Har du det?

En favorittkopp eller krus

Et der kaffen eller teen smaker ekstra godt?

Jeg har mange.

På bildet ser du nesten alle.

Det var vel en i oppvaskmaskinen også.

Så tenker du vel, hva vil hun nå da?

Ka svarten er det å si om noen gamle krus?

 

Jo det skal jeg si deg nå.

Vi mennesker har så lett for å gå i gamle spor.

Vi vil ha det gamle og trauste.

Ofte vet vi at det gagner oss ikke, men så kommer vi ikke i gang med noe nytt.

Det er ganske logisk, for hjernen liker å tråkke om og om igjen i de samme sporene.

Det krever en del av oss å skulle endre noe.

Men hvis du vil ha utvikling, må du gjøre en innsats.

 

Ofte skal det veldig lite til for å komme i gang.

Dette har jeg skrevet om flere ganger tidligere.

Det er et tema som kommer igjen og igjen.

Slik som når jeg skulle finne meg en kopp til morgenkaffen.

Da sa en stemme inni meg: Ta en annen kopp.

Gå ikke hele tiden for det samme.

Ofte skal det så lite til for å starte en ny prosess.

Alt er nemlig energi og det nye har en energi som er forfriskende.

 

Det kan høres rart ut, men det føles inspirerende å gjøre noe annerledes.

Hvis du ser for deg hjernen din.

Der er det mange stier du har tråkket på hele livet..

Du vet at du burde lage et nytt mønster der.

Hjernen handler jo automatisk etter gamle mønstre.

Ved å gjøre små ting annerledes, vi vi begynne å rydde vei til en ny sti.

En annen kopp å drikke kaffen av kan høres tåpelig ut.

Men jeg garanterer deg at hver gang du tar en sup av den andre koppen, vil hjernen din reagere med undring.

Sitt gjerne i en annen stol også.

Ha et annet pålegg på brødskiva til frokost.

Lag noe nytt til middag, det må ikke være avansert, bare litt annerledes enn du bruker.

Nå forandrer lyset seg ute, vi går mot vår.

Det hjelper også på for inspirasjon til endring.

Så ta på deg forskerhatten, prøv noe nytt.

Jeg kjøpte meg like godt nytt servise jeg, men du trenger ikke å gå så drastisk til verks.

Du vet jeg er jo bestandig litt gal.

Og jeg trives med å være det.

Nå skal jeg tekste noen nye Lillasjelbilder.

I dag

 

 

Alle har tunge dager fra tid til annen

Noen har tøffe tider og tøffe kamper å gå igjennom

Andre kan ha mindre men likevel blir vel ingen forskånet for å kjenne på det mørke og tunge i oss

Livet er ikke bestandig solskinn og glede

 

Mange blir provosert når man snakker om positiv tenking

De tror at man skal gå rundt som et glansbilde av solskinn og lykke

Det er ikke sånn det fungerer

Skal man se positivt på livet, må man tillate seg å smake på smerten også

Man blir sinna, irritert, såret, redd, frustrert, ja alle de såre følelsene

Hadde vi ikke hatt de, da hadde vi jo vært en maskin

 

Hemmeligheten er at man må få ut det som ikke er godt

Man kan skrike høyt av frustrasjon

Banne av sinne

Gråte av bekymring og fortvilelse og frykt

Kanskje bruke pennen og skrive ut frustrasjonen

Snakke med en venn kan være godt

Alle løsninger man selv er fortrolig med, er kjempefint

Man skal ikke brenne inne med ting

Man skal ikke klikke på “lagre som” knappen og på den måten lagre smerten i kroppen

Kjenn på den, anerkjenn det du føler og så kaster du det

Uansett hvor vondt en har det, letter det hvis en får det ut

 

