Harde diskusjoner i heimen


Siste dråper av juicen min.

I morgen får jeg lage blåbærsmoothie igjen, må bytte litt på.

Leste ut Kirsti Eline Torhaugs bok, basert på historien til hennes onkel Per, blant annet.

Den var så bra at jeg bare måtte lage et YouTube klipp igjen.

 

https://lillasjel.blogg.no/kirsti-eline-torhaug-fornuftens-skjore-grense.html

Nå er jeg klar for første bok denne måneden. Natasha Lester, En ny verden.

Leseeksemplar.

Været er nydelig.

Nå er våren her for fullt.

Jeg hadde derfor en ganske så hard diskusjon med meg selv om at jeg må i gang med å gå tur.

Jeg kan ikke være avhengig av at andre er med, jeg må dra meg avsted alene.

Hvis ikke, utsetter jeg det.

Likevel gjorde jeg avtale med en venn, men så kom det noe i veien.

Da var det meningen jeg skulle ta meg selv i nakken og pushe meg ut.

Jeg tuslet oppover bakkene her

Jeg tenker nemlig at jeg må gå fra hjemme.

Skal jeg bruke bil, ja da vokser dørstokkmila

Men hva gjorde jeg, jo gikk noen hundre meter oppover bakken og fikk se ei anna venninne, ute i hagen.

Da fikk jeg kaffe og en god prat der og så tuslet jeg hjem igjen.

Jojo, jeg gikk ut og nå står skoene fremme.

 

Og jeg kom litt høyere opp enn der jeg bor.

Hjem igjen kom jeg også.

 

 

Aksjon spise ut av skapene, pågår for fullt.

Denne pastaen er ett av prosjektene.

 

Og når jeg dro på ferie sist gang, hadde jeg to avokadoer i kjøleskapet.

Jeg frøs de også.

Vel, de egner seg dårlig til frysing.

De er bløte, men jeg visste råd jeg.

 

 

Jeg hadde den i sausen.

Hvit saus, spedde med fløte og fiskekraft og avocado.

Da slapp jeg å kaste den og ut av fryseskapet kom den også.

Kan sikkert brukes i smoothie også.

 

I ei ovnsform legger jeg 2 poteter, 1/2 søtpotet, purre, paprika, chili og persille

Så topper jeg med dagens fryseskapfangst.

2 skiver gammel kveite, en boks med noen biter lutefisk og 3 skiver fiskepudding.

 

Avocadosausen tømmes på

Inn i ovnen 200 grader, ca 40 min.

 

Men…. Det ble litt lenge.

Det var ikke noe usmakelig, sa jeg til gubben, som for anledningen stakk innom.

Neida, sa han. Men, det var vel ikke noe gastronomisk høydepunkt heller.

Og det måtte jeg si meg enig i.

Det ble overkokt.

Men skapet er litt tommere.

Men det rare er at  når man tar ut noe og så putter inn igjen det man ikke bruker, ja da ser det like fullt ut.

Jojo, sier gubben.

Du får trøste deg med at det er mer luft inni der, mellom pakkene.

Og i morgen skal jeg ta opp en svinesteik.

Da blir det god plass da.

 

Middag spist, fortsatt mulig å sitte ute.

Men jeg må inn og se MasterChef.

Jeg så ikke i går, enda gubben minte meg på det.

Hvorfor? Jo fordi jeg trodde det var søndag.

Vi så ikke Lauritzen heller, av samme årsak.

 

Til og med Tutta har tatt turen ut fra dusjen.

 

Da er det vår ja.

Deilige dager.

I dag

Sur og lat

Når jeg våkner om morgenen, er jeg sur.

Det er kjedelig å være sur.

Så jeg setter meg ned og venter på at det skal skli over.

Og det gjør det.

Deilig å sitte ute i dag.

Da har jeg ihvertfall unnskyldning for ikke å gjøre husarbeid.

Det er så mye jeg burde gjort, men jeg tror jeg må være verdens lateste husmor.

Det så jo så lyst ut når gubben ble pensjonist og begynte å vaske kjøkkenskap.

Jeg jublet her, men hvor lenge er man i paradis liksom, man faller raskt ned

Nå er han så opptatt at det er bare så vidt jeg får timet middagen mellom oppdragene.

 

 

Hun er er enda mer lat.

Hun gidder nesten ikke å gå ut.

 

Jeg har snakket med Sissel på Rhodos i dag.

Sesongen starter der nå.

