Dette er ord tatt ned fra en mor. Ta kontakt hvis du ønsker ord, enten personlige til deg selv eller fra noen som har gått bort. Jeg kan aldri gi garanti or at alt stemmer, jeg skriver kun det som kommer til meg.
Noen ord fra meg ønsker du
Det skal du få fra dypet av mitt hjerte, du min kjære
Selv om du vet at jeg snakket ikke mest eller høyest
Jeg var mest glad i stillheten og lyden av småfuglene som sang rundt meg
Og jeg hatet høye stemmer og ufred
Der er vi ganske lik du og jeg
Men nettopp derfor bærer vi det heller inni oss, noe som heller ikke er av det gode bestandig
Jeg ser nå at jeg burde nok tatt til motmæle til tider
Det var feil å tie, for da ga jeg egentlig samtykke til det jeg var imot
Og du var en av de jeg burde stått mer opp for
Du ble ikke bestandig rettferdig behandlet
Og du var ikke lite sint innimellom, når du ikke fikk lov det de andre fikk
Og det var ikke sant alt som ble sagt
Og i og med at jeg visste det, burde jeg tatt deg i forsvar
Det angrer jeg på
Samtidig ser jeg at det har formet deg til det fine mennesket du er i dag
Det har gitt deg styrke og du er svært modig
Ja modig har du alltid vært, aldri redd for å trå ut i det ukjente
Ikke latt deg holde tilbake av de som ikke tror du kan
Egentlig har også jeg det inni meg, men jeg stengte det inne
Jeg holdt det tilbake og med det ble jeg en annen versjon av meg selv enn det jeg kunne ha vært
Ofte kunne jeg se at ting kunne vært gjort på en annen måte
Også praktiske ting som mennene tok seg av og jeg så de kunne gjort annerledes
Men jeg sa ikke noe
Ikke det at det ville hjulpet, for de ville uansett ikke hørt på meg
Men dette gjorde at jeg nok ble tausere enn jeg burde vært
Du var slik du også som barn, du ble holdt tilbake, men heldigvis bestemte du deg for at nok er nok, og tok til motmæle
Og du er blitt sterkere og sterkere med årene, mer og mer trygg på deg selv og jeg er så stolt av deg
Mye av det du gjør og det du kan, får andre til å føle seg uvitende i visse situasjoner
Enda møter du noen som gjerne ville sette deg på plass, men nå står du mye sterkere i deg selv og det skal mer til for at du faller
Men jeg ser at enda stikker det litt i deg, dette at du ikke skal stikke hodet for mye frem
Bry deg ikke om dem, la dem bare få gneldre
Hør at jeg står står bak deg og ler, når det skjer
Vi hadde et godt forhold du og jeg
Jeg tror du forstod hvorfor jeg ikke alltid klarte å ta deg i forsvar, så du dømte meg aldri
Vi arbeidet ofte sammen, en liten og en stor
Vi var samstemte og lavmælte og da hadde vi det godt
Mest av alt likte vi bakingen når vi kunne kose oss sammen etterpå, bare vi to
Og så blomstene, ja du var nå med, men de var nok mer mine hjertebarn enn dine
Men det var aldri nei i din munn når jeg ba om hjelp
Du og jeg, en liten og en stor
Så flyttet du ut og savnet for meg ble stort og jeg følte meg litt forlatt
Kanskje ga jeg deg følelsen av at du hadde sviktet meg
Jeg ser det nå i ettertid
Jeg ville nok helst hatt deg der hele tiden, som om jeg ikke var helt hel når du ikke var der
Det var ingen som kunne erstatte det du var for meg
Du hadde en egen plass i hjertet mitt selv om det kanskje føles urettferdig for de andre
Men nå er det viktig at du husker kun det gode
Ikke fortsett å gjøre ting du egentlig ikke er så glad i, på grunn av meg
Du skal være deg selv, fylle dagene dine med glede
Det er travelt nok om du ikke skal ha dårlig samvittighet for alt det gamle
Da har jeg klart å gi deg noen ord jeg håper vil føles riktig inni deg
Slutt fred med de som ikke vet bedre, er er ord jeg også kan gi deg
Men samtidig hold ikke alt inne slik jeg gjorde
Og tenk på meg når du gjør ting vi brukte å gjøre sammen
Da kan du kjenne nærværet mitt fortsatt
Rett deg opp i skuldrene, hold blikket fremover og vær stolt av den du er
Det skal du vite at jeg er, kjæreste deg