Det er ikke sikkert vi får bort det som er vondt fordi om vi får det ut

Det er mye vi ikke har herredømme over

Det blir imidlertid lettere å takle det

Lettere å finne løsningerr til hvordan en skal holde ut

Man finner ny styrke til å fortsette

For de lettere tingene, kan de virke som bagateller når man får blåst de ut

Man kjenner seg sterkere

Man ser lysere på livet igjen

 

Vi har fått alle disse følelsene som rir kroppen vår som en mare

De som vi kan lagre på er de gode

De kan vi lagre  og ta frem og  nyte når vi ønsker

Mange har dårlig samvittighet for å ta være på seg selv, være litt egoistisk

Det er ikke egoisme å ta vare på seg selv

Hvis man steller godt med seg selv, da har man så mye mer å gi

Hvis man hele tiden tyner sin egen kropp og sine egne følelser, vil det og gå utover de rundt en

Tillat deg å la de vonde følelsene få utløp

De er en del av det å være menneske

De er en del av deg

Man skal ikke ha dårlig samvittighet om man ikke skinner som en sol til enhver tid

Det er sånn å være menneske

Bare ikke bruk lagre knappen, få ut frustrasjonen

I dag

Har du i disse tider lettere til tårer
føler en sorg inden i
modløshed el tristhed

så bare vær i det
lad det flyde
uden at søge forklaringer

der bliver frigivet en mængde mørke, sorg
både individuelt og universelt
og for hele Moder Jord

så er du een af dem
der hjælper i denne forløsning
ja så bare vær
og giv slip

lad tårerne flyde
og lyset vil hurtigere vinde indpas igen

du er stadig dit indre smukke lys
og udvidelsen sker også i denne proces
et stort hjertekram herfra

-Camillia Rosendal

Shilpi Somaya Gowda, Vi var en familie

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg kjøpte i sin tid Indias datter, e-bok, av samme forfatter. Den var det en feil på, så den hoppet over sider med mere. Jeg prøvde å klage men fikk aldri svar, mange år siden. Så kjøpte jeg pocketboken for jeg har jo sett alle de fine omtalene, men den står i hylla ulest. Jeg får lese denne først og så lese Indias datter senere.

 

Reasearchen min glimret ved sitt fravær når jeg valgte denne romanen. Jeg gikk bare ut fra at handlingen var fra India, men det var den slett ikke. Vi skal til California. Ikke var den fra mange år tilbake heller. Og på toppen av det hele, hadde den samme tema som den forrige boken jeg leste, Sommernatten. Sorg. Jeg lurte derfor er øyeblikk om jeg skulle legge den på vent, at det var nok tragedier liksom, men er glad jeg ikke gjorde det, for dette synes jeg var en god roman.

Tittelen er treffende. Vi var en familie. Så kom sorgen og river familien i fillebiter. De takler sorgen på hver sin måte og de driver fra hverandre i helt ulike retninger. De gjør alt for å døyve skyldfølelse og savn.

Dette er en bok jeg gjerne anbefaler.

 

 

Fra forfatteren bak den internasjonale bestselgeren Indias datter

En uforglemmelig og gripende fortelling om en familie som går i oppløsning etter en tragedie.

Familien Olander er et premieeksempel på en lykkelig kjernefamilie i en globalisert verden. Indiske Jaya og amerikanske Keith møttes i London som unge, og sammen har de skapt et drømmehjem i solfylte California. Deres solide ekteskap bygger på trygge, felles verdier og en sterk kjærlighet for de to barna, Karina og Prem.

Men verken kjærlighet eller velstand kan beskytte dem mot tragedien som plutselig inntreffer. Snart går de hver sin vei i stedet for i samme retning. Jaya søker mot det spirituelle, Keith drukner seg i arbeid. Datteren Karina retter fokuset mot sin egen fremtid og selvstendighet, men vakler voldsomt på veien. Og lille Prem er et hjelpeløst vitne til at hans elskede familie er i ferd med å gå fullstendig til grunne.

Vi var en familie er en inderlig skildring av fire individer som desperat forsøker å finne veien fra en smertefull fortid til en håpefull fremtid.

