viktig.

I tillegg føler jeg meg mer levende, mer meg selv.

Det er også en god medisin.

I dag

 

ps rapport fra møtet kommer

På tur igjen

 

Da er jeg på tur igjen, Trondheim, denne gang.

Bokhandlermøte Cappelen Damm.

Jeg kan “nesten” kalle meg bokhandel nå.

Jeg har blitt med i pokket.no

Der kan jeg velge ut noen bøker jeg liker godt.

Hvilke som helst bøker, fra hvilke som helst forlag.

Ingen bindinger, ingen forpliktelser, annet enn å dele de bøkene jeg plukker ut.

Hvis noen kjøper via den linken, får jeg provisjon.

Viktig for meg å påpeke at jeg blir fortsatt like nøytral i forhold til bloggingen.

Jeg plukker jo kun ut de jeg liker.

Å selge bøker jeg ikke liker,  blir jo tull.

 

 

Disse bøkene har jeg valgt.

Omtalene jeg hadde finner du her:

Christy Lefteri, Birøkteren fra Aleppo

Kristin Hannah, Vinterhagen

Espen Skjerven, Blod er tykkere enn vann

Linken du kan bruke hvis du vil kjøpe disse er her:

 

https://pokket.no/lillasjel/

 

 

Men nå er det Trondheim.

Sommerfugler var det i dag også.

Jeg hadde en sliten dag i går.

Jeg har jo et tempo for tiden, som kroppen min før ikke tålte.

Det er derfor spennende, rett og slett skummelt.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal orke, hvis jeg igjen blir like tom for krefter som jeg har vært de siste årene.

I dag kjennes jeg fin ut igjen, takk og lov.

Så nå gleder jeg meg veldig til å møte forfattere, men har også avtale med et par bokbloggere.

Anita Ness, møtte jeg på Gran Canaria, i fjor.

Vi hadde så vidt møttes før det, på Aschehougs høstmøte, 2019.

 

Bloggen hennes finner du her:

https://artemisiasverden.blogspot.com/

Når to personer møtes som har både reise og bøker som sine lidenskaper, går en ikke tom for samtaleemner.

Hvilke forfattere som kommer, ja det aner jeg ikke.

 

I dag kan jeg ikke briljere med vakre naturbilder.

Skodda ligger nesten helt ned i dalbunnen.

 

Slik er det her i Romsdalen.

Det er ikke bare solskinnsdager.

Men slik er vel livet også.

Noen ganger lyst og lett, andre ganger grått og trist.

Selv virker det som om jeg seiler på en rosa sky om dagene.

Faller ned og krabber opp igjen.

Det tegner til å bli en fantastisk høst.

Jeg er takknemlig.

I dag

Takk for det

Jeg blir så nervøs av slike skjemaer på nett.

Likevel gjør jeg det helt frivillig.

Hellas i fjor sommer, Spania i vinter.

Jeg sukket og stønnet og tok nesten til tårene av frustrasjon.

Da var det coronapass og vaksinasjoner.

Likedan når vi skulle på cruise i sommer.

Og hos banken, for et herk.

Hadde jeg holdt meg hjemme, ville jeg sluppet unna alt unntatt bank-id.

 

I dag har jeg søkt innreise til Usa.

Vi skal jo på cruise i november.

Jeg fikk svar ganske raskt om at jeg er velkommen.

Nå har jeg igjen å se om gubben får være med.

Til og med navn på foreldrene dine skal de ha, selv om de har vært borte i 50 år.

De skal også vite om du er på sosiale media.

Du er ikke nødt å svare på det, men hvis ikke må man klikke at man ikke er der og for min del, vil jeg da lyve og løgn liker jeg ikke. Det kan straffe seg.

Men nå kan jeg slappe av. Når gubben kommer hjem, skal vi søke for han også.

 

Om jeg har pakket, sier du?

Nei, det er for tidlig.

Skal flere steder før Miami, men gjett?

Bøkene ja.

De stables opp.

Gubben ymtet frempå i går om vi kanskje skulle ha med færre denne gangen.

Vi hadde jo med hjem igjen halvparten i juli.

Jeg vet ikke om jeg greier å legge igjen noen.

