Da griner jeg igjen.

Ja, det er ikke noe galt.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Jeg er jo så lettrørt.

Og nå griner jeg når jeg ser Kompani Lauritzen.

Når de mestrer, da griner jeg.

Når de får tilbakemelding, da griner jeg.

Jeg ser det lyser i øynene på de ungdommene.

De er så vakre alle som en.

Og jeg griner fordi jeg vet at jeg har fullført et helt kompani gjennom livet for meg selv.

Ja, ikke er jeg helt ferdig.

Innimellom er jeg fortsatt litt motløs, lett fordømmende og negativ.

Men gud bedre hvor annerledes jeg er blitt.

Nå har jeg lært meg at det jeg har fokus på, det vokser.

Enten det er positivitet eller tro på meg selv.

Er jeg irritert på noe og helt fri er jeg slettes ikke, ja da trekker jeg ned både meg selv og de som er rundt meg.

Jeg er et følelsesmenneske så jeg svinger lett høyt og lavt.

For å skape dagene gode, er det viktig å holde humøret oppe.

Jeg har også anerkjent hele meg.

Jaja, nesten hele meg ihvertfall. Litt er det igjen.

Fra å ikke ville vises på bilder, har jeg nå livesendinger usminket, akkurat som jeg er, den dagen.

Kanskje skal jeg snakke om dette i en sending en dag.

Vi må bare få lov til å være oss selv, akkurat som vi er.

Hvis noen ikke vil ha meg som jeg er, ja da får de la være.

Jeg kan ikke være noen annen.

Jeg prøvde i mange år, men ble bare ulykkelig.

Og dette med å behandle seg selv som man behandler sine venner.

Godta at man er ikke perfekt.

Det er ikke noe mål for ingen er dette.

Vi ser gjerne det positive i alle andre, hvor flinke de er og så ser vi alt vi selv ikke kan eller er.

Det er egentlig helt skrullete, ikke sant?

Men da er vi enige da?

Ha fokus på det gode i både deg selv og andre.

Det gjør livet ditt så mye bedre.

I dag