Noen dager føles grå

Det gikk litt over stokk og stein her i dag.

Jeg var en tur til legen og deretter har jeg rotet bort resten av dagen foran TV-en.

Jeg sa til meg selv forrige uke at jeg lurer på om jeg kan finne igjen en serie jeg så på, for mange år siden.

Husket ikke hva den hette, men den var om et medium som hjalp politiet med drapssaker, en krimserie, med avsluttende episoder.

Jeg så et par sesonger på cd.

Vel, jeg satte på tv-en i dag, for å se litt, mens jeg spiste middag, takeaway, potetball fra Hvelvet.

Og hva ser jeg lyser mot meg på Viaplay? Ny serie, 7 sesonger, Medium.

Det er merkelig hvordan alt dukker opp når jeg tenker på det, helt forunderlig.

Så der ble jeg sittende.

 

Nå har jeg klart å rive meg løs.

Tenkte å skrive litt fra turen vi snart skal på, men så dukket dette bildet opp.

Det får meg til å tenke på hvor ofte vi er så strenge med oss selv.

Så misfornøyd over at vi ikke får gjort det vi ønsker.

Noen dager føler man seg som bånn i bøtta.

Ja, ikke at jeg gjør det nå, jeg sprang bak legen i dag og sa, se så lett til beins jeg er.

Han lo godt, han har sikkert ikke mange slike tullete pasienter, han stakkar, så bra jeg kom og oppmuntret han.

Se der ja, nå kom jeg inn på temaet oppmuntring.

 

Hvis du føler deg nede og trenger oppmuntring, så gi blanke søtten i burde, burde.

Gjør noe du koser deg med, noe som gir deg glede og får deg til å smile.

Da klarer du å klatre opp igjen mye raskere, enn om du i tillegg, har dårlig samvittighet.

Dårlig samvittighet er det dummeste jeg vet, gagner absolutt ingen.

Krøll deg ned og se en film, les en bok, oj, nå kom jeg på at jeg har ikke lest i dag heller, gjør noe som gjør deg godt.

Turen min skal du få høre om en annen dag, kanskje i morgen allerede.

Nå skal jeg lese ut boken min.

Jeg har jo ikke noe liv, visste du det?

Jeg har ikke noe liv

I dag

Ps. Det har jeg så sannelig. Heldig er jeg.

 

 

Jeg har ikke noe liv


Jeg sitter nå her jeg. Slik som i går.

I dag ser jeg Jakten på kjærligheten. Jeg må jo holde meg oppdatert på hvordan det går med Jørgen.

 

Jørgen har gården fremme i bildet, jeg bor til høyre ved fjordmunningen der borte.

Tutta forbereder seg på vinter. Hun er mer inne hun. Hun savner matfar hun også. Han hørtes så stolt ut her om dagen når han fortalte at hun hadde gått og lagt seg på rommet sitt selv. Hun bruker nemlig å mjaue og så må vi følge henne.😂

 

Jeg leste ut en julebok i går.

Kristine S. Henningsen, Et siste, trassig forsøk

Jeg begynte på en ny, på sengekanten, Jul for nybegynnere.

Men jeg kjenner at nå må jeg ha litt mer spenning.

Derfor vil jeg lese Dronningland i dag.

I går brukte jeg flere timer på novemberbøkene.

Når man skriver omtaler, går det mye tid.

Man skal hente informasjon, bilder, og det skal deles og følges opp.

Man gjør det ikke for pengenes skyld, for man får ikke betalt.

Ja, man får bøker, men de kan også lånes på biblioteket gratis.

For meg er det for å inspirere, bruke livet mitt til noe bra, gi dagene innhold.

Nå blir jeg bortreist mye av november og vil gjøre klar omtalene, så det eneste som mangler, er min mening om boken.

 

 

Jeg “jobber” jo litt med healing og mediumskap.

Jeg elsker mennesker.

Jeg tenker mye på hvordan vi mennesker er.

I går hadde jeg dette innlegget.

Kaos ja, men jeg har greid håret

Jeg er jo ikke ute på spennende oppdrag hver dag, og for meg er hverdagen viktig å fylle med noe meningsfullt.

