Det er viktig å delegere ansvar


Gubben er renovasjonssjef her i huset.

Jeg anbefaler å dele ut slike titler for da slipper du ansvaret selv og kan lure deg litt unna.

Kan jo ikke blande deg inn i andres jobb.

Og de føler seg litt viktig vettu når de får tildelt sjefstittel.

Det er tomt for poser, sier jeg.

Nei, svarer sjefen, det ligger en rull i skuffen.

Nei, sier jeg.

Har du brukt de da, sier han.

Jeg nei, æh, hmmm, jo kanskje jeg brukte de når jeg gikk gjennom plantene på vaskerommet ja.

Vel vel, da var det vel jeg igjen da.

 

 

Jeg er derimot sjef for alt som har med mat å gjøre.

Inkludert lagring av rester.

Restefryseskapet er så fullt at når du åpnet døren, da blir du overfalt av poser og bokser.

Pass tærne.

Og er det en ting herren i huset ikke kan, så er det å finne ting i kjøleskapet og fryseren.

Der må kjerringa til pers.

 

Det måtte ryddes.

Tenk at alt dette hadde plass.

Men tomt ble udet.

Egentlig burde jeg hatt pause kjente jeg, men jeg fortsatte.

Nå er det ryddigere?

Ser kanskje ikke sånn ut?

Men nå har jeg oversikt igjen.

Og i løpet av uken, har jeg planer om å bruke mye.

En isboks er full av kraft fra jeg kokte potetball.

Den skal kastes, men jeg dikke ikke gjort det før vi dro, så det må bli når det er renovasjon igjen.

Kunne jo ikke tømme det i vasken, for det se mye fett i det, så da har jeg det i en isboks og fryser det.

Når det er frosset, har jeg det i en matavfallspose og leverer det.

Lurt? Eller?

Jeg fortalte i chat at jeg hadde ryddet fryseskapet og sendte bilde av at jeg hadde ryddet.

Det er jo slik vi holder på i dag. Vi viser frem alt vi gjør, eller jeg gjør ihvertfall det. Småskravler som om man møtes personlig.

Nå var jeg egentlig litt flau for vedkommende jeg sendte til, synes jeg virker som et ordensmenneske og det er ikke jeg.

Jeg blir derfor forundret og tvilende når hen sier at hos de ser det verre ut.

Nei, det tror jeg ikke på sa jeg. Du er jo mye flinkere til å holde orden enn meg.

Da fikk jeg bilde og måtte le.

Det er faktisk rotete hos de som vanligvis har det ryddig også.

Det var morsomt, synes jo jeg og jeg ble svært fornøyd med egen innsats.

 

 

Jeg kjøpte halloumi i Sverige så det var frokost i går.

Jeg har bestemt meg for å droppe diettuke i juli.

Jeg kjenner det er nok med to etterhverandre og jeg hadde en runde i mai og en i juni.

Kroppen må få tid til å bygge seg opp igjen.

Jeg skal ta to runder på senhøsten, da blir det fem runder i året og det er nok.

Derfor skal jeg glede meg over å planlegge ukesmenyer.

Kanskje skal jeg samle de i en blogg, ved ukeslutt, som jeg gjorde for noen år siden.

 

Søndag

Grønn karri med kylling

https://trinesmatblogg.no/recipe/gronn-kyllingcurry-med-spinat/

Mandag:

Fiskeboller med pasta i ovn

Tirsdag:

pytt i panne med pølse, karbonade, kjøttrester, gnocchi fra fryser,

Onsdag:

tom yum goongsuppe (fryseren)med reker

Torsdag:

burritos med svinekjøttstrimler

Fredag:

Stekt fisk med løk

Kveld:

Ost og kjeks

Lørdag:

Fylte baguetter med kyllingkjøttdeig og serrano

Kveld:

Cobbsalat

Søndag:

Grillspyd av nakkekoteletter, servert med bokhvete og salat

 

I går lagde jeg chili/hvitløksmajones, for vi hadde reker i går kveld.

Kanskje burde jeg lage den fra bunnen av, for det er jo veldig enkelt.

 

Jeg lagde kryddersmør, for vi skulle ha biff og bakte poteter.

Det ble godt.

Bernaisesausen fant jeg når jeg ryddet fryseren.

Den er fra pose. Jeg varmet den forsiktig opp, så den ikke skilte seg.

I kryddersmøret har jeg chili, hvitløk, karri, paprika, persille, salt, pepper, sitronsaft, sitronmelisse.

