Du er en av de heldige som er trukket ut

 

 

Du er en av de heldige som er trukket ut, bruker det å stå.

Og så får du da et supertilbud som du visstnok skal være svært takknemlig for å få.

Hvor dum tror de at vi er?

Vi tror slett ikke at de står der med en hatt som de trekker navn fra.

Hurra vinneren er …… som får kjøpe et livslangt abonnement  på ett eller annet.

Nei, vi lar oss ikke lure.

 

Jeg fremstår som ganske så blid og smilende.

Jeg liker det.

Men likevel når jeg står opp om morgenen, surmuler jeg.

Jeg er litt nedstemt rett og slett.

Det er da lett å gå i uffamegfellen.

Og det er bare tull.

 

For jeg er faktisk en av de heldige som er trukket ut.

Så heldig at jeg har fått en splitter ny dag i hendene.

Og jeg har en kropp og en helse som gjør at jeg kan bruke denne dagen til veldig mye fint.

Jeg har mange blanke ark og drøssevis av fargeblyanter.

Jeg er privilegert som kan fylle dagen min med glede.

Det er nemlig ikke alle som kan det, men jeg kan.

Det er derfor rimelig sykt å sette seg ned og surmule når man ikke har noen grunn til det.

Det er rett å slett fantastisk å få være en av de heldige.

I dag

 

 

 

Toril Brekke, Klangen av frihet

Toril Brekke, Klangen av frihet

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Klangen av frihet er siste boken i en trilogi. Jeg har likt godt de to første og gleder meg til å følge Agatha igjen.

For de som liker gode romaner, kan jeg anbefale disse.

 

Toril Brekke, Alle elsket moren din

Toril Brekke, Kobrahjerte

 

Enda en fin bok om Agathe og hennes liv der både hun og broren får de svarene de søker, selv om det kanskje ikke er de svarene de ønsker.

Svarene får også meg til å ønske meg en fjerde bok, der vi får følge Agathe og hennes familie inn i voksenlivet. Det er vel lov å ønske for jeg har ikke helt lyst til å slippe henne her. Jeg vil ha mer.

 

 

 

Tredje og siste bok om oppvekst i Oslo på 1960-tallet. Agathe får endelig svar på hvem faren er, et svar hun ikke vil ha.

Trilogien om Agathe og den vakre pianistmora er et verk om å vokse opp i Oslo på 1960-tallet, om overgrep og om utfordringene ved å bli voksen.

I den første boka, Alle elsket moren din, svikter moren Agathe – for til slutt å forlate henne og familien helt. I Kobrahjerte opplever vi hvordan Agathe streber etter voksenlivet for å forstå hva det vil si å være kvinne, og for å forstå hvorfor mora er som hun er.

I Klangen av frihet får vi svarene. Agathe er blitt atten år og tar det siste skoleåret på det nystartede Forsøksgymnaset i Oslo. Det er slutten av 1960-tallet, en ny tid er i emning, Vietnamkrigen får ungdom til å engasjere seg, feminismen gjør seg gjeldende. Agathe forsøker å være fri, politisk aktiv og lykkelig, men innhentes igjen av det spørsmålet som alltid har ridd henne, hvem er far?

 

 

 

Lesestabel for juni, helt uten dramatikk

Holly Ringland, Alice Harts fortapte blomster

Jan-Philipp Sendker, Kunsten å følge hjertet

Merete Junker, Jenta med ballongen

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

Nå skal jeg lese:

Amanda Prowse, Anna

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Alle som følger mine omtaler, vet at jeg er veldig glad i Amanda Prowse sine bøker. Jeg har lest alle hun har gitt ut på norsk unntatt En juledrøm. Den må jeg få tak i.

Etter hva jeg har forstått er dette første bok i en serie på tre, der neste bok Theo, kommer i slutten av juli. Kitty kommer bårer 2021

Prowse sine bøker blir gitt ut i pocket og det gjør at de er rimeligere i innkjøp når de er ny.

Amanda Prowse, Hva har jeg gjort

Amanda Prowse, Den perfekte datteren

Amanda Prowse, Den andre kvinnen

Amanda Prowse, Kunsten å forsvinne

 

 

Det er minst to sider av enhver kjærlighetshistorie …

Anna vokste opp med en kjærlig, varm og vidunderlig mor og en tøff storebror. Det var lite med penger, men de hadde hverandre. Så raknet alt. Resten av oppveksten måtte Anna klare seg selv.
En dag blir Anna stående fast i heisen med Theo. Han kommer fra en rik og mektig familie – men vokste opp uten kjærlighet og nærhet. Anna drømmer om barn og familie. Theo sliter med minner fra barndommen og med en stor hemmelighet han ikke klarer å dele med Anna.
Løvetannbarnet Anna og rikmannssønnen Theo, to mennesker fra helt ulike verdener – kan de likevel bygge en felles framtid? Kan kjærlighetens deres overleve fortidens hemmeligheter?

Det er så farlig det jeg holder på med nå

 

 

 

Det er så farlig det jeg holder på med nå

Jeg forteller meg selv hele tiden hvor tiltaksløs jeg er.

Hvis du har noe du liker godt å spise.

Prøv å si om og om igjen at du liker det ikke lenger.

Observer hva som skjer i hjernen din.

Og i kroppen din.

Du vil begynne å tro på det nemlig.

Det er skikkelig skummelt.

 

Jeg har en travel hjerne.

En som sender de samme tankene gang på gang.

Hele dagen gjentas de samme tankene.

Når de tankene er destruktive, skapes negative tankemønstre.

Det blir tristere og tristere i hodet.

Vi har en vanskeligere jobb vi som har disse tenkehodene.

En rolig hjerne kaster de tankene den ikke vil ha.

Her finner jeg rett og slett ikke søppelbøtta.

 

Men jeg vet at nå må jeg gjøre noe drastisk.

Arrestere meg selv hver gang jeg er negativ.

Bytte ut hver eneste tanke som kommer.

Snu den til noe bedre.

Snu den til jeg har det bra tanker.

Bare kjenn på forskjellen inni deg.

Jeg er tiltaksløs

Jeg har det bra

Da tar jeg på meg et falsk smil og går i gang.

Jeg har det bra

Jeg har det bra

Jeg har det bra

Jeg har det bra

I dag

 

 

 

 

 

Hvorfor gruer jeg meg så innmari til bittesmå ting

 

Hvorfor gruer jeg meg så innmari til bittesmå ting som andre synes er bagateller

Jeg kan lage mat på spiker jeg nesten, bare jeg slipper å kjøre til butikken og handle

Hvis skal jeg kjøre ferge, da  gruer jeg meg så fælt at det skal noe til for at jeg gjør det.

Jeg er redd for å kjøre på ferga og redd for ikke å komme meg av igjen, ikke få start og så er det å kjøre så tett sammen med de andre bilene.

Ut om kveldene er bortimot uaktuelt

Å få besøk er koselig, men å skulle dra på besøk, da må jeg over dørstokken, huttetu

Men jeg er ikke redd mørket, bare at jeg blir for sliten.

 

Hvorfor er jeg så pinglete i hverdagen

Jeg kan jo reise langt alene både hit og dit og møte masse fremmede mennesker

Det gjør meg ingenting å dra 50 mil på et møte der jeg ikke kjenner et menneske

Jeg drar til England på kurs, helt alene.

Da har jeg ingen frykt for at kroppen ikke fungerer.

Da tar jeg det som det kommer, hviler når jeg kan.

Men å kjøre bil og ta ferga til Molde, det krever mye snuing av tanker

 

Skal tro hvorfor jeg er sånn

Er det bare jeg som er sånn

Jeg forundrer meg over hvordan hjernen vår fungerer

Noen står frem så sterke, at jeg blir helt matt

De takler kriser i livet som jeg ville ha gått til grunne bare jeg har fått en smakebit av dem

Og så kommer jeg og graver meg ned fordi jeg skal handle mat

Det er så uhørt at det nesten ikke til å tro

Men samtidig så sier noe inni meg at sånn er vi mennesker

Vi er ikke sterke hele tiden

Noen ganger er vi bitte små redde mus

Selv om jeg er ikke redd for å dra på butikken, jeg er bare litt redd for hvor sliten jeg blir før jeg kommer meg hjem igjen

 

Det er bra man har evnen til å jobbe med de tankene

Tankens kraft er viktigere enn vi tror

Enkelte dager er det nok å skjenne litt på seg selv, ta deg sammen nå Mariann

Andre ganger må jeg snu litt mer, jobbe litt hardere for å få tankene positive igjen

Meditasjon hjelper meg, da roer jeg meg helt ned og de negative vibrasjonene blir borte

Da er det nesten som om jeg kommer til meg selv igjen

Noen dager vil man bare gjemme seg og ikke jobbe med noe som helst

Man greier ikke å være like flink bestandig

Jeg er en liten mus

i dag

Merete Junker, Jenta med ballongen

 

Merete Junker, Jenta med ballongen

 

Jeg har kjøpt alle fem bøker Merete Junker har skrevet. Hun kommer med en ny til høsten, derfor har jeg en plan om å lese de første, før det kommer en ny.

Jeg håpet derfor at de falt i smak. Bøkene fås i pocket og jeg har sett priser helt ned i kr 49,-. Selv kjøpte jeg de på nett på Platekompaniet, 3 for 250,-

Jeg likte godt Jenta med ballongen. Det er fengende krim der det er vanskelig å forstå hvordan alt henger sammen.

Det er heller ikke makabre detaljer for de som ikke liker det.

Man blir dratt inn i historien fra første side.

Det skal bli morsomt å lese de neste bøkene. Jeg skal ha med meg noen i feriekofferten.

 

 

Snart mottar alarmsentralen en melding fra kvinnen med hunden. Hun har falt stygt og trenger bistand. Da hjelpemannskapet kommer frem, finner de henne kvalt med en punktert ballong plassert på brystet. Og da NRK-journalisten Mette Minde begynner å motta anonyme brev som angår den døde kvinnens arbeidsplass, blir det åpenbart at den fredelige småbyen ulmer av fordekte sannheter.

 

 

Juni

 

Lesestabel for juni, helt uten dramatikk

Holly Ringland, Alice Harts fortapte blomster

Jan-Philipp Sendker, Kunsten å følge hjertet

 

Nå skal jeg lese:

 

Tredje og siste bok om oppvekst i Oslo på 1960-tallet. Agathe får endelig svar på hvem faren er, et svar hun ikke vil ha.

Trilogien om Agathe og den vakre pianistmora er et verk om å vokse opp i Oslo på 1960-tallet, om overgrep og om utfordringene ved å bli voksen.

I den første boka, Alle elsket moren din, svikter moren Agathe – for til slutt å forlate henne og familien helt. I Kobrahjerte opplever vi hvordan Agathe streber etter voksenlivet for å forstå hva det vil si å være kvinne, og for å forstå hvorfor mora er som hun er.

I Klangen av frihet får vi svarene. Agathe er blitt atten år og tar det siste skoleåret på det nystartede Forsøksgymnaset i Oslo. Det er slutten av 1960-tallet, en ny tid er i emning, Vietnamkrigen får ungdom til å engasjere seg, feminismen gjør seg gjeldende. Agathe forsøker å være fri, politisk aktiv og lykkelig, men innhentes igjen av det spørsmålet som alltid har ridd henne, hvem er far?

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

 

 

Å leve i troen og så tar man feil

 

Å leve i troen og så tar man feil.

Har dere trodd dere har vært flink til noe noen gang?

Riktig så stolt av det dere er god på.

Jeg trodde jeg var så flink til å ta dagene som de kom.

Ja det trodde jeg.

Helt til viruset kom og viste meg noe helt annet.

For med det, kom usikkerheten og alt raknet.

Det jeg trodde jeg hadde full kontroll på, viste seg å være noe jeg bare innbilte meg.

 

Jeg har jobbet ganske så hardt med min indre ro.

Pluselig forsvant den.

I starten tviholdt jeg på troen på at alt går fint.

Det var en tøff jobb men jeg mestrer.

Helt til det så ut til å gå bedre.

Da kunne jeg slippe opp litt og usikkerheten veltet inn.

Det var da jeg forstod at jeg var ikke så flink som jeg hadde trodd.

Jeg var flink til å takle det tøffeste, nemlig frykten, men ikke usikkerheten som da fikk komme til overflaten.

 

Jeg måtte innrømme for meg selv at min indre ro, var belønningsbasert.

Ja, jeg roet meg hjemme, tok dag for dag, når jeg hadde en belønning som ventet.

I mai var det Barnebarnbesøk, så England.

I juli skulle jeg på cruise i Middelhavet.

Når de belønningene falt bort, ja da falt jeg litt bort også.

Hva gjør jeg nå?

Med ett ble det vanskeligere å være hjemmeværende full tid.

Jeg er rett og slett bortskjemt.

Ja jeg har noen begrensninger men jeg har også frihet til å reise.

 

Så å jobbe med å ta dagene som de kommer, er jeg altså ikke så veldig god til.

Jeg er nok bedre enn mange andre jeg vet om, men slett ikke så god som jeg trodde.

Det å lære seg selv å kjenne kan være ganske så fascinerende hvis man klarer å se seg selv ærlig.

Men nå går alt bedre her.

For nå er jeg i gang igjen.

Å trodde du at jeg var i gang med å lære å ta dagene som de kommer?

 

Neida, jeg planlegger.

Først biltur i juli.

Sommerplaner

Så var det den Englandsturen som jeg hadde bestilt fra før, den i september.

Da må vel grensene ha åpnet igjen, håper jeg.

Og i vinter, ja da blir det to uker med sol og varme og lange, herlige dager.

Jeg tror jeg må i gang med å velg ut bøker som får være med.

Indre ro tar vi ikke så tungt.

Eller rettere sagt, planlegging er visst verktøyet jeg trenger for å finne roen.

I dag

 

 

 

 

Er det lov å stenge verden ute litt

 

Er det lov å stenge verden ute litt

Er det lov å ikke bry seg

Bare sitte der

Glo ut i luften

Ikke gjøre noe

Ikke tenke på å gjøre noe

Bare la alt være

 

Ikke ta stilling til noe

Ingen verdens ting

Er det lov skal tro

Ikke noe engasjement

Kun være likegyldig

Bare for en liten stund

 

En liten stund, en time eller to

En dag og kanskje en til

Bare sitte uten å tenke

Uten å føle, uten å måtte forstå

Bare stenge verden ute en stund

I dag

 

Jan-Philipp Sendker, Kunsten å følge hjertet

Jan-Philipp Sendker, Kunsten å følge hjertet

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg vet ikke hva det er med denne Burma-trilogien til Sendker, men jeg suges inn i velvære når jeg leser de.

http://lillasjel.blogg.no/1414405246_kunsten__vre_den_man_.html

Selv om trilogien hans fra Kina, også var veldig bra bøker, fikk jeg ikke den samme følelsen. De var jo veldig spennende de også.

Burmatrilogien med bøkene Kunsten å høre hjerteslag, Kunsten å være den du er og  Kunsten å følge hjertet, er sånne hat/elsk bøker. Enten så trykker du dem til ditt bryst og nyter å lese de, eller så synes du ikke noe særlig om dem.

Jeg tror det er det samme som med Alkymisten av Paulo Coelho. Det er bøker du må føle og for alle dem som ikke føler så mye, men der ord er ord, får de ikke det samme forholdet til boka.

Kinatrilogien:

Jan-Philipp Sendker, Hviskende skygger

Jan-Philipp Sendker, Ensomhetens språk

Jan-Philipp Sendker, Ved nattens ende

 

Sendker er ihvertfall en av mine favorittforfattere og jeg skal lese alt han gir ut.

Kunsten å følge hjertet handler om å klare å tilgi seg selv når man har gjort noe som nesten er utilgivelig. Hvordan en sånn hendelse setter spor i en og knuser en så en nesten ikke klarer å puste.

Sitat:

Når begynner kjærligheten?

I det flyktige øyeblikket da to mennesker møtes for første gang? Når de veksler det første nysgjerrige blikket, smiler forsiktig til hverandre?

Eller først senere, når ønskene og behovene til den andre blir viktigere enn ens egne.

Når jeget ikke trenger å hevde seg lenger.

Når frykten mister sin makt og endrer seg til mot.

 

Sitat:

Og når begynner en kjærlighet å ta slutt?Ved den første lille løgnen som sår mistroens frø, hvor ubetydelig den enn er ? Ved den første store krangelen? Ved den andre?

Når jeget vender tilbake, med alle sine krav?

Når motet blir stadig mindre og frykten vokser like raskt som en slyngplante i regntiden?

Eller først når ens egne ønsker og behov er blitt viktigere enn den andres?

 

Sitat:

Tristhet kan være som en sølepytt eller en liten regnskur. Den kan også være dyp og endeløs som havet, slik at man drukner til slutt.

 

Jeg har ventet og ventet på den tredje boken og nå er det slutt, snufs.

 

 

https://www.boktips.no/skjonnlitteratur/jan-philipp-sendker-kunsten-a-folge-hjertet/

Kunsten å følge hjertet er den tredje boken i Jan-Philipp Sendkers Burma-trilogi.

Tolv år gamle Bo Bo bor sammen med onkelen sin i Kalaw, en by i Burma. Faren kommer for å besøke ham en gang i året, mens han knapt kan huske moren sin.

En dag begynner onkelen å fortelle historien om Bo Bos mor. Han forteller at hun har vært syk i mange år, og at det er derfor hun ikke kan være sammen med sønnen sin. Da bestemmer Bo Bo seg for å reise fra Kalaw og finne foreldrene sine, for han er sikker på at han kan helbrede sin mor.

Som i alle sine bøker undersøker Jan-Philipp Sendker i hvilken grad kjærligheten mellom mennesker kan overvinne grenser. Samtidig gir han leseren et interessant innblikk i den burmesiske kulturen.

Alle bøkene i trilogien kan leses hver for seg.

 

 

 

Lesestabel for juni, helt uten dramatikk

Holly Ringland, Alice Harts fortapte blomster

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Nå er jeg klar for krim. Merete Junker, Jenta med ballongen

 

Vi viser oss frem fra vår fineste side

 

Vi viser oss frem fra vår fineste side.

Ja, de fleste gjør vel det?

Du møter noen på butikken og spør hvordan de har det.

Mange av oss lyver.

Jo da vi har det bra.

Ja det er ikke noe vits i å prøve å forklare.

 

 

For det første, vil du ikke klage.

Ingen av oss liker å møte de som bare klager, gjør vi vel?

Derfor vil vi ikke klage.

Vi vil også vise oss fra vår beste side, smilende og glad.

Det skal være en glede å møte oss, ikke et ork.

Dessuten er vi ikke ute etter medfølelse.

Ingen liker vel at noen skal synes synd i en.

 

Dessuten ville det være håpløst å forklare.

Ja vet du at i dag har jeg trekt på sengene, hadde bare en pause.

Og jeg har lagt sammen noen klær som har ligget der siden forrige helg.

Ja hva svarer du da?

De aller fleste forstår ikke at for deg er dette mestring.

Dette er noe du har mobilisert mye viljestyrke for å klare.

Det er umulig å forstå dette hvis du ikke har kjent hvordan en utmattet kropp kjennes ut.

Når det er tomt der, ikke noe å presse med.

Når beina skjelver hvis du blir stående i ro for lenge.

Men noen ganger må vi faktisk få klage litt.

Ja, selv om vi er takknemlig for det vi har og det vi greier.

Selv om vi vet at andre har det mye mye verre enn oss.

Noen ganger må vi bare la fasaden falle litt sammen.

Gråte noen tårer eller si noen sterke ord.

Vi må bare få ut frustrasjon og fortvilelse.

Det er som når du renser huden før du tar på makeup.

Vi må få ut gørra før vi kan ta på smilefjeset vårt.

I dag

Sommerplaner

 

I går skrev jeg om lengselen etter reisene og opplevelsene.

Jeg drømmer om reisene

Jeg er takknemlig for at jeg har helse og økonomi til å reise.

Det er slett ikke noe selvfølge.

Når jeg har vært ute og reist, trenger jeg tid hjemme etterpå for å hvile ut.

Jeg blir veldig sliten av reiser.

Det jeg har oppdaget nå når jeg ikke reiser, er at jeg er akkurat like sliten.

Av ingenting

Jeg gjør ikke noe, men har ikke mer krefter likevel.

Med andre ord gir reisene meg energi og healing.

Og jeg savner det veldig.

Vi skulle 14 dager i Middelhavet i juli.

Italia, Malta, Sicilia og Kroatia.

Det er jo kansellert.

Vi valgte heldigvis å ikke avbestille men vente.

Da får vi samme tur neste år til samme pris pluss at vi får 125% av summen vi har betalt.

Det er ihvertfall det de lover, så får vi se.

Fly får vi bytte eller refundert.

Hadde vi avbestilt, ville vi tapt både fly og avgifter.

Jeg er derfor veldig glad jeg ikke  lot meg skremme til å avbestille før det ble kansellering.

 

På tur skal vi likevel.

Vi skal ut og lufte oss.

Vi har ved et par anledninger bodd på Clarion hoteller og er veldig fornøyd med at det er frokost og ofte kveldsmat med i prisen.

God kveldsmat, nærmest en middag.

Vi har fått både tacobuffet og kyllinggryte, med masse grønnsaker og tilbehør.

Vi fikk vite at vi kunne booke 10 netter pass for kr 8000,- og syntes det var fabelaktig.

