Rampestreken

Det var kanskje å dra det litt langt at jeg og Erna var på tur sammen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Erna hadde nok dratt på tur om jeg ikke var med.

Men nå slumpet det slik til at vi var i gondolen samtidig.

Jeg så ikke at hun kom, men visste hun skulle dit i dag.

Og i det gondolen starter hører jeg en kjent stemme fortelle om området her.

Jeg er litt reisesyk for tiden.

Jeg skal jo på så mye spennende de neste månedene.

Jeg og ei venninne skulle spise lunsj på Eggen i dag, men så meldte hun avbud.

Jeg tenkte ok, jeg trenger å roe meg litt hjemme.

Men så kommer gubben og har lyst på gondoltur og da dro vi avsted.

Jeg snakket med ei som ville opp dit og få med solnedgangen.

Det må jeg også få til.

Og nå utover høsten når fjellene blir så vakre.

Ja, jeg blir faktisk ikke lei.

De tre fjellene til høyre, er fra nederst, Dronninga, Kongen og Bispen.

Vi ser Trollstigveien der fremme, som går halvveis opp i Bispen.

Fra Bispen flyr de med vingsuit. Da kan man se de komme flyvende forbi øverst oppe i svingene.

Romsdalshorn.

Fjellet du bestandig ser i bakgrunnen når Kompani Lauritzen sender fra Setnesmoen.

Trolltindene.

Å komme seg opp dit en tur, når det er slikt vær, det er bare vidunderlig.

Fargene og utsikten er medisin for sjelen.

Det var varmt oppe på fjellet.

Nede hos meg er det en kald vind.

Det var kun 7 grader i dag tidlig.

Men du verden hvor deilig det er å kunne sitte ute.

I dag

Kjekt å se deg, sa jeg til Erna. Kjekt å være her også, svarte hun tilbake.

#romsdalseggen #eggenrestaurant #romsdalsgondolen

Denne helgen har det ikke vært mye bloggskriving.

Vi har hatt besøk av de foreløpig minste i familien.

Da er det tjohei og hæla i taket.

I går var det kaffe og kaker for eldstemann fyller 14 år i dag.

Tenk det, at jeg har vært bestemor så lenge.

Tiden går så fort at det er nesten nifst.

Og nå kommer det snart en liten prinsesse.

Den første jenta i vår familie.

Nå er gullene på vei hjem og huset er stille.

Jeg har funnet stolen min ute, men det er så kaldt at det er på grensen til at jeg må inn.

Det gikk fint, men nå kom vinden.

Der var bare ni grader når jeg stod opp, 11 når jeg gikk ut.

Solen er så lav nå at den tittet inn i teltet.

Men sol er det og det er deilig med frisk luft.

I dag skal jeg derfor sitte her hele dagen.

Gubben er hjemme denne uken, så jeg er ikke alene.

Middagsrester har jeg, så den menyen jeg satte opp, må endres.

Det blir ingen grønnsak-kasse onsdag, for fredag drar jeg ut på eventyr.

I helga slo jeg til og bestilte tog og hotell, Trondheim 13. september.

Da har Cappelen Damm bokmøte og jeg følte for å dra.

Jeg kjøper nok noen færre bøker enn før, for jeg får mange tilsendt gratis, men jeg bruker penger på bokmøter istedetfor.

Disse arrangementene må jeg koste selv og for meg er de viktige.

Bøkene er “jobben” min, selv om den er ubetalt, så gir den meg en jobbfølelse.

Jeg har alltid vært selger og bestandig kost meg, når jeg har fått reise på arrangementer,  i forbindelse med jobb.

Denne følelsen du får,  når du deltar på et arrangement sammen med andre med samme interesse, er som en vitamininnsprøytning.
Jeg føler meg derfor privilegert som har mulighet til å dra.

Nå er det noen dager ro og hvile, før jeg setter meg på toget fredag ettermiddag.

Det er herlig å ha noe å glede seg til.

Føler meg heldig

I dag

I dag tok solen imot meg når jeg kom på balkongen klokka 8.

21 grader. Jeg tror det må være første dagen i år og nå går vi mot høst.

Jeg er litt rastløs, finner ikke helt ro.

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Kanskje er det fordi jeg hele tiden venter på noe.

Nå venter jeg på barnebarnbesøk i kveld og i morgen kommer gubben hjem.

Og neste helg, drar jeg til Oslo på bokmøter.

Wow, det blir stor stas.

