Er det lov å være litt misfornøyd, selv om det ikke hjelper?

Slik ser det ut her i dag.

Det er like før vi må starte varmepumpen og fyre i ovnen.

Vi får noen dager med sommer og så er der på igjen med drittvær.

Nordvestlandet kalles det og vi bor her frivillig for det er veldig vakkert her, når vi ser fjellene.

Billig strøm er det også i forhold til mange andre steder.

Jeg sitter ute i teltet mitt, men har varmepleddet på full styrke.

Og i det jeg ikke tror det kan regne mer, durer det enda sterkere.

Bra gubben klipte plena i går.

 

Jeg venter på nyheter om sas.

Streik eller ikke streik.

Vi skal snart ut å fly, så vi er spente.

Det er også tid for en frisørtime igjen.

 

Skal tro om det er turistskip her i dag.

I går var det et Costaskip med over 3000 passasjerer.

Åndalsnes befolkning blir fordoblet noen timer

Det var sol og varme og nydelig.

Litt morsomt når vi kommer kjørende og ser skorsteinen stikke opp.

 

 

Det er ikke akkurat lite dette skipet.

Jernbanestasjonen blir bare en liten fis.

Det er vel nesten like stort det skipet vi skal på, hvis vi kommer oss til Barcelona.

2900 passasjerer, men Celebrity har ikke fulle skip enda, etter coronaen.

Dette fordi det ikke skal være for mange ombord.

Akkurat det har jeg ikke noe i mot.

 

Her er en til som er litt misfornøyd med været.

Ikke mulig å sole seg fir Tutta nå.

Selv må jeg inn til dusj og frokost, så jeg er klar for Ingrid frisør.

I dag

Forstår du hva jeg sier, eller?

Da har jeg kommet meg ut igjen.

Etter en innedag, var det usedvanlig godt å komme ut.

Selv om det var bare 14 grader og teppet måtte på full styrke.

Pus i sola, jeg i skyggen.

Jeg filosoferer litt igjen, slik jeg bruker.

Jeg har nemlig hatt en interessant chatsamtale.

 

Vi snakket om kommunikasjon, hvor vanskelig det kan være.

Jeg mener en ting og prøver å si det, mens du oppfatter noe helt annet.

Jeg blir da gjerne sur fordi jeg føler meg misforstått.

Men da koker det raskt ned til at det er helt opp til meg å velge hvordan jeg vil reagere.

Jeg kan ikke forvente at den andre mener som meg.

Og det er mitt ansvar å kommunisere så jeg gjør meg forstått.

Og hvis vedkommende likevel ikke forstår meg, hva gjør vi da?

Ikke slik jeg gjorde før i tiden ihvertfall, med å bli lei meg.

Av og til skjer det nå også, men i mye mindre grad.

Kanskje må vi bare godta at vi ikke forstår hverandre.

Man er forskjellig som menneske, hver har sin ryggsekk med opplevelser som former oss.

 

 

Jeg fortalte en del i forrige ukes blogger om at jeg nok har lært meg til å være på vakt.

Jeg har sluttet å puste

En radar som hele tiden snurrer for å fange opp signaler.

Jeg bruker det mye, ikke bare negativt, men når jeg jobber med healing.

Jeg fikk i går en fantastisk tilbakemelding på det, hvordan det jeg hadde sagt og gjort, samstemte med hva vedkommende opplevde, uten at jeg hadde peiling på det.

Så kanskje er det en mening i at jeg skal snurre den radaren.

Men selvfølgelig ikke hele tiden.

Av og til må jeg pakke den ned.

Det er kanskje derfor det “bor” så mange i hodet mitt hele tiden også.

Skru av radaren din

 

Så har vi det med frykt og bekymring, det som startet denne radaren.

Og det slår meg akkurat nå, at kanskje det måtte til, for å få den opp og gå.

Jeg er ikke så bekymret lenger i hverdagen, så fremt det ikke gjelder mine nærmeste, så klart.

Ingen av mine, ville trodd for 10 år siden, at hvis det kom en pandemi og mange var redde for å reise, at jeg ikke ville være verstingen av de alle.