Hvem skal i så fall fortelle dem at de ikke får bli med?

Noen av de var med i juli og kom ulest hjem.

Det er jo nesten så de er like nervøs som hun som fyller ut nettskjemaer.

Heldigvis trenger vi ikke coronapass eller vaksiner lenger.

Vi er derfor litt usikker på om vi skal ta  den fjerde.

Testes må vi når det er cruise mer enn ni dager.

Vi har 10 pluss 4.

Men det var superenkelt med testing hos dr. Drop in på gardermoen.

4 dagers fra Miami, er partycruise, fortalte sønnen.

Ojoj, sa jeg.

 

Foreløpig ser det sånn ut.

Ja, for all del, dette er hele november, ikke bare ferie.

Det er leseeksemplarer og kjøpte, nye og gamle.

Vi som får bøker, får de ofte uinnbundet og for meg, er det helt i orden.

Det blir endringer her før november kommer.

 

Jeg må vel innrømme at dette var litt for mange.

Samtidig er det laaaaaang flyreise til Usa.

Tenk om det ikke er med mange nok?

Vi skal jo ha bibliotek på lugaren, slik som her.

Det bruker å være bibliotek ombord, men der var ikke det på Edge i sommer.

Kanskje har de fjernet alle på grunn av coronaen.

Det finner vi snart ut.

 

Her er litt av biblioteket på Silhouette.

Er vel ingen som når opp på de øverste hyllene her?

Dette var i 2018.

 

 

Gleder meg veldig.

Reiserute kommer etterhvert.

Jeg bruker jo bloggen for å skape dagen min god.

Reiser og bøker er mine lidenskaper og å skrive litt om det, løfter humøret flere hakk.

I dag

Det går mot slutten

 

Det går mot slutten.

Snart blir det bare innedager på meg.

Tutta vil nok være ute litt lenger.

Her er værvarslet for uka.

Skal tro hvor langt de har kommet i Lauritzen-innspillingen?

Tenk hvis de må overnatte ute i dette været her, huttetu.

Da går det vel bedre med Jakten på kjærligheten.

De er visst ikke helt ferdig der heller, men der er de jo ikke så væravhengig.

 

 

Det var på håret det gikk an å sitte ute i dag.

14 grader er det nå, men stille.

Det er bare så deilig å få litt frisk luft.

 

Tirsdag drar jeg til Trondheim, bokmøte hos Cappelen Damm.

Da skal jeg bo på Royal Garden.

Når jeg ser regnværet som er meldt i Trondheim, er jeg glad for det valget.

Det var mye dyrere, men jeg slipper stresset med forflytning, for det er der møtet skal være.

Det blir en kort visitt, drar hjem igjen neste formiddag.

 

Kort visitt er det også for herremannen som sitter inne.

Han sitter inne og jeg ute. Han jobber jo ute hele uka.

Han kom i går ettermiddag og drar igjen i kveld.

Men neste uke har han fri hele uken.

Håper det kan bli noen fine dager da, så vi kan gå en tur i skogen.

Det blir en rolig dag her hos oss

I dag

 

Toogoodtogo igjen, brukt som mestringsøvelse

Jeg fikk et innfall igjen i går.

Det dukket opp et varsel om at det var ledige Toogoodtogo – pakker.

Jeg tenkte at gjør det du, for du trenger det som et verktøy.

Da må jeg ut med bilen på kveldstid.

Det er øvelse i mestring.

Å orke å dra ut og kjøre på kvelden og når det er mørkt, ja det har før føltes uoverkommelig.

Nå kjenner jeg imidlertid at det kan jeg gjøre innimellom.

En liten kjøretur.

Og det hadde vært fotballkamp, mange biler og omkjøring på grunn av tunnelarbeid, så jeg fikk kjørt meg.

Men jeg gjorde det.

 

 

Pakke fra Bunnpris og Circle Q.

Pakken fra Bunnpris var ok for meg, men den andre var full av wienerbrød og boller.

 

For kr 39,- er jo det fantastisk, men for en som skal ha lite sukker, er det ikke bra.

Vel, det var fredag, så litt kunne jeg spise, men resten gikk i fryseren.

