Ellen Hofsø, Messe for de navnløse

Ellen Hofsø, Messe for de navnløse

Leseeksemplar fra forlaget Cálliid Lágádus

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dette er en ny serie som jeg er veldig spent på. Historier fra Nordkalotten og samene, interesserer meg.

Jeg hadde den velkjente kriblingen i fingrene, når jeg begynte på den, som om kroppen min vet at dette blir en stor leseopplevelse og det ble det til gangs,

Og jeg har likt godt de to bøkene jeg har lest av Ellen Hofsø.

Ellen Hofsø, Elvesang

Soldråper:

Bøker lest oktober 2021, 12 bøker.

Av og til blir jeg nesten målløs når jeg leser, av takknemlighet for at jeg har leseglede og at jeg elsker bøker.

Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal ordlegge meg, for å klare å fortelle hvor fantastisk denne romanen er.

Det er historien tilbake til 1600-tallet når samene skulle kristnes og forfølges og tvangsnorskes. De ble truet og de ble tvunget til slavearbeid i gruvene og med livet som innsats frakte malmen med reinsdyrene. Vi hører mye om urfolk på andre kontinenter, men jaggu det var det vært ille her i landet også. Mange bøker forteller historier om når barna ble tvangssendt til internater der de ikke fikk snakke samisk.

I tillegg har vi en nåtidshistorie som forteller mye om hvordan vi bærer på historien til våre forfedre, selv om den er ukjent for oss.

Mange samer har fortrengt sin historie, fordi den måtte skjules og ties ihjel og når de nå begynner å vis sin opprinnelse, blir de ofte dratt mellom det samiske og det norske, for de er jo begge deler.

Jeg vet ikke helt hvorfor denne historien føler meg så nært i hjertet. Jeg har aldri hørt at jeg har noe samisk slektskap, men når jeg ser i slektsboken etter min mor, ser jeg at min oldefar snakket flytende samisk og ble brukt som tolk. Det står også at noen av de bodde i et samisk område og tok etter de samiske skikkene. Om det stemmer vet jeg ikke, men kanskje er det derfor det føles nærere enn når jeg leser andre historiske bøker.

Så er du glad i historiske romaner, er dette en du bør få med deg. Jeg gleder meg nå til bok 2, Dit Varok flyr.

Noen andre bøker i samme sjanger:

Ann-Helén Læstadius, Stjålet

Ann-Helén Laestadius, Straff

Elin Anna Labba, Dra ikke til havet

Elin Anna Labba, Herrene sendte oss hit

Fra omslaget:De blir stående i en tett flokk rundt den gudommelige skikkelsen. Vinden river og sliter i dem, snøen virvles opp i store og små fnugg og danser rundt gudinna. Det er som om hun leker en lek med dem, gjemmer seg og kommer fram igjen. De må gni seg i øynene, er hun der eller er hun der ikke? Sola er i ferd med å trenge igjennom skydekket, og snøfokket løser seg opp og blir til florlette skyer som hvirvler rundt Máddargäddge. Så vinner solstrålene, snøen trekker seg tilbake og gudinna sitter der og skinner i rosa, hvitt og grått. Rundt henne svever nesten gjennomsiktige, lysende snøfnugg, som stjerner. «Vi må spørre om hun vil oss noe», sier Sälbmá. De drar fram reinskinn fra pulkene og setter seg. De sier ingen ting, de lytter. Det er som om joiken kommer med vinden, den er i lufta og snøkrystallene, den stryker mildt over dem. Munnen til Sälbmá beveger seg nesten ikke. Hun fanger opp joiken gjennom huden, ørene og øynene, og når den kommer ut av munnen hennes, sprer den seg til de andres munner også. Stille, med lukkete øyne og forsiktige smil, joiker de Máddargäddges joik.

Dette er første bok i en serie med utgangspunkt i den fengslende, og nærmest glemte, historien om pitesamenes liv i Norge og Sverige. To handlingsforløp er flettet inn i hverandre i en dramatisk fortelling om menneskers evne til å holde ut og overleve. På 1600-tallet kjemper pitesamene mot brutale gruveeiere og prester som truer med å ta fra dem deres levesett og tro. I 2005 holdes en messe for navnløse samer på kirkegården i Gildeskål. Kathrine treffer reindriftssamen Lennart, noe som fører til opprivende søking i egen slektshistorie og gir henne overraskende svar.

September: