Ellen Hofsø, Dit Várok flyr

Ellen Hofsø, Dit Várok flyr

Leseeksemplar fra ČálliidLágádus

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg leste og likte svært svært godt bok 1 i september, Messe for de navnløse.

Liker du romaner om samenes historie, da må du bare lese disse.

Dette er en fantastisk leseopplevelse rett og slett.

Det er så spennende og interessant å lese samenes historie, hvordan de blir forfulgt og truet av myndigheter og prester og ikke får leve som de ønsker.

Jeg kunne ønsket meg enda mer av hverdagslivet, matlaging, klær, daglig virke. Jeg får liksom aldri nok.
Det er litt fælt å tenke på hvordan samene ble forfulgt.

Vi følger tre historier i denne boken. En fra rundt år tusen, hovedhistorien fra slutten av 1600~tallet og en fra nyere tid, på 2000~tallet.

Det er også interessant å lese om hvordan opplevelsene våre forfedre hadde, videreføres i generasjonene, noe jeg er svært opptatt av og tror på.

Jeg har også lest to andre bøker skrevet av Ellen Hofsø og likte de også svært godt.

Elvesang og Soldråper

Ellen Hofsø, Elvesang

Bøker lest oktober 2021, 12 bøker.

Fra omslaget:

Da ser hun det, en hvit flekk på en høy stein, en várok. Den sitter helt stille, den er så nær. Hun stirrer inn i det kloke fjeset og de gule øynene. Den stirrer tilbake. Som om den vil henne noe. Så rister den seg og letter, kaster seg framover og svever nordover. Den veien altså, nikker Sälbmá og skynder seg etter. Snøugla blir borte, men landskapet er preget av at den nettopp var her. Dvergbjørkene vaier ærbødig i den svake vinden, småfuglene overgår seg selv med trillene sine. Sälbmá kjenner sin egen djupe pust som en livgivende ånd og ser at åndene er alle steder, i de blå og gule fiolene, i de mjuke gresstustene, i de skimrende steinflatene. Hun mottar invitten fra de lave rognbuskene og danser med dem, hører vindens sang og ser fargene som kryper ut av lydene og maler landskapet med brede, gavmilde pensler. Várok er forsvunnet, men hun følger i dens lei. Hun går rolig nå, er i dialog med alt rundt seg, en stille samtale uten ord. Erfarer gjennom kroppen at snart er hun der hun skal være, snart skal hun hjelpe en trengende sjel. Og hun vet med hele seg at det er dette som er hennes bestemmelse. At hun ikke kan leve et fullverdig liv uten å få lov til å være hjelper og nåjjde.

Dette er en frittstående fortsettelse av romanen Messe for de navnløse.

Sälbmá og familien har blitt bofaste i Valnesmarka i Salten på slutten av 1600-tallet etter å ha kommet seg vekk fra gruveherrer, tvangskristning og forfølgelse i Sverige. I mange år klarer de å holde seg skjult for øvrighet og kirke og leve et liv på egne premisser. Men så kommer Thomas von Westen, samenes misjonær, og igjen blir deres åndelighet og eksistens truet. De kjemper imot med de midlene de rår over, på Teplingan samles de åndelige lederne for å knuse de onde kreftene.

På 2000-tallet sliter Kathrine med å finne ei mening med det som skjer og har skjedd rundt henne. Hvem ble begravd i Lappholla og hvorfor? Hva har en velta gravstein med det å gjøre? Og hva med forbannelsen? Hva er sant, hva er overtro og hva er bare overspente tanker? Og ikke minst: hvordan kan et nyskrevet teaterstykke gi svar og lege

På dagtid har jeg lest denne og omtale kommer.

Amanda Skenandore, Et nytt liv for Mirielle Vest

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Wow, denne ser ut til å være noe for meg. Historisk og drama. Basert på en virkelig historie.

Dette er også en du helst ikke legger fra deg.

Fra omslaget:

Hollywood, 1920: Mirielle West har alt en kvinne kan ønske seg. En filmstjerne-ektemann, to barn og hyppige fester med de rike og berømte. Men det glamorøse livet tar en brå slutt da Mirielle får påvist lepra og blir fraktet i all hast til Carville, en koloni for spedalske i Louisiana. Hun må ta et nytt navn, Pauline Marvin, for å spare familien og den berømte ektemannen for skammen som følger med sykdommen.

Først håper hun at dette bare vil være midlertidig, men hun ser at de som bor der er mer som fanger enn pasienter, og at sykdommen ikke kan kureres. Samtidig nekter hun å akseptere sin skjebne, og alt hun kan tenke på er å reise tilbake til familien sin …

Basert på ekte hendelser fra USAs eneste spedalsk-koloni.

På dagtid leser jeg nå:

Sven Petter Næss, I dødsonen

Leseeksemplar fra Aschehoug

Sven Petter Næss, Løvinnen

Sven Petter Næss, Passasjeren

Sven Petter Næss, Skyldig

Sven Petter Næss, Skjebnesteinen

Sven Petter Næss, Den stille uke

Fra den nyeste til den første, har jeg likt godt Næss sine krimbøker og denne har hoppet og ristet lenge for å komme inn i en stabel og nå ligger den her.

Det spørs bare hvem som hopper oppi hendene mine når jeg velger, for jeg leser færre krim for tiden. Men jeg har ikke så mange krim denne måneden så håper å få lest den.

Fra omslaget:Tre sjikanerende brev blir lagt på dørmatten til nordmannen Johan Dahls rekkehus i London. Brevene avslører at ekteskapet hans bygger på en løgn. Da en kvinne blir funnet hengt fra en bro like ved der han bor, blir han fengslet og tiltalt for drap.

London-politiet mener de sitter på fellende bevis. Johan trenger hjelp utenfra, og hans barndomsvenn, den norske politietterforskeren Harinder Singh, blir tilkalt.

Jakten på sannheten fører Harinder inn i et nett av svik, løgner og utroskap i storbyen. Samtidig blir han konfrontert med ubehagelige forbindelser til egen fortid, og til kvinnen både han og Johan en gang elsket.

Nå leser jeg på senga

Jón Kalman Stefánsson, Himmelsk måne over verdens ytterste rand

Leseeksemplar fra Forlaget Press

En av mine favorittforfattere

Jón Kalman Stefánsson, Ditt fravær av mørke

Jón Kalman Stefánsson, Stjernenes knitring

Året er 1615, og verden er gått av hengslene fordi jorden ikke lenger er universets sentrum.

I vestfjordene på Island blir skipbrudne baskiske hvalfangere fanget, torturert og drept. Presten Pétur av Meyjarhóll skriver et brev – eller en rapport, ja man kan til og med si en tiltale – for å uttrykke sin vrede over de rystende hendelsene.

Selv om Brúnasandur befinner seg på verdens ytterste rand, blåser det internasjonale vinder dit som bærer med seg et nytt verdensbilde, ideer og bøker, engelsk dugg, spanske hvalfangere og ordrer fra kongen i København. Men menneskenes hjerter

adlyder ingen annen lov enn sin egen.

I Himmelsk måne over verdens ytterste rand er Stefánsson tilbake med en historisk roman i samme landskap som den bestselgende Gutten-trilogien og viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere.