En radar som hele tiden snurrer for å fange opp signaler.
Jeg bruker det mye, ikke bare negativt, men når jeg jobber med healing.
Jeg fikk i går en fantastisk tilbakemelding på det, hvordan det jeg hadde sagt og gjort, samstemte med hva vedkommende opplevde, uten at jeg hadde peiling på det.
Så kanskje er det en mening i at jeg skal snurre den radaren.
Men selvfølgelig ikke hele tiden.
Av og til må jeg pakke den ned.
Det er kanskje derfor det “bor” så mange i hodet mitt hele tiden også.
Jeg forstår enda bedre hvorfor kroppen min stresser.
Den ble opplært fra tidlig alder å ha radaren på, for å fange opp signaler om fare.
Hun sa at når man er mye redd, vil vinduet man ser ting igjennom, bli lite.
Man ser fare i situasjoner, der andre ser hele situasjonen, og ser at det er ingen fare der.
Jeg er ikke helt enig i det foreløpig.
Jeg føler det mer som om man ser et større bilde.
Man er hele tiden på vakt, man må fange opp alle tegn på fare og derfor må man se et utvidet bilde.
Det bildet vil da inneholde alt fra det bagatellmessige til det katastrofale.
Jeg kan bare snakke for meg selv og jeg ser ikke faresituasjoner i alt, men jeg merker at jeg ofte ser flere situasjoner som kan oppstå, enn det andre gjør.
Kanskje fordi jeg har lært at jeg må passe på meg selv.
Jeg bruker radaren for å fange opp signaler, så jeg kan ha kontroll.
Være forberedt, hvis jeg må gripe inn.
Heldigvis at jeg nå har tatt tak i det og kan jobbe meg noe ut av det.
Lill Stella sa jeg måtte flytte det jeg ikke kunne gjøre noe med lenger bak i hjernen, men det får jeg ikke til.
Det er ikke nok til å få ro.
Hun visste ikke helt om bildet jeg bruker, med å sende alle tankene ned i en tank og skru igjen, var helt bra for meg.
Oberst Lauritzen ventet på at vi skulle ta Romsdalsgondolen.
Vi venter på onkel og nyter utsikten til Isfjorden.
Ved denne kaia legger de store cruiseskipene til.
De er så store at kaia måtte forlenges. Derfor måtte de støpe en dykdalb og den har gubben vært med og støpt.
Obersten var litt stram i maska.
Moro å ta imot den når den kommer, synes gutta.
Gutta koser seg.
Det var fint besøk på Eggen restaurant i dag. Legehelikopteret hadde kaffepause.
Det var masse folk på Eggen restaurant i dag også. Heldigvis ble det et ledig bord ute når vi kom ned igjen. Vi måtte jo ha is og de berømte Eggen-kanelsnurrene, som de har sagt de skal selge 15000 av. Det kan vel ikke bli noe problem å nå det målet.
Vi måtte jo gå en tur og se på helikopteret.
Er ikke det spektakulært eller?
Tenk at de kan lande her.
Det er jo helt sykt.
En opplevelse jeg kommer til å huske lenge.
Min lille flokk på vei ned til is og kaffe.
Mens helikoptergjengen er ferdig med sin pause.
Der letter de og gir oss en fantastisk oppvisning.
De svinger seg rundt restauranten, før de stuper ned mot sjøen mens de vinket.
Testet ut en ny potetrett. Kokte småpoteter. Knuste de med gaffel. Hadde på gressløk, hvitløk, chili, olje, basilikum, salt og pepper, mozzarella. 12 min 200 grader. Ble smellende god, skal gjentas.
Jeg hadde leid inn kokk for anledningen eller rettere sagt fødte jeg han for 36 år siden ❤️