Nå bruker vi 7 av de i ferien og gjemmer en 3 netters til i august.

Da tar vi oss en langweekend i Trondheim.

Planen er som følger.

 

Først skal jeg besøke denne damen.

Sjelevenner

Det betyr at vi starter reisen i Bergen.

Går alt etter planen, vil jeg ha et stopp underveis dit for å møte en annen venn.

De skal nemlig kjøre oppover når vi kjører nedover.

Dette blir en ferie med menneskemøter.

Jeg har avtalt møter med mange jeg har møtt i England på kurs, men også bloggvenner og bokvenner.

For å ta litt hensyn til han stakkars sjåføren, vil vi for det meste bo på hotell, for han kjenner jo bare noen få av de.

Jeg tror ikke han aner hvor mange møter jeg har booket inn.

Og enda er det mange jeg kunne tenkt meg å møte, men er redd jeg tar på meg for mye.

Det ville jo vært likt meg for jeg elsker jo å møte mennesker.

I Bergen er det mange jeg gjerne vil møte, men vi får se hva vi får til.

 

 

Så går ferden videre til Stavanger der vi skal bo på Clarion Collection

Hotel Skagen brygge.

I Stavanger håper jeg å møte Eva, damen bak bloggen Evaswindow.

https://evaswindow.blogg.no/

Jeg håper også å møte noen til der, blant annet Henning, som er en bokvenn og har bloggen Henningsbokhylle.

https://miniblogg.no/henningbokhylle

 

 

 

Fra Stavanger går turen om Jæren, der jeg håper å møte ei dame jeg har møtt i England, før vi drar videre og besøker denne vakre sjelen, Anne Marie.

Hun besøkte meg i fjor sommer og det var så herlig å møtes igjen at nå vil vi besøke de.

https://www.annemariesnaturterapi.no/

Etter en natt og sikkert mye skravling, drar vi til Kristiansand.

 

 

Comfort Hotel Kristiansand, to netter.

Her håper jeg selvsagt å møte Siri Rød.

Vi har hatt mange fine opplevelser sammen i England og en prat med Siri i Messenger, løfter bestandig humøret mitt flere hakk.

Siris hjertekammer finner dere her:

https://www.facebook.com/groups/285387111600855/?ref=share

Er jeg riktig heldig, stikker også flere innom for å hilse på her.

 

 

Siste to hotellnetter blir i Sandefjord, der jeg også håper på flere menneskemøter.

Kanskje blir to netter her for lite.

På vei hit skal vi innom  Larvik og møte noen vi traff på cruise i Karibien i 2018.

Vi hadde 12 herlige middager sammen, kjempekoselig.

I Sandefjord skal jeg, hvis det klaffer sånn, møte Anne Lise, som er damen bak Hverdagsnett.

Vi skravler ofte på chat om bøker vi leser, noe jeg setter stor pris på.

 

https://hverdagsnett.no/

 

I Sandefjord håper jeg også å treffe Norges eneste bokinspirator, en tittel jeg ønsker å kopiere så jeg er litt misunnelig på henne.

Hele Norges Liv Gade. Du ser ofte navnet hennes i bøkene der hun blir sitert.

 

 

Hun reiser land og strand rundt og holder foredrag om bøker og hun og jeg vil nok ikke gå tom for noe å prate om.

https://www.athenas.no/flx/foredragsholdere/liv-gade-foredragsholder/

 

Og en ekstra bonus vil det bli hvis vi får til et møte med Myriam Bjerkli, forlagssjefen i Forlagshuset Vestfold, som nylig ga ut bok 3 i Kodalstrilogien, Djevelens yngel.

http://forlagshusetivestfold.no/

Lille Linerle, Myriam H. Bjerkli

Myriam Bjerkli, Stella Polaris

Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel

Forlagshuset Vestfold har gitt meg veldig mange gode leseopplevelser.

Noen av de bedre leseopplevelsene jeg har hatt de siste to årene

 

 

Etter alle disse møtene, håper jeg at gubben ikke er helt utslitt.

Nå håper vi nemlig at det beste er igjen til slutt, nemlig et besøk hos barnebarna.

Vi krysser fingrene for at alt legges til rette så vi får noen dager sammen med de, enten hos dem eller hos oss, men helst begge deler.

Det ville vært vidunderlig.

Jeg gleder meg til å sette meg i bilen og dra avgårde på eventyr.

I dag.