 

Nå leser jeg:

Marjan Kamali, Den lille papirhandelen

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Ja en bok med dame med ryggen til, som jeg vet mange skyr unna fordi de tror det er dårlige bøker, men jeg vet at det er mange sterke historier som kan skjule seg bak et “lett” omslag så jeg krysser fingrene.

 

 

Teheran, 1953. Det er urolige tider, men tenåringsjenta Roya føler seg alltid trygg i den støvete, lille papirhandelen til Mr. Fakhri, overfylt som den er med fyllepenner, skinnende blekkflasker og tykke bunker med mykt skrivepapir.

Når Mr. Fakhri introduserer Roya for den unge, vakre Bahman, forelsker hun seg med det samme. Bahman har en sterk rettferdighetssans og en brennende kjærlighet for Rumis poesi. Den lille papirbutikken blir deres faste møtested.

De forlover seg noen få måneder senere, men en dag bryter det ut opptøyer i Teheran, og i tumultene forsvinner Bahman. Roya leter desperat etter ham i dager og uker, men til ingen nytte. Etter hvert må hun innse at hun trolig aldri vil se ham igjen.

Mer enn seksti år senere treffer Roya tilfeldigvis Bahmansønn, og han forteller henne hvor faren befinner seg. Endelig får hun anledning til å stille ham de spørsmålene hun har balet med i over et halvt århundre: Hvorfor forsvant han? Hvor har han vært i alle disse årene? Og hvordan klarte han å glemme henne så lett?

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Februar:

 

 

2021 er klar, tema Dramatiske romaner og feelgood, fra hele verden

Kiley Reid, Litt av en tid 

Christy Lefteri, Birøkteren fra Aleppo

Jesmyn Ward, Menn vi høstet

Martha Hall Kelly, Syrinpikene 

Sofia Lundberg, Eiketreet

David Ärlemalm, Litt død rundt øynene

Gabi Gleichmann, Aurelia

Chanel Cleeton, Da vi forlot Cuba

Kristin Hannah, Sommernatten

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

 

 

 

Noen dager føles annerledes

Jeg er et følelsesmenneske

Jeg suger inn inntrykk, analyserer og føler

Noen ganger blir det altfor mye av disse følelsene

De spiser deg nesten opp med hud og hår fra tid til annen

Når man jobber med å åpne opp spirituelt, svinger energiene veldig

Ihvertfall for meg

Noen dager svever jeg rundt i energiene hele dagen

Opplevelsene står i kø

Det er så stort at det er nesten så man ikke kan tro at det er sant

Og så kommer en periode der det liksom føles tomt

Det er som om man har mistet kontakten på et vis

Man føler seg litt forlatt, litt snytt, litt alene

Man blir rastløs, ventende, hvorfor skjer det ikke noe

 

Forrige uke var en slik uke

Jeg gikk bare rundt og surret,  fant ikke fred inni meg, rastløs og urolig

Her en dag våknet jeg, stod opp og tenkte: I dag er alt annerledes

Hva er annerledes, nei det vet jeg ikke ,men noe har hendt

Noe godt noe

Jeg fylles av forventning og glede

Nå går jeg nye tider i møte

Jobben er gjort og jeg skal videre

Hvilken jobb, det vet jeg ikke, det føles jo ikke sånn her man går og suller.

 

Du skal over i en ny tid,

Du har jobbet hardt

Du har vært ærlig med deg selv, du har gått på trynet og du har vokst

Du har vokst sjelelig, hjertet ditt gleder seg

Du har vært modig

Helledussan for et mot du nå viser, nå er du ikke redd lenger

Du er ikke redd for hva andre skal si

Du er ikke redd for ikke å være bra nok

Nå står du fjellstøtt som den personen du er

Du har turd å komme frem

Ja ikke det at det heretter vil bli enkelt

Så langt i fra

Du vil få oppgaver som overgår din forstand

Du vil riste på hodet og si at nå orker jeg ikke mer

Dette vil jeg ikke

Du vil gråte dine bitre tårer og føle at styrken din er borte som et lite vindpust i sivet

Det er den ikke

Det er mye du ikke vet, og du skal heller ikke vite

Du må bare stole på at det blir riktig

Du skal få den energien du trenger til de oppgavene du skal ha

Du skal ikkve være redd

Du er ikke alene

Du skal ri  mange stormer av før du tar fatt på veien tilbake til stjernene

Dette er en annerledes dag

Det er en ny dag

Det som har vært er forbi og vil ikke komme tilbake

Det heter fortid

Du er nå klar for fremtiden

I dag

 

It is better to light candles
than to curse the darkness.
It is better to plant seeds
than to accuse the earth.
The world needs all of our power
and love and energy,
and each of us has something that we can give.
The trick is to find it and use it,
to find it and give it away.
So there will always be more.
We can be lights for each other,
and through each other’s illumination
we will see the way.
Each of us is a seed,
a silent promise,
and it is always spring.

Det er bedre å tenne lys, enn å forbanne mørke

Det er bedre å så frø enn å fordømme jorden

Verden trenger vår styrke og kjærlighet og energi og hver og en av oss har noe vi kan gi

Trikset er å finne hva det er og bruke det, å finne det for å gi det videre, så det vil formere seg og ble mer

Vi kan være lys for hverandre, og på den måten lyse opp for hverandre så vi kan se veien

Hver og en av oss er et frø, et stille løfte og det vil bestandig være  vår

Fritt oversatt Mariann

 

Kjære menneskebarn

Av lys er du kommet til jorden for å erfare

Erfaringene du  skal tilegne deg er ikke bestandig av den lette sorten

Ingen ting  lærer du av det som er smertefritt og enkelt

Det er av smerte du lærer

Det er smerte som gir deg styrke

Likevel vil du gjerne være forskånet for den smerten

Den kan være vond

Å komme fra lys og kjærlighet ned til jorden kan være tøft

Det kan være for tøft for enkelte

Det er mye mørke på jorden i dag

Det merkes på kroppen

Mange sliter med tunge energier som rir kroppen som en mare

Det er ikke bare lyst og lett rundt en sliten menneskekropp

Det kan være tungt og trist og grått

 

Ved å velge å være et lys, kan du og tenne et lys for andre

Det er ikke bestandig så mye som skal til

Et smil, et vennlig ord, en hilsen ,en klem eller en god tanke

Ikke undervurder tankene dine

De har mer styrke enn du tror

En tanke er energier i bevegelse

De manifesterer seg

De utvider seg som ringer i vann

De når farvann du aldri kunne tenkte deg at du skulle nå

Ikke undervurder deg selv

Du kan være et lys

Du kan vise veien i mørket for andre som har gått seg bort

Du vet ikke hvor de skal, men du kan holde lyset for dem mens de leter etter veien

Har de gått seg bort, kan du gi dem et rolig rom der de kan hvile og hente styrke, til de er klar for å ta fatt på veien igjen

Ikke undervurder lyset ditt

Selv en bitteliten flamme kan lyse opp når det er helt mørkt som natten rundt deg

Ikke undervurder lyset ditt

Gi det næring, gi det styrke, vær en veiviser

Og se der kommer flere lys

Sammen er dere sterke

Sammen vil dere finne frem

I dag

 

Ja, nå mener jeg ikke at dere skal svare noe på det, for det er ikke det jeg er ute etter

En del av de som leser bloggen min tror at jeg er det jeg skriver

Jo, en del er jo det, det som handler om meg selv

Men det er faktisk ikke bestandig jeg ser meg selv heller

Av og til har man skjulte agendaer man ikke ser

Greier du ærlig og oppriktig å se deg selv

Jeg gjør det ikke

Noen ganger må jeg innse at jeg er ute etter noe som jeg ikke så i utgangspunktet

Jeg trodde egentlig at jeg var ferdig med den tiden i livet hvor jeg higet etter oppmerksomhet

Men er jeg det

Jeg likte å spille revy

Jeg likte å høre folk i salen le av det jeg gjorde

Jeg elsker å få positiv oppmerksomhet etterpå, at jeg hadde gjort det bra

Man håper på bilde i avisen med gode tilbakemeldinger

Er jeg da ferdig med å elske oppmerksomhet

Stikk fingeren i jorda frue

Og så er det blogging

Når du blogger, håper du vel at noen skal lese det du skriver

Du kan jo si at du gjør det for egen del og noen gjør kanskje det

Jeg må innrømme at jeg håper noen leser det jeg skriver

Jeg stoler på at det jeg skriver er ment å være for den som plukker det opp

Noen venner av meg tror jeg forventer at de skal lese det jeg skriver

Men hvorfor i all verden skulle jeg forvente det

Jeg kan da ikke pålegge noen å lese noe som helst

Jeg liker de vennene jeg har som sier at de gidder ikke lese det, for ikke er de interessert i det jeg skriver og ikke orker de at jeg skal være så formanende

Da vet jeg at de er ærlige

Jeg er ikke ute etter at alle skal være enig med meg

Jeg håper å inspirere noen til å tenke selv

Jeg har masse ord og masse formaninger

Jeg er belærende og kritisk

Det betyr slett ikke at jeg er alt det jeg skriver om eller greier alt

Jeg gjør ikke alt perfekt

Det kan de skrive under på alle som har meg rundt seg real life

 

Det var en som  var så skuffet over meg, for jeg var ikke sånn som han trodde

Han trodde jeg var så medmenneskelig og snill og god

Jeg skriver jo så mye fint

Jeg måtte vel forstå hvordan han hadde det

Hvor feil kan man ta

Stakkar hvor skuffet han ble

Hvis det er flere som tror jeg er bare snill og god, så må jeg nok skuffe dere

Jo da, jeg kan nok være snill, men jeg kan også være en bitch

Jeg er som enhver annet menneske som går i to sko

Jeg har mine svake og mine sterke sider

Noen ganger har jeg rett

Noen ganger har jeg feil

Det betyr ikke at jeg ikke ser hvordan ting burde vært gjort

Jeg kan bruke masse ord og tanker for å betrakte ting for å se hvordan ting henger sammen

Hvordan vi mennesker reagerer i ulike situasjoner

Hvorfor reagerer du når jeg sier bø med å blir redd,  mens kompisen din ler

Jo, dere har forskjellig bakgrunn og forskjellige opplevelser som former dere

Det har vi alle

 

Ja, jeg har nok ordene

Mange ganger har jeg så mange ord at de kveler folk

Ofte kan jeg vite hvordan ting bør gjøres ideelt sett

Men jeg forventer ikke at noen skal klare å gjøre alt perfekt

Jeg forventer faktisk ikke noe av noen

Det kan ingen

Tror dere virkelig at de store guruene som alle ser opp til, er noen engler hjemme hos barn og ektefelle

Nope, det er de nok ikke

Mange higer etter å møte kjendiser, ser opp til dem som guder

Ja, tror dere de er så mye hyggeligere enn oss andre

De går igjennom skilsmisser og er utro og oppfører seg dritt innimellom de også, akkurat som oss andre

De er mennesker som deg og meg

Greier du å se deg selv?

I dag

Kristin Hannah, Sommernatten

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

 

Enda en Kristin Hannah bok. Tenk å kunne ligget på en solseng på Gran Canaria nå med sprudlende i glasset, gode venner, sol og varme og en Kristin Hannah nok. Sukk, godstolen hjemme får duge enn så lenge.

Dette er roman nummer to av Hannah denne måned. Den første, Søstre for alltid, fikk ikke egen omtale. Jeg er egentlig skuffet fordi de første Kristin Hannah bøkene jeg leste, traff midt i blinken for meg.

Kristin Hannah, Nattergalen

Kristin Hannah, Det store ødet

 

De to her føler jeg kunne vært veldig gode romaner, men det blir for mye pjatt. Hvorfor skal jeg vite hvor mange spisestuestoler hovedpersonen har eller hvilket kjøleskap og hvordan det ser ut på en kafé der de spiser lunsj. Det er som om de må opp i et visst sideantall, ca 450. Det gjør faktisk ikke bøkene bedre for meg at de må ha med en masse detaljer og samme situasjon om og om igjen, for å fylle ut sidene. De beste forfatterene er de som holder oss på tå hev hele boken.

Når så jeg har fått liret ut av meg den klagen, over til Sommernatten. De første sidene, yes dette er en bok for meg. Så kom 150 sider med dating og forelskelser og det jeg kaller pjatt. Selvfølgelig må en del være med for historien sin skyld, men denne delen kunne vært kortere.

Så skjer det noe og plutselig kommer vi til den egentlige historien. Dette er også noe jeg innbiller meg. En forfatter har en ide og skriver glimrende den delen,men så må noe fylles inn for å få en hel historie og det er da det butter i og for meg.

For resten av romanen var veldig bra. Jeg sippet og grein litt og snytte ut lommetørkleet og måtte bare lese ferdig, selv om jeg egentlig skulle sovet.

Hvis bare første del hadde vært skjerpet, hadde dette vært en topp bok for meg.

Men husk, dette er min mening. Jeg vet at mange elsker romantikk og ikke vil ha så mye drama, så det kan være at de da liker godt den første delen.

 

 

 

Jude er vant til å sette barnas behov foran sine egne, og tvillingene Mia og Zack er blitt oppvakte og fornøyde tenåringer. Da de blir kjent med foreldreløse Lexi, er ingen mer støttende til det enn Jude.
Lexi har hatt en vanskelig oppvekst, og vennskapet med Mia betyr alt for henne. Så forelsker hun seg i Zack, og de tre blir uadskillelige. Men det siste året på high school bringer med seg uventede farer, og en sommernatt blir Judes største frykt til virkelighet: Det skjer en ulykke.

Sommernatten er en levende, følelsesmessig sterk roman, som stiller viktige spørsmål om morsrollen, tap, identitet og tilgivelse. Det er en utsøkt, gripende roman som snakker til alle kvinner om det som betyr mest i livet.

 

Shilpi Somaya Gowda, Vi var en familie

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg kjøpte i sin tid Indias datter, e-bok, av samme forfatter. Den var det en feil på, så den hoppet over sider med mere. Jeg prøvde å klage men fikk aldri svar, mange år siden. Så kjøpte jeg pocketboken,  for jeg har jo sett alle de fine omtalene, men den står i hylla ulest. Jeg får lese denne først og så lese Indias datter senere.

 

 

Fra forfatteren bak den internasjonale bestselgeren Indias datter

En uforglemmelig og gripende fortelling om en familie som går i oppløsning etter en tragedie.

Familien Olander er et premieeksempel på en lykkelig kjernefamilie i en globalisert verden. Indiske Jaya og amerikanske Keith møttes i London som unge, og sammen har de skapt et drømmehjem i solfylte California. Deres solide ekteskap bygger på trygge, felles verdier og en sterk kjærlighet for de to barna, Karina og Prem.

Men verken kjærlighet eller velstand kan beskytte dem mot tragedien som plutselig inntreffer. Snart går de hver sin vei i stedet for i samme retning. Jaya søker mot det spirituelle, Keith drukner seg i arbeid. Datteren Karina retter fokuset mot sin egen fremtid og selvstendighet, men vakler voldsomt på veien. Og lille Prem er et hjelpeløst vitne til at hans elskede familie er i ferd med å gå fullstendig til grunne.

Vi var en familie er en inderlig skildring av fire individer som desperat forsøker å finne veien fra en smertefull fortid til en håpefull fremtid.