De ville sagt at jeg ville vært hysterisk.

I fjor var vi jo 14 dager på Rhodos og 14 dager på Gran Canaria og jeg følte meg helt rolig og trygg.

Og det selv om jeg har en svært dårlig stressmestring.

 

 

Men jeg har øvd i årevis og det hjelper.

Jeg har lært meg å fokusere på det jeg vil ha, ikke det jeg ikke vil ha.

Det hjelper meg mye.

Det gir en indre ro.

Selvfølgelig blir jeg urolig inni meg av og til, men jeg kaster det igjen lettere.

Ofte tar jeg også inn det som hører andre til, så jeg må lære meg å sile det ut.

Å fokusere på alt galt som kan skje, ja det gagner ingen av oss.

Det gjør oss rett og slett syke.

Spenninger i muskler, hodepine, konstant stress, veldig usunt.

Og vi ødelegger dagen vår.

Og nei, da jeg sier ikke at du bestandig må være positiv.

Jeg hørte det nok.

Anerkjenn det du føler, men skift så spor, når du har får jobbet litt med det.

 

Jeg fant en fin video inne på denne siden, som forklarer veldig bra dette med angst og frykt.

https://www.privatpsykologene.com/post/hva-er-angst

To fine korte videoer, som viser det med frykt og stress.

Selv brøt jeg sammen når ei venninne fortalte meg om kurven med energi.

Hva fyller du oppi kurven og hvor mye lekker den.

Den nederste videoen symboliserer det med ei bøtte vann.

Det gikk opp for meg da at min kurv hadde ikke bunn.

All energi rant rett igjennom.

Det var da jeg sa ja, når nav ba meg gi opp arbeidsutprøving og søke trygd.

Hvis ikke, ville jeg ikke ha energi til livskvalitet.

Så tenk litt på hvilken situasjon du er i selv.

Hvor full er bøtta di

Min er knapt halvfull, det er rolig og fint, her hos pus og meg.

I dag

 

 

Rauma gråter for tiden

Vi er er lite samfunn her i Rauma.

Stort sett kjenner vi hverandre, som venner, kollegaer, bekjentskaper.

Det siste året, har vi mistet så mange i sin beste alder.

Det er så trist.

Regnet øser ned.

Det er som om himmelen gråter også, på vegne av oss alle.

Jeg er heldig denne gang og kan distansere meg litt.

Men jeg er med dem i tankene så godt jeg kan.

Og selvfølgelig ble vi alle slått i bakken av hendelsen i Oslo.

Rauma er lite, men Norge er også lite.

Alle kjenner vi noen, som kjenner noen, og vi blir redde.

 

I dag er været så dårlig, at det må bli innedag.

Jeg prøver det jeg kan, å gjøre min dag best mulig.

Jeg omrokkerer litt på bokstablene mine.

Det er jo min syssel, for å få tankene litt bort.

 

Jeg leste ut Hilde Palladino, Den som frykter snøen, i går.

Omtale kommer.

I dag skal jeg lese Ruth Druart, Mens Paris sov.

Begge er leseeksemplarer.

Jeg er ferdig med å planlegge julilesing.

Det blir presentert torsdag.

Fredag kommer en oversikt over de jeg har lest denne måneden.

Lite har gått som planlagt egentlig.

Mindre lest og nye har kommet inn og “kuppet” lista.

Takk og lov at jeg har mange bøker å lese.

Jeg har så mange at jeg noen ganger får litt panikk.

Når skal jeg få lest alle jeg ønsker.

Luksusutfordring det der.

 

Men dagene, de kommer og går, og det skjer raskt.

Og morgendagen kjenner vi heldigvis ikke.

Vi har ikke noe annet valg enn å ta det som kommer, på best mulig måte.

Krabbe oss gjennom de vonde dagene og fryde oss gjennom de gode.

Prise oss lykkelig for hver en god dag vi får.

Jeg sender alle mine gode tanker til de som har mistet sine.

I dag

 

På’n igjen

 

Så sitter vi igjen her da, Tutta og jeg.

Skodde langt ned i fjellene, øse, pøse regn.

Varmeteppet på full styrke. 16 grader.

Jeg orker ikke å sitte inne.

Jeg er sliten i dag, så her skal jeg sitte i ro.

Håper det blir mulig å kunne sitte her ute, på tross av været.

Jeg våknet i 7-tiden i dag,  med en stor klump angst i magen.

Går ut fra at det er mye i luften etter hendelsene som har vært.

Jeg suger det nok til meg, selv om jeg er blitt flinkere å ikke ta inn andres.

Jeg har tenkt mye,  etter at jeg var hos Lill Stella på onsdag.

Kanskje jeg forløser fortsatt,  etter å ha vært der også.

Det slipper taket nå kjenner jeg,  og det er godt.

Jeg har sluttet å puste

Jeg forstår enda bedre hvorfor kroppen min stresser.

Den ble opplært fra tidlig alder å ha radaren på, for å fange opp signaler om fare.

Hun sa at når man er mye redd, vil vinduet man ser ting igjennom, bli lite.

Man ser fare i situasjoner, der andre ser hele situasjonen, og ser at det er ingen fare der.

Jeg er ikke helt enig i det foreløpig.

Jeg føler det mer som om man ser et større bilde.

Man er hele tiden på vakt, man må fange opp alle tegn på fare og derfor må man se et utvidet bilde.

Det bildet vil da inneholde alt fra det bagatellmessige til det katastrofale.

Jeg kan bare snakke for meg selv og jeg ser ikke faresituasjoner i alt, men jeg merker at jeg ofte ser flere situasjoner som kan oppstå, enn det andre gjør.

 

Kanskje fordi jeg har lært at jeg må passe på meg selv.

Jeg bruker radaren for å fange opp signaler, så jeg kan ha kontroll.

Være forberedt, hvis jeg må gripe inn.

Heldigvis at jeg nå har tatt tak i det og kan jobbe meg noe ut av det.

Lill Stella sa jeg måtte flytte det jeg ikke kunne gjøre noe med lenger bak i hjernen, men det får jeg ikke til.

Det er ikke nok til å få ro.

Hun visste ikke helt om bildet jeg bruker, med å sende alle tankene ned i en tank og skru igjen, var helt bra for meg.

Øvelser for tankespinn

Kanskje jeg da ville lukke det inne.

Men da kan jeg åpne en luke jeg i bunnen av tanken, så får tankene reise ut til jord og bli renset.

Men de vil ikke komme opp,  for der er det stengt.

Jeg må finne et bilde som passer hjernen min.

Hjernen min liker godt å jobbe med bilder.

Den hører ofte mer da, enn når jeg snakker til den.

Den er jo vant til tutringen min.

Stakkars, sier jeg, den har det travelt.

 

 

Jeg skal gjøre øvelsen med å plukke ned radaren.

Skru av radaren din

Deretter skal jeg lese ut Palladino, Den som frykter snøen.

Den er veldig creepy, så er kanskje ikke det rette i dag.

Eller kanskje er det rett, få utløp for grublingen?

Men skal ta med en feelgood til sengs i kveld.

Lesestabel juni, Tema nyheter 2022

Det nærmer seg månedsslutt og jeg har lest få av de jeg mente jeg skulle lese.

Slik sett passer det fint med noen rolige lesedager, denne uken.

 

 

Ellers krysser jeg fingrene for at flyene går.

Det nærmer seg avreise til Roma.

Tutta bryr seg ikke med det.

Hun liker nok best at vi holder oss hjemme.

Selv om hun er godt tatt vare på.

Mat skal jeg heller ikke lage før på torsdag.

Jeg har rester fra grillingen på lørdag.

Sommer og sol og venner og stor glede, grillfest og sommerkos

Nå har jeg fått skrevet ut litt gruff fra hodet.

Nå skal jeg lese og kose meg.

I dag

 

 

 

 

Sommer og sol og venner og stor glede, grillfest og sommerkos

 

Det ble en fin dag i går også.

Først handlet vi litt mat.

Fredag ble det for travelt.