Det må porsjoneres og ikke noe jeg kan gjøre ofte.

Baguetten skal jeg fylle med kylling fra i går og gi noen minutter i airfryeren, til lunsj

Men jeg er stolt av at jeg kom meg ut en tur.

Jeg øver på å være mer aktiv, så det var et ledd i den prosessen.

Jeg kunne jo gått meg en tur, det ville vært sunnere.

Men det er noe med at det må være en gulrot der, det lille ekstra, for å motivere meg.

Så får spaserturene bli et alternativ etterhvert.

I dag

 

ps har dere sett Instagram kontoen: Spisoppmaten ?

Mange fine tips for å slippe å kaste mat.

Jeg flyr høyt, redd jeg faller

Det er så vakkert her nå.

 

Et kunstverk i stadig endring.

Kanskje er vi slik vi mennesker også.

Vi endres med årene, vi endres med våre opplevelser, gleder og skuffelser.

Selv flyr jeg høyt for tiden.

Jeg greier ikke helt å lande etter helgens fantastiske opplevelser.

Fruens tur til Tigerstaden.

Adrenalinet koker inni meg.

 

Det er ikke noe godt tegn, for når det faller, blir det ofte med et brak.

Men kanskje trenger jeg det?

Kanskje kroppen må et vis må venne seg til et høyere tempo igjen.

Ingen blir friskere av å sitte på en stol hele dagen.

Når kroppen likevel forlanger det, har man ikke noe valg.

Men det er ikke slik jeg er inni meg.

Det sitter en full fart person der inne og venter på å få leve igjen.

Jeg håper jeg kan tåle et høyere gir nå.

 

Jeg derfor er ikke tung å be, når en av mine gode trenere, inviterer på tur.

Med lovnad om kun lunsj og skravling.

Og to timer var slett ikke nok.

Vi har ikke hatt skravletid på lenge og mye å ta igjen.

 

Vi skulle avsted forrige uke, men da måtte hun melde avbud.

Da tok jeg med meg Erna istedenfor.

Jeg og Erna på tur

Neida, jeg tuller litt, men Erna var med i gondolen ned igjen.

Det var hovedtrener som var med på den turen.

Det ble ikke gåing på den turen heller.

Det  blåste på fjellet i dag, så det ble innelunsj.

Utsikten kan man ikke klage på.

Vi koste oss på tur.

Aida Perla gjør seg klar til avreise.

De glemmer nok ikke turen på fjellet så lett, de fra skipet som har vært på tur i dag.

Det er spektakulært her.

 

Om under to måneder er jeg ombord også.

Ja, ikke på Aida men på Celebrity Silhouette, fra Miami.

 


Nå skal jeg finne boken min og prøve å roe ned.

Jeg har fått kjøpt mat og har ingen andre planer enn å vaske litt klær.

Bestillinger må vente til over helgen.

Fruen skal ha lesedager her i paradis.

Himmelen maler fortsatt hvitt med lette strøk.

Det er usedvanlig vakkert her.

I dag

 

En fin versjon av Gabriellas song.

Jeg elsker slike spontane menneskemøter

 

Aschehougvillaen,  der hagefestene er, er en flott villa.

Det ligger i et strøk med mange flotte bygg og huser mange prominente mennesker.

 

 

Dette blant annet, var tidligere den franske skolen.

Det ligger også flere ambassader i nabolaget.

Men hvor høyt på strå mennesker er i samfunnet, er av liten interesse for meg.

Jeg elsker mennesker som stråler av hjertevarme og engasjement.

Mennesker som åpner hjertet sitt for deg og byr på seg selv.

To slike mennesker ga oss en stor opplevelse søndag ettermiddag.

 

Vi skulle på Afternoon tea i Aschehougvillaen.

Afternoontea i Aschehougvillaen

Lørdag  fikk vi komme inn tidlig, på krim i hagen.

Dere vet, de som er med meg, må jo møte opp tidlig, ja så tidlig at enkelte synes det er uhøflig til tider.

Jeg kaller det å være ivrig og engasjert.

Men der stod vi utenfor porten.

Vi fikk beskjed om at de slapp ikke inn noen før klokken 13.30.