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Februar:

 

 

2021 er klar, tema Dramatiske romaner og feelgood, fra hele verden

Kiley Reid, Litt av en tid 

Christy Lefteri, Birøkteren fra Aleppo

Jesmyn Ward, Menn vi høstet

Martha Hall Kelly, Syrinpikene 

Sofia Lundberg, Eiketreet

David Ärlemalm, Litt død rundt øynene

Gabi Gleichmann, Aurelia

Chanel Cleeton, Da vi forlot Cuba

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Velvel, klokka er blitt 12.

Jeg har vært oppe siden ni, men fortsatt er kroppen sur og grinete.

Den vil ikke helt våkne i dag.

Det er da jeg må gi den medisin.

Og den medisinen er gratis og uten bivirkninger.

 

Jeg gir den en liten meditasjon.

Det roer systemet og gir en god mental boost.

Jeg trenger ingen hjelpemidler.

Jeg bare lukker øynene noen minutter.

Tankene som kommer sender jeg bare videre.

Senere, sier jeg, dere kan komme igjen senere, hvis det er nødvendig.

Jeg konsentrerer meg om hvilke farger ser jeg med øynene lukket.

5~10 minutter gjør underverker.

 

Den neste medisinen er å gi meg selv små gleder.

Jeg må nemlig gjøre denne jobben selv.

Ingen kommer og slenger gleder i fanget mitt.

Jo litt gjør de jo det, fine meldinger foreksempel.

Men de kan jeg jo ikke fikse selv.

Og jeg kan glede meg over at gubben kommer hjem i dag.

Og glede meg over at jeg faktisk gleder meg hver torsdag.

Jeg får også en liten, holder på å bli stor, middagsgjest i dag.

Det gir stor glede.

 

De små gledene kan være at hurra jeg kom meg gjennom et vanskelig brett på Candy Crush.

Ja det er tilfeldig da, men heldig at det skjedde nå, for det skaper en liten innvendig jubel.

Og så bruker jeg den medisinen som gir meg glede hver dag.

Jeg har begynt å planlegge mars nemlig og april og litt mai og juli, ikke juni, hmmm

Hvilket tema jeg skal ha og hvilke bøker passer til temaet.

Ja ikke fordi det må bli som jeg planlegger, kun fordi forventningene booster hjernen min.

Jeg skaper de gode hormonene som beroliger og løfter.

For ikke å forglemme dagens episode av MasterChef Australia.

Jeg gleder meg hver eneste dag fra mandag til fredag.

 

Dette er små gleder i hverdagen for meg.

Små, men de er ikke uten betydning.

Nei de er faktisk svært svært betydningsfulle.

De løfter en lettere nedstemt kropp.

Det må ikke være de store begivenhetene.

Finn dine egne små lykkepiller.

I dag

 

Sommernatten leste jeg i går, omtale kommer. Vi var en familie skal jeg lese i dag.

Jeg har lest mye denne måneden og de som opprinnelige stod som ekstra, la jeg nå inn i stabelen. Jeg har også lagt inn Amanda Prowse, Theo, hvis jeg skulle komme så langt, for nå kommer snart den tredje i trilogien, Kitty.
Amanda Prowse, Anna

Chanel Cleeton, Da vi forlot Cuba

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Dette er en oppfølger til en bok jeg likte godt.

Chanel Cleeton, Neste år i Havanna

Den første boken var utrolig spennende og lærerik og det håpte jeg denne vil være også.

Jeg likte denne også, men den var på langt nær så bra som den første. For andre derimot, kan det være at de liker denne bedre. Her var det mindre historie og heller mer kjærlighetshistorie. Hovedpersonen Beatriz nekter å være som forventes av henne, bli gift og kun til pynt, så hun blir spion for CIA.
Jeg kunne dog tenkt meg å høre mer om oppdragene hennes og mindre om elskeren.  Men tror nok mange vil finne denne romanen spennende hvis de liker underholdningsbøker.

