Jeg som vanligvis ikke liker fantasy, leste forundret første boken av Steinarsdottir og fant ut at jeg likte den godt. Jeg er nå klar for fortsettelsen og krysser fingrene for at jeg vil like den også.
Det er nettopp på grunn av sånne flotte overraskelser, jeg elsker å bryne meg på bøker jeg tror ikke er noe for meg, slik som denne og også den jeg skal begynne på nå, Kristian Klausen, Anne F. Det er nesten som å være på skattejakt og ikke vite om man finner noe bra eller ei.
Jeg var derfor veldig spent, nå når jeg skulle lese Sindmakteren, men jeg likte den kjempegodt. Hun skriver drivende godt og du blir sugd inn fra første side. Man bør lese de fortløpende disse to. I bok en, Sjelemakeren, har Noah fortellerstemmen. I Sindmakteren er det kjæresten Casper. Dette er fantasy, men det er ikke så sært at jeg ikke synes det er spennende og interessant.
Og for meg som jobber med å “lese” mennesker og dermed finne ut hva de har opplevd og hvordan de har det, blir det ikke så rart for meg når Casper leser tanker og minner hos andre. Heller ikke når han bruker Sindmakten til å få ting til å skje. Energier er sterke og ved fysisk mediumskap, flytter jo ting på seg. Jeg har venner som har vært på kurs og sammen løftet bord uten å være i kontakt med det.
Jeg har rett og slett digget å lese disse to bøkene. Egentlig kunne jeg tenkt meg en tredje om Noah og Casper, men jeg tror det er planlagt bare to.
Sindmakteren (Sjelemakeren #2)
«Sjelen min eide ingen ro, og hjertet tilhørte villmarken. Og nå tilhører det en gutt fra en annen verden, på andre siden av virkeligheten.»
Smaragdkongen i Elessos forsøker å kue et folkeslag som nekter å gi fra seg hjemstedet sitt. Sindmakt er utryddet i hans territorie, Viridius, men kanskje kan sindmakt være nettopp det han trenger for å tvinge det urokkelige folket i kne.
Casper sitter fengslet etter å ha drept en mann. Den endelige dommen er knusende, men alt håp er ikke ute, og hjelpen kommer fra uventet hold. Kan evnene hans være nøkkelen til frihet, ikke bare for ham selv, men også et fremmed folk, en kjær venn og nye allierte?
Jeg er forfatteren av Sjelemakeren og Sindmakteren, fantasy-bøker på norsk med innslag av vennskap, filosofi, eventyr, togreiser og en dose magi i et lhbt-vennlig univers. Jeg liker å skrive innen sjangeren fantasy, sci-fi og ungdomsbøker og planlegger utgivelse av flere bøker på sikt.
Jeg leser nå to bøker samtidig, en roman og en krim. Ja jeg gjør oppmerksom på at ikke helt samtidig da. Jeg legger fra meg den ene, mens jeg leser den andre, men det forstod du vel? Måtte bare forklare, for jeg har en gubbe her, som helt sikkert hadde mobbet meg, godmodig ja, hvis jeg sa jeg leste to bøker samtidig.
Geir Tangen, Vargtimen
Leseeksemplar fra forfatteren
Jeg har ikke lest noen av Tangens tidligere bøker, men da er det jo fint han nå starter en ny serie, med nye hovedpersoner. Så får jeg heller lese de tidligere utgivelsene senere.
Vargtimen er utgitt nå i disse dager.
Geir Tangen er gift med Agnes Matre, som også er krimforfatter. Han fortalte selv at det er flere ektepar rundt om i verden, som skriver krimbøker sammen, men han og Agnes, er de eneste han vet om, som ikke skriver bøkene sammen, men hver sine bøker.
Tangen er også veldig flink til å fremme andre krimforfattere og har en fin blogg, der han skriver om andre krimbøker han mener fortjener å bli lest.
Han la ut en oversikt over alle de krimforfatterne han vet om, som kommer med ny bok i løpet av året. Den oversikten får du her:
Vargtimen er første bok i en ny krimserie av Geir Tangen fra Haugesund. En selvmordsbølge blant ungdom i byen setter førstebetjent Gabriel Fjell på store prøver da ofrene viser seg å være knyttet opp mot en selvmordspakt som sprer seg på nettet.
Førstebetjent Gabriel Fjell er akkurat forfremmet til etterforskningsleder i Haugesund, og hans første sak gir han enorme utfordringer både privat og profesjonelt. En selvmordsbølge sprer seg blant ungdommene i byen, og Gabriel og hans team føler seg maktesløse i kampen mot de destruktive kreftene. Snart finner de ut at ungdommene er tilknyttet et internasjonalt nettverk som kaller seg “Blue Whale Challenge”. Et spill der ungdommene etter 57 ulike utfordringer til slutt ender med å ta livet av seg.
For Gabriel blir saken ekstra belastende i og med at hans egen storesøster begikk selvmord for atten år siden, og han sliter med ubearbeidede traumer etter det som skjedde den gangen.
Og
Kristian Klausen, Anne F
Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes
Denne romanen ser egentlig ikke ut til å være i mitt interessefelt, men nettopp derfor blir det spennende. Kanskje blir dette månedens positive overaskelse.
Anne Frank døde i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen våren 1945. Da hadde hun og familien holdt seg i skjul i øverste etasje av et forretningslokale i Amsterdam i over to år, inntil de ble oppdaget og deportert. Etter krigen ble hennes etterlatte dagbøker utgitt.
Romanen Anne F. skildrer Anne og hennes far, Otto, i Drammen. På samme vis som i den kontrafaktiske Døden i arbeid (2020) oppheves grensene mellom historisk materiale og fri diktning. Hva skjer når man flytter noen kjente biografiske skikkelser over til et nytt sted, og gir disse nye omgivelser, andre bakgrunner og en alternativ slutt?
Anne Frank er romanens naturlige sentrum, men det er gjennom hennes far at romanen fortelles. Det er Otto Franks Drammen som tegnes opp for leseren; han driver inntil krigsutbruddet en tobakkskiosk i Konnerudgata. Senere møter vi ham alene i Auschwitz, og på Drammen jernbanestasjon etter krigen, som den eneste overlevende. Det er Otto som mottar de etterlatte dagbøkene, og som begynner å leve i dem, finne mening.
