Fra den nyeste til den første, har jeg likt godt Næss sine krimbøker og denne har hoppet og ristet lenge, for å komme inn i en stabel og nå lå den her.
Og endelig fikk jeg lest den.
Igjen en solid, god krim fra Næss.
En etterforskningskrim, der du kan lure på hvordan alt henger sammen.
Jeg synes det er rasende morsomt med niesen til Harinder. Tøff type hun, med humoristisk sans.
Jeg liker henne og håper hun blir med i bøkene fremover.
Det er ikke en thriller dette der du holder pusten av spenning og det synes jeg er fint.
Vi får også en oppdatering på Harinders oppvekst og forhold til Johan, som nå er mistenkt for å ha tatt livet av sin kone.
Det er ikke noe makabert eller groteskt i boken, noe jeg også setter stor pris på.
Anbefaler varmt bøkene til Sven Petter Næss.
Fra omslaget:Tre sjikanerende brev blir lagt på dørmatten til nordmannen Johan Dahls rekkehus i London. Brevene avslører at ekteskapet hans bygger på en løgn. Da en kvinne blir funnet hengt fra en bro like ved der han bor, blir han fengslet og tiltalt for drap.
London-politiet mener de sitter på fellende bevis. Johan trenger hjelp utenfra, og hans barndomsvenn, den norske politietterforskeren Harinder Singh, blir tilkalt.
Jakten på sannheten fører Harinder inn i et nett av svik, løgner og utroskap i storbyen. Samtidig blir han konfrontert med ubehagelige forbindelser til egen fortid, og til kvinnen både han og Johan en gang elsket.
Nå leser jeg på dagtid:
Jón Kalman Stefánsson, Himmelsk måne over verdens ytterste rand
Året er 1615, og verden er gått av hengslene fordi jorden ikke lenger er universets sentrum.
I vestfjordene på Island blir skipbrudne baskiske hvalfangere fanget, torturert og drept. Presten Pétur av Meyjarhóll skriver et brev – eller en rapport, ja man kan til og med si en tiltale – for å uttrykke sin vrede over de rystende hendelsene.
Selv om Brúnasandur befinner seg på verdens ytterste rand, blåser det internasjonale vinder dit som bærer med seg et nytt verdensbilde, ideer og bøker, engelsk dugg, spanske hvalfangere og ordrer fra kongen i København. Men menneskenes hjerter
adlyder ingen annen lov enn sin egen.
I Himmelsk måne over verdens ytterste rand er Stefánsson tilbake med en historisk roman i samme landskap som den bestselgende Gutten-trilogien og viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere.
På senga leser jeg denne:
Hege Norman-Stormbringer, Bare for et år
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag
Norsk historisk feelgood, det sier jeg ikke nei til, men er spent på om jeg vil like den.
Fra omslaget:
Stemningsfull feelgood fra Vestlandet
Lena er lut lei ektemannen, Nils har problemer på jobben, sønnen Markus har sluttet å snakke, og tenåringsdatteren Amelia er utslitt av alle forventningene som stilles til henne. I et forsøk på å finne tilbake til seg selv og hverandre flytter familien til en liten øy i havgapet på Vestlandet for å pusse opp et småbruk.
Men livet på øya byr på utfordringer og gamle, sjokkerende hemmeligheter kommer for en dag. Alt er knyttet til et britisk jagerfly som styrtet i fjorden under andre verdenskrig …
Bare for et år er som «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» møter Himmelblå, og byr samtidig på en gripende kjærlighetshistorie fra andre verdenskrig.
Wow, denne så ut til å være noe for meg. Historisk og drama. Basert på en virkelig historie.
Du suges inn i handlingen og så legger du den helst ikke fra deg, før den er ferdig lest og du glemmer den ikke, men anbefaler den til alle du vet er glad i å lese.
Handlingen er lagt til Carville, en koloni for spedalske i Louisiana, i 1920~årene.
Personene i historien er fiktive, men mye av det som omhandler de spedalske og der de bor, er tatt fra virkelige historier.
Det er rystende å lese hvordan mennesker, til og med barn, ble utstøtt fra familien sin.
Den gangen var det lite kunnskap om hva spedalskhet var og når noen fikk det, var det en skam for hele familien.
Fra omslaget:
Hollywood, 1920: Mirielle West har alt en kvinne kan ønske seg. En filmstjerne-ektemann, to barn og hyppige fester med de rike og berømte. Men det glamorøse livet tar en brå slutt da Mirielle får påvist lepra og blir fraktet i all hast til Carville, en koloni for spedalske i Louisiana. Hun må ta et nytt navn, Pauline Marvin, for å spare familien og den berømte ektemannen for skammen som følger med sykdommen.
Først håper hun at dette bare vil være midlertidig, men hun ser at de som bor der er mer som fanger enn pasienter, og at sykdommen ikke kan kureres. Samtidig nekter hun å akseptere sin skjebne, og alt hun kan tenke på er å reise tilbake til familien sin …
Basert på ekte hendelser fra USAs eneste spedalsk-koloni.
På dagtid har jeg lest denne og den venter på omtale.
Fra den nyeste til den første, har jeg likt godt Næss sine krimbøker og denne har hoppet og ristet lenge for å komme inn i en stabel og nå ligger den her.
Det spørs bare hvem som hopper oppi hendene mine når jeg velger, for jeg leser færre krim for tiden. Men jeg har ikke så mange krim denne måneden så håper å få lest den.
Fra omslaget:Tre sjikanerende brev blir lagt på dørmatten til nordmannen Johan Dahls rekkehus i London. Brevene avslører at ekteskapet hans bygger på en løgn. Da en kvinne blir funnet hengt fra en bro like ved der han bor, blir han fengslet og tiltalt for drap.
London-politiet mener de sitter på fellende bevis. Johan trenger hjelp utenfra, og hans barndomsvenn, den norske politietterforskeren Harinder Singh, blir tilkalt.
Jakten på sannheten fører Harinder inn i et nett av svik, løgner og utroskap i storbyen. Samtidig blir han konfrontert med ubehagelige forbindelser til egen fortid, og til kvinnen både han og Johan en gang elsket.
Nå leser jeg på dagtid:
Jón Kalman Stefánsson, Himmelsk måne over verdens ytterste rand
Året er 1615, og verden er gått av hengslene fordi jorden ikke lenger er universets sentrum.
I vestfjordene på Island blir skipbrudne baskiske hvalfangere fanget, torturert og drept. Presten Pétur av Meyjarhóll skriver et brev – eller en rapport, ja man kan til og med si en tiltale – for å uttrykke sin vrede over de rystende hendelsene.
Selv om Brúnasandur befinner seg på verdens ytterste rand, blåser det internasjonale vinder dit som bærer med seg et nytt verdensbilde, ideer og bøker, engelsk dugg, spanske hvalfangere og ordrer fra kongen i København. Men menneskenes hjerter
adlyder ingen annen lov enn sin egen.
I Himmelsk måne over verdens ytterste rand er Stefánsson tilbake med en historisk roman i samme landskap som den bestselgende Gutten-trilogien og viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere.
På senga leser jeg denne:
Hege Norman-Stormbringer, Bare for et år
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag
Norsk historisk feelgood, det sier jeg ikke nei til, men er spent på om jeg vil like den.
Fra omslaget:
Stemningsfull feelgood fra Vestlandet
Lena er lut lei ektemannen, Nils har problemer på jobben, sønnen Markus har sluttet å snakke, og tenåringsdatteren Amelia er utslitt av alle forventningene som stilles til henne. I et forsøk på å finne tilbake til seg selv og hverandre flytter familien til en liten øy i havgapet på Vestlandet for å pusse opp et småbruk.
Men livet på øya byr på utfordringer og gamle, sjokkerende hemmeligheter kommer for en dag. Alt er knyttet til et britisk jagerfly som styrtet i fjorden under andre verdenskrig …
Bare for et år er som «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» møter Himmelblå, og byr samtidig på en gripende kjærlighetshistorie fra andre verdenskrig.
Liker du romaner om samenes historie, da må du bare lese disse.
Dette er en fantastisk leseopplevelse rett og slett.
Det er så spennende og interessant å lese samenes historie, hvordan de blir forfulgt og truet av myndigheter og prester og ikke får leve som de ønsker.
Jeg kunne ønsket meg enda mer av hverdagslivet, matlaging, klær, daglig virke. Jeg får liksom aldri nok. Det er litt fælt å tenke på hvordan samene ble forfulgt.
Vi følger tre historier i denne boken. En fra rundt år tusen, hovedhistorien fra slutten av 1600~tallet og en fra nyere tid, på 2000~tallet.
Det er også interessant å lese om hvordan opplevelsene våre forfedre hadde, videreføres i generasjonene, noe jeg er svært opptatt av og tror på.
Jeg har også lest to andre bøker skrevet av Ellen Hofsø og likte de også svært godt.
Da ser hun det, en hvit flekk på en høy stein, en várok. Den sitter helt stille, den er så nær. Hun stirrer inn i det kloke fjeset og de gule øynene. Den stirrer tilbake. Som om den vil henne noe. Så rister den seg og letter, kaster seg framover og svever nordover. Den veien altså, nikker Sälbmá og skynder seg etter. Snøugla blir borte, men landskapet er preget av at den nettopp var her. Dvergbjørkene vaier ærbødig i den svake vinden, småfuglene overgår seg selv med trillene sine. Sälbmá kjenner sin egen djupe pust som en livgivende ånd og ser at åndene er alle steder, i de blå og gule fiolene, i de mjuke gresstustene, i de skimrende steinflatene. Hun mottar invitten fra de lave rognbuskene og danser med dem, hører vindens sang og ser fargene som kryper ut av lydene og maler landskapet med brede, gavmilde pensler. Várok er forsvunnet, men hun følger i dens lei. Hun går rolig nå, er i dialog med alt rundt seg, en stille samtale uten ord. Erfarer gjennom kroppen at snart er hun der hun skal være, snart skal hun hjelpe en trengende sjel. Og hun vet med hele seg at det er dette som er hennes bestemmelse. At hun ikke kan leve et fullverdig liv uten å få lov til å være hjelper og nåjjde.
Dette er en frittstående fortsettelse av romanen Messe for de navnløse.
Sälbmá og familien har blitt bofaste i Valnesmarka i Salten på slutten av 1600-tallet etter å ha kommet seg vekk fra gruveherrer, tvangskristning og forfølgelse i Sverige. I mange år klarer de å holde seg skjult for øvrighet og kirke og leve et liv på egne premisser. Men så kommer Thomas von Westen, samenes misjonær, og igjen blir deres åndelighet og eksistens truet. De kjemper imot med de midlene de rår over, på Teplingan samles de åndelige lederne for å knuse de onde kreftene.
På 2000-tallet sliter Kathrine med å finne ei mening med det som skjer og har skjedd rundt henne. Hvem ble begravd i Lappholla og hvorfor? Hva har en velta gravstein med det å gjøre? Og hva med forbannelsen? Hva er sant, hva er overtro og hva er bare overspente tanker? Og ikke minst: hvordan kan et nyskrevet teaterstykke gi svar og lege
På dagtid har jeg lest denne og omtale kommer.
Amanda Skenandore, Et nytt liv for Mirielle Vest
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Wow, denne ser ut til å være noe for meg. Historisk og drama. Basert på en virkelig historie.
Dette er også en du helst ikke legger fra deg.
Fra omslaget:
Hollywood, 1920: Mirielle West har alt en kvinne kan ønske seg. En filmstjerne-ektemann, to barn og hyppige fester med de rike og berømte. Men det glamorøse livet tar en brå slutt da Mirielle får påvist lepra og blir fraktet i all hast til Carville, en koloni for spedalske i Louisiana. Hun må ta et nytt navn, Pauline Marvin, for å spare familien og den berømte ektemannen for skammen som følger med sykdommen.
Først håper hun at dette bare vil være midlertidig, men hun ser at de som bor der er mer som fanger enn pasienter, og at sykdommen ikke kan kureres. Samtidig nekter hun å akseptere sin skjebne, og alt hun kan tenke på er å reise tilbake til familien sin …
Basert på ekte hendelser fra USAs eneste spedalsk-koloni.
Fra den nyeste til den første, har jeg likt godt Næss sine krimbøker og denne har hoppet og ristet lenge for å komme inn i en stabel og nå ligger den her.
Det spørs bare hvem som hopper oppi hendene mine når jeg velger, for jeg leser færre krim for tiden. Men jeg har ikke så mange krim denne måneden så håper å få lest den.
Fra omslaget:Tre sjikanerende brev blir lagt på dørmatten til nordmannen Johan Dahls rekkehus i London. Brevene avslører at ekteskapet hans bygger på en løgn. Da en kvinne blir funnet hengt fra en bro like ved der han bor, blir han fengslet og tiltalt for drap.
London-politiet mener de sitter på fellende bevis. Johan trenger hjelp utenfra, og hans barndomsvenn, den norske politietterforskeren Harinder Singh, blir tilkalt.
Jakten på sannheten fører Harinder inn i et nett av svik, løgner og utroskap i storbyen. Samtidig blir han konfrontert med ubehagelige forbindelser til egen fortid, og til kvinnen både han og Johan en gang elsket.
Nå leser jeg på senga
Jón Kalman Stefánsson, Himmelsk måne over verdens ytterste rand
Året er 1615, og verden er gått av hengslene fordi jorden ikke lenger er universets sentrum.
I vestfjordene på Island blir skipbrudne baskiske hvalfangere fanget, torturert og drept. Presten Pétur av Meyjarhóll skriver et brev – eller en rapport, ja man kan til og med si en tiltale – for å uttrykke sin vrede over de rystende hendelsene.
Selv om Brúnasandur befinner seg på verdens ytterste rand, blåser det internasjonale vinder dit som bærer med seg et nytt verdensbilde, ideer og bøker, engelsk dugg, spanske hvalfangere og ordrer fra kongen i København. Men menneskenes hjerter
adlyder ingen annen lov enn sin egen.
I Himmelsk måne over verdens ytterste rand er Stefánsson tilbake med en historisk roman i samme landskap som den bestselgende Gutten-trilogien og viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere.
Lester har greid det igjen. Du verden, dette var spennende.
Jeg greide nesten ikke å legge den fra meg.
Det er fiksjon, men basert på historien til Marie-Madeleine Fourcade som var leder for den største motstandsgruppen i Frankrike under andre verdenskrig.
Fra omslaget:Bestselgende Natasha Lester leverer sin beste og mest storslåtte roman om mot, kjærlighet og tap – og en livsfarlig kamp for friheten.
En kvinne. En krig. En umulig kjærlighet.
Paris, 1938: Bak sitt stilsikre ytre skjuler Marie- Madeleine Fourcade en livsfarlig hemmelighet: Hun leder Frankrikes største spionnettverk og er den eneste kvinnelige frontfiguren i en mannsdominert motstandskamp.
Fra 1920-tallets eventyrlige Marokko med ørkenrallyer og romantiske møter, til livsfarlige etterretningsoppdrag i Paris under andre verdenskrig, er dette den sanne og fengslende historien til en uvanlig heltinne som trosser både fiender og tidens forventninger til henne.
På dagtid leser jeg!
Amanda Skenandore, Et nytt liv for Mirielle Vest
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Wow, denne ser ut til å være noe for meg. Historisk og drama. Basert på en virkelig historie.
Dette er også en du helst ikke legger fra deg.
Fra omslaget:
Hollywood, 1920: Mirielle West har alt en kvinne kan ønske seg. En filmstjerne-ektemann, to barn og hyppige fester med de rike og berømte. Men det glamorøse livet tar en brå slutt da Mirielle får påvist lepra og blir fraktet i all hast til Carville, en koloni for spedalske i Louisiana. Hun må ta et nytt navn, Pauline Marvin, for å spare familien og den berømte ektemannen for skammen som følger med sykdommen.
Først håper hun at dette bare vil være midlertidig, men hun ser at de som bor der er mer som fanger enn pasienter, og at sykdommen ikke kan kureres. Samtidig nekter hun å akseptere sin skjebne, og alt hun kan tenke på er å reise tilbake til familien sin …
Basert på ekte hendelser fra USAs eneste spedalsk-koloni.
Denne har jeg lest ut, omtale kommer.
Ellen Hofsø, Dit Várok flyr
Leseeksemplar fra ČálliidLágádus
Jeg leste og likte svært svært godt nok 1 i september, Messe for de navnløse.
Liker du romaner om samenes historie, da må du bare lese disse.
Fra omslaget:
Da ser hun det, en hvit flekk på en høy stein, en várok. Den sitter helt stille, den er så nær. Hun stirrer inn i det kloke fjeset og de gule øynene. Den stirrer tilbake. Som om den vil henne noe. Så rister den seg og letter, kaster seg framover og svever nordover. Den veien altså, nikker Sälbmá og skynder seg etter. Snøugla blir borte, men landskapet er preget av at den nettopp var her. Dvergbjørkene vaier ærbødig i den svake vinden, småfuglene overgår seg selv med trillene sine. Sälbmá kjenner sin egen djupe pust som en livgivende ånd og ser at åndene er alle steder, i de blå og gule fiolene, i de mjuke gresstustene, i de skimrende steinflatene. Hun mottar invitten fra de lave rognbuskene og danser med dem, hører vindens sang og ser fargene som kryper ut av lydene og maler landskapet med brede, gavmilde pensler. Várok er forsvunnet, men hun følger i dens lei. Hun går rolig nå, er i dialog med alt rundt seg, en stille samtale uten ord. Erfarer gjennom kroppen at snart er hun der hun skal være, snart skal hun hjelpe en trengende sjel. Og hun vet med hele seg at det er dette som er hennes bestemmelse. At hun ikke kan leve et fullverdig liv uten å få lov til å være hjelper og nåjjde.
Dette er en frittstående fortsettelse av romanen Messe for de navnløse.
Sälbmá og familien har blitt bofaste i Valnesmarka i Salten på slutten av 1600-tallet etter å ha kommet seg vekk fra gruveherrer, tvangskristning og forfølgelse i Sverige. I mange år klarer de å holde seg skjult for øvrighet og kirke og leve et liv på egne premisser. Men så kommer Thomas von Westen, samenes misjonær, og igjen blir deres åndelighet og eksistens truet. De kjemper imot med de midlene de rår over, på Teplingan samles de åndelige lederne for å knuse de onde kreftene.
På 2000-tallet sliter Kathrine med å finne ei mening med det som skjer og har skjedd rundt henne. Hvem ble begravd i Lappholla og hvorfor? Hva har en velta gravstein med det å gjøre? Og hva med forbannelsen? Hva er sant, hva er overtro og hva er bare overspente tanker? Og ikke minst: hvordan kan et nyskrevet teaterstykke gi svar og lege
Dette er intenst. Det er så intenst at jeg noen ganger må bare legge den fra meg og ta pause.
Anna lever i frykt 24 timer i døgnet, for eksmannen hun fikk sendt i fengsel for vold, er nå ute og etter henne igjen. Hun er livredd for at han skal drepe henne og datteren og hun ser for seg de skrekkeligste scenarioene. Og hun blir jo ikke tatt på alvor når hun anmelder. Ja noen tror ikke på henne, andre sier de kan ikke gjøre noe. Og som sant er, det er ikke konkrete bevis, bare ord mot ord.
Side etter side føler vi frykten hennes. Det er mer spennende enn en thriller, for vi vet det er basert på en virkelig historie og vi vet ikke om hun og datteren blir skadelidende, i verste fall drept, uten at noen har løftet en finger for å hjelpe de.
Og når man tenker på hvor mange det er som lever i slik intens redsel hver eneste dag. At de har en voldelig psykopat i ryggen konstant. Det er som å være i krigen på fredstid, men ingen forstår deg, ingen andre enn du ser at du er midt ute på slagmarken.
Huffa meg, for et mareritt.
Og tar det slutt? Vil han greie på å knekke henne?
Fra omslaget:
Året er 2000. Anna Wallin lever alene i en byleilighet på Tyholmen i Arendal. Hennes datter, Gabriella, bor og jobber i Kristiansand. Livet og friheten har vendt tilbake, og alt virker tilsynelatende fredelig. Helt til en dag hvor Anna tvinges til å sette på spill den vaklende tilværelsen hun har bygget opp. For deres største mareritt er ikke over, det har akkurat begynt.
Omfavnelsen er en frittstående oppfølger av romanene Kameleonjentaog Skumringsmannen.
RAGNA DAHL (f. 1955) er utdannet sykepleier med videreutdanning i administrasjon og ledelse. Omfavnelsen er hennes tredje roman. Hun har tidligere skrevet dikt, små noveller og sanger som har blitt fremført på ulike kulturarrangementer, samt deltatt i antologi og medvirket til tekster på LP– plate. Ragna holder også foredrag om temaer som mobbing og vold i nære relasjoner.
Denne er også lest og venter på omtale. Fantastisk bok igjen av Lester.
Fra omslaget:Bestselgende Natasha Lester leverer sin beste og mest storslåtte roman om mot, kjærlighet og tap – og en livsfarlig kamp for friheten.
En kvinne. En krig. En umulig kjærlighet.
Paris, 1938: Bak sitt stilsikre ytre skjuler Marie- Madeleine Fourcade en livsfarlig hemmelighet: Hun leder Frankrikes største spionnettverk og er den eneste kvinnelige frontfiguren i en mannsdominert motstandskamp.
Fra 1920-tallets eventyrlige Marokko med ørkenrallyer og romantiske møter, til livsfarlige etterretningsoppdrag i Paris under andre verdenskrig, er dette den sanne og fengslende historien til en uvanlig heltinne som trosser både fiender og tidens forventninger til henne.