Jeg har kommet så langt i livet at jeg følger hjertet og jeg bryr meg ikke det dust om noen ikke er enig med meg.

Slik må det være.

Du skal ikke leve livet ditt slik andre vil du skal gjøre det.

Jeg blir veldig forundret over slike kommentarer.

 

 

I himmelens navn, sitter du på rævva fra morgen til kveld.skaff deg et liv.dette er jo latterlig og det vet du selv.ja,vi har vondt, 

ja livet stinker. ja vi er utbrente.ja,vi eller jeg er er erererer. Realist..engler er i himmelen..yt og nyt.

 

Det sier jo absolutt ingenting om meg, for jeg lar ikke slikt gå innpå meg.

Det sier derimot veldig mye om denne personen som føler den må skrive dette.

Jeg blir egentlig litt trist, ikke for meg selv, men for vedkommende som har behov for å kaste dette over en person den ikke kjenner.

I full offentlighet, skriver du e-Mail adresse, ja for det må man for å få kommentere.

Hvordan har en det inni seg, når man bare må få ut disse ordene?

Rolig og godt, har man det ihvertfall ikke.

 

Så moralen er

Baser ikke livet ditt på andres meninger.

De sier mer om dem enn om deg, så kast de.

Gjør det beste ut av dagen din, uansett begrensninger du har.

Skap dagen din så god du kan

I dag

 

Kaos ja, men jeg har greid håret

Jeg kan ikke påberope meg å være verdens ryddigste.

Her i bokhula mi, er det ikke akkurat striglet.

Ikke rart de som skulle lese meg når jeg var på kurs nå, begynte med at de så masse bøker rundt meg.

Gjør oppmerksom på at det er leseeksemplarer. Plikter å si det.


Lesestabel oktober 2022. Tema Høstens nyheter

Jeg lagde meg en flott oktoberstabel.

Men hva skjer?

Jo, noe jeg ikke tenkte på, nemlig at det dukker opp den ene juleboken etter den andre.

Frekt og freidig legger de seg på bordet foran meg.

De gidder ikke løfte blikket og se stabelen foran meg en gang.

De bare vrikker og vrir seg og finner plass på et allerede overfylt bord.

Stakkars Dronningland, som jeg egentlig skulle lese, blir skubbet så langt til siden, at den nesten faller utenfor.

Kniven i ilden, derimot er ingen julebok.

Den har vært med meg til England, for jeg fikk den uinnbundet, heldig for den, for nå er den lest.

Den kommer jeg til å anbefale varmt i omtalen, digget den.

Men julebøkene får gå foran, for skriver man omtaler, vil man jo inspirere til lesing av aktuelle bøker.

Å omtale julebøker i januar, er ikke det samme.

Dessuten føles det nesten som julaften.

Nye bøker er som å åpne gaver du ikke aner hva de inneholder.

 

Igjen er det hjemmefrokost.

I England var det ikke det jeg vil kalle brødskiver.

Lys eller mørk toast, egg, bacon, bønner, potet.

Jeg liker best salt mat, ikke for mye søtt eller kornblandinger eller grøt.

Nå har jeg dynget på slik jeg liker det.

Hjemmebakt brød, hummersticks, rogn, seilaks, fermentert tomat, pesto(trodde jeg hadde skinke, men det hadde jeg ikke, så jeg la på seilaks og aner ikke om det passer, mango, salat, persille, majones. Te med ingefær, sitronmelisse, kanel, gurkemeie, damenes urter( http://Www.danas.no )og melk.

Det er mange næringsstoffer på en gang det.

Det er best jeg er sunn nå, før jeg igjen skal ut og farte.

 

 

I dag skal jeg ikke gjøre stort.

Kanskje sjekke inn på Celebrity Silhouette og skrive ut billetter.

Bestille parkering på Dalen må jeg huske, men det er vel ikke så stor pågang i november.

Jeg har ikke lov å se tv, sier sjefen.

Det suger nemlig lesetid.

Havner jeg foran TV-en, ja da blir jeg sittende der og det går ikke.