Det tar litt tid når du begynner på denne romanen også, slik som den første . Det er ikke lettlest, så ordene flyr forbi deg. Du må konsentrere deg og lese sakte. Så skjer da det fantastiske, at du kryper inn i fortellingen og vil ikke slippe taket igjen. Det er på et vis et eget univers Mytting skaper, som om du går tilbake i tid selv også, helt forunderlig. Og det er jo nettopp dette som gjør at vi elsker å lese gode romaner.
Jeg tenkte for meg selv når jeg leste, at dette blir en serie som varer evig, dette blir klassikere, og vær så snill, få ut den tredje boken fortest mulig for jeg orker ikke vente. Jeg vil ha den nå.
Året er 1903, og tjueto år har passert siden sogneprest Kai Schweigaard kom hjem til Butangen med Astrid Heknes nyfødte sønn Jehans på fanget. Foran en velstelt grav utenfor nykirken på Butangen nages han av sitt gamle svik, som førte til dødsfall og til at to mektige kirkeklokker ble skilt fra hverandre. Klokkene var støpt til minne om to sammenvokste søstre i Astrids slekt, to myteomspunne veversker. Schweigaard blir besatt av å finne Hekneveven, en eldgammel billedvev som søstrene lagde, i håp om at den skal vise hvordan han kan bøte på sine misgjerninger og føre klokkene sammen igjen.
Jehans er blitt voksen og lever i små kår på en husmannsplass, utstøtt av sin egen slekt. Han søker seg i stedet mot fjellet, mot frihet, fiske og reinsjakt. En augustmorgen feller Jehans en mektig reinsbukk og møter i samme øyeblikk en gåtefull jeger.
Hekneveven er en storslått fortelling om et Norge på vei inn i en ny tid, om nyrydding og fåfengt slit, om temming av fossefall og det første elektriske lysglimtet i bygdenatta, og om den store krigen i Europa der bror står mot bror.
Anniken Steinarsdottir, Sindmakteren
Leseeksemplar fra forfatteren
Jeg som vanligvis ikke liker fantasy, leste forundret første boken av Steinarsdottir og fant ut at jeg likte den godt. Jeg er nå klar for fortsettelsen og krysser fingrene for at jeg vil like den også.
«Sjelen min eide ingen ro, og hjertet tilhørte villmarken. Og nå tilhører det en gutt fra en annen verden, på andre siden av virkeligheten.»
Smaragdkongen i Elessos forsøker å kue et folkeslag som nekter å gi fra seg hjemstedet sitt. Sindmakt er utryddet i hans territorie, Viridius, men kanskje kan sindmakt være nettopp det han trenger for å tvinge det urokkelige folket i kne.
Casper sitter fengslet etter å ha drept en mann. Den endelige dommen er knusende, men alt håp er ikke ute, og hjelpen kommer fra uventet hold. Kan evnene hans være nøkkelen til frihet, ikke bare for ham selv, men også et fremmed folk, en kjær venn og nye allierte?
Jeg er forfatteren av Sjelemakeren og Sindmakteren, fantasy-bøker på norsk med innslag av vennskap, filosofi, eventyr, togreiser og en dose magi i et lhbt-vennlig univers. Jeg liker å skrive innen sjangeren fantasy, sci-fi og ungdomsbøker og planlegger utgivelse av flere bøker på sikt.
Vi har ingen destinasjon og ingen lengde på reisen
Vi vet ikke hvem vi skal møte eller hva vi skal oppleve
Vi er oppdagelsesreisende akkurat som Nansen og Amundsen
Det er mange som ser opp til dem som turde legge ut på sin eventyrlige reise uten å vite hvor de havnet
Tenk at det gjør vi også
Hver eneste dag seiler vi av sted
Noen har en sprukken gammel balje med hull i seilene
Noen ror og har hull i båten så de må øse for ikke å synke
Noen har store luksusyachter på mange fot med flybridge og helkopterdekk
Noen faller i vannet hele tiden og må karre seg opp i båten igjen
Andre har livbøye og rolig sjø
Felles for alle er at vi er på reise til ukjent måt
Vi aner ikke hvor vi skal
Kanskje håper vi å få et bedre fartøy med tiden
Et som går fortere eller er sikere
Vi håper vel alle på rolig sjø
Stormfulle høyder liker vi vel ikke, selv om vi er oppdagelsesreisene
Vi må også bli kjent med båten
Hva den rommer kan være så mangt
Den kan ha mange skjulte rom, kanskje flere dekk til og med, kanskje lugarer og tjenere eller kanskje bare en benk å sitte på
Vi håper vi har et sjøkart å manuvrere etter, men det kan og være mangelvare
Vi må ta bølge for bølge, følge havets dønninger så godt vi kan
Vi kan bare gjøre vårt beste
Kanskje seiler vi alene, eller kanskje er vi mange
Kanskje vi møter andre seilende vi kan hilse på
Tenk om det er sjørøvere ute der, man skal ikke se bort fra det
Eller store haier som er ute etter å ta deg
Vi må beskytte oss mot solens krefter så en solhatt bør vi ha, og litt klær så vi ikke står ubeskyttet
Vi trenger og mat og drikke så kroppen får det den behøver og kanskje en bok eller to å lese i
Eller et hefte med blanke ark og fargetstifter til, hvor vi får et nytt ark hver dag på reisen og kan fylle det med de farger vi vil
Det er mye vi må passe på, det er mange farer som lurer
Det er og noe annet vi må passe på og det er å nyte turen når sjøen er stille og solen skinner og vi kan legge ned årene og bare kjenne hvor godt det er å leve
Bare nyte den delen av reisen som er fin
Kjenne på hvert lykkelige øyeblikk når månen er full og stjernene skinner sterke og klare
Det er nok det aller viktgste vi kan gjøre på vår reise
Ikke fordi den ikke var bra skrevet, men jeg synes ikke om at man gjør en alvorlig psykisk sykdom, om til en skjult thrillerbok. Som om det var underholdning og spenning. Men jeg har ikke sett andre enn meg som har reagert på det. Alle omtaler er gode. Jeg vil derfor lese mer av Renberg.