Stakkars gubben

Det var cruiseskipbesøk på Åndalsnes.

Vi la merke til at veldig mange gikk rundt i gatene med munnbind.

De er nok redde for smitte.

 

De ruver godt de store skipene.

Det er det som et så fint, for man har så god utsikt.

Særlig når man seiler inn og ut av havnene, er det fint å sitte å se.

Det er jo som å være på en liten fjelltopp.

 

 

Island Princess.

Flott skip. Vi har aldri reist med Princess.

De siste årene har vi holdt oss til Royal Caribbean og Celebrity cruises.

De to er samme selskap.

Stiger du i lojalitetsgrad hos det ene, gjør du det også med det andre.

Det er ikke så mye å hente i lojalitetsklubben så det spiller ikke så stor rolle, men vi liker Celebrity best og derfor blir vi der mest.

 

https://www.fjordnorway.com/no/destinasjoner/nordvest

Det kan hende vi tar oss en tur med denne i sommer også.

Den går mellom steder og øyer her i Romsdalen.

Vestnes, Hjertøya, Veøya, Midsund blant annet.

Kunne vært fint en fin sommerdag selv om jeg er litt skeptisk når det gjelder slike småbåter.

Det stod den kunne ta 50 passasjerer, men for meg ser den jo så liten ut og man sitter bare inne.

Det liker jeg heller ikke, så vi får se.

 

 

Vi skulle på vennegrillfest i går kveld.

Oppdraget mitt var å bestille fint vær og det gjorde jeg jo.

Dessverre ble vertinnen syk med feber, stakkars, så de måtte avlyse.

Siden jeg hadde fått levert været jeg bestilte, sendte jeg melding om at vi kunne samles her.

Vi har en gruppechat og der la vi ut hva hver av oss ville lage.

Det eneste jeg lagde selv, var marinade til laks og grønnsaker til scampi.

 

 

Jeg marinerte ikke laksen og scampien, før like før de skulle på grillen,  for jeg hadde en del sitron i og syren “koker” jo laks og skalldyr.

På laksen: Olje, sitron, gressløk, persille, hvitløk, chili, salt og sitronpepper og russisk estragon (fra grønnsakkassa)

Dagens kasse, nummer 2

 

Så hadde jeg scampi i grønnsakblandingen og pakket de, 5 scampi i hver.

Mango,vårløk, persille, russisk estragon, gressløk, hvitløk, chili, paprika, tomater, olje, salt, sitronpepper, sitron

 

 

Vi måtte til naboen og “stjele” et bord.

Jeg er ingen bordpynter, ikke noe god til det, men gikk ned og plukket noen greiner fra fagerbusken.

Mest for å dekke bordet som er blitt veldig stygt.

Vi burde lakke det.

 

Enkelte familiemedlemmer bidro lite, ja faktisk ingenting.

Hun stakk av når gjestene kom og dukket ikke opp igjen , før de hadde dratt.

 

 

Så kom gjestene med masse mat.

Kake og poteter og focaccia og biff og grønnsakspyd.

 

Og kyllingvinger med tilbehør og nydelig salat.

 

Maten har kommet på grillen

 

Vi koser oss med sprudlende mens vi venter.

Ingen bilder av mennene denne gang, for damene var jo så flotte, der de stod.

 

Da er vi klar for spising.

Vi bladde tilbake i bloggen og det ser ut til at vi hadde første grillfest i 2012, men jeg er usikker på om vi hadde hvert år i starten.

2012: Grillparty

2014: GRILLPARTY

2016::Samle venner til festlig lag – Grillaften

2018: Da ble det grillfest i 2018 også.

2019: https://lillasjel.blogg.no/vellykket-aften.html

2020: Årets grillfest i strålende vær

 

 

Vi bytter på i gjengen å ha fest, men det har vært tradisjon at vi har hatt grillfesten her hos oss, før ferien.

På grunn av sykdom, ble det altså slik i år også.

Det jeg ser, når jeg ser gjennom de gamle innleggene, er at jeg serverer nesten det samme hver gang.

Laks og scampi hver gang.

Neste år tror jeg at jeg må finne på noe nytt.

Klippfisk kanskje eller kveite.  Men scampipakkene er så gode.

Nå lever jeg nesten på rester resten av uka.

Utenom i dag, får jeg holder jo på teste en del oppskrifter av det som blir levert i grønnsakkassene.

Så i dag blir det biffstrimler i Wok, med litt gjenbruk.

Nydelig vær.

 

Jeg leser Palladino, Den som frykter snøen. Leseeksemplar

Lesestabel juni, Tema nyheter 2022

Jeg har lest altfor lite denne måneden, i forhold til det jeg hadde planlagt.

Mange av de i junistabelen må flyttes til høsten.

Jeg må ha enda en måned med nyheter.

Og så får vi jo en ny bokhøst.

Ojoj, det er travelt å være bokidiot.

Nå er måneden snart slutt og jeg må begynne på bloggen om julibøkene.

I dag

Ps. Den stabelen blir enda større og da må jeg nok flytte enda flere bøker. Men jeg elsker jo å stable og bite St jeg har så mye jeg kan lese.

 

Stakkars gubben

 

Deilig vær. Fint å se dyra gå ute og beite.

 

Denne uken har jeg jobbet mye med følelser.

Lagrede følelser.

Igjen.

Jeg trodde jeg skrev en blogg til meg selv i går.

Jeg har sluttet å puste

 

 

 

Den var nemlig lang og jeg tenkte den var kjedelig.

Stor var forbauselsen min, når så mange kjente igjen det jeg skrev og følte det traff dem.

Og var til hjelp.

Denne bloggen er jo egentlig for meg, for jeg liker å lufte tankene mine.

Ikke alle er enige eller liker det jeg skriver men det spiller jo ingen rolle.

Da kan de gremmes litt eller irritere seg, det er det samme for meg.

 

 

Jeg skriver om meg, og hva jeg tenker og føler.

Jeg går ikke til angrep på noen og respekterer andres meninger.

Og så blir jeg da forundret når noe treffer så mange.

Men nok om det.

 

 

 

Jeg satt her da i går, litt medtatt etter all mental jobbing.

Når noe forløses, vil det kjennes fysisk også.

Gamle gubben grå var ute på oppdrag….. som vanlig.

Slik er det i dag også.

Han var med og handlet mat og så dro han avgårde igjen.

Han må kanskje være dobbelt aktiv for å kompensere for henne som bare sitter og leser.

Bare tuller.

 

 

 

Jeg hadde egentlig planlagt en tur til Moa, nære Ålesund, på shopping i går.

Men torsdagskvelden fikk jeg da beskjed om at nei, han ble opptatt.

Jeg funderte litt på om jeg skulle kjøre alene.

Ta det som et oppdrag til å bli tøffere.

Vi har bare neste helg igjen og kjenner jeg han rett, er han på farten da også.

Men så er det den fysiske kroppen som ikke helt vil det hjernen min ønsker.

 

 

 

Jeg er jo egentlig en impulsiv oppdagelsesreisende inni meg.

Kroppen derimot er ikke helt enig.

Det nærmer seg ferie og jeg har så lyst til å få pakke noen nye klær.

Er vel snart et år siden jeg handlet klær sist. Tror jeg.

Føles ihvertfall slik.

 

 

Når gubben kom hjem litt over klokka 16, sier jeg:

Kommer du alt nå? Jeg har ikke lagd middag.

Å ja, sier han, jeg sa jo i 4~5 tiden.

 

Skal vi dra til Ålesund sier jeg.

Nå?

Ja.

Ja, det kan vi vel.

Da handler vi sa jeg og så spiser vi etterpå.

Hvis du ikke sulter ihjel før det?

Nei, men jeg må dusje først, sier gubben og litt før 16.30 drar vi avsted.

Klokka 21.00 var vi hjemme igjen.

Snakk om å være effektiv, det er jo 1,5 time hver vei.

 

Jeg var innom KappAhl.

 

 

Zizzi

Da var mine klær i boks, 7 nye kjoler.