Det er sånn ta hva du har smør.

Denne fikk omtale  i dag.

A. Wisting, Familien Anker, Arven

 

Jeg har lest ut Nye sjanser på øya også. Omtale kommer.

Så veldig varmt er det ikke, men det er sol og det jubler vi for.

 

Jeg håper å kunne sitte ute og lese.

I dag

A. Wisting, Familien Anker, Arven

 

A. Wisting, Familien Anker, Arven

Leseeksemplar fra Kagge forlag

Helt ny norsk historisk serie, basert på virkelige hendelser, men likevel fiksjon.

Jeg synes dette er utrolig bra.

Velskrevet og spennende. Ikke overromantisert, men litt romantisk spenning er det. Mest handler det om å forene verdier, få mest mulig makt og rikdom. Kjærlighet kommer i annen rekke.

Det er en maktkamp som foregår. Christiania på midten av 1700~tallet.

Familien Anker driver med skipshandel og trelast og mange er ute etter makt og rikdom.

Christiania er enda en liten by og ikke mye å rekne med i Europeisk sammenheng.

Det er noen få rike familier som dominerer.

De holder store selskaper for å skape allianser som de kan ha nytte av.

Karen Anker blir enke og for henne blir det hardt å stå frem som sterk, mot alle de mektige herrer som er ute etter kapital og makt.

Hun har fire sønner, men ikke alle de er egnet til å hjelpe henne og de har ulike interesser.

Jeg savner dog litt å høre mer om vanlige mennesker, om hvordan de levde på den tiden.

Dette er feelgood, men det er mye mer enn det, så det passer for alle som liker historiske bøker.

Det er en solid, velskrevet roman.

 

Litt morsomt for meg å lese om selskap på Hafslund herregård. Den kjører jeg ofte forbi når jeg er i Rakkestad for den ligger like ved,  i Sarpsborg. Og det er virkelig en flott herregård. Og når jeg kjørte forbi nå nettopp, så jeg for meg at familien Anker var her i flott selskap, slik det står i boken.

 

 

https://bok365.no/artikkel/skildrer-anker-familien-i-ny-feelgood-serie/

Sitat:

Alexander Wisting møtte tidlig på familien Anker – da han som guttunge satt på Bogstad gård og så på portrettene på veggene. Mens de fleste har hørt om brødrene Bernt Anker, kammerherre og sin tids finansgeni, og Peder Anker, ovennevnte statsminister, visste han allerede en god del om moren deres – altså Karen Anker (1723–1806).

Hun ble kalt «den gode» i datidens Christiania, men var ikke bare snill – men også sterk. For da ektemannen døde i 1765, rett i starten av boken, må hun klare å lede hans forretningsimperium videre mens sønnene er på dannelsesreise ute i Europa.

– Det blir også en kamp mot alle mennene rundt henne, som vel så en mulighet til å overta litt av dette imperiet, sier Wisting.

 

 

 

Fra omslaget:Arven er første bok i den historiske romanserien Familien Anker, en oppslukende fortelling om en av Norgeshistoriens mest innflytelsesrike familier og deres liv og skjebner i 1700-tallets Christiania.

I det ærverdige Paleet ved Christianias havn lever Karen Anker i sus og dus. Både huset og Karen utgjør et kraftsentrum for byens øverste elite. Men i det ektemannen dør brått, snus Karens liv på hodet. Ansvaret for familiens handelshus er med ett hennes. Tynget av sorg, er hun nødt til å holde hodet kaldt og handle raskt – for som kvinne, har hun en hard kamp mot byens maktmenn i vente.

Karen er desperat etter å få de egenrådige eldstesønnene hjem fra deres dannelsesreise i Europa. Så lenge de glimrer med sitt fravær, er hun nødt til å manøvrere hardt i et hensynsløst intrigespill. En handlekraftig kammerpike kan muligens komme til nytte – hvis hun er til å stole på. Om planene mislykkes, vil alt familien har bygget opp falle i grus.

Samtidig tennes en gnist fra fortiden når en mystisk musiker ankommer byen. Kan det være den samme mannen som fikk livet ødelagt for at Karens ære skulle reddes? Tanken på ham har aldri sluttet å hjemsøke henne. Nå står enda mer på spill

 

 

Rebecca Alexander, Nye sjanser på øya

Leseeksemplar fra Bonnier

 

Gleder meg til bok 5 i denne serien. Denne er en på senga bok for den har litt større bokstaver og derfor litt lettere å lese med litt dårlig lys.

De kan leses frittstående. Det er nye historier i hver bok, men du møter igjen noen av personene.

Det er ikke kjærlighetsromaner, men det er litt romantikk. Mest er det mennesker som søker etter sin historie, skape seg et godt liv, finne “hjem” på et vis. Hjertevarme bøker.

Det kommer en sjette bok.

Dette er bok 5. Jeg har lest alle de fire første.

Og jeg koser meg innmari med denne, både før og nå historiene. Nesten så jeg gleder meg til sengetid så jeg kan lese.

Ferdig lest, omtale kommer

 

Rebecca Alexander, Arven fra øya

https://lillasjel.blogg.no/boker-lest-desember-24-nesten-12-boker.html

Rebecca Alexander, Drømmer fra øya

Rebecca Alexander, Hjem til øya

Fra omslaget:

Et nytt hjemsted og en ny sjanse …

Da Eleanor ankommer øya St. Brannock’s Island, håper hun å finne svarene hun har lett etter hele livet og kanskje spor etter familien hun aldri har kjent.

Øya tar imot henne med åpne armer. Det vil si alle unntatt den stae, men sjarmerende bonden Bruno. Han vil ikke ha noe av festivalen hun er kommet til øya for å arrangere, men bak et barsk ytre skjuler det seg et hjerte tynget av tap.

Da Eleanor oppdager at hun bor i huset der moren ble født, avdekker hun også historien om en bemerkelsesverdig kvinne som under krigen risikerte alt for kjærligheten og for å beskytte øya.

 

 

Leser nå:

Julianne MacLean, I stormens øye 

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg har lest noen av henne før.

Julianne MacLean, En verden i flammer

 

1946: Andre verdenskrig er over, og Emma Clarkson gleder seg til å begynne voksenlivet. Hun drømmer om å studere ved universitetet, selv om det betyr å måtte flytte fra den ville og vakre øya Sable Island, der hun og faren alltid har bodd. Men da Oliver Harris, en sjarmerende, britisk kaptein blir reddet fra et skipsvrak i nærheten, endres livet hennes for alltid.

Emma forelsker seg dypt i Oliver, men han reiser hjem til England og kommer ikke tilbake som han hadde lovet. Emma bestemmer seg for å glemme ham, og da en kjekk veterinær ankommer øya for å studere de ville hestene der, forelsker hun seg igjen, bare for å oppdage at det ikke blir helt som hun trodde …

1995: Joanna Griffin sørger over sin døde bestemor, og blir sjokkert da hun oppdager at bestefaren en gang elsket en ung kvinne ved navn Emma. Hun bestemmer seg for å krysse havet i et forsøk på å løse opp i hemmelighetene fra bestefarens fortid …

 

Lesestabel juli 26, Lett blandet

Michaela von Kügelgen, Sommer på Villa Hilda

Marianne Cederwall, Det forlatte huset

Ellen Gustavsen, Tålegrensen

 

 

2026:

Bøker lest januar 2026, 8 bøker

Bøker lest februar og mars, 13 bøker

Bøker lest i april

Bøker lest mai og juni 26, 17 bøker ++

 

Oversikt over leste bøker 2025

De 12 bøkene jeg likte best i 2025

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Ute på oppdrag

I går hadde vi et oppdrag og det var greit nok når skodda lå langt ned i fjellene.

Det er tungt når det er sånn.

14 grader.

Vi hører på p4 og de snakker om at varmen nå tar slutt og det vil bli kaldt.

Det er irriterende når de snakker om været sørpå som om det er hele Norge.

Kors kirke. Her ligger mine foreldre og besteforeldres grav.

Enda foregår det opprydding etter Amy. Det er ikke alle plasser det er mulig å komme til med maskiner.

 

Men mye er ryddet. Det var store ødeleggelser nedover dalen, med vindrekord.

Rauma elv.

Det letter ikke oppover mot Bjorli heller.

Men på Lesja blir det lettere.

Vi tar av på Rosten, mot Vågå.

Vi skal sjekke hytta til sønnen.

Jeg har faktisk aldri vært der på hytta, så jeg er spent.

Vi må spørre oss frem og vi kjører feil på skogsveiene.

Men frem kommer vi.

Det bærer preg av at det er en stund siden noen var her.

Men hytta var fin den.

Men det må på en støtte på verandaen og noe rekkverk.