Ikke bare skal jeg i Aschehoughagen, både lørdag og søndag, men jeg skal også noe spemnende, mandagen, før jeg drar hjem.

Det skal jeg fortelle om litt senere.

I går ble det ikke helt som jeg hadde tenkt.
Jeg hadde lagt en plan. Jeg og Jussi skulle en tur på fjellet, før jeg skulle hente ny grønnsak-kasse.

Nydelig vær.

Ser du godt etter, ser du stien som sherpaer har lagd, fine trappetrinn oppover. Oppe til venstre.

Jussi og jeg tenkte å kose oss med kaffe og softis og nyte livet, men hva skjedde. Jo uteserveringen var stengt og jeg orket ikke inn og hente. Jeg skjelver jo på hendene og orket ikke å balansere is og kaffe ut. Ja, kunne jo gått to ganger eller bedt om hjelp, men nei, venter til tjeneren er med. Så kommer det forsynemeg en sky og stenger for sola og det blir en kald vind. I tillegg blir Jussi svimmel. Han er jo ikke vant til slike høyder. Til venstre bak oss holder noen arbeidere på med noe gjerde eller noe og de tutrer pinadø verre enn jeg bruker. Jeg greide ikke å finne roen, så jeg puttet Jussi i veska og dro ned igjen.

Der nede er Setnesmoen. Nå skal de i gang og filme neste Kompani Lauritzen.

Men om jeg ikke er der så lenge, suger jeg inn utsikten.

Det er en nytelse for både kropp og sjel. Hvis været er bra, blir det nok en tur sammen med barnebarna i helga.

Noen er spreke og går opp.

Jeg hadde fått beskjed om at kassa ble en time forsinket. Jeg tenkte at da går jeg på Hvelvet og drikker kaffe og roer meg ned. Men jeg fant ikke roen der heller. Jeg smelte i meg kaffen på to strakser og fauk avgårde igjen.

Jeg hentet kasse og handlet mat, glemte nesten alt av det jeg skulle ha, både melk og masse løk. Jeg tror nemlig det kommer bestilling på løksuppe i helga. Det er dugnad på gang.

Men jeg kjøpte 6 kg lam, som jeg saltet. Det lar jeg ligge tre dager og så vanner jeg det ut over natten. Spør meg ikke hvorfor jeg gjør det sånn. Jeg tror jeg hørte en gang at det ga best resultat. Jeg kan fryse det ferskt og salte etterhvert, men jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at da må jeg planlegge og huske det og vips er det glemt, når jeg skal ha det.

Det var mange koteletter, doble, i pakkene, så de plukket jeg ut og la i en pose for seg selv. Jeg skal gjenta suksessen fra mandag.

2 lammekoteletter som prøvde å gjemme seg blant fårikålkjøttet

Kr 300,- betalte jeg for alt dette kjøttet. Det er sikkert fra i fjor, for det er for tidlig for årets, men det bryr meg ikke.

Jussi og jeg er tilbake på balkongen og her skal vi være i dag.

Litt har jeg å gjøre og litt kan nok bli utsatt til en annen dag.

Vi får se hva som skjer utover dagen.

Kanskje skal jeg se hvilke utflukter jeg skal bestille når vi skal til karibien i november.

Det er gøy

Bortskjemt er jeg blitt.

I dag

En ny dag med sol.

I dag var det nesten 15 grader når pus og jeg stod opp

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired – opptil 70% avslag

Rettere sagt, jeg stod opp, katta flyttet bare ut for så å legge seg igjen.

Det er onsdag i dag og ny grønnsak-kasse på vei, nummer 8.

I morgen får jeg besøk og det blir nok taco og pizza og mindre grønnsakretter i helga.

Men neste uke skal gubben være hjemme hele uka, så da må jeg trylle frem vitaminene og fiber og alt det som er godt for kroppen.

I dag skal jeg og Adler-Olsen på fjelltur.

Ja, han er jo dansk og uvant med høyder, så han får ligge i veska mi.

Jeg hadde egentlig planlagt å dra klokka 12, men nå har jeg pratet meg bort igjen, på chaten, så blir ikke ferdig.

Men jeg har hele dagen jeg.

Når jeg startet å skrive blogg, var det fordi de sa at da ble du rik.

Ja, jeg fant vel raskt ut at slik er det ikke.

Det var rosabloggerne på den tiden med reklameinntekter fra bedrifter, som ble det.

Likevel fortsatte jeg.