Jeg går jo stort sett alltid i kjole.

Før i tiden, gikk jeg aldri i kjole.

Nå synes jeg det er så deilig.

 

 

Så var det litt nytt til gubben.

4 t-skjorter, shorts, badeshorts, boxere

Tilsammen ca 4000 på klær og da har vi sikkert nok til neste år.

Det er ikke der vi bruker mest penger, nei 😀

 

 

Asiabutikken

Denne sursøte sausen er den beste, synes jeg.

 

 

Mens jeg var der, fikk gubben belønning for transport, på Gulating.

Fikk og fikk, fru Blom, det er jo han som betaler.

 

 

Så skulle vi på Sabrura og spise.

Da var det et kvarter igjen på buffet og ikke fikk vi bestille noe annet, for de skulle stenge.

Vel, da kjøpte vi takeaway, kjørte 1,5 time hjem, benket oss foran tv-en og spiste.

 

Det er så fint med en slik gubbe som stiller opp uten protester.

Kanskje hun har rett min mor som syntes synd på han fordi jeg herset med han.

Jeg tror heller min svigermor har rett.

Han gjør ingenting han ikke vil.

Takk for turen gubben min, takk for at du stiller opp.

Du er den beste mannen i verden.

I dag

 

 

ps. Han er litt teit av og til da. Ikke si at jeg har sagt det😀

 

I går skjedde det egentlig mye, synes jeg

I går skjedde det egentlig mye, synes jeg.

Ja,  jeg synes jo det da, som ikke er vant til sånne begivenhetsrike dager.

Først måtte jeg vinke til småttisene mine.

Det er jo bestandig vemodig.

Men koselig når de ruller ned vinduet begge to og roper kos.

Da blir jo bestemor rørt.

Slikt varmer et bestemorhjerte.

 

Jeg dro så til byen, det vil si Åndalsnes, for å hente grønnsakkassa mi.

Dagens kasse, nummer 2

 

 

Jeg hadde også en time med Lill Stella Høslom

https://www.humanharmony.no

Jeg har lyst til å lufte litt de opplevelsene jeg hadde når jeg var barn.

Pappaen min døde jo brått når jeg var 11 år.

Men dette skal jeg skrive mer om i et annet innlegg.

Jeg hadde også et annet ærend i går.

Jeg har ikke strikket på flere år men nå tilsier situasjonen i familien at jeg tar strikkepinnene fatt.

❤️

 

På Åndalsnes har vi i årevis kunnet parkere hvor vi ville.

Det er det slutt på.

I tillegg varierer disse tidene vi kan parkere på de ulike stedene.

Det tenkte jo ikke jeg på.

Jeg trodde det var tre timer jeg.

Det gjorde at jeg fikk min aller første bot.

Og jeg tenker på han som spurte meg om parkering her forleden.

Gå inn på Norli sa jeg og kjøp en parkeringsskive, så kan du stå i tre timer.

For håpe det ikke var kontroll den dagen eller at han var flinkere enn meg og leste det som stod på skiltet.

 

 

I dag måtte jeg igjen til Åndalsnes, er bare 5 min å kjøre.

Jeg skulle ta blodprøver.

Det gjør jeg 14 dager før jeg har telefontime hos Lars Omdal på Balderklinikken.

Jeg har en sjekk ca hver 3. måned.

Når jeg var der, spurte jeg om det var sendt ny henvisning til gynokolog.

Det ble nemlig sendt tidlig i vår,  men når jeg ringte og sjekket, var det nedlagt.

Vel, da hadde det blitt en stund å vente.

Nå var det sendt ny henvisning til en annen.

Jeg ringte de og hun sa at de hadde nesten ikke timer igjen, kun noen få fra midten av juli.

Det passer fint sa jeg, siste uka i juli, og ikke altfor tidlig på dagen, har du noe da?

Hun studerte listene sine og utbryter, ja men vi har sendt brev til deg om time.

Å sier jeg, det har jeg ikke fått, når er det?

Litt panikk øyeblikkelig at jeg har mistet timen eller at det ikke passer å kjøre til Ålesund.

25. juli, klokken 11.

Det er så typisk meg.

Jeg får jo det jeg bestiller, helt supert.

 


Når jeg nå var på Åndalsnes, stakk jeg innom Hvelvet og kjøpte frokost.

Nå skal Tutta og jeg, kose oss her i dag, mens vi venter på han vi er så glad i.

Jeg skal skrive omtale av Vi begynner med slutten.

Og jeg skal lese ut Hele verdens tårer.

Jeg har lest ca 100 sider og det er hjerteskjærende hvordan coronaen rammet de fattigste.

Vi her i Norge har jo sluppet veldig billig unna.

 

 

Morsomt var det at dronninga stilte opp på selfie i går når jeg ba henne 😀

Vi setter varmeteppet på full styrke og nyter dagen ute.

Overskyet og 15 grader

Det blir nok en fin dag.

I dag

 

I dag var vi rett og slett veldig uenig

Jeg har funnet frem varmepleddet mitt.

I går var det så kaldt og vått at jeg måtte sitte inne.

Sommeren blir utdelt bare i noen timer av ganger her i år.

Akkurat nå er det 13 grader og kald vind.

Men jeg måtte bare sitte litt ute.

Hvor lenge vet jeg ikke.

 

Jeg må egentlig inn og dusje, men sitter her og sløver.

Jeg har et par ærender i dag.

Jeg skal hente meg ny grønnsakkasse.

Da kom første forundringspakken. Spennende

Egentlig abonnerer jeg hver annen uke, men det er mulig å kjøpe ekstra hvis de har igjen.

Jeg synes dette er så inspirerende at jeg vil gjerne det.

Jeg har også en annen avtale i dag som er litt spennende.

Det kan være jeg skriver om det senere, hvis det føles riktig.

 

 

 

Vi er blitt alene hjemme igjen Tutta og jeg.

Vi har jo hatt besøk noen dager.

Jeg har kost meg med barnebarnbesøk.

Det har ikke Tutta.

Hun har kommet luskende sent på kvelden når huset er blitt stille.

I dag derimot “visste” hun nok at de skulle dra, for i dag var hun her i det de dro.

Nå har hun hatt seg en runde innom alle rom og sjekket tilstanden.

Og hun har gjenerobret balkongen som sitt område.

 

 

Jeg spurte pent om hun kunne stille opp på en selfie.

Det tok litt tid før hun skjønte hva jeg mente,  men da stilte hun opp.

For meg er det vemodig å se de dra igjen.

Heldigvis er det ikke så lenge til vi får se de igjen.

 

Det nærmer seg ferie her nå.

I mellomtiden er bøkene til stor glede.

Det kom pakke i dag og to av de har jeg ventet på og de skal få snike seg inn foran alle andre.

Sendker er en av de jeg leser alt av og Palladino sin har jeg også gledet meg til.

Leseeksemplarer

Jeg skal lese ut Vi begynner med slutten, nå i ettermiddag.

Men først må jeg en liten tur til Åndalsnes.

I dag

 

Hvem har du vært sammen med?

Jeg skriver blogg hver dag.

Dette for å skape en rutine, innhold i dagen.

Ofte vet jeg ikke hva jeg skal skrive, men jeg begynner bare med noe tull og så kommer ordene.

Det som ikke er like moro bestandig er at ofte blir jeg trigget i en situasjon før ordene kommer.

Ord kan være vanskelig.

Det kan være innmari irriterende.

Det betyr at jeg ofte må ta et oppgjør med egne følelser.

Hvordan jeg reagerer på noe og hvordan jeg skal respondere.

I og med at jeg har “store” følelser, kan det merkes godt, men ikke av det gode slaget.

 

Jeg kan bli irritert eller nedstemt, skuffet eller sint, ikke akkurat hyggelig,  når man sitter her og prøver å skape en god dag.

Like ofte forstår jeg at ordene har en hensikt.

Ikke bare er det jeg som må jobbe, men det skal også treffe noen andre, som føler det samme.

Og det er jo det som er kjernen i min blogg.

Jeg blogger ut fra hva jeg føler.