Denne begynner jeg på i dag:
Amanda Skenandore, Et nytt liv for Mirielle Vest
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Wow, denne ser ut til å være noe for meg. Historisk og drama. Basert på en virkelig historie.
Fra omslaget:
Hollywood, 1920: Mirielle West har alt en kvinne kan ønske seg. En filmstjerne-ektemann, to barn og hyppige fester med de rike og berømte. Men det glamorøse livet tar en brå slutt da Mirielle får påvist lepra og blir fraktet i all hast til Carville, en koloni for spedalske i Louisiana. Hun må ta et nytt navn, Pauline Marvin, for å spare familien og den berømte ektemannen for skammen som følger med sykdommen.
Først håper hun at dette bare vil være midlertidig, men hun ser at de som bor der er mer som fanger enn pasienter, og at sykdommen ikke kan kureres. Samtidig nekter hun å akseptere sin skjebne, og alt hun kan tenke på er å reise tilbake til familien sin …
Basert på ekte hendelser fra USAs eneste spedalsk-koloni.
Denne har kommet opp på sengekanten nå.
Ellen Hofsø, Dit Várok flyr
Leseeksemplar fra ČálliidLágádus
Jeg leste og likte svært svært godt nok 1 i september, Messe for de navnløse.
Jeg skal lese den ferdig i dag, omtale kommer.
Liker du romaner om samenes historie, da må du bare lese disse.
Nå er jeg klar for bok 2 og den skal definitivt leses denne måneden.
Fra omslaget:
Da ser hun det, en hvit flekk på en høy stein, en várok. Den sitter helt stille, den er så nær. Hun stirrer inn i det kloke fjeset og de gule øynene. Den stirrer tilbake. Som om den vil henne noe. Så rister den seg og letter, kaster seg framover og svever nordover. Den veien altså, nikker Sälbmá og skynder seg etter. Snøugla blir borte, men landskapet er preget av at den nettopp var her. Dvergbjørkene vaier ærbødig i den svake vinden, småfuglene overgår seg selv med trillene sine. Sälbmá kjenner sin egen djupe pust som en livgivende ånd og ser at åndene er alle steder, i de blå og gule fiolene, i de mjuke gresstustene, i de skimrende steinflatene. Hun mottar invitten fra de lave rognbuskene og danser med dem, hører vindens sang og ser fargene som kryper ut av lydene og maler landskapet med brede, gavmilde pensler. Várok er forsvunnet, men hun følger i dens lei. Hun går rolig nå, er i dialog med alt rundt seg, en stille samtale uten ord. Erfarer gjennom kroppen at snart er hun der hun skal være, snart skal hun hjelpe en trengende sjel. Og hun vet med hele seg at det er dette som er hennes bestemmelse. At hun ikke kan leve et fullverdig liv uten å få lov til å være hjelper og nåjjde.
Dette er en frittstående fortsettelse av romanen Messe for de navnløse.
Sälbmá og familien har blitt bofaste i Valnesmarka i Salten på slutten av 1600-tallet etter å ha kommet seg vekk fra gruveherrer, tvangskristning og forfølgelse i Sverige. I mange år klarer de å holde seg skjult for øvrighet og kirke og leve et liv på egne premisser. Men så kommer Thomas von Westen, samenes misjonær, og igjen blir deres åndelighet og eksistens truet. De kjemper imot med de midlene de rår over, på Teplingan samles de åndelige lederne for å knuse de onde kreftene.
På 2000-tallet sliter Kathrine med å finne ei mening med det som skjer og har skjedd rundt henne. Hvem ble begravd i Lappholla og hvorfor? Hva har en velta gravstein med det å gjøre? Og hva med forbannelsen? Hva er sant, hva er overtro og hva er bare overspente tanker? Og ikke minst: hvordan kan et nyskrevet teaterstykke gi svar og lege
Da var jeg klar for høst på Seilerholmen. Det blir sikkert like koselig som når det var sommer der.
Og det var det. Det ble en koselig avslutning på dagen, når jeg leste denne på sengekanten.
Jeg føler jeg kommer under huden på hovedpersonene og gleder meg til å følge de videre.
Dette er lette, humoristiske underholdningsbøker med litt romantikk, akkurat passe og romantikkallergien min viser ikke antydning til å blusse opp. Det er bra. Litt romantikk må jo en feelgood ha.
Jeg kunne kanskje ønsket meg litt mer innhold. Litt mer hverdagsliv. Sidene flyr av gårde og vips er man ferdig og må vente på en ny.
Fra omslaget:
Laura har herlige høstdager på Seilerholmen og gleder seg til skrivekurs, høstmarked og hummerfest.
Og på Seilerholmen krydres luften som vanlig av mystiske urter, mens forfattere in spe inntar øya, hummere kokes til festen og en rosa flamingo på avveie får en uventet rolle.
Lauras ukjente far viser seg å være en overraskelse for alle. Til og med for moren. Samtidig er Lauras eks Dimitrios og hans nye kone på vei til øya i superyacht, midt i en dundrende storm.
Alt mens forfatteren Ulf kikker på fuglelivet og lar Laura få innpass i et helt nydelig bokmanus og en liten flik av livet hans.
For hva med Laura og kjærligheten? Er den fremdeles å finne på lille Seilerholmen, eller må hun ut i verden nok en gang?
På dagtid begynner jeg nå på denne:
Ragna Dahl, Omfavnelsen
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag
Ragna Dahl skriver om vold i nære relasjoner, dessverre for man nesten si, er det basert på en virkelig historie.
Året er 2000. Anna Wallin lever alene i en byleilighet på Tyholmen i Arendal. Hennes datter, Gabriella, bor og jobber i Kristiansand. Livet og friheten har vendt tilbake, og alt virker tilsynelatende fredelig. Helt til en dag hvor Anna tvinges til å sette på spill den vaklende tilværelsen hun har bygget opp. For deres største mareritt er ikke over, det har akkurat begynt.
Omfavnelsen er en frittstående oppfølger av romanene Kameleonjentaog Skumringsmannen.
RAGNA DAHL (f. 1955) er utdannet sykepleier med videreutdanning i administrasjon og ledelse. Omfavnelsen er hennes tredje roman. Hun har tidligere skrevet dikt, små noveller og sanger som har blitt fremført på ulike kulturarrangementer, samt deltatt i antologi og medvirket til tekster på LP– plate. Ragna holder også foredrag om temaer som mobbing og vold i nære relasjoner.
Denne begynner jeg på nå. Den er ikke med i stabel for den kom for sent men det er en av mine favorittforfattere så den lurer seg forbi alle.
Fra omslaget:Bestselgende Natasha Lester leverer sin beste og mest storslåtte roman om mot, kjærlighet og tap – og en livsfarlig kamp for friheten.
En kvinne. En krig. En umulig kjærlighet.
Paris, 1938: Bak sitt stilsikre ytre skjuler Marie- Madeleine Fourcade en livsfarlig hemmelighet: Hun leder Frankrikes største spionnettverk og er den eneste kvinnelige frontfiguren i en mannsdominert motstandskamp.
Fra 1920-tallets eventyrlige Marokko med ørkenrallyer og romantiske møter, til livsfarlige etterretningsoppdrag i Paris under andre verdenskrig, er dette den sanne og fengslende historien til en uvanlig heltinne som trosser både fiender og tidens forventninger til henne.
Denne har kommet opp på sengekanten nå.
Ellen Hofsø, Dit Várok flyr
Leseeksemplar fra ČálliidLágádus
Jeg leste og likte svært svært godt nok 1 i september, Messe for de navnløse.
Jeg skal lese den ferdig i dag, omtale kommer.
Liker du romaner om samenes historie, da må du bare lese disse.
Nå er jeg klar for bok 2 og den skal definitivt leses denne måneden.
Fra omslaget:
Da ser hun det, en hvit flekk på en høy stein, en várok. Den sitter helt stille, den er så nær. Hun stirrer inn i det kloke fjeset og de gule øynene. Den stirrer tilbake. Som om den vil henne noe. Så rister den seg og letter, kaster seg framover og svever nordover. Den veien altså, nikker Sälbmá og skynder seg etter. Snøugla blir borte, men landskapet er preget av at den nettopp var her. Dvergbjørkene vaier ærbødig i den svake vinden, småfuglene overgår seg selv med trillene sine. Sälbmá kjenner sin egen djupe pust som en livgivende ånd og ser at åndene er alle steder, i de blå og gule fiolene, i de mjuke gresstustene, i de skimrende steinflatene. Hun mottar invitten fra de lave rognbuskene og danser med dem, hører vindens sang og ser fargene som kryper ut av lydene og maler landskapet med brede, gavmilde pensler. Várok er forsvunnet, men hun følger i dens lei. Hun går rolig nå, er i dialog med alt rundt seg, en stille samtale uten ord. Erfarer gjennom kroppen at snart er hun der hun skal være, snart skal hun hjelpe en trengende sjel. Og hun vet med hele seg at det er dette som er hennes bestemmelse. At hun ikke kan leve et fullverdig liv uten å få lov til å være hjelper og nåjjde.
Dette er en frittstående fortsettelse av romanen Messe for de navnløse.
Sälbmá og familien har blitt bofaste i Valnesmarka i Salten på slutten av 1600-tallet etter å ha kommet seg vekk fra gruveherrer, tvangskristning og forfølgelse i Sverige. I mange år klarer de å holde seg skjult for øvrighet og kirke og leve et liv på egne premisser. Men så kommer Thomas von Westen, samenes misjonær, og igjen blir deres åndelighet og eksistens truet. De kjemper imot med de midlene de rår over, på Teplingan samles de åndelige lederne for å knuse de onde kreftene.
På 2000-tallet sliter Kathrine med å finne ei mening med det som skjer og har skjedd rundt henne. Hvem ble begravd i Lappholla og hvorfor? Hva har en velta gravstein med det å gjøre? Og hva med forbannelsen? Hva er sant, hva er overtro og hva er bare overspente tanker? Og ikke minst: hvordan kan et nyskrevet teaterstykke gi svar og lege
Denne har ligget i stabelen måned etter måned og jeg ser gode omtaler. Nå skulle den leses. Og glad er jeg for det.
Dette er et mesterverk du aldri glemmer.
Det var en litt krevende bok for meg, for det krever konsentrasjon. Dette er ikke en feelgood du pløyer gjennom på noen timer.
Det er 450 sider og det er liten skrift.
Historien spenner seg over tre tidsperioder. 1840, 2014 og 2018.
Jeg har nesten ikke ord som klarer å forklare alt det fantastiske med denne romanen.
Det er et svært vakkert språk, med nydelige ordbilder.
Det er fattigdom møter rikdom, sult møter overflod og arroganse, det er maktbegjær, fordømmelse og løgner, det er ondskap, krig, det er sorg og det er en mann som vier sitt litt til et dikt som er skrevet på leirtavler.
Historien rommer alle typer mennesker, fra de som ser livet med kjærlighet og godhet til,sine medmennesker , til de som går over lik, forurenser elver, dreper alle de ser, for å få makt.
Og temaet gjennom hele historien er vann. Hvor mye vannet betyr for verden.
Og ikke visste jeg at det finnes mange rennende elver under mange storbyer.
De har rett og slett bygd byen over elva.
Liker du gode, solide romaner, ja da må du bare lese Det er elver på himmelen.
Svært vakkert, svært gripende, tårer i øynene over ondskap men også en rørt tåre over kjærlighet og godhet.
Fra omslaget:
I ruinene av oldtidsbyen Ninive ligger fragmenter av Gilgamesjeposet gjemt i sanden.
I 1840, ved den skitne Themsen, blir et ekstraordinært barn født. Arthur Smyths fantastiske hukommelse gir ham lærlingeplass ved et trykkeri. Han får tak i en bok som sender ham på en reise over havet: Ninive og dets levninger.
2014: Narin skal døpes ved Tigris idet dåpen blir brutalt avbrutt. Hun og bestemoren sendes ut på en farefull reise mot jesidienes hellige dal.
2018: Den ulykkelige hydrologen Zaleekhah flytter til en husbåt på elva Themsen. Hun ser for seg et liv uten kjærlighet og mening – inntil en uventet forbindelse til hjemlandet forandrer alt.
Det er elver på himmelen er en svimlende og rik roman om et tapt dikt, to store elver og tre bemerkelsesverdige liv – alle forbundet av en enkelt vanndråpe.
Denne leser jeg på senga og det er en perfekt sengebok, småhumoristisk og koselig. Ferdig, omtale kommer
Da er vi klar for høst på Seilerholmen. Det blir sikkert like koselig som når det var sommer der.
Fra omslaget:
Laura har herlige høstdager på Seilerholmen og gleder seg til skrivekurs, høstmarked og hummerfest.
Og på Seilerholmen krydres luften som vanlig av mystiske urter, mens forfattere in spe inntar øya, hummere kokes til festen og en rosa flamingo på avveie får en uventet rolle.
Lauras ukjente far viser seg å være en overraskelse for alle. Til og med for moren. Samtidig er Lauras eks Dimitrios og hans nye kone på vei til øya i superyacht, midt i en dundrende storm.
Alt mens forfatteren Ulf kikker på fuglelivet og lar Laura få innpass i et helt nydelig bokmanus og en liten flik av livet hans.
For hva med Laura og kjærligheten? Er den fremdeles å finne på lille Seilerholmen, eller må hun ut i verden nok en gang?
På dagtid begynner jeg nå på denne:
Ragna Dahl, Omfavnelsen
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag
Ragna Dahl skriver om vold i nære relasjoner, dessverre for man nesten si, er det basert på en virkelig historie.
Året er 2000. Anna Wallin lever alene i en byleilighet på Tyholmen i Arendal. Hennes datter, Gabriella, bor og jobber i Kristiansand. Livet og friheten har vendt tilbake, og alt virker tilsynelatende fredelig. Helt til en dag hvor Anna tvinges til å sette på spill den vaklende tilværelsen hun har bygget opp. For deres største mareritt er ikke over, det har akkurat begynt.
Omfavnelsen er en frittstående oppfølger av romanene Kameleonjentaog Skumringsmannen.
RAGNA DAHL (f. 1955) er utdannet sykepleier med videreutdanning i administrasjon og ledelse. Omfavnelsen er hennes tredje roman. Hun har tidligere skrevet dikt, små noveller og sanger som har blitt fremført på ulike kulturarrangementer, samt deltatt i antologi og medvirket til tekster på LP– plate. Ragna holder også foredrag om temaer som mobbing og vold i nære relasjoner.
Denne har kommet opp på sengekanten nå.
Ellen Hofsø, Dit Várok flyr
Leseeksemplar fra ČálliidLágádus
Jeg leste og likte svært svært godt nok 1 i september, Messe for de navnløse.
Jeg skal lese den ferdig i dag, omtale kommer.
Liker du romaner om samenes historie, da må du bare lese disse.
Nå er jeg klar for bok 2 og den skal definitivt leses denne måneden.
Fra omslaget:
Da ser hun det, en hvit flekk på en høy stein, en várok. Den sitter helt stille, den er så nær. Hun stirrer inn i det kloke fjeset og de gule øynene. Den stirrer tilbake. Som om den vil henne noe. Så rister den seg og letter, kaster seg framover og svever nordover. Den veien altså, nikker Sälbmá og skynder seg etter. Snøugla blir borte, men landskapet er preget av at den nettopp var her. Dvergbjørkene vaier ærbødig i den svake vinden, småfuglene overgår seg selv med trillene sine. Sälbmá kjenner sin egen djupe pust som en livgivende ånd og ser at åndene er alle steder, i de blå og gule fiolene, i de mjuke gresstustene, i de skimrende steinflatene. Hun mottar invitten fra de lave rognbuskene og danser med dem, hører vindens sang og ser fargene som kryper ut av lydene og maler landskapet med brede, gavmilde pensler. Várok er forsvunnet, men hun følger i dens lei. Hun går rolig nå, er i dialog med alt rundt seg, en stille samtale uten ord. Erfarer gjennom kroppen at snart er hun der hun skal være, snart skal hun hjelpe en trengende sjel. Og hun vet med hele seg at det er dette som er hennes bestemmelse. At hun ikke kan leve et fullverdig liv uten å få lov til å være hjelper og nåjjde.
Dette er en frittstående fortsettelse av romanen Messe for de navnløse.
Sälbmá og familien har blitt bofaste i Valnesmarka i Salten på slutten av 1600-tallet etter å ha kommet seg vekk fra gruveherrer, tvangskristning og forfølgelse i Sverige. I mange år klarer de å holde seg skjult for øvrighet og kirke og leve et liv på egne premisser. Men så kommer Thomas von Westen, samenes misjonær, og igjen blir deres åndelighet og eksistens truet. De kjemper imot med de midlene de rår over, på Teplingan samles de åndelige lederne for å knuse de onde kreftene.
På 2000-tallet sliter Kathrine med å finne ei mening med det som skjer og har skjedd rundt henne. Hvem ble begravd i Lappholla og hvorfor? Hva har en velta gravstein med det å gjøre? Og hva med forbannelsen? Hva er sant, hva er overtro og hva er bare overspente tanker? Og ikke minst: hvordan kan et nyskrevet teaterstykke gi svar og lege
Så kom en fjerde bok, som skulle avslutte det hele.
Den var jeg så heldig å få et Leseeksemplar av fra Gyldendal.
Nå var jeg klar.
Men så kom jeg ikke i gang.
Og nå forstår jeg hvorfor!
Nå har det nemlig kommet en ny, en forløper til de fire.
Nå har jeg en komplett samling.
I dag fikk jeg den også som Leseeksemplar fra Gyldendal.
Den skal inn i novemberstabel og den skal prioriteres.
Da vil jeg være i gang.
En bok i måneden og vinteren vil være over.
Jeg gleder meg.
Bilder og tekst under bildet, hentet fra Ark nettbokhandelen
Takk til Gunnar Staalesen.
Fra omslaget: Gunnar Staalesens hundreårstrilogi ble omtalt som verdens lengste kriminalroman da den utkom.Bøkene beskrev utviklingen i Bergen gjennom et helt hundreår, samtidig som drapet på Konsul Friman nyttårsaften 1900 og etterforskningen av drapet gjorde dette til et krim-mysterie som strakk seg gjennom hele hundreåret. Drapet ble ikke oppklart før i siste bind og da var vi kommet til 1999. Siden har Staalesen skrevet en fortsettelse på historien som tar for seg de første 20 årene av 2000-tallet. Felles for alle disse bøkene er den enormt gode mottagelsen hos både lesere og anmeldere og nettopp derfor er det bare å glede seg til å lese hva som skjedde i forkant av denne store fortellingen. 1899. Preludium er et gripende forspill til den store og fasinerende romanserien.
I 1899. Preludium tar Gunnar Staalesen oss tilbake til Bergen og inngangen til 1900-tallet: Bergen er en by i vekst og omveltning og Staalesen forteller dette slik bare han kan, gjennom personlige skjebner i Bergen, på vei inn i det 20. århundret. To brødre fra Eksingedalen søker lykken inne i Bergen, men møter realitetene i en by og en tid preget av dype sosiale skiller. Trofaste Staalesen lesere vil få et etterlengtet gjensyn med 1900-trilogiens femme fatale, Maren Kristine Pedersen. I 1899. Preludium får vi fortellingen om hvorfor livet ble som det ble for Maren Kristine.
Samtidig møter vi to unge politibetjenter, Ole Berstad og Christian Moland. De står overfor to mistenkelige dødsfall på hver sin kant av byen som må undersøkes. To døde unge menn, to saker, tilsynelatende uten noen sammenheng. Uten å røpe for mye kan det nevnes at Berstad og Moland finner spor i de to sakene som fører i samme retning, i retning konsul Frimann.
Men ved siden av kriminalsaken er det andre handlingstråder som er vel så sentrale. Det utspiller seg et forbudt kjærlighetsforhold i skjul for omgivelsene, i en tid da et slikt avvikende følelsesliv både var straffbart og skambelagt.
Med sin sedvanlige teft for historiske detaljer og menneskelige drama har Staalesen skrevet et gripende forspill til sin store romanserie.
Fra omslaget!Den første natten i det 20. århundre blir konsul Carl August Frimann brutalt slått ned og drept. Saken blir etterforsket og får sin tilsynelatende oppklaring. Men var det egentlig slik det skjedde? Med et fargerikt historisk bakteppe får leseren følge et knippe av personer og viktige hendelser i Gunnar Staalesens romantrilogi fra Bergen på 1900-tallet. Og bakom slynger hele tiden den uoppklarte mordgåten fra nyttårsnatten 1900 seg …
Fra omslaget! I oktober 1932 blir en mann funnet druknet i Puddefjorden. Saken blir etterforsket som et mystisk dødsfall, og spørsmålet dukker opp: Har det noen sammenheng med det uoppklarte drapet på konsul Frimann, natt til 1. januar 1900? I andre bind av Gunnar Staalesens planlagte trilogi om vårt århundre, 1950. High Noon, tas trådene fra den første saken opp igjen, og på ny må spørsmålet stilles: Hva var motivet den gang og nå? Og – kan den skyldige ennå avsløres?
Fra omslaget: Tredje bind i Gunnar Staalesens trilogi om det 20. århundre begynner med etterlysningen av den elleve år gamle Veslemøy Heggøy, som ble borte fra sitt hjem i bydelen Landås en torsdag i oktober 1962. En sak for politibetjentene Nymark, Vadheim og Lyngmo. Samtidig er det noen som ikke kan slippe taket i drapet på konsul Frimann natt til 1. januar 1900 …
For Varg Veum blir ingen sak foreldet. Heldigvis for dem det gjelder, og heldigvis for leserne, som kan glede seg til å la seg rive med av Gunnar Staalesens gylne penn.