Det skal vi prøver få fikses.

Så legges den nok ut for salg.

Så hvis noen er ute etter en hytte i roligere omgivelser, som ikke koster millioner, får de bare ta kontakt.

 

Vi var der ikke lenge.

Tenkte å koke kaffe og være der en stund, men det får bli en annen gang.

Vi kjørte hjem igjen uten stopp.

Ned i skoddehavet igjen.

Ned i steinverden.

Kyrne koser seg.

Mye trafikk i området for tiden.

Har ikke sett så mange turister siden Coronaen.

Her brukte vi å bade når jeg var barn.

Ei stor evje ved Rauma elv.

Vi var på Rema og handlet og der var det tjoka med folk.

Vi var nedom sentrum,  for vi trodde det var noen vi kjenner som campet der, men vi så ingen, så vi dro hjem.

Lettvint “middag'”. Fenalår og flatbrød.

Da var oppdraget gjennomført så langt.

I dag

 

Ikke bare har jeg tjenere og trenere, men jeg har gartner også.

Sånn er det å komme hjem.

 

Skodda ligger lang ned, tykk og grå.

Ikke mye fjell å se.

Vi drar på barnebarnbesøk og det var veldig moro å kle på bestemor.

 

Jeg hadde innmari lyst på egg og ansjos så da måtte vi innom butikken.

Det var tomt for gårdsegg fra eggleverandøren min i Isfjorden, så det ble butikkegg.

Hurra ferske gulrøtter, de er så gode.

Og vi ville ha jordbær og is til dessert.

Store gutt, nesten mann, snart 18 år, ville ha middag.

Da ble fisken jeg hadde tatt opp, liggende i kjøleskapet og det ble kebablomper i stedet.

Etter hvert ble det veldig fint ute.

Jeg fant frem boken jeg hadde som mål å lese ut.

Men har enda ikke begynt. Det ble kveldsmat men ikke lesing.

Nå har halve måneden gått og jeg er kun ferdig med tre bøker.

 

Og når jeg kom hjem, lå det 6 nye bøker i postkassa.

 

Gurimalla nå må jeg vaske vinduer.

Jeg fikk gartneren på besøk i dag.

Med gode råd angående plantene mine. Men jeg glemte å ta bilde.

Jeg har jo aldri styrt med slikt og i dag forstod jeg at det er viktig jeg ikke styrer mye med det også.

For det må pottes om og vannes og stelles og det må gjøres selv om kroppen min roper hvile.

Og da er det skummelt for det er fare for overdrivelse.

Men det er kjekt å ha litt.

Dette er paprikaplanter og gartneren sa at det var for trangt i drivhuset, så da tok jeg de inn.

 

Nå er det bare to tomatplanter igjen i drivhuset.

Ikke si noe ti henne, men jeg tror nok jeg kommer til å sette inn igjen noen.

De må da vel tåle å dele litt på plassen, ikke være så romfrekke?

Jeg skulle nok pottet om disse felleskjøpsplantene også, men jeg skal love deg at det blir ikke i dag.

Ikke i morgen heller.

Sjekk basilikumen. Den blir det bare mer og mer blader på.

Men jeg orker ikke mer i dag, den må vente til lørdag, for i morgen skal vi på tur.

Jeg potter om to tomatplanter som hadde vokst seg stor i auk-en.

 

Så sådde jeg salat i de to.

sitrongresset er fortsatt bitte lite. Det er jo mange uker siden jeg sådde.

Siden jeg har to koriander, tror jeg det må bli indisk en dag neste uke.

Denne chiliplanten stod sammen med tomatene men nå flyttet jeg den siden gartneren klagde på plassen.

Jeg visste ikke at det tok så lang tid før det ble modne tomater.

Korianderen skulle vært plukket, men den må bare stå et par dager til jeg får litt mer krefter igjen.

Men jeg plukket av toppene selv om jeg ikke vet om det skal gjøres, jeg bare innbiller meg det.

Nå er det mulig å sitte ute så nå skal jeg kose meg med boka mi.

Jeg skal sitte i ro og det er jeg god til, sier gubben. Ja, det er jeg heldigvis.

 

Gubben skraper vinduskarmer og skal male.

For å si det sånn så er det forskjell på tempo og effektivitet på herr og fru.

I dag

 

Men når jeg tenker meg om, når jeg har gartner, skal ikke vedkommende da gjøre jobben?

 

En litt lenger hjemtur enn vanlig

 


I går forlot vi Havreveien for denne gang.

 

Men vi dro ikke rett hjem.

Først kjørte vi til Halden for å levere stillas.

Åkrene har skiftet farge fra vi kom, nå blir de gulere.

Hestene koser seg ute.

 

Vi kjører gamleveien til Sverige.


Da er vi der.

Vi var på Maximat 8.30.

 

Kjerringa er i sitt ess. Handle, handle.

 

Deretter systembolaget og denne gangen hadde jeg med handlevogndingsen som Bodil fikk tak i.

Så tilbake igjen.

Da er vi der igjen.

Lurte på om vi hadde kjørt feil og kommet ned til Middelhavet.

Innom Havreveien, for å få med all bagasje og mat.

Da kjører vi hjem.

Vi forlater de store åkrene.

Kjører gjennom storbyen, uten at det er kø.

 

Så er vi klar for byene i Innlandet.

 

Mjøsa

Lillehammer

Vi har dostopp på Lillehammer men ikke tid til lunsjstopp.

Ei brødskive, ei smultbolle, ølpølse og potetgull er lunsjen.

Ute er der varmt så bra vi har AC.

Som et eventyr nærmer vi oss fjellene, ikledd blått og et nydelig lys.

Dalen blir trangere.

Her er det ikke plass til annet enn elv, vei og jernbane, ingen store åkre.

Fantastisk lys.

Solen holder lysshow over fjellene.

Er det party på Trollveggen ?

 

Isfjorden igjen.

Akkurat 12 timer fra vi startet.

Bilen må tømmes.

Var innom Rema og handlet litt. Blant annet reker og de var så ferske og fine.

Blir nok reker fredagskveld.

Vi planlegger en tur til Vågå på dagen og da kjøper vi oss sikkert noe mat.

Så må alt pakkes bort.

Masse ost, halloumi, feta, Brie og mozzarella.

serranoskinke kjøper jeg alltid, nesten billigere enn i Spania, ca kr 250,- pr kg.

Litt ølpølse og salami

Pizzabunner og kebablefser.

Bobler og bobler.

En kjølebag med andebryst, snitzel, nakkekoteletter , kylling

 

Masse bacon.

Og et tonn sjokolade så nå har jeg nok frem til jul.

 

 

Middagen ble rester fra grilling i Rakkestad.

Grønnsaker, potet og kjøtt ble frosset ned der og nå fikk de tine på hjemveien.

Så puttet jeg de i airfryer mens jeg lagret matvarer.

Så la jeg kjøttet på toppen de siste minuttene.

Middagen ble god men jeg var så sliten at jeg gumlet i meg, uten å,smake skikkelig.

Rart dette at maten smaker mindre når man er sliten.

 

Jeg var så sliten at jeg orket ikke en gang å ha av meg skoene.

Ikke før jeg kom meg opp i godstolen på rommet mitt.

Har mange småting som må ordnes, som planter, matplanlegging og lesing.

Mer om det i morgen.


Jeg skulle lese ut to bøker i dag, men har enda ikke lest en side.

Men det blir nok.

I dag

 

 

Kjerring til lufting

 

Er det snakk om kjøretur , er jeg som regel med.

I dag gikk turen til Ørje, ved svenskegrensa.

Jeg fikk tilbud om en 🇸🇪 tur, men tenk jeg takket nei.

Jeg gadd ikke å bære all maten inn i huset og så ut igjen i dag.

Og tenkte det var greit med gubben som bærer.


Fint hus.

 


Haldenkanalen går her.

https://www.visitoestfold.com/haldenkanalen/

8 mil. Sikkert en fantastisk tur.


Båtkafeen. Vi gikk ikke på kafé i dag for vi planla å kjøpe med baguetter hjem.

Koselig er det her.

Vi gikk også ned til slusene.

Ett av reisemålene mine er Panamakanalen.

Det er sluser der også, bare litt større format.

Huttetu, det er høyt ned.

 

Jeg synes de burde gjort noe med sikkerheten.

Rekkverkene var rett og slett dritskumle.

Se på de rekkverkene.

Rene idyllen.

Reker og hvitvin og en tur her, det hadde vært flott.

 


Ser ut som de har flere båter de planlegger å pusse opp.

Var nok viktig denne kanalen for noen år siden.

Dette bildet tok jeg for å glede gubben. Han elsker jo ved.


Heimat vi dro.

Uten baguetter for det hadde de ikke noe sted.