Vaskemaskinen er satt på, pus har vært ute og kommet inn igjen, kaldt sier hun.

Jeg har greid håret.

Det får være nok.

I dag Continue reading “Kaos ja, men jeg har greid håret”

La hjertet lede vei- Det tar sjelden feil

Så er jeg tilbake på plass i heimen.

Saltkjøtt er satt på kok.

Det var visst en som hadde savnet fruens middager.

I morgen stikker han av igjen.

Vel, klokken er bare 13.00 men allerede er han borte for å hjelpe med noe.

Og jeg hørte vel ett eller annet om en båt som skal på land i ettermiddag så det er best jeg får middagen ferdig så vi kan spise mellom oppgavene.

Selv har jeg en dag foran tv, måtte oppdatere meg om hva Jørgen valgte i Jakten på kjærligheten.

Han bor jo like borti gata her.

 

 

Så nå daler jeg ned her litt.

Det er her hjertet mitt er.

Men…..

For meg er det å følge min indre stemme, blitt det viktigste jeg gjør.

 

Noen minner har jeg med meg.

En kopp til teen min. Jeg har fra før en gul. Hver gang jeg drikker av den minner det meg om Arthur Findlay. Dette er egentlig ikke min grønnfarge, men noen ganger vet man ikke helt hva man trenger,  så kanskje er dette en energi jeg har behov for.

 

Noen steiner ble det også. Den lille piken inni meg liker fortsatt å samle på fine ting. Det er en fin øvelse å gå blant utvalget av steiner og krystaller og se hvem du blir dratt mot.

 

Og så er jeg tilbake til bøkene mine.

Selv om leseplanene de siste månedene har gått litt skeis. Det ble jo ikke lest noe denne uken og i postkassa dukker det opp nyheter som presser seg foran de andre, slik som Din Vilma. Jeg er nemlig svært glad i Vilma.

Denne lå og ventet på meg når jeg kom hjem.

Som dere ser, legger den seg til rette på toppen.

Det er da jeg må ta på meg den litt strenge stemmen.

Jeg sier: Ja jeg er glad for å se deg og du skal bli lest snart, men de to under deg, er allerede halvlest, og jeg liker begge godt, derfor skal jeg lese de ut først, men går det etter plan, kan jeg åpne deg i morgen.

Så nå blir det meg og bøkene nesten 14 dager, med et lite besøk av gubben neste helg.

Etter det, har vi litt over tre uker, på tur.

Fikk en litt spennende invitasjon nå før helga som gjør at vi kanskje må kjøre til storbyen en dag tidligere.

Håper det blir noe av.

Dere skal få høre så snart jeg vet mer.

Nå skal jeg sløve litt mer foran tv.

I dag

 

En helt vanlig dag hos meg

 

 

En helt vanlig dag hos meg.

Den kan være ubeskrivelig kjedelig.

Det vil si, hvis jeg tillater det.

Det gjør jeg nemlig ikke.

Jeg arbeider iherdig for å fylle den,  så den blir så  meningsfull og fylt med glede, som overhode mulig.

Dette er mitt liv og mitt ansvar.

Selv om jeg har et helt treningsapparat rundt meg og tjenere av ulike slag(🤪😂, tuller), må jeg jobbe selv.

 

Slik ser bordet mitt ut i dag.

Jeg har en stor stabel bøker for oktober.

Må si fra, obs leseeksemplarer, påbudt å si når jeg har fått de, ikke betalt.

Lesestabel oktober 2022. Tema Høstens nyheter

Men nå kommer de flyvende inn nyhetene, deriblant julebøkene.

Og noen av de har jeg ventet på med lengsel og smerte, så de skubber elegant unna de som ligger der og venter, og stjeler plassen.

De legger seg øverst, nei det er feil.

De kommer ikke inntil stabelen en gang, men legger seg klar på bordet foran meg.

Slik som Din Vilma i dag.

Hadde dette vært film, ville dere sett hvordan den hopper av iver.

Den er på vei opp i fanget mitt.

 

Den er ganske så utålmodig.