Gunnar Staalesens romanverk Hundreårstrilogien endte med at Varg Veum greide det umulige. Det som ingen andre hadde klart på hundre år: Å oppklare drapet på konsul Frimann. Drapet fra nyttårsaften 1899 var glemt av de aller fleste, men kommer Varg Veum over en gammel, uløst sak, er det bare en ting som gjelder. Saken må løses, uansett hvor gammel og foreldet den måtte være. Og i Bergen finnes det en uløst drapssak til, mer om det senere.
I en klasse for seg Som krimforfatter er Gunnar Staalesen i en klasse for seg, hele to ganger har han vunnet Rivertonprisen. Som om ikke det skulle være nok, har Varg Veum som eneste fiktive person også vunnet Rivertonklubbens ærespris.
Nå har Staalesen tatt for seg de tjue årene som er gått siden årtusenskiftet, og som du vet, har det vært noen svært begivenhetsrike år. Ikke bare i Bergen, men i hele landet, for ikke å si verden.
Historieforteller av rang I Hundreårstrilogien framsto Staalesen også som en historieforteller av rang, der han tok for seg Bergen gjennom et helt århundre. Nå har Staalesen tatt for seg de tjue årene som er gått siden årtusenskiftet, og som du vet, har det vært noen svært begivenhetsrike år. Ikke bare i Bergen, men i hele landet, for ikke å si verden. For det er akkurat det som har skjedd. Avstandene er kortere, hendelser griper inn i livet vårt på tvers av landegrenser på en helt annen måte enn tidligere.
Så nær oss Det nye hundreåret ble innledet med terrorangrepet på USA og alt det førte med seg for en hel verden. Ti år senere var det Norge som skulle bli rammet av terrorhandlinger. Staalesen beskriver ikke bare hvordan ungdom og lokalsamfunn ble direkte rammet av ugjerningene, det som virkelig er tankevekkende, er beskrivelsene av hvordan unge mennesker skal bli påvirket av handlingene i mange år framover. Samtidig nærmer oljealderen seg slutten, og kampen står om miljø, klima og fundamentalisme. Mot dette bakteppet veves en handling av sterke følelser, gammelt hat og nag, følelsesmessige forlis, personlige tragedier og drømmer om kjærlighet. Her følger vi representanter for familiene Nesbø, Brandt, Moland – alle kjent fra Hundreårstrilogien – og flere andre gjennom de siste tjue årene av norsk og internasjonal historie, fra årtusenskiftet til koronaåret 2020.
Drapet på Isdalskvinnen i 1970 ble aldri oppklart. Kan Varg Veum løse den mystiske drapsgåten?
En helt vi kan stole på Men tilbake til et uløst drap. For det ville selvsagt ikke vært en Gunnar Staalesen-roman om ikke en gammel ulv lusket gjennom bygatene. Varg Veum har vært med Gunnar Staalesen helt siden 1970-tallet, og det har han ikke tenkt å gi seg med. Mens det var et fiktivt drap Varg Veum løste i Hundreårstrilogien, er det denne gangen en høyst reell kriminalsak han går løs på. Drapet på Isdalskvinnen høsten 1970 er aldri blitt oppklart. Hvem var hun, hvorfor ble hun tatt av dage og ikke minst av hvem? Teoriene har vært mange, og ny teknologi har gjort det mulig å komme nærmere svaret på hvem kvinnen var og hva som skjedde med henne. Men det er likevel en ting man aldri skal undervurdere, observasjonene til dem som har hatt med saken å gjøre – og ikke minst Varg Veums evne til å lokke fram opplysningene.
Der er han like sikker som alltid.
Så fikk jeg en opplysning om at det finnes en sjette bok i tilknytning til denne serien.
Mange har lest Gunnar Staalesens romantrilogi om det 20. århundre. Like mange er blitt fascinert av beskrivelsen av Bergens dramatiske historie, fra århundreskiftet over den store bybrannen i 1916, arbeidskonflikter i mellomkrigstiden, bombing og eksplosjonsulykke under okkupasjonen 1940.;45 frem til etterkrigstid og fremveksten av 1950- og 60-tallets drabantbyer. I denne boken hentes det frem en unik samling fotografier som viser denne utviklingen, der endringene i bylandskapet trer frem i tydelige bilder. Samtidig gir de et fascinerende blikk inn i norsk hverdagsliv i hele det 20. århundre. Detaljerte og kunnskapsrike billedtekster utdyper og forstørrer det bakgrunnsteppet Staalesen har brukt for de tre romanene og gir slik muligheten til ytterligere fordypelse i stoffet. Grafisk formgiver Jo Gjerstad (f. 1953) har vært Gunnar Staalesens lokalhistoriske konsulent under arbeidet med trilogien. Han har selv publisert en rekke arbeider av lokalhistorisk art. Her henter han frem godbiter fra sin rike, private samling av historiske fotografier og øser i fyldige billedtekster av sine kunnskaper om Bergens historie. Alle billedoppslagene knyttes til aktuelle utdrag fra de tre romanene. I tilegg inneholder boken en rekke kart over Bergen og omegn, før og etter brannen i 1916, i senere epoker, og dessuten av sentrale bydeler i bøkene, som Møhlenpris, Nordnes, Fyllingsdalen og Landås. Disse er utarbeidet av Sverre Mo, tidligere pressefotograf og karttegner i Bergens Tidende, som selv har utgitt en serie kartbøker fra Bergen og Vestlandet. Et tredje innslag i boken består av komplette og oversiktlige slektstavler for alle de sentrale familiene i verket, også disse utformet av Sverre
Vinterbaderen ser også ut til å være en roman som passer meg godt og det gjorde den.
En fin bok når man krøller seg ned foran peisen, er på ferie eller gjøre som meg, lese den på senga.
Det er et alvorlig tema, men det er lettlest og rørende.
Men det er skrevet uten de store følelsene, så for de som liker å lese om gripende ting som skjer, uten å grine seg ihjel, så er dette en flott bok.
Selv savnet jeg nok litt mer dypere beskrivelser om hvordan livet blir når alt rakner rundt en, men historien er fin.
Vennskap, romantikk, noen små intriger og løgner, jo da, den har alt som hører med for å underholde oss.
En bok jeg vil anbefale til de som liker lette underholdningsromaner.
Fra omslaget:
Vinterbaderener en hjertevarm roman av Emilia Hansen om fortvilelse og sorg, men også om vennskap og kjærlighet – skrevet med en lun og uimotståelig humor som gir håp selv i de mørkeste stunder.
Grytidlig en mørk og iskald morgen skal Helene vinterbade for første gang. Vannet er svart og truende, og Helene kan ikke fatte at hun gjør dette frivillig. Men idet hun slipper seg ned fra brygga, omfavner det mørke vannet henne og roer alle tanker og stress.
Det er ikke mye annet som føles vidunderlig for Helene. Datteren, Lærke, er sporløst forsvunnet, og Helene sliter med en tung depresjon. Ekteskapet, huset, venner og jobb er gått i tusen knas. Det eneste hun har igjen å leve for er sønnen, Oliver – og drivet etter å finne ut hva som skjedde med Lærke.
Det gjør Helene godt å få venner blant de andre vinterbaderne, og snart dukker det opp en ny mann i livet hennes. Han har også sine arr på sjelen, og ingen av dem er helt ærlig med den andre. Men størst av alt er Helenes sorg, for hvordan kan hun tillate seg å være lykkelig når datteren fortsatt er savnet?
Denne leser jeg på,dagtid og er så innmari glad at jeg endelig fikk begynt på den, men liten skrift og 450 sider og dagene går så fort.
Elif Shafak, Det er elver på himmelen
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Jeg skulle lese Fikentreet av henne, men kom aldri så langt. Nå har jeg funnet den frem igjen. Men først leser jeg denne som har fått gode kritikker. Denne har ligget i stabelen måned etter måned og jeg ser gode omtaler. Nå skal den leses.
Fra omslaget:
I ruinene av oldtidsbyen Ninive ligger fragmenter av Gilgamesjeposet gjemt i sanden.
I 1840, ved den skitne Themsen, blir et ekstraordinært barn født. Arthur Smyths fantastiske hukommelse gir ham lærlingeplass ved et trykkeri. Han får tak i en bok som sender ham på en reise over havet: Ninive og dets levninger.
2014: Narin skal døpes ved Tigris idet dåpen blir brutalt avbrutt. Hun og bestemoren sendes ut på en farefull reise mot jesidienes hellige dal.
2018: Den ulykkelige hydrologen Zaleekhah flytter til en husbåt på elva Themsen. Hun ser for seg et liv uten kjærlighet og mening – inntil en uventet forbindelse til hjemlandet forandrer alt.
Det er elver på himmelen er en svimlende og rik roman om et tapt dikt, to store elver og tre bemerkelsesverdige liv – alle forbundet av en enkelt vanndråpe.
Denne leser jeg på senga og det er en perfekt sengebok, småhumoristisk og koselig.
Da er vi klar for høst på Seilerholmen. Det blir sikkert like koselig som når det var sommer der.
Fra omslaget:
Laura har herlige høstdager på Seilerholmen og gleder seg til skrivekurs, høstmarked og hummerfest.
Og på Seilerholmen krydres luften som vanlig av mystiske urter, mens forfattere in spe inntar øya, hummere kokes til festen og en rosa flamingo på avveie får en uventet rolle.
Lauras ukjente far viser seg å være en overraskelse for alle. Til og med for moren. Samtidig er Lauras eks Dimitrios og hans nye kone på vei til øya i superyacht, midt i en dundrende storm.
Alt mens forfatteren Ulf kikker på fuglelivet og lar Laura få innpass i et helt nydelig bokmanus og en liten flik av livet hans.
For hva med Laura og kjærligheten? Er den fremdeles å finne på lille Seilerholmen, eller må hun ut i verden nok en gang?
Jeg sier som regel nei til noveller, fordi jeg er ikke glad i korte historier. Nå ville forfatteren sende meg boken likevel, selv om hun er advart og jeg ble imponert 🙂
Novellene er velskrevne og mange av de grep meg, så liker du noveller, da anbefaler jeg denne varmt.
Mange handler om utenforskap, ensomhet og avslutninger.
Fra omslaget:
Hva kan skje om livet treffer oss når vi minst venter det?
Møter vi den store kjærligheten bare én gang, eller kan den komme igjen?
Hvilke hemmeligheter skjuler seg i hytta i skogen?
Og hva skjer med kvinnen som planter rosebusker i byens hager?
Koffertene inneholder tolv magiske, underfundige, vakre og velskrevne noveller.
Historiene gir oss dyp innsikt i menneskesinnet, og løfter frem både det fine og det triste i en skjør balansegang.
Vi bærer alle kofferter – på godt og vondt.
Noen er mer synlige enn andre.