Åkre er fint, men ikke noe slår vann.

 

 

Men det er jo mest åkre her, så langt øyet kan se.

 


Da var vi hjemme igjen.

Enda har jeg ikke fått lest ut Arven.

Men nå er vi på vei hjem og da skal det leses.

Gleder meg til å pakke ut all maten jeg har kjøpt og kose meg med bøkene mine.

Neste tur blir Hellas i august.

Takknemlig er jeg.

I dag

Vi bygger

Vi bygger kan jeg vel ikke si, for jeg gjør jo ikke en dritt som vanlig.

Det jeg kan si er at jeg har hatt kontroll på været. Ja det har vært litt varmt på taket innimellom, men  ingen storm og regn, ikke noe som har hindret arbeidet. Så der har jeg gjort en god jobb, en svært viktig en også.

 

Men her blir det to soverom og garderobe.

Her i Rakkestad hvor de har katteskilt.

 

Alle de andre i huset derimot har jobbet.

Noen må jo ha jobben som unnasluntrer også.

Ikke har jeg lest så mye heller, så hvem vet hva jeg har gjort på.

Kun tre omtaler er det blitt.

Michaela von Kügelgen, Sommer på Villa Hilda

Marianne Cederwall, Det forlatte huset

 

Jeg har ikke kontroll på noe som helst, så til og med bildene kan komme litt hulter til bulder, i feil rekkefølge.

Noen har kontroll på kattene……tror hun selv ihvertfall.

 

 


Vegger kommer opp.

Sjokolade og bok. Det er tingen. Svigerdatters mareritt. Jeg stikker av med hennes favoritter, hihi

Ellen Gustavsen, Tålegrensen

 

 

Aldri fred å få for dronningen som fikk beskjed om å flytte seg så hun ikke fikk et materiallass i hodet.

 

Det gikk bra. Hodet er intakt. Helt god i hodet blir jeg nok aldri, når jeg ikke har blitt det til nå.

Jeg har gått noen turer, her var katten med også, men jeg kjenner at jeg må være forsiktig.

Kroppsverken og frostriene slår til innimellom.

Når vi er på ferie, går jeg jo mye i forhold til hjemme, men samtidig hviler jeg mye også.

Må hele tiden prøve litt, men ikke for mye.

 

Til glede for både meg og andre, hadde de i all hemmelighet rekvirert en tjener. Hun tok meg med på tur så de andre fikk avlastning.

En tur til Strømstad og Nordby ble det da. Og der var det så mange mennesker at det var ikke en handlevogn å oppdrive.

 

Stakkars naboer. Her bankes det fra morgen til kveld.

Men målet er tett tak før vi drar hjem.

 

Til og med jeg skjønner at det er viktig.

Kommer det mye regn og vind, vil det jo være svært ødeleggende.

Derfor, beklager naboer for at vi har forstyrret.

Vi drar i morgen.

 

Nå skal det bli tak.

 

Det er blitt noen turer til Halden, Sarpsborg og Slitu for å hente materialer.

Andre har det også travel, hmmm hmmm, kanskje ikke.

Et par runder for å kjøpe is.

Skal tro hvordan de vet hvordan alt skal gjøres?

 

Vel vel, bilder kan manipulere, men dette er faktisk ekte.

Jeg ble satt til tvangsarbeid.

Jeg måtte holde i ei fjøl, gud bedre, jeg tror det ble to til og med.

 

Heldigvis fikk jeg gå tilbake til viktigere oppgaver.

(ja jeg håper du leser det med humor, ikke tar alt jeg skriver bokstavelig)

Her måttejeg igjen rømme for nå sagde de så plankebitene føk rundt meg.

Til og med bikkja rømte.

 

Ferdig er det ikke, men har kommet langt på vel ei uke.

Nå er snart pappen på taket kommet.

 

Screenshot

I dag skal jeg ut på lufting her

Både kjerringa og bikkja må jo luftes.

I dag

Screenshot

Jeg rømmer

Det er litt styr når det bygges.

Dronninga sitter jo uten å gjøre en dritt hun.

Hun går mest i veien.

Hun her liker heller ikke alle de høye lydene.

Hun surmuler litt hun også og i går kveld rømte hun ned fra balkongen.

Vi må droppe vennebesøket i Sverige for de blir ikke ferdig med taket i dag.

De trenger morgendagen også.

Planen er derfor en Svinesundstur tidlig tirsdag morgen.