Jeg må snakke litt bestemt til den.

Det er nesten som når jeg snakker til katten.

De hører like dårlig etter begge to.

De svarer like lite også, bare tar seg til rette.

Du skal få komme, sier jeg, jeg må bare få unna litt.

Jeg må blogge dagens blogg, der er du faktisk med.

Jeg må pakke i dag, så jeg er klar for England.

Ja da, masa, jeg skal lese deg før jeg drar.

Jeg må skrive omtale av Jul på øyas hotell, enda en av de som kom sprettende inn i køen.

Den har jeg virkelig kost meg med.

Her anbefaler jeg å lese hele serien om Flora, for vi følger personene og deres historie.

Jenny Colgan, Velkommen til Floras kafé

Jenny Colgan, Den endeløse stranden

Jenny Colgan, Jul på øya

 

Jeg må spise frokost.

Frokost når jeg er alene, er som en lunsj.

Først kaffe om morgenen og iPad, og så frokost etterhvert.

Jeg har min egen intuitive diett.

Jeg lar kroppen si hva den vil ha.

Nå har jeg nystekt brød, da blir det to skiver.

Hummersticks, rogn, seilaks, salat, persille, fermentert tomat, majones, klementin og et glass melk.

Den melken er helmelk fordi melkefettet er bra for insulinresistens og jeg tror, ja tror, at det bedrer måltidet som en helhet og tas bedre opp i tarmen.

Og når jeg innbiller meg det, da gjør jeg det.

Det ligger en kokebok på bordet, Alt asiatisk 2.

Hvis bare Vilma er litt rolig, er det mulig jeg tar en gjennomgang av den i dag.

Ja, dere må ikke misforstå her.

Vilma er egentlig en litt sjenert, tilbakeholden person, slett ikke en som trenger seg frem.

Vilma i bokform er litt annerledes nemlig.

Hun vil gjerne vise seg frem.

Det går rykter om at det skal være litt kjærlighet ute og går også.

Gleder meg.

I dag

Små endringer kan gjøre underverker

Mange elsker høst og mørketid.

Jeg og mange med meg, gjør det ikke.

Når lyset forsvinner, skjer det noe med energinivået og humøret.

Særlig tungt kan det være i overgangen fra lys til mørke.

 

Dette kan høres rart ut, men bittesmå endringer, kan gjøre underverker.

Hjernen vår går nemlig i et bestemt spor.

Den durer avgårde som et tog.

Stopper på de samme stasjonene.

Når det så butter litt i mot, blir det rusk i maskineriet.

Det stopper litt opp.

Det er da det er lurt å gjøre små ting annerledes, for at hjernen skal få litt mer inspirasjon.

Det skaper noe nytt og den må på et vis skjerpe seg og rense opp i systemet.

Opp av sengen, i gang med arbeidet.

 

Det er ikke nødt til å være de store tingene.

For det første la de hverdagslige tingene du ikke liker, vente litt.

Gjør mer av det som gleder deg.

Går du tur, velg en annen vei, ta på en annen jakke, andre sko.

Sett deg i en annen stol enn du bruker, gjerne på et annet rom.

Se på utsikten fra et annet vindu.

Ta kontakt med en venn du ikke har snakket med på lenge.

Let på YouTube intuitivt, se hva du finner som er spennende.

Der er det musikk og foredrag og filmer fra alle steder i verden.

Søk på et sted du kunne ønske deg å dra og drøm at du er der.

Liker du blomster, kjøp den en ny du aldri har hatt før.

Lag en ny rett til middag, noe du ikke har spist på lenge eller aldri lagd før.

Åpne internett, skriv en ingrediens og det flommer over av inspirasjon.

 

Let etter slike små endringer og kjenn etter hva det gjør med deg.

Det høres rart ut, men det er oppfriskende.

Man får litt ny giv, det blir som en lek.

Skal tro hva jeg skal finne på i dag.

Jeg leser jo bøker.

Jeg leser variert, så jeg drar alle steder i verden, jeg møter både kjærlighet og spenning.

Det gjør underverker for kroppen.