Hva er det som gjør oss til hele mennesker?
Hva holder oss oppe når verden rakner?
Fortellingene i denne novellesamlingen blir sittende i deg – lenge.
Sølvi Nilssen har gitt ut en rekke diktbøker og små noveller. Hun har mange års erfaring med arbeid i barnehage og førskole. Sølvi er også billedkunstner og har hatt en rekke kull- og maleriutstillinger.
Koffertene er et resultat av skrivelyst og gjennomført Master Class på Skriveakademiet AS.
Cecilia Klang, Sør i Norrland ventes regn
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg likte godt første boken til Klang og håper denne er like fin.
Det er in for tiden å skrive feelgood om voksen kvinner og det er jo kjempebra, for det er jo den største gruppen av feelgoodkjøpere. Bedre enn før, når det var bare tenåringsromanser.
Koser meg veldig med denne, sånn koseslukebok.
Dette er ikke noe actionbok. Her er det ikke full fres side etter side, det er bare veldig koselig og veldig fornøyelig.
Jeg greide ikke å legge den fra meg, så det ble langt på natt før jeg hadde lest den ut.
Det er fra samme lille stedet som Tommy Roos bor og de blir nevnt mange av de som var med i den boken, men de er bipersoner.
Bøkene er definitivt frittstående.
Det er varmen jeg liker, det medmenneskelige og den lune humoren.
Liker du avslappende underholdningsbøker, se opp for Cecilia Klang.
Fra omslaget:
Susanne Åkesson har tilbrakt det meste av voksenlivet som hjemmeværende. Hun har tatt seg av mann og barn og sin gamle mor. Nå så sønnene flytter ut, moren dør og Lars legger egne planer om pensjonistlivet sitt er det ingen som virkelig trenger henne lenger. Uten egne penger eller en ekte jobb, føler hun at alle i den lille byen Forshammar kaster dømmende blikk etter henne.
Alt hun har er morens sommerhytte. Der kan hun falle til ro mens hun forsøker å gjenfinne seg selv. Men det hun kommer over er barndomsminner og tegn på morens tilsynelatende begivenhetsløse liv. En dag dukker Lotta opp, hun vil gjerne kjøpe hytta. Og så kommer den mystiske naboen fra Stockholm innom. Han leier nabostedet, og vil gjerne ha med Susanne ut og padle kano.
Denne sommeren forandrer alt. Uansett om Susanne er klar for det eller ikke.
Karen Thommesen, Djeveløya
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag
Jeg likte den svært godt.
Interessant å lese fra Jan Mayen, selv om forfatteren skriver i etterordet at hun har tatt seg noen små friheter.
Nå kommer nok jeg meg aldri opp dit, så det går vel bra om noe er fiksjon, og likevel føler jeg at øya, landskapet og værforholdene er bra beskrevet.
Det er spennende fra første til siste side med en jevn spenning og stadig nye vinklinger, så umulig å vite hvordan alt henger sammen.
Det er jo kun en liten gruppe mennesker som bor der og de bor der kun i perioder på noen måneder. Man kommer tett innpå hverandre. Så spørs det om alle er den de gir seg ut for å være.
Alle som skal til Jan Mayen må sikkerhetsklareres, før de får dra dit.
Dette er en krimbok jeg anbefaler varmt og jeg er mektig imponert over at den er skrevet av en debutant.
Nå legges den tilside så min mann kan få lese den, for dette er en krim han helt sikkert vil like han også.
Det er ikke brutalt eller noe makabert for dersom ikke liker det.
LORAN-C-senderen på Jan Mayen ble tatt ut av drift i 2015.[25] Per 2025 driftes det en sensorstasjon for Galileo[26] og en bakkestasjon knyttet til EGNOS–satellitter på øya.[27]
Cyberforsvaret drifter stasjonen med ca 15 ansatte, og Meteorologisk institutt er til stede med to ansatte. Stasjonen er bemannet hele året, og store deler av besetningen er tilsatt på seksmåneders basis.
Ved kongelig resolusjon 19. november 2010 ble hele Jan Mayen med noen unntak fredet som naturreservat. Unntakene omfatter Olonkinbyen, den meteorologiske stasjonen og flyplassen på østsiden av øya og et mindre område i Kvalrossbukta på vestsiden av øya.[4]Territorialfarvannet rundt øya med unntak av et område i og utenfor Båtvika sør på øya ble også fredet.[4] Naturreservatet er på ca. 375 km² landareal og ca. 4 315 km² marint areal.[4] Turister får ikke dispensasjon for ilandstiging eller telting i naturreservatet. Det er ikke tillatt for andre enn autorisert personell og deres personlige besøkende å slå leir (i naturreservatet).[28] Det finnes egne regler for utlendingers opphold på øya. Det kreves tillatelse av politiet for opphold inntil én uke. Opphold utover en uke krever tillatelse fra Justisdepartementet.[
Karen Thommesen møtte jeg på Osterøy krimfestival.
En ung meteorologifullmektig forsvinner fra Cyberforsvarets base på Jan Mayen. Politietterforsker Anders Veka reiser for å undersøke det han antar er en ulykke. Ved ankomst Olonkinbyen har stasjonssjef Katrine Kure allerede igangsatt en leteaksjon. Den unge mannen er funnet død i den avsidesliggende Guineabukta. Flere uforklarlige ulykker inntreffer, og det blir funnet utstyr som kan sette øyas kommunikasjon med omverdenen ut av spill. Anders Veka og Katrine Kure jager og blir jaget mens høsttåken isolerer dem fra fastlandet, og fortiden truer med å innhente dem alle.
Guri Idsø Viken, Krakk
Leseeksemplar fra Aschehoug
Denne så annerledes og interessant ut og har fått kjempegode omtaler, men den har ventet lenge i stablene mine, for jeg har ikke visst helt hvilken type bok det var.
Den er like fantastisk som omtalene viser, basert på virkelige mennesker og hendelser.
Jeg hadde ikke forstått at dette var basert på virkelige hendelser, før jeg leste oversikten over personene som er med i historien. Det er en liste bak i boken..
Fra slutten av 1800~tallet. En mann setter styr på økonomien til en hel by. Man kan tenke at det ikke er mulig, men det er ikke så mange år siden at et knippe mennesker, satte et helt land i knipe, nemlig på Island.
Boken er skrevet som en roman, utrolig velskrevet og spennende. Hovedpersonen Axel, er interessert i yngre menn og det er jo ikke noe som bør komme frem i lyset, når vi snakker år 1880. Han er gift og har tre barn og ikke en gang konen, vet hva han holder på med i skjul, hverken i kjærlighetslivet eller finansene.
Den eneste som vet noe om elskeren, er Agnes, datteren til hans franske elsker, han dør helt i starten av historien.
Gøy er det å følge hennes historie også. Hun er nok ikke helt lik alle andre kvinner i byen og har sine egne hemmeligheter.
Dette var virkelig en lesefest. Den er skrevet på nynorsk, men ikke vanskelig å lese.
En roman jeg gjerne anbefaler hvis du liker historiske romaner, nesten en blanding av feelgood og drama og krim, dog uten drap, men med en dirrende spenning gjennom hele boken.
Fra omslaget:
Arendal, 1885. Seglskutene lossar varer i hamna. Krystallysekronene er blankpussa. Borgarskapet gler seg til det årlege maskeradeballet.
Den rike arvingen Axel Herlofson har bygd eit imperium som banksjef og skipsreiar og eig halvparten av verksemdene i byen. For folk i Arendal er han vegen til velstand. Hangen hans til opium, gambling og yngre menn er ikkje like kjend.
Den unge revisoren Thomas Berntzen sit på banksjefens nabokontor og er heilt i hans vald. Når han finn feil i rekneskapen, er han redd for å miste både jobben og den store kjærleiken. Den einaste han kan dele uroa si med, er Agnes Mercier. Den elegante kvinna frå Paris driv kjolesalongen i byen, men skjuler både den skandaløse fortida si og Axels løyndommar. Så byrjar nettet å rakne.
Gamle ideal fell for nye idear. Dei beste familiane viser seg å vere dei verste, og ingen veit sanninga om kvarandre. Krakk er ein storslått roman om kjærleik, svik og klassekamp, basert på den verkelege historia om svindelen som endra Noreg.
Nita Prose, Den mystiske gjesten
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Den første boken var helt fantastisk og jeg har gledet meg lenge til å lese oppfølgeren. De kan leses frittstående.
Hum legger merke til så mye som andre ikke tenker over og det som er innlysende for andre, ja det forstår hun ikke. Og hun lever og ånder for stuepikejobben sin.
Mollys historie og barndom er viktig i denne boken. Vi får høre om hennes oppvekst sammen med bestemoren.
Da møtte hun også forfatteren som nå blir funnet død og vi finner ut at han ikke bare var hyggelig mot alle han møtte.
Så hvem er så sint på han at de ønsket livet av han? Ja det er mange kandidater å mistenke.
Rett og slett fornøyelig underholdning. En bok som kan leses av alle som liker lett underholdning.
Og jeg gleder meg til nyåret for da kommer det ny bok om Molly. Det kommer også en julenovelle.
Fra omslaget: Et nytt mysterium. En ny opprydning. Det er opp til stuepiken Molly å avdekke sannheten, uansett hvor skitten den er, i denne frittstående romanen fra den Nr. 1 New York Times bestselgerforfatteren av Stuepiken.
Det blir et salig rot for stuepiken Molly å rydde opp i når en kjent krimforfatter faller død om på hotellet.
Molly Gray har steget i gradene og trives bedre enn noensinne på Regency Grand Hotel. Men livet hennes blir snudd på hodet den dagen den verdenskjente krimforfatteren J.D. Grimthorpe faller død om inne på hotellets te-rom. Detektiv Stark, Mollys gamle fiende, etterforsker det uventede dødsfallet, og det blir snart klart at det dreier seg om et mord. Flere blir mistenkt, og alle vil vite: Hvem drepte J.D. Grimthorpe? Var det Lily, den nye stuepiken under opplæring, eller Serena, forfatterens sekretær? Kan det være at den sympatiske dørmannen Mr. Preston skjuler noe? Og er Molly virkelig så uskyldig som hun fremstår?
Trude Teige, Mormors utrolige venninner
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg er svært glad i Teiges historiske romaner, men denne har måtte vente en stund. Nå fikk jeg endelig lest den.
Teige er på bestselgerlista i Tyskland med denne serien.
Dette er en roman jeg helst ikke ville legge fra meg.
Den er mer spennende enn en krim synes jeg, for det er inspirert av virkelige mennesker og hendelser.
Det er engasjerende fra første til siste side.
Hvis du får mulighet, er det veldig interessant å høre Teige fortelle om bakgrunnen til disse historiene.
Handlingen i denne siste boken, er for det meste lagt til Bodø.
Her er ett av bildene Trude Teige viste, fra Bodø.