Og fant ut at det var noe som var viktigere enn penger, ihvertfall hvis du har nok, og det er innhold i dagen.

Heldigvis startet jeg, før jeg ble ufør, for et fælt navn, ufør.

Etterhvert har bloggen forandret seg.

Nå er den blitt mer som en dagbok.

Det rare er at det har jeg aldri planlagt.

Jeg skulle skrive om generelle ting, ikke om meg selv.

Og så oppdager jeg at leserantallet øker,  når jeg byr på meg selv.

Og det forundrer meg.

Jeg sitter her, for det meste og glor, og hva er så interessant med det, liksom?

Men du verden hvor koselig det er.

Når coronaen kom, funderte jeg på hva i all verden skal jeg skrive om nå.

Men ordene de kom og dagene gikk og nå er vi på farta igjen.

Men……

Jeg har ikke kunnet sitte her og skrive om meg og gubben, hvis jeg ikke hadde gjort de endringene i livet mitt, som var nødvendig.

Jeg måtte lære meg å bare være meg selv, ikke prøve å leve opp til alle andre.

Hva alle andre er og hva de sier og gjør, ja det har ikke noe med meg å gjøre.

Skal du finne ro og fred inni deg, må du bare la andre gå.

Jeg prøvde og prøvde å gjøre alt riktig, men feil ble det uansett.

Hvorfor? Jo, fordi jeg forventet det og det du har fokus på, det får du.

Det er gjort undersøkelser av de som sier de har flaks og de som sier de bare har uflaks.

Det viste seg at de med flaks, de så hele tiden etter løsninger og forventet å finne de.

De som sa de hadde uflaks, ga lettere opp og hadde fokus på at de fikk ikke til uansett.

Å snu fra å være pessimist til optimist er ikke gjort i en håndvending, det må øves på.

Øv på å forvente løsning. Se for deg dine ønsker, ikke det du frykter.

Mater du frykten, vokser den seg sterk.

Og du? Senk skuldrene dine.

Vær deg selv, akkurat slik det faller deg.

Da drar jeg og Jussi på gondoltur

I dag Continue reading “Mens katten sover, drar Jussi og jeg på tur”

Å skulle skape dagen god, kan noen ganger være en skikkelig drittjobb.

Jeg er ganske så sur og irritabel på morgenkvisten.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Og skylda gir jeg jo til alle, jeg “møter”.

Ja, for jeg møter den ikke, jeg bare leser det de skriver.

Og deretter irriterer jeg meg noe så inn i granskauen.

Til slutt kjenner jeg det koker inni meg.

Til og med katten har rømt, så sur som jeg er.

Har du hørt noe så teit.

Den eneste jeg ødelegger for, er meg selv.

Men noen morgener er sånn.

Og det er ingens skyld.

Det bare er sånn.

Kroppen er ikke helt våken og klar for dagen.

Når jeg får en time på meg, kaffe og litt mat, så blodsukkeret stiger, så stiger humøret også.

Heldigvis.

Men……jeg har et valg.

Jeg kunne latt irritasjonen vokse.

Jeg kunne grublet og spunnet på uenigheter og irritasjonsmomenter.

Men jeg har innsett at det er kun jeg som kan skape meg en god dag.

Derfor må jeg trå til og gjøre en innsats.

For det første er det sol i dag.

Jeg kan sitte ute.

Bare det er egentlig nok til å bli blid.

Jeg leser en god bok, som skal leses ut, før jeg skal i gang med den nyeste Jussi Adler-Olsen.(leseeksemplarer)

Når humøret stiger litt, kan jeg rose meg selv for å ha gjort klar presentasjonen av septemberlesestabelen.

Jeg skal i gang med å se igjen høstkatalogene.

Jeg tenkte jeg kunne samle flere av de i en blogg, så kunne dere bla i de og se om dere fant noe spennende, men ikke alle har sluppet nettkatalogene sine enda, så det er litt tidlig.

Jeg har regnskap jeg skulle tatt tak i, men er usikker på om humøret blir så bra, haha.

Om to dager, kommer de minste gullklumpene til bestemor på besøk.

Det gleder jeg meg veldig til.

I november skal vi ned og besøke dem og tenk de kommer hit i jula.

Det er gleden sin det.

Jeg har så mye å glede meg til, at bare tanken på det, får humøret til å begynne å stige.

Det er nemlig et knep det.

Er du litt nedstemt, lag deg en liste over det du har å glede deg over.