Leser du ikke, prøv en lydbok.

Lag deg en kopp varm drikke, ta på deg et pledd og hør noen lese en bok til deg.

Har du mulighet, gå på konsert.

 

Det finnes så mange muligheter.

Utfordringen er at man faller litt sammen, man har ikke tiltak til å komme i gang.

Da er det de små endringene som kan få en i gang.

Så små at det ikke krever noe annet enn å snu noen tanker.

Selv er jeg i Afghanistan igjen, Nadia Hashimi, Når månen står lavt.

Den er så spennende om en mor med tre barn, som er på flukt.

Jeg greide nesten ikke å legge den fra meg i natt.

Jeg forbereder lesestabel for oktober og må samle de jeg har lest i september.

Jeg skriver miniord på Lillasjel, må stryke skjorte og pakke koffert.

Da har jeg nok til å skape denne dagen god.

Hva vil du gjøre?

I dag

Frustrert frue ga nesten opp og satt og så tomt (og dumt)ut i luften.

 

 

Fy fillern, det ble slitsomt i går.

Jeg var så fornøyd med ny iPad og fikk overført alt.

Så skulle jeg ha e-Sim og da skar det seg.

Jeg har kjøpt iPad jeg kan koble til internett, slik at jeg ikke må ha telefon tilgjengelig når jeg er ute på tur.

Før har jeg hatt delt internett gjennom telefonen.

Jeg liker å unngå de gratis wifioppkoblingene rundt om i verden.

 

Når man er født i 1960, er man ikke oppvokst opp med data som de unge er i dag.

De tar jo alt så lett.

Men de kan ikke alt de heller.

Han første jeg snakket med på telefon,  påstod at modellen jeg hadde, ikke kunne bruke e-Sim.

Men det sjekket jeg hos Apple,så det visste jeg.

Så prøvde jeg å Scanner qr-kode og endte opp med å deaktivere SIM-kortet på telefonen.

 

 

Hjelp, hva gjør du da?

Jeg fikk jo ikke tak i Telenor, når jeg ikke fikk ringt dem.

Jeg rev nesten av meg håret i frustrasjon.

Jeg prøvde den roboten som svarer.

Vet du hva den sa når jeg skrev kundebehandler?

Ring kundeservice sa den, 900….

Akkurat, det er enkelt når du ikke kan ringe.

Men den 62~årige fruen er ikke helt rådløs.

Via Messenger fikk hun en venninne til å ringe Telenor.

Og via Messenger samtale, via henne, fikk jeg forklart situasjonen.

En hyggelig dame reaktiverte SIM-kort og jeg kunne ringe igjen.

Hun sendte meg også ny qr-kode med bruksanvisning.

 

Men

 

 

De bruksanvisningene er ikke brukbare for oss opp i åra.

Jeg skjønte det jo ikke.

Jeg turde ikke prøve heller.

Da måtte jeg ringe på nytt.

Du må scanne koden med kamera sier de.

Ja men har jeg kamera oppe, da ser jeg jo ikke koden, sier jeg.

Nei, du må åpne den på en annen enhet.

Ja i går åpnet jeg den på telefonen, sa jeg.

Det var riktig så lurt for da ble telefonen deaktivert.

Men så kom jeg på at jeg kunne åpne qr-kode på den gamle iPaden.

Der har jeg jo bare wifi så der kan jeg ikke deaktivere noe.

Så gjorde jeg det og ingenting skjer.

Sånn var det i går også sa jeg.

Jeg scannet og ingenting skjedde.

Da måtte hun konferere med en kollega.

Så det er ikke bare jeg som ikke forstår.

Det viste seg at bare ved å scanne, var alt i orden automatisk.

Jeg hadde 4 g.

Det var det jeg ikke forstod i går.

Jeg trodde jeg måtte registrere noe mer.

 

Men hvis du ser på bruksanvisningen jeg fikk, så er det ikke dette som står.

Det burde stått.

 

Hvis du allerede har qr-kode

Åpne qr-kode på annen enhet.

Bruk kamerat og scann koden.

Nå skal det være i orden. Sjekk om du er på nett.