Det var mange fangeleirer i Norge under krigen. I Bodø var det en stor fiskeforedlingsfabrikk, der fanger fra Øst-Europa måtte jobbe under tvang. Jeg liker godt at vi får følge kvinnene i denne historien, også etter krigen, så vi får vite hvordan det går med dem.
Alle disse tre bøkene har vært helt fantastiske.
Liker du historiske romaner, må du lese de.
Det er mange som skriver historiske romaner for tiden og jeg leser mange av de.
Dette er blant mine favoritter, like bra som mange av de utenlandske som Kristin Harmel, Kelly Rimmer og Kristin Hannah og ekstra kjekt at det handler om norske kvinner.
Jeg anbefaler også disse to, for jeg likte de godt også.
De er ikke fra krigen.
Fra omslaget:Birgit er sykepleier i Bodø under andre verdenskrig og blir involvert i motstandsarbeidet. Hun forelsker seg i en russisk krigsfange, men det hemmelige forholdet får katastrofale følger. Nadia blir tatt til fange av tyskerne på landsbygda i Ukraina og sendt til Bodø som tvangsarbeider. En norsk NS-soldat er den eneste som gir henne følelsen av å ha verdi som menneske. I Bodø krysses Birgits og Nadias veier. Begge er mormors venninner, og som henne fortier de sine historier. Alt som skjer dem, deler de bare med hverandre. Når krigen er slutt, fortsetter historien i Bodø, Oslo, Moskva og på Etterretningstjenestens gård i Gudbrandsdalen. En fortelling om vennskap som gjør livet verdt å leve til tross for store prøvelser – og om håp, styrke og skjebnesvanger kjærlighet. Romanen er inspirert av sanne historier og faktiske hendelser, og er en frittstående bok i Trude Teiges mormor-trilogi: Mormor danset i regnet, Morfar pustet med havet og Mormors utrolige venninner.
Yeon Somin, Keramikk for nybegynnere
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Av en eller annen grunn hadde jeg store forventninger til denne og har kost meg med den på senga.
Det er ikke action eller erotikk eller stormende forelskelser i denne boken.
Det er rolig bok om menneskelige relasjoner, oppvekst og vennskap.
En varm, fin bok som jeg likte svært godt og godt kunne tenkt meg en fortsettelse på.
Det jeg savner er en ordliste, for det blir brukt en del koreanske uttrykk og navn. Navn på matretter foreksempel.
Når det står at de spiser suyuk gukbap, så er det en suppe med strimlet svinekjøtt og gjerne ris.
Og jeg vet fra før at de har navn de bruker på søsken, foreldre og venner. De har et navn for søster foreksempel og da kaller de venninner også det. Dette burde det vært en ordforklaring på for de som ikke har vært borti dette før. “Seonsaengnim”, foreksempel, betyr lærer.
Jeg har lest flere bøker fra koreanske forfattere og Korea er et land jeg har lyst å reise til.
Om det blir, ja det gjenstår å se.
Anbefaler ihvertfall denne romanen hvis du liker rolige bøker om mennesker.
Fra omslaget:Den prisvinnende sørkoreanske forfatteren Yeon Somins roman Keramikk for nybegynnere ble en umiddelbar bestselger da den kom ut i hjemlandet, og boka er siden blitt et internasjonalt feelgood-fenomen.
Den unge TV-manusforfatteren Jungmin er utbrent og har sagt opp jobben. Når hun endelig våger seg ut etter sammenbruddet, snubler hun over et lite keramikkverksted i nabolaget. Lyset, varmen og lukten av leire og kaffe vekker noe i henne. Hun føler seg levende for første gang på lang tid, og årstid for årstid, skål for skål, oppdager hun at jo mer hendene hennes holdes opptatt, desto roligere blir sinnet hennes, og hjertet hennes åpner seg som aldri før.
Keramikk for nybegynnere er en sanselig og oppløftende roman om nye begynnelser, vennskap og om håndverkets helbredende kraft. Og om hva som skjer når du endelig setter ned farten.
Nilla Kjellsdotter, Himmelgården
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg syntes bok 1 var fantastisk bra og fryder meg over å kunnet med bok 2 på ferie.
Jeg hadde med 8 bøker på ferie, for for noen år siden leste jeg mye. Nå leste jeg bare to.
Jeg ga bok 1 til gubben og begynte på nummer to selv, så han kunne få arve den, men hva skjer.
Han leser 100 sider og så greier han å legge igjen boka på flyet, på vei til Roma.
Nå har han kommandert meg til butikken, for å få tak i en ny.
Dette er heldigvis bøker gitt rett ut i pocket, så det er rimelige bøker, så vi får fikse det etter hvert.
Men foreløpig leser han Himmelgården.
Og over til det, jeg likte svært godt Himmelgården også. Jeg får en sånn “likerfølelse” inni meg når jeg leser Kjellsdotters bøker.
Det er litt av et plott, det er annerledes og det er spennende. Og det er veldig mange å mistenke.
Jeg hadde en mistanke til morderen, men vil ikke fortelle hvorfor og sikker er man jo ikke, det er det som er gøy.
Dette er en serie der jeg gleder meg til neste bok når jeg nå er ferdig med bok 2.
Og så må jeg da ut på jakt etter bok 1 da, til gubben, for han liker de også.
En pastor samler en gjeng tenåringsjenter på en sommerleir. Hver av jentene har sine utfordringer, det er derfor de er der. Og er det en fellesnevner?
Etter hvert får vi vite mer om jentenes historie. Og hvordan tar lokalbefolkningen imot disse jentene? Et flyktningemottak er det også i bygda. Perfekt feriekrim for oss og gleder meg til ny bok til våren.
Fra omslaget:En ung jente blir funnet død i skogen, med en hvit rose i hånden. Det er ingen tvil om at hun ble myrdet. Elin, som har vært savnet før, men som har alltid kommet til rette, har deltatt på leirskolen Himmelgården. Politietterforsker Mija Wadö og kollegaene sliter med å få de unge leirdeltakerne til å åpne seg. Det er også motstand fra de lokale innbyggerne, som virker å ha bestemt seg for hvem som er skyld i Elins død. Da en annen jente fra leirskolen blir funnet drept i skogen, begynner det å haste. Vil Mija Wadö og Österbottenpolitiet klare å løse saken i tide …?
Catherine Ryan Hyde, Den siste reisen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Dette er en annen forfatter jeg er veldig glad i og gleder meg til jeg kan putte den i kofferten.
Den har ikke ankommet heimen enda, men den er på vei og det sier seg nok selv at det er mange som dessverre må vente til en annen måned, for jeg når ikke å lese alle jeg har lyst til å lese.
Den gis ut rett i pocket og er helt ny så se om du ser den i dagligvarebutikken eller i kiosk. Hvis ikke får du den i bokhandelen.
Jeg koste meg innmari med denne romanen.
En gammel, sur grinebiter av en nabo, som aldri har noe fint å si.
Kjenner vi slike mennesker som aldri synes å være positiv til noe som helst?
Tenker vi noengang på hvorfor de er sånn? På hva de har opplevd?
Hva skjuler seg bak det negative?
Tenk å måtte kjøre 300 mil i en gammel bobil, sammen med denne sure gamle gubben som må ha hjelp til alt, men er livredd for at homsen skal se tisseluren hans.
Hihi, jo da, det er ikke dystert, det er morsomt.
Jeg humret og lo, så gubben ved siden av meg, lurte på hva som var så morsomt.
Rett og slett fornøyelig og avslappende og jeg elsket det.
Det er lett underholdning men samtidig et alvorlig bakteppe om at det vi opplever setter sine spor.
Anbefales varmt.
Fra omslaget:En lang biltur med to naboer som ikke kan fordra hverandre, går slett ikke som forventet i denne oppløftende romanen fra New York Times – og Amazon Charts bestselgerforfatteren.
Chester Wheeler er en gammel og syk grinebiter som snart skal dø. Familien bor langt unna, og de leter etter noen som kan hjelpe ham slik at han kan fortsette å bo hjemme. Den de ender opp med å spørre om hjelp, er Lewis, Chesters nabo, en ung, homofil mann som nylig mistet jobben sin. De to kommer ikke overens, for Chester begynner enhver anledning til å skjelle ham ut, men likevel ser det ut til at de blir nødt til å ta til takke med hverandre.
Chester har et siste ønske, og det er å se igjen sin ekskone for første gang på 32 år – og ta farvel. Det innebærer en over 300 mil lang bobilreise, men også en reise gjennom livet og hemmelighetene til en sårbar mann, som Lewis etter hvert begynner å forstå seg på. Et uventet vennskap oppstår, i denne gripende og oppløftende romanen om å knytte bånd til et menneske man ikke føler samhørighet med – bare for å oppdage at det er denne personen som trenger
Geir Tangen, Snøengler
Leseeksemplar fra Gyldendal
En annen som også har hoppet litt i hylla av iver etter å bli lest, er Geir Tangens nye. Han skriver også kjempebra og endelig fikk jeg lest den.
Som alltid skriver Tangen bra. Dette er etterforskningskrim og det er den type krim jeg liker best.
Temaet denne gang, sitat Wikipedia
Incels kan beskrives som ufrivillig seksuell avholdende personer – i hovedsak heterofile menn – som finner fellesskap gjennom digitale informasjonssystemer og som nærer hat mot, sjikanerer og noen ganger fysisk angriper kvinner i alminnelighet, men også menn som oppfattes som vakrere, dyktigere eller liknende
Dette får vi vite tidlig i etterforskningen så det røper ikke noe.
Men tro ikke at du har svaret på krimgåten om du kjenner temaet, så langt derifra. Her kan du begynne å gjette på hvordan alt henger sammen og jeg tror det er stor sannsynlighet for at du ikke forstår alt, før du får det servert. Det er stadig nye vendinger og ny spenning. Også de som er nære Gabriel Fjell, så forbered deg på å bite tennene sammen i skrekk og gru.
Da er det bare å vente på neste bok. Og det var den fingeren da! Den bevegde seg! Er det håp?
Fra omslaget:Det er januar og kuldebølge i Haugesund. En iskald morgen blir en kvinne funnet frosset i hjel ved Haraldsstøtta, Norges Riksmonument. Hun er kledd naken, dekket av rim og plassert i snøen som om hun har lagd en engel. Kvinnen viser seg å være datteren til en av Norges rikeste og mektigste menn; skipsrederen Fritz Evensen. På funnstedet finner etterforskerne flere spor som peker mot menn som hater kvinner. Et av dem er en plastengel med påskriften St. Elliot – et viktig symbol for incel-miljøet. Så dukker en ny død kvinne opp på akkurat samme måte. Denne gangen i den lille bygda Vikedal, og det er ei 16 år gammel jente.