De har åpnet Red, restauranten.

Der var det 22 grader i dag.

 

 

Og her? Nesten det samme. Men vinden er nok litt kaldere her.

Men nå forsvinner snøen fort.

Det er blitt grønt.

Jeg var hos naboen en tur og stjal 5 små brunsnegler.

Jeg fortalte henne om tjuveri og hun var raus og sa at jeg kunne beholde de.

Hun er vel snill ja.

Jeg måtte tilstå at jeg hadde “mistet ” de i do.

Likevel  ble hun ikke sint.


Jeg har gjort noe i dag.

Jeg har lagd 6 brett knekkebrød.

Så puttet jeg noen i en isboks og tenkte sønnefamilien skulle få.

Men vi kjørte til Åndalsnes uten knekkebrød vi.

De står fortsatt på benken.

Jeg hadde også brønnboring i kjøkkenskuffene.

Det vel si dypdykking for å få en oversikt over alt det rare jeg har der.

Jeg har nemlig mye jeg skal bruke opp og ikke kjøpe nytt.

Maismel, kikertmel, mange typer pasta, bokhvete, hel og malt, glutenfritt mel, durumhvete, haugevis med ditt og datt.

Men…jeg kaster ikke, det skal brukes ja.

 

Jeg har postet månedens leste.

Bøker lest april 24, 14 bøker

 

Rester til middag.

En boks kylling og noen panerte reker. Wow, nå ble det tomt i skapet.

I morgen blir det fiskegryten gubben ikke ville ha i dag, når det er liksomsøndag.

Da har jeg en liten boks fisk, hvis jeg greier å lokalisere den i fryseskapet.

2 gamle skiver kveite. (Ikke si det til gubben, han er ikke så glad i kveite, men jeg kaster de ikke)

Skal trylle frem noe av det, tenker jeg.

Og der var også en stor svinestek.

Den skal jeg ta opp, så den får tine til søndag.

Wow, da blir det god plass.

Svinesteik søndag og etter det,  blir det brun lapskaus.

Det har vi ikke hatt på minst hundre år.

Vi sulter nok ikke neste uke heller.

Har lovt gamlegubben fish&ships også.

 

Så skal jeg lese ut denne.

 

Det skulle jeg visst ikke?

I dag

 

 

Neida, ikke noe galt. Det er ikke blod

 

 

Neida, ikke noe galt. Det er ikke blod, men det er irriterende innimellom.

Jeg har noe som heter essensiell tremor.

https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/muskelrykninger/skjelvinger-essensiell-tremor

Sitat :Personer med essensiell tremor opplever ukontrollerbar skjelving i begge armer/hender. I tillegg kan det foreligge skjelving i hode, stemme eller andre kroppsdeler. Skjelvingen er vanligvis fraværende i hvile, men den blir tydelig ved aktivitet, for eksempel når armer og hender holdes ut fra kroppen. Andre eksempler er når man gjør fine håndbevegelser som å skrive, holde en kopp eller bruke skje. Skjelvingen vil ofte forverres ved emosjonelle situasjoner og ved fysisk tretthet.

 

 

Når jeg skulle bære fatet mitt, sammen med glasset med juice, skjelver jeg og glasset rister så jeg søler.

Det varierer veldig så denne gangen var jeg rolig i det jeg gikk, men plutselig rister hånden mer.

Jeg kan også få ufrivillige rykninger, som gjør at jeg kan rive ned glass, osv.

Derfor blir gubben og venner også, ofte utkommandert, når vi er på kafé.

Å bære en kopp, på et tefat, det kan jeg bare glemme.

Føttene skjelver også, så det er en utfordring når jeg må stå i ro.

 

Når jeg var på revyscenen, måtte jeg sitte eller gjemme beina bak noe, en gang en kirkemur, en annen gang et klesstativ.

Blir jeg nervøs eller sliten, forverres det.

Som her. Her sitter jeg og da går det bra.

Bilde lånt fra Åndalsnes avis. Sammen med Øystein Valde.

Synge i kor, ja, det ga jeg opp.

Å sitte og synge når andre står, nei det fikk jeg ikke til.

 

Men…. Det er ikke farlig, bare ofte irriterende.

Og derfor ble jeg irritert i dag.

Selv om det ikke nytter.

Siste bok denne måneden, kanskje blir den med inn i neste.

 

I går dro pensjonisten ut før 8 om morgenen.