Vi hadde lest 13.00 i programmet og klokken var ikke mer enn 12.45 eller noe sånt.

 

 

Krim i hagen. Wow. Så gøy
Og i dag hadde jeg ikke stol, slik som den jeg fikk låne dagen før.

Da kommer det to mennesker vandrende, en dame og en mann.

Kommer dere ikke inn, spør han.

Nei, svarer vi, de åpner ikke porten før 13.30.

Bare gå inn dere, jeg er naboen, hils fra Jens P, dere.

Nja, nå turde vi ikke det og jeg plaprer videre, og her er ikke noe benk, jeg har vondt for å stå så lenge.

Da får dere bli med inn til meg og sitte der og vente da, svarer han.

 

 

Du har vel ikke benk, kommer det fra henne, Bente sa hun, at hun het.

Bli med inn til meg dere, for jeg har benk i hagen jeg.

Og det gjorde vi.

Heldigvis var de enige de to som var med meg, denne gangen.

Ja, de hadde nok ikke stoppet meg uansett.

 

 

Og for et eventyr det ble.

To engasjerte mennesker med stor livserfaring, bydde på seg selv og fortalte om området vi var i.

Bente fortalte at denne lille hagen, som var som en liten oase, ble brukt av naboene.

Nå ville de leie inn en trepleier som skulle hjelpe dem å ta vare på trærne.

Jeg spurte om de samlet seg naboene til sankthansfest og lignende, men det gjorde de ikke, men de hadde hatt pølsefest, etter en dugnad i huset.

Etter å ha hørt de to engasjert fortelle, sier jeg, er det en is du holder i hånden.

Da utbryter hun, oj, jeg har jo is i posen, som jeg har kjøpt til barnebarna.

Jeg ga en til deg, sier hun til Jens P,  for det er jo favoritten din.

 

 

De er så engasjerte de to, at om de har noe is  som smelter, nei, det bryr de seg ikke med.

For meg er det helt vidunderlig, når mennesker forteller så engasjert.

Vi var jo tre fremmede damer som tilfeldigvis møtte dem.

Men når man åpner opp for andre mennesker, da stråles det ut og man får det i retur.

Jeg synes det er helt fantastisk og gjør at jeg føler meg virkelig levende.

 

De er jo så majestetiske og flotte disse bygningene.

I det vi forlater Bente, som skal ha isen sin i fryseren, for ikke å skuffe barnebarna, fortsetter Jens P å fortelle litt mer om sin historie.

Han forteller at de fleste av hans gamle naboer har flyttet i leilighet, men han ville bli boende.

Han mistet sine sønners mor, når de ikke var så gamle, og de ønsket at han beholdt huset.

Men han leide ut og var veldig fornøyd med leieboeren sin, som var en svært hyggelig mann, som brukte det til pendlerbolig.

Han forteller og viser oss at i hagen, har han det eldste huset i området.

Det var den siste skyss-stasjonen, før de kom inn til Kristiania med hest og kjerre.

Han forteller fra sin yrkes- og idrettskarriere.

Det er fascinerende å høre han fortelle så engasjert.

Kanskje var det morsomt for han også, å møte noen som tydelig viste at de syntes det var spennende å lytte til han.

 

 

Så tusen takk, Bente og Jens P, for et vidunderlig engasjement dere har.

Takk for at dere åpnet opp for oss tre fremmede damer dere tilfeldigvis møtte.

Dere begeistret oss alle tre.

Og hvis dere to skulle slumpe til å se dette, så kan jeg røpe en liten ting.

Du, Jens P, har en gang i tiden, vært sjefen min.

Hvor morsomt er vel ikke det?

 

Er det tilfeldig eller var det et “planlagt” møte, lurer jeg på.

Med min tro, tror jeg jo på at vi mennesker møtes for å utveksle energier.

Er du åpen for andre mennesker, vil det berike livet ditt.

Det vil utvikle deg som mennesker.

Rett og slett gjøre livet ditt bedre.

Så la moralen i historien være,  by på deg selv, vær engasjert og ta imot de du møter på din vei, på samme måte.

La stemmen i hjertet lede deg.