Handle mat klokka ni, deretter systembolaget klokka 10 og så setter vi kursen hjemover.

Jeg vil jo handle litt mat når jeg først er her og gubben vil ha mere øl.


For å få tiden til å gå lokket jeg med meg minstemann ved hjelp av ordet is.

 

Han strekker seg nemlig langt når det ordet blir sagt.

Han syklet og jeg gikk.

Det regnet i natt og var kaldt fra morgenen av, men nå er det fint igjen.

Litt usikker på hva den brannbilen gjør der.

Del av en utstilling kanskje.

 

Jeg skulle sikkert vært inne her en tur.

 

Epletre har de også, men de er ikke modne.

Men morellene er snart klare. Det vet skjora for den var ivrig.

Men den gjemmer seg i bildet.

Fremme ved målet. Nå blir det is.

 

Fruen er ganske fornøyd.

 

Det gjorde godt å gå seg en tur, men kroppen er sliten, så best å være forsiktig.

 

Det er ikke så lange turen.

En knapp km kanskje, en vei.

 

 

Ellen Gustavsen, Tålegrensen

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Tålegrensen var for meg spennende fra første til siste side.

Det var fordi jeg ikke ante sammenhengen. Hvor skal vi hen, hva ligger egentlig bak? Sidene flyr av gårde.

Fra omslaget:

Tålegrensen er en spenningsfylt psykologisk thriller med klimaendringer, sosial ulikhet og bygdeliv som et dystert bakteppe, og hvor vestlandsbygda blir en egen karakter. Dette er tredje bok om læreren Johanna Brekke og politimannen Lars Lukassen.

Når en død kvinne driver i land i Nordgulen, åpnes også et gammelt sår: Hva skjedde med Benjamin som forsvant for over tjue år siden?

Johanna Brekke har vendt tilbake til hjemstedet, og begynner å nøste i fortiden. Det blir tydelig at noen er villige til å gå langt for å beskytte sannheten.

https://lillasjel.blogg.no/ellen-gustavsen-talegrensen.html

 

Nå skal jeg fortsette på denne.

I dag.

Ellen Gustavsen, Tålegrensen

 

Ellen Gustavsen, Tålegrensen

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Tålegrensen var for meg spennende fra første til siste side.

Det var fordi jeg ikke ante sammenhengen. Hvor skal vi hen, hva ligger egentlig bak?

Jeg er vanligvis ikke så glad i psykologiske thrillere for jeg synes de lett blir forutsigbare og kjedelig, men det er ikke denne. Sidene flyr av gårde.

Og det er jo egentlig en krim, for det dukker opp et lik, det står på omslagsteksten så jeg røper ikke noe om jeg sier det.

Aktuelle temaer, både naturvernkonflikter og syke mennesker som ikke får den hjelpen de har behov for av helsevesenet. Vil Are finne faren sin og er Samuel den han sier han er?

 

 

Ellen G. Simensen, Tro meg når jeg lyver

Ellen G. Simensen, Den navnløse arven.

 


Fra omslaget:

Tålegrensen er en spenningsfylt psykologisk thriller med klimaendringer, sosial ulikhet og bygdeliv som et dystert bakteppe, og hvor vestlandsbygda blir en egen karakter. Dette er tredje bok om læreren Johanna Brekke og politimannen Lars Lukassen.

Når en død kvinne driver i land i Nordgulen, åpnes også et gammelt sår: Hva skjedde med Benjamin som forsvant for over tjue år siden?

Johanna Brekke har vendt tilbake til hjemstedet, og begynner å nøste i fortiden. Det blir tydelig at noen er villige til å gå langt for å beskytte sannheten.

Are har vokst opp uten en far. Han kjemper for å ta vare på både den syke moren og familiegården. Et unikt myrområde er truet av hytteutbygging. En hel bygd tvinges til å velge mellom natur, penger og lojalitet.

I en vestlandsbygd preget av tørke, naturvernkonflikter og gamle feider, avdekkes løgner og skjulte motiver og noen vil gjøre alt for å holde fortiden begravet.


A. Wisting, Familien Anker, Arven

Leseeksemplar fra Kagge forlag

 

Dette blir spennende. Helt ny norsk historisk serie.

Jeg har kommet i gang og dette er utrolig bra. Velskrevet og spennende og jeg gleder meg til å fortsette.

 

 

 

Fra omslaget:Arven er første bok i den historiske romanserien Familien Anker, en oppslukende fortelling om en av Norgeshistoriens mest innflytelsesrike familier og deres liv og skjebner i 1700-tallets Christiania.