Han kom hjem 16.30, spiste middag, ut igjen 17.00, kom hjem 19.00.

Men han nådde å få på plass bokhylla mi.

Nå har jeg fått alle bøkene på plass.

Når han kommer hjem, sitter han med telefonen og da leser han bloggen.

Hvis jeg vil gi beskjeder, skriver jeg de derfor her.

Jeg tror han angrer litt på at han har kommet hjem med så innmari mye fisk.

I går sa han at det er 1. mai onsdag, da skal vi vel ikke ha fiskegryte, du har skrevet det her.

Treneren prøver å lure meg

Tja, da må jeg vel omrokkere litt på menyen da.

Ja, da har du vel fri, sa jeg.

Nei, da skulle han pusse båt, så den er klar til de skal begynne å dorge etter laks og ørret.

 

Og siden jeg venter mye på å få opp uteteltet, kan jeg også nevne det her, så han leser det i fred og ro.

Det er vanskelig å sitte ute med iPad, midt i sola nemlig.

Derfor venter jeg med lengsel og smerte på å få flytte ut.

Ja ikke sånn bokstavelig da, jeg vil ikke reise min vei, men sitte ute de dagene det er varmt nok.

 

 

Ja, for jeg har bøker å lese.

Lesestabel mai 24, tema nyheter

Her er den nye stabelen.

Jeg vil sitte ute, spille Township, skrive og lese.

Og jobbe med Lillasjel.

Både fjernhealinger og Lillasjelord kan gjøres ute.

Jeg håper inderlig det blir mange utedager i mai.

 

 

Nå har jeg lastet ned Stikk ut appen.

Jeg har jo ikke gitt opp å gå turer.

Men funderer på om pensjonisten får tid.

Travel mann.

Bra han har ei blid og tålmodig kjerring.

I dag

Treneren prøver å lure meg


I dag prøvde pensjonist-treneren å lure meg.

Og det selv om jeg hadde disket opp med vafler til han i går.

Jeg ble inspirert av ei på Facebook som stekte vafler.

Jeg tror ikke vi har hatt vafler her på flere år.

Er ikke sikkert vi har hatt det siden gubben skulle lage til barnebarna.

Skjønner egentlig ikke hvordan han kom på det.

Tror det er eneste gangen han har gjort det.

Vel, jeg var borte og han skulle steke vafler.

Æsj, sa barnebarnet, den er ikke god.

Ikke klag, sa faren hans, spis vaffelen din.

Helt til han selv tok en bit.

Gamlefar hadde nemlig hatt i salt istedetfor sukker.

En hendelse barnebarnet ler godt av den dag i dag.

Husker når bestefar steker vafler.

Men i går ble det vafler.

Fryseren er full, men jeg greide å finne en pose tyttebær.

Så rørte jeg tyttebær og sukker sammen, i full fart.

Tyttebær og rømme på ble kjempegodt.

Han dro jo ut i dag tidlig til sin nye arbeidsplass, det argaste bilverkstedet.

Nei da, ingen ansettelse, bare noen oppdrag.

Så ringte han og fortalte at drivstoff var nå 18,60.

Ok sa jeg, da får jeg kaste meg rundt og kjøre utover.

Heldigvis skulle jeg uansett til legekontoret  litt senere.

 

Ja, der er han.

Fornøyd med å ha fått meg i aktivitet tidligere enn jeg hadde planlagt.

Prosjektet er å kle inn containerne og ha på port.

 

Hallo!! sa jeg.

Hvorfor skulle jeg komme for å fylle opp tanken.

Ja, hadde jeg ikke hatt bevis, ville han nok blånektet.

Jeg hadde nemlig full tank.

Han hadde glemt at han hadde fylt opp, etter at vi var i Kristiansund.

Eller var det bare et triks for å få rævva mi ut av stolen?

Ja, nå blir du uthengt igjen, sa jeg.

Ja, blir vel det, hørte jeg i det jeg kjørte videre.

Oppdrag blod fullført igjen.

Etter 1,5 måned begynner symptomene å dukke opp igjen, men prøver å vente så det går ca 2 mnd mellom.

Blir veldig trøtt og sliten, hodepine, verk i ledd, med mere. Da er tiden inne for å kvitte seg med litt jern.

Jeg var innom Rema, uten handleliste.

Må fylle opp kjøleskapet.

Hjernen min jobber når jeg handler.

I det jeg så granateple, hørte jeg broccolisalat.

Ja hørte inni hodet altså.