Jeg likte godt Tollak til Ingeborg. Den er mesterlig skrevet. Tollak er en spesiell mann og han vet det og innrømmer det også. Han har et ustyrlig sinne i seg men også mye kjærlighet. Han er glad i kona si og hun er glad i han. Han er også svært opptatt av å beskytte Oddo, pleiesønnen, som ikke er helt som andre. Men så er det det sinnet han har som han ikke greier å tøyle.
– VINNER AV BOKHANDLERPRISEN 2020 –
Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagplassen. Alle veit at han har gjort ting på sin eigen måte. Alle veit kva han gjorde med dei gutane. Alle veit at ungane hans ikke kjem heim så ofte. Alle veit han tok til seg han dei kalla Oddotosken. Og alle hugsar den gode kona hans, Ingeborg. Men det er noko folk ikkje veit.
Det er på tide å fortelje.
Tore Renberg er kjend for sine lysande portrett av vanlege og uvanlege menneske, og ikkje minst norske menn – den intense antihelten Jarle Klepp, den bisarre gjengleiaren Jan Inge, den høgreiste fastlegen Steinar i Du er så lys. Årets roman frå Tore Renberg fortel om Tollak, ein mann som har sterke krefter i seg – til arbeid, til kjærleik og til destruksjon.
Nå leser jeg:
Lars Mytting, Hekneveven
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg likte veldig veldig godt Søsterklokkene og var svært takknemlig når jeg fikk oppfølgeren Hekneveven. Jeg gleder meg veldig til å lese den.
Fra omslaget: Året er 1903, og tjueto år har passert siden sogneprest Kai Schweigaard kom hjem til Butangen med Astrid Heknes nyfødte sønn Jehans på fanget. Foran en velstelt grav utenfor nykirken på Butangen nages han av sitt gamle svik, som førte til dødsfall og til at to mektige kirkeklokker ble skilt fra hverandre. Klokkene var støpt til minne om to sammenvokste søstre i Astrids slekt, to myteomspunne veversker. Schweigaard blir besatt av å finne Hekneveven, en eldgammel billedvev som søstrene lagde, i håp om at den skal vise hvordan han kan bøte på sine misgjerninger og føre klokkene sammen igjen.
Jehans er blitt voksen og lever i små kår på en husmannsplass, utstøtt av sin egen slekt. Han søker seg i stedet mot fjellet, mot frihet, fiske og reinsjakt. En augustmorgen feller Jehans en mektig reinsbukk og møter i samme øyeblikk en gåtefull jeger.
Hekneveven er en storslått fortelling om et Norge på vei inn i en ny tid, om nyrydding og fåfengt slit, om temming av fossefall og det første elektriske lysglimtet i bygdenatta, og om den store krigen i Europa der bror står mot bror.
Sier flere og flere at det er godt å være sammen med deg
Bare vet du ting uten at noen har sagt deg hvordan det henger sammen
Prikker det i hendene
Har du topper, sus eller piping i øriene
Får du gåsehud og tårer i øynene når noen forteller deg noe som du kjenner er sant
Blir du plutselig helt nummen i kroppen, nesten som om du har fått et par glass vin
Dette er bare små eksempel på hva som skjer i kroppene våre når vi åpner opp for sansene våre
Mange merker dette nå mer og mer
Noen blir litt engstelig, mens andre blir nysgjerrig, kanskje litt rådvill
Hva gjør jeg nå, hva skjer med meg, hvordan blir jeg
Mitt råd er først å lære deg å lytte til deg selv
Du får nemlig svar inni deg
Ofte blir du ledet uten å vite om det, dog på en god måte
Hvis du føler for å gjøre onde ting, da er du på feil vei, det er ikke din åndelighet
Du “slumper” til å se en film som griper deg om et emne du har lurt på
Det dukker en bok foran nesen din igjen og igjen
Plutselig møter du mennesker som tar opp temaer som du er nysgjerrig på
Ordene kan dale ned foran nesen din mens du sitter på facebook
For å velge hva du skal gjøre, så ta livet helt med ro
Gjør dine daglige plikter som før, men lytt godt
ikke stress, alt kommer til den tid det skal
Kanskje du leser om et kurs og det kjennes i hele kroppen din at dette skal du være med på
Har du ikke råd, eller har du ikke mulighet så slapp helt av
Skal du dit, så blir det en ordning, det dukker opp uventede penger, eller det du egentlig skulle, blir avlyst
Hvis det ikke ordner seg, da var det ikke denne gangen du skulle dit
Kanskje du bare skulle bli oppmerksom på temaet
Vær nysgjerring, men litt avventende
Kast deg ikke over alt du ser, vi skal ikke ha alt
Du trenger ikke få panikk og si at kjære vene hvordan skal jeg få tid til dette
Det kommer i små porsjoner eller i store porsjoner akkurat når det passer
Av og til blir jeg helt stum når alt bare legger seg til rette foran meg
Får jeg ikke jobben jeg søker på, så vet jeg inni meg at da skulle jeg ikke det akkurat nå
Det er noe annet som venter
Melder du deg på et kurs og du blir forhindret, ja da skulle du ikke dit
Det er så deilig
Man får akkurat det man skal og til akkurat rett tid
Utviklingen går i prosesser, i perioder
Noen ganger kan det være litt tøft for kroppen, man blir sliten
Det er mange ting som skal falle på plass, gamle energiblokkeringer som løser seg opp
De skal ut av systemet og det kan kjennes
Prøv å glede deg over det, selv om det kan være tunge tak
Kjennes noe ille ut, gå til legen og sjekk det, man skal ikke skylde kun på åndelig utvikling
Det kan være andre ting som og skal på plass og neglisjere det kan være dumt
Ha beina godt plantet på jorden
Tar du i bruk evnene dine, vær jordnær, ikke tro at du er et mirakelmenneske som kan frelse verden
Selv om evnene blir sterke ,du blir klarsynt, healer, klarfølg, medium, behold roen og bakkekontakten
Vær ydmyk
Ikke tro at du kan eller vet noe mer enn alle andre
Alle har evner, man har dem bare i ulik grad og det varierer hvilke som er ens sterke sider
Bruk evnene dine med glede
Jo mer du bruker, jo åpnere blir du
Healing går gjennom oss, ikke fra oss
Det er ikke noe energi vi gir fra oss
Den er i luften hele tiden men trenger jording for å fungere, derfor går den gjennom en kropp
Gir du healing får du derfor like mye som du gir, for det går gjennom din kropp
Fokuser ikke på at noen feiler noe, ha kun en intensjon om å gjøre dem godt
Det er vidunderlig å kjenne at det åndelige våkner til liv i en
Å kjenne at man har evner, å kjenne at man bare vet ting, at man ser hvordan alt henger sammen
Man blir mange ganger ganske så forbløffet når det man ser, viser seg å stemme med virkeligheten
Når du renser et hus og barnet slutter å våkne med mareritt
Når du legger hendene på en menneske og de blir kvitt en hoste de har hatt i flere år, eller en betennelse forsvinner, eller fingre som er følelsesløs, plutselig får følelsen tilbake
Det er da vi må tenke, at det er ikke vi som gjør det
Det er en kombinasjon av energien som får gå gjennom oss, sammen med kroppen som tar i mot
Hvis mennesket du møter ,ikke vil ha hjelp, da nytter ingenting, da kan du ikke hjelpe
Det er derfor viktig å ikke føle nederlag om healing ikke virker, for det er ikke opp til oss
Gled deg over å ta i bruk evnene dine
Vi mennesker kan mye mer enn vi har hatt mulighet til å fatte
La andre som ikke tror det samme som deg få være i fred
Prøver man å prakke sin mening på noen, vil de bare gå i forsvar
Det er ikke opp til oss å “omvende” noen annen
De skal gå sin egen vei
De har sin lærdom å ta vare på
Gå din egen vei, den som er spesialkonstruert for deg,men finn gjerne de du skal gå sammen med eller møte på veien
Å være sammen om energiene, å dele et felleskap, er givende
Vær obs på at lærere kommer deg i møte og det kan være gode møter men også vonde møter
Det er mye vi skal lære, av både godt og vondt
For min del føler jeg at for tiden lærer jeg om energier
Hvem skal jeg skygge unna, hvem liker ikke kroppen min å være sammen med og hvem kjenner jeg et godt nærvær av
Da er jeg klar for et nytt år og nye bøker. Hver måned vil få hvert sitt tema. Jeg har til og med planer om å la mine følgere plukke ut hva jeg skal lese en måned. Januar er temaet norske forfattere. I februar blir det feelgood/drama fra hele verden. Vi skal innom en rekke land og helt tilbake til Vikingetiden. Men først er det de norske forfatterne.
Første bok ut er en bok Anne Lise, som har siden Hverdagsnett, anbefalte. Jeg leser bøker fra den andre verdenskrig i Norge, men har også lyst til å lese om utvandringen til Amerika. Jeg kjøpte en bok på biblioteket nå i julen, Farvel Norge, som handler om utvandringen, men den har så mange sider, at den må vente litt. Da passer det bedre å begynne med denne, tenker jeg.
Gresset på andre siden, var en fin roman. Jeg koste meg, mens jeg leste. Svendsen har planlagt to bøker til og jeg gleder meg, for nå skal Josef Gahre, hovedpersonen, flytte på seg igjen og det liker jeg. Da får vi være med på en reise rundt om i Amerika og det er lærerikt.
Dette er rolige bøker, ikke hjerteskjærende og trist, selv om det også er tøffe tak.
Svendsen skriver også om barnevandring og det er noe jeg ikke hadde hørt om før
Barnevandring, betegnelse på arbeidsvandringene på Sørlandet på 1800-tallet, der barn helt ned i sju-åtteårsalderen gikk til fots fra dalførene til rikere gårder for å gjete eller for å arbeide i byen.
Tenk at de måtte gå i dagesvis de små, for å komme frem til en gård der de skulle jobbe hele sommeren, før de måtte gå den lange veien hjem igjen. Og det kunne være tøffe tak på gårdene. Ikke alle var snille med disse fattige barna. Huff for et liv.
Jeg anbefaler Gresset på den andre siden. Jeg er sikker på den vikl bli godt likt av mange.
Arild Svendsen er barnevernpedagog og har arbeidet innen offentlige helse- og sosialetater. Han har tidligere gitt ut romanen Brevet (2017) og er representert i flere antologier.
Dette er den første boka om Josef Gahre som emigrerer til Amerika 18 år gammel. Etter at eldstebroren og faren druknet på fiske, bestemmer han seg for å ikke bli fisker, sjømann eller los, men det er få andre arbeidsmuligheter på hjemstedet.
På overfarten blir han kjent med Leif Blørstad som har vært barnevandrer og bærer på en mørk hemmelighet. De utvikler raskt et nært vennskap. I storbyen Chicago blir begge bygningsarbeidere og tjener godt.
Etter et par år fortsetter de over prærien til Sioux Falls i Dakotaterritoriet hvor Leif tar seg land.
Josef ser flere norske innvandrere som strever, og han reagerer på diskrimineringen av minoritetsgrupper. Han spør seg også om nybyggerne egentlig er helere.
Romanen «Gresset på andre siden. Landet fylt av melk og honning» handler om kjærlighet og vennskap, sorg og lengsel, og om tro og tvil. Den har gode karakter- og miljøbeskrivelser, og det historiske bakteppet og referansene er gjennomarbeidede
Nå leser jeg:
Tore Renberg, Tollak til Ingeborg
Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes
Jeg har lest en bok av Renberg før og jeg likte den ikke helt.
Ikke fordi den ikke var bra skrevet, men jeg synes ikke om at man gjør en alvorlig psykisk sykdom, om til en skjult thrillerbok. Som om det var underholdning og spenning. Men jeg har ikke sett andre enn meg som har reagert på det. Alle omtaler er gode. Jeg vil derfor lese mer av Renberg.
– VINNER AV BOKHANDLERPRISEN 2020 –
Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagplassen. Alle veit at han har gjort ting på sin eigen måte. Alle veit kva han gjorde med dei gutane. Alle veit at ungane hans ikke kjem heim så ofte. Alle veit han tok til seg han dei kalla Oddotosken. Og alle hugsar den gode kona hans, Ingeborg. Men det er noko folk ikkje veit.
Det er på tide å fortelje.
Tore Renberg er kjend for sine lysande portrett av vanlege og uvanlege menneske, og ikkje minst norske menn – den intense antihelten Jarle Klepp, den bisarre gjengleiaren Jan Inge, den høgreiste fastlegen Steinar i Du er så lys. Årets roman frå Tore Renberg fortel om Tollak, ein mann som har sterke krefter i seg – til arbeid, til kjærleik og til destruksjon.
Januar:
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.
Da har jeg tatt et overblikk over de skjønnlitterære bøkene jeg har lest av norske forfattere. Hjertet mitt vil ha med mange flere, men jeg har tynt det ned til 15. Julebøkene tar jeg nå ikke med, siden de har fått presentasjon før, både i eget innlegg og på youtube.
Det gleder meg at det er så mange gode, norske forfattere og mange av de er debutanter, noe som tyder på at vi har mye godt i vente. Nettopp derfor har jeg som mål i år å lese mer av norske forfattere og har jo startet januar med norske forfattere som tema. Jeg har nemlig altfor lite kunnskap om norske forfattere.
Jeg legger ikke ved full omtale her, de som vil lese mer om bøkene, må da åpne linken.
Jeg gjør også oppmerksom på at det er leseeksemplarer. Jeg har heller ikke rangert bøkener, men i og med at flere er med i bloggen Mine 15 favorittbøker, sier det seg selv at de nok kom enda et hakk opp.
Heidi Auensen, Jenta med den grønne skjorta
Dette var en sterk leseopplevelse som er vakkert skrevet. En sann historie. Historien om Arisa som slutter å vokse som åtteåring og innstiller seg på et liv som evig barn. Vi får høre om oppveksten i Jugoslavia og krigen der de blir tvunget til å rømme til Norge, der Arisa endelig får hjelp og begynner å vokse.
Da jugoslaviske Arisa var åtte år, sluttet hun plutselig å vokse, og hun måtte forberede seg på å leve et annet liv enn hun hadde håpet og ønsket. For resten av livet i en åtteårings kropp.
Som i en lang og bratt trapp, trinn for trinn, til slutt bare en stige, klatret jeg motvillig oppover mot erkjennelsen av at det faktisk ville være en mulighet for at livet mitt ble akkurat slik. At jeg aldri skulle bli som de andre. Jeg ville alltid være en outsider, en raring, en patuljak som ikke engang var en riktig dverg. Og dermed kunne det virkelig komme til å skje, at jeg aldri, i hele livet mitt, ville komme til å bli en person som en annen person kunne elske.
Det skulle likevel ikke bli den største utfordringen Arisa opplever. Da borgerkrigen startet i Jugoslavia, måtte hun flykte sammen med familien sin. De hadde feil tro.
Barndommen var over. Bekymringene over hvor stor eller liten jeg var, eller om jeg noen gang kom til å bli større, var borte. Ingen mobbet meg for størrelsen lenger; jeg merket det i alle fall ikke, for vi brydde oss ikke lenger om luksusproblemer. Vi hadde annet å tenke på. Det var krig. Jeg snudde meg en siste gang og så oppover stien, tok kofferten min i den ene handa og tante i den andre. Husene våre forsvant i skumringen. Flokken av mennesker begynte langsomt å bevege seg mot bussene som stod og ventet nede på den store hovedveien. Ingen lys var på, og bare det mørke omrisset av hjemmet vårt var synlig. Alt vi eide, var gjemt eller pakket inn. Alt vi heretter skulle eie, var hverandre og det vi hadde klart å pakke ned i fire kofferter og en gammel sekk.
Marita Hansen, Og hver morgen våkner jeg
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Dette er en sterk, sår bok om sorg, rett og slett. Jeg hadde tårer i øynene mange ganger, for Hansen skriver seg rett inn i følelsesregisteret mitt. Det er en tynn bok, rask å lese, men en bok som setter spor i hjertet. Akkurat slik kjennes stor sorg ut tenker jeg. Anbefales.
«Vi har allerede valgt hverandre. Jeg kjenner det når jeg holder hånden hans, denne selvfølgeligheten imellom oss, huden hans mot min, det er det mellomrommet som er vårt, det er der vi finnes.»
På forsommeren 2013 treffer Marita Vidar. De får 231 dager sammen før han brått og uventet dør i armene hennes. Han finnes ikke lenger.
Og hver morgen våkner jeg er en historie om sorg, men aller mest om håp, tilknytning og kjærlighet. Den forteller om hvor umulig det er å forstå at den man elsker er borte, men at man allikevel må. Det er en bok om å gå videre etter at det mest utenkelige har skjedd, når hele verden er annerledes og likevel som før.
«Hans død blir et premiss som lyser opp fra baksiden av øynene mine, skinner ut på alt jeg ser. Er det slik jeg skal møte alt for resten av min tid? Er det dette som er sorg, hans død eksisterende i min levende kropp?»
Stein Arne Nistad, Seks dager i april
Leseeksemplar fra Señorc forlag
Jeg kom tilfeldigvis over de tre historiske bøkene Nistad har skrevet fra krigen i Norge. Bøkene er basert på virkelige historier. Serien består av Seks dager i april, Den tapte våren og Askefall
Seks dager i april er et historisk drama, men også fortellingen om menneskers kjærlighet, tro, overbevisning og valg. Skomakeren Andreas bor i Ofoten på småbruket Bakkan i Pundsvik sammen med kona Elisabeth, den trettenårige datteren Gunvor og hennes seks søsken. Den 9. april 1940 seiler ti tyske krigsskip inn fjorden. Maskinisten Karl er ombord i jageren Erich Köllner. Han forlot kjæresten Liesel i Frankfurt, i en felles tro på at Hitler og at krigen skal skape et nytt og bedre Europa. Den tyske flåten massakrerer de norske panserskipene Eidsvoll og Norge inne på Narvik havn, før tyske styrker besetter byen. I løpet av de neste seks dagene blir den fredfylte fjorden skueplass for de uten sidestykke mest omfattende og brutale krigshandlingene som noen gang er utkjempet i Norge. Karl, Andreas og Gunvor blir en del av en hendelser ingen av dem hadde kunnet forestille seg. Det handler om å overleve – men også om å gjøre valg og følge en overbevisning det er mulig å leve videre med. Seks dager i april er et diktverk men også en fortelling om virkelige hendelser og personer. Den er tro mot historiske fakta og øyenvitneskildringer. Bakteppet for Seks dager i april er angrepet på Norge og slaget om Narvik, men fortellingen handler like mye om alle krigers galskap. Den er derfor uhyggelig relevant også i dag.