Jeg setter ord på det.

Og ved at jeg gjør det, som får ordene, vil også andre få det samme budskapet.

Hvem som har behov for å høre de, det vet ikke jeg.

Jeg må bare få de ned.

Ja, etter at jeg har ristet av meg litt frustrasjon og forstår hensikten bak.

 

Det å forstå hvor mye vi påvirker vår egen dag, det er nemlig innmari vanskelig.

Det er så mye bedre å skylde på alle andre.

Men egeninnsikt er utrolig viktig, hvis vi skal lære oss å skape dagen god.

Og jeg har sagt ja, høyt og tydelig inni meg, til å gjøre denne “jobben”.

Jeg kan derfor ikke klage, men klappe, når disse følelsene igjen raser gjennom meg.

Og jeg tar jo også til meg andres, når jeg jobber med Lillasjelord og healing.

Hvis de strever med noe som er gjenkjennelig for meg, vil det forsterkes hos meg.

(de to siste linjene der, har jeg ikke tenkt på, aha igjen)

For det var tilfellet i dag.

 

Slik er det å jobbe tett inntil andre mennesker energimessig.

Husk å spørre deg selv om det, hvis humøret ditt plutselig skifter.

Hvem har du vært sammen med?

Hva snakket dere om?

Er det dine følelser du kjenner på eller forløser du for noen andre?

Hmmmm, ja, nå har jeg sett hva sim ligger bak.

Jeg kan derfor la det gå for denne gang.

Jeg ber om å få rensing.

La ren energi med høy frekvens komme inn gjennom kronechakra, rense kroppen min og gå til jord.

Jeg tar meg noen minutter med øynene igjen og kjenner at jeg igjen kommer på plass.

Takk

I dag

 

Wow, spektakulært

 

 

Her har det vært familiedag i dag.

Hele min lille flokk samlet.

Nesten ihvertfall. Det var ei som manglet.

 

Oberst Lauritzen ventet på at vi skulle ta Romsdalsgondolen.

 


Vi venter på onkel og nyter utsikten til Isfjorden.

 

Ved denne kaia legger de store cruiseskipene til.

 

 

De er så store at kaia måtte forlenges. Derfor måtte de støpe en dykdalb og den har gubben vært med og støpt.

Obersten var litt stram i maska.

Moro å ta imot den når den kommer, synes gutta.

Gutta koser seg.

 

Det var fint besøk på Eggen restaurant i dag. Legehelikopteret hadde kaffepause.

 

Det var masse folk på Eggen restaurant i dag også. Heldigvis ble det et ledig bord ute når vi kom ned igjen. Vi måtte jo ha is og de berømte Eggen-kanelsnurrene, som de har sagt de skal selge 15000 av. Det kan vel ikke bli noe problem å nå det målet.

Vi måtte jo gå en tur og se på helikopteret.

Er ikke det spektakulært eller?

 

Tenk at de kan lande her.

 

Det er jo helt sykt.

 

En opplevelse jeg kommer til å huske lenge.

 

Min lille flokk på vei ned til is og kaffe.

Mens helikoptergjengen er ferdig med sin pause.

 

Der letter de og gir oss en fantastisk oppvisning.

 

 

De svinger seg rundt restauranten, før de stuper ned mot sjøen mens de vinket.

Klikk på linken og se helikopter stupe

https://www.facebook.com/658486989/posts/pfbid016khAKhnAd4XYJxNChko7GhA82XAYPXyxVWYZv1urmeDrhdtNB33te8C8Sfxvmnil/

Og vips er det bare en liten prikk.

 

Hjem for å grille.

Padron, champignon, hvitløk, chili, purre, olivenolje

Testet ut en ny potetrett. Kokte småpoteter. Knuste de med gaffel. Hadde på gressløk, hvitløk, chili, olje, basilikum, salt og pepper, mozzarella. 12 min 200 grader. Ble smellende god, skal gjentas.

Jeg hadde leid inn kokk for anledningen eller rettere sagt fødte jeg han for 36 år siden ❤️

Koselig dag har det vært.