I det ærverdige Paleet ved Christianias havn lever Karen Anker i sus og dus. Både huset og Karen utgjør et kraftsentrum for byens øverste elite. Men i det ektemannen dør brått, snus Karens liv på hodet. Ansvaret for familiens handelshus er med ett hennes. Tynget av sorg, er hun nødt til å holde hodet kaldt og handle raskt – for som kvinne, har hun en hard kamp mot byens maktmenn i vente.

Karen er desperat etter å få de egenrådige eldstesønnene hjem fra deres dannelsesreise i Europa. Så lenge de glimrer med sitt fravær, er hun nødt til å manøvrere hardt i et hensynsløst intrigespill. En handlekraftig kammerpike kan muligens komme til nytte – hvis hun er til å stole på. Om planene mislykkes, vil alt familien har bygget opp falle i grus.

Samtidig tennes en gnist fra fortiden når en mystisk musiker ankommer byen. Kan det være den samme mannen som fikk livet ødelagt for at Karens ære skulle reddes? Tanken på ham har aldri sluttet å hjemsøke henne. Nå står enda mer på spill

 

 

Rebecca Alexander, Nye sjanser på øya

Leseeksemplar fra Bonnier

 

Gleder meg til bok 5 i denne serien. Denne er en på senga bok for den har litt større bokstaver og derfor litt lettere å lese med litt dårlig lys.

De kan leses frittstående. Det er nye historier i hver bok, men du møter igjen noen av personene.

Det er ikke kjærlighetsromaner, men det er litt romantikk. Mest er det mennesker som søker etter sin historie, skape seg et godt liv, finne “hjem” på et vis. Hjertevarme bøker.

Det kommer en sjette bok.

Dette er bok 5. Jeg har lest alle de fire første.

Og jeg koser meg innmari med denne, både før og nå historiene. Nesten så jeg gleder meg til sengetid så jeg kan lese.

 

Rebecca Alexander, Arven fra øya

https://lillasjel.blogg.no/boker-lest-desember-24-nesten-12-boker.html

Rebecca Alexander, Drømmer fra øya

Rebecca Alexander, Hjem til øya

Fra omslaget:

Et nytt hjemsted og en ny sjanse …

Da Eleanor ankommer øya St. Brannock’s Island, håper hun å finne svarene hun har lett etter hele livet og kanskje spor etter familien hun aldri har kjent.

Øya tar imot henne med åpne armer. Det vil si alle unntatt den stae, men sjarmerende bonden Bruno. Han vil ikke ha noe av festivalen hun er kommet til øya for å arrangere, men bak et barsk ytre skjuler det seg et hjerte tynget av tap.

Da Eleanor oppdager at hun bor i huset der moren ble født, avdekker hun også historien om en bemerkelsesverdig kvinne som under krigen risikerte alt for kjærligheten og for å beskytte øya.

 

Lesestabel juli 26, Lett blandet

Michaela von Kügelgen, Sommer på Villa Hilda

Marianne Cederwall, Det forlatte huset

 

 

2026:

Bøker lest januar 2026, 8 bøker

Bøker lest februar og mars, 13 bøker

Bøker lest i april

Bøker lest mai og juni 26, 17 bøker ++

 

Oversikt over leste bøker 2025

De 12 bøkene jeg likte best i 2025

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Enda en dag i solskinnet


I går fikk jeg være med på tur igjen.

Vi skulle til Slitu denne gang, ca 20 min hver vei.

Det er jo fint.

Selv om jeg ville nok savnet sjøen, tror jeg.


Se vann. Fint ja.

Det er godt å få lufte seg litt.

 

Innom Biltema

 

Og Obs.

Bare småjentene som ikke har fått feriepenger enda, men jeg går ut fra at disse blir populære.

Tixie ville gå lufteturen sin.

Og denne satt og overvåket.

Den lunsjen din så god ut, sier Tixie.

 

Jeg holder på denne og den er innmari bra. Velskrevet og spennende.

Det blir for lite lest med meg.

Men slik er det når jeg roter bort tiden på å spille.

 

Men denne er lest. Den var utrolig spennende. Venter på omtale.

 


Disse har jeg lest.

Michaela von Kügelgen, Sommer på Villa Hilda

Marianne Cederwall, Det forlatte huset

Denne koser jeg meg med på senga.

 

Nå skal jeg kose meg med is og bok.

I dag