Den gledesfølelsen gjør at hjernen produserer lykkehormoner og du vil føle deg lettere til sinns.

Kombinerer du det med å skrive ut frustrasjonen, da er det gode hjelpemidler.

Ja, for jeg orker ikke å være sur, det er altfor kjedelig

Nå har jeg skrevet skyene bort fra himmelen.

I dag

Sånn så det ut når pus og jeg stod opp.

Det var 12.8 grader, i grenseland for å sitte ute, men jeg dro med meg teppet og tenkte, solen vil varme.

Så så jeg opp litt senere og det var blitt overskyet.

I tillegg en kald vind.

Men jeg er standhaftig, har teppet på fullt og spiser frokosten min.

Jeg har vært flink å lese i helga, men det er fortsatt mange som venter.

Jeg skal lese ut Rosie Walsh. Jeg likte så godt hennes første, men denne falt ikke i smak.

Men jeg snakket med en annen som synes den var kjempekoselig.

Deretter skal jeg til Afrika for annen gang denne måneden, ukjent forfatter for meg, selv om han vant Nobelprisen i fjor, Abdulrazak Gurnah. Ikke noe navn det blir lett å huske.

Utenom det, venter litt Lillasjelarbeid.

Jeg vurderer en livesending denne uken, så manner meg opp.

Jeg ble så smigret når det var ei som fortale hun savnet meg live.

Det er jo nesten så jeg blir sjølgod her.

Nei, tuller bare, men det varmer jo i hjerterota.

I dag tenkte jeg å by dere på litt videoer for å skildre livet her fra balkongen.

Det er øyeblikksvideoer så forvent ikke profesjonell kvalitet.

Noen bilder skal dere også få.

Først er det jo selveste dronninga.

Vi har hegrer spankulerende.

Skjora følger med.

Tranene tuter som trompeter. Første gang at jeg har sett og hørt at de er her, 5stk

Måsene bader også. Ikke akkurat noe høykvalitetsbilder når jeg zoomer helt inn, men stemningen er jo der.

Et bad er fint før de drar videre.

Flokker av kanadagjess mellomlander her før de tar fatt på veien videre.

Noen ganger over hundre, et utrolig spetakkel, men koselig.

Bedre enn all støyen fra veien, den kunne jeg tenkt meg å være uten.

Der nede har det også bodd en ørnefamilie med et barn, i sommer.

Vet ikke om de er borte nå.

Her er en annen kar som holder til her sammen med meg.

Han er mer stillferdig av seg.

Mange liker han ikke men jeg synes han er fasinerende.

Et av naturens store mirakler.

Hvordan de kan spinne et nett av flortynne tråder.

Han er jo fredelig av seg, så han skal få dele balkongen med meg og Tutta.

Store flokker med kråker flyr forbi også, men de har jeg ikke fått fanget.

Jeg må jo slippe alt jeg har i hendene, gripe telefon, få på video, i full fart.

Som regel er da fuglen fløyet som det så fint heter.

Nå kommer solen så fortsatt sitter vi her, Tutta og jeg.

I dag

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Jeg tror jeg må søke kompensasjon.

Denne uken har jeg tjener bare et døgn.

Det går nesten ikke an.

Jeg tror jeg må sende klage til Veidekke.

To ganger har jeg måtte sette på oppvaskmaskin denne uken.

Helt alene

Hun her ligger bare der, sier ikke et ord.

Ja, det er jo sånn med de dyra at vi snakker til dem omtrent som vi forventer at de skal svare.

Hun sier faktisk bare mjau og ikke bestandig det en gang.

Så der ligger hun.

Gubben snudde stolene opp ned for å slippe å ta inn putene hver kveld.

Og slik at katta ikke skulle legge seg der.

Men det er jo fin seng dette sier Tutta.

Selv om dere gjemmer de gode putene. Dårlig gjort.

Biff til middag.

Men tror du forsynemeg at den elendige kokken som var her torsdag, var kommet tilbake.

Ovnsbakt kveite med fennikel og grønnkål – æhhhh, liksom

Her skulle det serveres biff siden jeg hadde herrebesøk.

Er vel det nærmeste vi gamlinger kommer det moderne ordet date.

Vi har aldri datet vi.

Nå holder de jo på å date i årevis uten å vite om de er kjærester eller ei.

Ja i disse dager, gjør de jo både det ene og det andre, men blir de spurt om de er et par, nei da vet de ikke.

Foreløpig “dater” de.

Forstå det den som kan.

Jeg er for gammel til det der.

Vel, den daten vår skulle ha biff på bordet og den elendige kokken serverte den rå.

Kjøtt airfryer 6 min. Har brukt å være suksess, sa kokken. Rå, sa jeg.

Vi liker den medium rare, men ikke bare rare.

Men daten min spiste den opp.

Selv klagde jeg til kokken etterhvert og fikk etterstekt den litt.

Men fortsatt var den for rå, men nå var jo alt annet kaldt.

Ikke tenkte jeg på at jeg kunne jo hatt alt i airfryeren noen minutter.

Skulle ikke kokken tenkt på det kanskje? Er vel ikke min jobb å passe på.

Elendig kokk og tjener for en dag bare, hvordan skal dette ende opp.

Heldigvis stod jeg opp til ferdig traktet kaffe.

Kun en dag denne uka, også det har jeg måtte sørge for selv.

Det er ikke sol, kun 14 grader, så denne ene dagen gubben er hjemme, sitter jeg ute med varmepledd, mens han sitter inne.

Slik er det når man har vært kjærester i snart 44 år.

Vi gjør det som passer oss.

Det får være nok at vi dater ved matbordet.

I dag

Dette har vært en annerledes uke, men egentlig ikke.

Gubben har vært borte hele uka, stikker innom lørdag og forsvinner igjen søndag.

Dagene har derfor gått litt i surr.

At det er fredag i dag, har jeg vansker med å ta inn.

Fredag her i huset, er snacks og tv-kveld.

Det kan jeg ha i kveld også, men jeg tviler.

Er det mulig, gjør jeg nok som i går, satt ute til 23.30

Det er så deilig å sitte ute i mørket.

Det var bare så vidt at jeg så fjellene.

Jeg leste ut boken min og i dag begynner jeg på en ny.

Blir litt oppgaver å gjøre i dag også, så blir nok ikke ferdig, over 400 sider.

Heldigvis har jeg kommet i gang igjen med Lillasjeljobbing etter ferien.

Det tar ofte litt tid før jeg er i gang.

Ønsker du healing eller Lillasjelord, både personlige og fra noen som har gått over, er det bare å sende melding.

Litt ventetid kan det bli, så du er klar over det.

Litt husmorsysler, må jeg også lure inn.

Jeg har noen hviledager igjen, men små oppgaver kan gjøres.

Jeg lurer meg selv, ved å plutselig tømme en skuffe, for da kan den lett vaskes.

Jeg bare gjør det uten å tenke på det først.

Faren er at du gjør flere og flere, når du egentlig bør holde deg litt i ro.

Nå er to skuffer rene.

Jeg bruker aldri å komme helt rundt.

Neste uke har jeg mye besøk, da skal det ikke vaskes.

Jeg hadde et kjøpebrød fra TooGoodToGo-kassa, men jeg fant ut at det duger ikke.

Jeg må ha ordentlige brød med smak, ikke luft.

Nå står tre brød på heving.

Jeg skal fortelle dere om gårsdagens kveitemiddag.

Hvis jeg får tak i den kokken, som serverte det, ja da skal hen få seg ei skrape.

Men der er det fortsettelse følger i en annen blogg.

Kan ikke få alt her.

Pus og jeg skaper dagen god her ute på balkongen.

Planlegging av septemberlesing blir det også.

Det skal jo være klart til 31.august så forberedelsene må begynne, siden neste uke blir travel.

Blir en litt annerledes lesemåned.

Og jeg skal også begynne å se igjennom høstens boknyheter.

De finner jeg nok på YouTube og gjør jeg det, skal jeg presentere de her.

Det var vel lurt.

Jeg skal jo også på bokarrangementer.

Til og med noen dere ikke har fått høre om enda, så følg med.

Jeg er heldig synes jeg, veldig heldig.

I dag

Sånn så det ut i dag klokken 08.00

Fantastisk.

I går ble det nemlig en innedag, altfor kaldt og surt til å sitte ute.

Det er kaldt enda, ca 14 og sur vind, men værvarselet lover varmere.

Foreløpig har jeg varmeteppet på full styrke.

Jeg sitter jo i skyggen.

Pus derimot soler seg.

Hun ruller seg rundt og koser seg.

Eneste anstrengelsen er å reise seg, strekke seg og legge seg ned igjen.

Jeg tror at i dag skal jeg gjøre som pus.

Jeg er jo i bedre form enn på årevis og prøver å øke aktiviteten.

Jeg har derfor vært litt på farten de siste dagene.

Det som fortsatt skjer, er at da blir kroppen litt stresset.

Adrenalinet stiger og når det så faller igjen, blir jeg sliten.

Jeg ble det i går og får litt panikk, for jeg er redd for å falle.

Men jeg er i noenlunde fin form igjen i dag, men for sikkerhets skyld, skal jeg ha noen hviledager.

Jeg har bestillinger som venter, så det passer bra.

Energiene blir også sterkere rundt meg, når bestillinger venter, det påvirker også kroppen.

Pus vil ha kos.

Det blir bare oss to i dag, ja i morgen også.

Gubben kommer ikke hjem torsdag som han vanligvis gjør.

Han kommer lørdag ettermiddag og drar igjen søndag.

Det takler både pus og jeg fint, særlig når det er utevær.

I går hentet jeg ny grønnsak-kasse

Grønnsak-kasse nummer 7

Resultatene dokumenteres og publiseres.

Det er kanskje ikke viktig for deg, men det er viktig for meg.

Det får meg til å lage bra mat og jeg fyller dagen med innhold.

I dag skal jeg prøve meg på kveite, bakt i ovnen, med fennikel.

Det er en grønnsak jeg mener jeg ikke liker, men som andre synes er så god.

Enn så lenge tviler jeg, for lakris og fisk, høres ikke riktig ut.

Nå skal det testes.

I dag

Jeg prøver det jeg kan for å bli litt mer aktiv.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired – opptil 70% avslag

Jeg må ut av døra hjemme mer og gjerne kjøre litt bil.

I går bestilte jeg derfor TooGoodToGo, for da måtte det hentes.

Jeg må ha en gulrot å strekke meg etter, hvis ikke blir jeg sittende.

I morgen tror jeg det må bli en hviledag, for jeg kjenner kroppen stresser litt.

Men jeg har bestillinger som venter, så da er det vel lurt.

Kanskje, vi får se.

Jeg hadde lyst på noen fine tåkebilder.

Jeg pakket boken i veska og dro til gondolen.

Helst noen sånne fine skyer som det var her forleden.

Sånne du ser på bildet her.

Vel, vel, ikke noen fine skydotter å se. Fjellet gjemmer seg.

Helt alene i gondolen.

Jeg forlater utsikten.

Nærmer meg tåkehavet.

Det var litt surrealistisk egentlig.

Helt alene og så ingenting.

Det virket som om turen ble dobbelt så lang.

Energiene var annerledes, kanskje fordi det var høy luftfuktighet, ikke vet jeg om det kan ha noen sammenheng.

Nesten som å være i en grøsser det der.

Tåka siver inn gjennom døra.

Ser ikke mye her.

Se den flotte utsikten.

Hvor er fjellene?

Men jeg koser meg faktisk.

Kan ikke gjøre dette for ofte, i så fall må jeg droppe kanelsnurr.

Men den er jo så god.

Lite sunt, men mye kos.

Det letter litt i det jeg drar ned, kan så vidt skimte fjellene.

Det er litt tøft å se ned på skydekket.

Det var lettere en stund.

På vei ned igjen.

På vei gjennom tåkehavet.

Nå ble det grått her.

Der kan jeg så vidt se hjem.

Halvveis møtes gondolene. Det er faktisk noen på vei opp.

Velkomstkomiteen ønsker meg velkommen tilbake.

Jeg drar og henter TooGoodToGo pakka mi.

Så kjørte jeg på Bunnpris for å hente den andre.

Jeg gadd ikke kjøre hjem og tilbake, så jeg ventet en time.

Satt i bilen og leste og forundret meg over hvor mange som handlet, så sendt på kvelden.

Man får nemlig ikke hentet den før tiden er der, 20.30.

Vil du se hva jeg fikk:

Too good to go. Første forsøk

Det sier seg selv at croissanter og kanelsnurrer og finbrød og sjokoladekake, ikke er noe jeg kan leve på, så kan ikke bli for ofte dette. Men morsomt var det.
Skydottene må jeg vente på.

Nå skal jeg snart hente ny grønnsak-kasse. Det liker nok kroppen min bedre.

Ja, jeg kjenner den jubler.

Jeg har bestilt noe ekstra i pakka,noe jeg aldri har smakt før

I dag

ps. Fortsettelse følger