Og med det, var vi tilbake til den drivkraften de fulgte, forfatterne som deltok i Afternoon tea.

Følg den lille stemmen i hjertet ditt, som dytter deg forsiktig frem.

Da vil du få mange, slike hjertevarme møter.

Jeg er svært takknemlig

I dag

 

Ut på eventyr med spennende program, inkl hemmeligheter

 


Da har jeg nusset gubben ha det bra og kommet meg på toget.

Begge glemte vi at i dag har vi vært kjærester i 44 år.

Snill svigerdatter hentet meg så jeg slipper å tenke på parkering.

Deilig for meg som blir superstresset,  å minimere utfordringene, også de som for andre er bagateller.

 

Nå når jeg er på toget, roer jeg meg ned.

Til og med spist litt.

 

Det er et spennende program jeg skal på.

Spennende for meg ihvertfall, som elsker bøker.

Programmet for lørdag fikk dere i går.

Rivertonklubben feirer 50 år og både du og jeg er invitert

En stor glede er det også å møte flere venninner.

Å være sammen med dem, ut og spise og skravle, det blir koselig.

 

 


Søndag skal jeg også i Aschehoughagen.

Da er det feelgoodforfattere.

Det er Afternoontea og var også et arrangement åpent for alle.

Dessverre er det nå stengt for påmelding for det er fullbooket.

 

Jeg har lest to av Diamond og har to til på vent. Dette er deilige feriebøker.

Lucy Diamond, Strandkafeen

Lucy Diamond, En italiensk affære

 

Skretting har skrevet den juleboken, egentlig ikke en julebok, mer en feelgood, men jeg leste den sammen med julebøkene i 2020, som kom på topp, for meg.
Gudrun Skretting, Tre menn til Vilma

Julebok-kavalkade 2020, 20 bøker

Nå kommer det en oppfølger og jeg gleder meg. Lun humor, varme og litt alvor, en uslåelig kombinasjon

 

Camilla Davidson. Henne har jeg ikke lest, men skal bestille En liten toroms.

 

Fra venstre Hilde Rød-Larsen, Amanda Prowse, salgssjef Kjersti Myre, meg og Ellen Vahr.

Ellen Vahr møtte jeg på Aschehougs høstmøte 2019.

Ellen Vahr, Miss Marie

Ellen Vahr, Bakeriet i Brooklyn

Ellen Vahr, Gaven

Ellen Vahr, Våg livet

Bilder hentet fra arrangementet.

 

Det var søndag, men mandag skal jeg også noe spennende.

Anne Lise Johannesen, dama bak gratismagasinet Hverdagsnettmagasinet, og jeg, vi “skravler” på chaten nesten hver dag. Det er kjekt når man er hjemmeværende, å ha noen å “prate” med.

Begge liker vi nemlig å skriveprate. Det vil si at vi skriver i messenger når det passer oss. Ikke noe stress.

Hun kommer lørdag og skal bo sammen med meg hos min venninne.

Søndag flytter hun inn på hotell sammen med Norges eneste offisielle bokinspirator, Liv Gade.

Liv og jeg hadde avtalt å møtes i Larvik, når jeg var på besøk hos Forlagshuset i Vestfold, men så kom det noe i veien. Kjekt blir det å kunne møtes nå.

Julaften i juli i Larvik

De skal på besøk til forlagene for å få en oppdatering om høstens nyheter.

Jeg dristet meg til å spørre kontaktene mine i Cappelen og Gyldendal, om jeg kunne få besøke dem. Stor var gleden, når jeg fikk beskjed om at jeg var hjertelig velkommen.

Etterhvert fant jeg ut at jeg kanskje kunne henge meg på Liv og Anne Lise.

Det var i orden for dem og for forlagene, så nå blir jeg med dem til Cappelen, Aschehoug og Gyldendal.

Jeg skal også ha noen personlige møter.

Jeg gleder meg så innmari til å treffe noen av de jeg har kontakt med i forlagene.

Tenk å få dra på forlagsbesøk.

Det føles nesten så jeg er tilbake på jobbreise.

Det er en nydelig følelse når man er satt ut av arbeidslivet.

Stor glede og forventning

I dag