 

 

Florida, 1960: En ung og vakker cubaner i eksil er villig til å risikere livet for å få landet sitt tilbake.

Beatriz Perez mistet alt til den cubanske revolusjonen – familien, folket sitt, landet sitt. Hun blir rekruttert av CIA til å infiltrere Fidel Castros innerste sirkel, og blir dratt inn i en spionverden som er både fascinerende og farlig. Beatriz er oppslukt av hevntanker og trangen til å ta tilbake det livet hun har mistet.

Mens den kalde krigen strammer seg til rundt henne, fanges Beatriz mellom den cubansk-amerikanske politikken og en forbudt affære med en mektig mann. Én liten feil kan komme til å koste henne alt – ikke bare landet hun elsker, men også mannen som har stjålet hjertet hennes …

 

 

Nå leser jeg:

Kristin Hannah, Sommernatten

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

 

Enda en Kristin Hannah bok. Tenk å kunne ligget på en solseng på Gran Canaria nå med sprudlende i glasset, gode venner, sol og varme og en Kristin Hannah nok. Sukk, godstolen hjemme får duge enn så lenge.

 

 

 

Jude er vant til å sette barnas behov foran sine egne, og tvillingene Mia og Zack er blitt oppvakte og fornøyde tenåringer. Da de blir kjent med foreldreløse Lexi, er ingen mer støttende til det enn Jude.
Lexi har hatt en vanskelig oppvekst, og vennskapet med Mia betyr alt for henne. Så forelsker hun seg i Zack, og de tre blir uadskillelige. Men det siste året på high school bringer med seg uventede farer, og en sommernatt blir Judes største frykt til virkelighet: Det skjer en ulykke.

Sommernatten er en levende, følelsesmessig sterk roman, som stiller viktige spørsmål om morsrollen, tap, identitet og tilgivelse. Det er en utsøkt, gripende roman som snakker til alle kvinner om det som betyr mest i livet.

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Februar:

 

 

2021 er klar, tema Dramatiske romaner og feelgood, fra hele verden

Kiley Reid, Litt av en tid 

Christy Lefteri, Birøkteren fra Aleppo

Jesmyn Ward, Menn vi høstet

Martha Hall Kelly, Syrinpikene 

Sofia Lundberg, Eiketreet

David Ärlemalm, Litt død rundt øynene

Gabi Gleichmann, Aurelia

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

Jeg fikk dette vidunderlige hjelpemidlet til jul.

En robotstøvsuger.

Etter skapvasken i går, ja det ble bare et skap i går, ble det ruskete på kjøkkenet.

Ta deg en kose deg dag

Mens jeg vasket skap, vasket roboten hybelen min.

Jeg må bære den inn dit pga dørstokken, men det er ganske behagelig at det er vasket der, mens jeg gjør andre ting.

Stue og kjøkken fikser den selv, når jeg klikker clean.

Etter skapvask, satte jeg meg derfor ned med kaffen min og så tv mens Roborock tok turen inn på kjøkkenet og vasket gulvet for meg.

 

Det er imidlertid en frøken på fire bein som ikke er så begeistret som meg.

Hun har ikke reagert på den gamle robotstøvsugeren vi hadde, men denne liker hun ikke.

Når roboten starter opp, sier den starting to clean.

Da reagerer katten og er tydelig misfornøyd.

Når roboten skal til kjøkkenet må den passere pus.

Puta til Tutta blir et hinder så roboten må sirkle seg rundt pus for å komme videre.

Da slår hun til den.

Jeg liker deg ikke, freser hun

 

Den sirkler seg forbi pus som freser det beste hun kan.

Den går inn på kjøkkenet, vasker gulvet og kommer så tilbake på lading.

 

 

 

Fillern, der er den på vei tilbake. Hold deg unna meg.

Vi får håpe de blir venner en dag.

Jeg koser meg ihvertfall

I dag