 

Hvis du ikke har fått qr-kode, åpne innstillinger, velg nytt abonnement, e-Sim, og du vil få koden

 

Jeg ble meg fortalt at det er flere som har slitt med dette, også av den yngre garde.

Er det rart fruen ble frustrert?

Dessuten er jeg ikke god til å lese bruksanvisninger.

Det har jeg prøvd å fortelle han jeg bor sammen med.

 

Men i dag, har hun fått fikset og er glad og fornøyd.

I dag har jeg gjort noe jeg er god til.

 

Jeg har bakt brød.

Det er jeg sikker på at mange av de teknologiekspertene ikke kan.

 

 

 

Og jeg har lagd nydelig hjemmelagd pesto.

Jeg hadde tre basilikumplanter som hadde fått nye blad, men det var så mange småfluer der, så jeg tok av blader og kastet plantene.

Men nå har jeg brukt plantene først en gang og de har vokst opp igjen, så da har jeg fått dobbelt opp.

Oppskrift. I basilikumplante, 1 fedd hvitløk, en liten pose pinjekjerner, litt parmesan, salt, pepper, olivenolje.

Lagd på få minutter. Nydelig godt på både brødskive, i pasta, på stekte poteter, på fisk i ovnen, osv.

 

Gyllen sol leste jeg ut i går og begynte på Når månen står lavt.

Gylken sol var utrolig bra. Forfatterens beste synes jeg. Stor leseopplevelse jeg betalte 10 kr for.

 

Se der. Jeg kan mye jeg.

Hvorfor skal vi fokusere på alt vi ikke er god til.

Ber vi om hjelp, løser det seg

Ikke frustrert lenger.

I dag

Ser dere forandringen eller?

 

Ser dere forandringen?

Er jeg ikke blitt veldig klar og tydelig?

Kommer prikker og rynker og diverse mer frem?

Bare tuller.

Jeg har fått ny iPad, men synes ikke kameraet er så mye bedre.

Kanskje jeg har kjøpt feil modell?

Gidder ikke å styre med å bytte uansett.

 

Er dere klar over hvilket styr det er når nye dubbedingser kommer i hus?

Vet dere hvor mange frustrerte utbrudd det blir?

Tror mange vet det.

Vi som er godt voksne har ikke vokst opp med all verdens teknologi,

Da er det vanskelig å henge med.

Mange av oss har heller ikke brukt mye av det i jobbsammenheng.

Vi hadde ikke fjernsyn i hus før jeg ble 14 år.

Prøv å si det til en fjortenåring i dag.

Nå greier jeg som regel å finne ut av det.

Men når man så er blitt fortrolig med det nye, da kommer enda noe nytt.

Nå er jo knappen borte fra telefon og iPad.

Bare det er til stor frustrasjon.

Sånn går nå dagene her.

Nå har jeg brukt halve dagen på dette og er litt stresset.

Ja, for jeg forstår jo ikke at jeg ikke har noe å bli stresset for.

Jeg har det jo ikke travelt, jeg bare innbiller meg det.

Bestillinger venter og jeg har lovt bort noen miniminiord på Lillasjel.

Og jeg må i gang med oktoberbøkene.

Den bloggen er tidkrevende.

Og jeg må pakke, vi skal jo på krimhelg.

Sukk, bare tull.

Jeg lager stress av ikke noe.

Denne nye iPaden er faktisk god å skrive på.

På den gamle var det noe merkelig, for det ble så ofte feil bokstaver.

Ja, du ler kanskje og tenker at det blir det når man trykker feil.

Men hvorfor kan jeg nå skrive rasende fort uten at det blir feil?

Hmm, kanskje er skjermen mindre sensitiv?

Ikke reagerer så lett når fingrene mine flyr forbi med lynets hastighet?

Ja, ikke vet jeg, men det er veldig behagelig å slippe å rette hele tiden.

 

Vel, sånn er dagen her.

Oppgaver venter.

Ord skal skrives.

Kanskje du vil ha dine egne ord?

Ja, da tar du bare kontakt, så fikser vi det.