De grusomme drapene ryster Gabriel Fjell og resten av politikammeret i Haugesund. Fra Oslo får de hjelp fra Kripos-etterforsker Aida Ibrahim, men snart begynner trusselen å peke i retning av at drapsmannen bare så vidt har begynt på sin vendetta. Ingen vet hvem som blir neste offer, og denne gangen kan det ramme Gabriel hardere enn noen gang
Fatma Aydemir, Djinner
Leseeksemplar fra forlaget Press
Ny forfatter, så ut til å være i min gate og det var det. Jeg likte denne romanen svært godt.
Det handler om en tilsynelatende helt normal familie. De har flyttet fra Pakistan til Tyskland for mange år siden. Foreldrene ønsker at barna skal få et bedre liv. Nå er faren pensjonist og har kjøpt en leilighet i Istanbul der han og kona nå vil bo og nyte pensjonstilværelsen. De har nå fire voksne barn.
I det han flytter inn, får han hjertesvikt. I stedet for innflytting, blir det begravelse.
Så får vi høre historien til hvert enkelt av barna, i tillegg til foreldrene, og som i de fleste familier er de veldig forskjellige og har ulik forståelse og oppfatning av det de har opplevd.
Det har vært misforståelser, kulturkrasj, fortielser, ting man nekter å se i øynene, hemmeligheter, sorger det ikke snakkes om.
Samtidig er det ikke enkelt å komme til et nytt land og skulle tilpasse seg. Ulike samfunnsutfordringer med både miljø, språk, arbeid, osv.
Mye blir tatt opp i denne romanen og med ulike stemmer. Og noe blir hengende i luften og vi får ikke alle svar på hvordan det vil gå senere. En roman jeg gjerne anbefaler, ikke hvis du kun liker feelgood med masse romantikk, men en solid, utrolig velskrevet, roman.
Det er noe som henger i luften, noe uutalt, hemmeligheter , noe man bare føler er der, kan også være nærvær av ånd.
Fra omslaget:
En av de 100 beste tyske romaner de siste 100 år. Spiegel
Året er 1999. I tretti år har Hüseyin arbeidet i Tyskland. Nå kan han endelig oppfylle drømmen om å kjøpe en leilighet i Istanbul. Men på innflyttingsdagen faller han død om og hans kone Emine og deres fire barn Hakan, Perihan, Ümit og Sevda må reise fra Tyskland til Tyrkia for å begrave ham.
Hvis alle familier er et nett av historier, hva kan hullene i nettet fortelle? Trenger vi hullene fordi vi ikke kan se hele sannheten i øynene? Eller vil hullene til slutt ødelegge alt?
Djinner er en fortelling om seks fundamentalt forskjellige mennesker som tilfeldigvis er i familie. De bærer alle på sine egne hemmeligheter, lengsler og sår, men de er forent av følelsen av at noen holder øye med dem i Hüseyins leilighet i Istanbul.
Karin Härjegård, Syersken og friheten
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Bok to i serien Helenas vaffelkafe. Første boken likte jeg godt . Å isbade blant fjellene og nå koser jeg meg veldig med nok 2.
De kan nok leses frittstående, men jeg anbefaler å lese dem kronologisk.
Dette er rolig feelgood om menneskers liv og relasjoner. Koselig er det.
Hvor realistisk de er de hotelldrømmene er en annen sak. Høres nok romantisk ut å ha en fjellgård og lage mat til gjester, men med millioner i investeringer og få det til å gå rundt økonomisk, vel det er neppe like romantisk, men det er en annen sak.
Men nå er dette en underholdningsbok man koser seg med, ikke en bok i realisme, så da er det greit for meg.
Det handler om mot til å følge hjertet og kunne gjøre det som føles riktig for en selv, ikke bare det som andre ønsker en skal gjøre, møte kun andres forventninger.
Men litt synes jeg den faller igjennom i forhold til bok 1. Kunne vært litt mer handling for meg, både om Hilda og Helena, men avslappende og koselig lesing.
Fra omslaget: I Syersken og friheten tar Sveriges nye feelgood-stjerne, Karin Härjegård, leseren med tilbake til Härjedalen og Helenas vaffelkafé. Men også tilbake i tid, til 70-tallet og en gripende kvinneskjebne.
Livet har blitt lysere for Helena, som søkte tilflukt i Härjedalen da livet hennes krasjet. Nå steker hun vafler i den koselige vaffelkaféen, men lengter samtidig etter mer. Når hun får øynene opp for det gamle gule huset der Hilda – kvinnen som tidligere drev vaffelkaféen – en gang bodde, settes tankene i gang.
Hilda lever i et ulykkelig ekteskap på gården Fjällnäs på 70-tallet. Det eneste som holder henne gående, er vaffelstekingen og møtet med gjestene. Det hun aller helst vil gjøre er å sy. Når et filmteam fra Stockholm plutselig dukker opp, blir alt snudd på hodet. Har Hilda motet som kreves for å våge å endre livet sitt?
E.R. Enoksen, Den falne ridder
Leseeksemplar fra Bok i Nord
Av og til er en fantasy gøy, hvis den ikke er for sær, og det er denne ikke. Dette liker jeg. Det jeg liker med fantasy, i motsetning til en vanlig krim, er at det er en fremmed verden vi ikke kjenner og derfor kan man heller ikke forutse hva som skjer.
Det er spennende hele tiden, for her blir venner fiender og fiender blir hjelpere og helten blir både nedkjempet og kommer seg fri, så det er helt uforutsigbart.
Og for meg er det akkurat passe fantasy. Med det mener jeg at det er litt overnaturlig men ikke mer enn at jeg tenker at ja slik kan det være.
Nå er jo jeg en av de som tar ned tekster fra de som har gått bort og jeg skriver readinger til fremmede mennesker, så jeg lever vel litt i det noen ville kalle fantasy jeg selv, selv om for meg er det virkeligheten.
Og det med å dope ned mennesker for å ha kontroll på dem, ja det er vel også noe som skjer. Ofte når det ikke burde være sånn. Så akkurat det er skremmende aktuelt. Og vi vet jo at det har vært mye skremmende behandling av psykisk syke.
Så selv om det er fantasi, så er det en snev av virkelighet inni der og jeg synes det er fascinerende.
Og manipulasjon ser vi jo for fullt nå i dag, når fake News hele tiden blir brukt kynisk, for å lure folk og for å sverte motstandere. Løgner fabriseres for å fremme egen sak og svekke motstanderen. Det er skremmende.
Det eneste vi mangler er å forflytte oss ved hjelp av tankene våre og noen drager til å krige for oss.
Anbefaler varmt Den falne ridder, hvis du liker fantasysjangeren
Fra omslaget:
Ryllian D’farrow var en berømt general i Drageordenen, respektert av allierte og fryktet av fiender. Helt til hun begikk en enorm forbrytelse …
Straffen var sa nadeløs at hun tilbrakte de neste femten arene innelast pa et mentalsykehus med alle minner fra hendelsen slettet. Nå har erindringene om den grusomme fortiden begynt a dukke opp i drømmene. Hun ser manipulasjonen, indoktrineringen og den anstrengte politiske krigen som herjer i vaket etter hennes gjerninger. Venner forsøker a hjelpe, men er deres intensjoner hederlige?
Ryllian er en kriger, et våpen. Kan det bli fred, eller brygger det opp til en ny krig?
Ellen Hofsø, Messe for de navnløse
Leseeksemplar fra forlaget Cálliid Lágádus
Dette er en ny serie som jeg er veldig spent på. Historier fra Nordkalotten og samene, interesserer meg.
Jeg hadde den velkjente kriblingen i fingrene, når jeg begynte på den, som om kroppen min vet at dette blir en stor leseopplevelse og det ble det til gangs,
Og jeg har likt godt de to bøkene jeg har lest av Ellen Hofsø.
Av og til blir jeg nesten målløs når jeg leser, av takknemlighet for at jeg har leseglede og at jeg elsker bøker.
Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal ordlegge meg, for å klare å fortelle hvor fantastisk denne romanen er.
Det er historien tilbake til 1600-tallet når samene skulle kristnes og forfølges og tvangsnorskes. De ble truet og de ble tvunget til slavearbeid i gruvene og med livet som innsats frakte malmen med reinsdyrene. Vi hører mye om urfolk på andre kontinenter, men jaggu det var det vært ille her i landet også. Mange bøker forteller historier om når barna ble tvangssendt til internater der de ikke fikk snakke samisk.
I tillegg har vi en nåtidshistorie som forteller mye om hvordan vi bærer på historien til våre forfedre, selv om den er ukjent for oss.
Mange samer har fortrengt sin historie, fordi den måtte skjules og ties ihjel og når de nå begynner å vis sin opprinnelse, blir de ofte dratt mellom det samiske og det norske, for de er jo begge deler.
Jeg vet ikke helt hvorfor denne historien føler meg så nært i hjertet. Jeg har aldri hørt at jeg har noe samisk slektskap, men når jeg ser i slektsboken etter min mor, ser jeg at min oldefar snakket flytende samisk og ble brukt som tolk. Det står også at noen av de bodde i et samisk område og tok etter de samiske skikkene. Om det stemmer vet jeg ikke, men kanskje er det derfor det føles nærere enn når jeg leser andre historiske bøker.
Så er du glad i historiske romaner, er dette en du bør få med deg. Jeg gleder meg nå til bok 2, Dit Varok flyr.
Fra omslaget:De blir stående i en tett flokk rundt den gudommelige skikkelsen. Vinden river og sliter i dem, snøen virvles opp i store og små fnugg og danser rundt gudinna. Det er som om hun leker en lek med dem, gjemmer seg og kommer fram igjen. De må gni seg i øynene, er hun der eller er hun der ikke? Sola er i ferd med å trenge igjennom skydekket, og snøfokket løser seg opp og blir til florlette skyer som hvirvler rundt Máddargäddge. Så vinner solstrålene, snøen trekker seg tilbake og gudinna sitter der og skinner i rosa, hvitt og grått. Rundt henne svever nesten gjennomsiktige, lysende snøfnugg, som stjerner. «Vi må spørre om hun vil oss noe», sier Sälbmá. De drar fram reinskinn fra pulkene og setter seg. De sier ingen ting, de lytter. Det er som om joiken kommer med vinden, den er i lufta og snøkrystallene, den stryker mildt over dem. Munnen til Sälbmá beveger seg nesten ikke. Hun fanger opp joiken gjennom huden, ørene og øynene, og når den kommer ut av munnen hennes, sprer den seg til de andres munner også. Stille, med lukkete øyne og forsiktige smil, joiker de Máddargäddges joik.
Dette er første bok i en serie med utgangspunkt i den fengslende, og nærmest glemte, historien om pitesamenes liv i Norge og Sverige. To handlingsforløp er flettet inn i hverandre i en dramatisk fortelling om menneskers evne til å holde ut og overleve. På 1600-tallet kjemper pitesamene mot brutale gruveeiere og prester som truer med å ta fra dem deres levesett og tro. I 2005 holdes en messe for navnløse samer på kirkegården i Gildeskål. Kathrine treffer reindriftssamen Lennart, noe som fører til opprivende søking i egen slektshistorie og gir henne overraskende svar.