Jeg er ikke så glad i kokt broccoli, men rå i salat er ok.

Ok, uken må planlegges og da vil kroppen ha broccolisalat og da har jeg i granateple.

Og så finner jeg plutselig jordskokk.

Det er noe jeg kun har brukt en gang tror jeg.

 

 

Men jeg husker at jeg så en oppskrift på jordskokksuppe i denne boken.

 

Jordskokksuppe med kikertboller.

Kikerter er bra.

Det vil jeg lage, men uten estragon og koriander og fenikkelfrø.

Blir min egen versjon.

Og jeg funderer på om biter med stekt fisk blir godt i denne suppen.

Hmmmm, tenke, tenke.

Ja, slik jobber hodet på spreng for å sette opp meny for uken.

Prosjekt spise tommere fryseskap, har jo gått rett til hel…te.

For her er nye ledige hull, fylt opp igjen med fisk.

Men….. jeg har en plan.

Fritert kylling/scampi fredag eller lørdag.

Schnitzel (halv pris) med stekte poteter og broccolisalat onsdag.

I dag og i morgen spiser vi rester.

Torsdag, hmmm, da må det bli ei fiskeform i ovnen.

Jeg vet at inni det kaoset der, har jeg to skiver kveite av eldre årgang og en boks med noen biter kokt fisk.

Hmmm, og så var det den suppen da.

Onsdag fisk i form

Torsdag snitzel

Fredag jordskokksuppe med bacon kanskje, det høres godt ut.

Lørdag fritert kylling/scampi rester med ris og mango/avocado salat.

Søndag , da har jeg innmari lyst på bakte småpoteter med kryddersmør, og biff og salat.

Ja, slik kan det bli.

Eller ikke. Vi spikrer ikke, men høres bra ut.

Er det rart man blir sliten i hodet? Det jobber jo på spreng.

Selv om gubben mener det er som oftest helt tomt der oppe.

 

 

Og se.

Hylla har kommet opp.

Nå skal bøkene på plass.

Men ikke i dag.

I morgen tenker jeg.

Og så må jeg prøve å komme i gang med små spaserturer.

Det er ihvertfall tanken.

Oj, da ble jeg nesten utslitt.

De tankene røyner på ja.

 

Nå skal jeg lese.

I dag

 

 

Hvor er pensjonisten?

Hvor er pensjonisten?

Ja, si det.

Vi var i 50 års dag i går kveld og vi spiste frokost sammen i dag.

Men utenom det, glimrer han med sitt fravær.

Han stakk så vidt hodet inn for døra nå.

Har du ikke kommet deg ut enda?

Nei, holder på med bokblogg.

Og tar bilde av katten?

Ja, skal ha blogg om hvor pensjonisten er, hvor jeg er og hvor katta er.

Å ja, jeg sliper båt, ha det.

 

Ja, slik går dagene her.

Jeg sitter blant bokstablene mine eller ute.

Men det er en sur, kald vind.

Derfor ligger katta i dusjen.

 

Jeg forbereder bokblogg til den 30.

Fast tradisjon den siste i hver måned.

Hemmelig frem til da, hva jeg presenterer.

Litt moro må man ha, les må jeg ha.

 

Fredag var siste dag på sjøen, sa han.

Men tror dere på det?

I går kveld overhørte jeg nemlig en samtale.

Han skulle til å dorge etter laks og ørret nå.

Hæ?

Laks og ørret er jo supert, men hvor skal de lagres.

Alle små hull vi har spist ut av fryserne, er jo allerede full av fisk.

I går lagde jeg blandaball.

Har gjemt noen som vi skal ha i morgen, noe gikk i fryseren.

Men tenk vi fikk plass til to brød også.

I dag blir det kyllingsuppe, her er det nok igjen til tirsdag også.

 

Kyllingsuppe med linser, karri og chorizo

 

 

Blandaball lager man på få minutter.

500 gr poteter, 1 løk raspes.

 

Ta det ut av bollen.

Kjør 500 gr fisk, jeg hadde lyr, seigt sammen med 1/2 ss salt.

Ha i poteten og løken og bland godt.

 

 

Form baller og la de trekke.

De blir raskt ferdig, ca 30 min.

Jeg glemte å sjekke.

Når jeg husket det, hadde vannet kokt og bollene blåst seg opp så de var digre

 

Men når jeg tok de ut, falt de sammen.

Men de var nydelige, lette og gode.