Da daler de ned via dette nye tastaturet i forrykende fart.

Da slipper jeg å tenke på hva som skal skrives også, for de kommer av seg selv.

Fine greier.

I dag

 

Ja jeg måtte bare

 

Ja her sitter jeg og glor.

Av en eller annen grunn sier kroppen at jeg skal ta livet med ro.

Jeg vet ikke helt hva den holder på med.

For de som driver med slike rariteter som meg, nemlig energier, kjenner de kanskje de på kroppen innimellom.

Noen kjenner de kanskje og ikke vet hva det er.

Du er ikke trøtt, men det er som om du har dukket ei halvflaske rødvin og er ganske så tung i kroppen.

I formiddag har det vært så sterkt at jeg har måtte gi meg over til meditasjon.

Det skjedde i går også og da sovnet jeg.

Det gjorde jeg ikke i dag.

Men så dukket det opp en melding fra en frustrert venn og jeg tenkte aha, der er noe av årsaken.

Etter en prat, har det nå sluppet taket litt ihvertfall.

Vi har jo forbindelse med hverandre, noen sterkere enn andre.

 

Nå er jeg litt mer avslappet, men måtte finne på noe.

Hva gjør jeg da?

Jo, da tyr jeg til det mest beroligende for meg, nemlig å stable bøker.

Nå planlegges oktober og november og det er slett ikke enkelt.

Der er det mange jeg så gjerne skulle lest.

Jeg vet at det er mange på vei til postkassa mi også.

Den endelige avgjørelse er derfor ikke tatt.

Jeg bruker å velge 20, for det leste jeg i vinter, men i det siste har det blitt lest færre.

Nå skal jeg på en ukes kurs i oktober også. Der leses lite.

Det er ikke presentasjon før på fredag, men da er jo vi på vei til Osterøy.

Derfor må det være klart før det.

 

Er det tullete, sier du? Holde på sånn.

Snakke med bøkene og stable de opp på denne måten.

Ja, er jo noe stort tull og fullstendig unødvendig.

Jeg kan jo bare ta den jeg ønsker å lese i øyeblikket, sier sikkert du.

Men nei, sier jeg.

Jeg elsker å stable bøkene mine.

Det gir meg ro, glede og forventning.

Og hva gjør det med kroppen? Jo, da lager hjernen lykkehormoner som gjør godt.

For meg er det stor lykke å ha så mange jeg kan velge å lese.

Utfordringen er at jeg får litt dårlig samvittighet for de jeg ikke når, de som blir stående i hylla.

Jada, jeg vet at det også er tull.

Men bøkene mine er venner som holder meg med selskap i hverdagen.

Alle som elsker å lese, kjenner følelsen.

 

Den samme følelsen tror jeg de har de som elsker blomster og drivhus.

Dette å finne en ro inni seg.

Noe som tar tankene vekk fra alt annet rundt en.

Musikk, hobbyer, natur.

Det er viktig å finne noe å ta tak i når en har behov for det.

Finn det du liker, det som gir deg ro i sjela.

I dag

 

 

Jeg ombestemte meg

 

Jeg har ombestemt meg.

Det er Romsdalsmartna.

I den forbindelse har det kommet en food truck festival, dvs mange biler som selger mat.

Alt fra burgere, til churros, gyros og dim sum, med mere.

Jeg hadde planer om å teste ut noen av disse, men nå vet jeg ikke helt om det blir.

Hvelvet Bistro, restauranten i Åndalsnes sentrum, har nemlig tapasbuffet i morgen kveld.

Det frister meg mer og egentlig er det greit å støtte de lokale også.

Og jeg digger tapas. Derfor bestilte jeg bord.

Hele treningsapparatet,  med både hovedtrener og hjelpetrenere, blir med.

Ja noen trenere har stukket av, men ikke alle kom seg unna.

 

Jeg har ikke så mye spennende å fortelle om for tiden.

Jeg tar det med ro her hjemme.

Kroppen min sier at jeg skal gjøre det, slappe litt av, før neste tur.

Om det er bare noe den tuller med, vet jeg ikke, men det bruker å lønne seg å høre etter.