Hanne Eik, Den gylne tigeren
Dette var også en bok som var midt i blinken for meg.
Jeg tror dette er en roman som veldig mange vil like veldig godt og som nok blir solgt til mange land. Det lukter verdenssensasjon av den, for den er så annerledes, men likevel nær og fin og til ettertanke.
Eksotisk underholdningsroman om å møte det man frykter.
Singapore, 2014. I lang tid har Julie strevd for å holde fasaden, men ryktene om ektemannens sidesprang sprer seg stadig i omgangskretsen, og til slutt klarer hun ikke finne mening i alt som skjer. Hun blir reddet – av den minst sannsynlige redningsmann – og havner så langt unna sin vante verden hun kunne komme. Hvordan skal hun klare å finne tilbake til den hun er, i en dampende jungel full av truende dyr og ukjente mennesker?
Den gylne tigeren er en bok om å finne sin plass i en verden man ikke forstår. Om rikdommen i ulike kulturer og om magien i det mellommenneskelige. Det er en bok om kjærlighet. Og ikke minst: om en gyllen tiger.
Hanne Eik (f. 1980) er utdannet biolog og har bodd 3 år i Singapore. Hun er fra Stavanger, men bor nå i Molde med ektemannen og deres fem barn. Den gylne tigeren er hennes første roman.
Toril Brekke, Klangen av frihet
Leseeksemplar fra Aschehoug
Klangen av frihet er siste boken i en trilogi. Jeg har likt godt de to første og gleder meg til å føle Agatha igjen. Alle elsket moren din og Kobrahjerte er de to første
Dette er gode romaner som har mange års levetid. Gode klassikere er jeg sikker på at de blir.
Tredje og siste bok om oppvekst i Oslo på 1960-tallet. Agathe får endelig svar på hvem faren er, et svar hun ikke vil ha.
Trilogien om Agathe og den vakre pianistmora er et verk om å vokse opp i Oslo på 1960-tallet, om overgrep og om utfordringene ved å bli voksen.
I den første boka, Alle elsket moren din, svikter moren Agathe – for til slutt å forlate henne og familien helt. I Kobrahjerte opplever vi hvordan Agathe streber etter voksenlivet for å forstå hva det vil si å være kvinne, og for å forstå hvorfor mora er som hun er.
I Klangen av frihet får vi svarene. Agathe er blitt atten år og tar det siste skoleåret på det nystartede Forsøksgymnaset i Oslo. Det er slutten av 1960-tallet, en ny tid er i emning, Vietnamkrigen får ungdom til å engasjere seg, feminismen gjør seg gjeldende. Agathe forsøker å være fri, politisk aktiv og lykkelig, men innhentes igjen av det spørsmålet som alltid har ridd henne, hvem er far?
Ragnhild Holmås, Men du ser ikke syk ut
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Men du ser ikke syk ut er en bok absolutt alle burde lese for å ha mer forståelse med sine medmennesker.
Dessverre tror jeg nok det er de som har kjent på kroppen, det hun skriver om, som vil bli de som leser den. Den burde vært obligatorisk for alle som jobber i helsevesenet.
Hun beskriver nemlig veldig bra hvordan det er å være kronisk syk og hvilke fordommer du møter ute blant dine medmennesker.
Ragnhild Holmås ser helt frisk ut når du treffer henne på kafé. Så hvorfor jobber hun ikke? Er hun egentlig så syk som hun sier?
Hun er en av flere hundre tusen nordmenn som lever med en usynlig sykdom. Selv om de har ulike diagnoser, kan de oppleve samme bagatellisering og mistenkeliggjøring – fra leger, Nav og arbeidsgiver, til og med fra venner og familie. De får høre at de må skjerpe seg. Slutte å syte. Bare tenke positivt.
I boken Men du ser ikke syk ut utfordrer Holmås denne mistenkeliggjøringen. Hun inviterer leseren med bak kulissene til en person som later som om hun er frisk i frykt for å bli mistenkt for å late som om hun er syk.
Hennes historie om skjuling, skam og selvbedrag flettes sammen med korte essays og kreative elementer til en sjarmerende, men samfunnskritisk bok. Med humor og lekenhet utforsker hun hvor fordommene kommer fra, hvorfor kunnskapshullet om sykdommer som rammer flest kvinner er så stort, og hvorfor i alle dager folk prøver å kurere henne med yoga og rare juicer.
Med forord av Anne-Kat. Hærland.
Karin Kinge Lindboe, Far og Sachsenhausen Leseeksemplar fra Liv forlag, Forlagshuset i Vestfold
Dette er en bok som er hjerteskjærende vond å lese. Karin Kinge Lindboe forteller farens historie fra da han satt i fangenskap i Sachsenhausen under krigen. Han ble satt i fangenskap uten å ha gjort annet enn å delta på et møte om motstandsarbeid.
Sårt, men vakkert, beskriver hun også møtene hun hadde med en far som har mistet hukommelsen og er på sykehjem.
«Så fikk jeg endelig brevet. Kjente igjen skriften hennes med det samme. Det var fra Mia. Lieber Steff … Jeg lukket øynene før jeg leste videre. Det var som om hjertet mitt hadde fått en ny lyd. Angret hun, tenkte jeg, angret hun på at hun hadde gjort det slutt? Nå som hun visste at jeg satt her, visste at jeg var fange i Sachsenhausen? Jeg tenkte at hun måtte jo angre. Hun var nødt til å angre, det hadde vært oss to så lenge. Likevel torde jeg nesten ikke å lese videre.»