Jeg hadde potetene i samme kjelen.

De måtte ha litt mer tid.

De svarte flekkene er fordi jeg brukte rødløk, det var tomt for vanlig løk.

Det var himla godt. 11 blandaballer av 500 gr fisk, 500 gr potet og 1 løk.

Jeg har som mål å lese alle Kristin Hannahs bøker.

De aller fleste er nemlig svært gripende.

Disse kjøpte jeg brukt. Dette blir feriebøker.

Nå skal jeg lese ut disse to.

Noen sider igjen i hver.

Straff har jeg lest på senga, Fuglekongen på dagtid.

Leseeksemplarer.

 

Slik skal jeg gjøre det med disse to også.

Gellein er krim og sikkert skummel, så den kan jeg lese på dagtid.

Torhaugs er historisk, første bok i en trilogi, den vil bli på senga.

Må vel legge meg tidlig hvis jeg skal få lest den ut i april.

Slik blir dagen min.

Pensjonisten, ja han er som vanlig sporløst forsvunnet.

I dag

 

 

Siste dag i den jobben, for nå

På et vis gleder jeg meg stort over rolige dager for tiden.

Jeg føler jeg har behov for det.

Men jeg tenker også, hva i all verden skal jeg skrive om hver dag.

Det må da bli gørr kjedelig.

Hva skal jeg finne på liksom.

Vi får ta det som det kommer, tenker jeg.

Nå var det siste fiskedag for gubben for denne gang og jeg ga bort det meste.

Ikke noe mer fiskematlaging på lenge.

Jeg fant plass i fryseren til et par pakker filet og jeg skal lage blandaball i dag.

Det er kjekt å kunne glede andre med litt fersk fisk også.

 

Jeg må bake brød.

Jeg håper de får plass i fryseren.

 

Jeg tok en gjennomgang i frukt og grønnsaksskuffer.

Jeg ville lage juice.

Klart for å kjøre gjennom juicepressen.

 

 

Så er det frokost og jeg pønsker litt på dagen i dag.

Skallebank skal ha omtale og så skal jeg begynne på enten Fretheim eller Gellein.

Torhaug skal jeg lese på senga, når jeg er ferdig med Læstadius, Straff, som jeg holder på med.

Leseeksemplarer på bildene i dag.

 

 

Jeg skal også få litt inspirasjon fra disse tre kokebøkene.

Butterchicken, blant annet, står for tur.

Jeg elsker å bla i kokebøkene for å få inspirasjon.

Og nå får jeg snart en splitter ny klippfisk bok.

Det passer jo godt når jeg nettopp har vært på Ringholmen, der klippfisk produksjonen startet i Norge.

 

På og langs bøljan blå

Gleder meg. Jeg har klippfisk i fryseren jeg. Selvfølgelig 😊

 

 

I går var jeg særs heldig med middagen.

Suksess ble det.

Jeg oljet og krydret poteter. Fries program AirFryer.

Jeg hadde lange i går som jeg saltet litt om morgenen.

Snudde den i mel, så egg og så panko.

Så stekte jeg i olje.

Jeg krydret med noe gammelt fiskekrydder jeg fant i en boks.

 

 

Men det var grønnsakene som fikk premien.

Blomkål, purre, hvitløk, chili, blomkål.

Så blandet jeg inn spinat og persille.

 

Men det geniale var en ide som dukket opp i hodet.

En dusj sursøt saus over grønnsakene.

 

Wow. Det smakte himmelsk sammen med fisken.

Når jeg lagde mat i går, kom tanken om å ha eplesyltetøy sammen med fisken.

Og det var så gøy når jeg senere så bilde på fb at en venn hadde prøvd nettopp det og det var kjempegodt.

Vi hadde plukket ned samme tanken.

 

Dette ble bare supergodt.

Været er også fint.

Det er kaldt, men mulig å sitte i solen, så jeg får ta med en bok ut.

 

Denne kom i postkassa i dag.

Den blir med i maistabelen.

Snakk om jubeldag

Enda sitter minnet om møtet med henne sterkt i minnet.

Det var en stor jubeldag ja.

 

Blir du sulten?

 

I e fole klar


Jeg skriver bokmål, men snakker dialekt.

Når I e klar, betyr ikke det i dag at jeg står parat liksom.

Nei det betyr at jeg er sliten.

Og hvis jeg er fole klar, da er jeg veldig sliten.

For det er jeg.