Det vet jeg av erfaring.

Men jeg merker at jeg har en liten utfordring med mindre aktivitet igjen.

Jeg blir litt lat, ja jeg er egentlig bestandig lat når jeg er hjemme.

Jeg har ikke fått utdelt det husmorgenet som gjør at en vasker og rydder hus med glede.

Jeg er rett og slett lite flink med husarbeid.

Mat derimot er jeg god på.

Jeg har fått leseeksemplar av to kokebøker

 

 

Nå straks skal jeg teste to nye sushiretter.

En med sprøstekt nakkekotelett og en med krabbe.

Frida Ronge, Nordisk sushi

Jeg har også kost meg med en annen kokebok, fra Samlaget, Aasta Kveseth, Takkefest.

Der er det oppskrifter på lomper og lefser og flatbrød, i mange spennende varianter.

Jeg har peilet meg inn på noen jeg skal teste.

 

Lomper av kokte grønnsaker, høres ikke det spennende ut.

Små blini vil jeg lage, potetlomper og amerikanske lefser, blant annet.

Blir fint å ha noe å teste i vinter, ikke bare flatbrød til jul.

Flatbrød

De fleste av oppskriftene kan du bruke stekepannen til, så du må ikke absolutt ha takke.

I dag kjøpte gubben mer hvalkjøtt og jeg ble da gjort oppmerksom på en nettside med masse oppskrifter med hvalkjøtt.

https://www.norskhval.no/

Her er det også mye som må testes. Vi må spise mer hvalkjøtt, det er bærekraftig og sunt, viltkjøtt fra havet.

Sitat:

Vi ligger altså langt under dagens hvalfangstkvote. Kvoten er satt som et mål og en del av bærekraftig fangst som sikrer bestanden, næringen og økosystemet.

– Derfor bør vi spise enda mer hval.

Nå har jeg 4 kg som kan brukes til testing av nye oppskrifter.

 

 

Ellers leser jeg faktisk mindre enn før.

Skjønner egentlig ikke hva jeg roter bort tiden med.

Denne håpet jeg egentlig å få lest ut i dag, men er usikker, for kvelden nærmer seg her.

Jeg ligger ca 8 bøker etter skjema denne måneden.

Det blir nok mange fra stabelen som må tilbake i hylla.

 

Når jeg kjeder meg litt, da tenker jeg på det som snart skal skje.

Neste helg:

Virkelighet møter fiksjon, Krimhelg på Fjordslottet, Osterøy. Blir du med?

Og helgen etter, venter dette bygget på meg.

Endelig, etter å ha utsatt i to år på grunn av pandemien.

Arthur Findlay spiritual college, Stanstead, London

Experimental Trance

The ethos of the week will be allowing ourselves to simply become the channel for the spirit, by creating an environment which nurtures and encourages trust in ourselves and the spirit world. To be free to experiment and explore our potential. The altered states of awareness are a natural progression of your mediumistic unfoldment and a deepening of your relationship with those who support you in the spirit world. We are their voice. Therefore we owe it to the spirit to be the best we can be, to act with integrity, sincerity and love for the greater good of all.

During the course you will learn practised techniques used by our pioneers of the past and apply them to mediumship of today:

*Find out how the trance states enhance the development of mental mediumship.
*Explore the many roles of trance mediumship.
*Understanding your sensitivity and responses to spirit influence.
*What meets the criteria of trance, how can you tell if it is authentic?
*Experiment with spirit photography and the altered states.
*Put your mediumship to the test and unlock your potential.
*Trance and the relationship to physical mediumship.
*Experience daily trance demonstrations.

 

Jeg har bestilt meg ny iPad, så jeg skal være klar for rapportering, med bilder og ord, fra hver dag under kurset.

Det er så spennende at det er ikke til å tro.

Jeg kjenner det kribler inni meg.

Men gjett om jeg kommer til å bli reisesyk, huttetu.

Men om den kommer dere til å få høre så mye om, at dere tror dere er med selv.

Slik får jeg dagene til å fly avgårde.

Takknemlig er jeg

I dag å