Vi satt i hagen i Stavern og far fortalte om krigen. Han snakket mye om den tiden nå nesten bestandig.
… Jeg vil skrive ned din historie, far, sa jeg. Får jeg lov til det?»
***
I «Far og Sachsenhausen» forteller Karin Kinge Lindboe farens egen gripende historie om krigen, om oppholdet i fangeleiren, om lidelsene, om kameratskapet, om lengselen hjem.
Magnhild Haalke, Allis sønn
Leseeksemplar fra Aschehoug
Allis sønn ble gitt ut i 1935. Dette blir nok en bok jeg aldri vil glemme. Når du sitter og ser tomt ut i luften når du er ferdig og ikke vet helt hvordan du skal kunne begynne på en ny, da har den satt spor.
Hun beskriver hjelpesløsheten både hos Alli og sønnen. Hun greier ikke å forstå han og i ene øyeblikket straffer hun han for handliger som ikke er bra for i neste å ta han i forsvar.
Elling vokser opp i et fattig fiskevær på Trøndelagskysten. Han er en kreativ kunstnerspire, som stikker seg ut blant klippfisksaltende øyværinger uti fjordlandskapet. Alli er bekymret for sønnens annerledeshet, og vil beskytte ham fra omverdenen, men ender kanskje med å skade ham mer enn hun beskytter. Boken er et dyptpløyende psykologisk drama som stiller spørsmål ved hva omsorg og beskyttelse er, og om hvilke forventninger samfunnet har til morsrollen, og hvordan en mor og et barn kan få rom til å være seg selv.
Allis sønn er Magnhild Haalkes (1885-1984) debutroman fra 1935, en bok som plasserte henne blant våre fremste diktere. Romanen fikk strålende anmeldelser hjemme og ute, blant annet i New York Times. Dessverre har Haalkes forfatterskap likevel ikke den plassen i det kollektive minnet som det fortjener. Denne glemte perlen av en roman gjenutgis våren 2020, med et forord av Monica Isakstuen.
«Kryss i taket for en flott og betimelig nylansering av en av de beste norske debutromanene fra forrige århundre!» Terje Eidsvåg, Adresseavisen (Terningkast 6)
«Glemt roman med klassikerkvaliteter. Magnhild Haalkes debut fra 1935 er sjokkerende god. (…) en psykologisk sensitivitet som gjør den til et av de mest innsiktsfulle mor og barn-portrettene jeg noen gang har lest. Med Allis sønn leverer forfatteren en eksistensiell thriller av en roman og historien om hvordan et oppvakt, kreativt barn går til grunne.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten
«Uhyre sterkt portrett av eit uvanleg barn. Den 85 år gamle romanen «Allis sønn» har ikkje mista krafta til å sjokkere og opprøre lesaren. Portrettet av vesle Elling er ei djupt urovekkjande historie om kor gale det kan gå med eit barn som ikkje får lov til å bruke evnene sine.» Marta Norheim, NRK
Gunn Marit Nisja, Jeg skal ta vare på deg
Leseeksemplar fra Cappelen Damm.
Jeg ble oppslukt. Jeg klarte ikke legge den fra meg før jeg hadde lest ferdig. Først da kunne jeg vende tilbake til omgivelsene rundt meg igjen, etter å ha vært inne i Viljas verden.
For meg var dette en sår, men varm tekst, med en nerve i seg. Mye er gjenkjennbart, for oss som har opplevd pårørende med demens. Hjelpesløsheten, når man ikke vet hva man skal gjøre og usikkerheten også.
Det er en helt vanlig kveld på Viljas studenthybel da moren ringer. Samtalen blir derimot alt annet enn vanlig. Moren snakker forvirret og usammenhengende. Har hun drukket? Det pleier hun ikke. Skremt tar Vilja affære, og moren blir lagt inn på det lokale sykehuset. Da Vilja ankommer, kan legen fortelle at moren er rammet av akutt hjernesykdom.
Jeg skal ta vare på deg er en roman om livets brå omveltninger – en fortelling om en datter som må ta ansvar for morens framtid så vel som sin egen, og de dilemmaer det medfører. Men også historien om en splittet familie som forsøker å vokse sammen omkring noe nytt.
Gunn Marit Nisja skriver lavmælt og fint om vanlige menneskers liv og drømmer
Marie Haglund Dahl, Da jeg var ingen
Leseeksemplar fra Forlagshuset Publica
Da jeg var ingen, grep tak i hjertet mitt og filleristet det. Det er så sårt, så hjerteskjærende men også så vakkert skrevet om hvordan det er å leve med en psykisk sykdom.
Marigull ønsker å bryte ut av et destruktivt samboerskap på Grünerløkka, men hindres av sosiale forventinger. Hun er rastløs og drømmer om en bachelorgrad, men i sin søken etter en utdannelse mister hun grepet og blir innlagt på psykiatrisk sykehus. Marigull blir nødt til å sette både livet og drømmene sine på vent i håp om å bli frisk. Men det viser seg å være svært vanskelig å vende tilbake til en normal tilværelse. Marigull må ikke bare kjempe mot samfunnets tabuer og fordommer, hun må også krige mot seg selv. Det blir en seig og pinefull kamp som nesten koster henne livet
Gaute Heivoll, Drøm om de levende
Leseeksemplar fra Tiden forlag
Min første roman av Heivoll og jeg skal helt klart lese flere.
Han vokser opp midt i skoghavet. Bygda er liten, likevel rommer den en hel verden. Det er revebjellene i Gunvors hage, og Jakobs brønn, det er butikken til Mass og historien om Laura Andersen som slo Jesus ned fra himmelen med en hesjestaur. Og det er Klaus som har en sprekk i beinet som ikke vil gro. Drøm om de levende er fortellingen om en gutt med evner få legger merke til. Fra første stund ser han verden lik ingen andre. Samtidig gjør denne varheten ham utsatt og sårbar. For hvordan vil han møte de prøvelser et liv består av? Hvilke vennskap vil han få? Hva vil skje idet han møter kjærligheten? Vil han kunne takle sorg og død? Drøm om de levende er også et gripende portrett av forfatterens egen far, fra gutt til ung mann. Resultatet er en roman fortalt med et sjeldent språklig overskudd, med nærhet og varme, i livets lys og mørke.
Mesterlig fortalt av en debutant. Jeg føler historier en veldig troverdig, fortalt fra hvordan et lite barn ser på sin virkelighet.
“Det er stille, hele hagen sover. Mammaen går frem og tilbake inne på kjøkkenet. Noen ganger blir hun borte, og hvis det går for lang tid, må jenta reise seg og se etter henne, liste seg frem fra gjemmestedet og strekke seg til hun ser toppen av håret eller en arm. Inne i busken er det som i et egg, hun har klippet av noen av kvistene sånn at busken har blitt en hule. Når ingen ser henne, er jenta en fugleunge, hun napper fjærene fra busken og lirker dem inn i håret. De er glatte, og ferske, for fuglene har nettopp kommet hjem. Det var lenge siden hun lærte det om dem, at de har to hjem, at de flyr sørover om høsten. Til Anadoma, sa han, gullfuglenes land!”
Liv er seks år og bor i et blått hus i Melkeveien. Hun bor der med faren, som kan bygge hva som helst og bli et helt teater, spille sint nabo og romvesen, og moren, fra havet, den vakreste i universet. Men Liv er ofte overlatt til seg selv. På skolen sliter hun med å få seg venner, faren kommer og går, og moren forsvinner bak dørene i huset, for hun har glemt hvordan man er glad. Liv pleier å stå i hagen og se på henne gjennom vinduene, holde vakt over henne slik at ingenting skal skje. Men en dag endres alt, og Melkeveien blir plutselig veldig langt unna.
“Melkeveien” er en sår beretning om mange store omveltninger i ei ung jentes liv. På en nær, inngående og konsekvent måte følger romanen et barns blikk. Det er et blikk som vibrerer av uro, av sviktende innsikt i det som skjer rundt henne, preget av barnets fantasi og bildeunivers.
Helga Flatland, Et liv forbi
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg må bare innrømme at jeg ikke har lest noen av Helga Flatlands tidlligere romaner, men hadde store forhåpninger etter gode omtaler.Etter å ha lest boken, kan jeg bare bøye meg i støvet. Flatland skriver mesterlig.
Sigrid er lege og bor i Oslo med barn og mann nummer to. Hun har reist fra bygda der hun vokste opp og har et anstrengt forhold til foreldrene sine, og til en oppvekst i skyggen av sin syke far. Anne, Sigrids mor, har investert mye av seg selv for å pleie sin syke mann. Da også hun blir alvorlig syk, må Sigrid ta stilling til roller som skifter, og til spørsmål om tilknytning, forpliktelse og forsømmelse. Hvem har ansvar for hvem i en omskiftelig verden?
Med sin sjette roman befester Helga Flatland sin posisjon som en av de skarpeste observatørene i vår samtid. I Et liv forbi maler hun presise og troverdige menneskelige portretter, med stor psykologisk innsikt. Utgangspunktet er én familie, men romanen gir et konsentrert uttrykk for hva tilværelsen innebærer av historier, liv og død.
Det var sterk kost ja, veldig sterk og trist, grusomt. Det handler om rusavhengighet og at det kan ramme alle, ikke kun de som kommer fra kompliserte hjem.
Egentlig en bok alle bør lese. Velskrevet til de grader, nesten så man skulle tro det var en virkelig historie.
Elise kommer fra et musikalsk hjem på Uranienborg. Alt er tilsynelatende trygt, likevel vil hun bort hjemmefra. Hun vil være vektløs, ikke sette spor. Hun prøver alt. Askese, overskridelser, for lite for mye. Så sitter det. Rusen som gir henne alt hun har ønsket seg – nemlig ingenting. Å fade ut, bli nummen.
Heroin chic er en roman om et sosialt fall uten noen klar årsak. Om en lidelse som ikke er skitnet til av ytre omstendigheter. Den er nok i seg selv. Grunnstoffet.
Rahma Hamed, Å samle solstråler fra Mosul til Drammen
Leseeksemplar fra Panta forlag
Dette er boken som kom på topp blant alle bøkene jeg har lest i år, nesten 200, så det sier seg selv at den har grepet meg sterkt.
Usa invaderer Irak i 2003. Millioner av barn får livet snudd opp-ned… Én av dem er Rahma Hamed. Den trygge tilværelsen i Mosul blir borte. Pappa blir borte. Hjembyen ødelegges av krig. Familien må flykte. Tilpasningen til det norske samfunnet fører henne etter hvert ut i et dobbeltliv. Hjemme, den perfekte muslimen. Ute, en helt annen person. Hennes historie representerer ikke alle, men den er lik mange andres når det gjelder de langvarige konsekvensene av krigen og koaset som har spredt seg i Midtøsten. Den skildrer at man kan dra fra krigen, men krigen drar ikke fra deg. Den forteller om viktigheten av å finne trygghet for enhver pris. Og når kjærligheten man opplever er forbudt, så blir den bare mer forlokkende. Hemmeligheter gjør at man ender opp i feil miljø. «Å samle solstråler fra Mosul til Drammen» handler om å være muslim i et ikke-muslimsk land. Om hvordan det er å leve i to verdener, om å splittes mellom religion og kultur. Om at også muslimske ungdommer må få gjøre feil, finne si egen vei. Om mental helse, om å være innelåst på en institusjon og det å få hjelp i tide når psykiske problemer tårner seg opp og er tabu. Å holde ut når det ikke finnes noen garantier for at fremtiden blir bedre, og familiens betydning og det som skjer når familier blir atskilt. Dette er en sterk historie om håp, kjærlighet, traumer, skam og destruktive forhold, om lysglimt, solsikker, takknemlighet, drømmer og følelser. Om å klare å samle solstrålene, likevel. Alt dette i løpet av et 19 år gammelt liv. Rahmas historie er spennende som en thriller, som også griper deg i sin sårbarhet og åpenhet.
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, forfattere, bloggere og forlag.