Derfor bestilte jeg blodtapping til mandag og derfor skal jeg ta livet med ro i dagene fremover.

Så kan du jo si, det gjør hun vel hver dag.

Da må du huske at det er ulike målestokker for ulike mennesker, med ulike tilstander i kroppen.

Når jeg er trøtt klokka ett, når jeg sov til 8, og verker i kroppen så jeg blir sliten av å sitte, da e I klar.

Men humøret, det er tipp topp på alle språk.

Jeg har det godt.

 

 

Er ikke rart at jeg er klar, for min bedre halvdel drar ut på sjøen 5.30 om morgenen.

Han stikker jo av med all utholdenhet.

Det blir ingenting igjen til meg.

Men det er bra han er frisk og rask.

Og i dag var det en sei og ei lange og 3 kg lyr.

Jeg la i fryseren 2 pk sei og 3 pk med lyr.

Langen saltet jeg og skal gjøre ett eller annet med til middag.

Ovnsform, tror jeg, med grønnsaker.

 

Så lagde jeg 4 runder fiskekaker, av 2 kg lyr.

De ble superfine.

Pakker på fem, inn i fryseren med de.

Vi skal ta med oss fiskemat til Halden, når vi drar dit, om en måneds tid.

De ville ha fiskekaker og fiskeboller.

Jeg satte ned avskjæret til katta.

Vel, katter har et annet kosthold i dag.

Hun kastet seg ikke over den rå fisken.

Hun gikk.

Jeg gjorde fra meg fiskekakesteking, før jeg satte meg ned med frokosten.

I dusjen hadde jeg også vært.

Derfor bilde med vått hår, dårlig med styling her, før selfie.

Fritt vilt skal få omtale i dag, spennende tema.

Så skal jeg begynne på Fuglekongen, men det blir nok ikke før i morgen.


Jeg har enda ikke lest ut Skallebank.

Der de finner ordførerens hode sammen med smalahovene.

Digger Fuglehaug.

Morsomt var det også at hun nok har funnet inspirasjon til et valgresultat her i Rauma, for noen år siden.

Sp hadde vunnet valget og var på vei til møte, da de får vite at det blir en annen konstellasjon, avgjort på bakrommet, der H får ordfører og Ap Vara.

Ingenting ble som velgerne hadde valgt.

Denne skal leses ut i dag.

Mai planlegges. Ikke ferdig. Noen til er på vei.

Det blir nok for mange igjen, men hva gjør vel det?

Etter å ha lest bloggen i går, turde han nok ikke annet enn å begynne på bokhylla mi.

Siste innspurt.

Da har den kommet hit.

Så går vi se når den kommer på plass.

 

 

Men det haster heller ikke.

Han skal nemlig ut på fiske igjen 5.30 i morgen tidlig.

Og det kan være jeg må spare på kreftene, til jeg får se resultatet av den fangsten.

Er ikke akkurat i stable bøker form i dag.

Fiskekakesteking får være nok.

Selv dro han avsted igjen og han sendte denne snapen.

Han er i full fart, jeg holder meg til sakte fart.

Men vi har det bra begge to.

I dag

Dagens viktigste begivenheter

 

Dagens viktigste begivenheter.

Det er nesten så jeg ler av mine egne vitser her, så dum er de.

Her er det absolutt ikke noe viktig som skjer.

Eller kanskje er det det?

Jeg har også i dag skapt meg en innholdsrik og fin dag.

Dagen startet med en av de store gledene en bokblogger får, nemlig nye bøker overraskende i postkassa.

Jeg elsker å få bokpakker og må innrømme at de blodferske som enda ikke er i handelen, er ekstra spennende.

Som en gave ingen har åpnet enda.

Den skal få være med i bokstabelen for mai.

 

 

Frokosten inntas, mens dagen planlegges.

Jeg får ikke lest alt jeg ønsker denne måneden heller.

Allerede har flere havnet i stabel for mai.

Leseeksemplarer.

 

Jeg leser Skallebank.

Omtaler skal skrives av De fordømte og Fritt vilt.

Den siste får dere i morgen.

 

Kristine T.G. Hardeberg, De fordømte

 

Like fullt som fryseskapet, om enn ikke fullere, er ris og pastaskuffen min.

Her må jeg og spise det ryddigere.

Her er det mye gammelt.

Dette er fullt av små pastaringer. Sikkert hundre år gamle.

Dette glasset blir førsteprioritet.

Det kan jeg bruke i kyllinggryta i dag.

Ja ikke glasset, men pastaen.

Men en dag er ikke nok.

Allerede tenker jeg, aha, i fiskegrateng også. En dag.

Kylling og kraft fra i går.

Kyllingsuppe med linser, karri og chorizo

Tine naturell. Fryst når vi dro på ferie.

Fantastisk i saus må du vite.

Spinat, purre, blomkål, chili, hvitløk, (persillen ble ikke brukt, var grønt nok)

Jeg brukte ikke all spinaten eller blomkålen eller purren.

Det som er igjen må i nye retter.

 

Koker pasta i kyllingkraft.

Surrer hvitløk, chili, purre i smør. Så har jeg i grovhakket spinat, nesten hele pakka.

drysser over mel, rører inn ost og kraft og lar det koke.

har så i blomkålen som får noen minutter, saltes og pepres.

Kyllingen skal i til slutt og må ikke koke, for da smuldrer den opp.

Mer gammelt brød fra fryseren, blir aldri tomt.

Nydelig mat.

Kanskje jeg snart kan få plass til et par brød i fryseren igjen.

 

 

MasterChef og Kompani Lauritzen, kaffe og jordbær med vaniljesaus.

Sa jeg at pastaen var hundre år. Vaniljesausen var best før mai 2022.

 


Hvor er gubben?

Jo i dag hadde han spurt seg fri fra den frivillige vaktmesterdugnaden sin en time, for å sette garn.

Ikke bare ett, men to garn.

Skrekk og gru, hva venter meg i morgen?

5.30 skal de på sjøen. Herre jemini, de er gal.

Og hva med bokhylla mi?

Jojo, jeg får vente tålmodig jeg.

I dag

Da blir jeg visst dummere

I dag dro jeg for å bli blond igjen.

Selv om jeg da risikerer å bli dummere.

Kanskje vi blonde må føle oss krenket?

Jeg klarer jo ikke gjøre det alle andre gjør.

Ja de fleste får jo grått hår når de blir godt voksne.

Jeg blir mørkere jeg.

Og håret blir flatt og tungt og livløst, så da får jeg bleke det litt.

 

Det var lite vårfølelse i dag.

 

3 grader.

 

 

Pensjonisten har fyrt opp i ovnen.

 

Er av hurtigruteskipene er på besøk i dag.

De som har tatt gondolen, må være skuffet for de ser ingenting

 

Før.

Etter. Nå er jeg fornøyd.

 

På Rema hadde de mye nedsatt pris og dato.

Men fiskekaker? Nei, tror jeg har nok.

Nakkekoteletter kunne jeg tenkt meg, men fryseren er full.

Dessuten var det nedsatt bare 35 %, ikke 50.

Et kjempeløft tips hos Kalorismart på insta.

Bruk en eggekartong.

Dekk med plast.

Legg på laks, grønt, kremost, ris, noriark.

 

Så settes de kaldt, sikkert så de får “sette” seg litt.

Så snus de.

Gjett om jeg skal teste dette.

 

Dagene suser avgårde.

Forstår ikke helt hvor de blir av.

Planen var å lese en bok i dag, men nå er det allerede kveld.

Jeg har to bokomtaler å skrive og 2 suppeblogger, fiskesuppe fra i går og kyllingsuppe i dag.

Men tror tror jeg velger lesingen, så får jeg ta bloggingen  igjen i morgen.

 

 

Journalist Agnes Tveit skal dekke det tradisjonsrike Smalahovesleppet på Voss for lokalavisa då ho får auge på eit menneskehovud blant saueskallane.

Den påtroppande ordføraren på Voss, tidlegare TV-kjendis og heimflytta vossing Sjur Dagestad, dukkar ikkje opp til opninga av Smalahovesleppet. Men hovudet hans gjer det. Det blir funne i festivalteltet, skilt frå resten av kroppen. Kven har tatt livet av – og halshogd – den populære politikaren?

Skallebank er Randi Fuglehaug sin tredje frittståande krimroman med handling frå vakre Voss.

 

Nå dropper jeg tv noen timer og koser meg med denne.

Jeg har likt svært godt de to første:

Randi Fuglehaug, Tonedød

Randi Fuglehaug, Fallesjuke

 

En fin dag har det vært.

I dag

 

 

 

 

Litt nervøs når man glemmer ting

 

Dagen i dag begynte på den mest perfekte måten man kunne ønske seg.

Besøk av barnebarn.

Og bestemor fikk ha Ella for seg selv i dag, for bestefar var ute.

Bestefar har hatt det travelt hele dagen.

Han fyker avgårde før jeg får tørket søvnen ut av øynene.

Han mekker platting, henter møbler for eldstesønn, ordner strøm til nye garasjeporter og nå rydder han garasjen.

 

Og bestemor kunne by på en sjokoladebit og steg nok betraktelig i popularitet.

Det er jo bestefar som er stjernen for han har jo all energien til aktivitet.

Bestemor må derfor holde seg litt i bakgrunnen.

Men jeg merker våren på kroppen.

Energinivået bedres i takt med lyset og solen.

Jeg ble også beæret av små smil fra Ada, 2 mnd gammel.

Jeg tror hun blir en liten tenker.

Liker å sitte alene etter mat, fornøyd med smokken sin.

 

Jeg er jo hekta på MasterChef Australia.

Jeg kom helt skeivt ut denne sesongen, fordi jeg ikke visste det hadde begynt den nye sesongen.

Foreløpig er det ikke streamet så jeg må se live.

Jeg har ikke sett de første 4 episodene og glemte av 9 og 10.

Alle ukens episoder går i reprise på søndager, derfor ser jeg i dag.

Etter at denne sesongen, sesong 15, hadde premiere i Australia, fant de Josh, en av dommerne død på hotellrommet.

Nå spiller de inn nye episoder, sesong 16, med 3 nye dommere.

Vil du se de nye dommerne, kan du åpne denne linken eller se YouTube klippet.

 

https://www.womensweekly.com.au/news/masterchef-judges-2024/

 

Denne sesongen blir sendt i Norge neste vår. Forhåpentligvis.

 

I og med at jeg ser live, er det reklame fire ganger hver episode.

Jeg springer derfor inn på kjøkkenet i pausene.

Ja springer er vel en overdrivelse.

Jeg skal lage kjøttsuppe i dag, kraft kokt på fenalårsknoken.

Og rester av pinnekjøtt og pølser.

 

 

Og jeg må bake brød.

Men jeg stusser over brøddeigen, den ser så rar ut.

Men jeg har husket både veske, grøvmel, gjær og salt. Hmmmmmm

 

Tar meg ikke en gang tid til å stasje opp rundstykket mitt.

I det jeg skal tømme brøddeigen, ferdig hevet, ut på benken, slår det meg:

Jeg har glemt frø.

Jeg har jo alltid i ulike frø.

Selv om Ella liker ikke bestemors brød for hun liker ikke frøene.

 

 

Jeg har eltekroken på igjen og fyller på med frø.

Gresskarkjerner, linfrø, ghiafrø og solsikkekjerner.

Er litt ekkelt når man begynner å glemme ting man har gjort hundrevis av ganger.

Men slik er det blitt innimellom.

En ekkel følelse av å ha blitt gammel og glemsk.

 

 

Nå blir det riktig.

Nå må de heve igjen 40 minutter.

 

De hevet kjempefint og var superlette å bake ut.

Nå har de fått heve 35 minutter.

Inn i ovnen 45 minutter.

 

Da har jeg kuttet grønnsaker. Tror kanskje jeg koker len for seg.

Litt usikker på den, for den kan jo lett bli sur.

Og det blir mye suppe som skal varmes opp igjen i porsjoner.

 

Jeg kan strikke når jeg ser episodene og lese i pausene.

Her går det unna.

Det er jo så mye jeg vil ha med meg.

Boka er spennende og jeg vil lese den ut og genseren er snart ferdig.

 

 

Sjekk de brødene.

De ble enormt store.

Gleder meg allerede til kveldsmat.

 

 

Her er det nok suppe til sikkert 10 personer.

Nå blir det suppe flere ganger en ukes tid.

 

Men nå er middagen over, brødene stekt, MasterChef er ferdig og jeg har ikke blogget ferdig.

Ikke har jeg lest eller strikket.

Hvis jeg legger godsiden til, kan jeg jo innbille meg at jeg har en stresset dag på jobb.🤪

Nå skal dagens blogger publiseres.

Jeg skal se ferdig Spillry.

Jeg får vondt inni meg over at folk greier å lyve så innmari.

Jeg hadde aldri stolt på disse om jeg møtte de real Life.

Jeg greier ikke å tro at noen kan lyve så lett i et spill og ikke lyver ellers.

Ja, slik er jeg.

I dag